Iionditorcn har .ortlct, Ilarneten vililig liunde.
Iskrcmen milliardforretning.
Internasjonal konditorunionen kjensgjerning.
Rcrlmte kjennerc av den sPte kunst.
SIAr Coca-Cola ut liaffcn ?
Generalforsamling i Bergens Conrlitorlaug. Konditorkonkumanse i K0bcnhavn.
M. m.
NORSK CONDITORTlDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John l\[0llhausen.
Bladstyrets formann Hugo Tobiasson. 'llf. 41 55 4l-r.
ltcdaktlr og forrctninii-sf/rcr overrcttssakf/rer Hans Fr. 'l'httc,
Redaksjon og annonscr Colbj/rnsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Telegramadresse : Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri, Rldhusgt. 30, Oslo.
DEN AI.I.SIDIGE
MAR S 19 54
COND'IOR
30. ARGANG
dlonn, inLrolrtnvngec
En konditor rnfl vrcre mer enn en fagmann i ordets egentlige forstandhan mfl vrere menneskekjenner, han rnfi ha evnen til A fe l'olk til i like seghan mfl kunne skape de rette omgivelser for sine varer. En kunde liker ikke bare kakene i konditoriet, han liker ogsfl konditoriet. Han liker tonen der, betjening;en, de kundene han venner seg til ir se der og utstyret. For mange liunder er det ene konditoriets varer dct andre'r,erd, men det er stor forskjell for harn pi konditoriene. Ofte er kakene bare et pAskudd til e fA sitte ved et bord og se seg om, til fr treffe kjente og til rett og slett fl nyde tilvrcrelsen. Derfor vil utsrnykkingen av konditoriet, fargene og blolnstene, belysningen og inventaret la:re faktorer som sammen med konditorvarene mri beile til kundenes gunst, og sammen med betjeningen skape en atmosf are som honditoren selv aldri mfl tillate forstyrrende faktorer i gripe inn i.
Konditoren bor alltid vrere pfl vakt og pflse at det ikke slappes uv i de krav man stiller til et fsrsteklasses konditori. Han bsr aldri sky noen anstrengelser for at kundene til stadighet skal vrere foroyde, og <lerfor hor han selv passe pA at det ikke blir gjort bornmerter. Han bor heller aldri la noeu reklamasjon gA upiaktet hen, rllen tvert imot strahs sske i fastslfl hvorledes det.forholder seg.
Orn en utilfreds kunde har rett eller rtrett rnf; ikke tillegges for stor vckt. Man skal hellcr ikhe slalisk folgc tlen garnlc regel at kundetr alllid har rctt. I)ct vesentlige er at l<undclr ser ut tnnr-r hcl'litter scg pfr ir lleriktige sal<en. Ser hutrdcn dctte, shal dct il<hc nlegt't til I'or ir overhevisc hatn ottr at leilen slett il<l<c I'lrr pir vir side -og er l'eilctl yir, r'il l<undert tttest slttrttsynlig I'olc sc54 sntigret ovct'dctt itltcressc vi hlr vist for i fir klarlagt sakcn. Htrn vil lett ltunnc llrillgcs til i innse at det er nenneskelig i feile, og han vil ikke llare llli I'unlet tilbakc, men han vil ogsi mest sannsynlig bli en enda rner trofast kunde cnn for.
Men det er ikke forst og fremst for fl holde pi den enkelte kunde det er nodvendig A vrcre pipasselig pi disse punkter. <Et r6rttent eple smitter de friske>, heter det, og pfl samme m&ten vil e1 utilfreds kunde, uten sammenligning for ovrig, ha lett for i la det gi videre hvis han ikke har fAtt den servise han mener f; ha krav p6, eller det er noe annet han ikke er fornoyd med. En utilfreds kunde kan vrcre som en epidemihan er smittefarlig og overforer sin utilfredshet til andre. Derfor hor vi aldri la en kunde g& misfornoyd bort, og kan konditoren skape den rette atrnosfere i konditoriet, vil vi ogsfl oppdage at dc ...friske eplene vil smitte cle friske>.
ny type
PRISTIED$tAG
pd 30 etret men kvoliteten er den somme gode.
Pris kr. 3.40 i 5 kilos kortonger, kr. 3.10 i 25 og 50 kilos sekker.
Mennesket bak yrket
I Sverii4es Konrlitortirhring hal vi lionulct ovcr cn rnorsonl og intcressant lt'tikkelseric, <<Nlenncskct bali 1.rkct>, som viscr at utviklingcn i faget og problcmcnc for konrlitorene stort setl er de samrnt, ovcr Kj@len som hos oss. Svcrigcs Kontlitorridning har velvilligst sanrtylikct i at vi bringer noen av artiklenc for vflrc lescrc. Vi bringer i dag den fBrste artikkelen.
