Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson, Trf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsflrer overrettssakf/rer
Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakflrer
Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo. Tlf. 332017.
COND'TOR 37, ARGANG
Vtr narings hovedorganisasjon
Det er alminnelig & hore h6ndverksmestre klage over at det er sir altfor man,-ge organisasjoner man skal vrcre medlem av og betale kontingen,t til. Vi har laug^t, den faglige landssa,mrnenslutningen og den Iokale hindverkenforening, vi har Norske HAndverks- og Industribedrifters Forbund og mange har ogsA Artbeidsgiverforeningen. Skal det virkelig vrere nodvendig i sti tilsluttet alle disse? Oppfatningene kan vrere forskjellige. U,middel,bart godtar de fleste medlemskapet i Iauget fordi dette er et ,faglig forum. Av samme grunn finner man ogsA medlem,skapet i fagets landssammensl'utning pflkrevet. Svakere begrunnet synes forstielsen A vrcre nir det gjelder nytten og nodvendigrheten av 6 stA tilsluttet en lokal hAndverkerforening eller hAndverks- og industriforening og hovedorganisasjonen, Norske HAndverks- og Industri,bedri,fters Forbund (det tidli,gere Norges HAndverkeffortbund). NAr tilslutningen ,til de lokale foreninger allikevel er sfi god som den er, sk;,ldes det -'foruten de oppgaver en slik forening har innen vedkommende kommune -sikkert ogsi for en stor del behovet hos den enkelte for Fr fole et ,fellesskap med andre nreringsdrivende pi stedet pfl rent kollegial trasis.
Atskillig,fjernere stir for de fleste av oss hovedorganisasjonen for den store sektor av nreringslivet som virt eget 'fag er en del av. Hva driver den rhed? Hva u,tretter den? Hvordan brukes den kontingent jeg betaler, og ,hva fflr jeg igjen for den? Er det i det hele tatt nsdvendig 6r ha en slik topporganisasjon?
Det siste sporsm5rl kan besvares med et ubetinget ja. Hovedorganisasjonen er i sin tid stiftet av hflndverkerne selv fordi de savnet et felles taleror overfor myndighetene og andre nrringers til,svarende organisasj oner.
Samrfunnet i dag er gjennomorganisert. Alrle stsrre nreringer har sine ,hovedorganisasjoner, bygget opp etter lignen,de prinsipper som dem som gjelder i Norske Hflndverks- og Industrirbedrifters Forbund, det vll si etter det s&kalte kollektive prinsipp. lDette ,betyr i v&rt tilfelle at en person eller bedrift ikke kan rbli medlem av Norske Hindverks- og Industribedrifters Foibund uten fl gi veien enfen gjennom sitt fags landssam,menslutning eller gjennom den lokale h&ndverkerforening pfl hjemstedet. Forbundet kan altsi ikke oppta direkte rnedlemmer. Samtlige mfl gi gjennom en annen organisasjon som har godtatt deres medlemskap hos seg. Denne ordning ,har hestfltt siden 1886, og betyr at det er landssam'menslutningene og iokalforeningene der som kollektive gr,upper er medlemmer av ,hovedorganisasjonen. Forbundet er alts6 en organisasjon av organisasjoneret forbund av foreninger. I denne henseende har det samme struktur som de fleste hovednreringsorganisasjoner -- et for,bund ar,,foreninger. I denne henseende har det samme struktur som de fleste hovednrcringsorganisasjoner det naturlig kan sammenlignes med. En hovednreringsorganisasjons oppga\re er €r representere overfor myndigheter i stat, fylker og kommuner de nreringsokonomiske synsmAter som det er livsviktig for medlemmer eller grupper av medlemmer ,Fr fi fremmet. Som eksponent for det rmindre bedriftslivs interesForts. side 74
s;ffiw*e. I
A se godt
men si er det ogsi PALSAN-anslag i denne kakenanslaget med den gode, fyldige smaken. Med PALSAN blir kakene saftige, lettspiste og lekre.
Tilfredse kunder gir /ket salggi inn for PALSAN!
Om De bruker PALSAN-PULVER eller PALSAN-KREM blir resultatet like godt.
Det er enkleredet g&r tortere ned PALSANI
ZoDtmstot
PRINSIPIELT VIKTIGE
SAKER TAS OPP TIL DEBATT
Som tidligere kunngjort, rholder Norges Conditormestres Lan.dsforening i flr sitt mote pfl Hosbjor Turisthotell, utenfor Hamar i naturskjonne omgivelser. Vi tor forutsi at deltagelsen i Ar ,blir stor, da en rekke viktige sporsmAl av prinsipiell natur vil bli tatt opp til draftelse.
Forst og fremst nevner vi at oppl;cringssporsmilene ogsi denne gang vil ta en bred plass. Rektor ved den nye svenske ,fagskole, konditorrnester Migg Sprirndly, har lovet fl komme, for pi motet i gi en orientering om den svenske skole. Han vil samtidig orientere orn fagskolen i Richmond. Iln rekke norske kolleger vil kjenne herr Sporndly godt f ra hans tidligere virksomhet. Han drev for sin egen forretning i Helsingborg, men han har alltid vart meget ivrig nflr det gjelder hoyere utdannelse av konditorer. Konditormester Spcirndly er nA tilsatt som rektor ved den nye svenske sholen i Uppsala.
Det er sannsynlig at man samtidig vil ta opp til draftelse de mange inntrengende henstillinger Landsforeningen har rettet til Teknologisk Institutt om at det ved instituttets ,baker- og konditoravdeling blir opprettet en stilling for en konditormester. For mange av fagets utovere stflr dette som et sporsmAl av livsviktig betydning for fagets videre utvikling innen landet.
I trfld ,hermed f&r man ogsA et annet foredrag av en svenske, nemlig HAkan Jarvin, som vil holde,foredrag om konditorrbransjens nAvrerende stilling og fremtidspersrpektiver. Dette vil sikkert gi stotet til en meget fruktbar diskusjon blant motedeltagerne.
Samtidig som Lands,f oreningen holder sitt m'ote, holdes ogsi ordinrert mste i Norsk Kakeformidling. Det er ikke noen rhemmeligrhet at Kakeformidlingen har utviklet seg til litt av et (<p ro;bl em,barn > Vi rks omlheten innen f o rmid li ngstjenesten ligger ikke pA et tilfredsstillende nivA, selv om man mA se tiltaket som meget av et service- og reklametiltak. Skal man fortsette med denne institusjon, mfi man alts6 rbringe omsetningen opp til ganske andre hoyder. Hertil kreves imidlertid om'fattende reklame- og prollagandatiltak som det kan r,rere sardeles vanskelig 5r organisere og finansiere. For om mulig i lsse dette srerdeles kompliserte problem, har man tilkalt en reklamekonsulent, herr Odd Grann, som vil legge frem et ,forslag til reklame.
For at en slik reklame skal fA et tilstrekkel.ig bredt opplegg, vil imidlertid forslaget gfl ut p& at Landforeningen og de medlemmer av Landsforeningen som ikke er tilsluttet Kakeformidlingen, ,blir trukket inn i tiltaket. Vi er ikke i tvil om at gode tiltak p& dette omrflde i hoy grad vil brere frukt for fagutoverne over hele landet. Det er derfor onskelig at man pfl dette pun,kt kan komme frem til en skikkelig losning. For damene vil det ,bli arrangert omvisning i utgravningene og de andre fortidsminner ved Domkirkeodden. Videre blir det omvisning i Ideal Flatbrodtfabrikk. Vi onsker medlemmene, s6rvel av Landsforeningen som av Kakeformidlingen, vel mott pfl Hosbjor 28.-30. mai. Inn,bydelse med fullstendig program, dagsorden m. m. er sendt medlemmene direkte.
anondtLocutaLiLling
Kongtess og f ransk jubileumsutstilling 1961.
