Redaktlr og forretningsfprer overrettssakf/rer Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter : O.r.sakf/rer Knut Beverfelt, RosenkrantzgJt. 7, Oslo.
COND'IOR 36. ARGANG
$r*lrL" fo, dnn ftt
Lonfrurc.,nEe
Norsk Conditortidende er et fagorgan og ikke et politisk skrift. Folgelig tror det under:strekes at vi ikke onsker 6 ta stilling til nedenstiende sitats politiske aspekter, men ene og alene gjengir det fordi detlest pi riktig mAtekan ha sin stor.e verdi, spesielt for dem som ikke klarer ir se annet enn de negative sider ved fenomenet Fri Konkurranse:
<<Konkumansen sies fl vrcre livsnerven i nreringslivet. Den er mer enn det. Den er det essentielle i livet,> skriver forfatteren Volli,e Trip i <T;he Freeman>.
<tSosialisten frykter konkurransen og forsoker & ,begr.ense og kontrollere den eller helt fl avskaffe denfordi han er redd for livet. Han viker tilhake for den p.g.a. manglende selvtlllit. Han vAger ikke A bli konfrontert rned de prohlemer som hvert eneste levende vesen har stAtt overfor fra tidenes morgen.
Konkurransen er et like fundamentalt fenomen som tyngdekraften og slektenes formering. Vi kommer ikke utenom konkurransen, like lite som vi kan unngfr dsden og konsekvensene ,av vAre handlinger.
Vi ser konkurransen i funksjon over alt i naturen ,og livet sorn omgir oss. Trrerne konkurrerer med sine rotter om jorden og strekker grenene sine mot himmelen for fi favne lyset. Det er like t&pelig fl kritisere konkurransen som 5. foresl& mer hensiktsmes,sige haner for p'lanetene ute i himmelru.mmet.
Sosialistene angriper den fri konkurranse og beskyl,der den for A vrere Lrlind og u,barmlhjertig. Den fri konkurranse slippe,r de sterke og dyktige frem, men ho'lder de svake og udyktige tilbake. P& det biologiske plan er det ikke tvil om at dette holder stikk.
Men i det menneskelige ,samfunn har den fri konkumanse fort til sosiale forhold hvo.r de legemlig og flndelig svake blir tatt hAnd om og gitt muligheter til A finne seg til rette i samfunnet de ogsi. Den frie markedsskonomi fsrer nemlig ikke bare til en hoyere levestandard, men er ogsi med pi fl skape overskudd som benyttes til humanitare formil.
Ingen annen samfunnsform, intet annet skonomisk system, har frembrakt til,strekkelig vels,tand til & kunne gjore dette. I andre tidsaldre og under andre systemer er svake, syke og hjelpelose blitt skjovet til side, overlatt til seg selv.
Det er den frie konkurranse som har medfsrt den tekniske utvikling, den utveksling av varer og tjenester, som vi nyter godt av i dag.
Ver imidlertid oppmerksom pi at den konkurranse vi har i tankene er den so,m respekterer ,spillets regler og ibare benytter seg av lovlige og moralsk forsvarlige midler, den hvis viktigste hovedrbestanddel er retten til selv A velge hvor man vil kjope pA et fritt marked og selv fritt 6 kunne stille sine varer o,g tjenester til disposisjon for andre.>
F. K. FINBORUD olt
Telegrama dr.: Finbollex Chr. Krohgsgt. 30, Oslo Tfi.424391 - 421185
Dette er ingen onskedrom.
Det er den naturlige srigning i et planmessig Coca-Cola salg. Pl fi ir er Coca-Cola blitt en popular og daglig drikk for unge og gamle, hjemme og ure. Derte forteller lirt om de salgsmulighetene denne populare drikken har.
Ha alltid nok Coca-Cola pi lager - og la f olk vite ot De har det. Da vil De snart merke resultater.
Et viktig salgsmoment:
Pass pi at skilt og annet reklamemateriell er godt synlig. La vire folk hjelpe dem med det.
ORIKK
6, selge, ,,1OO efz.stca
etler: Huorledes fd kunden til d ltjape met enn det f ra beggnnelsen du uor meningen?
IIn sveitsisk avis som ville kartlegge publikums innkjopsvaner,'har undersokt forholdene i forskjellige bransjer for fl forsoke A bringe pfl det rene i hvilken utstrekning kundene pA forh5nd gjor seg opp en mening om hva de akter 6 kjope nfir de gflr inn i en forretning.
Hvilke resultater brakte s6r undersokelsen for konditorbransj ens vedkommende ?
73 7o av kundene som ble spurt pflsto at de pA forh&nd visste hva de skulle kjopeeller i alle fall <nesten>> visste det. Det kunne f. eks. vrere en blstkake, smAkaker, iskrem etc. Hvilken type kake de skulle kjope var de kanskje ikke alltid like klar over pi for,hind, men derimot visste de utmerket godt til hvilken pris de skulle gA, hvor mange smflkaker de skulle ha osv.
Som en folge av denne undersskelsen fortsatte avisen sine anstrengelser ved A forsoke fi bringe pi det rene i hvilken utstrekning de forskjellige konditorier forsskte fi ffl kundene sine til fl kjope <noe ekstra>et eller annet utover det de pfl forhAnd hadde bestemt seg for fl kjope. Med andre ord om konditoren forsokte fl by pfl fristelser som kunne tenkes fl ville fsre til sflkalte <impulskjop>>for A anvende et relativt moderne uttrykk fra selvbetjeningsterminologien.
Nflr man ser nrermere pA svarene som innlop pfl enqueten, kan det ikke vrere tvil om at en storre del av de sveitsiske yrkesutovere har ffltt oynene opp for betydningen av det fl fi hundene til A <kjope noe ekstra>.
En av de mange konditorene som svarte bekreftende pfl avisens sporsmAl, en forretningsinnehaver i Lugano, kunne fortelle at kundekretsen hans for n&rmere 80 prosents vedkommende besto av damer. Ved siden av store serveringslokaler, hadde han ogsfl en meget velassortert butikk.