AnnndtLocen fro, ord"eL
.Icg vet ikke orn kondioryrket har cn srrsliilt cvne til i holde sine utr.rvere ungdommelige og spenstige. Jeg for rnin del kjenner rneg iallfall lil<e arbeidsfrzr og r.ital som noensinne, og jeg har barc godt 6 si orn mitt arbeid og de anstrengelser det liktignok rnedforer.
Det er den 65-irigc konditor og ordfnrer i Griteborgs Konditorforening, Jol-ran Lorenlzon sonr sicr dette.
Og konditor Lorentzon er i sannhet full av energi og liv og id6er, og det er tydelig at ;rrket for ham er noe a\r en livseleksir som han ikke kan greie seg uten.
Det er klart, sier herr Lorentzon, at det pi en mite er lettere fl vrcre konditor i da,g enn f. eks. for 25-30 ir siden. Man har lyse, helsemessige og trivlige lokaler som gjor arbeidet meget lettere. Man har en yrkesutdannelse som garanterer r-n viss allsidighet og erfaring hos arbeiderne. Man har en prisdannclse hvis 'r'erdi riktignok kan diskuteres, og sotn etter ruin oppfatning pfl rlrange rn:iter t,r e,t onde. I\Icn <lcu l-rar ialfall ct par klat'e I'ortlcle r for liorrditorerl av i tlag: Hln --' <lg liunrlcne - r'ct rrr.rf al<tig ltvit lrriscrt lrit larcne cl' og sliul vllrc. I)elvt'tl slipgrcl ttrutr lrrutting, og rtrun liatt llit l'orltitntl giore scg ol)l) ctl halkyle solll rlrarl r'et vil holrlc.
Sir langt er jcg rued pi at utvihlingett intrertfor yrket stort sett bare har vrcrt til fordcl for konditorene. Men det finnes og;si en bakside, pi samrne mite som enhver medalje har sin. For i tiden hadde nesten hver eneste dyktig konditor sine stamkunder som ikke kunne tenke seg muligheten av i handle andre steder enn hos deres favoritt-konditor. I dag <<ramler> ofte hundene inn pi det forste og beste konditoriet. I(ontakten med kundekr-etsen er langt fra si god i dag sotn tidligerc. Da kunne det hende at uran kom i en lengre diskusjon tned en kunde som f. eks. r'ille h.a noe spesielt godt til middagen. Konditoren hom sir med sine spesielle forslag til lekre blstkaker eller andre etter-retter, og han satte sin ecre i at kundens onsker virkelig blir oppfylt. Dagen etter kom gjerne kunden inn i forretningen igjen for A tahke for det vellykte resultatet. Pfl denne m6rten oppsto det ofte en personlig kontakt mellorn kunden og konditoren, som virket stimulerende for konditoren i hans arbeid, og solrl rnange Sanger rner enn oppveide allc vanskeligheter han ellers kunne ha.
Det er selvfolgelig hverken konditorens eller l<undenes feil at denne gode kontakten ikke lenger er til stede bortsett fr-a i rene unntakstilfelle. Yrket er etter min rucuing ltlitt for tnekanisert, clg dette fflr ikke ruiust myuclighetcnes iuugriptrn pfl forskjellige mflter ta ansvaret for. Det personlige sitter il<ke lengrt' i hoysetet ltii satnme tttiitert sorn fot'. Niir cn hlotliakc htrr l'irtt sin
rnaksirnallrris -- og i lonnsomhetens ttavtt hcllcr ikke kan koste rnindrecr det r.anskelig fol konditoren av i dag fl skape noe ekstra originalt cller noe ekstra godt uten & tape pir handelen. X'Ien jeg vil ikke bare gi m5,ndighetene og del'es mer eller mindre lysslukkende forordningcl og bestcmmelser skylden for at rneget av tletr skaperglede sorn for kjennetegnet konditoryrkct nfl synes i ha forsvunnet. Arsaken ligger nol< ogs& meget i at urange av de yngl'cr konclitorcr ikke har gitt den sartrne lange veien s<lttt t i ltr den eldre g;enerasjon. De har ihkc slitt vondt pfi samme m&ten, de har nAdd sin stilling pfi en langt enklere og lettere mAte. Og de passer sin forretning mer rasjonelt, mer etter rnoderne forretningsprinsipper enn vi gjorde, som det ikke ligger like lett for A tenke bare i siffere, kalhyler og i rasjonalisering. Jeg vil imidlertid ikke ha sagt at unge konditr-rrer av i dag er d&rligere yrhesutovere enn oss. De har snarere tvert om storre kunnskaper enn vi hadQe i samtne alder. l'[en tiden o€{ konkurransen har gjort deur nter interessert i innkjops- og salgsllroblern o. l. enn i selve tilvirknir-rgert. .Icg vil ogsfi gjeluc frettthcvc ut liorrtlitollit'r'linge ne i rlag sottt ol'tr:st bt'g5'ttttcl' i .r'rhcI rttctl helt auclre lorutsetrtitrgt'r ('lltr tidliget't'. I)c vet lrva dc vil og hva <le liart, <lc uelger 1'rlit't l'ortli rlc har tro llir at de l)asser f<lr dt't. I garult tlagcr' var det sotu regel slik at ttr.rggutterte sottr val ttodt for ri tjene sine egne petlger, na:rnrest kolu inn i konditoryrket ved en ren tilfeldighet.