Ifolge beslutning pfl den internasjonal'e konditorunions mote i Madrid i fjor host, er det i ir Frankrikes tur til A st& ,for den internasjonale konditorutstilling. Utstillingen vil finne sted i tiden 30/9-4 10 i Nice (Nizza).
Norske konditorer som mirtte vrere interessert i i delta i utstillingen med sine arbeider, bes melcle fra til Norges Conditormestres Landsforenings sekretariat snarest mulig. Utstillingen vil ogsfl kom,me til i om,fatte utstyr, rnaskiner m. m., og norske rfirmaer i bransjen vil iha anledning til e bli med. Ogsfl disse bes melde fra snarest i tilfelle interesse.
Utstillerne av konditorarbeider vil ffl til rAdighet glass-skap av ca. 1 x I meters storrelse i det antall de mitte snske.
Det ,blir hvert enkelt lands egen sak Er overvike de utstilte ar,beiders kunstneriske kvalitet. Bare original-artbeider og ar,beider med artistisk I<arakter vil kunn'e regne med i bli godkjent. Det vil i 6r bli lagt srerlig vekt pi kvaliteten av de utstilte arbeider, og arbeider med fremtredende reklame-preg vil ikke bli antatt. Kurante salgsartikler, enten det dreier seg om konditorvarer, kjeks, sjokoladearbeider eller konfekt, vil ogs& bli utelukket fra utstillingen.
Idet vi gjentar oppfordringen til eventuelt interesserte om i melde seg for sekretariatet snarest mulig, nevner vi til slutt at narmere opplysninger om utstillingen, sFrsom 'frister, tol'lbestemmelser, program for 'de planlagte hoytideligheter osv. vil bli meddelt s'enere. Samtidig kan ogsfr nevnes at den internasjonale konditorkongress finner sted i dagene 30. septemiber og 1. oktoher, og at det franske ,foribunds 5O-flrs jubileumskongress holdes i tiden 2.-4. oktober.
NYE SYREFASTE
Litt ov hvert om fog og foguttrykk
For at det skal bli lett A finne rfram, legger vi det opp som et leksikon hvor vi 'begynner rns6 <<A>.
A,B,C.: (Serated Bread Company) en kjent metode til 5 heve deigen ved innpisking av luft eller kullsyre, hvorved substanstap ved gjrering unngfles.
Accra: Meget anvendt kakaobsnnemerke og havn pi Gullkysten.
Adamseple: Et stort sitronslag fra Sicilia og syd-Italia (Citrus pomum adami).
Adelina Patti Coupe: \raniljeis dekorert med konjaksyltede kirsebrer og krem.
Aduocaat: Kjent mer,ke for hollandske eggelikorer.
Af f inering: Rensning av rflsukker ved dekking dvs. utvasking av sirupsrestene.
Agar (agar-agar): Gelatinerende sto'ff framstillet av visse rodalger. Handelsvaren er mest japansk.
Agena-metoden: Framstilling av Klorkvelstoff ved fl lede klorholdig I'uft gjennom ammoniumkloridoppl'osning, anvendes til,meltbleking.
Agnes Sosel.' Omelet med finskirne sjampinjonger garnert med oksetungeskiver.
Aida Isbombe: Utvendig jord'breris, innvendig parfait med likor (KirsCh eller Marasc,hino).
KAR, BAKKER, BEHOLDERE
/lyleeez PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FOR/v\ERVERKT@Y etc.
Aluminiumslolie-lormer alltid pl Iager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG
ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
Albett: SmA, runde, litt sote kjeks med vaniljesmak.
Albumin:
Eggehvitestoff srerlig i ,blod og egg (handelsvare er Serumalbumin dvs. blodalbumin, eggalibumin).
Albumoser:
Vannopploselige ikke koaguable omdannelsesprodukter av eggehvite, inngir i forskjellige nreringspreparater.
Alepponotter: Pistacier, en slags mandler.
Allessandrini: Betegnelse for syltede aprikoser (fra Malta).
Algin:Et tangpreparat (alginsyrepreparat) hvis kalksalt har en stor gelatineringsevne. Har anvendelse i nreringsmiddelindustrien.
Alicant( e) : Et rodt stikkels'brerslag, et hollandsk trlitt drueslag, ogsi en spansk dessertvin og rode spanske bordviner.
Alicot: En hvit sveitservin.
Alkaloider:
Kvelstoffholdige organiske stoffer fra planter med karakteristisk fysiologisk virkning: Koffein, Teotbrin.
Alkannaradt: Fettopploselig f argestoff
Alkoholinnhold:
Angis mest som volumrprosent dvs. volumina absolutt alkohol i 100 % av varen. Absolutt alkohol har egenvekt 0,79833 ved 20o C. o,g herav kan alkoholindholdet som gram pr. l. beregnes.
Alpine: Merke italienske valnstter.
Alterbrud: Ufargede oblater.
Ambrosiabrad: Bergenske rundstykker med rosiner.
Amglase: (enzymer) virksom ved omdannelse av stivelse til sukker, finnes ,bl. a. i malt, mel og honning.
Ananas: ,frukten av ananas sativus, mest fra Azorene (St. Mic,hael), syd-Afrika (Kap Ananas) og Brasil (Brasil-ananas). Hermetisk mest fra Hawai, en rekke sorteringer: Slic,hes (hele skiver), Tid,bits (oppdelte skiver), Gems (skflret i terninger), Bars eller Spe'ars (shAret i spisser).
Anetol: aniskamfer, hoved,bestanddel anisoljen.
Angelica: kvanne-silvestris, sloke som syltes i tyktsukker og brukes til ,beleggfrukt.
Angostura-bitter : alkoholisk uttrekk av angosturabark, kjent merke Dr. Siegerts.
Anis.' krydder rbrukes bl. a. til likorer, kringler, viktigste smaks'bestanddel er anetol.
Anisette: anislikor'en med anis (ev. ogsA koriander og stjerneanis) krydret liksr, undertiden med grener av planten med sukkerkrystaller anbrakt i flasken.
Aniskringler: myk liten kringle bakt av ftrvetemel med hele anis i deigen.
Anker: liten tsnne opprinnelig 40,potter (38,6 liter).
Ankerstokk: avlangt;brod av grovt rugmel, stekt sammenskjovet og ,bare med skorpe pi oversiden.
Antiseptika: mikrodrepende stof,fer.
Appelsinol je: flyktig olje fra appelsinskall.
Appretering: behandling av ka,f,febsnner med vanndamp for A ffl stsrre'bonner.
Aprikoser: torrede er oftest rbefridd for stenen og delt i to.
Aprikoskjerner: fies i stor utstrekning fra Kina og Kalifornia, anvendes til marsipansurrogat (,persipan o. I.).
Aruchidmandel: ibetegnelse for jordnottkjerner, anvendes som mandelsurrogat.
Arachidol je: jordnottolje.
Arancini: dels smfl sukrede italienske appelsiner, dels syltede skall av disse (pomeranser).
Argentinsk-huete: tildels kraftig hveteslag, brukt til opp;blanding av norsk hvetemel.
Arcmabakterier: 'mest kulebakterier som ,fremkaller aroma i floten ved surning.
