For helt ut å kunne vurdere hvor godt nutidens arbeidende ungdom har det på alle måter, må man imellem stanse litt op og trekke sammenligninger med hvorledes fo11holdene var før i tiden.
De som har vokset op efter at elektrisiteten har omlagt tilværelsen og efter at den høinede levestandard har gjort sitt inntog på alle områder i alle samfundsklasser, de tar disse goder som den blankeste selvfølgelighet. Det er derfor sundt av og til å tenke litt på de ofte så miserable forhold under hvilke de forrige slekter 'kjempet for tilværelsen. Rett og rimelig er det også imellem å sende dem en " takknemlig tanke, som gikk foran i alvorS<iysten og sådde den sed hvis frukter vår tid så tankeløst høster.
Da jeg i dag har den fornøielse å skrive for Ccnditortidendes lesere, skal jeg fortelle litt om baker- og conditorlærlingenes og -svennenes dårlige kår. for omkring 60 år siden i Christiania.
Når en ungdom hadde bestemt sig for bakerfaget og fått plass som lærling i et •bakeri pålå det
ham adskillige andre plikter enn dem som strengt tatt hadde med faget å gjøre.
De vanskelige og tungvinte forhold i de tider førte det med sig. Det var ikke da som nu at alle varer blev bragt like inn i huset, nei, hver sekk mel, hver pakke gjær, overhodet alt som trengtes til bedriften måtte hentes og dette blev da lærlingenes jobb.
Dertil kom all vannbæringen fra de ofte fjerntliggende poster, i vintertiden på holkeføre kunde det være slemt nok. Vedhuggingen pålå dem også, ofte krevet den både spett og et par ekstra kraftige armer når det var en vriompeis av en rot eller en hård stubbe som skulde kløves. Men hadde det vært slutt med det, hadde alt vært såre vel, beskjeftigelse og mosjon er bare av det gode. Men nu kommer den mørke side!
Når lærl'ingene måtte ,fly erender hele daigen, blev det bare om natten de fikk tid til å arbeide i selve' bakeriet. I ukens første fire dager fikk de sove til klokken 2, men natt til lørdagene blev de veik-
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsker & Condiioræsker som Sll!:!rlig er skikket til emballage for Bløtkake-, Kringler & Kransekaker. Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor-kaker.
ket av sin søte slummer allerede klokken 12. En skingrende alarmklokke som hang rett over sengen sørget for at de ikke forsov sig, uavbrudt holdt den p.å med sitt øredøvende leven inntil lærlingene halvvåkne kom raml,ende nedover trappen i treskoene sine. Det var ofte byens vektere som hadde påtatt sig det besværet å få de søvndru:kne gutter ut av Morphi armer og erfaring hadde vel lært dem at dertil trrngtes den vedholdende kiming.
Enkelte lyspunkter hadde de jo å se hen til, de hadde de deilige søndagene hvor alt arbeide efter loven av 1854 var forbudt i bakeriene. H'vor har det ikke smakt å kunne få sove en hel natt uforstyrret, å ha -en hel dag som kunde benyttes utelukkende efter ens eget forgodtbefinnende!
Læreguttenes dag i året var nu allikevel frem for noen andre 17. mai, som også var hel fridag; da lot de all sin innestengte lyst til guttaktig moro og spetakkel få fritt avløp. Dagens festligheter begynte med at lærlinger innen alle fag under hver sin fane toget gjennem byen til sine respektive mestre som de hyldet på beste vis. Overalt blev de rikelig bevertet med punsj og da mestrenes antall ikke var så få, blev det også ganske store kvantiteter punsj de satte til livs, så de følte sig snart som situasjonens herrer. Denne selvfølelse fikk deilig utslag, når de stødte på andre tog av lærlinger og da kunde hanekyllingene vær.e temmelig kjepphøie.
Det utartet ofte til rene slagsmål når det store tog som skulde gå senere, opstiltes. En årsak skulde jo slagsmålet ha og så blev det da gjerne om hvem som skulde åpne toget.
Tredje markedsdag fikk guttene 1 ort (80 øre) i markedspenger og fikk være ute lenge de vilde, når de bare stillet i bakeriet klokken 2 natt.
Endelig kom den efterlengtede dag da læregutten skulde avlegge sin svenneprøve, som fant sted under meget høitidelige former i nærvær av oldermannen og hans bisittere.
Det gav dem en deilig bevissthet å være kommet så langt og den følelse å være litt av en forgrunnsfigur den dagen, var også ny og ukjent.
Under den påfølgende fest om aftenen hvor de nybakte svenner var verter var alt bare jubel og glede. De følte sig også meget «høie i hatten» når de påfølgende søndag optrådte på strøket i sin nye sven. neklædning, det vil si sort dress og flosshatt, begge deler bekostet av mester.
Men så var det også slutt på gleden over' å være blitt svenn. Det viste sig snart hvilken ensformig og slitsom livsgjerning de hadde valgt og hvilket hundeliv de fleste av dem skulde komme til å føre.
