Conditortidende »s les ere Yil vel stusse ved å se denne overskrift og til og med bemerk e: Hvad kan en privat selskapsreise ha med vårt fagblad å gjøre?
Jeg drister mig dog til å fremkomme med en del spredte trekk og minner fra « Aftenposten»s selskapsreise til Barcelona og MiddeLhavslandene sommeren 1929.
ANSVARLIG REDAKT Ø R: CAND JUR.JOSEF HANCHE OSLO
6. aarg.
1 Middelhavet .
En conditors inntrykk fra en selskapsreise.
Av H. T.
hustruer avsted. Med våre 16. og 17 . maistrabasser friskt minne gledet vi oss alle til å få lu,ft under ving.ene.
Ruten gikk over Kornsjø Trelleborg Sassnitz og videre med ekstratog direkte til Basel-Luzern ved den vakre Vierwal dstatte rsjd i Sc!zweiz. I Luzern tok vi en dags hvil for å bese den be-
rø mte turistby og dens skjønne omegn. Herhen hadde vi stevnet vår schweizerkollega, hr. A. Morf fra Zi.i rich, en av undertegnedes første læresvenner i - drog tre gode konditorvenner med sin e respektive
En deilig maiaften - nærmere b etegnet 21. mai
Lu z ern ved Vierwald s tettersjpen.
SARPSBORG PAP- & P APIRINDUSTRl A/s
SARPSBORG
An befaler si ne sam menl ægbare Bøl ge papæ s ker & C o ndit oræske r som særlig er skikket til emballage for Bløtkake -, Kringler &
Salgskontor i Oslo
Toldbod gt 25 3
Telefon 22 707 - 11995
Forlang tilbud og prever
Kr anse kak er. Opmerksomheten mønsterbeskyttede Conditoræsker, henlede s specielt paa vore der ved sit delikat e utseende emballage for Conditor-k~ker. maa betegnes som den bedste
efter den annen . Som bekjent foregår der her i Lombardiet ,en meget stor silkefabrisjon. Og morsomt var det å se de mange kunstige opdemninger, kranset av mo,rbærtrær, de var likesom innvik let i en spindelvev, hvori nemlig si lkeormen legger sine egg. Dens larver lever av morbærbladen e, og efter fir e ukers forløp spinner de sig inn i e t hylster - cocon - som hver inneholder ca. 300 meter tynn, fin silketråd og som innsamles og bringes t'i! silkefabrikkene.
Domkirken i Milano.
Oslo. Neste dag krysset vi med en hjuldamp er Vi erwaldstattersjøen og landet ved stasjonen fliiel en, hvo.rfra toget førte oss gjennem de stolte Alpelandskaper og St. Gotthardstunnelen inn i det henriven de « italienske» Schweiz.
Vi passerer nu den vidunderlige Luganosjø og nærmer oss tollstedet Chiasso ved den italiensk e grense. Itali enerne er all tid mist enkso mm e overfor de reisende, og man må her gjen· nemgå en skarp visitasjon i tollbygningen
Efter lykkelig å ha sluppet .igjennem denne skjærsild fikk hver av oss utlevert en matpose med to rundstykker, et ostestykke, et egg, en appelsin, et eple og en halv flaske sur rødvin til fortæring. Men sitteplass i restauranten var d et umulig å få, heller ikke noe å spise på eller drikke av, hvorfor vi anbragte oss på våre håndkofferter og tok oss således en bit rundstykke og en slurk av flasken - de t var den rene feltmanøverrast, men moro lei!
Vel nede av Alperne kom vi inn på Nord -It alias lavland, den store Poslette, hvo r vi ilte forbi den ene lille fabrikkby
Vi stanser i Milano, Nord-Italias hovedstad, tar en biltur gjennem byen og besøke r den navngjetn e kirkegård - Campa ;;;a nto - som ve d siden av den i Genua hører til de mest storslagne i ve11den . Også domkirken i Milano måtte vi s e. D en er et av verdens praktfulleste byggverker, som med sine mange små og store spir virker impon erende og betagende på den besøkende De e ldgaml e, skjønne glassmalerier og mange kunstskatter er likeledes synet verdt Under kirkegulvet va r der st edet til hvile en kardinal som var op'høiet til helgen på grunn av sine store personlige opofre lser under p estens h erjin-
Rapa/lo.
ger i :Milano. Balsamert lå han i en stor krystallkiste, hele gravkammeret var av rent sølv og kunstnerisk utstyrt, og i kisten som p å kardinalens drakt funklet det av gull og diamanter
Vi fortse tter så reisen, og efter å h a passert over og gjennem d en store fjellkjede Apenninerne, so m stenger Nord - Italia mot Midd elh ave t, an kom vi om kvelden til Genua.
D enne It a lias største sjøby beså vi p å kryss og tvers og for et ok e n uforglemm elig biltm langs den italienske Ri v iera til d en lille, h enrivende by Rap a llo , bekjent fra verd enskri gens dager, da en av de man ge traktater blev underskrevet her.
I Genua gikk vi omibord i den 20 000 tonn store tyske turistdamper «Mante Cervantes » for å pløie det blå Middelhav i hele 16 døgn Turen gikk direkte til utstillingsbyen Barcelona i Spania Denne storby hadde likesom Oenua gjennemgått kolossale forandringer siden jeg sist besøkte den for 25 år tilbake. Det storslagne armngeme nt ved Barcelona-utstillingen gjorde et me ktig inntrykk på oss - om dagen de utallige skjønne blomsterveld og om kvelden de herlige sprin gva nn og kaskader, som belystes innenfra og skiftet i alle farvenyanser. Her var ikke spart på millioner pesetas for å gjøre Spania kjent, og dog var der som bekjent samtidig en stor verdensutstilling i Andalusias skjønne hovedstad Sevilla, men herom senere.
To så stort anlagte utstillin ge r samtidig kan dog bli for mege t også for et så solbeskinnet land som Spania Det lyktes mig å knipe et snapshot i utstillingsterrenget, hvilke her gjengis. Den monumentale bygning i bakgrunnen er den store spanske landsutstillings hus, hvor der var m ege t interessant å se. Selve utstillingen i sin helh e t var dessverre ikke fullt ferdig; derimot var de nor s ke, sven.ske og danske paviljonger offisielt åpnet. De var greit og smakfullt a rr a ngert; den norske res~aurant var intim og koselig, me d en lit en kino tilknyttet; man følte sig rent på hjemlig grunn. En norsk middag her smakte fortreffelig sammen med en ekte akevitter og en halv pilsener fra Frydenlund!
Dagen efter tok vi en deilig tur med en liten morsom bjergbane opad det 1400 meter høie Montserratfjell med den gamle vakre kirke, de sjeldne, stråle nde glassmalerier og sine mange kostbare g ull- og sø lvrelik vier. Det ce ntnale i kirken er statuen av den helli ge jomfru av Montserrat, også kalt den sorte madonna. Hit var der daglig en r e n valfart av pil e-
1"y§t De]Illat H vefenHel
NYHET
Mitt nye
OLJEFYRINGSAPPARAT
for baker- og konditorovner er nu ferdig. c#;Jrenneren et 'ic,tetende så den av sig s elv ka s ter varmen over hele ovnens stekeflate.
