A.s De lorenede Bakeres Gierlabrik
Moss
D,u kan gjore en telefonbestilling til en pluss,aig.-ramtuiepfl samme mirte som cn vanlig Ils"pedisjon. Telefonen ringer signalet til salgl "--C:e"ta bestillingen til slutt, s'om en kontroll'
Husker duf or sent?
VFrkner du otn natten i marerittde glemte lofters fortvilelse -- da er det bare en vei ut av ,ir."t, Husk alt skrifttig! Skaff deg en huskefrrf' -- eller sett huskelapper pir en huske-spiker' 3.tt a"t i s1's'tern fl huske og oppfylle hva du Iorer.
Seruice git salg !
Service er alt det du og din forretning gir kuudene utover de rene varer. God service ligger bl. a. i: kvalitet og utvalg, kyndig veiledning og rrocle rfid, rask, behagelig betjening, at lofter blir I holdt og i rett tidkort sagtalt det son't gjor at kundene trives i butikken'
Service er clet gode kjopmannskapet sorn dine kunder forteller om til andre -' som skaper nye liunder og nYe salg I
T'ar ilu uare. pd uarene somldine egne eiendeler? Din lonn og din fremtid ligger i butikkens varebehol'dning' Fortjenesten ei i dag si liten at den naskt blir spist oplr hvis <svinntrollet> slipper til. Den aller minste skade forringer varene og kan gjore dem usalgbare. Neita vare pfl r'arene. Da try.gger du grunnlaget for butikkens eksistens og din egen f remtid I
Et triuelig arbeidsstedbegynner med deg selv I
En velvil'r'g, positiv innstilling til dine kolle-
Ozsta Z'kn{obzirtrt o/,
Lillehammer, ll{.: 51 361
SPesialilet: ESKER og BREII til "., bakeri og kondilcri
Slandardslorrelse, lagervare, orq. levering
anbelaler sin Prima G.I.€R
ger er den beste garanti for trivsel' samarbeid 69 god atmosfere i butikken.
*NIen husk: du m'A selv ta det forste skritt' I)et Iioster in54en tinglnen gir sA 'meget I
G., o*nc6crns6 lroLLngo gic goda cod.
Kake-rnix'en representerer ikke lenger noen srerlig trusel for kakesalget i EGEK-V^IST's konclitorier i Minneapolis, N(innes'ota, U'S'A'
C. V. Ilgekvist hevder at nokkelen til problemet liggei i kakemix'ens be5;rensning: -bep;rens- ning nar det gjelder smak. sammensetnin'.q og utseende.
Egekvist's svar p$r den okende konkurranse fra f,.akemix'ens og de ferdige kakebunners si'de' er et stnrre opl,bud av clekorerte kaker som han setter alt inn-1ii i ffl publikuns oyne opp for'
En spesialbestilt, dekorert kake er i og for seg langt fia noen lsnnsom forretning for konditoriei. Xa. sant skal sies, dekker ikke prisen hatr fflr for dem stort mer enn utgiftene' Men kunden sorn kjoper med seg en slik kake' fir ikke llare sm,akerr for haken med seg hjern, han tar ogsA med seg <smaken> for Egekvist's dyktighet som konditoi. Og ved en senere anledning husker han dette og vet hvor han skal gfi'
Ilgekvist betrakter selv enhver av sine dekorertl kaker som den beste forrn for annonsering han kan opPn6.
-- Det meste man kan vente av en hvilken s,om helst annonse er at den fir publikurn til i Forts. side 37
Skal <honningkaken> bli virkelig godbruk da *73afro"
Benyttet av konditorer landet over siden 1936. Sltor 1)eres bakergrossist eller oss om veiledning og oPlls'krifter.
Naringsmiddel{abrikken AG AS Fredrikstad
'I'eksten netlenlbr l:orre.spotttlerer /brtlopertde nted billedsto/l'et pd de fblqende sider
Side l. Utstillingsarbeidene har storre virk- gress-strA av a bygger pe er. I sA mAte er lliskeharen som vi stendiggj p&skeegg Dgl hoppende haren og teks rar bildet.
