ORGAN FOR (ONDITORSTANDEN
Nr. 4 April 1931
"?. årg.
Sukkerbakere. Posteibakere. - Marsipanmakere. (forts. fra
Efter hvad historien vet å berette, så synes det som ,om de s.kandinaiviske ,lande alleriede dengang ud-merket si-g 'Ved tillavning av konfekt. Gjentagende gange uttalte fremmede deres beundring herfor.
En fransk gjest f. eks., der i høflige utt,rykk beklager sig over maten hos den svemske Rigsmarsk, taler til samme tid i ihøie toner om konfekten og den kunstfe11dighet hvo11rned den var utført, især var det de 1fre1111StiiJ!etde dyr og bloonlster dier hadde fanget hans interesse, idet disse s]mlde ha vist en slående likhet med. sine forbiHeder fm natur.en.
De i norden mest forekommende sorter av konfekt var mandel, annis, ingefær, nellik, kanel og conianderkonfekt. Av hver av disse .sorter kjøptes der fra 50 •til I 00 pund til bmk ved Fredrik den annens bryllup. Som man forstår var det ganske anseHge porsjoner der medgikk ved slike anledninger og skal en ,dømme efter forbruket hos Erik den fjor -
• tende, så var heller intet spart for å tiLfredstille enhvers smak, der :fantes :fo,ruten o'v'ennevnte sorter også pimpernelle - muskatt - druesu'ka:t og desmeroonfekt o. s. v.
Bruk
forrige nr.)
Nu må vii også huske på at vii befinner oss så langt tillbake i 1iiden som år 1561. Og dengang festet man vel også i flere ,dage •i frekk foruten konfekt hørte der også kaker med til desserten og disse blev da lagd efter datidens skikk og bruk såvel i fo11mer som fasonger. Soni den simpleste sort regnedes peperkaker, d_er forekom på hvert marked og i enhver høkers utsai!,g og solgtes ,i såvel mindre kvanta s,om hdt op partier p-å hele tønner O. S. V.•
I året 1580 lbestH te så;Joo,es Fredrik den anden to tønner peperkak.er til Odense og fem tønder til Kolding.
finere enn detre var så alle de mange forskjellige sort,er krumkaker, sprutbakkelser, kr,emmer,huse etc. og alilerfinest var så de fors'kjellig,e sorter marsipansaker, som vistn,ok mest forferdigede3 på apo,tekene og bare anv,endtes ,i al,lerfineste selskaper og fester, hvor dat>idens 'høies•~e rangklasser samledes.
Den tids marsipanarbetder besfod vesentlig av gjennemtrukne nøMekj,erner overdekkede va1lnøtter, violrøtter o. s. v., sam!lede på -0blater overtrukket med
ANSVARLIG REDAKTØA : CAND ]UR.JOSEF HANCHE OSLO
I . ø MINERALVAND
I HANSA BRYGGERI
erns,lags sNvnet jordbærgele og parfymert med rosenvann, især synes det som de to siste sorter har vært anvendt i ganske stor måle3fokk og i det uendelige. En pæt ,i et svensk kjøkkenregn:skap på 25 potter r::,senvann vekker derfor ingen forundring. Som det s,ekstende å·rhundres tredie og siste spe. sialitet må også nevnes terter o:g ,p,Jsteier. En tar neppe foH, når man S{:1tter den fremtredende interesse for disse, •i forbindelse med tilsvarende fremskridt i s~eke- og bakero·mens utvikling. S:>m rimelig kan være kom -op,finneh:ien fra utlandet. På dette tyder selve navnene. Terte, der synes å være den eldste og var kj,ent i det sydlige Eurcpa allerede i slutten av middelalderen, og den heter således på Iatin og italiensk torta, på franSik farte, og på tysk torte, det er og5å hetegnende at de tidligst omtalte P,J1Steib;1.kere i norden, alle var utlendinger og da især franskmenn. Erik den ,fjortende av Sverige hadde ~ål,~des to p,o.steibakc:.:-e i sin tjeneste, franzos og Hans Engels,kmand, og i Helsingør nedsatte den franE.ke Gesandt Carolus Danzæus kokk sig som pJsteibaker.
Imidlertid fikk både terter og posteier snart et hjemligt preg i n:>rden. Dog skal vi ikke undlate å merke o,ss, at såvidt historien vet å berette var det året 1561 ved E.11ik den fjortendes kroning, at der for første gang servertes posteier i norden, disse blev så senere en fast rett ved alle dørre :;:elskapdigheter.
Æren for å ha innført såvel marsipanen, som pJs•teier til norden tilkommer igjen den ty:Ske mes1erkckk «M. Marxen Rumpolt» hvis •vugge har stått i Franktfurt am Main o,g s-om året 1581 utgav sJn store opskriHshok, der ai'lerede dengang gav anvisning p,å c6 for.skjeHige lag1s posteier og 46 foækjelllge .slags terter, et cifter datiden rett ansedig og 11ikt utvalg. Men så må man også huske på at han hadde tilegnet den danske prin:ses,se, ku11fyrstinne Anna av 8achsen, dis.se sine o,ps,krilfter.
Denne bok tror jeg nok fremdeles er tilgjengelig
for faginteresserte; men må man da uleilige sig ned til det danske r,igsarkiv, eHer muligens Rosenborg sfott, begge steder er jo i Kjøbenhavn. Boken der cmhandl,er alt muiig fra søtsuppe til iser er ·\-e·~ værd et studium. Disse datidens posteier eg terter syr;e3 å ha gått sin sieiersgang over lhele skandinavien, det varte ialfall ikke lang tid forinnen de s-åkalt~ sviEketerter med butterdeig var å finne på aUemanns bord, så selv småfolket regnet den for festrett.