Idealet for en konditor er etter min oppfatnir-rg i vttre gift rned en kvinne sour interesserer seg for hans yrkeo€l som p& forskjellig vis kan hjelpe harn i arbeidet.
Hvis de senere kan ffl barn, sorn ogsi han bef{ynne i konditor,vrket, er dette selvsagt hlonert pfl verket.
Tradisj<lnen i yrhet, det at det gflr i arv ftrt fal til sonn, tror jeg er sturlig stituulerendc, sluttcr' 'l<onditor Lorentzo,' Ilet,t f,Iilr.r.
az nd ig-fian a lal
SIGURD ECKLUND
Spesialarfikler for bakerier og conditorier
CHR. KROHGSGT. ]0, OSLO
POMOSIN
$oilslrok [0, bokverket
Borgars bakemargarin utmerker seg nir det gielder evnen til 6 gi bakverket god smak, ved siden av at alle tekniske krav til bakemargarin mer enn oppfylles'
ilESTER DilV
BAKEMARGARII,| BAKEMAROARII{ for usieneruore for butter<leig
Beromte kjennere av den sote kunst
Ilt hAndverk soru i clen grad er intinrt knyttet til en nasjons kulturelle sedvaner som konditorhindverket, har naturlig nok alltid kunnet reg;ne betydningsfulle rnennesker blant sine spesielle verlner. Blant kong4er, fyrster, politikere og kunstnere har det bestandig vacrt beromte personligheter med en sarlig svakhet for konditorhtindverket, som i hoye lovtoner har sunget dets pris.
\ri skal nedenfol ta for oss n()en cksernpler': I)en avdode kong (iustav av Sverige val ikke bare henemt som den tennisspillende <<NIr. G.>. ruren ogsfl som en stor venn av konditorhindverket. I sitt slott i Stockholm hadde han en liten ha:r av mesterkonditorer fra hele \rerden. Det hendtc at han kunne l6rne ut en eller flere av sine konditorer for kortere tidsom f. eks. til Greta Garbo's avskjedsselskap da hun skulle reise til Hollyrn'ood.
Om Napoleon fortelles det at han da han under slaget ved Marengo plutselig fikk beskjed onr at hans rnotstanderes sjefskonditor var tatt til lange, llefalte at fangen straks skulle settes pi frifot og gis anledning til i vise en prove pA sin kunst i utkanten av slagn-rarken.
Ogsir en annen stor kriger, den italienske frihctsl-relt Garihaldi. \'ar en stor vcnu av kouditor1'r'lict. I)tt fortclles orn harn at han 1la sint' e rohriugs- og plyn<lringstol<tcr ullti<l skiintc [iorrrliIot'it'nt' harr l<ottr ovt'r'.
At hjit'rlig4hetert til lionrlitorlt:irrtlvellit't ogsir hirr vu'rt utn."-ttt't i rlilllornatisli overlerl. klrr rlt.rr arnerikanske nobellrlisvinner og rliplortrat It. Bunchc fortclle onr. Harr er st'lv en stur <kalielllons>, og marl treffer ikhc sjelden llir hartr i Nerv York's <Corvli -- Irlou'ers>. hvor han {ortarrer berg av kaker, noe hans fire barn gjernc gjor etter. R. IJunche var FN's rneglingsrnann rnellom araberne og israelitternc, og han forteller selv at <<forst da jeg hadde fitt araberne se langt at de hadde benket seg med de israelittiskt, delegerte foran et bord rned kaker og sote saker.
og kouditortnester Roesch hatlcler 1fltt aulednirri4 til A vise sine kunster, fant jeg tiden inne til ir begvnne forhandlingene>.