det samme enten figuren
Side 2. \'i ser her avbild
ning p:i kundene jo mer original den id6ende ten her ser avbildet, og ,som e. sto,I)t i karamell, et Kake nr. ,b har et mrznster av rel,ieff-rnodell e rt, godt eksernpel. Den er opptatt av det den ser i gronn marsipan. Sjokolacle- <flekkene>, sorn pe kikkerten, rundt omkring den ligger sjokolade- forhind er sl)roytet pA et lrapir grr god kon- og nougatartikler til pAsken. Vi vlt anbefale at trastvirkning mot bakgrunnen. figuren ikke gjores for liten. da en slik blikk- Side 4--5 Konfirmasjonen stiller konditolert fanger f,ordrer en viss storrelse og arbeidet blir overfor visse problemer n&r det gielder garne- er 25 eller 70 cm hny ring ar. kaker. Det gjelder jo A gi dem PreB av et to utgaver av samrnc f'est, og da spesielt av den hoytidsfest sonr de kylling. Kropp og hode er av othello-masse, og skal benyttes til cr etter stekingen uthulet noe, fylt med en god Den svenske konfirmasjonskaken, utfrzrt i tY- krem og ,tynt glasert rned orangefondant Der. pisk skand,inavisk dekor,stil, er ,ogsA noe for OSS. ctter er oyne oS vlnger sproytet pf,, hvoretter den Materialet er sproytesjokolade, sproytegel6 os utstyres rned et par pA forhAnd sproytede fotter ananas. I)et er oss en glede t kunne opplyse at Selv nebbet, sorrr er av sjokolade, settes pA etter_ l<aken er fremstilt a.r. herr R. .Iohansson i Lor- pi, rneilrhal en sproytes med dessertkrem rain \rerlag A.G Iln lekkerhisken til p6ske a\r en rner spesiell Side 6. Her viser herr Johansson hvorledes Iinrakter frir rnan si dis'se halverte eggene er. De Inan av en hoy isbornbe kan fremstille en rneget bestAr nv flate marengsskall som etter stekingen original pAske-is. Fra kirketflrnet sender kirke_ er fylt med en god canache. Dekkes med et lag kl,okken ut sine toner. .Iak og kirkespil er av tynn. hvit tnarsipan, dyppes i kuvertyre opp til sjokolade. Et r.indusformet utskAret sjokolade- rnarsipanen hvoretter eg;geplornmen er antydet stykke stikkes i isen. og klokken av rnarsipan rned .gul fondant eller gel6 eller makronmasse settes cleretter pfl. Hippobe-
ngelika gjemrner tre farges I'ull_ Iade
Nederst pi siden ser vi fern biskuitblad satt ger fylt med krem arrangel.es deretter som pA sa.rnrnen med aprikosgel6, dekket rned sjokolade- fi.guren. marsiltan, hvor det fnrst er stukket ut runde Her ser r.i nok en gang vir \.enn ANDEN, hoder mens ennA storre runde stykker er satt denne gang pi en sk,Al med krem Halvsirkelen samrnen sA de danner kroppen Ved hjelp av med tekst er i ku som pA forhind er rlessertkrern eller gel6 vertyre rnrardei.gsplater, settes kroppene pA runde sproytet p& et papir fqr den forsiktig er tatt av pA samme rnAte settes ogsA ho- og plasert i kremen det p,A. Oyne og vinger er sproytet, og en hvit PAske-isbomben, samrnensatt etter eget rmske, rnandel utgjor nebb og hale. Den sitr'ongule far- er garnert med kuvertyre-ender, krem og ri gen pA biskuiten gir en delikat kontrastvirknlng av kuvertyre sorn erl agt over hverandie nger rnot det sjokoladebrune
Side .?. \ri ser her avbildet fern variasjoner av Iiner som vi ikke skaI komme n&rntere inn pA. sarnme marsipanhare, alle med forskjellig virk-
Side 7. Her ser vi tre forskjelli5;e ananaspra-
Side 8. l. april er det mange steder i verden ning. I det folgende er figurene blitt benyttet vanlig fl gi hverandre en fisk i sjokolade eller som dekorasjon pti like mang;e kaker t't annet <sott> rnateriale Vi viser her noen ori- I)en frzrste kaken vi ser avbildet er crr rnande[_ S4inale april-fisker fra Confiserie Werth i Dele- biskuit kal<e, f,ylt rned trr.rffelmasse og overtruk_ nront, Sveits. pA sjrzgront underlag og mot en bak- I<et rnecl kuvertyre grunn av samme farge