Adelen eg det høieste ari.stcikrati fant derfor mot slutten av å:thundrndet å mMte gi pæteierne en siste tiltrekning. Altså m· slag.s, om man vil kalde det knald,ef,fekt, som stemmet rr:ed den tids simak. Dette best.od igjen 1i at man lot innbiake i posteier levende kaniner, hareunger, ener småfugler. Man kan så lett tenke sig hV'Hiken overra:skelse det blev blandt gjesteme når en sådan fylt ,p,ostei hlev o,venskåæn -og de ennu :levende dyr i sfor for3krekkelse for i fanget på gj,estene eller posteiens innhold med et filøi -op under taket. Æren for denne opfinnelse skal en sukkerbaker ved navn Hlans Schneider i Niirnberg ha fått. Og for å gjøæ det enn mer interessant lot ma11 fugilen besitrø med pepper, så når <lisse av ren forfjamselse begynte å. 1fily rundt blandt gjestene kom _d<et p,åsfreede pepper i ibevegelce hvilk,d igjen hadde tiHøl,ge at gjestene fikk det ganske tr:ivlt ,æed å nys,e.
Leserne trnr kanskje ier.-ens,tå,ende er fri fantasi; men sant er det uu alliknel, æan kan bare ta for sig Trnels Lunds bok «Dagligt liv i narden», hvor. fra ovem::!!ående er hentet. Der står det klart og tyde. liig. Vor tids mDderne Voul-an-vent skal deriimo,t væ1re opfunnet a:v keiser Naipic,leon den tredjes kje.Ikken. chef, 1hvis naV1n var Armand de Bra8selen, - o,g servertes første gang år 1856. Den s,enerie tids gitter, bund og f,kjell, har sin oprinnel:se fra Tys,kl,and. Fra dette land sfammer butterdeigen i den skikkelse vi idag kjenne~ den. Fra dette land hair den også sitt navn. AJ/ Nicolaysen.
Litt 0111 gelestoffer.
I conditor>iet skjelnes, mellem to forskjellige stoffer, gelantin og Agar.Agar. Emnet har jo tidligere vært omtalt i Conditortidende, men det kunde kanskje være av interesse å få ennu en nærmere beskrivelse av samme. At man anvender begge stoffer og ikke bare begrenser sig til ett, har sine forskjellige grunde! Agar-Agar er et oversjøisk produkt som er litt dyrere, men har til gjengjeld en større gelekraH. Gelatin er ikke så klar, ren og hvit, men opløses ra,-iere og blir derfor ofte foretruk:ket fremfor A,garAgar.
Agar-Agar er en havp:lante som vokser i lange, lyse og tynne stenger og er belt lukt- eg smakfri Dis,se for,ekommer i sto["e mengder ved kysten av Japan, Kina og det ostindiske Archipels. De kommer i handelen i tørret til&tand.
Plantene blir samlet op av fiskere med haker og nett, og sdv dykkere drar ut for å rnke efter di.ss-e r:lanter. Erfterp,å blir de samlede stengler -tm-ret på stranden under de varme solstråfor. I Kina blir Agar-Agar. ,ogs,å ,benyttet s-om næringsmiddel og dette land impc-rterer 1hvcrt år 12-- 15 millioner kg. Agar fra Indien -og e-ene i nærheten. Også på Sumatra, Ceylon og Sunda-øene ernærer man sig meget av Agar.
Ti-! En1glan,d kom omkring ~r 1840 for første gang denne vare, og til Tyskland først nogen år s,enere I Tyskland blir Agar-Agar ikke hare anvendt som l1jelpemiddel i næringisveiene, men også som kfamingsmiddel og åppreturmiddel for silke og and-re sitofifer. Envidere tjener den som næringsbund for opdrett av kun,:stige bakterier under tilsetning av houllion, pep. ton, glyzerin eller druesukker. Agar-Agars gelekraft er ca. 10 gange større enn gelantinens.
Forts.
,,K OHIN OOR"
Hvetemel
Forlang er delikat og velsmakende og passer for alslags bakst.
"KOHINOOR" Hvetemel fRITZØE
M!J:LER
LARVIK
Hvetemel «Regal» BL Siktemel
Grunnlaget
fcr cggcentralenes hele virksomhet er kontrollen med cggcne3 kvalitet. Eggcentralene har på dette område gjort et også for conditorene gavnlig arbeide. Norske Eggcentraler S/L, - Oslo. Telef.oner 16 362 - 26 522 - 11111. (Avert.)
Quell bruit pour une omelette eller
Napoleonskrigene og J
ordskj æ lv et i Albanien.
Rikke vaa:knet med et skrik imorges og slo ut med begge arnrer - en til hiver Slide - og hendes venstre iraf mig midt paa min beskjæggede mund Heldigvus Jaa den nye broen med 3 tænder endnu i vandglasset, 1kJ.. var bare 6. - Den høire tok natbor<llamperi.
« Ka e' ti.ss, aa ka · gaar der a deg,» sa jeg «Naar dd er .riktig al vorlig, eJ,Jer r:iikt.ig paa G, taler vi vore fæ,dres og bestefædres sprog. «Tiss e' brøst, aa meg gaar der ingen ting av,» sa Rikke, <~men kæte meg kor fælt eg har drømt - aa du verdens jammer<lal, :ja, for det e' nok den der gaar nok1ke utav».
- Jo dirømmen var følgende: Paa et høit fjel med to topper stod en stor mann og en Hiten mann. Den ene var slet ikke saia ulik Napoleon, mens den anden var «lang som en uløkke» og •begge to stod og kastet Napoleonskaker med gavmild ha.and ut til folket, oom stod ved foten av fjellet og sp.ide og spiste, men efter1hvert Wev det umulig at spise alt unna. Folket vasset ,i kaker til over livet, og kavet og skrek nu for at -komme bort fra rædselen Kalk.ene kom seilene fra to skjyer som laa og svævet paa hver sin side av en skjinnende sol, og overskrevs paa solen sa• t Sim. smi,lende og fornøiet.
Av og til var der en pause i leveransen, men i111gen ,maa tro at de to leverandører var ledige av den grund. Den store mann sendte si,n lange arm ut efter den smaa, men den smaa bukket s,ig itide, gjorde derpaia et flott haH~ngkast (.ingen Ischias mere), strei1fet saavtidt den andens hat som avvekslende kom paa ¾ og paa I ½. Den store blir rasende. Nu faa,r ,imidlertid den smaa et upper cut saa han gaar nøiaiktig 120 meter itilværs, men resultatet er
bare at han SIITli!er huldsalig, gaar rundt et par gia~ i J.uften og ,havner le-tt og behagelig ,igjen paa sin !hale.
