Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson, TIf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsfprer overrettssakf/rer Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter : O.r.sakf/rer I(nut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
COND'TOR
MAR S 1960
36. ARGANG
Pa fnngrn s'LlzL
Forutsetningen for en virksomhets bestien og suksess i det lange lop, er at den folger tned utviklingen og selv utvikler seg.
En virksomhet i ut'ihlingl er nodt til fl planlegge pfl lengre sikt ogsi innenfor det okonomiske omrfide. For a kunne disponere uavhengig mfl man ha okonomisk arbeidsro. Dette krever at man &r for flr holder natye sye med virksomhetens statusmessige utvikling.
Mange virksornheter, eller bedrifter, hvor utviklingen har vrert rner eller mindre tilfeldig, har plutselig en dag ,befunnet seg i den kjedelige situasjon at detil tross for fornuftig drift og produksjonfinner det stadig vanskeligere & innfri gjelden sin til forfallstid.
Glem ikke at den frihet man som leder av egen virksomhet har til 6 disponere i de forskjellige situasjoner som oppstir, hert og holdent er avhengig av virksomhetens okonomiske stilling. En forringelse av bedriftens okonomi betyr mindre bevegelsesfrihet og kommende vanskeligheter.
Det bor hvert eneste flr finne sted ny investering i bedriften, og dette kan enklest mulig skje ved at man stadig sorger for at ikke det private firsforbruk overstiger det flrlige overskudd. Det med,farer kapitalfremgang, og kapitalfremgang er en forutsetning for bedriftens videre utvidelse.
Langtidsplanlegging som gflr ut p& irlig kapitalfremgang er nsdvendig hvis virksomhetens utvikling skal ,bli harmonisk og sunn. Det er dirlig planlegging fl utsette investeringsproblemet til den dag den nye investering og utvidelse skal foretas.
Kapitalfremgang er ensbetydende med bedre soliditet. Og en virksomhet med betryggende soliditet stAr sterkere p5 flere omrirder:
Soliditeten styrker kreditten hos leverandorene.
Kundene tsr betro bedriften storre oppgaver fordi de vet at virhsomheten rent okonomisk er i stand til fl fullfore dem.
Mulighetene for i skaffe likvide midler den dag det er nodvendig blir storre.
I det hele tatt henger en bedrifts hele omdomme og konkurranseevne noye sammen med soliditeten.
InvesteringssporsmAlet er langtidstenking og ikke et sporsmAl som kan loses ved leilighet nfir det dukker opp. Har man ikke den rette innstilling overfor investeringssporsmfllet, ender det lett med at investeringen aldri blir noe a\'.
Og det kan fort bli for sent A gjore noe i det hele tatt.
A.S R I S T O'S One Sfza7 Coolez
Den kiapeinspirerende soffselgeren
Den mesl populare og mesl solgle saltkjoler i Norge st vel som i U. S. A.
* Hurtig servering uten spill
* Soften serveres leskende kiolet
* God forlieneste
* Den hvirvlende soften synes i beholderen og skoper kiopelyst
Plossbehov 430 X 380 mm
TESTETPRAVETVA L G T oY verdens stor'ste forretninger
Kontokf oss eller en ov vdre forhondlere for demonsfrosion:
BERNHARD MoE - MELTITA MASKTNAKS|ESETSKAP - iloRDSTRoM & l{oRDSTRoM
TRONDHEIM osLo oSLO
2 , s eneimportar for Norge
BOKS 35, DRAMMEN _ TELEFON 8360 90
1lageut eceLL stodfeste, Qog*onnsce[[ens do m i so6.en oc6eid"sLtden om
Som bekjent er arbeidstiden i bakerier begrenset ved lov av 24. april 1906, slik at arbeidstiden i dag ikke m6r overstige 45 timer pr. uke (tidligere 48 timer pr. uke) heri innbefattet vanlige hvile- og spisepauser. Denne bestemmelse gjelder ikke for kond,itorier, og ifolge tarif,favtalen er ogsfl arbeidstiden ,for konditorsvenner nfl fastsatt tit 45 timer netto pr. uke, slik at spisetiden kommer i tillegg.
I 1956 nektet konditorsvennene ved 2 Oslobedrifteretter de da gjeldende regler -'5r arbeide mer enn 48 timer brutto pr. uke. Det ble hevdet at slik som lokale- og arbeidsforholdene var ved bedriftene, mfltte ogsfl honditorsvennene ansees som beskjeftiget i bakeriet. De mente s6rledes at den lovbestemte arbeidstid ogsi skulle gjelde for dem. Saken ble tatt opp med Arbeidsgiverforeningen uten at det imidlertid lyktes i komme til noen enighet. Da det her ikke gjaldt sporsmfll om tolking av tariffavtalen men av vanlig lov, kunne tvisten ,ikke lsses ved arbeidsretten. De to bedriftene det gjaldt, samt Norges Conditormestres Landsforening og Bakermestrenes Landsforening, gikk s& til ssksm,Al ved Osl'o Byrett for fl f& sl'Att fast at konditorsvennenes virksomhet ikke ble rammet av den nevnte lov fra 1906, og fikk i dom av 26. novemiber 1956 medhold i sitt syn.
Byretten uttal,te bl. a.:
<Ved dc rcttsavgj@relser som srerlig pflberopes - av begge parterj,fr. ltt. 1932 s. 58, 1952 s. 428 og 1953 s. 623, er avgjort at fremstillingen av wienerbrOd selv om den ved en streng beddmmelse mfltte antas A hy're inn under konditoryrket, dog er fl anse som bakerivirksomhet i lovens forstand. Avgjlrende for sp/rsmAlet om bakerloven finner anvendelse er sAledes om det foreligger bakerivirksomhet. Ved dc bedrifter saken angflr forcgflr tilvirkningen av wienerbrOd i bakcriet. I deres konditorverksted fremstilles etter det foreliggende utelukkende ren konditorvare, hvormed retten forst&r varer som det er pi det rene henhprer under konditorfaget. Sflvidt forstAes rnfl den virksomhet som s&ledes drives ansees som konditorvirksomhet, i,kke som bakervirksomhet. At stekingen slik som redegjort for foran foregir i ba'keriet, kan ikke skj/nnes fl gj/re den til bakerivirksomhet. Det samme gjelder arbeidet ved den omhandlede valsemaskin.