Arrak: ' rbrennevinslag destillert av gjeret ris, palmesaftmest fra Batavia pir Java.
Arriba: kakaobonner fra Ecuador med store bsnner. Asia.' (Asier), store hvite agurker.
Askeinnholdet: i nreringsmidler et mil for mineralstoflfene (de uorganiske stoff ), vanlig 0,5-2 9/100 g, ,for saltede varer vesentlig mere. Av askebestanddelene har srerlig kalk, fosfor og iod erneringsmessig interesse.
Askelut: utkokt pfl bjerkevedaske f. eks. 2 l. aske 6 l. vann.
Forts. neste nummer
AINITEL
WIENERMASSE
M ED MAlID LER
4D og htttigt
SIGURD ECKLUilD
0sL0
Tenk
NOFlSl(
hvis det pi noen
og klop. il(,RSK
mtte kan forsvares
ADWELden norske regnemaskinen er et av de industriprodukter norske kilpere trygt kan velge. Ikke bare fordi den er norsk, men fordi ADWEL i konkurranse med de beste pl verdensmarkedet gflr fra seier til seier.
Fordi den gir mer valuta for pengere.
$4"str+HTr
8 ET GEI{.OSTO.TR ON D HE I M. STAVA NGER
London. Stockholm.Franlru.t M. Paris. Madrld. rrlontreal,Newyork,syCney.Sao paulo
H. A. J. BUCHHOLDT
Etableft 1896
Telefon 1321 17
Telegr.adr. <B U CH H OLDT"
Keysersgt. l, Oslo 15 ESSENSER fo, Baker og Konditorbruk
tKAKEBRETTER
(PAPPSKALER)
Ria gjennom papirgrorrirter og papirbandlere otter bele landet
Ozstn €trtnf"[2irtrt A Is
Lillehammer, flf.: 51 361
Spesialitet: ESKER og BREII
ril
bakeri og kondilori
Slandardslorrelse, lagervare, omg. levering
Sverigesgt. l5 Oslo
Telefor: 680055
Mottar alt sl,ags Yaek
Spesialifef.'
OG KONDITORVASK
0m iskrem (so[t-ice)
Au disponent Odd Sjetne.
Forfs. fra forrige nummer
For v&rt lands vedkommende ble det arbeidet lenge med e fe til effektive forskrifter for iskrem, med hjemmel i gjeldende nreringsmiddellov. De forste,Lrestemmelser fikk en i 1939, hvor det som en d,el av melkeforskriftene ble rfastlagt at iskremen skulle inneholde 12 /6 'fett. Men i disse bestemmelsene var ,det ikke tatt inn noen forskrifter om rbenevnelse. Forskritftene lble der,for ineffektive ved at en kunne benytte fantasinavn og de ,ga neppe forbrukeren noen som helst sikkerhet for hva slags vare som [rl,e tilbudt rtram. Iskremrforbruket skte imidlertid og det var helt pA det rene at nyere forskrifter mfltte komme. Forskrifter som ogsfi tok sikte pfl i fremstille et renere produkt enn hva tilfellet har vrert tidligere. Sarlig korn dette tydelig fram etter de undersskelser som prof. dr. med Haakon Natvig utfsrte i ,Oslo Helserid ved ibakterietellinger i eksisterende iskrem. I 1948 fikk en derfor nye forskrifter, disse ble imidlertid gjort gjeldende ,fsrst i 1949, delvis pfr grunn av manglende til.forsler til iskremproduks jonen.
Forskrifter om produksjon og omsetning av iskrem er gitt ved kongelig resol,usjon av 22. oktober 1948, og med hjemmel i lov nr. 3, av 19. mai1933. I$lheterdet:
<Varer som kal,les ,floteis (krem eller lignende) hvor man vil ,betegne at varen er tilrberedt av f\ate, skal v&re f remstillet av sst-flste eller smor, melk (ogs& skummet melk, rfremstilt av tsrrm,elk kondensert eller,konsentrert rnqlk), konsentrert myse, raf,finert sukker (sakkarose) og/ell,er glykosemed eller uten tilsetning av egg eller eggpulver. 100 g av sidan vare m6. inneholde minst 12 gr melkefett og minst 15 gr melketorrstof,f, og det frosne ferdige produkt mfr ikke ha mindre spesi,fikk vekt enn 0,55>.
$2
har en lignende bestemmelse for rbenevnelsen melkeis eller melkeiskrem.
<denne s,kal inneholde 3,5 gr melkefett og 15 gr melketorrsto,ff> og vektlbestemmelsene er de samme som for iskrem.
$ 3:
Vare som ka'lles frukt-is, hvori ordene,frukt eller brer eller navn p6r sidanne inngAr, skal vrere fremstilt ved frysing av frukt eller ,fruktmasse, bar eller saft med eller uten tilsetning av vann, trisk melk eller melk fremstilt av torumelk el,ler konsentrert melk av kons,entrert myse, flote, smor, raffinert sukker og/eller gly,kose og egg eller eggpulver. Mengden av frukt eller brei skal vrere minst 20 gr av 100 gr ferdig vare eller tilsvaren,de fruktmasse eller saft. Tilsetning av vinsyre eller sitronsyre er tillatt i en mengde av 0,2 gr av 100 gr ferdig vare.
s4
behandler tilsetningsstoffene, som for stab,ilisators vedkommende er satt til en maksimalgrense av 0,5 gr pr. 100 gr. Og det er ikke anledning til fl benytte mel, kunstig smak og sotningsstoffer eller kunstig ,farge. En ,eneste unntageltse for dette punkt er forsterkning av vanil,jesmaken ved vanilin.
Spiseis som ikke ,fyller fordringene i $$ 1-9, er un,der $ 5 rbestemt A skulle rbenevnes marga- rinis. Varen skal vrere farget slik som til en hver tid er bestemt i margarinlovgi,vningen. Dessuten kommer hele fr.emstillingen og ,behandlingen av margarinis under bes,tem,melse ,i gjeldende lov om margarinprodukter av 5. mars 1948.
De viktigste ibestemmelser i disse rforskrifter er imidlertid ikke det som er referert hittil. Den avgjort viktigste ,er g 9, pkt 4 hvor det heter: <<N&r de ovennevnte varesorter fallhys, forhandles, ferdeles, u'tstil'les, averteres ell,er reklameres, innfores ,eller utfores, skal de i overensstemmelse med gg 1-5 som rhovedlbetegnelse benevnes ,henholdsvis: ,floteis, ,melkeis, fruktis eller margarinis. Ved siden herav kan trenyttes en betegnelse for firmaets produkt eller godkjent firmanavn. Denne mi dog ikke vrere av storre typer el'ler mer ioyenfallende enn hovedhetegnelsen. NAr varen frembys til salg i los vekt eller
SENTRALBORD: 4400
TELEGRAMADR.: .M@LLENE"
med spiselig em'ballasje (kjeks) skal hovedhetegnelsen og deklarering av kunstig tilsetning vere anbrakt synlig pi den rbeholder som varen oppbevares i, 'eller ved skilt. Beholderen eller rt itt"t skal enn videre ,brere leverandorens firmanavn. For innpakket vare som fremhys til snlig, skal hovedbetegnelsen og deklarering av kunstig tilsetning vrere pfi.fort emballasjen>.