Mer om kokekunstutstillingen i Bern
Solr vi kort meddelte i forrige nr., skal dct i dagene 14. mai-21. juni holdes en internasjonal l<okekunstutstilling i Ben.r, hvor ogs& Det Sveitsiske Konditormester-Forbund vil delta sorn giest rned alt de kan fremstille i den srate kunst. I den sveitsishe <Konditonneister Zeitung> fot januar i ir leser vi at utstillingen har ffltt en holossal tilslutning b&der fra inn- og utland. Foruten (Isterrike, 'l'yskland, F-rankrike og Italia -sorn alle stiller med stort rnannskap er ogsfr Holland og Belgia anrneldt. Sorn en liten sernsasjon for seg, betegnes U.S.A.'s deltagelse. Det er nemlig forste gang de deltar i kokekunstutstilling i Europa. Det salnrne er tilfelle med Egypt ' og England deltar for forste gang utenfor imperiets grenser.
Artikkelen nevner tit slutt at det ogsfl pAgir forhandlinger ured F'innland, Danrnark, Norge, Sverige og Jugoslavia, og at det er de beste hAlr om at ogsfl disse land vil komme til i dclta.
Ny formann i Hindverksgruppenes
Sentralstyre
Korrtlitorrrrester At'ne llyhrc t'r valgt til for'rnarur i H:inrlvell<.sgrLrl)l)('nes Setrtrltlstyrc cttcr sue kke rrne stt r' .Ioh. l'r. Monrad, sotu ihlic lenger el oldtrrtlann i sitt luug og derfor, ifolge lo't't'ne, ikke kan fortsette sonl fortnann.
Konditorrnester Myhre sollt er nledeier av Konditoriene Vindern og Alltance., er 46 6rr garnrnel og rnester siden 1933. Han er oldermann i konditorlauget og har hatt og'har en rekke tillitsverv innen sitt fag. I en Srrrekke har han vart lormann i proveneurnden og i yrkesutvalget, og har r'rcrt rned i landsforeningens styre i 4-5 flr.
KO N FI RMASJ O N 19 541
llakei'- og konditonrrestere benytt r'lrre plastic konfirruantel i kr. 1,- - og hr. l,{5 pr. stk. l}rudepar plastic a kr. 1,75 og kr. 13, pr. stk. Storker plastic ir lir. l,l5 pr. stk. Auror rned pil plastic A kr. 1,20 pr. sth. Karneladanrer plastic a kr. 2,25 pr. stk. .Barnefigurer assortert i kr. 1,50. PAskel<yllinger A kr. 0,35 pr. stk. I.'lagg lys roser knall. For ovrig alt vedrorende plater, forrner kjevlet etc. Pvntesaker sendes som postpakker ovt'r hele landet.
NORSKE BAKERIARTIKLER
Som regel er man tilboyelig til i undervurtlct'c barnets betydning soln kttndc. I)ettc gil scg utslag pfl forskjellige rnflter, bl. a. ved at man gjerne <glemmer> barnets tui og uten videre lar det vente til alle andre kunder er ekspedert. N{en bortsett fra de spesielle utslag denne undervurdering av barnets betydning soln l(unde gir seg' er man forst og fremst Tkke forretningsmann nok til i utnytte barnet pi den rette rnirte.
Sveriges Konditortidning har tatt opp dette sporsm6rlct i en del intervjuer med konditorer i Stockholm og i provinsen, og vi bringer her noen av samtalene:
<Det er opplagt,> sier konditonnester 'l'hirnon Carlsson i VisterAs, <at et barn soln komrner inn for A handle i min butikk slial behandlcs rned samme omsoilLsom en voksen kunde, ja. man bor kanskje anstrenge seg enda litt mer for A gjore en slik <<liten> kunde til lags. Det er jo vanskeligere for et barn i vite hva det skal ha, selv om foreldrene har fortalt det hvn det skal kjope. A la et barn vente over turen sin' er uriktig. Et barn foler en slik urettferdighet IlregC! sterkere enn en voksen.
Naturligvis kan det vare forskjell pi barn. Barn i de sverste skoleklasser kan jo mange ganger vrcre en veritabel plage for et konditori, rnen jeg e. av den mening at hvis rnan bare viser barna et fast hfindlag og sier fra h'i'orledes ll1arl onsker at de skal ollllfore seg, kall rtrau fit skilili pfl selv de r,erste brtlkurakerrre. I)cr trtit'tsttr llaltllt er som regel satnrnert rned siue foreldre, og enhver forretningstnann trled eu snrule psykologisk innsikt, vet at veien til bflde fars og mors hjerte og portemon6 gAr gjennorn en utvist interesse for derts avkom. Men man rn& passe pi at det ikke blir noen tilgjort interesse, for det er foreldrene svrert lydhore overfor. Barna er morgendagens kunder, og de skal derfor behandles som kunder' Kommer man si langt at smirrollingene i nabolaget kaller ens konditori for <<mammas konditoiir, da kan man si at rnan har hatt hellet med seg. Da vet man at barna ikke vil komme i skade foi a ga til feil forretning nir rnodrene deres sender dem ut for i handle. Og hvilken gratisreklame oppnir man ikke. Man kan valre ternmelig sikker pi at barna forteller til allc og en-
hvt:r ut <nli shal ltlttlllllla og jcl{ til onlicl (llrllsson og handlc>.