Etter tlet anflrtc antas den i konditortariffen bestemte arbeidstid48 timer ukentlig, hvile- og spisepauser ekshlusive -- A mAtte gjelde for tle konditorarbeidere som er beskjerftiget i de to bedrifters konditorverksted. Sakslliernes pAstand vil,sAledes bli ri ta til fOlge.>
I byrettens domsslutning het det:
<1. Kristiania Br/dfabrik A,/S kjennes berettiget til for sine, i konditoriet beskjeftigede konditorsvenner, fl anvende ukentlig ordiner arbeidstid av 48 timer eksklusive spisepause.
2. Karl P. Nordby kjennes berettiget til for sine, i konditoriet beskjeftigede konditorsvenner i anvende ukentlig ordinrer arbeidstid av 48 arbeidstimer eksklusive spisepause,
Idet lagmannsretten i det vesentlige tiltrfldte byrettens domsgrunner og stadf estet byrettens dorn, het det videre i lagmannsrettens premisser:
<<Lagmannsrettcn antar at lov om indskrenkning af anbeidstidcn i bakeriene av 24. april 1906, rnA forstics slili at den utelukkende regulerer arbeidstiden for personer som er sysselsatt i bakerivirksomhet, dog uten hcnsyn til om denne virksomhet drives av cgcntlige bakerier, hoteller, bcvertningsetablissemen- ter eller konditoricr, jfr. lovens S 6. I det forelig- gendc tilfelle er partene enig om at konditorsvennene ikke ntf@rer wiencrbrldtilvirkning eller andre gjflremAl som det kan vere sp@rsmfll om fl karakterisere som bakerivirksomhet. Det er nok sfl at forrnuleringen i lovens overskrift og i dens $ 2 (uttrykke,t <<sine i bageriet beskjetigedc folk>) rent sprflklig kan synes i omfatte anbeid som utf@res i bakerilokalene ogsfl av personer som ikhe er bakere, sAso.m rengj@- ringshjelp, reparasjonspersonspersonell, konditorer m. m. Lagmannsretten antar allikevel at det ikke er naturlig eller rimelig fr lese loven pi denne rnAte og at en slik fortolkning i alle fall vil veere i strid med lovens f orutsetninger,
En nevner i denne sammenheng at en finner at en gjennomgAelse av ]ovens tilblivelseshistorie, slik den fremgir av stortingsdokumenter, st@tter lagmannsrettens lovforstflelsc. SAledes hadde den eldre bakerianbeidslov av 17. juni 1885 nr. 1, istedet for uttrykket <<i sine i bagerier beskjreftigede folk>>, uttrykket <sine ved Bageriet beskjaftigede Folk>, som tydeligere viste at det var virkso.mheten, ikke lokalitetene det var tale om. Den endretle preposisjon ko,m inn i bakcriarbeidsloven av 14. juli 1894 nr. 5, i forbindelse med et cndringsforslag fra bakersvenncne, uten at dct er noe som tyder pA at man tilla denne side av endringen noen realitet eller overhodet var oppmerksom pi dcn. En viser ogs6. til Ot. innst. LI ,for 1894, hvor komiteen pft sidc 13 spesielt omhandler <Konditorier og Bagerier som drives undcr ett eller i hvert fall av samme bager>>. I tilknytning hertil sier kornitcen pi side 16 til 17 bl. a.: <<Som under den almindelige Motivering anfflrt, finder imidlertid Korniteen at Konditoriene av Grunde som der n&rmere anfflrcs, ikke b/r dragcs ind under nrervarende Lov, uden for-
Ozsto €trtnf"hztfrrt ol s
Lillehammer, tl{.: 51 361
Spesialilel: ESKER og BREII
ril
bakeri og kondilori
Slandardslorrelse, lagervare, omg. levering
Sverigesgt. l5 Oslo Telefonr 680055
Mottar all slags vask
Sp es ia Ii fe f:
A.s De forenede Bakeres Gierfabrik
M oss
Telelon 25 35
saavidt sr;m der i disse drives Bagcrivirksomhed, og da kuns for dennes Vedkommende.>>
Den forcliggendc rettspraksis hviler sflvitlt skj/nnes, tydelig pe den forutsetning at rlct cr virksomhetens art, ikke de lokaliteter den drives i, som er avgjlrende for om lovens arbcidstidsbestemmelscr kornmer til anvendelse, jfr. de tlommer som er nevnt av byretten.
I)et er forstflelig om en konditorsvenn som ntf{4rer en vesentlig del av sitt arbeide i ct bakerilokale, mcd de ulemper, srerlig av temperaturmessig art, som dctte medfflrer, fliler det urimelig fl mfltte arbcidc Ienger for fl oppn& samme betaling som bakernc pe samme arbei'dsplass. Men noen st/tte i loven om indskrenkning av arbeidstiden i bakeriene har han, s&vidt skj@nnes, ikke. Som nevnt har Rr0dfabrikenantagelig ut fra de billighetshensyn som gjpr seg gjeldendefrivillig innr/mmet en konditorsvenn som har a I t sitt arbeide i bakerilokalet, samrnc arbeidstid som bakerne.))