Forl ang tilbud.
./lpparalel ,, il p å forlangende hli .Jendl enh Per kunde til de m o11 .J lra .Jjo11.
Hjalmar A. Amundsen Oslo
g rimer. Man skjenket madonna et pengestykke og blev så helbredet for sykdom og alskens styggedom; der var lagret masser av krykker som var lagt igjen av syke som var blitt helbr edet ved berøring av den sorte madonna.
Nu var turen kommet til å opsøke konditoriene
La confiteria - som blev oss en stor skuffelse; for de få konditorier som det lyktes o,ss å finne, stod uten undtagelse i forbindels e med - en almindelig kolonialforretnnig. I det ene vindu kolonialvarer, i det annet en del kaker (bollos) og chokoladeesker, s å vi var skjønt enige om, at noensomhelst overføring av elet spanske konditori til våre breddegrader vilde være håbløst, da de skandinaviske konditorier heldi gv is står på et langt høiere nivå
Om aftenen den 28. mai va1· tiden inne for reisens fortsdtelse, og vårt neste mål var Palma de Mallorca. Palma er hovedstad en på Mallorca, s om atter , er hovedøen i den va kr e øgruppe Balearerne i Middelhav et.
men i smak synes jeg den står noe ti !bake for den italiensk e mandel.
Vi ankom til hovedstaden Palma tidlig om morgenen efter 1O timers behage! ig sjøreise fra Barcelona og g jennemstreifet byen Konditoriene og deres prcdukter var her vel så pene som i Barcelona, men s tod også her i forbind else med kolonialforretninger.
Vi besøkte blandt meget annet det gamle vakre kloster San Francisco, her gjengis et billede av søi leaano-e n den smukke palme- oo- oranirehave, i midten .::, b 1 b den dype klosterbrønn . - Så foretokes en herlig 6 mil lang biltur tvers o,ver øen til Soner havn. Veien g ikk gjennem milevide mandel- og olivenplantasjer. Mandeltrærne s tod tunge av Iubne frukter, og vi conditcrer tenkte med velbehag på all den deilige mar-
For oss konditorer er denne ø be st kjent for sine mandl er -den tykke, pen e Mallorcamandel, hvis kjøtt er meget hvitt, Et gam m el/ Franciskancr-klos/er i Palma d e Mallorca.
sipan og kransekake som vilde bli laget av dem. Selve mandeltrærne var ikke høi,e, ca. 5-6 meter. Efter å ha passert disse uhyre mandeltrærstrekninger, blev terrenget mere kupert; her trivdes utmerket de mekt ige oliventrær - det var som å komme inn i en fortidens eventyrverden; mange av disse trær var nem1ig tusenårige kjem-
Vannkaskader foran la11ds11/ s tilli11gen s hovedbygning
p er, men ennu levende; de dannet de mest fantastiske former, som gigantiske fortidsuhyrer og troll , langt mer fryktinngydende enn vår egen maler Kittelsen har fremtryllet dem. Ja, vi blev ikke trette av å beundr e disse kjemper, stående eller krypende ved siden av unge, friske trær; her gj e ngis et bill ede for å leve ndegjøre dem i leserens fantasi.
Det var en fryd for ø iet å kjøre forbi de mange vakre pinjer, johannesbrødog fikentrær, haven e med appelsin- og citrontrær. Midtveis mellem Palma og
S-6ller var der ved kysten en herlig dryppstensgrotte, hvor man kunde ro inn i et eve ntyrrike a la Den blå grotte på Capri. - Ved Miramar var der et herlig utsiktspunkt, Las Pitas; ved Valldemose sta nse t vi for å bese Kartheuserk lostret , hvor Chopin og George Sand i sin tid bodde - deres celler stod fremdeles uforan-
Anskaf Hønefossovn! I
l lllllllll l
Forslag, Beregninger og Priser på e l ektriske Bakerovnsanlegg utfører
Men nu var tiden inne til å forlate denne sk jønne ø, og kursen sattes for Algier i Nord-A.!frika ( 166 sjø mil), hvortil vi ankom kl. 1 den 30. mai Al lerede ved landgangen fikk vi den første føling med Orienten, da en mengde arabere og tyrker bestormet oss for å falby sine mange orientalske varer til høie priser; men når man prutet, gikk de ganske snart ned ti l det halve
Algier var innti l for ca . 100 år siden et meget beryktet sjørøve rreåe; men kom så under fransk herredømme og blev bragt under ordnede og lovlige foriho ld.
Nu er A.lgier en stor handels by med moderne bebygge lse og utstrakte parkanlegg; især var der en vidunderlig pa lmehave
Neste dag besøkte vi araberbyen - de innfødtes kvarter. I stekende solskinn drog vi med kjentmenn op ca. 300 trappetrin - A.rabe11byen ligger nemlig på en eiret, og vi betrådte dem med en viss pi etetsfø lelse. Som dengang stod også deres ,egen !il le have med et veid av blomster, citronog appelsintrær.
ForkrØplede tusenårige oliventrær
Vi passerte så over et høit fjellpass , - Puig M,ayo,r, 1450 meter - ; veien op og ned minnet mig meget om turen til Haukeliseter og Røldal. høide med en bedårende utsikt over byen og Middelhavet. Vi hadde jo på forhånd hørt litt av h vert om arabernes liv og levne t, men at det var så ille som vi her blev vidne til, hadde vi dog ikke kunnet tenke oss. Der var en stank av urin og ekskrementer, en skittenfer,dighet ut en like så vi faktisk måtte gå med nesen i lommetørklæet. (Forts.)
NORSKE EGGCENTRALER OSLO
Telegramadresse: Eg·gcentral, Oslo. - Telefoner: 16 362, :!6 522, 11111.
EGG
MINERALVAND
Hansa bru s, selters og apollinaris er forfriskende og sprud l er længe i g l asset.
HANSA BRYGGERI
Melk~ for suk:l~ersyl~e.
Kosten for sukkersyke er som tidligere, også ved den moderne behandlingsmåte, midtpunket for hele livsførselen. Hvad kan nu den syke opn:å ved melk og dens produkter?
Melken i og for sig inneholder melkesukker, er altså kullhydratholdig, og kullhydrater kan kun anvendes i bestemte mengder av sukkersykepatienter. Uten tvil er sukkergehalten tillatt, da f. eks. 250 gr. helmelk, m. h. t. kullhydratinnholdet, først tilsvarer 20 gr. hvetebrød. Også andre sorter melk : sur melk, Joghurt o. s. v. kan omtrent likestilles med almindelig helmelk hvad angår deres kullhydratinnhold . D~rimot inneholder kefir og fløte mindre melkesukker. Videre gis der spesielt for sukkersykepatienter fremstillede melkesorter som er sammensatt slik at man undgår melkesukker.