Sitt arbeide i bakeriene måtte de begynne klokken 10 aften og holde på med hele natten igjennem til henimot middag næste dag, altså 16 timers ar_ heide i døgnet. Lønnen for dette slit var 7 mark (1 mark = 80 øre) for uken + kost og losji.
Men hvad slags kost! og hvilket losji! ... Maten som var dårlig nok fikk de aldri tid til å innta i reglementerte måltider, det blev å sluke en bitt i ny .øg næ når sulten blev for gnavende.
Rummene de lå i den stund der var dem beskåret til søvn, lignet mer hundehuli enn værelser, uten lys og uten luft som de som oftest var. De lå gjerne i mørke bakgårder i nærheten av stinkende priveter eller nede i foktige kjellere, hvor der blev redd op en flat. seng til tre-fire personer på rad.
Disse mørke kott blev aldri rengjort og seng-. · klærne heller aldri byttet, hvis man da kan' kalle -d~ mugne halmsekkene de lå på og de fillene de trakk ov-er sig og som var befengt med ali slags vemmelig utøi, for sengklær. I selve bakeriene som gjerne lå i deres umiddelbare · nærhet krydde det av rotter, som var så store og fete at ingen katt turde våg e sig på dem. Selv når svennene stod og arbeidet satt disse hester tett i tett på kanten av deigtrauget og delikaterte sig og da kan man forestille sig hvor nær~ gående de var når det var ganske stilt på arbeidsplassen.
Det var vel undtagelser fra de her skildrede tilstander; har det vært, så ha~ det ikke vært mange, skikk og bruk er som ofkst lik over hele linjen, stort sett iallfall. Til adspredelse og moro hadde disse unge mennesker på grunn av den håp'
løse arbeidstid næsten ingen anledning og dessuten hvad hadde Kristiania å by på av skikkelig underholdning for folk med små inntekter i de dager?
Sport va,r næsten ukjent, iallfall var det få som dyrket den, og heller ikke var det noen steder de kunde gå å finne lett åndelig næring for billig penge. Litt moro må nu engang ungdom ha og så gikk de til de sjofle dansebulene som det var så mange av og som konkurrerte med hverandre i tarvelighet og hvor traktementet bestod av varm punsj som blev skjenket ut for 3 skilling glasset.
Uvilkårlig spør man, men de måtte da ha sine foreninger? Nei, de hadde ikke det, efter at laugsloven var blitt ophevet i 1867 hadde de mange velordnede svenneforeninger fått dødsstøtet og siden den tid var det dårlig bevendt med foreningslivet innen håndverkerstanden i det hele tatt.
Bakerne hadde ihvertfall ingen organisasjon som kunde fremtvinge en forbedring i deres slette vilkår og hvor de kunne hygge sig sammen med likesinnede.
Det var nok enkelte innen faget som forsøkte •å få forholdene bedret og da først og frell18't å få stiftet en forening. Det viste sig meget vanskeJ.ig, det var som svennene ikke forstod sitt eget beste. Men de ivrige ga sig ikke, de forsøkte både med overtalelser og påvirkning å få dem samlet til et stort felles møte hvor alle de ting som måtte ligge dem på hjertet kunde disikutteres. Men like sta var de og annen utvei så da ikke de brennende i ånden enn å bruke list.
Man fot alle bakersvenner vite· at den og den søndag skulde man møtes hos fotografen for å ta et gruppebiHede, som de senere skulde få kjøpt for 1 mark.
Det var et utmerket trekkplaster, alle de bakersvenner i byen som hadde en anstendig svenneklædning troppet op. Da fotograferingen var besørget, foreslo arrangørene at denne sjeldne begivenhet måtte feires med et litet lag, hvorpå hele flokken begav sig til «Wiillers hotell» i Strandgaten.
Nu var det endelig en anledning hvor man samlet kunde fremlegge bakernes kår og snart stod diskusjonen høit i taket. I første rekke var det å få avkortet arbeidstiden og innen møtet var hevet, var man enige om å rette en henvendelse til bakermestrene om å få nedsatt arbeidstiden til 12 timer i døgnet.
Det var i de dage!
Selvfølgelig blev ikke deres krav møtt med vel. vilje og de fikk det svar- at for tiden kunde mestrene ikke gå med på noen bestemt arbeidstid.
Straks sammenkalte svennene igjen et nytt m,assemøte hos Wiiller som beredvillig hadde stillet et væ.
D 'herrer bakermestre og konditormestre
UusL ~åre lorlrinh9e
Vår margarin er lett å rulle, og er et seigt og smidigt produkt med en fremragende heveevne
Grunnleggerne aD margarinind1t,lrien Skandinavien
reise til deres disposisjon. Og man gikk til den da tidligere uhørte beslutning: hel arbeidsstans.
Det var den ·første bakerstreik i Kristiania og man kan tenke sig den opsikt den vakte.
Den resulterte i at efter tre dagers forløp hadde bakersvennene d~n triumf at mestrene gikk med på deres forlangende.