Det er ved dette slfltt fast at ikke noen spiseis kan bringes pfl markedet med m'indre kjop'eren ved leveringen er 'klar over trvilken istype som kjopes. Leverandoren av varen er altse ansvarlig for at den benevnelsen som han ,har gitt produktet er i samsvar med gjeldende forskrifter, og jeg vil sd sterkt jeg kan fd f remheue at huoruidt uiren e, deluis frosset som ulsoft-ice eller om den er herdet sd har dette tngen ting d betg for de bestemmelser som her er neunt. Det er alts6r helt pA det rene at inneholder soft-icen mindre fett enn 12 /6 melkefett, men rner enn Ta/z 7o, melkdfett sfl skal den henevnes melkeis. Innehold,er den m'indre fett enn \t/z Vo sfl skal den betegnes fruktis osv' Det'er ikke til'fredsstil'lende barJ i benevne produktet med soft-ice. Soft-ice angir bare en konsistens som denne vare befinner seg i, den sier ingenting om isens sammensetning.
Ved avslutningen av disse ,forskriftene kan det ogsfl vrere verd,t fl nevne $ 8, hrvor det er satt meget strenge bestem'melser for be'handl ng av ,ra.e., og rr*vor det ogsfl er satt rbestemmelser for oppbevaring av blandingen. For det forste skal biandingen underkastes den av helserfldet godkjente varmelbehandling. Den skal fryses senest to timer etter varmdbehandlingeneller oppbevares ved ,hoyst 4'C, inntil frysing kan finne sted. For en som skal fremstil'le soft-ice er det viktig i legge merke til disse tingene, at blandingen skal vrere underkastet en varmeibehandling-, alts6 en 'pasteurisering, en godkjent sAdan' Og blandingen mfl ikke oppbevares hoyere temperatur enn 4"C. I tillegg til dette har helserFrdet -anledning til fl stille 'bestemte trakte'rio'logiske krav til iskremen. For Oslo Helserfld's vedkommende er det ,forlangt at iskrem som fremhys til for,brukerne skal innerholde mindre enn 50 000 bakterier pr. cm3, og ikke inne,holde pflviselige koliforme bakterier i 1/10 milliliter.
De ,bakteriologiske krav som er stillet til norsk iskrem er meget strenge, men ikke verre enn at det lar seg overholde. Og vi som iskremprodusenter, det vrere seg soft-ice 'leve'randsrer eller andreskal vere glad for at det er stillet slike krav til p,roduktet. Og det bor vrere enhvers plikt
A sorge for at disse kravene 'blir tilfredsstillet'
Derved sikrer vi at fonbrukerne ffir tiltro til varen og kan vrere sikker pir et storre 'fortbruk med tiden.
Ved en uflbredelse som so,ft-ice har ffltt er kontrollen av kateriologiske krav til iskremen vanseklig fl gjennomfore, desto stor,re er kravet til den enkelte produsent av f. eks. soft-ice. Ved dArlig vask og dflrlig hygiene kan han odelegge omseiningen ikke bare for seg selv, men sette hele iskremproduksjonen i vanry.
Vi fortsetter i neste nummer med sammensetningen av forskjellige 'tYPer is'
Koffe og koke fro outomot!
Om ,husmoren til sin ergrelse oppdager at hun har glemt fi kjope kaf,fe innen ,forretningen er stengt, skal hun i fr'emtiden ikke ,frykte en sur og kaffetorst husbond. Hun rbare stikker ned pi gaten og legger mynter p6r automaten og trekker ,fram ,bAde nybrent kaffe og ferske kaker.
Det er en proposisjon, vedtatt i statsrAd om endringer i handelsloven som 'frpner disse perspektiver. Den innebrerer'en,betydelig omlegning av folks ,kjopevaner og helt nye former for varehandel. En mengde nye varesorter vil finne veien til automatene og gateutsalgene, l'i vil ffi <enhetsprisforretninger> og 'butikkbiler som nfl er forbudt.
Bensinstasjoner f,Ar adgang til fl selge visse bilrekvisita uten handelsbrev, og rutebilstasjoner skal ffl like rett som jernbanestasjoner til A selge varer.
Departementet har ikke tatt standpunkt til om ,hvorvidt to,bakk, rhvis loven endres som f,oreslAtt, bor ;bli <<automatvare>. Ved eventuell bestemmelse om det vil det bli tatt forbehold om at dette ikke gjelder i kommuner som i me'dthold av lov av 19. april 1899 'har fonbudt salg av tobakk .til barn unde'r 15 flr.
En rekke punkter i handelsloven som ikke dir,ekte berorer pu,trlikum' men som 'vil'ffl den stsrste betydning i handelsnreringene, tar proposisjonen sikte pA fl mYke oPP:
Det rblir adgang til fi selge varer ved om'fsrsel til handlend,e. Alle frihandlere fflr regns'kapsplikt, og lederen av en sarnvi,rkelags'filial kan fA dispensasjon fra bestemmelsen om handelsbrev'
Noen forandringer i or'dningen 'med handelsbrw for'eslFrr departementet ellers ikke,'men forutsetter sporsm'Alet utredet n&rmere.
Et selskap skal anses som innvAner av riket hvis minst to tredjedeler, mot n& alle, av styremedlemmene er innvflnere.
QzSt
De verden3kienle THERMO
SPROYTEPOSER
som forelrekkes av {agfolk i 23 land, har nA {or lengst bestSlt sin prove ogs6 her i Norge' Sendes porlofritl over hele landel' Enelorhandler for Norge
JUNO ^l
Lillelorget I - OS Teleloner: 12 6188
s LO 12 18 30
Fotograli,et ooer oiser <<IlAuentl,e stork> utfort au utskd,ret og mo d,ellert inar si,pd,n. O o er flat eb eltanillet me d, sikt et llor swkker,
Utsti,lli,ngsdekor
Sporsmil til denne spalten send'es N.C.T.'s redaksjon, Rosenkrantzgl. 7 lY, Oslo, og besvares gratis. Oppgi om De onsker sporsmAlet inntatt under navn eller bare un'der mrk.
Sporsmd.l: Kan N.C.T' oppgi resepten for overtrekksmasser for utstillingskaker?
Deltager i Nordisft Konditorkurs 1961'
Suor.' Vi gir ut ifra at det er resepten til overtrekk av kaker, som ble gitt av konditormester Rolf Bjerke det sporres etter. Her er den: 70 g Tragant450 g vann6000 g florsukker.
Traganten opploses i vann. Florsukkeret has i. Massen m6r kjores langsornt i maskinen, slik at det ikke ,blir luft i den under blandingen.
Sporsmdl: Kan N.C.T. si meg om en kan nytte antioxy,das'jonsmidler til bakverk, og litt om hvorledes de virker.
Sign. L. br.
Suar.' Ja, en kan nytte antioxydasjonsrnidler til dette ,formfll, nSrr en noye'folger forskriftene for bruk av disse. Antioxydasjonsmidlene kan kun hindre den form for har'skning som skyldes oxydasjon. Denne vil kunne'folhi'ndres eller forhales ved bruk av antioxydanter. Men selv om oxydasjonen er den alminneligste flrsak til harsk. ning, mi det ikke glemmes at fettsto'ffer og fettstoffholdige produkter kan f i dirlig lukt og smak av andre grunner'
Hvis et fettstoff fsrst er harskt oppn$es det intet ved i sette til antioxdanter. Et antioxydasjonsmidddl kan ikke gjore et dflrlig produkt godt, men kun ske en god vares 'holdharrhet.
RASJONALISERING ov Reseptboken
For Norsk Conditortidende au konditormester Odd Brustad. (Ettettrgkk forbudt).