Nu braker skjyerne sammen, og Sim gaar tilværs som et nydel:ig orientalsk ,lys og daler kontant ned .i sengen '1:il Rikke (dette fa.ar vi komme tilbake til senere) gaar væsende ind hendes venstre og ut hendes høire øre, og i de faa sekunder dette sta.aT ,,, ' paa forteller det en saa rystende og forfærdeHg historie «at eg trodde min sel lwvvematen min og» - «men eg maa ut skulle gaat te værs den te Jorsjælvprofessoren paa M~ aa forklare 'an korfor joren har sj~lvet saa ina1.Napoleon har snud seg i graven».
Det nyttet aldrig det mindste gran at snakke Rikke ti:11,ags, hun gjorde stort toile«e ilaa du e saa go du gaiM me goviM,ig» sa hun ,til mig «<ler e saapas te hestelle hos deg om dagane, eg tenker de greier det fokakene, uten da ie der» og naar Råkke er paa den tralten, skal man bare i!Jie stil. Sprogets iherldgste ,gloser gaar tHbunds som bly i en brønd. «Jorsjælve hair vorre i Albani,en iniat, men naar han ifaar spenne ut me ·den venstre .foten k-0111,mer turen te oss» - «han e bare saa'Viidt begynnt aa lage seg -te.» Jeg saa pæ hende fra siden under barberkniven, hendes 1haru- gniSlilret.
Det mærkelige var at da jeg sat ved kaffen og mor-gena,visen, stod der om et for:modet jordsjæl•v av svære dimensjoner. Maalerens pendel paa Illlllsett hadde registreret saa store utslag at man fryktet for alvorldge meddeilelser. - Jeg berørte dette for Rikke, men hun sat med et fraværende hlik og sa barie «eg vet om det alt sia.men». At Rikke er sanddrømt er en kjendsgjerndng i ,hele nabolaget, men dette.
Den moderne isfremstilling er meget letvindf med Frigidaire. I samm e apparat kan man baade fremstille og opbevare isen. De kan forhindre krystalisering og krympning, og bevare isens fine konsistens og smak i ukevis.
Disse maskiner lages i mange størrelser. Den s o m er avbildet ovenfor bestaar a v en 71/2 Jiters fryser med en kapasitet a v ca. 3 0 liter o m dagen. Ve d siden av fryseren er der 2 beholdere for opbevaring, hver p a a 15 liter.
D e ka n selge is efterhvert og altid ha virkelig lek k er og førsteklasses 1s siden Frigidaire er helautomatisk. De vil snart merke hvad dette betyr - ku nderne kommer igjen til den som selger førsteklasses varer. Kjøp en slik m a s k in og De vil se at de sparer baade tid og penger. Raadfør Dem med os om h v ilk en type som passer hedst til Deres forretning.
Helautomatiske SMULTRINGMASKINER
som tilpasser og former ~ei• gen i ringer, steker, snur og leverer delikate smultringer i kurven - helt urørt av menreskehender.
Noen få maskiner benJl!et til demon• slrasjon • garantert som nye - selges uhørt billig på særdeles rimelige avbe• talingsbelhtgerse ·•
AI ene maskinens reklameverdi bringer Dem stor fortjeneste!
Lfverander : THE DOUGHNUT MACHINE CORP. Eget salgskontor for Nor~e:
SP ECIALMASKINER Als
DRAMME N ' ., Forlang tilbud uten kjøpetvang.
KJØLE ANLEGG
FABRIKAT BROWN BOVERI er levert til en rekke av landets konditorier, bl. a. til:
G. Møllhausen, Oslo. 4 anlegg. W. 8. Samson, Oslo. Ritz Konditorier, Oslo.
Vi står til tjeneste med planer og overslag.
A-S KJØLEAUTOMAT
AKTIESELSKAP
PETER MURER
Tordenskjolds Plass 3, Oslo. Telefon 16499
Nei, Professoren holdt paa med beregningercm vi ville ta p,lass. «Eg kunne fortælle han det a'i'tsammien, han kunne spare seg for logaritmene sine.» Damen rødmet ag sfak næsen sin ntid i protokollen, og hendes vis a vis, snøt s ,ig, vel og længe. Jeg mm kjenner Rtkk,e var bare a1'vorlig.
Saa kom Professoren. Nei goddag herr Conditor, er det Dem som er saa tidlig ute og gaar - «Eg trur han s,a tidleg,» hvi~ket R,ikke.
\'i vilde da he1'3t tal-e med ham i eneru.m, og saa rnt vi da der. Prc~ezsoren aabnet samtalen.Der maatte ha været et svæli J o,rdskjælv et eller andet sted øst, og - længer kom han ikke. Rikke tok rcs-cilut ordet saale<les som hun pleier nam: det er paakrevet, og meddel-te at det var i All>anien, at 6 350 menne:,ker viar omkommet, og at 1230 huse var ødelagt.
Der er ingen som vet det enda sa Professoren. - Jo her sitter den som vet det, sa Rikke.
Prcfess,c,ren som ,ikke V'idste ·at det var min kone blinket b:i,rt til mig, men da Rikke furt:satte og fortalte at det hele kom av at Napoleon hadde snudd sig i graven fordi han va:r «saa forterende foraTget» over den krigen om Napoleonskaker S.Oill1 foregikk i hans navn «inde i Kristiania», og at det vdde gaa ut over heile Norge den dagen ,han fikk snudd sig saa lan,gt at han fokk spenne kraftig nordover med den venstre foten, da reiste P:rofess,oren sig, og under Rik·kcJ videre ialeflom om at han maatte ta fat og faa ·ski'k paa dem derinde i Hovedstaden, sa han høit eg tydt 'lig 1henvendt til mig, c,g med et nik i retning av Rikke - i<kanske horis ,on-ten er nog,e t snever?»Herhl mæl te ikke jeg et ,oT"d, men Rikke grep sig resolut i haartoppen - som har en ganske liten potets større!·~ - og der hoMt hun fast. Hun trodde tyideJ.ig at Profess-0ren isinuerte det samme s<:m vore to •h,':rnbefulde <løll'e saa •ofte har gjort, nemlig at ueres mc ,r var i::,neversynt fordi hun ikke hadde ofret poteten c,g anlagt cutting med permanent krøll.Haaret er ky;in,denis pryd ~,a hun, og fortsatte uanfektet der hun sist sluttet. ·
Hlun la ut om striden, og sa som sandt var at den ene av de kjæmpende hadde! opskriften direkte fra Josefine, men at den annens ikke var ældre enn fra salig Cyranos Tertebaker, · Ragouno.s tid. At <len ene brukte franske, mens ,den annen brukte bare norske æg. - Finessen var imidlerti-d den - som ethvert barn av middels ~tørrdse i Bergen kjente til, at der blev brukt fransk olivenolje i cremen, men at den ene nu hadde bcskjyldt den anc!t:n for at ,han brukte amerikansk olje isfodet.