Nettopp med tanke pfr de kvinnelige kundene tok konditoren et initiativ til mannensog sitt eget.-beste...
Han hadde latt eksperter bringe pA det rene hva som kunne halles typisk mannlig i smaken nfir det gjaldt produkter som blotkaker, sjoko- Iade, desserter, osv. Gikk smaken i retning av det sote, det mindre sote eller det ikke sste? Utpregede smakssensasjoner eller et eller annet Tet noytralt? Nyheter eller mer tradisjons- Itundne godter?
Som et resultat av ekspertenes undersskelser kunne konditoren tilby sitt kvinnelige <klientell>> god,biter med <herresmak>. Samtlige av hans ansatte ble instrueri om fl foresli te kvinnelige kundene A kjope med seg en eller annen slik godbit hjem til mannenen godbit som kondi- toriet p.g.a. ekspertundersskelsene kunne <ga- rantere ville falle i mannens smak>. Foruten fra betjeningens side, ble kundene gjort oppmerksom pe konditoriets spesialiteter ved plakater, rnontre, smaksprover etc., etc.
Faktum var at etter bare tre mineders aktivitet fra konditorens side, utgjorde omsetningen av slike <ekstrakjop> nrermere 15 /6 av den totale omsetningen I <<Viktig d tenlte pd uekten . . .>
En honditor i Basel har ,brakt pi det rene at kundene hans i hoy grad setter pris pfl hans nye kundeservice som bestflr i at han har latt en egen disk reservere for varer som spesielt egner seg for kunder som er redde for fl ta til seg for mange kalorier.
Det er uiktig d tenke pd uekten! stAr det pfl et stort skilt som motto over disken. Og pA disken finner man kaker, bide blste og torre, sjokolade, fromasjer og andre konditorsaker som alle har det til felles at de er ytterst kalorifattige.
Ekspeditrisene i forretningen er instruert om pfi en diskret, men allihevel mest mulig effektiv rnAte, fr forsske fl propagandere for innkjop av noe godt som <ikke sker vekten . . .>.
Denne disken er liksom tblitt et helt nytt utvalg hos oss, forteller konditoren.Omsetningen av disse kalorifattige varene har okt fra uke 'til uke. Og det beste ved det hele er at de fleste av dem som kjoper ved den kalorifattige disken, ogsfl kjoper <vanlige> konditorvarer. Det er dermed blitt til at salget ved den kalorifattige disken sA godt som i sin helhet fremtrer som <<noe ekstra>.
Glem ikke bort barna!
I ZiJrrich har en konditor Iansert godsaker i spesielle pakninger for barna.
Nflr mor skal ha kaffeslabberas or sine venninner eller foreldrene skal ha bridgekveld for
Orrtn €trtrf"tzirtrt
o/,
Lillehammer, tlf.: 51 361
Spesialilet: ESKER 09 BREII ril bakeri og konditori
Slandardslorrelse, lagervare, omg. levering
Sverigcsgt. l5 Oslo
Telefonr 680055
Mottar all slags Yask
Spesialitet:
Stenersgaten 24 O slo
FnrrrrJOF' FIa.sMUSSEN
Alt i ltolonialearer for konditorier
Telegramadresse FRITHJOF siilen 1869
CDn unfruCDn ugo, ag odca egne. mu[gfrotee
Hva vil Frihandel,sforbundet (EFTA) bety for norsk narinslivog hva kan vi gjdre for A st& best mulig rustet til & m/te en skjerpet konkurranse?Disse sp/rsrnAlene er bohandlet i denne artikkelen, som ogs& gir en kort oppsurnmering av det som hittil har skjedd.
Selve opptakten til de markedsdannelser man n& fAr i Vest-Europa var den sfrkalte Messina-
noen venner og i den forbindelse vil ,by p& en kake til kaffen, ja, da passer det vel godt fl <berolige> smflrollingene i familien ved ogsi fl kjope med seg hjem noe godt til dem.
Konditoriet det her er tale om, har ogsfl lansert miniatyrkaker som foreldrene foreslfles A kjope med til barna nflr de kjoper noe godt til sin <egen kaffe>.
Miniatyrkakene er ferdigpakket pfl forhAnd i standardesker, og er hold,t i prisklassen fra ca. 1.50 kr. til ca. 4.50 kr.
Av ti kunder som vflre ekspeditriser foreslflr slike <ekstra-kjop> for med tanke pfl barna, er det gjennomsnittlig 3 som <<,biter> pfl kroken, forklarer konditoren. Og han tilfoyer at forretningen hans har oket omsetningen ganske betraktelig siden han innforte denne fremgangsmiten.
Det der med miniatyrkaker er for ovrig noe som kan anbefales ogsi i en annen sammenheng, fortsetter konditoren.Vi lager hver dag et visst antall miniatyrkaker, tilsvarende fire smi biter, av forskjellig smaks'beskaffenhet. Frem for alt passer vi bestandig pa e ha miniatyrutgaver av enhver ny kakesort som lanseres. NAr en kunde har gjort sin bestilling, foresl&r vi ham ogsfl forsiktig fl kjope med seg en miniatyrkake for i forsske en ny smak og kanskje finne en ny kake i bli glad i. Miniatyrkaken koster bare en bagatell, og tre av ti kunder nsler ikke med i ta med seg miniatyrkaken ogs&om ikke 'for annet sfl <.for moro skyld> ,Det er ikke bortkastet tid fl forsoke Sr finne frem til en eller annen mite A fA kundene til A <prove noe nytt> pfl Mulighetene er der, det gjelder bare fl utnytte dem.
konferansen i 1955. Her mottes representanter 'for Vest-Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederl'and, Luxemibourg og Italia, og ble enige om 6 skape en okonomisk union, hvor det viktigste element skulle v€re en tollunion. Ti'l fl 'begynne med ble ikke dis'se planene tatt sarlig hoytidelig i de andre vesteuropeiske landmen da man i Storbritannia forsto at de 6 tradde alvorlige hensikter, foreslo britene so'mmeren 1957 at det skulle dannes et frihandelsomrflde av de ovrige land innen den europeiske okonomiske samarbeidsorganisasjon OEEC, som s5r sammen med de seks land i det europeiske fellesmarked sku'lle danne en vesteuropeisk handels,blokk.