Norsk baker- og Konditorforbund peanket imidlertid lagmannsrettsdommen til Hoyesterett forsfrvidt angikk forholdet vedr. Kristiania Brodfabrikk A/S, og gjorde gjeldende at lagmannsretten hadde bygget sin dom pfl en uriktig rettsanvendelse nflr den har antatt at ordlyden i bakerloven a\ 24. april 1906 utelukker konditorsvenner som helt eller delvis arbeider i et bakerilokale, fra bestemmelsen om begrensning av arbeidstiden, og at la€{mannsretten har tatt feil n&r den har antatt at det er virksomhetens arl og ikke de lokaliteter den drives i som er avgjorende for om lovens arbeidstidsbestemmelser kommer til anvendelse.
Hoyesterett har ni imidlertid i dom ay l9/2 1960, fastslErtt en gang for alle at virksomhetens art er det avgjorende.
Under stem,megivningen i Hoyesterett sluttet f orstvoterende, dommer Helgesen, sitt votum slik:
<<Saken foreligger i samme skikkelse som for lagmannsretten. Heller ikke for H/yesterett gjelder saken den av konditorsvennene som hele tiden har vart
anbefaler sin prima GfER
og ekstra kvalitet KREMPUTYER
fast Ileskjeftiget i baherilokalet mcd stekning m. v. av kontlitorvarer.
Ved lov av 28. novernber 1958 orn endring i midlertidig lov om arbeidstiden i bakerier av 4. juni 1918, cr bl. a. bestemt at arbcidstiden ikke mA overstige 45 timer i kalendcmken mot tidligere 48 timer. Endringen tr:idte i kraft 1. mars 1959, og i samsvar hermed er ankemotpartcns pAstand for H/yesterett utformet. Jeg er kommet til samme resultat som lagrnannsretten og kan i alt vescntlig tiltre lagmannsrettens begrunnclse.
Jeg legger til grunn den beskrivelse av lokalitetene og arbeidsforholdene for baker- og konditorsvennene som er gitt i lagmannsrettens dom. I likhet med lagrnannsrctten blgger jeg pfl at dc konditorsvenner saken gjelder, kun utf<4rer arbeid som mfl betegnes som konditorvirksomhet. At det forholdcr seg slik er for@vrig ikke omtvistet mellom partene, Jeg er da enig med lagmannsretten i at lovens arbeidstidsbestemmclse i det foreliggentlc til,felle ikke kommcr til anvendelse pfl de konditorsvenner ved Kristiania Br@dfabrik som saken gjelrlcr, og jeij kan iLhke se at en slik forstAelse av lovcn er i strid mcd rettspraksis, Jeg finner tvert imot sorn lagmannsretten at denne IovforstAelse har stBtte i den rettspraksis som foreligger.
Jeg finner etter dette at ankemotpartenes prinsipale pistand mi tas til f@lge, og at den ankende part eter utfallet av anlien mA betale saksomkostninger forH@yesterctt,....
Etter at Hoyesteretts ovrige dommere hadde sagt seg enig med fsrstvoterende, avsa Hoyesterett denne
Dortt
Kristiania Brodf abrik A/S kjennes berettiget til for sine konditorsvenner e anvende en ukentlig ,ordinar arbeidstid av 45 arbeidstimer eksklusive spisepauser.
I saksornkostninger for H<zyesterett betaler Norsk Baker- og Konditorforbund til Bakermestrenes Landsforening, Norges Conditormestres Landsforening og Kristiania Bod,fabrik A/S, I 500.- fcmten hundrekroner.
Oppfyllelsesfristen er 2touker fra forkynnelsen av Hoyesteretts dom.
Carantert fremstilt ars ekte kardemomme olje
TLF.: SEi{TR.B 33 38 3,f
EGI[I
IAl(tItII lJLSJOI{
heter det nye produktet for fremstilling av sukkerbrldmasser (bunner, roulader, swissroll og formkaker).
Bruk av Egin bakeemulsjon til sukkerbrldmasser gir fglgende fordeler:
l. De sparer egg.
2. De sparer arbeidstid. (Massen kj6res opp pi 4 min.)
3. Den oppiskede masse kan sti til ovnen blir ledig.
Skulle De 6nske flere oppskrifter eller mer ut. fprlige opplysninger om Egin bakeemulsjon si vennligst henvend Dem til vert servicekontor.
OPPSKRIFT
PA SUKKERBRPDBUNNER
SukkerbrPdbunner.
600 g egg 12 ee1) d00 " Egin bakeemulsjon
500 , farin
200 , EMCE kakepulver
300 , hvetemel
AIt unntatt melet, kjpres med ris i maskinen pi h6yeste hastighet. (Pi serlig effektive maskiner settes hastigheten ned et trinn etter et Par minutter.) Nir massen er pisket helt opp -- etter 5-6 min.settes maskinen pi laveste hastighet og melet tilsettes. Kj6res glatt med melet i ca. I min. Skyves pi forholilsvis varm ovn 215" -225"
Egin bakeemulsjon gj6r sukkerbrfdbun' nene bide saftige og holilbare og gir meget pen poring.
Med Egin bakeemulsjon sparer De bide tid og penger.
g)'ll"dforfJacins
Tensten nedenfor korresponderer forllopende med billedsloffet pci de folgende sider'
1. Marsipanharer med papporer.
Under emrballeringen av de morsomme piskeharene som er blitt sfl populrere, har man alltid stfltt overfor forskjellige vanskeligheter. @rer sivel av marsipan som kuvertyre eller et annet spiselig materiale har lett for & gfl i stykker, ikke bare under innpakningen, men ogsA under transporten. Naturligvis er det alltid en fordel at hele figuren er spiselig, men de forannevnte vanskelighetene,har mer og mer fort til at man har gAtt over til i bruke innstuhne orer av kartong eller papp. PA denne m&ten gir det ogsfl fortere og Iettere A pakke inn h,arene samtidig som tilvirkningen av dem ogsfl kan rasjonaliseres. Vi viser derfor her v6re lesere noen eksempler pi slike pErskefigurer.