Profess,o ren begyndte nu, som rimelig var, at se fortvilet ut, og mente at han vanskelig kunde gjøre nogd med dette, men Rikke var saa s,ikker _paa sin drøm at hun ba.ade tryglet og bad. «Dengang vii var
t:ili~~~~,;, nuli,Ff
feste( ga ret:
i Paris raa V'i tyddig at han (N) laa IZ& vest, med an:iktet m::i t ø:>t, men inat Jaa han rf:ydelig to streker
d med følterne.
S1uttel,ig blev vi da enige ,om at jeg sk.ul<le for~øke at fremstille det hele s~ redt og nøkternt som mulig i «Norsk Conditortidende», og henstille til de kjæmpende parler at indstille Nendtlighed-ene i betraktning av at Fædn:landet var i fare.
Hvis det ikke hjalp, var Profec...s,oren (der nu var temmelig utmattet) villig at skrive til kongen.
- Men hvem ha1 r de bEste Napoleonskaker i
Bergen da, s,piurte Profes3oren da vi gik. - Jo, der har vi dem li1<e go allæammen sa R,ikke - det vil sd, min mand ind;bilder siig alltid at han har de bes,te, enda han ingen olje bruker.
Ja, det var svare til strid «pour une -0melette» sa han paa trappen, han f-ulgte os nemlig helt ut, og dercMer med et ~-;pørgende blikk til mig «Ou est la fomme», og da jo Rikke hadde nevnt navnene på de kjæmpenide, svarte jeg - «Nci jeg tror ikke <ler er n~gen «ifemime» i dette tilfælde» - «Det maatte vel isaafa,I,l være Dalila det da.»
D.1 f,:,k han i:.ig den første latter under hele au<lica~-en sitakkar.
Op Musebakken sang Rikke Napcleons marsch c-ver Mperne, og nedover sang hun Ritz Ratz killebumhumbum - killebrumbumbum.
I aften,avist:rne samme dag sted tallene ang:itt baade paa ,de foru1Iykkede og ,de ødelagte huse
R ikke3 tal.Nei Rikke er ikke for katten, hverkcll om dagen elkr om natten.
Gak nu hen c,g foreliger Eder - ellers gaar det n::k g21lt, gutter.
Omeletten.
Husk
IHIO IBAl~l
er levert til de største som de minste konditorier. Den første HOBART blev levert
i Norge for 11 år siden og går like godt idag
uten 1 øres reparasjon. Referancer hundredtall kan vi opgi. Forlang offerte.
A/ s VAN BER
KELS PATENT
Trondheim Oslo Bergen
Har De vanskeligheter med å få. stiv krem til kaken e?
Bestill da
IK O INI ID 11 f O lit - IK lit IE IM
I NGEN
Elevarbeider fra Johannes Speidels Fagskole for moderne konditorkunst. Jessen - Elster.
Det ene billede viser sukkermeisHngsarb ider i forbindelse med karamel.
Arbeidene er delvis svakt sminket, effekten blir derved betydelig forøket. Haren, som er meislet ut av en m1kkertopp er et meget vakkert arbeide, likeledes som avhildni.ngen viser, en kylling, der er sminket svakt gul, hvorimot vingene og nebbet er holdt i orangefarve.
Et meget gedigent og kunstnerisk utført arbei,de er rcnen som ligger ved en trestamme. Denne er sminket ganske svakt lysebrun, på ryggen litt mørkere. Bakgrunnen danner den hvite trestamme i forbindelse med grenrne i brun karamel, mens derimot bladene er holdt i lysegrønn tone. ·
Dette nydelig2 arbeide blev utfø,rt på skolen av conditor Ole Blindheim junior fra Alesund.
Fuglen sittende på en trestamme, samt vasen som er holdt i he lt moderne form, fylt med epleblomster i kara-
mel, blev utført • av conditor Bastian Reimers fra B~rgen.
Det annet billede viser et utstillingsarbeide foJ påsken, utført i karamel. Kyllingene og haren er· blåst i hvit karamel, hvorefter sminket. Fremstillingen av haren er yderst vanskelig, da hiovedfdrmen samt ansiktsuttrykket må komme godt frem for å opnå den rette effekt. Træet er utført i brun, klar karand, gåselabben~ er holdt i gult' og bladene i grønt som gir det hele Ul livfull virkning.
Utstillingsstykket er i sin stønelse ca. lOOX 12 cm. Bunden består av en treplate som blir betrukket med en sart grØnn tragant, kanten holdes derimot i en brun tone.
Dette stykke arbeide blev i sist avholdte kursus laget særskilt for «Norsk Conditortidende».
O~JEFYRl~GS-APPARATET
t:4~EFAI
(Patentert i alle land)
Stasjonære og transportable anlegg for Bak er i er - Konditorier
Enestående for grisling og hakning.
Ved CA~EF A X fyring opnår man den største besparelse 1 TID - ARBEIDSHJELP - BRENSEL
RENSLIG AVP ASSET FYRING - LETT Å BEHANDLE
fil O CALEFAX OLJEFYRINGS-APPARATER installeret på 2 stk. vedovner tor grisling og bukning lios Hr. Bakermester Sim. Solberg, Oslo.