Rasjonalisering, ordet er snart blitt et <<Sesam> til fl 'lose alle vanskeligheter. Rasjonaliseringen nyttes pfl mange omrAder, ,for'det'finnes vel ikke noe som en ikke kan gjore 'bedre og b'illigere etter som tiden gir. Derfor mi en stadig fortsette med & rasjonalisere en produksjon.
Grunnlaget ,for at rasjonaliseringen har vart riktig, mA ,bedsmmes ettor lonnsomhet i form av fortjeneste, god eller tredre varekvalitet eller en lettere og sikrere anbeidsgang i produksjonen.
Det er i de siste 5r foretatt mange rasjonaliseringsund'ersokelser i vflrt fag. Forst og fremst er en oppmerksom pfl nodvend'igheten a,v 6 planlegge arbeidsp'lassen riktig. Videre har en gjennom,gett vareutvalg, salg, kjoring og forvaltning.
Blant .disse rasjonaliserings-'undersskelser er det vel srerlig vareutvalget som er noe ensidig belyst med tanke pi salg og kjoring. Hensyn til prod,uksjonen og fagmannens erfaringer er ikke kommet godt nok med i 'bildet. Nir vareutvalget for en produksjon skal legges opp, ofres det da l'ike mye arbeide og grundi'$het i rasjonaliseringen iher som pfl planlegging av aribeidsplassen? Tar en seg tid til fl skaffe seg oversikt over hva en kan velge mellom av 'varetyper? Er det en moderne og rasjonalisert reseptbok man har som grunnlag for arbeidet? Er reseptene ikke bare delt inn i grupper, men ogsfl i grunnresepter som ,passer til ens maskiner, produksjonsstorrelsen osv.? Ffrr varene den riktige kvalitet som gir en god salgsvare, et godt utbytte og en god og ,bruklbar kalkyle? Pi disse sporsmfll er det kun fagmannen, den enfarne kond'itor som kan svare. Skal svaret bli rasjonelt, mfl han ha oversikt i reseptlboken'for & kunne ibedsmme og sammenligne en ny resept. Bedommelsen mi gjores pi grunnlag av riktig gruppeinndeling, kvalitet og reseptanalyse.
Som konsulent,for et foretagende noen 5rr etter krigen hadde jeg som oppd,rag fl gjennomgfl firmaets resepthok, analysere reseptene for 5r finne ut hvilke resepter som var for billige og hvilke som hadde en unyttig rbruk av rfistof'fer. Resultatet av analysen viste seg alt etter et par m6rneder ved oket salg og en bedret fortjeneste pfl omlag 20 %.
Forts. neste side 69
Ta ogsA et annet eksempel som valg av arbeidsmetode ved fremstilling av,butterdeig. En har tre typer A ,velge mellom. Den alminnelige butterdeig med smor rullet inn i vanndei,gen. Den Franske'butterdeig med vanndeigen rullet inn i smsret og den Hollandske med kort krumme, hvor smoret hakkes ,o€i lblandes i vanndeigen. Lagdelingen pA disse deiger er 256, 144 og 81 lag, arbeidstiden for framsti'lling av'den siste er omlag 50 Vo kortere enn for den alminnelige butterdeig. Allikevel er det denne som hovedsakelig brukes i produksjonen og det til tross for at den framstillingsmessig gir minst rfordeler. Provebakninger er gjort hvor alle dei,ger er laget av samme riLstoffer. Ved et oppslag av posteier viste den ferdigibakte vare av de forskjellige deigene noyakti,5; samme hevning.
En kan sAledes si at endel av grunnlaget for fortjeneste i et hflndverksfag ligger nettopp i riktig valg av arbeidsmetoder og en fornuftig bruk av rflstoffer.
I sitt daglige arbeide f5r man ikke alltid den nodvendige o'versikt som skal til for 5 rasjonalisere en reseptbok. En mi derfor ved siden av
ty til studier av gammel og ny ,faglitteratur. Her mi en ha Iov til A tilfoye om det finnes faglitteratur som gir god oversikt. Fagbokene reklamerer jo ofte med de tusen resepter eller mer, men slikt er jo ingen for'del i ,rasjonaliseringens tidsalder. Selv i verker av grunnleggende forfattere som Erik Weber kan en,finne si 6' si like resepter, f. eks. pA masser hvor den ene inneholder 50 egg og den annen 51 egg, ellers er de like. Selv ikke-fagfolk mfl vel her reagere og vrere enig med oss i at et egg i en si stor masse ikke kan vrere si utslagsgivende at en trar rbehov for en ny resept hare av den grunn.
Faglitteraturen i dag 'bor heller gi andre veier og hje'lpe oss med & samle spesialsto,ff om de forskjellige grener av ,faget, eller Iegge grunnIaget for rasjonalisering ved enkle oversikter av masser, deiger osv. Ved fagskolene er det disse veier vi folger i undervisningen. Man sp,or hvor mange deiger en m& regne med og pe grunnlag av arlbeidsmetode, reseptsammensetning eller bruk av rAstoffer blir de sfl delt i grupper. En slik rasjonalisering gir god oversikt og vil ogsfr kunne nyttes som grunnlag ,for oppbygging av en produksjonsplan.
Begynner man helt nedenfra, har en disse fire grunndeiger:
BUTTERDEIGENE ) samlet pi grunnlag av arbeidsmetode HONNINGDEIGENE ) samlet p6r gr,unnlag av sukkersto,ffene MORDtrIGtrNE ) samlet pi grunnlag av reseptberegningen GJ,ERDEIGENE ) samlet pA grunnlag av gjreren som Lriologisk hevningsmiddel
Synes man forenklingen er drevet for langt slik at det blir en for stor konsentrert oversikt, kan en lett tbygge oversikten ut til 12 grunndeiger som vel gir det,beste resultat. Denne oversikt ser da slik ut:
BUTTERDEIGER
GJ,ERDEIGER
HONNINGDEIGER
) Alminnelig Butterdeig
) Fransk
) Hollandsk
) Alminnelig Gjrerdeig
) Rullct
) Rort )>-
) Honningdeig
) Kunstdeig
) Sirupdeig
) Alminnelig Mordeig
M@RDEIGER
> Rik
) Fattig
med smsr i vanndeig 256 lag med vanndeig i smoret 144 lag smor hakket i vanndeig 81 lag
, med og uten fordeig , uten fordeig , med rfordeig
med honning som sotstoff med sukker som sotstoff med sirup som sotstoff
, med reseptsammensetning 1-2-3 , (linsedeiger) oket fettkvote. , ,med oket melkvote og tilsetning av hevningsmiddel
Om noen savner garneringsmordeigen, sfl er dette deiger med sket vresketilsetning og disse kan tilhsre alle de tre grupper av mordejger. God oversikt og varekunnskap gir ikke ibare rasjonalisering i res,eptboken, men er ogsi den beste form for kundeservice vi kan gi vire kunder.
Forts. i neste nr.
Leue.zan)oze n hat oz)et :
Ilgtt om konditorouner.
Iln konditor mA sette meget strenge krav til ovnen. Han har mange varer som krever fors,kjellig temperatur og steketid og varene skal bflde vrere gode og ha et vakkert utseende.
I Sverige har Elektro-Dahl6n utviklet konditorovner som pA mange o'mr6rder 'bryter med de tilvante prinsipper og disse ovner har i Sverige funnet en fantastisk utlbredelse. De er ogs6 i rferd med fl rbli introdusert pfr det norske marked og en Elektro-Dahl6n konditorovn er blant annet levert til konditorlinjen ved Nord-Troms Yrkesskole i Tromss. Ogsfl i ,flere andre land finner nfr, Elektro-Dahl6ns ovnelinnpass.