Som srer benyttes Iysebrun eller hvit pappkartong eventuelt lett bestroket med sjokoladefarge.
Florentiner-pdskedgr fglt med nougat.
Det faktum at <florentiner>, ,dette fine spesialbakr,erket, bestflende av honning, mandel, orangeat og frukter er blitt satt mer og mer pris p&, er ,foranledningen til at vi har villet vise disse originale pflskefigurene. De vanlige runde florentinerne halveres og settes sammen med nougat-masse og plaseres derett'er som trildene viser, pi en sokkel av liuvertyre som enni ikke er stivnet helt. Kuvertyresokkelen m& imidlertid vrere s6r stor at figuren ikke faller over ende. Hodene lages med kuvertyre (se nederste bildet) og utstyres foran med en marsipanplate pfl hvilken man ved hjelp av garneringsstav og garneringsstruten markerer oyn,e ogpi ,hareneogsA nese. Halene og harenes for,ben tegnes med msrk kuvertyre pA papir og fylles deretter med melkeknvertyre. Etter at de er stivnet stikkes de inn i figurene eller festes med kuvertyre.
Marsipanegg med enkel dekor.
I{an hjevler ut marsipanen til en tykkelse av l-lYz cm og lager deretter ikke altfor store egp; av oval fasong. Deretter former rnan dem med hendene slik at kantene blir lett avrundete. For fi fA et stsrre utvalg kan man foruten hvit marsipan benytte mokkaeller lys sjokolademarsipan, pistasje- eller appelsinmarsipan osv. Man bor imidlertid ikke benytte alko,holtilsetning, rom, kirsebrrlikor osv. av hensyn til barna. Man kan ogsfl dyppe e€igene i kuvertyre nederst, eller, som en forandring, gi dem et tynt lag med melkeeller mork kuvertyre. I siste tilfelle l<an man ogsA tilsette forskjellig i marsipanen, som f. eks. hakket krokan, orangeat, dekorfrukter, ristete notter eller mandel (al,t selvfolgelig finhakket). Srerskilt nir det gjelder de dyppete eggene har man muligheter for gjennom dekoren A gi de ulike fyllingene til kjenne slik at man vet at under den ene dekoren skjuler seg mokka-marsipau, under den andre marsipan med krokan osv. Disse eggene egner seg utmerket til fl pak-
kes i konfektkartonger'. Meget fordelaktig og fristende er det fl markedsfsre dem i gjennomsiktige pahninger. 'fil tross for at de er ganske store, egner de seg godt som <fyll> i storre sjokolade-pflskeegg. Pfl den mflten kan man fA en viss forandring i pralin-utvalget. Naturligvis mfi dekoren p& disse smA eggene innskrenkes til det aller nodvendigste. Derfor er det ogsA om fl gjore at man ved de enkleste midler nAr stsrst mulig resultat, for hvert eneste unodig hAndgrep koster tid og penger og innvirker ufordelaktig pi kalkylen.
2. Pdske-kaker -- enkelt garnerte.
Egentlig var de pA sidene 9, 10 og 11 avbildete kakemsnstre beregnet pfl de delikate P'ischingerkakene, som vi oppga resept pi i forrige nummer. Disse kaker, som vanligvis ikke lag,es storre enn 15-18 cm i diameter, fordrer fremfor alt en enkel, tids,besparende dekor. Motivene er imidlertid sfl morsomme, at sikkert flere av vAre lesere vil sette pris pA A kunne benytt'e de,m pfl andre, stsrre kaker. Vi lar bildene tale for seg; selv.
Egg au biskui-mqsse.
Slike egg kan naturligvis forarbeides av de rnest uensartete masser med forskjellige fyllinger og tilsetninger. I vf,rt tilfelle er f. eks. de to halvdelene laget av mandel-biskvi-masse og stekt i lerformer. De to halvpartene deles yrtterligere en gang og settes deretter sammen, en gang rned mandel-smorkrem og 2 ganger m'ed sjokoladesmorkrem. Deretter slfles det hele inn i tynn marsipan og srnahsettes med kirsebrersaft. Blomsten bestflr av 6 ogler av sjokolade-marsipan fylt rned mandel-nougatmasse. Randen best6r av smA, svakt stekte snirkler at, rnandelskum (marengsmasse tilsatt litt mandelpulver) som er sproytet rned stjernetyllen. Av samme materiale bestAr ogsir den lille prikken i 'blomstens m,idte. PEr samme miten kan man ogs6r anvende de forskjellige cakes, som f. eks. sjokolade-cake, mandel-cake osv. til disse eggene. I sA fall benytter man som fyll en god ganaohe. Naturligvis kan egget ogsFr overtrekkes med kuvertyre, men pi en eller annen mite mfl man vise at de bestirr av biskvi-masse og ihke av sjokolade. Best viser man dette ved fl anvende ,bakverk til kantdekoren, f. eks. sm6. harer av mordeig eller makronmasse, ekstra sm6r makroner e. I.
En ide til f . eks. konfirmasionen?
Hva den avbildete biskvi-lengden angAr, har man bevisst gjort garneringen s[ enkel som mulig. Blomsterstilkene er trukket opp i stilistisk holdte linjer med garneringsposen. Nederst er de besatt med smfl hvite fondant-topper, og oventil er de avbrutt for fl gi plass til blomstene. Blomstene er laget awekslende av hvit fondant med en prikh av mokka-fondant i midten og av mokka-fondant med en hvit prikk i m,idten. Den Forts stde 45
CArn etirtetteL -
Bnznt 6e.ste. zefrLame/
(Til oppklebning pl kakebrikker etc.)