Imidl~rtid viste det sig at det var ugjørlig å bli ferdig med bakverket på den innskrenkede tid og da dertil den nye lov om «den frie næringsdrift» viste sig å medføre en urimelig konkurranse, kunde mestrene ikke •over,holde overenskomsten.
Imidlertid var uroen vaikt ,og i 1876 blev «den nye bakersvennforening» sti1Het i Kristiania, hvor der årevis blev kjempet for nattarbeidets innskrenkning.
I _ 1880 blev lovforslag herom innsendt til Stortinget, men først i 1885 tok statsminister Johan Sverdrup sig av saken og gjennemførte at bakerne fikk en samlet arbeidstid på 12 timer i døgnet. Det var• det første skritt til bakersvennenes forbedrede kår og ,hvorledes disse ustanselig har øket helt til de har nådd den nuværende standard, vet alle innen faget bedre enn jeg.
Jrrna Gram.
i A/s De Forenede Bakeres Gjærfabrik
I M OS S
Av J. M. Arnbrosiakaker.
Til disse må man bruke runde blikkformer, som er ca. 2 cm. høie med r.iflet eller bølget kant. Formene gjøres godt ·rene og fettes godt med smør og meles.
Settes så på ætte kantplater. Man arbeider l 'kg. mandelmasse, som er tilberedt efter et forhold, like meget mandler og sukker, godt sammen med 250 gram smør. Massen røres skummet og tilsettes litt efter litt syv eggeblommer og fire hele egg. De syv eggehvitter pisk•es stive og blandes forsiktig under massen samtidig med en håndfull p,otetsmel. Massen fyl. les i de tilberedte former og ,bakes forsiktig.
Ferdigbakt bestrøes disse med farin, vendes om -og efter avkjølingen glaseres de med konjakk-glasur og bestrøes rikelig med finhakkede, syltede appelsinskall.
Krokansnitter.
En 4 cm. tykk sandkapsel skjæres i lange, ca. l 0 cm. brede streifer, og fylles derpå med smørkrem, som vi har tilsatt fleur d'orange (appelsinsmak). Tre sandmassestreifer og to smør'kremlag fylles over hverandre. Streifene bestrykes nu med smørkrem og begge sider beklædes med marsipan, lys grønnfarvet og rullet over med en riflet kjevle. Streifene skjæres op i ca. l cm. brede snitrter, bestrykes på oversiden med smørkrem, og strøes til slutt ov,er med grovhakket krokan.
Massarinkake.
Denne kake - som bærer sitt navn efter general Massarin som i sin tid var en betydelig statsmann - bør finnes i ethvert cond.itori. En kakering eller form utlegges med mørbedeig og bestrykes med bringebær-marmelade. 400 gr. bakkmasse røres med 200gram smør godt skummet. Litt efter litt røres i 6 hele egg, en liten tanke med mel meleres lett under til slutt. Denne masse fylles i kakeformen og bakes forsiktig og langsomt. Efter bakningen blir den lett bestrøel med mel og vendes om, for at den kan få en full-kommen glatt over.flate. Efter avkjølingen, vendes den igjen, og strykes lett over med ripsgele og glaseres så med hvit glasur. Hvis det ønskes, kan man ha litt •hakket pistasje på.
Katalaner.
Små ovale blikkformer med minst 4 cm. høi glatt kant, blir foret med butterdeig. På bunnen fyller man først litt ripsgele. Derpå blir 200 gram man~ delmasse, 75 gram smør, 100 gr. sukker røft godt skummet, litt hvetemel meleres til slutt lett under i mass-en. Formene fylles og bakes i god varm ovn. Efter hakningen vendes formene på melbestrød papir. Avkjølet 1blir de tynt beskøket med aprikosgele og efterpå glasert med hvit glasur.
Blandt conditorstanden
finnes en og annen som prinsipielt tar avstand fra jordbruksprodusentenes samvirkeforretninger. Mon ikke dette bunner i misforståelser? Bøndenes sam.' virkeforretninger har mektig bidrat til å heve produktenes kvalitet og skaffe ensartet vare.
Norske Eggcentraler S/L - Oslo. Telefoner 16 362 - 26522-1111 I. (Avert.)
Marsipankurv 1ned frukt av blåst sukker.
Fremstillet i Heckmanns Konditorfagskole, Koln am Rhein.
Denne praktfulle ·opsats kan fremstilles med så små utgifter til materialer, at det faktisk lønner sig .å •beskrive fremgangsmåten litt nærmere. -
Vi behøver nærmest en kvadratisk kak~kartong, hvilken vi setter inn på den måten, at bunnen og lokket ligger tett på 'hverandre.
Med noen bånd binder vi de ytre kanter, så at kartongen siden ikke skal gå istykker. -
Undertiden arbeider vi inn 600 gram marsipan (eUer pers,ipan, hvis man vil ha det biUig,ere) med fornøden puddersukker. Derpå bestryker vi en av kartongens sider med ikke altfor tykk •eggehviteglasur og legger umiddeltbart på de omkr. l ½ cm. brede, loddrette marsipanstrimlene med bestemte mellemrum.