Hva vil det kostc en konditor 1li dctlnc tnitcn ir l'fi barna pi sin side? Nlassevis av l)rcsallgel' sclvfr.rlgeligl <Nci, slett ililie,> forsihrcr horlclitor Carlsson. <Det er jo man5le mrzdre som ikkc liker at deres barn slliser for rneget slikkcricr, mcn det hender selvfolgelig at cn eller anncrn srnirolling som er litt sutretc og ikke sylres i like seg i oyeblikket, ffir noe i troste seg trlcd hvis mor eller far ikhe har noe irnot det.
Det cr nodvendig at barna absolutt blir behancllet som voksne i butikken. IIt harn shal l-ra beclre varcr nAr de handler alenc enu lnorell ville ffltt orn hun hadde kommet inn. Har nan f. eks' en kake soln man gjerne vil hli al' tned, skal tnan ikkc gi barnet denne. Det blir oplldaget av rloren nir barnet kornrner hjem. Hun lllir sint, clcls pi konditoren, men kanskje forst og freurst pir barnet. Man bor ogsA passe pfl fl pakke varene ekstra godt inn nflr det er <<smfi> hunder som handler.
Gunnar Lundin, konditomrester i Umeir, har foresatt seg fl holde et barneselskap i sitt konditori. Han soker kontakt med noen rnodre og blir cnig orn en besternt dag i holde et barneselskap til en si og sfl stor pris pr. barn. Modrene folger selv barna til selskapet, mens konditoren f&r tak i et par voksne som passer pi barna under selskaliet og p6rser at alle barna moreFSeg. Av spi."rr,l"r byr han llEr torre kaker og Illotkake rned sjokolacle og krctu til. Ilarnefesten skallcr t'u sarnhorighet tnellonr kttutleuc og korlditolcll solll rlen sistnevnte har stor glede av i f rcrutidetr. Ltttrdin, som har planer orn e't storre konditori, har til hensikt fl begynnc rued en <barneetterrniddag> minst en gang i uken. Til disse <barnectteruliddager>> shal modrene kunne <<levere inn> sine bain rnens de selv 96rr pfl visitter eller gjor innkjop. Det er meningen A ansette en <<tante>> som kan leke med barna, og det er videre meningen fl by pfl sjokolade eller saft-o€{-vann' Denne id6 vit iit<kert bli satt pris pfl av msdrene og ikke minst av barna.
*
I dcnne forbindelse kan det va:re pir sin lllass & nevne at en honditor i London alleredc i lenforts. side 46.
Der ligger mcr enn 50 5.rs erfaring bak foredlingen av vAr kjente (GREGORJ) SUKAT
Vi anvender bare de aller beste frukter fra Diamante i Calabria. En omhyggelig behandling av fruktene fra de biir plukket til de tas under behandling hos oss er en medvirkende 6rsak til den hoye kvalitet i <Gregorj> sukat.
Her blir fruktene sortert av vire eksperter, og bare gronne og feilfrie Trukter blir brukt til denne kvalitetsvaren.
Kjoper De <Gregorj> sukat kan De vrere sikker pn 6 f& det beste som overhode kan skaffes av sukat.
<<Gregorj>> [ares au Baker-, Conditor- og Kolonialgros.sisfer
HANS CLAUSSENS FABRIKER
OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET 1902
.l ti
Barnet l,,t'ts. /'t'tt side 44. gere tid har llraktisert konditorttrcstet- Lunclins id6 rned <barneettcrrniddager>>.
I erkjennelse av at det ofte er besva:rlig forhusmodre med barn i mAtte slepe med seg barna nir de er ute og handler, har han engasjert et par dyktige <,tanter>> soru tar seg av srnErrollingene, leker med dem osr'. Han har ir.rnfnrt en avgift pfl ca. kr. 2,--, som gir msdrene rett til i parkere barnet sitt inntil 2 timer, og som ogsh gir barna rett til et glass saft-og-\'ann og n()en gode boller.