Den andre kaken har raverst et lag rned sjo- fisker olllthengt,i tynn , ser vi her lorskjellige n.vlontrAd. I r.induet ser koladefondant og riflet marsipan vi et nett, pi selve vindusgla'sset er det malt Kake nr. tre er en mokkakake pfllagt et lag bolgelinjer for & fren.r heve illusjonen a\, \,ann. med oran.gemarsipan med tekst i sjokolad e. Opp Vinduet er videre bestrodd med kisel-founede av den vaseformede delen stikl<er kvister som drag6er og llyntet rned en vase fylt med sjrzgress boyer seg o\rer marsilranharen
OgsA sm& fiskel ar. tnarsipan rncd finner av Kake nr. 4, en Sacher-kake, er trukket med et riflet sjokolade, finner sine kjopcre i hegynnel- lag uregelmessig, gronn marsipan pe hr.ilken sen av april
Ielegr. adr.: <STAFETI>
C OLONIALVARER
amectfzansfz. , t-orts. fra side Ji
r et forsok med ens lrrodukter, sier rnr Iige-
K.orntnet a an.gt, ma prod LI ktet se ge sel Det ET lntlt overbevi SN lng at en dekokake er en av de beste <selgere> vi har. Selv me'st overbeviste hjemrnebakerentusiast vil mAtte innromme at en konditorkake er lig mer tiltrekkende og smaker langt b dre det hun kan fa and pa kjakkenet en ferdlgkja,I)t kakebunr-r IIn hjemm aget pe CN f, rdigkj apt bunn krever ogSA en vlss ts av arbeid fra hus oren S SIde og de a sPart for dette arbeid komm er somen ekstra ved siden av de andre fordeler konditokake byr henne
Egekvrs konditori I' aldri en sjatlSC ge fra ti a slA fast at det er Stand ti a tilbv en som he st Spesialitet lnnen bransjen bakte Iigekvlst en 500 pund kake I11 d en del av byens rAdhu S pi to,ppen til en INiddag sku le holdes forbi del SE med et by ubiI(aken b e skjenket byen avIigekVIst og ham fl re tUSen kroner Da imidlertid by fikk e kaken syntes IN d emrnene det
k yrcre morsomt med en miniatyr_utp;ar,e ar, ved_ hver kuvert, og sorn en folge av dette onditoriet en bestilling som mer enn opp_ utgiftene i forbinclelse med den stoi" de
EgekYIst hilr slll fo retning fot<rg rafier a en kc dekorer kak er f'orskjellrg kate,gorier har h n ustrerte kata oger sotn kundene
kan bla i nflr de er ute etter en id6 til en kake og ikke selr, riktig vet hvorledes de vil ha den.
NIr.-Ilgekvist legger for nvrig stor vekt pfr emballeringen av kakene, og hoider en knapp pA transparent innpakningsmateriale. Han un,der- strcker bety,dningen av lufttett, gjennomsiktig lrakning, for at kunden skal se vaien samtidig sorn denne er heskyttet pA en tilfredsstillende rr.r Ate.
I'Ir. Egekvist foler seg overbevist om at deko_ rerte kaker er et av de beste hjelpemidler kon_ ditoren har nAr det gjelder e gjLre sine produk_ ter kjent. <A Ia varen tale,for seg selv> er et grunnfestet prinsipp hos Ilgekvist. Xer det gjel_ der avisreklame, innskrenker Egekvist seg til-en ukentlig annonse hver onsdag irvori han gjar oppmerksom pA hvilken spesialitet han r,il lan_ sere kom,mende rveek-end. Annonsen er ogsi gjerne illustrert med et fotografi av spesialiteten og inneholder ogsfl opplysninger om hva kaken bestflr av.
" f il ^slutt har Iigekvist ogsA et annet godt rirl i gi sine kolleger.
En konditor mi folge med i r.rcrmeldingen for den etterfolgende dag-, sier han. _ "l"g f,u. drevet som konditor helJmitt lir,, og er kommet til det resultat at en av de viktigstJ iaktor". .,,i har nAr,det gjelder i ar.passe p.oi"t .jonen etter d.en. ventede etterspors"i. ". a tegge ,ioye merke tit n1*3 .rneteorologene har a si oin ire".et ,rest" dag. Hvis det forutsies regn og l.ind, er jeg alltid forsiktig med hvor ,,r"g"i jeg fage. tip. Hvis
DE RIKTIGE ARBEIDSKT^lER
FOR KONDITORER
AJAK
KONFEKSJON
Vi har alltid p6 lager:
* KONDITORBUKSER
* KONDITORJAKKER
* FORKL,4R
* HVITE FRAKKER og JAKKER
* LUER oe KOLARTE FRAKKER
Vi vel hvorledes kondilorklar skal vare.