Illustrasjonen viser en konditorovn som har den svenske betegnelse IB (Infra-Bakugn). Den Ieveres med fra 1 til 6 herter over hverandre, hver hert for 2 eller 4 norske rbakeplater (i Sverige er bakeplatene standardisert, det h,urde de ogsi vrert i Norge).
De ovner som er vist pA illustrasjonen, tar en gulvplass p& bare 136 cm i bredden og 92 cm i dybden. Pi sA liten gulvplass kan man altsfl fA ialt 12 ,bakeplater, med god oversikt til samtlige herter og usedvanlig lett rbetjening. Som det vil ses av illustrasjonen, er platene plasert ved siden av h,verandre og man har derfor heller ingen 'bruk for stake. Dorene gir full arbeidstbredde og fin oversikt.
Ovnen er direktevirkende, den har ingen magasiner. NAr man er ,ferdig'for dagen, slis ovnen helt av og oppvarmningen om morgenen tar vanligvis omkring 30 minutter.
Alle herter er isolert fra thverandre slik at man faktisk ,fAr flere ovner som ,kan reguleres ftrver for seg til den onskede temperatur. ,Har man ikke bruk for alle hertene, s'lies strsmmen pfl trare pi de rhertene som skal anvendes. Dette hevirker ogsfl bedre okonomi.
Alle hertene er termostatregulert. Pi hver enkelt thert stiller man inn den te'mperatur man vil ha og ovnen sorger si ,for at den riktige temperatur blir holdt. ,Hver hert har allikevel egne overelementer og underelementer som igjen kan reguleres i flere trinn slik at det er mulig 6 fA det forhold mellom overvarme og undervarme som man onsker. Alle elementstavene er koblet inn pi alle reguleringstrinn.
Som nevnt, kalles ovnen i Sverige IB, itrvilket betyr Infra-Baku,gn. Ovnen er nemlig forsynt med spesielt effektive infra-str&lende elementer som b6rde bevirker hurtigere stekning av konditorvarer og smflvarer og bedre kvalitet p6' varene. Pfl denne rnAte fir man ogsi. en ,bedre utny,ttelse av ovnen.
Det er sikkert de som vil innvende at pi sfl smA herter er det ikke mulig fl ffl jevn varme. N{en det er det pi disse ovnene. Foruten den spe-
sielle elementkonstruksjonen og innkobling av alle elementer p& ethvert reguleringstrinn, er ovnen ogs6r forsynt med den i Norge patenterte <<framvarme>. Dette er srerskilte elementer plasert fremme ved hver ovnsdor og denne varme reguleres ved spesielle brytere. Den tidligere vanskeligrhet med at en ovn kunne vrere ,ujevn, er n6. fullstendig eliminert. Det er slutt med i bytte om platene i ovnen og vende platene.
Fronten er utfsrt i rustfritt stfll med liten varmeavgivning til lokalet. BAde dette og ovnens gode isolering ibidrar til at konditoriet ikke blir unodig oppvarm,et. Ovnen er ikke engang hflndvarm utenpEr.
Pi disse ovner kan man rbake kontinuerlig og allikevel vrere sikker p6r at varene ffir den temperatur de skal ha. Man er sikker pfl A fn et godt resultat, hurtig og jevn steking og lave omkostninger.
Under ovnen er en praktisk ,uttrekkbar lrylle som kan vrere grei fl ha ,for strykning eller annet trruk.
I de fleste tilfeller kan disse ovner tas hele inn i lokalet. De krever derfor ingen spesiel'l montering. Skulle plassforholdene vrere vanskelige, kan de <<deles>. Ovnen er ferdig til bruk med det samme man f6r den.
Ovnene'hygges i serier og er rimelige i anskaffelse, til tross for det praktiske og fine utstyret og automatikken.
For ytterligre f, utnytte plassen, kan man und,er ovnen ffl en praktisk marensovn eller tarkeovn.
For ,bakverk som skal raskes, 'leverer ElektroDahl6n smfl praktiske raskerom for innkjoring av traller av den type som er vist pfl illustrasjonen. Disse traller rom'mer 36 vanlige bakeplater og raskerommene ,bygges for 1 til 4 slike traller. Raskerommene er forsynt med kraftige regulelbare elementer og ;med ;truktighets,fremhringer slik at man er uaVhengig av dampkjel. Man kan ogsi fi raskerorl,rl€ne med termostatstyring.
Elektro-Dahl6n rbygger selvsagt ogsfl konditorovner med stsrre herter enn 4 plater. Disse ovner har de samme ibakemessige og tekniske egenskaper som de ovner som er nevnt ovenfor, men har i tillegg'enda flere finesser og ,forbedringer.
Als BAKERIIrASKTNER, OSLO
Kiere kundel
Tidsmessig service-utstyr virker stimulerende for kiopelysten bdde hos unge og gomle!
Soft-ice, iuice og hot-dogs, er olle moderne begreper, umdtelig populere, som skoper pluss-solg for Dem!
Gjor et forsok De ogs6!Gd inn for en ting ov gongen,og vi supplerer Dem med utstyr etter hvert.
Vi hor seksti 6rs erforing som leverondsrer ov utstyr og moskiner for bokerier, konditorier og kofeer. Hos oss kon De fd tilbud pd fullt ferdige innredninger ov topp-design!
Fyll ut kupongen i dqg! Vi Ialger opp med referonser og demonstrosioner.
of6-utstyr Solgsdisk
Fe srring IDe sa,ftsa,lget rned
FRIGOTER]Ul
SAFTKTIOLER
En ny snerten modell med enestiende egenskaPer
Etoterende toppmed ilagt lgs * tiltrekker oppmerksomheten og stimuleret kiopelgsten.
leveres i rustldtt still med beholder og lokk i glassklat hAdplast. Lett A holde ren, delikat utseende.
lite plasskrcvetdemen stor kapasitet. Sto* relsen et iix3l X67 cm - kapasiteten hele liter
FRIGOTERM saftkjoler arbeider etter den nye sirkulasjonsmetoden som gir bedre og jevnere kjohrg. Saften blir godt blandet og luftet uten at fruktpartiklene blir slitt i stykker og uten at det er fare for skumdannelse.
FRIGOTERM SAFTKJOLER STIMULERER KJOPELYSTEN ARET RUNDT !
Ring eller skriv og be om n&rmere opplysninger
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 3314 85
0GE(CIl0
Sveriges nye konditor[agskole
,Som vi har brakt melding om tidligere her i blad,et, er vire svenske kolleger nl i den misunnelsesverdige stilling at de har fAtt ,ferdig sin egen moderne fagskole. Man tar vel neppe munnen for full om man vAger fl pflstfl at den svenske konditorstand i sin nye fagskole har fitt et undervisningssentrum som stirr fullt pfi hoyde med det ibeste som kan fremvises i sf, mflte. Ja, vi drister oss sogar til A gA s& langt som til A si at skolen i visse henseender sikkert ligger foran mange andre Ircreanstalter.
Pfl toppen av det hele ,er som rektor ,for skolen, ansatt en fagmann som det stflr stor respekt av innen fagkretser, ikke ibare i Sverige, men ogsi i Europa for ovrig: konditormester Migg Spdrndly. Sp<irndly vil vrere vel kjent ogs6 foi norske lesere, og nyter anseelse som en bflde forsteklasses fagmann og en fremragende pedagog.