I bestemte tilfeller er melkekurer for sukkersyke også på plass. v. Noorden, den bekjente sukkersykeforsker, ,har funnet store fordeler ved innførelse av «rene melkedage» ved f. eks. akutte mavekatharrer, f.ebertilfeller, ved andre sykdommer som kan optre deriblandt, også for «ove rforede » sukkersykepatienter - kretsløpforstyrrelser etc. Ved sådanne melk ekurer ,får man til å begynne med 800 kbcm. melk pr. dag, og dette kvantum blir sedvanlig sukcessivt øket til 1500 kbcm. pr. dag. Pahenten blir forordnet å holde sengen under denne kur. - Av kefir kan der nytes det dobbelte på grunn av dens ringere sukkerinnhold. - Sådanne rene melkedager bevirker en avmagring og vannfortrengning og sukkersenkning i legemet, således at de for dette betyr en betydeli g avlastning. -
Fløt eti ls etning er, også i form av sur fløte, gjør kosten mer avvekslende for di a betikeren (sukkersykepatienten) og er ved den leng ere stoffwkselforstyrrels e av særlig betydning.
Smør er et av den sykes hovednæringsmidler. Det er rikt på næring ved sitt store kaloriinnhold, det inneholder lite eggehvite og ennu mindr-e kullhydrat. 100 gr. melk (ko- helmelk) inneholder eksempelvis 4,7 gr. kullhydrat, mens 100 gr. smør kun inneholder 0,5 gr. kullhydrat. En innskrekning kan foretas for syke som lider av fedme; men hvor dette ikke er tilfelle vil smør alltid danne grunn la get for sukkersykepatientenes ernæril1'g.
Ost danner likeledes en hovedbestanddel av diabetikerens kost, dog er en uinnskrenket nydelse herav ikke tilrådelig på grunn av dens høie eggehvite-innhold, som likeledes trenger en regulering for sukkersykepatienter. Kullhydratmengden i ost er liten og drei er sig om ra. 2 % for helfet ost. I almindelig'het bø r ikke en rasjon av 50 gr. ost pr. dag overskrides. De syke vender sig derved snart til å spise osten ute n brød og føler intet ubehag derved. Frisk søtmelk ost bør man dog undgå, fordi den inneholder mere sukker, me ns dette ved eldre sorter praktisk talt er bortel iminert. - Forøvrig kan alle so1·ter ost spises , efter patientens valg . - Fersk surmelk ost, godt utvasket med vann, muliggjør fremstilling av forskjellige osteretter. Kokebøkene for sukkersyke inneholder en rekke sådanne ve lsmakende osteretter.
Dr W. Sch.
Den norske Sukatfabrik Als
Efte r personlig besigtigelse uttaler en italiensk cksperf: ,,Ve rd e n s mest mod erne o g san it ære anlegg i s itt s lag s".
Hettet ceonditotet og {Jja,etme~t,e!
Det er oss en tilfredsstillelse å kunne meddele, at fabrikasjonen av vår prima sukat "TOSKANA" iår kvalitetsmessig faller usedvanlig heldig ut. Den blir klar og fin, med grønt og gyldent sk j ær, helt fri for bløte og skrumpede stykker, og med finfin aroma
Forlan g derfor av Dere s le veran dø r vår sukat "TOSKANA". De får da den best mulige kvalitet, støtter norsk industri, - og vi garanterer at D e blir fornøiet.
Ærbødigst
DEN NORSKE SUKATFABRIK A/ S O SL O ..
Moss Aktiemøller
navnet er landskjent.
Vårt hveteblandede rugmel er også landskjendt.
Byens og distriktets beste bakere bruker det.
HVETEBLANDET RUGMEL fra MOSS AKTIEMØLLER
Litt 01n conditorfagets historie.
N avnet «conditor » stam mer fra det latinske ord «condire » som igjen oversatt til n orsk betyr sylte , krydre. I fordums da ge var der forsåvidt tre klasser inn en faget, Z ucker backer, Schweitzerzuckerbacker og Con dito r. En sukkerbaker var egentlig en fagmann s om vesent li g a rb eidet og tilvirket konfekt , krokaner, karameller, syltetøier, safter, iser og lettere bakverk, ut en gjær ell er hevelsesmidler.
Bakverkets vesentlige bestandde le var mandler, sås om makroner og mand e lspån etc , marengs i alle slags fasonger; derimot synes ikke smør å ha vært benyttet av d a tidens sukkerbakere.
I Sverige eksis terte d er a ll erede i å r 1652 en meget vel anskrevet hoff -ko ndi tor ved navn «Tobia s Blom », s om var viden bek j ent for sitt bakverk og h ell er ikke ukjent me d till agni ng av iser og denslags finer e d esse rt er som behaget Hians Kunglig a Maies tæ t. Ovennev nt e condit or tjente sig e n efter den tid st or formue og ligger begravet i Riddarholmsky rkan. Under 7 . augus t 1767 bes luttet , den d avæ rend e svenske konge at sockkerb akerne skulde regnes for kunstnere og selv ut g jø re en «borgerlig
s ~cietet ». - Så langt til bake går de n svenske co nditororganisa s jon . Kom så og si at der ikke er tradisj-on i vårt fag
D en 24 april 1849 tforandredes societetens navn til Socker- och Schweitzerbagare-societeten
Siden 1830 bl ev navnet conditor mer offisielt a nv endt og er jo nu internasjonal benevne lse for faget. Dette fagnavn kan forsåvidt feire sitt hundr eårsjubil eum i år. Con ditor ( confise ur , confettato r e, confectioner), er således en fellesbenevnelse for, om man så vil si, en all round fagman,n.
Her i vårt land og likeledes i Sve rig e hadde vi j o den fordel fremfor våre kolleger sydover, at vi aldri manglet råis til fremstilling av dessertis; a nderledes var d et i :Mellem-Europa hvor temp eraturen var la ngt varmere, da var d et jo ikke godt for en conditor å frem s tille is.
Den første opfinnels e i den r e tning å finn e en avkjølende veske til bruk for faget, skal være , g jort av en ita li ener ved navn B lasius Billa, som skal ha funn et ut at e n bl anding av salpeter og vann skulde egne sig til avkjøling av ma t og drikke Dette
(Rek.)
ga v så støtet til at en annen forsker fra sa mm e la nd og s om het Latinus Tancredu s, opfant den førs te kunstis i året 1607.
Dette sk j ed d e ved å bl ande salpe ter og sne sammen En o,pfinnel se som meget hurtig fikk anvend e lse i conditorier og r es taurant er til avkjøling av mat etc
D en ikke h elt ukj e nte dikter John Bar ley forteller i si n roman «Argenis », som utkom året 1621 , at ma n i den varme årstid pl ei-e t drikke vin av krus som var fremstillet av is. Egent li g var det vel no e i likh et med d e nu brukelige champagnek jø lere.