Sommerens schlager gir -- etlersporsel hele irel.
Ved valg av maskin teller resultatene for seg selv. Over 5o konditorier og isbarer har valgt vltr maskin.
o
De burde ogsi innrede et hiorne i Deres foretning for salg av soft-ice. Kontakt oss. Vi har maskinen og alt tilbehor.
o
Vir maskin er helautomatisk og leverer stadig iskrem med rett temperatur og konstistens.
o
Kjernen av rustfritt stil har et volum for 9 liter. D.v.s. at vir maskin har den stsrste kapasitet til den rimeligste pris. Ca. 3o liter sats pr. time.
Hoyde til eksp.disk
Totalbredde
Dybde
950 mm
750 ')
620 )
Lydlos hermetisk TECUMSEH kompressor. Soft-ice maskinen gir pA hiul og leveres i forskjellige farger'
Ellers kan vi tilby Dem alle smakstilsetninger til iskrem samt fruktsafter etc. Vi leverer ogsi saftkiolere JET SPRAY, siokoladekokere HELMCO LACY, polsegriller ROLL-A-GRILL, floteblflsere MUSSANA, piskemaskiner BJORN i alle storrelser samt mange andre artikler for Deres bedrift.
Innbent Priser og tilbud'
HIALMAR A AM|-IIVDSEIV %
Spesialforretning t'or BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt. 1 - Oslo
rnf,ter it sempet si
mer ter toridesserter, hsrer sempel med, andre dagsorden.
sporsmfll enkleste ning. noe som ikke som <personlige> skeligere enn de ikke inne folgelig har seg ret -.drrg. dag duksjon svarende nen ligdager, enrde at oB liS oPPgavene
llw lrofrnn mis[eL aiLL featpceg?
Den ti<l da hoydepunktet i et stort sdskap var festkakcn eller ct eller aDnet lik"-,ii; ;.j1]i?"r-rio"tiio."n, er nA el -tilbakelagt stadium. Kaken er i dag mcr .blitt "t t ""ia"Srp"odrkthviiket selvfolgelig i_ og for seg- er en fordel sett med ko'nifito.-71:"i."-lfu" 4"" lekre s0ndag.1,!k"l -har 'dermed ogsfl mistet meget av sin iilii"Lrii"S, og selskapskaken har heller ikke lenger det samme festpreg-over seg' ii;;-;;;;;'delnne utvikling pA, og hva skal man si om den?spqrt-e- for en tid ,ia", S""iiges Konaitor-Tidning en h6ndftrll svenske kolleger.
<Sporsmdlet er et atbeidstids-ltrobleill ' '>)
Konditormester Ragnar Wallstrtim i Norrtrining,'har soln de fleste andre av sine kolleger' io'faktiskc forholdene klart for seg. "-.1n, ,r-r"n kan nok si at selskapskaken pA r.nange rnf,ter h,ar rnistet sitt festpreg, s'ier h'an'For it t " *a altfor rnange fir siden laget vi f'or eksempet alle blotekaker pfi bestilling. Vi hadde si goclt som ingen lagerbeholdning.
I dag er forholdet f,aktisk det motsatte. Bestillingene hlir ferre og ferre -- det blir mer og mer et sytnrsmil om salg fra lager.
Alt er blitt mer og mer standardisert, fortsetter herr Wallstrom.Fine, forseggjorte konditoridesserter, krolianer og storre oppsetninger hsrer til en forgangen tid. En ting som for eksempel marenf{s-suisse er det fullstendig slutt med, og det samme er tilfellet med en rekke andre spesialiteter sotn f rzr sto pFr konditorens dagsorden.
Jeg for min ,del ser det slik at det hele er et sporsmfll om arbeidstiden. Rutinearbeid er det enkleste og kaster mest av seg.
Det er ogs,A en faktor til som har stor betydning. Folk vil ganske enkelt ikke lenger betale noe for det jeg kort og godt kan karakterisere som <noe ekstra>. Og derfor kan man heller ikke lenger by kunden noe slikt.