Om vi finner all grunn til fl misunne v&re svenske kolleger deres nye skole, er det desto gledeligere for oss at vi fra Sveriges KonditorForeningsorn st&r som eier av skolenhar ,fAtt den hyggelige beskjed at det ogs& vil vere anledning for norske interesserte til A delta i skolens kursprogram. Dessverre er allerede flere av kursene pflbegynt nAr dette leses. Vi tar alIikevel med kursene i den plan over kursvirksomheten som ,vi gjengir neden.for for 6 gi et mest mulig fullstendig rbilde av den bredde kursvirksomheten ved skolen har. Men vi innskjerper nodvendigheten av at man altsA er oppmerksom pA dataene for de respektive kurs. Innmeldingshlanketter til kursene ffres ved henvendelse lil Konditorfackskolan, Vristertorg 5 c, Uppsala (ilf. 018/48001).
Kurs Pdgdr i tiden Antall uker Kursene omf atter
Spes. kurs i dekor 4/4-15t4
Kursaugif t
Sv. kroner
Pikering, sjokoladearbeider, karamellhlising, karamell-la.ging, krokananbeider. Tegning og fargesammen- setning
Spes. kurs i baking .... 1714-2914
Spes. Irurs i baking . 2/5-1315
Spes. kurs i marsipan 1515-2015
Spes. kurs i desserter 2315-2715
Spes. kurs i smA,brod . 2915- 316
Spes. kurs i dekor 5/6-10t6
250.-
Wiener'brsd, hvetebrod, sm,or- og mordeig, smflbrod, tebrod, volauvent m. m.
Pisket masse, kaker, cakes, smftbiter, petit,four m. m.
Moderne ,formgivning i marsipan for hoytider og andre anledninger. Spesialiteter i marsi,pan
Forskjellige slag is. Parfaitkomrbinasjoner. Tegning
Alle sorter smflrbnsd. Sveitsiske tebrod, torre kaker, tbiter m. m.
Utstillingsarrbeider i sjokolade, karamell, marsipan etc. Utstillingsarbeider til forskjellige hoytider. Tegning
Spes. kurs i sjokolade .. 1216-2218 lYz Alle slags pralinrfyllinger, fondantsteking, temperering, dypping, sproy- teteknikk, kandering m. m. Tegning 200.-
Vdr nerings . Forts. {rc side 59 ser har Norske HSrndverks- og Industrlbedri'fters Forbund til oppgave for eksempel i gjennomgi og gi uttalelse om alle innstillinger fra 'departe,me.rtale eller andre offentlige komit6er, alle regjeringsproposisjoner som'forelegges Stortnget' innstiltinger til Stortinget 'fra dettes fagkomit6er' Videre alle Stortingsmeldinger, rforslag til kongelige resolusjoner som aktes gitt med hje'mmel i gjlldende lov, og som berorer medlemmene. Et betydelig arbeid nedlegg,es i gjennomg6relsen av alle disse dokumenter. Fortrundet overvfiker pf, denne mAte at det ikke uten protest eller motaksjon ;blir satt ut i livet Lrestemmel,ser som kan skade'medlem'menes interesser, el'ler bestemmelser som ikke i tilstrekkelig grad til'godeser disse. I'mange tillfelle sender For,bundet slike saker til de tilslruttede organisasjoner til orientering eller til uttalelse. Ti'l landssammenslutningene sendes saker av generell faglig arteksempelvis om opplreringssporsmiltil de lokale foreninger gflr saker hvor det er av betydnin'g i fi de forskjetlige Iandsdelers generelle syn dokumentert. Driftsifortho'ldene kan jo variere ganske sterkt fra landsdel til landsdel.
En av For,bundets 'fremste oppgaver har i alle 5rr veert fl ta initiativ med hensyn til tilretteleggingen av ungdom'mens opplering, og av mestrenes og bedri,ftsledernes videreutdannelse. Pe disse omrflder arbeider Forbundet i ner forstirelse med Yrkesopplaringsridet, Lrerlingrfidet og med Statens teknologiske institutt. Den vel innanbeidede kontakt rned Norsk Produktivitetsinstitutt og Norges Bygg,forskningsinstitutt kan ogsA fremiheves. Bide direkte overfor myndighetene og via de kanaler som her er nevnt hevder For,b'undet de tilsluttede ,bedrifters synsmiter og sokeres deres krav fremmet.
Et arbeide i det generelle ,plan er og,si bestrebelsene for fl 'bedre tilgangen pi arbeidskraft. I de allenfleste fag er der et skrikende berhov for faglrerte fol,k. f)enne oppgave angAr fagenes fremtid og deres konkurranseevne, og har derfor en hoy prioritet rblant Forbundets arbeidsoppgaver.
En av hovedoppgavene for Forbundet i de senere Ar har vrert fl oppnfl lempninger i den urettferdige beskatn,ingen, som i sin nfivreren'de form hemmer tiltakslysten og svekker mulighetene for den modernisering og rasjonalisering i bedriftene som den tekniske utvikling krever. Forbundet arbeider med 'disse sporsmAl med Lrenblikk p& en omlegging som flpner muligtreter for oppsparing pi bedri'ftens hAnd, hvilket er viktigere enn noensinne nAr vi i det europeiske frihandelsforbund kom'mer i konkurranse med be-
drifter i land som har en langt gunstigere utgangsposisjon i sfl ihenseende enn vfir. Dette forhold vil ogsfl aksentuere kapital- og kredittbehovet, og For'bundet har derfor at'beidet 'for A finne losninger som tar sikte pfi fl oke mulighetene for lAn'for medlemsbedriftene. Det har i den anledning foretatt utredninger av sporsm6let om etableringen av en spesiell kredittinstitusjon for medlemmene.
Ogsi den ur:ettferdige <samskatting> av ektefeller ihvor den ene ektefelle arbeider i den annens bedrift, har Forbundet tatt opp og arbeider med i f& avskaffet.
Det kunne nevne's en Iang rekke oppgaver som det ligger innenfor et hovednreringsforbunds ornrflde fl ta seg av. Det vil imidlertid fore altfor langt og lett ffl karakteren av en torr oppramsing. Men ifor alle som har deltatt noe i or'ganisasjonsarbeidet vil det vare innlysende at det ,mellom de forskjellige organisasjonsledd i praksis skil'ler seg ut saksomrflder som etter sin art naturlig sogner til den ene eller den annen organisasjon. Generelt sett er de rent faglige sporsmil i de rbeste rtrender i landssammenslutningenes styrer og sekretariater. Bare i de tilrfelle hvor et faglig problem utvikler seg rfra det spesifikt faglige ,til det generelle plan, og dermed f&r be' tydning rfor alle, eller for en stsrre gruppe av fag, lblir saken et naturlig dbjekt for hovedorganisasjonen.
Krav fra medlemmer som ger inn i en organisasjon for fi hoste sgeblikkelige rfordeler, har en hovedorganisasjon fi muligheter for A tilfredsstille. Ingen sli,k organisasjon kan love resultater som med oyoblikkelig virkning f. eks. styrker enkeltmedlemmenes okonomi. Men i det lange lop blir det resu'ltater. lDet vil den rnfltte erkjenne som har fulg't Forbundets artbeid gjennom lengere tid,eller som kjenner'for,troldene for -10--20-30 6rr siden ifra sin lesning. Hvis man f,ol,ger skritt for skritt tiltrlivelseshistorien til f. eks. ,de lover som i dag regulerer hfrndverket, lrerlingforhoidene, nreringenes praktiske og teoretiske ikol"n"""r, grunnoppleringen og vi. dereutdannelsen, vil det straks springe i oynene at en utvikling har funnet sted, og at mange goder som 'hindierkerne i dag ny'ter som selvfolgelige, er kjempet frem etappsvis av nrcringens houudo.guoisasjon i samarbeid'med andre or$anisasjon*sledd. Det er mestrene 'selv som gjen' nom sin topporganisasjon i forhandling"t T:q ^y"aigh"t"ir"'fti't bestemt retningen,om ikke faiten. net er hovedorganisasjonensFortun' ,detsoppgave A trekke opp 'de store linjene 1 naringens okonomiske politikk,dette tatt r videst m,ulig,betYdning.