Aret 1627 opfant Santorio Santoro en ku ld ebl andin g be ståe nd e av tre deler sne og en del koksalt E nnu g ikk der hele 3 0 år før man i M e llem- Europa kom så lan g t at man fremstillet van ilj eis og frukti s. Denne opfinnelse skjedde i Italia og den første fruktis som servertes i Frankrike, blev fremstillet i året 1660 av en flor entiner som het Proc opio Cute11i. Denne herre drev en kafe i Paris, og såvidt mig bekj ent, ska l der enn u finnes , e n kaf e og conditori der bær er h a ns navn der nede
Til å begynne med var denn e rett dessert ganske dyr; m en tiltrods d erfor fant den en rivende avsettning Skjønt Cutelli nøie passe t på å hemmeligholde opfinnelsen og den måte han fremstillet sin is på, bl ev den dog snart kjent over hele Paris, for a ll erede i 1676 fantes der 250 limon adeutskjenkningss t ed er i byen, hvor der også servertes fruktiser og van ilj eis . For d em som nu i stille betraktninger vi l la tankene gå ti lb ake i tid e n e, da a lt ve rkt øi og materiell var ga nsk e anderledes primitive enn nu,
Goclt arbeide lm·e1xr Gode 1nate1·ialer!
Bruk ctZout1e'itu'ie av 1n erket
½ 1/,
og De vi l altid bli tilfreds!
,ø
NESTLE
OSLO - POSTBOX 401
di sse vi l uvilk år li g til sig selv s i, h erreg ud, sån so m d e d a måtte s lit e! A ja, d et kan være no e i d et; der va r nok ikke no en knapp å vri på n å r e-n sk uld e h a g jort no e den ga ng A lf Nicolaysen.
Kronprins Olavs nn ger.
Bergens kommune - ved B er gens Ciasver k - g ir sta di g si ne borgere go de råd om hvorledes gass ska l anvend es. Men ikke det al ene, den se rv er er ogs{1 i sin e ave rti sse mente r mer eller mindre h eldi ge ops krift er på kaker, b r ød og andr e matvarer - ja, den gå r så vidt at den f. eks. mener å b urd e op l yse 0111 hvo rl edes man på beste måte kan v arm e op va nn
Der må bå,d e væ r e en ove rm åt e go d· br Ønn å Øs(: av i gassve rk et s r ekl ameb usje tt, og r ett e ve dk omm end e som l age r avertissementene må h a en dår l ig vurderingsevne overfo r sitt pub likum E ll er er også anno nse n e beregnet for Grøn l and?
Gassverkets siste triumf på kak ebak nin gens om r åde er Kronprin s Olav s rin ge r :
375 gr. mar ga r in
200 " farin
125 s k o ld ed e mandler
2 egg, van ille s ukke r
500 gr. h ve temel '/, teske bakepulv e r
Kronprins OI avs ringer
Margarin og s ukker rø r es h v i(i, h e r i røres egge n e og mand lene, ti ls l utt m elet h\' or i bakepuh·eret er bl ande !. Deigen s pr .o it es ui gjenne m kj .ot tk ve rn e n h vort il er skrudd e n kak esprut og dannes s t e ke s lyse brnn e. til kran se r so m BERGENS GASVERK
« Mar g arin og sukker r øres hvitt » o• s. v. - Ja, hvad synes D e? Kronprin s og mar ga rin i sa mm e åndedr ett. E r det ikke l enge r noe som hete r maj es tetsf o rbryt el se?
Ovenstående annonse er den si st e tri um f, og slikt har vi å t r ekkes m ed i samtlige B er ge n savise r - på r :c>se rvert pl ass og med stadig n ye og herl_i ge t eks t er --:
Nu er det jo ikk e ege ntli g den tin g at der bnng_es publikum opskrifter, som er verdt å o mt al e, for opsk n fter finner man j o i alt som bruker typer og sve rt e, men den te nd ens at en k o mmun e animerer til konkurranse med nærin gs drivend e skatteborgere sy nes j eg er usmake li g, ell er t ar j eg f eil ? T R
Svendeprøve.
Hosstaaend e krokan-arbeide er utført i Haggst røms Eftf. conditori i Norrkoping av conditor Sven L eonard Tørndahl, som for vel utført arbeide bl e v belønnet med diplom sam t sølvmedalje.
Serveringsskatten ophevet.
Ja, det er virkelig sant - men ikke for Norges vedkommende.
Det er Danmark som nylig har hatt denne store oplevelse.
Lykkelige dansk e konditorer!
Vi nordmenn har dessverre den slette uvane å tilegne oss de unoter som vårt broderland Danmark finner på.
Danmark er således far til såvel serveringsskatten som til den meningsløse chokolade- og sukkervarebeskatning
Disse to i og for sig gode inntektskilder fant i sin tid noen lyse hoder måtte passe godt også i gamle Norge.
Vi har jo a ller ede i forveien så mange rare nasjonale påfunn og bestem melser som virker trykkende og hemrrnende på vårt samfundsliv og vårt lands fremgang, så ovenstående t o geniale skattebestemmelser kom i godt selskap.
Underte gnede drister sig til å uttale et fromt øn-
ske om at chokolade- og sukkervareskatten i Norge snart må få dele skjebne med serveringsskatten i Danmark -0g således at vi nordmenn likeså hurtig som vi innførte disse best emmelser - like så hurtig avskaffer dem igjen - disse lite sympatiske bestemmelser. -
Formannen for dansk provins-konditorforening, hr. Vilhelm · Jensen skriver bl. a. i det sist ankomne nummer av « Konditorforeningens medlemsblad», følgende:
«-Muligens er restaurantskatten allerede avgått ved døde n nåT dette nummer av oladet når ut til medlemmerne. Men der skal i den anledning ikke lyde noen klagesang, tvertimot, - la en trompetfanfare innvarsle en ny og bedre tid »
Gid vi her i Norge kunde si det samme og det ganske snart. T.
Da restaurantskatten b l ev ophevet i Kjøbenhavn.
Stor jub el på ka/ eene.
Natt til ~iirsdag, presis klokken 24 mandags kvelden, betalte danskene kafeskatt for siste gang. Denne store begivenhet blev naturligvis feiret under ualmundelig festlige former i hovedstaden, hvis samtli ge restauranter og kafeer var fullpakket av glade kjøbenhavnere. Ojesterne måtte betale skatt av alt de nød før klokken 24 , en kjensgjerning som bevirket at alle bestillinger blev, så vidt mulig, utskutt til efter 24 . Men da falt de også som e t 11agl- . vær ov er kelnerne og kjøkken, så voldsomt at ordrene neppe kunde ekspederes. Nu var jo alt skattefritt! Ingen tenkte på den nye vinavgift, som gjør at restaurantliv i Danmark faktisk blir likeså dyrt som før. Men «skatten» vaT man blitt kvitt. Champagnen flommet i Kjøbenhavn natt til tirsdag. Orkestret gav touche presis klokken 24, f1olk sang i villen sky, vinglassene klirret, mensi skålen blev tømt for den siste beskattede regning, som nu blir gjemt i tegneboken som et minne.