- Like derefter pålegges alle de små vannrette styk. kene på noenlunde passende avstand ifra hverandre, og på denne måte får v.i et helt igjennem uklanderlig nettverk under forutsetning at man _arbeider med stor nøiaktighet, likesom det alltid gjelder fpr en conditor
å gjøre i alle arbeider, hvis han er glad i sitt fag. -
· Således som vi har gått frem på kurvens ,ene side, arbeider vi ,også på de øvrige! tre inntil hele «kurven» er ferdig. Tilsist setter man en passende avslutning rundt kantene. -
Kurven fyllf$·ined frukt som blåses av sukker og
males natmiro. Dette er et arbeide, hvortil fordr-es en hel del forstand og fremfor alt noen opmerksomhet.
Å lære hver og en det, hvis han .ikke allerede vet hvorledes et eple, en pære ,eller en fersken ser uter naturHgvis ikke bare meget vanskelig, men sogar ofte en umulighet. -Derfor bør conditoren, når han begynner i faget, prøves bl. a. nettop på denslags ferdigheter. · -
Mellem de utvungent arrangerte frukter stikker man inn noe. vinløv og .pynter dessuten bunnen med noen naturtro modellerte karamellblomster. -
• A. Heckmann.
Husk al gjø re Deres ind'f?.iøp hos
Påskeegg.
Til tross for at fabrikkene nutildags forsyner de fleste forretninger med påskægg, kunde det være av interesse å lage dem selv. Eggene kan meget godt fremstilles både i små og store forretninger.
Der finnes mange c-onditorer som på kort tid kan forme pene marsipanfrukter og grøn.saker, og derfor tror mange at de også kan lage marsipanegg på frihånd, særlig fordi man til dette arbeide ikke behøver en eneste modellerpinne. fremstillingen av egg går på denne måte meget langsomt for sig, og det er utelukket å få eggene jevne og l,ike store. Nu er det jo så at ikke alle egg har samme form og størrelse, de kan både være nesten runde, lange smale, spisse o. s. v. Men ved marsipanegg er dette ikke på sin plass. Her skal for engangs skyld alle eggene være like st-ore. Det er derfor av stor fordel å benytte sig av de meget enkle, billige og praktiske rulleapparater, som bare består av 2 avlange trerenner som passer sammen.
Marsipanmassen må være beste sort og blandes med florsukker, like deler av hver. V.il man ha de finere, tas ¾ kg. flor på I kg. masse. Tilsetning av glykose må undgåes. Massen veies op og rulles ut i jevne avlange ruller. 6-8 sådanne legges tett ved siden av hinannen og opdeles i den bestemte størrelse. På ,hver form er eggenes størrelse angitt i gram og utregningen er derfor en lt'tt sak. Rullene bør beregnes så at de kan deles i 8 eller 16 stykker. De opdelte stykker formes noenlunde til en kule, og 3-5 sådanne legges i den underste renne; ~en ~erste settes på og beveges noen ganger frem og tilbake. Man bør passe på at stykkene har den riktige størrelse, apparatet skal bare rulle og ikke inndele. Er stykkene for små, blir eggene uregelmessige og stygge.
Jega.nbefa.ler
BecholinaIspulver somdetbeste
Gele~masse
lforsælges i boxer ii 5 & 21/, kg.)
Forlang Brukøanvisni nger
OSLO
Eggene legges på vatt som er dekket med silkepapir og tørkes minst en dag.
Nu settes eggene på strikkepinner og disse settes i et fat med farin. Er eggene litt store, ,glir de ved overtrekningen lett av pinnen; men dette kan undgåes ved å dyppe dem i smeltet kakaosmør. Der finnes nu mangeslags innretninger for å gjøre overtrekningen mere rasjonell. Det skal jeg se bort ifra og beskrive kun den enkleste og billigste fremgangsmåte. Behandlingen av overtrekkohokoladen vil jeg heller ikke komme inn på, da den gjentagne ganger har vært beskrevet i bladet. Jeg gjør kun opmerksom på at chokoladen må fortynnes med kakaosmør. Eggene dyppes ned i den tempererte masse og pinnen .\>låes med lette, varsomme slag mot kanten av beholderen under stadig -omdreining ,og settes bort i sukkeret. Ved overtrekningen må -også eggene være tempererte. De bør ikke bringes fra et koldt rum inn i et varmt. Eggene må heller ikke være for varme, da stivner massen for langsomt og eggene blir grå. :pe overtrukne egg settes på et kjølig. sted.
H. F.
Si ·det med kaker.I
Jo, det er sikkert at den i januarnummeret fremførte ide er god, en ide som forøvrig på en viss måte har vært praktisert innen en del :kolleger, men er det ikke litt - eller meget - av en tilsnikelse, hvis vi for tilfelle bruker omtrent samme slagord som gartnerne? - Slagordet er utmerket, men det måtte vel kunne gjøres å finne et like godt? Det måtte ikke virke irriterende eller se ut som direkte konkurranse overfor det som blomsterhandlerne har søkt å oparbeide gjennem mange år. Skal tro om ikke forslags. st-illeren kan være enig heri? I øieblikket kan jeg imidlertid ikke finne et slagord som er like godt, men vi har så mange bra folk med lyse hoder i vår forening, at den side av saken vel skulde kunne la sig la,~. Hlvad sier man om: «Kake er en festlig gratulasjon!» Ingen bedre, neste mann ut!