Ogst alle sorler selvklebende elikeller
JOHAN MICHELET A.S - Tromscgr.5b, olo
BILLEDFORKLARING .., forts. fra side 44. enkle teksten av marsipan plaseres ogsir med hensikt pfl siden istedenfor i midten. Hasselnottkaken pi det nederste bildet er rikere og mer kostbart utstyrt og betinger derfor en tilsvarende hoyere pris. Den er overtrukket med svakt kremfarget fondant. I midten oppstrykes en liten rund skive av hasselnott-nougat. Denne bestros med hasselnott spon og i midten legges et marsipanshilt med tehst. Det hele innfattes av smorkremstopper pfl rhvilke plaseres en halv hasselnott med snitt,flaten opp. De blomsterlignende ornamentene markeres med msrk kuvertyre pi papir og fylles med melke-kuvertyre og legges forsiktig pfl rundt smorkremstoppene etter at de er stivnet. P& den miten blir de ikke liggende direkte pi kaken og gir gjennom sin avstand fra den egentlige kakens overflate, et plastisk og filigrant inntrykli.
F e m holl artd s ke b aktt e r lt-s p e sialit et e r. Smsr-mandelkaker.
Til disse anvendes en god mordeig av folgende sammensetning:
1000 gr. mel, 700 gr. srrror, 400 gr. sukker, 2 eggeplomer, 10 gr. salt, 2 gr. ammonium, litt revet s.irtonskall, litt vanilje samt si meget melk som trenges. (Om kaikylen tillater det og man vil oppni et spesiel't godt resultat, kan man tilsette ytterligere 100 gr. finhakket orangeat). Deigen kjevles ut til ca. 1 cm tykkelse og en rull nrohka-mandelmasse rulles inn i den. Bestrykes med eggeplomme, rulles i finhakket, lett ristet brun mandel og legges i kjoleskapet for fl stivne. Deretter skjrerer man den i tynne skiver som bakes i middelvarm ovn, aprikoteres og glaseres tynt. Til mokka-mandelmassen benytt,er man:
1000 gr. marsipan (like deler sukker og rnandel), Iitt sitron, nescaf6 eller mokkaekstrakt slik at man fflr en mello.mbrun masse. Til slutt arbeider man inn 1 til 2 eggeplommer.
H asselnoltstenller.
Smordeigsavfall kjevles tynt ut og slijreres i 8-10 crn brede lengder, sorn deretter pensles med vann. Deretter stryker man pfl folgende masse: 200 gr. fin,hakkete hasselnotter, 150 gr. sukker, litt revet sitronskall og 1 eggehvite arbeides samrnen til en grov og ganske torr blanding. Denne strykes ni opp pi smordeigslengdene som deretter skjreres i smale stenger, stekes i middelvarm ovn til de blir vakkert og ap- petittlig brune.
liottespiraler.
En god ,mordeig kjevles ut til en tykkelse av 3 mrn, penslcs tned vann og bestrykes med fs,lgende notte-rnasse: 500 gr. malte hasselnotter, 500 gr. finrhakkete lalnotter, 1000 gr. sukker og 50 gr. invertsukker, 2 egg, Iitt revet sitronskall og eventuelt litt vanilje eller mokkaekstrakt. Si ruller man deigen sammen ,fra to kanter, slik at rnan fflr en dobbeltspiral (se bildet). Det he.le settes kaldt inn i kjoleskapet og skjreres deretter i smale biter som stekes pi dob,belte plater i varm ovn. Aprikoteres umiddel,bart etter stekingen og bestrykes tynt med vaniljeglasur.
},IELLOM TO VENNINNER
f)1, endelig har jeg oppdaget hvor min mann tilbringer sine aftener,
Nei, sir spennende. Hvordan oppdaget d,u det?
Jo, jeg ble hjemme en kveld i forrige uke, og der satt han og leste.
Telcgr. adr.: cSTAFETT>
!u6{nu suLst,[hng ' '1,nndn oec!.sLelec o9 oDbetc
-'- De krefter som forte til danrlelsen av Hrindvcrlisgruppenes Centralstyre for 75 flr siden, s-vnes i disse dagcr A skullc fodes pfl nytt, uttaltc direktor Nils Juell, OHIIIs hovedstyreformann, da han tirsdag 1. mars i flr ipnet jubileumsutstillingen i HAndverkeren.\red stiftelsen for 75 flr siden hadde vi etterveenc etter hindverkslovens avskaffelse, i dag stir I'i ovenfor en ny hindverkslor, -revidert i fornyet liberalistisk retning. C)g denne revisjon skal finne sted samtidig rned at vArt land g&r inn i det europeiskc frihandels,forbund, hvis grunntrekk er avgjort liberalistiske.
Det er neppe i ta munnen for full om t'uan p6rstir at utstillingen i Hflndverkeren i dagcnc 1. 6. mars har vitrt en av de mest leve'nde utstillinger som har vrert vist 1lfi lenge. I alt var det 15 stands, og ved samtlige gikk arbeidet for fullt. N{an hadde ikke for klart i lnsrivc seg fra et verksted, for man var fanget inn al' et annet. Det var et utall av detaljer og helhetsinntrykk A falle i staver ovcr og fordype seg i.
Uten i varre <.partisk> tror vi irnidlertid at vi trygt tor pisti at Oslo Conditorlaugs store stand var en av de storste publikumsfavoritter. De fremragende utovere av <<Den sote kunst>, konditorrnestrene Ro,l'f Bjerke, Odd Brustad, Sverre C)dd Hernes og Adolf Hatland fremtryllet i tur og orden for oynene pi beundrcnde husmodre og deres lekkersultne gemaler, det lekreste av det lekre faget kan by pi.
Det var blant annet en engelsk bryllupskake til en bagat,ell ar, 650. kroner, si mange utgaver av marsipandyr at en narmest kunne fole seg rhensatt til zoolo.gisk have, og for rzvrig forskjellig delikat bakverk som ogsir dc besokende fikk smakspr(rver a\'.