Ui leuerer
alt til kal6er og snack-halel
l. Jet Sproy softkioler.
Effekfiv og populer modell som gir rosk og kontinuerlig ekspedering. Beholder ov giennomsiktig plost, rominnhold I5 1., gir flott blikkfong med sterk solgsoppell.
2. Whirlcool - Non Drip - softkloler med mynlinnkosl.
Selvbetient softkioler utslyrl med 50 ores mynlinnkost og holder for drikke-begere. Rominnhold '19 liter.
3. Multimixer.
Drinkmikser i 2 stsrrelser, med 3 eller 5 spindler. Den mest effektive omerikonske mixer p& morkedet. Kon monleres p6 vegg eller disk.
4. Roll-A-Grill, polsegrill.
Moderne roterende grill med 8 volser. Goronlerer ievnt brune og forsteklosses polser. Den hor innebygget drypponne som er lelt & giore ren,
5. Silex koffetrokler.
Silex goronterer Dem nybrygget koffe i tilstrekkelig kvontum lil enhver lid. Hor De ievn tilgong til vormt vonn (70-80') kon De p& 5 minutter somtidig lilberede 60 kopper koffe, som tilsvorer 300400 kopper i timen, og det blir koffe som smoker.
6. Sweden soft-ice moskin.
Fobrikert ov Amerikos ledende bedrift p& omr&det. Fryser kontinuerlig ulen ventelid. Kopositel 40 liter mix i timen. Den er lelt 6 holde ren og tor liten ploss.
7. Sweden Slushmoker.
Arets store nyhet for solg ov kiolige drikker. Fro en og somme msskin kon De mixe 4 forskiel. lige softdrikker iblondel iskrystoller. En stor frysesylinder og beholder inneholder 30 liter sots for kontinuerlig seruering. De kon seryere over 300 drinker pr. time. Eetienes med pedoler.
Skriv ril oss og vi vil gi Dem ytterligere opplyr. ninger og tilbud.
A/S RISTO - MASKINAVDELINGEN
OArn e.tifrettez -
9,nzn, [e.ste. z.afrl,ame I
(Til oppklebning pi kakebrikker elc.)
Ogst alle sorler selvklebende eliketler
IOHAN MlCl{EtET A.S
- rromsosr.5b, osro
Lnunzan)ozen haz oz)et :
Vi bringer annet sted i dette nummer f'orste innlegg under ovenstAende overskrift, og hflper dette vil danne innledningen til en flittig skribentvirksomhet blant vflre leverandsrer.
Vrer sir god, kjrcre leverandorer. Spalten er I)eres.
P. g. o. plossmo ngel
mi dessverre fortsettelsen av konsulent Kjell Steinsholts forelesning om bakteriologisk kvalitet av iskrem utsti til neste nr. Det samme gjelder referat fra Sveriges Konditorfcirenings Arskongress.
QroB4!s
c, cHEM.rA8ORATORIUI"T
sLo
Centralbortl 683471 - Telegr.adr. .Stormlabor'
BakeriartiklerSpesialitet: Essenser
Vi anbetaler idag:
Krempulaer eltstra kaalitet
N/tteoliepsstrtftsn ndturoare Krydderier
d dunlu dognc
VI GRATALERER:
8/5 1891 Oscar Gutvik, Trondheim.
216 1910 Rolf August Lindahl, Porsgrunn.
7!6 1899 Einar Holth, Magnor.
10/6 1920 Egil Rosvold, Oslo.
11/6 1907 Vilhelm Samuelsen, Horten.
72lO 1918 Per Johnsen, Halden.
7416 1911 John I{aborg, Oslo.
2016 1909 Leif R. Johansen, Harstad.
2716 1894 Gjerdin Falkanger, Sandnes.
30/6 1913 AIex Petersen, Trondheim.
Kontingenten 1960
Frerndeles er det flere som stir til rest rned fjorArets kontingent. Vi oppfordrer vire lesere til A forvisse seg om de kan ha god sam,vittigrhetog i motsatt fall sende oss kontingentenkr. 20.- snarest.
OKI WIENERMASSE
ilen ledenile pd, markeilet, uoaertruffen i kaalitet Oslo Kiemiske lndustri [1Crso & Clousen N/,ERINGSM IDDELFABRIKK
ET SYSTEM A BYGGtr PA...
Slik kan et seryert ngwppltgg lsses.
Lehmkuhls nye, utbyggbare kafeteriasystem har si mange kombinasjonsmuligheter at ethvert serveringsopplegg kafeteria, isbar, snackbarkan loses rasjonelt. Lehmkuhl kafeteriasystem kan ikke bare tilpasses dagens behov. Det er det eneste system som pi en enkel mite gir murigheter for senere utvidelser eller forandringer.
Lehmkuhl - seksjonene er gjennomprsvede og produseres i serier. De er derfor sikret fsrsteklasses kvalitet samt rimelige priser og kort leveringstid.
Hovfaret '1.L, SkoyenlOslo. Tlf. ss 48 go.
RISTO krum
sprL, del'ikate og ltol,dbare
Risto krumkaker er Pakket i Polifilm-poser og holder seg spro og delikate i lengre tid.
Ytteremballasien er en spesialpaknins etter amerikansk monster. Sik['er mot brudd. Pakningen inneholder 240 stk.
Risto krumkaker er alltid Ring eller send Deres direkte til pd lager. bestilling
HofIgArdsgt. 22, Drammen. TlI. 83 60 90
fl Vi onsker tilbud og n€rmere opplysninger om Rislo's krumkoker' n Vennliosl send oss en prsveboks d 240 uten onforsel for ot vi skol f& U ;.il#i,liei;i-p;;; i;;fii; ;a-embollosle med der som leveres ov kon' ku rrentene.
(Sett kryss for det som Posser')
NAVN:
ADRESSE
RISTO kru
sprq , del'ikate og lt ol,dbare
Ristc krtrmkaker er pakket i pcli{ilm-poscr og l-rclder seg spro og delikate i lengre tid.
Ytteremballasien er en spesialpakning etter amerikansk manster. Sikker mot brudd. Pakningen inneholder 240 stk.
Ristc krumkaker er alltid Ring eller send Deres dirckte til
pii lager. bestilling 2 t
*S,t$trricr ;1 ffiffi#sls.ir{s# $$ffi;fi,xilcxEx , :;fd{ m
Ho(igArd;gt. 22, D;a:a:;:cn. Tif. 8i 60 9C
I Vi onsker tilbud og nermere opplysninger om Risto's krumkoker. 1 Vennligst send oss en proveboks d 240 uten onforsel for ot vi skol f& u sommenlignet pris, kvolilet og embollosje med det som leveres ov konku rrentene. (Sett kryss for det som posser.)
Se vire nye piskemaskiner, kavringskieremaskiner, elektriske og oliefyrte ovner
Forovrig bringer vi hiem mange nyheter, men husk '