R efere n se: BAKERMESTER SIM. SOLBERG, OSLO
Efter nu aFha benyttet Calef ax Oljefyring paa en ved-ovn i over 2 maaneder, tør jeg med sikkerhet gi den min anbefaling. Den er tidssparende, økonomisk·, gir en jerm varme samt grisler udmerk·et. Oljen efterlatP,r sig absolut ingen lukt 'eller smak. (sign.) Oslo, 16. aug. 1930.
'"'""'"""'""""IIJ'"""'""' apparatet viser en ubestridelig overlegenhet fremfor andre systemer.
~j~!f
jl fabrikken i Frankrig har 10 års erfaring i oljefyring spesielt for bakerier. fyres med den billige Diesel-olje og ikke som andre systemer med den dyre Solar-olje. er nu installeret på mange bakerier her i landet og til d'herrer bakermesters fulle tilfredshet. iiiiiiiiiiiliilliHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII
INSTALLERING, APPARATER OG UTMERKET RESULTAT GARANTERES Forlang oplysning og forslag.
DE BESTE REFERENSER HAS FRA NORSKE BAKERMESTRE
Generalrepresentant for Skandinavien og Finland A/S NORSK CALEFA X
Telegramadr. CALEF AX Ekebergveien J - Oslo
Telefon 82565
E11 pilegri1nsreise til Det hellige land og Egypten.
Av Paul A1elhorn. (Forts. fra forr. nr.)
Rakels grav.
I dagens program inngå,r biltur til Hebron, som lig1ger omkring 50 km. syd for Jen;saleim. Veien førte oiss like forbi Rakels grav, det vakre minne f:::m ligger ganske nær Betlf!.\em. Derefter kommer vi til Salc;no3 dammer. Dd er tre store damanlegg E:cn ligger efter hverandre og i Ein -tid blev bygget av kong- Salo,::no. Dammene er deg uu moderni.sert, og har vist s.ig tilsitrekkeHg til å tilfredsstille det l:ehov Eom var påkrevet for å lø~e det for Jerusalem sl,i van~kelige vannspørsmål. Trocs det år.hundre lange tidsrum som skiller os•s fra kong Salom,os tid er det ennu mulig å påvise kulturminner· fra deHe Udsmm. Således bygget kong Salomo mEkitige haller under Tempelplas.sen til vogn o,g stallrum for sitt he.ff. Og disise høie hvelvede haller er s-å store, at de til sine tider også tjente som tilflukt~teder for befolkningen under teleiringer og krig. I:et kan videre p2vi,:es at denne herskeskikkeh:e fra det gamle jødeland har tatt sten 100 mtkr under selve Te::r.pdplaE,<::en, da han bygget sitt bibelhistofrk terømte tempel. Selve hulen eller stenbruddet når 214 meter inn i fjellet eller helt frem i:il og under det sted hvor alter.et for brennofferet 1har .stått. DE'nne samme hule er vis.s•t nu blitt en frimurerne3 helligdom. Dagen før vårt besøk var således omkring 400 frimurere samlet til mø!,:'! derinne. Det blev rngt at de ferdighugne ~tencr som lå omkring der ska,! brnke3 til hjørnestener fcr frimurerne3 losjebygninger og vil Ui sendt hele verden over.
SA kom vi nu til byen Hebron, kjent fra Josvas og Kalehs tid som speidet landet og
f,;kk de· veldige vindrueklaser med sig. I den ~:amme 1::y ligger ogd Mamrns tereb,intelund. Her hadde A'braham og Sara opsatt sitt telt, da de av Guds cngle m:ittok forjettelsen o,n e:1 Eørrn. Den annen severdighet er Makpelas hul~, hvor det sies at Abraham og Sara, Isak eg Rebekka ligger begravet. Steden,~ er blitt overbygget av en muhammedansk moske, og Hebrons fanatiske muliammedanere gav oss heller ikke lcw til å komme inn i moskeen. Ved mørkets frembrudd begav vi oss på til1::ak•veien til Betlehem. Turen gjennem det eiendo!1lIITe!ige landskap lignet og miI1J1et svært meget o:n en jwlek•veld i Norge under klar blå himm,eJ og stjerneskimmer i et kupert og vekslende land~kap. Det var bare kuldegrader og htt sne f C:n manglet for å gjøre stemningen fullkommen. Under et alter i Fed:selsk,irken i Bethrlehem viste 111.an de bewkende en lysende stjerne, som skal angi t: 1edet hvor Jesus er •født. Betlehem er en liten by på omkring 10 000 innbyggere, som for s-tørstedelen er kristne.
D2n 4. ap•ril var vi s•o:n vanlig tidlig oppe om mcrgenen og kl. 8 begynte turen fra Jerusalem til Bdhesda dam. Veien går gjennem Stefanusporten, hver man mener at Stefanus, den første martyr lYlev :tenet. Like i nærheten er det en stentrapp som fo.:er ned til darmmen. Beretningen om stedets historie står skreve·t på en tavle i 80 forskjellige sprog, deriiblandt også på norsk og denne blev da !es,t høit ,,·, en av L9elskapets .herrer. Fra Stefanuspo,rten kom vi inn på «Via dolorosa», den samme vei hvor Jesus måtte bære sitt kors :fra Pilatus' dommersete ,t,i1 Gclgata. Ecoe H,omohuen er palasset hv,or Pilatus
Betlehem.
skal ha hatt sin rettsal og sitt dommersete (se billede).