Foruten ir beundre de detuonstrerende konditorers raske fingre der de tilsynelatende med den stsrste selvfolgelighet av verden omformct det dode materialet til de vidunderligste tings&vel smaksmessig som til oyensl5,sfkunns man ikke unngfl Er la seg imponere av de mange maskiner og forskjellige halvfabrikata som sto til de utsvende kunstneres disposisjon. Vi orntalte i forrige nummer de fleste av de tekniske hjelpemidler som firma Hj. A. Amundsen A/S har vtr:rt sfl elskverdig i stille til disposisjon, likeledes rflvarene fra firma A/S Pals. \'i bcbudet at utstillingen ville ha meget ir gi fagets utovere, og vi overdrev ikke -- det tr.lr vi trygt pfistA. Alle forventninger som var satt til utstillingen ,ble innfridd til fulle. Arrangementet var en suksess sflvel for initiativtageren, Oslo HAndverks- og Industriforening, som de enkelte arbeidende verksteder.
Hva spesielt konditorverkstedet angAr vil vi gjerne gi vAr honnorforuten til de konditorrnestre som <opptrfldte>til konditorrnester Arne tr{yhre som yar <<man'nen bak det hele>.
Vel blAst hindverkerel
lrlurtet I
KONFIRMANTER
Dc Aaxe
Lillelorgel 1 feleloner: 426188 424830 luNo
Alt i pynlesaker - Knall etc.
JUNO "/' - Oslo
Deres leverandsrer at De har lest hans annonse i
Norsh Conditortidende
$orondringen L E.affeirnpoc[en
Som bekjent skal importen av kaffe stilles fritt til r'firen. For fr fA cn orientering orn dettc har Kaf6llladet henvendt seg til firmaet Torgersen & Co.,1/S og spurt firmaets juniorsjef, herr Osc.lliggo Torgersen hva den nflr,rcrendc importordningen har bestAtt i. Vi sakser:
\ri har, svarer herr Torgersen, i ca. 14 flr hatt et importutvalp;, oppnevnt av Norges Colonialgrossisters Forbund. Gjennom dette utvalg har man varrt bundet til e kjopc ca. 75 % av kaffen i Brasil. Dette henger sammen rned Norges eksport av klippfisk. Importorene har selv kunnet bestemme hvilke elisportorer i Ilrasil dc har villet handle med. NAr det gjaldt den sflkalte blandingskaffe som vi fikk fra andre kaffeproduserende land som Columbia, Etiopia m. fl. l<unne vi ikke bestemme hvilken avskiper vi ville kjope kaffen av. Her har importutvalget hatt avgjorelsen, idet det etter pfllegg fra myndighetenc ble tatt hensyn til handelsavtale og prisgrense.
Hvordan blir det etter den nye ordning og nflr trer denne i kraft?
For fl svare pfl det siste sporsmAl forst, si blir den satt i verk fra l. april. Forandringen fra far er i grunnen ikke s5 stor. Kaffeimporten skal som for skje med ca. 75 % fra Brasil og man har fortsatt anledning til fl velge sine avskipere. Det nye er her at importorene kan selv bestemme hvilken kvalitet de vil ha. Det kunnc vi ikke for.
Hvordan er det sA med importen fra de ovrige kaffeproduserende land?
Her blir det som fsr en kvote pA ca. 25 Vo, rnen fra l. april vil importorene kunne kjope hr,or de vil og selv hesternme kvaliteten.
Tror De det blir noen forandring i forholdet mellom kaffegrossisten og f. eks. kaf6eieren (konditoren) nAr det gjelder kjop av liaffc?
Det er den forskjell at kaf6eierne (konditorene) ni vil sti friere og selv vil kunne velge sin kaffeblanding. Men de rnfl jo ogsA holde seg sti noenlunde til i5 %-25 /6-fordelingen. \ri p6r vAr side kommer antagelig til i dcle kaffen opp i grupper. \ri har forelopig tenkt oss tre grupper: en ekstra god, en ahninnelig god og en svakere sort, som naturligvis ogsA vil falle billigere.
Hvordan er det gjennornsnittlige forbruk av kaffe i de forskjellige land? Er Norge fremst i rekken?
Nei. Ifolge en statistikk fra 1957 stfir Sverigc som nr. 1 rned 7,8 hg pr. individ, Danmark sorn nr. 2 rned 7,35 kg og Norge som nr. 5 med 6,8 kg. U.S.A. som nr. 3 er en meget stor forbruker.
\ri har innbildt oss at Ola Nordmann slflr alle rekorder nflr det gjelder i drikke kaffe?
A nei. Som De horer ligger svenskene foran.
Og vi som trodde vf,r svenske bror hadde mer 'sans for sterke varer.
Det forhindrer ikke at han er meget glad i god kaffe.
NIen om selve ernnet for vflr samtale kan vi alts& si at forandringen i kaffeimporten ikke vil skape noen storre problerner for kjoperne?
Nei, slutter herr Torgersen.Jeg tror at f. eks. kaf6eierne (konditorene) vil finne seg snart til rette med de nve forhold.
eSe pd CDn nu locceLning me| lrundnnu ,gnn
skriver <Konditorn>>, r,fire svenske kollegers rnedlemsblad, i forbindelse rned <<Bakelse-Olgmpiaden)) som vi omtalte i nr. 1i ir. Vi skal nedenfor gjengi hva vArt svenske srzsterorgan har 6 gi av 5;ode tips for utstillingsvinduet idet det som sies har like stor gyldighet pA den ene siden av Kjrzlen som pfl den andre.
<I byens gater haster stadig mennesker frern og tilbake. Raske, effektive shritt styres mfllbevisst mot dagens arbeid, mer langsomme skritt rnot lunsistedet, tnens den handlende husmoren eller flanerende familicns roligere stakkato bryter av mot trafikken.