Hvorvidt dettc er noen forretning i seg se[\', han vel vare tvilsomt. NIen vi tror allikevel at l<onditoriet tjener pi det i det lange lop, ved den reklatne som ligger i denne form for service, og led at rnodrene sikkert faller i fristelse for & hjope noe nAr barna skal hentes. Dessuten vil clet jo vrere nalgrlig fl henlegge disse <<barneettermiddagene> til dager hvor konditoriet erI'aringsmessig ellers er dirlig besokt.
!.nLn noslonof" 6o ^Ji[o tunlo n r en \z.lensglQcnLng
U rrtle l rttratet i Luxentllttrg clctr I og 2. [e lllttitr' i iir hle dt'rt plartlagtc itttertr:ts.lortitlt' l<otltlitot'orguttisirsjotr liottstitttcrt.'l':tttl<t'tt ottt ctt itttt'l'rr:rsjortrrl orgitrtisusjott ltltt' lt'rrgc liggct i ltrltt'lr. rrrert l'orst il'ot'egietrtlc lil lllt't:tltlictt l'or itllttt' ornsltt i han<llirtg. l)ii rnotct i Luxcrttbttt';4 tleltoli IePt'est'rrtittrtet' l'r:t Bt'lgi:r.'l'1'sklantl, llolllrrrtl. [,'rarrkrike, Luxettrhurg og Svcits. ttrctrs vi hcr i .r*orden satllttlcn tned bl. a. Ilnglal-rd, (y'stc:rrike og Italia mitte noye oss nred Fr st'ttdc I'itre llcste onsker for urotet.
Det nydannede forbund har I'itt rtavrtet I nternational U nion der Konditorei, og shal vrre et forbund av selvstendige nrringsdrivende konditorer i Europa. Det formirl som forst og fremst vil bli tilstrebet er samarbeid <<over alle grenser)>, rned bl. a. utvekslinq a\: erfaringer og ollllrettelse av en <kake-telegraf> stltlt vil gjore det rnulig i fornridle gaver i l'ortn ar' kaker etc. fra et land til et annet etter salrlnle lrrinsipp sotn <itrterflora> (<si det rtretl blotttster> ) dcn interuasjonale organisasjclu a\
lllortrsterhatrdlt't'e :rlbeider ettel'. \'itlclc cl dt't ogslr meningen ir arbeide l'or utleksling av konditorla'rlinger og svenner etc.
Som llresiclent for clen nystittccle ulriotl ble valgt herr Ztrcher, Sveits, og soln viserpresident. herr Heinemann, 1'Yskland.
Iskremen rnilliardforretning
Da .Iacob Fussel -- intrehaveren av et lite ruelkeutsalg i Baltimore -for ca. 100 5rr siden fant pi i benytte den floten han ikke fikk solgt i lopet av dagen, til & lage iskrem av, ante han neppe at hans ide skulle utvikle seg til en milliard-forretning, selv om Fussel allerede etter ganske kort tid opllnfldde stor suksess ll.red de issorter han kunne fremstille i sine hfinddrevne maskiner.
I dag fortrrres det i Arnerika irlig over 2,1 rnilliard liter ren iskrern og ca. '100 millioner liter <sherbet>. som nitrnlest tilsvarer vire islrinner' ,f)en arnerikanske iskrernindustri teller ca. ll 700 storre iskremfabrikke'r som tilsammen beskjeftiger over 82 000 arbeidere, og er ansvarli,qe for ca. 92 Vo at' flrsproduksjonen. Resten fremstilles av storre eller mindre smirbedrifter.
Strarstedelen at' iskretnllrodulisiol-rcn i ll' S. A. r ca. 42 % ) bringes lril rlrarkedet stttlt kjoksis i srnfi dypl'rost.tt' stittriolllakningcr, nrerr\ ca. 1() % girr til is-krctrt-sotlas, tttellit'cocl<tails og :ttrtll't' islilt'rtt-hol<ligt' rlrikhcr" Ispinncsirlgct trtgjol' lirtalrt ltl 7. rrv tletl sittttletlc itrsprotlttl<siorr' l)ett :rruerik:tttske iskrt'ttrctr l'rcnrstilles i ol er 200 I'ot'skjclligc sortor. I)ct sie r scg dit st'lv lrt dct utii bli rle urtdt'rli54stc srlrakstilsetnirtgcr sotlr llctryttes og cle rarestc travn iskrctrlen {&r for at ttratl slial kornrtte oplr i dette anseeligc tall, og fortttetr den vanlige vanilje-, jordharr-, krokan- og sjok<-rlade-is finner man ogsfl betegnelser som tomat-is og kaktus-is os\'. Mest populalr er vanlilje-isc'n sorn ved markedsanalyser har ollpnidd et forholdstall pil 45 %, fulgt av sjokolade-is med 17% <rg jordbar-is med 10 %.