Nlen fremfor alt mA man, tror jeg, se det hele som et arbeidstids-pnoblem. Nfir det gjelder <personlige> bestillinger -'- er det atskillig vanskeligere A legge opp et effektivt arbeidsprogram enn det er ved standardisert produksjon sorn den de fleste av oss har i dag.
ikke kan jeg vare temrnelig sikker pir & brenne inne med en 6;od del varerforutsatt da selvfolgelig at ,meteorologen har spfldd riktig. Folk har naturlig nok ingen srerlig lyst til fl bevege seg mer enn hoyst nodvendig utendrars nSrr vrcret er surt og kaldt.
-.- Og slik o.gsA om det sp6rs en usedvanlig uarm drrg.
Mr. IJgekvist forteller ogs'fl at han hver eneste dag noye planlegger den etterfslgende dags produksjon under hensyntagen til omsetningen tilsvarende dag, foregflende uke og foregiende flr.
NAr jeg setter opp tallene for produksjonen til en u'eek-end eller foran en eller flere helligdager, tar jeg alltid i betraktning det tilsvarenrde salg flret for. Dette forutsetter selr-folgelig at man har sammenligningsgrunnlaget i orden, oB det har vi ,her hos oss. Vi fsrer allti'd skriftliS oppgar" ,over dagens produksjon og gjemmer oPPgavene fra flr til annet.
At utviklingen har gfltt i den retning den har, viser jo pA en rnErte kundens tillit til oss. Pfl den annen side merker vi -- srcrlig pfl lordagene da vi fremdeles har enkelte bestill'ingerat det f nlger ikke s6r lite bryderi rned bestillingene. Det hadde vrert atskillig enklere A produsere opp en rekke kaker og ganske enkelt selge 'dem over disken til kunder soln yar interessert.
Nf,r det gjelder en bestilling mfl man forst og fremst passe pfl at ordren blir effektuert. Deretter skal hver enkelt kundes ordre granskes og sA skal kaken settes til side til kunden kommer og henter den. Da skal den finnes frem igjen. Det tar atskillig lenger tid og kaster pfl langt sfl meget av seg.
l{an tvinges faktisk til fi se saken pfi denne noe krasse ,mAte. Det er et resultat av den hflrde konkurransen, r,anskeligheter pfl arbeidsmarkedet m. m.
Yrkesstoltheten, ja den fAr man nok til en r,iss grad kvitte seg rned nfl for tiden.
Det er selvfolgelig slett ikke hyggelig, men rnan kan ikke annet enn i folge tidens krav.
<<Idirikdom og fantasi . .>>
Konditormester Lennart Svensson, Eksiti, horer til de kolleger som ikke aksepterer de faktis,ke forhold slik uten videre.
Men det er litt av et vanskelig problem, dette her, rnedgir han. - Arsaken til utviklingen, f,ortsetter han, er etter min mening delvis begrunnet i den alminnel,ige bedring av levestandarden. Sfl forsflvidt fAr vi bare vare takknemlige.
Men pA den andre siden skulle det ogsi i aller hoyeste grad vrert onskelig oln rnan foruten Iagkaker og an,dre slags kaker sorn uten tvil har rnistet meget av sitt gamle festpreg, kunne finne frem til et eller annet i by kundene, noe nytt, som igjen ville gi oss muli,ghet til fl fremstille festrnflltidets clou.
Forls. nesle sidc
<'roBmS O' cn EM.trApoRAroRI u I'{ os Lo
Centralbord 68 3471 - Telegr'adr. .Stormlabor'
BakeriartiklerSpesialitet: Essenser
Vi anbetaler idag: Krempultser ekstra kualitet NPtteoljep6str6ftpn na.turot,re Krydd erier
Husk
bla dko nli ng enten 1958 I
Jeg holder sterkt pi at man bor sorge for at heller ikke <<hverdagskaken> jegia mA si --* fir et <fabrikkmessig> preg over seg. Den bsr -- liksom konditorens varer for ovrigha s'itt individuelle preg.
Jeg kan ikke noe for at jeg fortsatt holder fast ved de krav som alltid tidligere har vart stillet til den dyktige konditor, nernlig at han skal vrere i besiddelse a.r, id6rikdom og fantasi.
Som for,holden,e i dag er, blir det mer og mer sjeldent behor. for disse egenskaper.
Pi en mflte kan utviklingen kanskje sammenlignes rned konfeksjonsfabrikkenes erobring ar. skred$erens marked.
Kaker til formiddagskaff en.
Konditormester Carl Sjcistrand, Givle, har nfir det gjelder det foreliggende sporsmAl, gjort noy_ aktig den samtne erfaring so,m flertallet av sine kolleger.