En ting har alle rnennesker til felles. De tar seg frenl langs gaten, passerer radioforhandlerens lokkende T\'-apparat, juvelerens glitrende utstillingsvindu, hattcforretninp;ens dromme-kreasjoner, konditorens fristende sotsaker, foruten alle de andre mer eller mindre tiltrekkende utstillingsvinduene. Stanser de o1'lp foran noen av vinduene? Ganske sikkert. NIen foran hvilhe vinduer stanser de?
Se mecl andre o11ne!
Alle forretningsinnehavere vil selvfolgelig helst at pu,blikum skal stollpe nettopp utenfor deres spesielle vindu, og forsoker derfor A gjore det si tiltrekkende som mulig.
La oss ta en kritisk titt p& forretningsfasaden r'flr, la oss et oyeblikk forsoke A se den med kundens oyne.
I{vorledes ser fasaden r.rt? Ilier man selv gflrden var der kanskje en rnulighet A pusse litt p& den, eventuelt i forbindelse med en om'bygning. Det beste er en ren, slett fasade, uten krims krams, hvor utstillingsr.induet naturlig smelter inn i det hele. Og sfl mfi rnan ikke glemme skiltene sorn forkynner at det ,her finnes et konditori.
Skiltene ja. Naturligr,is mA det ogsi finnes et skilt som stikker ut fra veggen. Skiltet kan vrcre enten et neon-skilt, et belyst glass-skilt eller av en annen type. Det viktigste er at det er synlig og stAr i stil med fasaden for ovrig.
Og sri var det selve utstillingsvinduet. Ligger det passe hoyt over fortauet slik at forbipasserendes oppmerksomhet lett fanges av de utstilte varer? Hr,is ikke kan man lett rAde bot pi dette ved i bygge opp gulvet i r,induet til onshet nivfi. Er vinduet sarlig hoyt og smalt, lar det seg 6jore i <<rnaske> det av for f, oppnfi bedre proporsjoner. Lengst inn mot selve glassruten er den beste plassen nAr man vil feste publikums oppmerksomhct pfr innehaverens na\rn.
Gulvet i vinduet kan besti av s6r godt som hvilket som helst materiale, hor.edsaken er at det er lett A holde rent og at det er holdt i farger som tillater varene fl komme til sin rett.
Bakgrunnen gjor seg godt i glass slik at man kan se videre inn i forretningslokalet. Vil man
Modell rreDe 26, o NY AV ARET!
Oolt'ice
Sommerens schlager gir ellersporsel hele 5ref.
Ved valg av maskin teller resultatene for seg selv. Over 100 konditorier og isbarer har valgt vir maskin.
a
De burde ogsi innrede et hjlrne i Deres forretning for salg av soft-ice. Kontakt oss. Vi har maskinen og alt tilbehlr.
o
Vir maskin er helatuomatisk og leverer stadig iskrem med rett temperatur og konsistens.
o
Kjernen av rustfritt stil har et volum for 9 liter. D.v.s. at vir maskin har den stlrste kapasitet til den rimeligste pris. Ca. 30 liter ferdig is pr. time.
Hlyde til eksp.disk
Totalbredd
950 mm
750
Dybde. .'...... 620
Soft-ice rniskinen levcres i forskiellige farger.
Grunnet serieopplegg og rasjonalisering i leverandprens fabrikk, er vi i dag i den heldige omstendighet til e kunne levere Dem den billigste maskin med den stlrste kapasitet: Veiledende pris kr. 8500,- ,rrUr. ornt.avgift.
Eneforhandler
Spesialforretning for BAKERIER og KONDITORIER
Akersgt. 1 - Oslo
Hvetemel
derinot ikke at de forbipasserende skal hunne se inn i forretningen, bor man velp;e en bakgrunn kledd med tre-lignende tapet. PA den mflten oppnfrr man ikke bare A ffl frem en tiltalende bakgrunn, men hvis tapeten ogsi klebes opp pi en flyttbar, kan hele bakgrunnen skiftes ut fra tid til annen med en bakp;runn av et annet monster. Man oppnflr variasjon ,og variasjon betyr like meget i utstillingsvinduet som ellers i livet.
Er vinduet lyst nok? Iit godt Iys er forutsetningen for at \rarene skal ta seg best mulig ut. F. eks. et spot-light rettet mot en spesiell vare er ypperlig egnet til A tiltrekke seg de forbipasserendes oppmerksomhet. Vrcr forsiktig med anvendelsen av farget lys. I visse spesielle tilfelle kan det vtere pfl sin plass, men i det store og hele er det farlig i benytte annet enn hvitt lys. Fargevirkningen pi de utstilte varene har lett for i bli annerledes enn tilsiktet.
Glem ikke at det er varene som skal vises frem. Konditorproduktene er i seg selv s& lekre og tiltalende bfide i form og farge at det sjelden er nodvendig med noen blikkfanger av et annet slag. En riktig utstilt konditorvare er i seg selv den beste blikkfanger.
\red de store hoytidene er det imidlertid pA sin plass i benytte seg av en eller annen form for blikkfanger utenom de utstilte produkte.ne. Vrer imidlertid forsiktig med sAvel form som farge. Det det gjelder er bare 5 fange de forbipasserendes oppmerksomhet lenge nok til at man kan overlate til de utstilte varene A tale for seg selv.
Hvorledes skal man stille opp varene i vinduet? Still dem gjerne i terrasseform: De laveste nrermest ruten, og de hoyeste lengre inne. Benytt lette, enkle materialer til A bygge opp med, Iegg ikke ,bare en eske eller lignende under et toystykke og plas6r varen oppA dette. Drap6r rsteden toystykket rundt foten pfl stativet eller nva det nA er man har benytLet seg ar..
LARVIK
SENTRALBORD : 44 00
TELEGRAMADR. : .M@LLENE,
Forsok ogsA i finne ut om de fleste forbipasserende hovedsaklig kommer fra en bestemt ,retning, og ta i tilfelle hensyn til dette ved plaseringen av de utstilte produktene. Blikkfangeren bsr i et slikt tilfelle plaseres i den delen av vinduet som ligger lengst borte fra den forbipasserendes hold.