Oslo Aftenavis 2. /4.-1930.
BAKEROVNER
Vi har i mange år levert elektriske ·bakerovner, dampkjeler og varmtvannsbeholdere for bakerier og konditorier. Den f~rste bakerovn blev levert i 1915. Den første dampkjel i 1920. Tenker De på å gå over til elektrisk drift, bør De ikke forsømme å sende oss forespørsel, hvorefter vi skal sende Dem detaljert forslag bilagt vår referanse l iste.
Telefon 13 600. Central bord hvorfra faaes forbindelse med samtlige avdelingers kontorer.
Avdelingøkontorer i Bergen og T rondhjem
Brev fra Tysk1and.
De tyske konditorer og deres fagpresse beskjeftiger sig i øieblikket med noen større opfinnelser, hvorav man venter sig forskjellige forbedringer og andre fordeler. Under det tyske konditorforbunds proteksjon er man i ferd med å lancere et nytt fløteapparat. Vår medarbeider i Berlin, J. Markaritzer, har interviewet opfinneren av dette nye apparat, hvorefter vi bring er ned enstående autentiske enkeltheter. Det dreier sig om det patenterte fløteapparat Mousaf cr, med hvilket det skal være mulig ipå fabrikkmes.sig måte å fremstille piskefløte, å opbevare den på fordelaktig måte og automatisk å kunne fremstille enhver ønskelig kvantitet. Apparatet består av to oven på 1hinannen anbragte deler. I det ytre ligner det en av de kjente kaffemaskiner. I den nederste del finnes en lit en elektromotor med kompressor Ved en stikkontakt settes apparatet i forbindelse med den elektriske ledning. I den øverste del er innbygget en kjeleformet beholder som rummer ca. 2 I. rå fløte. I !åket finnes en blandingsinnretnnig. fløten helles · på ovenfra, og motoren kobles ved trykk på en kontakt til kompressoren Ved kompressjonen presses fløten gjennem fine rør, hvorved frembringes de n konsistensforandring som vi ellers frembringer ved piskning. Paa ca. 2 minutter opnås et trykk av 2 atmosfærer. Piskefløten er ferdig til bruk og avtappes ved en hane i de ønskede porsjoner. Ved påfylning av fløten tilsettes noe sukker. H~le apparatet er forniklet og omgitt av en Koierkappe. Driftsomkostningene er minimale og håndteringen så simpel, at den kan foretas av enhver uten vider,e forb e redelse. Det er utelukket at fløten, som det kan hende ved for.kjert piskning, kan bli til smør. Det nye apparat blir nu inngående prøvd av fagfolk og vil bli fremvist på de tyske konditorers forbundsmøte i Bres~ !au fra 23. - 26 juni. Samtidig erfarer vi om en annen opfinn:lse. En konditor i Koln har opfunnet et kaffekontrollapparat. Med dette apparat kan man nøiaktig og uten særlige bekostninger kontrollere hvor mange kopper kaffe der fremstilles og avsettes i kaffekjøkkenet. Apparatet er i 2 år praktisk prøvd av opfinneren. Med «kontrollur», som apparatet kalles, kontrolleres den fremstilte kaiffe nøiaktig. Det består av en avtapningshane med innstilling og telleverk. Ved en simpel innstilling kan det nøiaktige mål bestemmes, og ved hver utskjenkning innregistre- ' res antallet av kopper på et telleverk. Det kan ikke stilles tilbake og således gjøre kontrollen illusorisk. Det begynner med en og løper automatisk til 1000, for så igjen å begynne med 1. Men apparatet kan
Staa sammen, Dere som har samme interesser!
også anvendes til kontroll av andre forfriskninger som melk, limonade o. s. v. Ved lukketid avleses simpelthen hvor mange kopper der er avsatt i dagsomsetningen. Med omtalen av disse faglige opfinnelser forbinder vi naturligvis ingen ensidige eller reklamemessige anbefalinger, men henleder kun objektivt opmerksomheten derpå
Den tyske ohokoladeindustri klager stadig over den dårlige avsetning . Bakslaget ved overproduksjonen gjør sig alle vegne gjeldende. Når man regner de små virksomheter med, er der i Tyskland for tiden ca. 900 chokoladefabrikker, hvorav ca. 250 bearbeider den rå kakaobønne. Av disse er 50 aksjeselskaper med en samlet kapital på ca. 100 millioner mark l-Iele d en tyske chokoladeindustri beskjefti ger tilsammen ca. 75 000 arbeidere. Den årlige produksjon har en verdi av 400 millioner mark. Det årlige forbruk pr. innbygger er 3,39 kg og overgås kun av U. S. A., der forbruker 5,07 kg., og Schveitz, der forbruker 5,07 kg.
Riksdagen har til hensikt å forhøie tollen på kaffe og te , hvilket forventes å gi en merinntekt på 50 millioner mark. Likeledes akter man å lovf este en ensartet fremstilling av rugbrød I bakerfaget anser man et sådant inngrep for unødvendig.
Et selskap på 200 tyske konditormes tre vil sannsy nligvis i fellesskap avlegge besøk på den store fagutstilling i Utrecht, Holland, i slutningen av april. Til det tyske konditorforbunds kongress i Breslau den 23. juni 1930 venter man bl. a. et større reiseselskap av østerriske konditorer. Der er og.så tale om å arrangere en sammenkomst av ,sø nner av konditorbesittere fra forskjellige land Vi skal senere komme tilbake til denne plan.
Efter forlydende vil der umiddelbart efter Berliner-Konditormessen, 14 til 18. oktober 1930, bli avholdt en stor kokeutstilling i Berlin. Detaljer kan ikke fås i øieblikket.
De tyske konditorer akter i forbindelse med kafeinnehaverne å treffe foranstaltninger mot den uskikk, at damene i serveringslokalene reder sitt hår, pudrer sig og hjelper andre gjester med deres toilette.
Chokoladeavgiften.
I de første 8 måneder av inneværende budgetttermin (juli - febr,uar) er innkasse rt i ohokoladeavgift 4 349 130 kroner. Avgiften i det tilsvarende tidsrum av forrige 'budgett-termin var 4 267 788 kroner. for terminen 1929- 30 er avgiften opført på budgettet med 6 ·mi llioner.
Er Ue i1111oi e t i Lotus-hemmeligheten i'
Lotus margarinen eier alle gode margariners beste egenskaper~ til bordbruk, stekning, bakning, o. s. v. og allikevel koster den hverken 1,80 eller 1,90, men bare kr. 1,60 pr. kg.
Gjør et forsøk. med 111.it
BAKEPULVER
og bli tilfreds. 11
Hjalmar A. Amundsen Oslo
Drammens Smørfabriker Ltd.
anbefaler som specialitet sin udmerkede
MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Agent for Bakere og Konditorer i Oslo:
Telefon 11930 o. OLSEN HOLTER
Telefon 11930
til krystalisering, hvorefter «melassen» avsondres i s eparator. Nu har man endelig det produkt som betegnes som sirup.