Medlem av Landsforeningen.
2. Si det med kaker.
Jo det må vi riktignok ha istand, men selvsagt bare innen Landsforeningens medlemmer. Men blomsterhandlerne vil vel ikke akkurat like det den form som ligner så deres egen. Conditormester.
Om sandkake og plumkake.
Påsken er en av de største ,høitider i året og den er blitt feiret fra de tidligste tider. Nu gjelder det å friste kjøperne med alleslags tiltalende saker. Dessverre har vi her i Norge ikke noe bakverk til denne helg; men vi kan jo forsøke med noen kaker som kan tåle transport; for. det er mange som må tilbringe påskedagene utenfor byen. for sportsfolk har vinteren vært altfor kort, og derfor drar de op i høiden for så meget som mulig å utnytte den sne som ligger i de høiere regioner. Og de som har en hytte søker dit for å utnytte påskedagene på beste måte i friluft. For alle disse må vi prøve på å finne en «påskeproviant» - det vil si en kake, som kan tåle transport i en ryggsekk Vel er det så, at de bedre formkaker ikke er en større artikkel for de fleste forretninger; men det er dog verdt å prøve. Selvfølgelig må innpakningen folge tidens krav. Det går ikke lenger an å selge dem slik som man solgte dem før i tiden. De må være innpakket i cellofan eller gelatinepapir eller 'helst i kartong.
Litt ekstra reklame må der også til, man må gjøre opmerksom på at «·her er der en kake som holder sig godt og tåler en støit». Enkelte store conditorier har forsøkt dette og med hell; men der må også forståelse til å bake disse kaker slik som de bør være: pent stekt, god i smak, luftig og porøs tross den tunge masse og frem for alt må kaken være saftig og ikke det minste tørr. Og her er def ofte feilen ligger. Det går ikke an å la kaken stå 10 minutter lengere enn nødvendig «for å være sikker på at den ikke faller», da blir den tørr. Likedan må man være nøie med vekten av alt materiell. Men hvor meget pleier man Jkke å synde nettop her; man tar gjerne «god vekt på mel», forat kaken skal bake bedre, ja, men smaken lider selvfølgelig. Kaken blir for tørr. - Særlig må man legge merke til beskaf. fenhet av smør og pudder. Ikke alle smørsorter er bra og gir et godt resutlat. Inneholder f. eks. meierismør for meget vann, så er det meget skadelig, slikt smør kan ikke brukes.
Pudder må være tørt, enten det er mais eller hvetepudder; er det det minste fuktig får kakene rårann. Det kan også forekomme at De får en puddersort som det ikke går an å bake gode 'kaker av. Vær alt. så opmerksom på dette når de •begynner på en ny sekk. Heri ligger meget ofte årsaken til en dårlig vare og ofte hjelper det ikke «bare å tørke den». Alt pudder bør først opbevares rioen dager på et varmt sted.
Gjør paask eboll erne
bedre med 11 911190,; 11 8ufiat
Bedst i smak, drøiest i bruk.
HANS CLAUSSEN$ FABRIKER
1902 Bergen
IHIOIBAl~l
konditorma.rkin
er levert til de største som de minste konditorier. Den første H O BA R T blev levert i Norge for 11 år siden og går like godt idag
1931 BAB. uten 1 øres reparasjon. hundredtall kan vi opgi.
Referancer i Forlang offerte.
A/sVANBERKELSPATENT
Trondheim Oslo Bergen
Smøret må ,ikke være for meget smeltet ( ellers blir det ikke skumming) og må heller ikke være for fast. Melet bør også være temperert, ellers blir massen for løs (da synker rosinene), eller for fast (da blir ka. kene tunge). Rosinene må være vasket og blande;S i melet, da synker de ikke så lett. Forat ~prekken» skal bli penere lager man en fordypning langs efter formen og strør litt sukker op i ener man dypper kjeleskraperen i varmt smør og derefter 2-3 cm. ned i massen.
Kakene stekes i en ikke for varm ovn, helst med åpen trekk. Er ovnen skrå, stilles formene på tvers, ellers glir massen mere over i den ene enden av formen. Er formen rund, legges et passende trestykke ·under. Vær varsom under stekningen, kakene tåler ikke støt.
Følges alle disse hovedpunkter får man en vare som er feilfri og lett å selge. Men mai:i må være nøie og aldri levere noe som ikke er førsteklasses. Dette gjelder særdeles ved innpakning i esker. Publikum må kunne stole på at kakene bestandig er like gode, nettop fordi man ikke kan kontrollere dem ved kjøpet.
Sandkake I.