Hovedforskjellen mellom de to organisasjonsformertollunion og friihandelsornrAde folgende: I en tollunion er tollsatsene overfor andre land f elles for alle unionens land, mens i et fri,handelsomrflde beholder hvert enkelt land sin egen tolltariff overfor land utenfor fri,handelsomrAdet.
Avtalen mellom de 6 -_- den sflkalte Rornatraktatentrfidte i kraft 1. januar 1958, men den forste virkningen -- en tollnedsettelse ph l0 Vokom 1. januar 1959. Der.med var dishrimineringen i Europa et faktum. I forste omgang ble den motvirket ved at de 6 land ogsfl satte ned tollen for varer fra resten av verden med l0 Vo, men d,et var klart at kloften mellom de 6 pA den ene side, og resten av Europa pfl den annen ville vokse.
I Iopet av vAren 1959 ble problemene diskutert meget inngiende i de for,skjellige land, og det utkrystalliserte seg etterhvert en ny id6 - nemlig den 6 lage et separat omrAde av land utenfor de seks. Av praktiske grunner mAtte det bli en sammenslutning av d,e tre skandinaviske land, Stoibritannia, Sveits og Osterrike. Det var disse landene som skonomisk sett sto noenlunde pi samme nivfl som landene i det europeiske fellesmarked. Portugal sluttet seg ogs6r til, og derved fikk man de syv land so'm senere ble kalt <De ytre Syv>.
Etterhvert som denne blokken av syv land vokste frem, ble det sporsmfll om rhvordan den skulle opptre. P& bakgrunn av geografiske og okonomiske studier kom man hurtig til at noen sammensveiset blokk som de seks pfl kontinentet,
El nyttprodukl i hoyesle Pals-klasse!
Spar tid o9 penger, la Palsankrem gjore arbeidet!
De oppntr
kunne de ytre syv ikl<e bli. Deres handel var ogse bare i begrenset grad rettet mot hverandre. Entette mente derfor at den eneste funksjon en slik,blokkdannelse kunne h'a, var i virke som et forhandlingsorgan overfor de seksaltsfl de syv mot de seks. Andre mente at de syv ogsA f,aktisk ville kunne skape en [randelspolitisk blokk som ville ha selvstendig verdi. Det er dette siste synet som har vunnet frem. tr{an vil skape en organisasjon som i seg selv kan ha betydning for medlemslandenes handelspolitiske og okonomiske utvikling. Men s,amtidig vil det bli en overordentlig viktig oppgave for organisasjonen <De ytre Syv>> 6 forhandle med <<De Seks> o,m mulighetene ior en storr,e europeisk integrasjon. Disse droftelser er allerede kommet et stykke p6r vei, men heller ikke mere.
Utformingen av ,avtalen mellom de syv land er resultatet av en rekke mster, bl. a. i Saltsj<ibaden, KungSlv og Stockholm. Det forste var et rent forb,eredende mote mellom eksperter fra de syv land. Her kom man frem til et forelopig utkast til en avtale om et friihandelsforbund. Ved Kungilv-motet ble problemene diskutert bare mellom de nordiske land, og her ble tre viktige momenter slAtt fast. Det ene var at den nordiske tollunion skal skrinleggesdet ,annet var avtalen mellom Danmark og Sverige om danske jord,bruksvarer som banet veien for Danmarks deltagelse i Frihandelsforbundet. Den tredje, og viktigste, var at Norge, Sverige og Danmark burde slutte seg til Frihandelsforbundet.
Avtalen om EFTA (<European Free Trade Association>) er n6r, etter Stockholms-motet i fjor, og senere forhandlinger om detaljer, kommet si Iangt at den kan tre i kraft 1. juli i fir. Det vil skje samtidig som det europeiske fellesmarked senker sine tollsatser med ytterligere 10 %. For f, komme i takt med denne tollnedsettdlsen er det meningen at for.bundet mellom de syv skal Apne med en reduksjon i sine tollsatser pfl 20 /p. Miiet er at tollen skal vrere helt avskaffet innen 1970. Fremgangsmflten blir vel da en tollreduksjon pA 20 % l. juli i flr, sfl en ny ph l0 % 18 mAneder senere, og deretter en &rlig reduksjon pfi 10 %, inntil tollen er forsvunnet. Hvilke varer vil sfr tollreduksjonene omfatte? Her er ideen generelt at tollreduksjonene skal gjelde a//e industrivarer, men at det vil bli gitt spesielle regler for bl. a. landbruksvarer og fisk. Det som i forste rekke interesserer Norge i denne forbindelse, er selvsagt hvilken virkning tollreduksjonene vil fi for norsk nreringslivs konkur.ranseevne. Her gir de ,mange analysene soln er foretatt en viss pekepinn. For vire fy- pis/te eksportindustrier vil tollreduksjonen selvsagt vere en fordel. Det gjelder i fsrste rekke treforedlingsindustrien, sorn i dag er tolltreskyt- tet i mange land. Bl. a. har Storbritannia ganjke noye tollsatser pi enkelte papirsorter. Sveits har ogsi hoy toll pi papir. For andre eksportvarer er forholdene hoyst forskjetlig. Mange varer kan t dag importeres tollfritt i de andre medlemslandenedet gjelder f. eks. mange elektrometalturgiske produkter og de fleste malmer og rivarer. Innen den del av eksportindustrien som produserer maskiner, utstyr ell,er ferdigvarer er forholdene hoyst forskjellige, men for"de fleste
ipner det seg nye muligheter. Man rni satse atskillig pi h utnlltfe disse mulighetene, slik at man kan oppveie de vanskeligheter som hiemmeindustrien vil mote.