Ja, det kan ikke nektes for at konditoryr_ ket har ffitt et langt annet hverdags,preg i dag enn det tidligere hadde, konstaterer han.
Kaken er blitt mer og mer av en nodvendig_ hetsartikkel.
Her i Gdvle har det for eksempel de to sistc Arene blitt sl,ik at personalet ved slorre bedrifter til og med kjoper en kake til formiddagskaffen!
Og uansett kakeslag, selges det i d,ag atskillig mer over disk enn tidli,gere, da forhAndibestillin_ gene var enerAdende. Det har jo utviklet seg slik at kundene til og med foran sA typiske <<kake_ 9ug"I, som farsdag og morsdag, itikker innom kond,itoriet og kjoper rned s"g en kake fra disken.
_.Naturligvis kan man si at det pi en rnfite er kjedelig at kondit,oren ikke p6r samme mflte sorn tidligere fir anledning til fl nyttiggjore seg hele sin dyktighet, men tiden krever iasjonalisering, og det mfl ogsi vi ,innen konditoryrket boye ois for.
Og sA en ting til slutt, fortsetter herr Sjd_ strand.Interessen blant ungdommen i dag nAr det gjelder i lrere seg koniitoryrkets mer kunstneriske sider, er blitl mindre tg mindre. Det synes snart bare A vrere vi eldre lionditorer som i det hele tatt vil vare i stand til _ og har interesse avfi oppfylle slike spes,ielle bestil_ linger ,som krever mer enn hver:dagens yrkes_ kunnskap. Det er nok ogsA et forhdid som mf, tas i betraktning nflr man skal forsoke i for_ kl,are grunnen til at utviklingen har tatt den ret_ ning den har.
5O-ocingen flocon og 6ol., di"Enn
Dette hendte i Los ,\ngeles og det er bladet <\\rir vom Konsum>> i Wien som fortell", hi.;;: rienfor A behandle sporsmatet: uMenneJtqil pA 50>. Det hendte mer i Los Angeles. \red det forste mote i sin kvinneorganisasio. (og disse kan som kjent vrere sr"rk""i;;il;l;l'l sesrike i USA) sa hun: <Vi er 12000 k"iil;;, 8000 av oss er allerede o.i,er 45 ar og enda elare. Hva vil f,orretning.sfolk i Los Angiles si irvis lngen av oss rner vil komme i en forretning hvor det ikke fins en eneste ansatt over 45 Ar?i Fire uker etter ble ekspeditrisen igjen ansatt. Andre funksjonrcrer kom igjen i arbeia. Kvirrne_ organisasjonene had,de anmodet de eldre borgere som eide aksjer i fabrikker og forretninger"om i gfl inn for de eldre funksjon-rerer ,og arbeidere -_og denne aksjonen ga et meget godt resultat. Den p;jennomsnitilige levealder ei trtitt betvde_ lig foroket, skriver bladet videreog dette har gjort mange sporsm6l aktuelle, men likevel lrerer man ikke av tiden og er konservatir,. Underss_ kelser viser at eldre er flinkere og rner mot_ standsdyktige, mer nol,aktige og pelitetige og trofaste enn rnange yngre.
Men ogsA som forbruker, med de krav man stiller nAr man er over 50, blir rnan ignorert. Gjelder for den 50-Arige nAr han tiliyr sin arbeidskraft den grunnsetning; at over 50 er man i li,kestille ,med den 80-Arige, sfl r,enter rnan pA den annen side at han nfir han spor om hva han ka_n fi for pengene, har en J0-firings behov og krav. Mennesket over 50 ir mi i def felles samfunn tas med i betraktningensom en arbeidstaker, som helt igjennom er arbeidsdyktig og har krav p6r sysselsettingog som forbrukeimed egne krav og; behov og med samme rett til A ffl oppfylt disse som den 30-Arige med sine noe anneiiedes livskrav' <<K jopmannsngtt>.
e) o eciges'J{o ndrtoc-$o centng avholder i ir sitt Arsm/te pA Hotcl Forcsta Da Liding- 6en uten,for Stockholrn i dagene 14. og 15. april. 1. dag avsluttes med en festmicldag pe,Hotel -Foresta, om kvelden 2. dag stfrr operetten <<pylmalion>> pA pro- grammet.