1 kg. smør, 1 kg. mel (halvparten hvetepudder) røres skummig. 18 hele egg og 1 kg. florsukker røres i efterhvert, 1-2 ,egg ad gangen og litt sukker Tilslutt 50 gram bitre mandler, litt avrevet citronskall, litt rum eller konjakk. Massen røres godt, men ikke for meget. Rører man med maskin, må man passe på at det ikke blir «for meget av det gode», da faller kakene i ovnen.
Sandkake li.
1 kg. smør, I kg. hvetepudder, røres godt, 32 egg og 1 kg. farin røres i efterhvert. Krydderier og behandlingen som sandkake I.
Sandkake Ill.
1 kg. smør og 1 kg. rfarin røres godt, 32 egg, 1200 gr. mel og 1 kg. korinter og 200 gr. finhakket sukat og litt avrevet citronskall.
Plumkake I.
1300 gr. smør, 1300 gr. farin røres godt (massen holdes litt løs). 2200 gr. mel, I kg. rosiner, 500 gr. sukat, 2 spiseskjeer bakepulver, ¼ liter rum.
Plumkake li. ,
1250 gr. smør, 1250 gr. farin og efterhvert 20 egg røres skummjg, 400 gr. skårne mandler, 1 kg. sukat, 2 kg. rosiner (som er fuktet med rom), 1 kg. korinter og 1250 gr. mel. Stekes meget langsomt.
Kirsebærkake.
• 1 kg. smør, 1 kg. farin, efterhvert 24 egg, 2 :kg. kirsebær, ¼ liter rum, 1800 gr. mel. Glasseres med rød fondant.
Engelsk marsipankake.
375 gr. smør, 175 gr. marsipanmasse, 500 gr. farin og efterhvert 8 egg røres skummig. 500 gr. rosiner, 175 gr. sukat, blandes med 1250 gr. mel, 25 gr. bakepulver, rum og citronskall.
Kongekake I.
700 gr. smør, 750 _gr. mel (halvparten pudder) røres skummig. 400 gr. farin, 18 eggeplommer røres (ikke piskes), blandes i (med 200 gr. revne mandler, 200 gr. sukat) i 3-4 ganger. 18 hvitter piskes og blandes med 300 gr. farin og blandes i massen.
Kongekake li.
1 kg. smør, 1 kg. mel (!halvparten pudder) røres skummig. Citronskall, 200 gr. revne mandler og 300 gr. rosiner blandes i. 30 eggehvitter piskes nu og tilsettes 1 kg. farin, 30 plommer meleres forsiktig i og meleres • i 2_:_3 ganger under den øvrige masse.
H. F.
.Godt ærbeide k1•eve1~ Gode 1nate1·ialer I
Bruk ceouøettute av merket
Iskake.
og De vil altid bli tilfreds!
NESTLE
OSLO - POSTBOX 401
Ut/ørt av conditor Paul Schaltenbrand i anledning av et jubileum.
En pilegrimsreise til Det hellige ]and og Egypten.
Av Paul Melhorn.
(Forts. fra forr nr. )
Tirsdag den 1 • april kom så den siste dagen i Nazareth. Selskapet kunde nu gjøre sine innkjøp og se byen på nært hold. Vår elskverdige reisefører gav ordre om at bagasjen skulde stå f,erdig kl. 7 om morgenen utenfor døren den påfølgende dag. Tiden gikk bare så altfor fort. Før en visste ordet av det, var bilene møtt frem, og vi ·måtte si farvell til det lyse og vakre Nazareth, f reiserens ungdomsby».
Den vei vi nu drog, veien Nazareth- Jerusalem, er en historisk minnerik vei. Vi kom forbi Tabor berg og den lille landsby Nain, som vil være kjent fra skriften Så kom vi inn i den store og fruktbare Jesrel'l slette. Sletten er 50 km. lang og triangelformet. Den har fra eldgamle tider vært karavanenes vei. Men s'Ietten har også vært slagmark helt fra faraoernes tid og ned til nutiden - til 1917, da general AUenbys .soldater gjorde sitt inntog i Palestina. F·ra denne sletten bøier veien sydover :inn i Samaria. Desverre måtte vj nok fare forbi mange steder som vil være kjent fra den bibelske historie. Men i Nabulus - det er det
gamle Sikem fra Abra'ham og Jacobs tid - stanset •vi en kort stund. (1. M-oo. 12. K. 6-7.) P ,å det samme sted lever en ytterst konservativ ~samariter-koloni» som ~tår av omkring 150 mennesker. Disse samariter påstår å være direkte efterkommere av den befolkning som levet i disse strøk helt -tilbake på Mooe tid. be . vil imidlertid ikke ,ha noe med jødene å bestille. 1. -deres lille synagoge vises der f•rem to papyrusruller, deler av det gamle testamente og skrevet, heter det i Mose telt og på hans tid. Hvordan nu dette enn forholder
s ig, så er det iallfall sBckert at våTe dagers Palestina for all verdens videnskapsmenn, i første rekke kanskje arkeologene, er det rene Eldorado. Ojennem de siste 30-40 år er der også av amerikanske, engelske og tyske arkeologer utført et imponerende utgravningsarbeide, som har bragt for dagen mange verdifulle ting, men også kostet uhyre summer. På denne måte og med disse anstrengelser er det bekreftet at Bibelens· historisike begivenheter medfører riktighet. Det er ikk•e minst den store betydning av u.tgravninge. ne både i Babylon, Mesopotamia og Palestina. Men vi fortsetter vår reise til nye oplevelser på hellig grunn. Erfter å ha passert fjellet Garisim, stanset våre biler ved Jacobs brønd, eller som den ,også kalles Sykars brønd. Den 1har en dybde av 23 meter og en dia' meter av 2 meter. Dypt nede er denne historiske brønd nu kunstig oplyst, så vi kunde se ,helt til bunnen. Selvfølgelig måt. te hele vårt farende selskap drikke vann av Jacobs brønd, mens en av herrene leste av Johs. evangelium 4, 6-42.