Pilgrimmenes store skarer fra alle verdens kanter går andaktsfolle med blottede hoder, varsomt gjennem «Viia diolorosa» (Smertens \·ei). Den har 14 «sfasjc,ner» som man vil finne ved innskrifter på stenplate:r i husveggene. Nogrn av dem ·bør nevnes. Den første finnes på borgen, hvor dommen over Jesus blev avsagt. Den annen står :hvor han tok ap siH kors under Ecc,e Homobuen, den tn:dje hvor Jesu krefter L,JViktet under kornbyrden og den fjerde hvor Jesus møtte sin mo1r.
faek 47
Tu"n el eller Revn. Sak Ve5
~OD!_ 1///L"!'~,-="'--.._;,"2::'. .-~,~~1//7 ,
E1fier besøket ved Bethesda dam og på « Via Dofornsa» hadde vi en b,iltur til Det døde hav, som ,Jigger omkring 30 km. fra Jerusalem. En utmerket bilvei fører dithen over Oljebjerget, hvor J uda-ør'ken begynner straks på den ø'3'1re side av dette bibelhistoriske bjerg. Veien slynger s 1ig gjennem •høie sanddyner •og huler. Her har røveruvesenet florert like til det siste. Engdskmennene har tross alle forhc1lds·reg}er ennu ikke maktet å få utryddet uvesenet. Det fortelles at 2 biler rr.ed turister for et år3 tid siden blev overfalt og plyndret. Beretningerr cm hvo,r utrygg veien var blev fortalt oss i ho<tellet og dd var nok flere scm blev grepd av bete11'keligheter ved å være med på turen til Det døde hav. At vi startet 12 biler i følge la dog straks en demper på eng.;tdsen. Men fortellingen i Luk. 10. 30 medfører nok b~rettiget sannhet. Imidlertid kom vi da alle uskadt over Juda-ørken. Ve:en fører til Jeriko, og vi måtte bøie av gjennem sann og uføre for å nå helt frem til Det døde hav, hvo•r det også viser
F:cce llo11w-bue11.
En spådom.
.::<ig å være dedt og tr,ist i vid omkrets. Det døde hav er 76 km. langt og 16 kim. bredt. Den s-1:ørste dybde er 400 meter. Det er en av jordens merkeligste innsjøer med sin heliggenhet hele 394 meter under Middelhavet. I innsjøens vann er der 24-26 p110cent kjemikalier, som ennu venter på å bli nyttiggjort. Med Jordanffoden følger stadig store stimer av fisk; men fisken dør, idet den kommer ut i Det døde hav. I en slags bod eller litet hus ved stranden leies ut badedragter, og flere av selskapet måtte nu få sig et bad, under de eiendommeligsite forhold man vel kan bade under. Drukne kan man praktisk taH ikke. De badende mennesker ifllyiter på vannet omtrent som kork. Man skal helst ikke smake på vannet her som har en avskyelig smak Det er av en egen kraftig virkkende natur, imed tærende egenskaper. Mange badende er det som her har mistet sine fingerringer, mens de plasket i .5jøen. Den som gjerne vil slanke sig opnår på kort tid viidunderlige re~ultater ved badning i D2t døde hav. Midt under det fremmedartede og dorslagne syn av ørkenen, omgitt av det saltglitrende eg skummende hav, gåir tankene av sig seilv naturlig til fordums dager til bibelens beretning om ibyene Scd:om.i og Gomorra, som lå der omgitt av rike gressganger og fruMbare s1JeUer. Det var på Abra:hami:, og Lo~s tid. At forbannelsen hviler ov~r dette sted, kan ,og må sees med det blotte øiie. Tross de veldige friske vannmasser som hver dag fra Jo,rdanHoden strømmer ut i Det døde hav, beholder dog havet sin trøstesløse karakter, det samme dødbringende innhold som i tidligere 'tid. Det døde hav har helle•r ikke noe synlig avløp, men vckser allikevel ikke troG:S alle tilsig på fri~1k vann. Det er og blir en gåte for den almindelige iakttager, kanskje også for viden.::kapsmannen. Klimaet er som det vel har været i århundreder, deilig og tropisk.
For Det døde hav skal det nu foreligge en megot inteæssant p1Jan, utarbeidet av den norske ingc:niør Albert Hjort. Planen går ut på å forbinde
ALBERT Il I C' R T H,
Jerusalem.
Middelhavet og Det døde hav ,gjennem en kanal under Jemsalem. Samtidig skal fallet fra Middelhavet til det 1Jawereliggende Det døde hav utnyttes til elektriske anlegg som blir tilstrekkelige til å forsyne heJ.e Jødeland! med kraft og tys. Planen går også ut på å nyttiggjøre de uhyre rikdomme på kjemikalier av forskjellig slags som finnes i og omkring De:,t døde hav. Den geniale ide er blitt sammenstillet med spådo1mmen i fa:.ek 47 og vakte forøvrig ved sin fremkomist stor opmerksomhet i England og Frankrike (~e biHede).
Eifterat vi hadde spist vår medbragte mat fortrntte veien ti1J Jeriko. Det gamJe Jeriko fira Josvas tid er nu delvis utgravd av det tyske Orienrtiselskap (,år 1908-09) og ligg_er 8-10 meter under den nuværende jordoverflate i dette strøk. Det nuværende Jeriko danner so:m en fruktba!l" oase i det ørkenlignende fanækap med alle slags 1ropiske vekster og trær og megen herlig sydlandsk frukt. Vi reiser nu forbi den enge,15ke vakt som beskytter broen over Jordanfloden ·til Tranisjordianien. Piggtrådsfo;r1hindringer står al'ltid ferdig for p.å kort varsel å kunne br.ukes til å stenge overgangen hvis det skulde bli oprør dier andre varnske!i.gheter. Fra Jedko må vi
samme vei tilbake, men før vi drar op mot Jerusalem, stanser vi på den sydætre side av Ojebjergd:, hvor Betanien ligger, det sted hvoa- Jesus så ofte opholdt sig hos de tre ,søsiken Martha, Maria og Lazarus. Nu bor der bare nogen fattige menne.siker i dendige .stenhytter. Veien svinget videre opover forbi det hu,J hvor den barmhjertige ,samaritan angivel~g gjorde gdn gjerning. Våre bHer stanset nu på Oljebjerget:., høie~e punkt, som også kalles Himmelfartstoppen og hvor der er ·reist en mindre 8 kantet mæ:ke. Der vir-er muhammedanerne Siin største helligdom - avtrytkket av Jesu høire fot på en fjel1knaus. De sier at det er Jesu siste fottrin på jorden Hirnllilelfartedaigen. Ialfall har man lov å s,e en meget v~kker r-ymboHkk i dette. Der finnes vist ikke flere fjell på jo11den s,om det knytter sig å mange minner til og som er så kjent E-om Oljcl>jerget. Og for et uforglemmelig syn man har .fra toppen her. fra den ætre side langt ute ser man Det døde hav, skumhedckket og glitrende ,i solen og med Juda-ørken nedenfor oss. V,est for Oljebjerget ser vi Jerusalem noget lavere med den deiiJigste utsi1kt over byen, Tempelplassen, den Gylne Port, Kedrondalen og Getsemane have. (Sluttes.)