Ved siden av tollreduksjoner er det meningen at alle importreguleringer og kvoteordninger skal falrle bort. Ogsfl her mA man regn,e med en graduis reduksjon. Vi har to hovedtyper av kvoter: de som gjelder innforsel fra ,bestemte land, og de sAkalte global-kvoter som gjelder alle land,. Nir det gjelder innfsrselen fra ,bestemte land, m& vi regne med at rbestemmelsene komm,er til A gA ut pi en gradvis okning i kvotene pA f. eks. 20 7o om iret, inntil kvoten er blitt si stor at den i realiteten svarer til fri innforsel. Slutt.resultatet vil da bli at alle mengdereguleringer av handelen mellom de syv land i Frihandelsforbundet vil falrle bort i lopet av ffl Ar.
Fiskaltollen -- altsfl den toll som bare har til hensikt i skaffe penger i statskass og de interne avgifter vil skape spesielle problemer. Formilet med tollreduksjonene er A avskaffe altl beskgttelsestoll, mens de enkelte land skal fi beholde de tollsatser eller indre avgi,fter som er p&lagt i ren s/caftemessig itrensikt. Men fiskaltollen mA ikke inneiholde noe element av beskyttelse. Det er her vanskelighetene oppstflr. La oss f. eks. se pEr brennevinet. Norge har store fiskale avgifter pi whisky, som ikke produseres her hjemme, men tollen virker ,alrlikevel so,m en beskyttelse for v6rre ibr.ennevinsbrennerier. Det er derfor trolig at de andre land vil l<reve at utenlandsk brennevin ikke skal ,behandles dArligere enn norsk. Enda mer berettiget vil dette kravet vrere hAr det gjelder sigaretter, som i dag er belagt med ekstra hoy innforselsavgift. PA disse og lignende varer vil det utvilsomt komme til e foregfr en prisutjevning som vil fsre til betyde- Iig skarpere konkurranse for de innenlandske produsenter. Et sporsmfll so'm ogsfl har vrert fremme i diskusjonen, og som har gjort m,ange engstelig, er mul'ighetene for utenlandske bedrifter til i etablere filialer o. l. i Norge. I prinsippet har man i fellesmarkedet for <De Seks> bestemt at innbyggere eller ,foretagender i ett land kan etablere virksomhet i et annet land, og at de ikhe skal bli dArligere behandlet enn landets egne borgere. Altsi fri eta,bleringsrett. Vi mfl regne med at det samme rblir tilfelle innen Frihandelsfonbundet. NIen for Norges vedkommende vil konsesjonslovene i enkelte tilfelle stille seg i veien. Selv om det muligens ,blir lempet litt pi disse lovene, kan vi allikevel regne med at de vil stenge utlendinger ut,e fra nreringer som har med skogsdrift, vannfall og gruvedrift fl gjore. Dette er imidlertid ,meget kompliserte sporsmil, som det er vanskelig & si noe om pfl forhfind. Men nir Frihandelsforbundet begynner i virke, rnfl vi vrere forberedt pi at kapitalsterke firmaer, bAde blant <De ytre Syv> og utenfor, vil sske fl etablere seg i Norge for A utnytte de muligheter sonr finnes. Samtidig fflr vi da hipe at norske bedrifter kan skaffe seg innpass ph. d,e utenlands/ce markeder, enten gjennom eksport av sine produkter, eller ved i etdblere datterselskaper i utlandet. Det vil i det hele ,lrli en internasjonali-
Forts. side 70
1'eksten nedenfor korresponrlerer forllopende med billedstoffet pd de foloende sider.
Fig. 5. \/i ser her avbildet en mokka-kake, som over en overdel av mandel- eller sjokolademordeig er dekket med et lag mokkamarsipan' Kurven er ogsir av m'arsipan. Fsr man Iegger pfl prestekragene trykker man inn bladene i marsipr.re.t ved hjelp av bladformen. De utstukne |restekragene utstyres i midten med en kuve'rtyreprikk.
Fig. 6. En annen god id6 er fl hle en fin sjokoladekake med et flettverk av marsipan. Lokket legges lett pA snei (som pi figuren) og man lar noen kanderte fioler sAvidt stikke frem under lokket. Kurven kan med hel'l fylles med praliner.
Fig. 7.-10. Vi ser her 'avbildet forskjellige morsdags-kaker. I)e feirer tydeligvis morsdag senere "nt o.. i det store utlandmen hvis vi forandrer teksten til f. eks. konfirmasjon, fodselsdag 6sv., spiller vel teksten mindre rolle.
Spesiett ved hoytider som pishe, morsdag, jul, konfirmasjon osv. er det mang en gang nesten umulig 5r overkomme alt ekstraanbeide. Og trrvem har si tid til ir dekorere alle de 'bestilte kakene individuelt? Her spiller ikke bare mangelen pfl ar,beidskraft en stor rolle, men ogs& de hoye lonningene. Dessuten er det heller ikke hver rnanns sak fl garnere raskt og noYaktig.
Det blir av den grunn mer og mer til at man benytter seg av f erdigkjopte marsipanfigurer etc. som man bare kan legge pfi kaken. Denne utvikling virker kanskje en smule deprimerende pA mang en fagmann, siden den pfr en mite stilier den enkeltes individuelle dyktighet i skyggen 'av industriens ferdige sja,blonger. Men i de fleste tilfeller kommer man ikke utenom denne utvikling, men m6r folge med.f[ve1dap skal jeg med mitt lille personale klare i dekorere 120 kaker til en dag som f. eks. morsdag? spor fler'e enn 6n konditormester seg dagen for <dagen> oPPrinner.
Det gflr ganske enkelt ikke lenger. Og som en konsekvens av dette ser forlaget som stAr bak
NYE SYREFASTE
narvrcrende billedbilag det som en oppgave A hjelpe til med 5r finne'frem til brukbare losninger pi enkel garnering. Vi ser avhildet tre forslag.