ruinene av gamle Siloa, i fordums dager et centrum for jødenes .religiøse liv. Derefter ikorn v-i til Betel, hvor Jacob hadde sin drøm, og mange flere steder på veien til Jerusalem. Det er påtagelig for den reisende at der hvor jødiske kol,onister har slåt-t sig ned, ser det ganske ,bra ut; men der hvor araberne huserer, er det anderledes. Disse brunstekte ørken.,~nner liker sig best når de kan sitte i klynger og røke sine vannpiper og prate sammen. For livets ophold ·og for adspre. del.~er er det de arabiske !kvinner som må sørge.
Den gylne port. Veien gikk nu forbi
Araberne· synes å se på sine kvinner mere som på sine esler og kameler, som arbeider for dem. De arabiske kvinner må være lydige og alltid stå rede til å imøtekomme sine menns påfunn og ønsker.
Det er enorm trafikk på alfarveien NazarethJerusalem og omvendt. Den ene selskapsreise efter den annen passerer oss med mange biler i rad og rekke. Det må kunne overbevise noen hver •om !hvor sterk trangen til å se det hellige land er nedlagt i menneskene, hvilket interesse de har av å se disse strøk - den kristne tros arnested.
Henimot aften kom vi til Jerusaliem. Vårt selskap gjorde som gerieral Allenbys soldater ved innkjørselen, og hHste byen med blottede hoder. .I hotell ~casanova», som ligiger midt i byen skulde· vi nu tilb['inge en ihel ukes tid. Selskapets egentlige måI var nu nådd - Jerusa.lem.
Byen ligger på et fjellplatå av kalksten, 790 meter over havet, omgitt på 3 sider av dy:pe daler. Bymuren er 4 kilometer i omkrets og 12 meter høi. Staden har to hovedgåter, en fra Damaskusporten i nord, den annen fra Jaffaporten i vest.
inntok byen fra Jebusitene. Det har vært en lidelsenes og hjemsøkelsenes by - i hvilken utstrekning er det sikkert unødvendig å repetere .foT leseren. Byens glansperiode var under kong Herodes - altså omtrent på Jesu tid Jerusalem har idag med sine forsteder omkring 100000 innbyggere, ,h,vorav halvparten er jøder, en fjerdepart mU'hamedanere og resten kristne. Vandringen •rundt i Jerusalem er en oplevelse, og danner for den fremmede et broket virvar av oplevelser og inntrykk. Det er en blanding av europeisk og orientalsk kultur i stadig strid om å vinne frem til overtaket, til ledelsen.
Billedet av byen efterlater hos oss inntrykk av kronglete og trange gater og smug, hvor alle slags boder står tett i tett. Der er mennesker og dyr i broket blanding, i bodene flommer det av matvarer og alle slags bruksgjenstander om hverandre. Over det hele hviler en ubestemmelig lukt, en duft av orienten, som sprer sig i bølger og fulgt av skrål og skrik.
Jerusalems historie går langit tilbake i ti-· den, lenger en ,hiri gang da kong David Omarm.oskeen på Tempelplassen.
A komme inn på selve Tempelplassen, er ikke så liketil. Den er jo en muhamedansk helligdom og muhamedanerne våker over den dag og natt. De skyr ingen midler, ko-
Ved Marias brønd.
Jesu gravkirke.
ste hvad det 'koste vil. Det er derfor aldeles ikke •rådelig å nærme sig :tempelplassen efter mørkets frem" brudd eller rettere eft.er solnedgang.
Vi kom om formiddagen og fikk våre billetter i form av et stort, blått hefte, som måtte bæres synlig. Tempelplassen på Marias bjerg ved den ætre side, er Jerusalems interessant-este og viktigste plass. En · sterk mur omslutter plassen som er 500 meter lang og 300 meter bred. Fra urgammel tid har det vært en hellig plass. Abraham møtte der Melkisedik. På det samme sted skulde Isak ofres.
Der bygget kong Daviid altere, kong Salomo det første tempel, der var samlingsstedet for de jøder som Ikorn hjem fra Babylon og der bygget kong Herodes atter et nytt praktfullt tempel, det .som lå der på Jesu tid.
hvor Abraiham vilde ofre Isak og der har templets brennofferalter engang stått.