OKI KARDEMOMME.AROMA
Garantert fremstilt aa ekte kardemomme olje
Oslo Kiemiske lndustri
L,Orsa & Clausen
le3. rtrcmrdc
DARRES GATE 3
Hvetemel
eq" fr"fr" 6ttl ttt , , , Forts. fru side 32 vanlig kakebunrl og skar den over. NIen han brukte bare den ene halvparten. Oppi denne strsk han et godt l,ag med lettsukret flotekrem tilsatt kaffe (Nescafe er fint, eller en god mokkaekstrakt). Der stoppet det liksom opp, og han kkrdde seg i hodet. S[ gikk det plutselig et lys opp for ham. Han sendte lrcregutten ned i fryseren for i hente opp en Biarritz-bunn' Og siden det er noe ingen vet 'hva er, skal vi alhryte eventyret litt og fortelle det forst.
800 gr hvite piskes med 1200 > farin. I denne rnarengsmassen rores for hind 1500 > grovmalte mandler
Rakes p,A oljetc og melete plater tll 24 runde bunner.
Disse bunnene bruker konditoren virr til en annen spesialitet: et tykt lag eplemos (av am. tr.rrrede epler) tnellotn to slike bunner og tykt rnecl svakt sukret flotekrem strr.rket glatt oppfl. Der1lfl garneres rned schrn'ung og rod gel6, ordet (BIARRITZ>. Gronn ,gel6 i smfl slyng rundt kanten. Det er det hele, men godt. Er bunnene frosset blir de ekstra saftig nflr de tiner opp. Men er de torre, bor de brekkes opp og legges i kremen for at man skal vere sikret at den gflr helt i opplosning i kaken. Men nA foregriper vi eventyrets gang. Altsi tilbake der vi slapp.
Da la:regutten kom med bunnen, var mesters Itumnr pitageiig bedre, og gutten viget seg litt Ilcrmere. Riarritzbunnen hle plasert p,5r mokkakrernen, sfl pisket rnester opp litt helt usukret
LARVIK
SENTRALBORD: 4400
TELEGRAMADR, : "M@LLENE"
flotekrern og helte deri en hflndfull grovknuste rralnottkjerner. Det ble til et tykt la5; oppA mandelbunnen.
Pi kappen over ovnen pleide rnan der i gflrclen alltid A ha stAende marengs i store spand. Og der hentet mester n'oen 8- 9 cm lange og 3-4 cm brede tunger av hvit italiensk maren,gs. De ble til lrerlingens store forbauselse sk6ret skrAtt over, og med snittflaten ned, plasert i en ring langsm,ed kanten av kaken. Noen rode og hvite marengs ble klemt forsiktig i stykker og strodid utover midten, inne i kransen. NBr liom det fart i sakene. En pose sproytesjo'kolade ble svung,et iherdig og markerte marengs-trtngekran'sen, samrre spinnet la seg over nridtpartiet og;s6r, noen gronne mandler og knuste valnottkjerner ,ble deretter under mesters vurderende hilkk strsdd over. En stri,mmel gronn marsipan fikk den rere €r brcre den elskedes (altsi deu snil,le m,anns sste kones) navn. Satnmen rtted en blyg rosenknopp var det et deilig skue.
Sjokoladen som var strsket pfl papir ble hentet frem fra kjoleskapet, skiret og brukket i passen,de flak, og lagt som taksten rundt kanten av kaken. SA kom det hele pir en hunn med blondebukse. (Dette siste er noe av det verste li har i konditoriet, og hvis jeg fflr lov, herr redaktor, skal jeg komme nrermere inn pA dette en annen gang).
Jo, det var et deilig skue I Mester trfidte et skritt tilb,ake, Ia hodet 1rfl skakke og beskuet sitt verk. Uvilkfirlig gjorde Amandus lrerling det samrne. I stum beskuelse ble de to stFrende slik noen sekunder. Var nfi dette <etrvas noch nie da p4ervesenes?>> Fbrfs. neste sicle
(lil oppklebning p<i kokcbrikker etc.)