Av rAstoffer og tilsetninger gir det med Arlig over 250 millioner lrund frul<ter og notter' og hele 58 rnilliarder liter melk, eller 6,5 7o av den samlede anterikanshe urelkelrroduksjon. Arsoulsetningen gfir opp ior-er I rnilliard dollar ellcr over 7 nrilliarder trrirske krotrel'.
T), ze etifrettez -
Bnznr begte. zertlame.!
(Iil oppklebning pd kokebrikker efc.)
JOHAN MICHELET A.S'Tromsasi' 5b,
osro
@k Deres inntekter gien nom ef bedre produkt
VED A BENYTTE
THUNE.HOMOGENISATOR
bl. o. uunnverlig for et godt iskremprodukt
Koposifel; 300 l. pr. time 3 hk. motor
Lengde: 80 cm
Haydez t0 cm
Bredde: 50 cm
Fris kr. 7 5OOr - 1- skott
Levering: opril - moi
Eneforhondten KN UT SMEDSVIG ^A HAUGESU N D
TELEFONER: 4222 - 4226
Dette er ingen snskedrsm.
Det er den narurlige stigning i et planmessig Coca-Cola salg.
Pi fi ir er Coca-Cola blitt en populer og daglig drikk for unge og gamle, hjemme og ure. Dette forteller litt om de salgsmulighetene denne populere drikken har.
Ha alltid nok Coca-Cola pi lager - og la folk vite at De har det. Da vil De snart merke resultarer.
Et viktig salgsmoment: Pass pl at skilt og annet reklamemareriell er godt synlig. La vire folk hjelpe dem med det.
DRIKK
En ny mann i bakeriet
kan nok bli imponert over de gode resultater av NOREX bakepulver. De mer erfarne, som kjenner sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfolgelig ting. Leveres i blikkbokser ir 3 kg.
Konditorkonkurransen i Kobenhavn'
I anledning deu danske konditorfagskoles ar'r;lutning i Kjobenhavn, r,il det dcn 6. april i ir' bli avholdt en konditorkonkurranse rncllom deltagere med svennebret' som konditor eller Patissier.
Konkurranseoppgaven er fnlgende:
En daglig salgsvare (kake, desscrt. konfekture) med en oppstilling (blikkfang) som har forbindelse hermed. Det gis deltagerne 6 timer til oppgavens losning.
F'ra Kjobenhavn Konditorlaug har Norges Conclitormestres Landsforening fitt innllydelse til fi sende 2 deltagere. Deltagerne er konkurransedagen Konditorlaugets gjester under en pifolgende avslutning med premieutdeling. Iijobenhavn Konditorlaug betaler ogsfi de to norske dcltageres reise- og hotellutgifter.
Sirkulrere om konkurransen med innbydelse gikk ut til LandsforeninS;ens rnedlemmer i midten av februar. P5meldelsesfristen utlop 1. mars.
Generalforsamling i Bergens
Conditorlaug
DET MODERNE FOSFATBAKEPULVER
NR. 5124
Vuniljearoma
er fremstillet ved ekstraksjon av fineste sorter vaniljestenger, og preparert si den tiler stekning. Beste vare til kremer og deiger.
Utsokt fin aroma, STE K E FAST, meget okonomisk i bruk
llergcns Conditorlaug holdt den 1. fellruar i ir rlrdinrcr generalforsantling under oldennanuens leclelse. Til behandling forelfl:'Arsberetning, regrrskall, r'nlg, l<ontingenten og sporsur&l orlt itr'holdclse av en liotrditorttresstr i forbirttltrlsc tttcd lirtrgets -10 firs jtrbilerunr.
Arslleretning og lci4l)ska;r blc lcdtatt og gotllijr.nt, og det blc nedsatt liotuit6err rllcd oppdrag ir utarbeide I'orslag til crventucll lionditorlltcssc. Iiomit6ene ble antuodet otu sttarest rnulii; fi ha sine forslag klare.
Oldermann, H. Helgesen, og sanltlige tillitsrnenn (kasserer R. Schnell Ivertsen og laugskriver Th. Jensen) med varamenn ble ensternrnig gjenvalgt. Som kalkulasjonskomit6 gjenvalgtes O. Erentsen og H. Helgesen. Provenemnda son.I ikke er pfl valg, bestflr av Th. Jensen og H. Helgescn.
Iionditormerster Fr. \Ioller [Iclsingor, avgihk ved doden i slutten av jnnuar, og ble etter eget onske bisatt i stillhet.
Konditormester Moller ltle 78lz irr, og var en dyktig fagmann soln var Er finne i sitt arheid like til det siste. Han var kjent soln en vann Norgesvenn, og hans gjestfrie hjem sto alltid fipent for norske holleger. !i lyser fred over hans minne.