Farvenuansjen er fra lysegul til mørkebrun. Denne sirup anvendes i bakerier til forskjellige slags bakverk; men benytt es i konditoriene meget sjelden.
OPSKRIFTE R
Sirup og glykose.
Ved sukketiabrikasjon av runkelroer, skjæres disse først i små stykker som behandles med lut, etskalk og damp for å fjerne slim, plantesyre og eggehvitestoffer.
Det blir litt for vidtløftig her å beskrive hele fremgangsmåten inn g ående, og de rfor frem11eves her kun det som er av inte resse for en konditor
Saften, som er ,filtrert gjennem filtrerpresser, blir kokt me d damp til «tykksaft» og efter rensningen, hvortil også brukes benkull, koker masGe n i vakum
Glykose eller kapillærsirup
er et produkt av poteter, ris eller mais. Stivelsen i disse blir under innvirkning av syre (mest svovelsyre med tilsetning av litt salpetersyre), mest ved kokning omdanne t til gly:kose og dextrin, også benevnt «druesukker». Man har to sorter, fast eller flytende.
Den faste inneholder mer glykose og mindre dextrin, og den flytende, som kalles kapillærsirup, inneholder mer dextrin.
Den kjemiske sammensetning er omtrent 40 % dextrin og 40 % druesukker, resten er vann og aske. Dextrin ansees altså ikke som en forurensning, men må betraktes som helt fordøielige kullihydrater.
Druesukker inneholder 15- 20 % vann og anvendes ved vintilvirkning, i kunsthonning, i sukke rbransjen og i konditoriene. Uren ell er fodalsket vare viser større mengder av syre, særlig svovelsyre og også gips. Søtkrnften kan være kunstige søtstoffer ( saccarin).
Ren vaire skal være helt klar, kanskje en liten tanke gu laktig og må løse sig klar i vann, er nøitral og uten lukt med ren søtsmak.
Erstatning for glykose, som tilfredsstiller de almindel ig e fordringer, kan man fremstiUe på følgende måte:
20 gram vinstensyre og 2 liter vann kokes til a'lt er op løst. 7 ½ kilo farin has opi og kokes til 85 ° I blikkbokser kan den opbevares så lenge man ønsker.
Druesukker er omtrent det samme som glykose eller kapi'1lærsirup. Den dampes inn, fylles i kasser, hvor den da stivner. Skal den brukes , opvarmes den
Velsmakende fet Kremfløte
anbefales fra C. TUFTS MEIERIER
Referance: Telefon
hr. conditor Sim. Solberg ==16=15=4=
forsiktig, da løser den sig 1g1en og blir flytend e
For interessens skyld vil jeg nevne at man av 100 kilo poteter kan fremstille omtrent 95 kilo glykose.
Praktisk e vink.
Krøller og spån.
Ved opbevaring av krøller og spån, viser det sig ofte at vairen ved varm la gring har fått en u1behagelig lukt. Grunnen til dette er at platene er smurt med smør og at dette blir i boksen ved mangel på luftcirkulasjon harskt.
Bruk heller istedetfor smør, matolje eller hvad ennu bedre er, smør platene med bivoks Den er meget sparsom i bruk og lett å behandle.
Når platene er varme, stryker man med et stykke voks lett overalt, og de er så ferdig til bruk når de er blitt kolde.
Tablering av fondant.
Ved tablering av fondant på marmorplaten eller kjelen, kan det forekomme at det hele plutselig blir hårdt. Da er det best å legge 2-3 våte sekker over og efter en halv time har sukkeret ved den sig dannede varme ,begynt å svette og blir da smidig. Den kan nu lett tableres 1fullt ferdig med hånden og o,pbevares i en krukke til senere bruk uten at man risikerer å få den klumpet.
H einrich Franck e
En kursusmak er på avveie.
Konditor Ødegård fikk 6 mnd. fengsel.
Fra en av våre abonnenter i A l esund fikk vi for l ed en hitsendt ned enstå ende om «kondit or» Ødegårds virksomhet. Refe rat et er hentet fra «Sunnm ørsposten » i Ålesund.
Konditor Ødegård som har reist rundt, for en stor del også på Sunnmøre, og holdt kurser i grovere og finere bakning i 1928 og 1929, er lørdag, for endel bedragerier og endel forseelser, dømt ved Nordre Sunnmøre sorenskriveri.
Mangeaarig leverandør til de fleste større bakerier i Oslo, Freia Chocoladefabrik, Hjemmenes Vel m. fl.
over
100 utsalg
Aktor eksaminerer ham om hans ophold på Sunndalsøyra, hvor han skulde ha fått tak i 2 fl. heimebrent og siden gått på fest.
- Nei, det var ikke fest. Det var et misjonsmøte, iallfall var det noe med kvinneforening. Men det er ikke noe å snakke om.
Han blev idømt 6 måneders fengsel med fradrag av 131 da gers utholdt varetektsarrest. Dommen blev avlest klokken 2 30 og blev vedtatt. Dessuten idømtes han 100 kr. i saksomkostninger.
CHRISTIANIA 'GLASMAGASIN GRUNNL. 1739
Anbefale r si t rikhold i ge utvalg av
Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorier
Fø rs t eklasses k v a lit et og moderne mønstre.
Forlang vor specialkatalog over restaurantartikler.
Ka-ffes la bra s.
Ovenstående mors omme ar beide er modell ert i marsipan og forestiller 4 end er utklædt som kjerringe r, plasert rundt et bord, ivri g optatt med å di s kuter e de siste ny,het er til en kaffetår.
Selve modell erin ge n er utført med stor dyktighet og mimikken ved hver enk elt figur er meget bra . De forbipasserende so m ser utsti llin gen, er tvunget til å trekke på s mil ebå nd et. Ål'beidet er utf ørt av konf ektm ester Maf z i firm a G. Møllhausen.
til bladets abonnenter å inns e nd e konting e nt for å r et 1930 med k r. 6,00 og event. restanc e fra ifjor I BLADKOMITEEN.
Kebenhavns Konditcr-Forening har utgitt et sjeldent vakkert marsnummer i anledning av at det den 1 mars 1930 va r 25 år siden at dens bl ad utkom med sitt første numm er. -
Jubil eumsnummeret er trykt på smukt kunsttrykkpapir og inneholder hele 28 sider i billeder og tekst Men stor int eresse le:: er man om de forskjellig e 1:, aker scm denga ng var opp e til behandling i det danske kc ndito,rfag
På bl adets omslagsside .se r man et stort billed e av Konditorforeningens medlemsblads første redaktør og stift,e r, konditor J. Thuesen, so m døde 18. november 1927.
I dette ju 1bil eu msnumm er får ma n et resume av Københavns Konditorforenings arbeide i de forløpne 25 år og et vakke rt minneord om bl ade ts stifter, konditor J. Tlmesen.
I bl adet finner ma n også forskjellige atiik ler so m forte !ler om gam le tiders a,rganisasjon og de bestem melser under hvilke konditorernc dengang arbei det. -
Redak s jons komit ee n h a r mege n æ r e av det int eresisante jubil eu msnummer.