Fig. 11. \ri ser,her et eksempel p6r en noe mer personlig preget dekor til morsdag, enten det er den Arvisse rnorsdagen som vi feirer i februar eller det er mors fodselsdag. Rundt den ene halvparten av kaken ser 'man et leketoystog bukte seg, vecl siden av sitter gratulanten med sine knebukser, med en blomsterbukett i den ene Lr6rnden og et signal,flagg i den andre. PEr et lite marsipanskilt i forgrunnen st&r lykkonskningsteksten. Legg merke til hvor forenklet dekoren er. Vognene bestAr av en rull lys sjokol'ademarsipan som er formet firkantet. Selv det lyse <vogntaket> bestir av ett stykke, og av'bildet fiemgir hvor enkelt man har antydet at det dreier seg om forskjellige vogner. Kaken er bestrsket med vaniljesmorkrem, og etter at den har stivnet i kj,oleskapet er den p6r sidene dekorert m'ed k'uvertyre som pi figuren.
l-ig. 12. Dekorasjonsmotivet som'vi ser avbildet vitner i hoy grad sivel om noyaktighet som faglig dyktighet. Det ornamentel'le monstret er hei tegnet med sproyt'efondant, lett farget med brent sukker, pi krem'farget fondant og delvis fylt med lysgul, gronn og rod sproytegel6' Tre runde drag6er og to sme solvperler (det gflr selvfolgelig Iike godt med kuvertyreprikker) gir det hele ytterligere liv. Tre tynne ruller med sjokolademarsipan innrammer dekoren. Kaken er fremstil't ved den internasjonale konditorskolen i Cdba, Basel.
Fig. 13.-14. Pe de to siste sidene ser vi ek5grnrpler pi isdesserter som vi ikke ger nrermere inn pfl her. Vi anser oppskriftene for fl vare si ekstraordinrcre at de ikhe antas i ha interesse annet enn i spesielle tilfeller. Skulle noen vrere interessert i oppskriiften, vil de kunne ffl den ved 5 henvende seg tit redaksjonen.
KAR, BAKKER, BEHOLDERE
/lyAetez l. PYNTEARTIKLER TRANSPORTKURVER TRANSPORTKASSER PLATER - FORMERVERKT@Y elc.
Aluminiumslolie-lormer alltid pA lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG
ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG 0)f,Slkre .rrrrnn llfllar lken' ii ar rtt ii lklle r'
As RrsTo's one SrzavCoolez,
Den kiapeinspirerende soffselgeren
Den mesl populare og mesl solgle saltkjoler i Norge st yel som i U. S, A.
* Hurtig servering uten spill
* Soften serveres leskende kialet
* God fortleneste
* Den hvirvlende soften synes i beholderen og skoper kiopelyst
Plossbehov 430 X 380 mm
TESTETPROVETVALGT ov verdens storste forretninger
Kontakl oss eller en ov vdre forhondlere for demonsfrosion:
HAKO}I LUNDE - BERiIHARD MOE . ilORDSTROM & ]IORDSTROM STORKJOKKENAVD. TRONDHEIM OSLO osLo ,5 o eneimporfar for Norge
BOKS 35, DRAMMEN _ TELEFON 8360 90 2
Sommerens schlager gir eftersporsel hele 6ret.
Ved valg av maskin teller resultatene for seg selr,. Over 100 konditorier og isbarer har valgt vir maskin.
o De burde ogsi innrede et hjlrne i Deres forretning for salg av soft-ice. Kontakt oss. Vi har maskinen og alt tilbehlr.
o
Vir maskin er helatuomatisk og leyerer stadig iskrem med rett temperatur og konsistens.
a
Kjernen av rustfritt stil har et volum for 9
Iiter. D.v.s. at vir maskin har den stlrste kapasitet til den rimeligste pris. Ca. 30 liter ferdig is pr. time.
Modell <<eDe 26, o NY AV ARET!
Hlyde til eksp.disk
Totalbredd
950 mm
750
Dybde ........ 620
Soft-ice maskinen Ieveres i forskjellige farger.
Grunnet serieopplegg og rasjonalisering i leverandprens fabrikk, er vi i dag i den heldige omstendighet til e kunne levere Dem den billigste maskin med den stlrste kapasitet: Veiledende pris kr. B 500,- inkl. oms.avgift.
Enef orhandler
A AMUMSEIY A/s
Sp esi,alf orr etning f or B AKERI ER o g KON DIT O Rl ER Akersgt. 1Oslo
CELLOFANPOSER
5 KURANTE STORRELSER
BILLIGERE PRISER
SIGURD ECKTUND
0s Lo
Alun Loc solgt LrL.n og 6rod" t eslo i 50 dc
Selvfolgelig smaker jeg pfl en kake i,blant, men det hender ikke ofte, sier bestyrerinne
Louise Winge i Samsons utsalg p6r Egertorvet. Frsken Winge feiret 13. februar i Ar et sjeldent jubileum, i det hun den dag hadde arbeidet i hele 50 ir blant hvite og svante trrod, blote og torre kaker, boller og rvienerbrsd. Hun er fremdeles lett p& foten som en 17-flring og alltid travelt opptatt med fl ekspedere og overvike de 14 ansatte. Det var bare sA vidt Aftenpostens korrespondent (som vi har tillatt oss i sitere, red.) fikk trukket henne bort fra alle de som skulle proviantere for helgen, da han lordag den 13. stakk innom utsalget for A sli av en prat med ju,bilanten.
Ja, her er det nesten like stor trafikk bestandig, sier bestyrerinnen.Lordag og alminnelig rhverdag gir sfl i si i ett. Men de store hoytidene merker vi jo, og sA nAr det er noe ekstra, slik som Morsdag.
Kjoper mor til seg selv?