Ilt llar dager etter var det hystyrenrr.rtc, og konditormesteren. sorn var en samfunnsinteressert llorger (det er vel alle konditorer?), hadde brarstet nrelet av hAret, skrapt deigen a\r neglene og trukket i sondagsdressen. Nfr satt han pfi sin plass i byens rAd samrmen rned andre alvorlige menn og noen kvinner. Tilfellet ville at mannen med kaken og ,den sote konen satt ved siden av konditoren, selv om han harte til et ganske annet parti, rnen la ,oss ikke trekke politikrken inn her. Den snille mannen var en taletrengt debattant, og da konditoren si ,at han skrev p,A en l,app, tenkte han at huff, n,fl kom,mer det forsyne meg et nytt forslag fra den kanten. Men i stedet for i havne pi lrordet foran formannskapssekretreren, ble lappen stukket bort til konditoren, som leste mens naboen nok en gang fikk ordet: Det var den ruest formidable suksess jeg har vrert ute for I Jeg har aldri sett m,annfolk spise sA mye kake ! I turag orden korn <let lille selskaps gjester, og deres gjester igjen, og skulle ha en kake, <slik som den De vet>. Men <slik sorn> er ikke noe navn, og si ringte jeg en dag til den unge frue.
<<Frue,> sa jeg. <<Denne kaken mfl ha et navn. D,a den ble skapt, bnr den et navn. Kan jeg ffi lov fl kalle den Ingrid?>>
Og ung Ingrid rodmet kledeli,g i telefonen, og bar med glede barnet til dflpen.
Og siden er det b,litt utallige <Ingrid>. Jeg har to stsrrelser, 13 og 23 kroner. Har man alt for hflnden, og det m6r man ha, er det gjort p& en to tre fl sette sammen denne kaken. Ingen garneringshokuspokus, dessuten kan alle settes til i lage den. Av hensyn til transporten, bsr det slfles en bord utenpfl sjokoladeflakene, ellers kan de lssne. Stflr den kaldt, kan den ,stfl i dage- vis uten fl miste karakter; ja mange mener den er best etter en dag.
Ingrid var tenkt som en engangsforeteelse. Den ble en artikkel. SAnn kan det gi I Av og til gjor m,an uvilkflrlig lykke.
Er det ikke deilig i vrcre konditor?
Kaare Krane.
Red.'s anmerkning.
Ja, det mfl vare deilig i vrrc konditor. Vi kan bare tenke oss 6n ting som er deiligere: & veere redaktlr av et konditortidsskrift-sonr leserne bidrar med stoff til. Sorn Kaare Krane !
Vi takker v&r nordlige kollega pA det hjer- tcligste bhde for de interessante- og oppil.s- ende innleggog for omtanken fof tiilsskriftet.
Sverigesgt. l5 Oslo
8/5 18/5 18/5
27 /5 29/s 37/5 1920 1904 1916 1886 1902 1873
Ricard Arnf,, Qvre Ervili. Odd Harald Jacobsen, Oslo. Roar Helgosen, Trondheim. O. Wiborg Thune, Kristiansand S. @istein \Y. Buckholm, Halden. Rich. Osmundsen, Oslo.
9)yrlunn
COa["semaL[e. V5 ac
1. mars feiret Bjolsen Valsemolrle A/S 75-flrs jubileum, og sendte i den anledning ut en rikt illustrert jubileumsbok pfl fineste kunsttrykk- papir sorn foruten fr inneholde mollens egen historieogsi gir et levende og interessant innblikk i Akerselvens historie - - a\r enkelte karakter.isert som historien om norsk 'industri i lornrnef ormat.
Vi kunne hatt lyst til fl dvele atskillig lenger bide ved boken og det den gir opplysning om, rnen plasshensyn gjor det nodvendig i innskrenke seg til noen fEr enkeltheter, som for eksempel at Bjolsen \ralsemslle A/S med datterselskaper er landets storste rnollebedrift og leverer hele 21 llrosent av landets samlede molleproduksjon, at kornsiloen har en kapasitet pfl 40 000 tonn, at formalingskapasiteten pr. dogn er 260 tonn hvete og 100 tonn rug, hvilket gir 203 tonn ,hvetemel og 75 tonn rugmeleller omsatt i mer forstflelige tall: 500 000 loff og 190 000 brod pr. dognl at Nedre Foss molile (kjopt av Bjolsen i lS27) har en kapasitet pA 80 tonn matkorn, 100 tonn f6rkorn og 300 ton,n f6rblandinger. Yi f:ir la det vrere med dette. Sfl vel tallene som bedriften taler for seg selv. Vi r,il bare til slutt onske ju'bilanten til lykke med jubileet.
Telefon 680055 0slo Papirinduslri A.s
GRONNEGATE 21 - OSLO Centralbord 69 32 90
Mottar all slags yask
Spes ia /if ef .' BAKER OG KONDITOR\IASK
POSEFABRIKK
PAPIR EN GROS TRYKKERI BOKBINDERI