Stabile kvaliteter
g,r Jevn bakst
Dra 111111 e 11 s
Sn1ørf ah riker
anbefaler som spe ei alit et sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
A g ,nt f o r Bak e r e og K o n di tor er i Oslo :
0. 0 L S E N H O L T E R
Tel e fon 11 9 3 0
N ytt ·fo r No r ge
er den nye engelske modell av «f11igi<laire», konservator og frysekabinet med direkte motor <lrevet isfrysea:nleg,g med ,se:l:vspartling, altså fri for enhver remdrift; alt sammensatt i et kabinet, declor tar det hele -liten plass, kun ca. 3 meter i lengden og bO cm. i bredden, altså ideelt overnlt hvor arbeidsplassen er lk!fiapp.
Undertegnede 'har ,latt oven111evnte frysekabinett innstallere og har nu i ca 2 måneder inngående prøvet samme og må jeg uforbeholdent uttale min begeistJlli:ng for samm:e. Den hele ip.roces foregår så enkelt og Jett,vint for ,ilkke ,å glemme den ove~åte renslige og :hygieniske måte det hele :foregiår på. Intet is-søl med knusnlng av råis og blanding av saU, ,hvHken conditor vet. ikke ihvad dette v,i1 si å slippe alt dette .drass og mas og hvor foM diet er å få den deil,igste vaniljeis eller frnktis ødelagt ved brnken av saU til frysniiingen.
I dette «,Ft-igidaire» frysekabinett foregår frys. ningen i en i&pritopløsning og er det således hel,t utelukket at spiseisen kan bli ødelagt av saltvann. I denne vår rastløse tid må man ta aHe tekniske hjelpemidler i bruk. Man ik,unde muligens fristes til wtbryte so m så: hvad skal deruslags opfinnelser tjene til og hv,odor skal man ikke 1lmnne b11uke oom før, den g-Ode gamle norske råis som vJ. jo ihar i så store mengder :her i Norge?
Derte resonnement kan i første øieblikk synes å være rikifiig; men :i vi-I'keligheten blir det kun en omlegning i d!r.iiffen.
Istedenfor norsk is og engelsk salt -går vi over itil å bruke de hvite 1lmHs kraft, den norske elektrisitet. De ,~leste større condi torier og ba!ker,ier har nu en forholdsvis bi-mg sd:rørntariiff, den såkalte «bakertariff», specielt da i tiden april-----Oktober med 1 øres limer døgnet rundt. Det gjelder nu k,oo å utnytte denne strøm på det beste. M~n ikjører kjølemaskineriet så det til stadighet står fulladet, det vH si på en 15 a 20 grader minus, main !kan da 1lil enihver tid rfcyse 5 ·Liter vaniljeis på 14-15 mw..u.tter, hvaid dette vi1l si fur en men eller stor forretning som plutselig f,år en bestilling på selskaps.is og tilfeldigvis er uten sådan på ,Jager, og som vanskelig om ikke •helt ugjørlig kan Slkaflfe råis i en fart, jo det kan kun den konditor forstå som selv har vært i 'denne situasjon', da er et rothorfrysekabinet i opladet stand av uerstattelig ve11di. .Stikkontakten i veggen og det
D 'herrer bakermestre og konditormestre
UusL "åre lorfriohge
Vår margarm er lett å rulle, og er et seigt og smidigt produkt med e n fremrage n de heveevne
Aug. Pellerin lds &Co. A/~
Grunnl e ggerne a11 margarininduslrien i Skandino"ien
Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorier
Førsteklasses kvalitet og moderne mønstre.
Jeg a.nbefa.ler
Bechtolina. Ispulv e r
som det beste
Gele '"rna.sse
Horsælges i boxer a 5 & 2 1/-.? kg.)
Forlang llruksanYisninp;rr
Anana,-~ylleløi •
Ørnulf Helhun
Telefon 72 2? 4
MOSS AKTIEMØLLER
Skaff Dem ry for å levere det beste : brød og de beste bakervarer i byen. Bruk hveteb la n d e t r u g·m e l fr a Moss Aktiemøller t il all Deres bakning
H VETEBLANDET RUGMEL fra M OSS AKTIEMØLLER
Forlang vor specialkatalog o ve r reslauranlart1kler.
hele er ferdig på kort tid og kunden blir fornøie t og kommer en annen gang igjen.
Ved drn enkle mårte denne frysning foregår på, så å ~i uten nogetscmhelst tilsyn foranlooiger, at conditorcr kan :benytte fr~,etiden til andrie gjøremål.
Ved siden av denne -isfryisn:ing, kan også de ifyHe idonr.er hærde3 ved å legge disæ ned i rn av <le ledige kcnservatorer; man slipp,er også hertil dis og salt.
Der står nu kun igjen å opfinne en brukbiar tram::r,odkonservator der kan nedkjøles til en 10 a 12 grader hvori den nu pyntede selskap,s;is kunde ho lde sig e n del timer før bruken, altså etsfags «term-0s:sys-tem», så at conditoren helt kunde s!øi-fe · ele t ofte kjedelige \".øl og' bruk av rå,is og salt I «Norsk Condiitorti-dende»s novembernummer for 1930 var inntat.t en i aille dele utmerket artikkel omlmndlend,~ cona'itoriser på «termos». forfatteren, vår kjente svenske kollega hr. W. Weider, Unkøping, l::ehandler ·inngående i denne sin artikkel «f.rigidaire», frysekalrinettet såvel fra den økonomiske som den praktiske side; hr. Weiders uttalelser skjer efter 2 års erfaring og behandling av samm e.
I den kort,e ti,d underi~egnede har prøvet dette an1egg, kau jeg ku n ,gi her We,ide.r;,s utitalelser min fulle tilslutning. frysekabinettet er i få or,d sagt: Enkelt, tidsbesparende og billig i drift, en. ideeC opfinnelse.
Halvorsens Conditori. H. T obiasson
DET HE~STILLE S
til. bladet5 abonnenter å innsende kontingent for året 1931 med kr. 6.00 og event. restance fra ifjor!