Det ogsir, men det er nok for det meste rnannen eller barna som stikker innom for fl fA en blst- eller kransekake som de skal overraske husmoren med, Froken Winge ,begynte i brsd- og kakebransjen som ganske ung skolepike. Da lop hun rerender for fl tjene en ekstraslant. Siden ble hun ekspeditrise, og nir har rhun vrert ,bestyrerinne i mange flr, b&de i utsalget i Gyldenlovesgate og pEr Egertolvet.
De har vel erfart mange, store forandringer i disse 50 Errene?
Det var en gang da et brod kostet 20 are, wienerbrodene 7--8 are og napoleo'nshakene omtrent like meget, rnen det er lenge, lenge siden Alt er steget med irene. Det er atskillig flere som snur pA skillingen i dag enn i gamte dager. Og sfl er folk sir redde for linjene. Det 96r veldig mye av de sAkalte <Slankebrsdene>>.
For i tiden ville folk rhelst ha hvitt brsd, nri kjoper de mest gr.ove saker, innskyter bestyrerinnen, som ogsir forteller om krigens Ar da man mitte ,ha <Hvetekort> og nesten alt brod var svart som krigen selv.
'Hvem spiser mest kaker, menn eller damer?
Det gAr nok ut pfl ett, men ,herlt sikkert er det at det sterhe kjonn er svake for sote ting. Svrert mange menn stikker innom og tar en blstkake og en kopp kaffe, men mange av dem foretrekker sjokolade med krem
Plikten kaller. Den energiske jubilanten mfl ekspedere videre.
Linser, rumkaker, napoleonskaker, bl,otkakerserlig de med valnottforsvinner i en fykende fart. N{en bestyrerinnen blir pi sin post ogsi pi den store dag. Froken Winge trives blant kaker og brod og har tenkt fl vrcre der sfl lenge helsen holder.
Qulzningslidec i forulrlnlttgn [on6, Lukningstiden i forretningene er ikke som hos oss lovfestet i alle land. Det kan vrere interessant A se litt n&rmere pi hvilken praksis som folges bak de forskjellige landegrenser.
I U.S.A. reguleres lukningstiden ikke av noen lovregel. Bortsett fra et fitall forretninger som har Apent dognet rundt, stenger ca.25 7o av forretningene sine dsrer kl. 17, ca. 60 % kl. 17,30 -18,00 og resten noe senere.
Ogsfr Apningstidene er forskjellige. 30 % npner dorene sine kl. 9,00, 55 /o hpner mellom kl. 9 og 10, resten senere.
I England har ipnings- og lukningstiden vrert regulert av Iovgivningen siden flrhundreskiftet. Hovedregelen er at forretningene i tiden mars -novem,ber holder ipent til kl. 20,00, mens de resten av iret setter nokkelen i dsren kl. 18,00.
I Frankrike er Apningstiden regulert av loven om 40 timers uke. Smibedrifter uten ansatte - altsfl frihflndverkere -- er imidlertid ikke bundet av denne regel og kan om de vil holde 6pent hele natten.
Forts. side 69
Telegr. adr.: cSTAFETT>
COLONIALVARER
9lirdor"6u*nuun., i dll.lncf, en - fe[[esceise.
Som kort meddelt i Norges H&ndverk nr. 2 har Norges HAndverkerforbund samanbeidet med Erik Myhres ReisebyrA A/S, Karl Johansgt. 8, Oslo, om A arrangere cn fellesreise mod fly for hflndverksmestre til Arets Mtinchen-messe i dagene 76.-22. mai.
Vi gjengir her det program soln er satt opp for turen:
Mandag 16. mai.
Avreise Oslo (Domkirken) kl. 9.00.
Avreise Oslo (Fornebu) > 10.00.
Servering av sm/rbrld samt salg av torbakk og spiritus.
Ankomst Mtnchen ca. kr. 16.00.
Deltagerne kj/res i buss til hotellet hvor middag serveres og vuelsene anvises.
Opphold p& Hotell Metropol t6.-21/5.
Under oppholdet vil reiselederen stA til tjeneste.
Tir,sdag 17. mai.
Frokost pi hotellet. Kl. 9.30 startes ,fra hotellet i luxusbuss pi en 2 timers sightseeingtur i Mtinchen. Turen avsluttes pA messeomrAdet hvor rnottagelse finner sted. Resten av ettermiddagen til fri disposisjon. Om kvelden arrangeres 77, rnai sup6 med etterf/lgende sightseeing <Miinchen ved natt>.
Onsdag 18. mai.
Frokost pi hotcllet. Dagen til fri dispo,sisjon.
Torsdag 19. mai.
Dagen benyttes til en heldagsutflukt til Mtinchens skjpnne omegn.
Fredag 20. mai.
Frokost pA hotellet. Dagen til fri disposisjon.
L4rdag 21. mai.
Frokost pi hotellet. Utflukt arrangeres til Salzrb'urg. Om kvelden arrangeres avskjedsmiddag pl kient restaurant.
dI
cmu[ocing o,o fecie[o'cen O,1sLe ["dd., pfrt, 2
Etter anmodning fra Kommunal- og Arbeidsdepartementet har landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsgiverforening overveiet sporsmAlet om fr inngA en avtale om kontant utbetaling av tilgodehavende feriegodtgjorelse til arbeidere som slutter ved en bedrift med uforepensjon eller ved oppnAdd pensjonsalder.
Under henvisninp; til Ferielovens S 10, forste ledd, og til tidligere avtale av 5. april 1948 om ferie op; feriegodtgjorelse, er partene blitt enige om i gi den nevnte avtales punkt 2 folgende formulering:
<<Inntil videre skal systemet med feriebsker og feriemerker bare gjelde nAr arbeidere slutter i bedriften i lopet av et opptjeningsAr. Dog skal arbeidere som slutter med ufdrepensjon, eller ued oppnddd pensjonsalder, fd opptjent f eriegodtgjoring utbetalt kontant. De arbeidere sorn er i ,bedriftens tjeneste nAr de skal ha ferie, ffir sin opptjente feriegodtgjoring kontant utbetalt dagen forut for ferien>.