].
H.
Til " Norsk Co n ditorticlend e"'.
Hr . redaktør!
Tillat mi g gje nn em «N orsk Cond itorti dende» å uttale min hjertelige takk for a ll den opmer kso mh et og deltagelse som bl ev vist oss av min e koll ,eger såve l her i l a nd et som fra Sverige og Dan mark ved min hus trus sykd m, død og begrave lse, den var overve ld ende. Likeledes en inderlig takk ti l Oslo Conditorlau g og Os lo Conditorlaugs Dameforening for den store ære de viste henn e ve d å legge praktfulle kranser på hennes båre. Hjertelig takk!
På egne og familiens vegne, Otto H ol m.
(9~e!}
-----=> CHOKOLADEFABRIK
Kokechokolade
Kvalitet
OSLO
T el efo n 22 081
Konge & Grand samt spisechokolad e Drops, Karameller & Lakrits anbefales
Mohr & Giertsen
Bergen
Kolonial en gros
t llllllllllllllllll111tlllllllllllllllllllllllllllllllllllllll lllllllllllllllllllllllllllllllll l llllll l ll l llllll l lll
Anbefa le r specielt til ko nditorb ru k
Flormelis
Smult og Krydderier
!.!H_!!_!ll!_!l.!!!!!!1111!1111!!!.!!.!!!!lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll llllllllllllll l lll l lllllllllllll lll lll lll llllll
Rikstele fon 3 648 T elegramaåresse: Moh rgiertsen
Johannes Speide!
Pri vat fag .r ko le for m oder n e k o11 J itorik11n.rt og prak.r i.r.
JESSEN (ELSTER) T ys kland.
Kunstarbeider Praktisk kundskap Laboratorielære
Vil D e tilegne D em uni versa l kundskap paa di sse omr aader?
d a besøk Sp e id els s kole.
Prospekt mot indsen d e l se av 1 krone.
Aapncs 1sle mai 1930. lndm e ldel sc bedes sen dt i tid e
D e taper Deres fortjeneste h v i s D eres b e drift e ll er forretning s ku l de br æ nd e og De har f o r sø mt at d æ kk e a vbrucldsfon;ikring. Saa dan forsikring saave l so m a lmind e lig brandfors ikrin g, tyveri- automobil- ul y kk es - og reisegodsforsikring rn. m. d æ kk es ford e lagtig ho s
P. Munthe Kaa s' Ass u r an c efo rr etning , Kongens g t. 14, O s lo.
Ring telefon 2 l611 e ll er 263 52 og De vil faa alJe op l ysninger.
~EAD-MIXE~
MASKINER
fo r Bakerier , Kond itorier og N æri ngs middelbr anchen o I.
Telf. 22915 - OSLO
Jacob Schjølbergs
Maskinagentur
C on tral b a nke ns G a ard , inng. T oldbo d gt.
B. A. M I N D E 3/s 1
BERGEN
Specia l forretning for bakerier & konditorier anbefa l es
Gammelt og godt renomme for første k l asses varer
Telegramadr.: BAM Telef.: 1 005 & 4198
KASPER STØRSETH, Oslo
Keyaersgt 8 - Telefon 12 622
Ag entur i } baker- og konditorartikler
La g er a v
. Friske egg.
Våren er den tid på året fremfor alle andre tider, da man ska l spise og ta vare på egg. Prisen på egg synker efterhvert som den mildere årstid nærmer sig, og påskens egget id får mot bakgrunn av dette nesten ikke beh olde sin glorie av nedarvet tradisjon.
Når nu om kort tid de friske «våregg» kommer ut på markedet, g jelder det imid lertid å holde øinene åpne, for at man ikke skal la sig l ure «på konfekten» og får med i k jøpet de gam le «vinteregg» som ligger ig jen på lagre t. Forretningsknep av dette slag er vi he l digvis fri for hos oss, men når det gjelder import av egg, kunde det være på sin plass å se sig for for dens lags varer.
Noe middel ti l med fullstendig sikkerhet å fasts lå et eggs a lder finnes dessverre ikke. Den stempling av
egg som for tiden praktiseres, har vist sig ubetydelig formålstjenlig. Egget forsynes med et datostempel som viser hvilken dag egget er hverpet. For egghandlerne blev denne stempling meget upopulær, for da eggene ikke kunde selges straks, anså kjøperen dem for å ha mindre verdi såsnart stemplet viste • noen ukers alder. De fleste k jøpere vet nemlig ikke at når egget har lagt fra 3 til 6 dager får det sin beste smak. De så å si modner bedre ved å ligge noen dager. I helt friske egg har hvitten ikke rukket å «sette» sig. Hvitten er i disse egg lettflytende og klinete og blir ved kokning syklig blekt og klisteraktig, så at eggeskallet er vanskelig å få av.
Der er gjort mange og energiske forsøk på å finne met oden som kan bestemme eggets alder Det almindeligste og mest kjente er an tage l ig «vannprøven». - Leggesi egget i vann, så vil friske egg synke, mens el dre egg vil vise tendens til å flyte o p Hvor lite sikker denne metode er, forstår man når det viser sig at egg som har opnådd a l tfor høi alder synker i «vannprøven» og forholder sig akkurat som friske egg. Det er nemlig kun innen en viss mellem- · tid fra friskheten til forråtnelsen, at egget flyter.
En annen feil med «vannprøven» er at egget ved denne metode skades. Når ska!Jet :blir fuktig, minskes dets motstandskraft, og vannprøvede egg er lettere mottage l ige for å b li skje mt enn an d re egg. Dessuten er denne prøve bare tidsspi l de.
Prøvning med en koksalt-op løsning har likeledes vunnet ubetydelig gjenklang. Hertil anvendes en normal-opløsning av 1 -liter vann til 120 gram koksalt. Av normal-opløsningen brukes ¾ liter vann og i denne b landing utføres «vannprøven». Tanken var den at saltvannet skulde forhindre «vannprøvens» skadelige innvirken på egget. Men det kan neppe sies at uleiligheter derigjennem undgås Den kanskje mest pålideligste og hurtigste metode for undersøkning av eggets alder, er den undersøkning som foretas fremfor et lysskap. Man lar lyse t strømme ut igjennem et l ite hull gjennem en skjerm og holder egget foran den sådan formede lysstråle. Sees egget herved fullstendig gjennemsiktig og helt fylt, kan man garantere at de er helt friske.
I eggets runde ende formes efter kort tid en blære, beroende på at egget tørker noe innenfor ska ll et. På fagsprog kalles egg som viser en stor luft bl ære innenfor skallet, for «svømmere», hvilket antyder at Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste. (Garanteres at indeholde 2/s mandler og 1/s sukker).
slike egg ved den foran beskrevne vannprøve, takket være luftblæren innenfor skallet, viser tendens til å flyte op. Men å avgjøre eggets virkelige alder med hensyn til «svø mmerens» luftblære, lar sig ikke gjøre. Tørkningen kan bero på forskjellige årsake" Temperaturforholdene og forskjellige årstider spiller kanskje den største rolle.