BLADKOMITEEN.
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/a mandler og 1/s sukker).
Te lefoner 181 , 142 , 3450.
e. C:.J)ahls bryggerlAls
TRO N DHJEM har det beste Øl og lrfineralvand.
A/S AUG. OLSEN
Ba ke r i forr etning, conditori og knekkebrødfabrikk.
1881 - 193 1.
Den 23 mars iår feiret A / S Aug. Olsem land~kj en te bakerforretning og knekkebrødfabrikk 50 års jubil e um
f i rmaets stifter, avdøde bakermester Aug. Olsen, fød t 1858 på gården Løv ås i Boi!mslan, kom som· ung gutt i bakerlære i Kristiania eg utstod 2in læretid ho3 ba k erm es te r Christansen. H,m begynte under bes kj e dne fo rhold egen forretning i Kristiania 1 188 1, først med et mindre J::alfrri uten butikk i Elvegaten 21. Men h ans fo1Tetning utviklet sig n is k t og alle. rede i 1884 kjøpte han eiendoonmen Tegleverksgt. 2 og lot h er opføre et efter datidens forhold stort og moderne bakeri.
I 1898 anla; Aug. Olisen knekkebrødfabrikk som han d rev op .t.il å b-li ~forbedrift, kjent langt utenfor Norges grenser.
A ug. Ol_scn d,elt,ok meget ivrig i forening,3livet, han var så l edes en av srtiifterne av Bakermesternes Land·:- ' fo rie n ing, l ikesom :han i flere år var fonrr:ann i Oslo Bakerm estres Forening"
Aug Ols e n d øde 2. april 1928. firmaet blev v ed A u g. Olsens død omdannet til familieaktieselskap.
Styret be~tå r av:
D i rektør Ad am Pdten<:s1on, formann Berg,ininge n iør Julius Hlelverschou, viseformann. frk. Christine Ol~en og bakermester Jacob Løvaas. fra den dag fimnaet gikk over t-il aktieselskap, blev herr Sigurd Mortvedt ansatt som dets disponent. I anledning firmaets 50 års jubileum har A/S A ug. Olsen utsendt et sjeldent vakkert jubileums. skr ift rom i korte tekster c,g rikt illustrert forteller om finmaet, d ets grunn'leggelEe og u tv ikling inntil idag.
Undertegnede hadd e ,ogs,å den ,gled,e de n 21. mars d å. 1Sammen med if-lere å f å bese d en hela -bedrift
All slags forsikring
Bautnkuchen - Maskiner
Elektrisk- eller Gasfyring med i.nnbygget hastighetsregulering.
Praktisk - Renslig - Solid Kraftig konstruksjon Mange referenser
Spcsinlfahriknt aY
Firma Carl Wiedemann Nachf. G.m. b. li. - Hamburg Rcprt:scutu u t : Emil Dohrn, Dranningenagt. 25, Oslo
Smørfabrikken Ø r n en
Bergen -
leverer landskjente margarinmerker i conditori- og bakerikvaliteter
Mohr & Giertsen
Bergen
Kolonial en gros
Aubefaler til konditorbruk
Flormelis
Smult og Krydderier
llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllU)UI.!.!
Rikstelefon 3 648
T elegramadre11e:
'1s Lands Træsliperi & Papfabrik
Oslo, Grensen 5/7
Telefon 24 367
Pappskåler, Brikker & Bunder for Konditorier o.s.v.
Bedste Fabrika t. Ny e Former.
Tlf.
Stabekk 398
Tlf.
Stabekk 398
Specialitet: hl. Sigtemel.
Amk. Hvetemel i utsøkte kvaliteter.
JUL: B. THOMASSEN , Oslo .
Telefon; 22824 20450
Kolon ial en gros .
Spe c lalitet : Finere kaffesorter .
CONDITORIDRIVENDE SE HER!
Ung dam1e i 20 års alderen, der lb.ar endel øvelse faget, ønsker å bli optatt som oonditorlærling snare$t.
Gullborg Hanssen, Tinn Østbygd, Telemark.
omvist aiv styre, ,disponent og den faglige.leder, bakermester David Nilsen.
Det var en hel oplevelse å få lov til å gtå igjennem de forskjel:lige av storbedrifte,ns avdelinger fra kjelder til loft. V.i •tittet inn i brødlbakeriet, f,in,bake. riet, eondit-oriet, knekkebrødfabrikken etc.
Brødbakeriet lig,ger i 3dje etasje, her bakes kneip~ brød, g,rovibrød, hvetieloff, vørierkake, frøbrød, o. s. v. I 2nbn etasje har man på den ene side fiinbakeriet.
1-Iier ser man også ,i eit hjørne en bollemaskin som ~ender ut ,meHem 6 a 7000 hveteboller i timen. På den annen side av trappen ser vi også et av de store brødbakerier, et lignende finnes også i ls1te et~je.
Aug. OlselllS bedrHit har egen avdeling for wienerbakeri og conditori.
I den uy,este fløi av det store kompleks Hgger knekkebrødfabrikken.
Aug. Olsen var den første her i -landet som fikk istand regelmessig knekkebrødfabrikasjon.
firmaet -har ca. 100 fonkNonærer og arbeidere ~amt utsalg over hele byen. Den store beclr,if,t vatt rnnitært og hygienisk i enhver ;henseende og hadde modeme maskiner i alle avdelinger.
«Norsk Oonditort.ic:lende», slutter sig t,il de :mange gratufanter og ønsker jubilanten tillykke og fortsatt fremgang.
]. H.
På grund av
arbeidskonflikten utkommer nærværende nummer noget forsinket.
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgit av Conditormestrenes Landsforening Ansvarlig redaktør: Cand. jur. J ose f H a n e h e. Redaktionskomiti: Hugo Tobiasson, Oslo, H. S. Langli, Oslo, Odd Erichsen, Trondhjem, og Trygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver maaned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspeditionen. l(ontin~nt: l(r. 3.00 pr. ¼-aar.
Redaksjon og · ekspedisjon: A. M. Hanehes Forlag. Raadhusgaten 24, bslo, telefon 12181 Redaktøren privat: Telefon 46085