Konditortnester Witnllm Weider, Linktiping, avgikk ved dsden den 21. februar, og ble bisatt den 26. i Linkj<iping krematorium.
Iionditortnester Weider, sotn ble 67[ flr garttmel, r'ar en ureget interessert og dyhtig faguranu. Hans interesse for faget korn ogsir ofte hans norske kolleger til gode. Siste gang pi landsmotet i 'l'rondheirn. Han innehaddc tittel av hovkonditor. \'i l1'scr l'red over ltittrs rttittut'.
fordeler llvilke byr oo'
Wt Lettere og flere sukkerbrodbunner enn tidligere med somme ontoll egg.
t Sproere sm6koker uten storre sukkerforbruk enn tid!igere.
* Deig som er lett 6 orbeide.
t Finere kokeforge, ievnere og penere bruning.
t Bedre og renere smok pd kokene.
* Bedre tekstur, (struktur).
* Jevnere poring.
Prisen er rimelig,
Kr. 3,45 Rl kg cif i 5 kg's kortonger.
> 3,15 )) )) ) i 50 ) popirsekker.
MARGARI NCENTRALEN
EMEL
Funn for fagfolk
/1
Hialmar A.
Amundsen "lu
Under denne overskrift skrev Sveriges Konditortidning for et ir siden at <Coca-Cola, clen lumcril<anshe clrihk som like ettel krigen inntok Iiurolla, har nir ogsi uidd St'erige. De svenslie fabrikantene har allerede Ienge ligget i startgrol)en, og rnan kan vente seg cn reklamcl<ampanje trten sidcstykhc for fi introduscre tlen populicrc clrikk.>>
I{er hjemme pi bergct har jo allerede CocaCola vtert e ffi i mange 5rrog sfl selvfolgelig er denne drikken blitt for oss at vi ikke riktig kan forstS. at den ikke har vrert A ffl i Sverige for i fjor solnrner.
Artikkelen i Sveriges Konditortidning reiser spr,rrsmfllet om Coca-Cola og konditorvarer vil g& sammen, og understreher betydningen av at konditorene ruster seg til ir ta imot dcn nye drikk ved i eksperitnentere scg frem til varer sont i smak og honsistens vil <stti til> Coca-Cola'cns noe srcrpregede smak.
,Her hos oss hvor vi altsFr i lengere tid har hatt anledning til i konstatere om Coca-Cola og kaker ger sammen, er det ennfl ikke sfl vidt vites frernkomrnet noen klager fra konditorenes side over at Coca-Cola'en utkonkurrerer konditorvarenc. \ri tror heller at Coca-Cola'ens popularitet ]<an ha hommet hakesalget til gode. Mendet kan allikevel r,rcre interessant i ha for oye den side ar saken som artikkelen her tar opp, og hvis man rnener det er noe i det, kan man jo gfl i gang ned sine egne eksperimenter.
Nir vi er inne pfl Coca-Cola, kan det kanskje \'rcre ar' interesse fl se pfl noen n&rmere data om den.
Den forste fremstilling av Coca-Cola fant sted i 1886 i Atlanta i U.S.A. Siden den tid har denne populrere leskedrikk vunnet innpass i over 80 land verden over o€{ i dag konsumeres det daglig ca. 50 rnillioner flasker. IIer i Norge kom CocaCola pfl markedet i 1938.
Ristoffene til Coca-Cola fremstilles av tropiske sydfrukter som i honsentratform blir tilsatt suliker og kullsyreholdig vann hos den enkelte fallrikant under den urest noyaktige hvalitetshontroll for at produktct skal ha den sallllllc cllsartcthct ualrsctt otn tlclr talrpes i Norge, Ilngllrrrd cllcl ltvol sotn hclst i vcrtletr frlr ovrig.
(NlIlltltE'l' P,\ Illts'l'E l(\'ALl'l'li'l',
Spesiolortikler for Bokerier & Conditorier
Akcrsgoten I
Telefoner, 121219-125604-420243 osLo
\ri syncs (loca-(lola'etrs llopttlltritert illttstrcres gotlt vecl f olgende lillc autentiske episodc f ra siste krig. Mens fclttoget i Nord-Afrika pfrgikk, mottok llresident Rooscvelt folgendc telegrattr:
<Send orngiende il Coca-Cola-tapperier. Eisenhower.>
l{riren: <<l)tt mfl ikhe vare sfl gr5dig, Hansemann. I gflr leste jeg om en liten gutt som spiste s& maniJc liakcr at han sprtrkk.>
l{ansentattu: <l)ct va'likc for ruangc kalicr. Dct vtll for liten gutt.>