S0ndag 22. mai.
Frokost pA hotellet. Fonmiddagen til fri disposisjon. Avreise Hotel Metropol med buss kl. 12.00. Avreise Miinchen Flyplass kl. 13.00. Servering av sm/rbr/d p& flyet.
Ankomst Oslo (Fornebu) ca. kl. 19.00.
KJELL BUGGE & CO
$yesiat$ozzetning $oz hakezicz og kofiieoziaz
Karl 12les gl. 7, Oslo
Tell.: 426582 ' 416229
Al /S
ENEFORHANDLER FOR NORGE:
N. y. Maskinlabrikken De Ridder, Holland, " A J A X " Soll-lce Maskiner,' Danmark.
Den anerkienle amerikanske Homogenisalor lor iser, alle soder kremer og maiones,er m. m.
Ny pi del norske marked.
FREMRAGEND
Nrir De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De vare sikker pi suksess.
Pri hvert sitt felt gir disse m€rker maksimum av ytelse {or minimum av anstrengelse.
TETT
CArn e.tifrettez -
Bnzrt 6e.gte. zefrl.ame!
(Til oppklebnins pi kakebrikker elc.)
OgsS alle sorler selvklebende elikeller.
JOHAN }IICHELET A.S
- rromscar.5b, osro
A.s De lorenede Bakeres Girerfabrik
Moss
Telelon 25 35
/t \ t u I
MEL
gir et bedre resullal
nrs.lesersKAPET TOU STAVANGER
anbefaler sin prima G|/ER og ekstra kvalitet KREMPULYER
Hvetemel
TUKNINGSTIDER.. - Iorts.Irq side 65
I ltalia er hovedregelen at forretningene er 6pne mellom kl. 7 og 13 og 17 og 20,30.
I Sueils flpner de fleste forretninger mellom kl. 6 og 7 om morgenen og stenger mellom kl. 18 og 19. Mandag formiddag er imidlertid de fleste forretninger stengt.
I Nederland kan forretningsinnehaverne Apne og lukke nAr de selv vil mellom kl. 5 morgen og kl. 18,00. En gang i uken kan de holde flpent til kl. 22, og i tiden 29. novem,ber til 4. desember kan de vente med i stenge til kl. 21.
I Spania skal alle forretninger (bortsett fra i nreringsbransjen) holde Apent fra 9-13 og fra 16-20. Nreringsmiddelforretningene stenger for ovrig en time tidligere til middag og aftens.
I U.S.S.R. (Russland) fipner forretningene i nrcringsmiddelbransjen kl. 8, de ovrige kl. 10,30. Midt pfl dagen er det en middagspause pfl to timer. Forretningene stenger kl. 24, sondag ingen unntagelse. Rortsett fra nrcringsmiddelforretninger er alle forretninger stengt 6 timer hver mandag.
I Danmark er forretningene flpne fra kl. 817,30. Lordag stenges kl. 14. Bakerier, konditorier, melkeforretninger og papirforretninger, er i sommer,halvAret Apne til kl. 21, og ipner hele flret rundt mellom kl. 6 og 7 om morgenen, ogs6r sondager.
I Suerige er lukningstidene omtrent som hos OSS.
e5tor6orrditocie[ e5og ecs i Qi,oerpoof Et av de stsrste og beste konditori-foretagen- der i England er uten tvil firma rSayers i Liver- pool. Vi skal nedenfor gjengi noen tall vedrorende firmaets produksjon som uten tvil vil gjore leserne enig i at firmaet virkelig st6r i en srerklasse.
LARVlK
SENTRALBORD: 4400
TELEGRAMADR. : "M@LLENE"
Hver ulce gflr det med til produksjonen: 10 tonn sukker, 10 tonn fett (smor, margarin og annet fett), 5 tonn egg, 3-4 tonn kjott, 1,25 tonn garnerings-gel6, foruten 14 000 liter hremflote. Melet som trenges blir levert i jernbanevogner. Firmaet ble grunnlagt i 1912 av fru Sayers, som er utdannet konditor. Herr Sayers var p6r den tid ansatt som kontorist i et firma i byggebransjen. Startkapitalen fru Sayers hadde til disposisjon var 20 pund, eller ca. 400.- norske kroner.
I 1919 hadde fru Sayers ffltt sApass sving pfl sakene at ,hennes mann fant det mer lonnsomt 6r slutte sin kontorjohb og tre inn i hustruens forretning, som pA det davrerende tidspunkt beskjeftiget 4 ansatte.
I tiden som fulgte ,bygget herr og fru Sayers ut firmaet i et tempo som kunne tatt pusten fra noen hver. Det lyder nesten som et eventyr at de to i 1931 hadde,bygget ut et salgsapparat som omfattet ikke mindre enn 25 forskjellige utsalg.
Og sfl gikk det slag i slag. I dag omfatter firmaet 80 forskjellige utsalg og over 1200 ansatte, hvorav vel halvparten er beskjeftiget med selve fremstillingen av produktene. I 1955 var firmaets nettooverskudd nrermere 2 millioner kroner, i 1956 dlaye 2 millioner kroner og i 1957 vel 2,5 millioner kroner. I dag ligger fortjenesten pfl n&rmere 2 millioner D-mark i 6ret, eller droye 3 millioner norske kroner.
Litt av et firma fAr'n si !
"n6*ruofL!
Til ri kirsebrersaft knuser man berene og en del av stenene. Derved fflr saften en kraftig aromatisk rbitter-mandel-s,mak. Dette lar rnan st& natten over i en trebutt i et ikke for varmt rom. Butten rsres i av og til, ellers gjrerer saften og Forts. neste side
blir pA overflaten til eddik. I)e knuste kirsebrer ,avpresses. Man mA passe pfl at rAsaften ikke kommer i beroring med blankt jern. for derunder lider bAde farve og s'mak. Ved pressingen oppnAr man i hoyeste fall 70 % saftut,bytte. Rfisaften fylles i smfi rene tonner og forkonserveres med 15 gra,m Abacterin Extra og 7,5 gram sitronsyre pr. 10 liter. Tsnnene bor lagres kjolig og holdes fulle til spunshullet. Ko.ntrolleres ogsf, ofte. Etter 1-2 mAneders forlop tappes saften over pA andre beholdere.