Hua bar ntan stille ut i uinduet?
Om dagen ,bor man selvfolgelig stille ut konditorvarer, ikke kartonger, iblotkakEbunner osv. Det er hakene etc. som skal ffl kundene til e fe vann i munnen.
Orn morgenen gjelder det morgenkaffen. Lekre, spro rvienerbrsd i vinduet lokker til seg mange kunder, og n6rr husmoren senere pfl dagen er ute for A gjore sine innkjop, vil hun gjerne koble av pfl et konditori med en kopp kaffe og en kake av et eller annet slag. Vinduet skal da nettopp lokke med disse varer, foruten tebrod, kaker og smorbrod m. m. som kan bringe tanken inn pA noe godt til <hjemme-kvelden>.
Hva bsr man stille ut i vinduet om kvelden - nfir konditoriet er stengt? Ekte saker kan det vel vrere vanskelig med, og pi denne tid av dognet fflr man noye seg med atrapper av kaker man ellers forer in natura, ved siden av en eller annen (eller flere) blikkfanger(e). Dessuten kan man jo nfl passende henvende seg til publikum med en pent oppsatt beskjed om at man her i forretningen kan fA laget dette eller hint pA bestilling, at man p.g.a. den store ettersporselen etter et bestemt produkt anbefaler pu,blikum i vrre ute i god tid, osv., osv.
Salg fra uinduet.
I rnange tilfeller er det nodvendig fl benytte vinduet som <lager>, og dette er i og for seg all right bare man ikke lar en asjett, et fat eller hva det mitte r,rere, bli stflende igjen tomt i vinduet. Vinduet rnfl for all del ikke fi lov til i se ut som et <avbeitet> kaffe- eller frokostbord.
Forts. neste side
TLF.: SEIITR.B 333834
er sterlet konsentrert, skonomisk og droy i bruk
Oslo Kjemiske lndustri
L'Orsa
& Clauscn
DARRES GATE 3
GODT BAKYERK
MED MEL
AKTIESELSI(ABET
CHRISTIAT'I SSANOS MOI-I.E R
KRISTLANSAND S.
Solbelgste uinduer.
hyr som oftest pi litt av et problern, og den eneste effektive forholdsregel her er ir benytte markiser.
Et orangefarget plastmateriale som er i handelen, det sflkalte solbeskyttelsesdiafan, kan ogsfl vrcre til god hjelp, men dessverre har plastmaterialets orangerode farge lett for fl virke odeleggende pfl de utstilte varenes naturlige fargespill.
I Sverige er det ogsi i handelen et fargelost plastmateriale soln kan strykes pA vinduets innerside og angivelig hindrer sollysets skadelige innvirkning p6r varene. (Hvor effektivt dette middel er, og om det lar seg skaffe her i Norge vites i skrivende oyeblikk ikkeRed.).
Nirr kunden har kjopt det som brakte ham inn i forretningen kunne det vrerc passende Er benytte anledningen til fl nevne for vedkommende hvilke eventuelle spesialiteter man hadde, som f. eks. praliner etc. Dette gjores imidlertid mest diskret ved at man har plasert et pent skilt pi et ioynefallende sted med teksten: au egen tilufukning. Det er velkjent hvilken stor vekt kunder legger pi det hAndverksmessig fremstilte.
Ved siden av kassa-apparatetpfl en plass hvor den faller kunden lett i r.rynencforeslfir vi at man setter opp en liten kurv eller lignende mecl <<dagens tips!>
Mange, mange andre ideer kan De finne pA selv hvis De bare forsoker i se tlEr Deres forretning med kundens oyne.
Hagn konditoriets standard.
Et konditoris standard lar seg lett hoyne med meget smfl og beskjedne midler. En selvsagt ting er at man reparerer eller fir byttet ut ting som gAr i stykker og l)asser pfl daglig & r'aske av <fingeravtrykk> p& dorer etc. og til stadighet pfiser at det ikhe er malerslitt noe sted.
Vi skal bare til slutt nevne en liten ting i denne forbindelse som ogs6r har den fordelen at den
Richard Arnes, \r. Ervik. Odd Harald .Iacobscn, OsIo. \Yilly Bernt Samson, Oslo.
Iloar Helgcscn, Trondheim.
O. Wiborg Thune, Kristiansancl S. 0. \V. Buckholm, Ilalden. Rich. Osmundsen, Oslo.
Q.ooe Lr[ dG rdt uf, 1{o n dtto, me st eclo cB und Formannen i Nordisk Konditormesterforbund, herr konditormester John Mollhausen, har fra herr grosserer Preben Hansen, Kobenhavn, sonn av virrt nylig avdode :cresmedlem Th. Hansen, fitt underretning om at hans far har skjenket 2 000.- hroner til Nordisk Konditormesterforbundtil beste for samarbeidet rnellorn de nordiske konditorer.
.fj6onnentec
I henhold til tidligere varsel, er i disse dager purringsvarsel med omkostninger sendt dem som fremdeles sk1'lder kontingent for 1959. Vrer vennlig i bring Deres kontingentbetaling ajour uten opphold. Det sparer bAde Dern og redaksjonen for ergrelser og penger.
ikke koster noe. Seruer el lite glass uann sammen med huer kopp kaff e! De fleste gjester vil sikkert vite i sette pris Pi detteog det hoyner hele konditoriets standard. (Det er som leserne vil vite ikke ualminnelig i det store utland fl ffl servert et glass vann sammen med kaffen).
\ril man g& et skritt videre kan man legge en liten brikke med konditoriets navn pA asjetten som vannglasset serveres pA, for ogsi pfl denne rnFrten fl innprente konditoriets navn i kundens bevissthet.
Det er i det hele tatt meget man kan gjore hvis man har oyne og orer flpne og har sans for slikt. > 50