Skallets fasthet innvirkes også på den måte hvorpå egget er lagret før prøve er tatt og betyr også en hel del for tørkningsforløpet. Egg av samme alder kan således også vise forskjellige store luftblærer, b eroen de på at d et for eksempel lagres fors~jellig, eller at skallets porøsitet er forskjellig. Det resultat man kan komme til er sålunde, at det gjenne msiktige eller klare egg som er helt fyllt og mangler luftblæren, er ubestridelig nyverpet. Nærmere sannheten kan man ad denne vei med lysprøve ikke komme.
Ved inngående undersøkelser er det blitt konstantert at eggets vitamininnhold for største d elen er å finne i plommen . Med eggets tiltagende alder forsvinner dog ikke dette emne uten man har kunnet påvise at egg som har vært m er enn en måned gamle bibeholder sitt vitamininnhold
Angående den o,prindelige stø rrelse av dette, er d er blitt gjort omfattende undersøkelser, og man har kommet til det resultat at vitaminrikdommen har sin grunn i den måte hvorpå hønsene fores Visstnok spiller også andre omtsendigheter inn, såsom årstiden og de forskjellige klimaforho,ld en betydelig rolle, m en foringen har alltid vist sig å gjøre utslaget.
Likeledes kan f6-ringen av hønsene merkes i eggets s mak . På de steder hvor de forer hønsen e med kraftfor, virker dette i høi grad på eggets smak. Forring med kli har vist sig å gi egget det største vitflmininnhold
Som nevnt kunde bekym ringen e for å beholde undermålsegg være meget små. Siden den tilbøielige kontrollen over markedets varer er viet så s tor opm erksomhet, kan man med tryggh et garantere varen. Men også visse handelsfohold gjør sitt til at det kan ga ran te res.
Herrer conditorer og bakermes tre !
Husk å gjøre Deres innkjøp hos de firmaer som -averte rer i
« Norsk Conditortidende».
H eckmanns Kond i torfa g s k ol e
K ø ln a. R hein
Tysklands største og bedste konditorfagskole Stadig tilgang fra skandinaviske lande Bedste relerancer Uovertruffet utdannelse i alle konditoriets fag. Specialkurser for sukkerarbeider og fransk laboratoriearbeide i specialverkstedet. Tiltredelse hver 1. og 15. i maaneden. Prospekt paa forlangende
Utstyr for Konditorer
Hvite Jakker , Hue r, For k læ r syet av pnma stoffer og med førsteklasses søm. Rimelige priser.
SVERRE W . MON SEN
Tidl. Andr Monsen - Vaskerelvgt. 26, Bergen.
Wienerbrø d fyll
Br ingebær bland i ng
Jord b ær b la ndi n g
A n n an asbland i n g
Æ blemo s fra
ØRN U LF H ELLUM
er best, billigst og drøiest.
Konditori - Dekor - Fagsko l e
C.BÅR
Steinenvorstadt 60, Basel, Schweiz
tilbyr Dem , som den eldste fagskole i sitt slags i Schweiz utmerket undervisning.
Står gjerne til t j eneste med prospekt og oplysninger. Gunstig anledning til å l ære tysk og fransk.
HARMENS & Co BERGEN
Smør og Egg en Gros
, 2fnstalt %
. . K I R K EG T. 30 TLF 2Q228 - 201f 5 2.
Den 4 . februar d. å. avholdt Stockholms Konditorforening sin årlige generalforsamling.
Det gamle styre hadde frabedt sig gjenvalg og helt nytt styre bJ.ev således innvalgt. Styret består nu av herrene: Fabrikør C. f Ahlqvist, formann, konditor Oscar F. Wirstrom, nestformann, konditor Sigfrid Carlsson, kasserer, advokat Sten Sodermark, s ekretær, konditor Oskar Barregård, styremedlem
Til suppleanter: Konditorene H. Oijesson og I. Lundeborg.
Til revisorer valgtes d ' herrer konditorene Axel Sjoberg og Carl Wenner og som suppleant konditor Adolf Stram.
Til valgnevnd valgtes herrene konditorene Albert Lindzen og Adolf Florin.
Til klubbmester valgtes hr. Adolf florin
Til fanebærere va lgt es Carl Wenper og hr. Albert Lindzen.
Sveriges Kondi toi-forenin gs kongres avho ld es den 8. juli d. å. i Stockholm.«Sveriges Konditor-Tidning » meddeler at på grunn av den store tilstrømning av reisende kolleger
til Stockholms-utstillingen og kondito•r-kongressen i Stockholm, bør man bestille hotellplas itide.
Følgend e hotell er kan anbefales: Hotell, Clara Larsson, Birgers Jarls gt. 29, pris fra kr. 9,00. Hotell Kung Carl, Birger Jarlsgt. 23, pris kr. 10,00, samt hotell Continental, Vasagt. 28, pris kr. 8,00 og endelig hotell Gil let, Brunkebergs-gt. 13, 15.
Handelsreisende Ku.ffeli-Meyer var kjent som en av de slueste reisende på Oplandene, og han forsømt e aldri en anledning til å gjøre forretning er. En dag skulde han kjøre i kjerre hele dagen opover Gudbrandsdalen Da han satte sig op, spurte han skyssskafferen som kjørte selv, om han vilde selge hesten og vognen til ham.
«Hv orfor det? » spurte bonden.
«A, det er bare en lit en spøk! Jeg kan jo kjøpe hesten og vognen av Dem for fem hundre kroner. Og ikveld når vi kommer frem, kjøper De begge deler tilbake av mig for fem .hundre kron er. »
«Jeg skjønner ikke hvad det skal være godt for,» svart.e bonden, - «men for mig gjerne.»
Kuffert-Meyer gav bonden ,fem hundre kroner og satte sig op.
Og da de kom frem om kvelden gav bonden ham pengene tilbake igj e n
Hvor eft er l(uffert-Meyer tok sine kufferter av vog~ nen og gikk inn i hotellet.
«Men - jeg skul de vel ha betalt for skyssen? » ropte bonden efter ham.
«Be talt for skyssen!» svarte Kuffert-Meyer forbauset , - «hvo11for skal De ha betalt for skyssen, når jeg har kjørt med min egen hest og vogn i hele dag! De skul de vel heller betale mig for at De har fått sitte på! »
NORSK
CONDITORTIDENDE.
Utgit av Conditormestrenes Landsforening
Ansvarlig redaktør:
Cand. jur. Jos ef Hanche Redaktionskomite:
Hugo Tobiasson, Oslo, H. S. Langli, Oslo, Odd Erichsen, Trondhjem, og
Trygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver maaned og kan bestilles ved alle landets postan stalter og ved direkte henvendelse til ek sped i tionen
Kontinge nt : Kr. 3.00 pr. ½ -aar.
Redaktion og ekspedition: A. M. Hanehes Forlag, Raadhusgaten 24, Oslo, telefon 12181