Ved fremstilling av kirsebersirup brukes folgende fremgangsmAte: Til innkokning tar rnan 35 liter saft og 65 kilo su'kker. Man f6r da en sirup som inneholder 64-65 % sukker. I en ren kobberkjele har man kirsebrer-r6rsaften og sukkeret, ved i rore opploser ,allerede en del av sukkeret s,eg i den kolde saft. Dette bringes langsomt til kokning, si snart det har dannet seg et sammenhengende skumdekke (ved ca. 60") rsres ikke mere. Et raskt oppkok er nok til fl opplose alt sukkeret. Skumlaget som har dannet seg pfl overflaten av den ferdige sirup, fjernes helt. Man mi bare bruke topps'ukker eller crushed sukker, da annet sukker er tilsatt Lrlfrfarve som vinker odeleggende pfl sirupens pene rode farve. 'For A unngFr at det danner seg krystaller, mi sukkerinnholdet ikke overstig'e 64 /o.
cD nf, nordiuie ionditocfzucseL, som Norges Conditormestres Landsforening arrangerte i dagene 28. mars til 2. april i flr, ble meget vellykket. Det samlet i alt over 40 delta-
Maskinbrellede aluminiumlolielormer
Leveres ogrA med largel ul:lde, rod eller gull
VI GRATULERER
2/6
7/6
70/6
7l/6
12/6
t4/6
20/6
26/6
Produsenl
JENS EDV. GJERS@E, Telegramadresse *Komelri, Dronningensgt.23, Oslo -Ill. 11 2506
Forhandles av:
A. HJALMAR AMUNDSEN A/S, Akersgl. 1, Oslo
SOREN ISVALD, Ridhussl. 4, Oslo
JUNO A/S, Lillelorget 1, Oslo
LEIF FALCK, Vingol{v. 13, Oslo
KJELL BUGGE & CO. A/S, Karl 12'sgl.7, Oslo
Itotrf August Lindahl, Porsgrunn. Einar Holth, Magnor. Egil Rosvold, Oslo. Wilhelm Samuelsen, Horten. Per Johnsen, Halden. John Kaborg, Oslo. Leif R. Johansen, Harstad. Knut Hals, Oslo. Gjerdin Falkanger, Sandnes. Alex Petersen, Trondheim, dunlu dogn
kere fra fjern og nrer, s6Lvel fra inn- sorn utland. Vi kommer i neste nummer nrermere tilbake til kurset bAde i tekst og bilder. Blant annet har herr konditormester Kaare Krane, som selv var en av kursdeltakerne, lovet 6 feste pfl papiret sine inntrykk fra kurset.
DE SEf,,S - DE SYY . Forts. fro side 61 sering au netingsliuet, og vi mA da gi v6rre egne nreringsdrivende sfl rfrie ,hender at de uten [remmende restriksjoner kan delta i dette spillet. Blir norske bedrifter stillet dArligere enn andre fra myndighetenes side, kan det fi meget farlige konsekvenser.
SAfremt frihandelsfot'bundet skal bli til fordel for oss, og ,bidra ti'l A skape en rhoyere levestandard, e,r det ogs& uomgjengelig nodvendig at bedriftene ikke er belastet med hoye.re skatter, avgifter o. l. enn konkurrentene i andre l,and. I dag er foiholdet at norske bedriftsskatterog ogsA de personlige skattene -er thsyere i Norge enn i praktisk talt alle andre land i den vestlige verden. For 6r sti,mulere prod'uksjonen, og ske konkurr,anseevnen, er det derfor ,helt avgjorende i komme bort fra dette. Vi mA fi en treskatning som er mer p& linje med det som er vanlig i andre land.
Hvis myndighetene vil ta konsekvensene av dette, og ,fsre en mer liberal politikk overfor nreringslivet, er det grunn til & tro at norske bedrifter stort sett vil kunne hevde seg i den skjerpede konkurranse som vil komme. Det er initiativet og dyktighet til stedeog 'hvis man ogsA kan fA et sterkere kapital-grunnlag og derav folgende kreditt-muligheter 6 arbeide med, behover vi ikke vrere pessimister. Kjopmannsngtt.
a Cake als Veilchenkorb :*;,1ffi';ffif,# "ii1" ^, basket of violettes Cake som violkorg Cake als viooltiesmand 5 6
11
10. Sogar die Aufschnitt-Torte wirkt hier festlich Comment donner i ce simple gdteau un air de f6te
This cut gateau also has a festive appearance
T.o.m. den uppskurna tirtan ser hdr festlig ut Zelfs de punttart werkt feestelijk
11. Klein Constantin gratuliert seiner Mutti
Le petit Constantin f6licite sa Maman
Little Constantin congratulates his mother
Lille Constantin gratulerar sin mamma
Kleine Constantijn feliciteert zijn moeder
12. Sorgfalt und Ktinnen zeigt der Schmuck dieser Torte Ce gAteau a 616 dicorl avec dext6rit6 et beaucoup de soin The decoration of this gateau shows care and craftsmanshiP Om noggrannhet och kunskaP vittnaidekoren pE denna tirta Accuratesse en vakmanschaP toont de dekoratie varr deze taart l
13. Die Eisspeise fiir den Muttertagstisch
La bombe glac6e pour la f€te des Mdres
The ice dish for the Motherrs Day table
Glassdesserten ftir
Mors Dags-bordet
De ijsgerechten voor de Moederdagtafel
14. Zwei Eisbecher mit Schokolade spdnen
Deux coupes glac6es d6co16s de copeaux en chocolat