Man ser ennu en liten renne som tjente som avløp for blodet. Men det må dog sies til muh~medanernes ros at de holder alle de gamle bibelske minner og helligdommer -i akt og ære. Det mener de også å vite og sier selv at araberne er ekte efterkommere av Abraham gjennem hans sønn Ismael, hvis mor var Jrelllkvinnen f-fugar. Tross det nære slektskap lever araberne og jødene -i Palestina i et glødende hat til hverandre. Engelskmennene har her·gitt sig i kast med et ytterst vanskelrig problem.
Det døde hai •.
Men på den samme ·tempelplass utkjempedes også hovedslaget ved Jerusalems ødeleggelse i år 70 efter Kristi fødsel.
Mid't i bymuren like overfor Oljebjerget er Den gyln e port, hvor Jes us holdt sitt inntog i Jerusalem Palmesøndag og derfra har man også et vakkert utsyn over Olj ebjerget, Getsemane have og Kedrondalen. Men det dominerende syn på tempelplassen i dag er den dttekantede Omarnwskeen. På samme sted hvor de jødiske tempelbygninger stod, hever sig nu Omarmoskeen. Moskeen er utsmykket med farverik fajanse. Den blev bygget i året 691 ,efter Kr. fødsel. Den -hellige klippe som danner midtpunktet, er 17 meter lang og 13 meter bred. Den hellige klippe er en ganske bar fjellknaus, det skal være den plass
VåTt besøk i K,risti gravs kirke og på Golgata, er vanskelig å beskrive. Det er meget anderledes nu enn i fortiden på· disse st~ der. Høie kirker eller
moskeer ihar reist sig over så godt som alle de hellige steder. Kirkene er ut. styrt med massevis av hengende lamper og rare dekorasj,oner som er ganslke forstyrrende for inntrykket _og andakten som også ødelegges og forstyrres av uro og prat. Det første som møtte o.ss, var et åpent vaktrum. Det er muhamedanerne som nu holder vakt ved Jesu grav. I den store kirke er innbygget mange mindre kapeller og altere for de forskjellige trossamfund. På grunn av den dempede belysning i kirken, får vi et lys som tennes og føres frem til et alter, hvorunder man viste oss et stort hull, hvor der siges Jesu kors har stått. For å kunne se denne krypt må man knele ned . Jesu g r av vises ca . 14 meter fra samme stecl. Det å stå på Golgata ved Korsets fot, stemte oss alle til den dyp1:Ste andakt. (Forts.).
Sukkerbakere. Posteibakere.
Marsipanmakere.
Allerede så langt tilbake som til det fjortende århundre har historien visshet for at der lavdes konfekt.
Den første tids ,handel med denslags lekre saker foregikk dengang fra apotek.
Som så meget annet godt begynte det nemlig sin bane som lægemiddel og vant hurtig innpass. Et av de første innkjøp av konfekt på apotek som historien kjenner, foregikk nettop i åt'et 1487. Det var 6 pund konfekt til daværende kong Hans av Danmark. I det 16. århundre tilfok apotekenes antall meget betydelig i Danmark. Den store søkning som fant sted skyldtes imidlertid ikke nettop sykdom med derav følgende bruk av vitikelige lægemidler som man skulde tro. Nei, folk var nu engang for det meste vant til å hjelpe sig med gode husråd og sådant mere. Men det som drog folk til apoteket som kunder var nok de fortrinlige sorter av akevitt, syltetøier og konfekt, som kun kunde fåes kjøpt her, og å besøke apotekeren var derfor særlig yndet. Ganske visst holdt' han ikke offentlig conditori, og det var kun venner og bekjente som fikk nyte noe på stedet; Men ,i ·en liten by var jo alle velhavende folk som regel bestevenner med apotekeren. Hertil kom også, at mens byens rådhuskjeller som ellers var utskjenkningssted og bare måtte besøkes av menn, så var der intet i veien f.or at en hustru kunde følge sin mann på apotek. Især efter større selskapelige sammenkomster synes det å ha vært skikk og bruk å gå innom apotekeren på hjemveien.
At forholdene forsåvidt var ens syd og nord for Østersjøen, får man inntrykk av ved å lese en dagboksoptegnelse som denne av Borgem1eSter· Oenty. kow i Stralsund. Hian forteller: «Den 28. Juni var jeg med andre gjæst ihos hrr. Peder Grubbe, hvor vi trakteredes vel. Derpaa thentedes vi til gilde av ,brudgommen Benooict Fiirst,enow, hvor vi likeledes var glade indtil aften klokken 10. Saa gik jeg med Kristian Smiterlow og vore to hustruer op til Andreas Bruns apotek, hvor vi fik sat klaret suikker, konfekt og andre gode ting for os.»
Da Christian den Fjerde ef.ter sin Finnmarkstur kom til Bergen, var også han på apoteket. Hans besøk her skildres således: «Der sad Kongen med sin broder Ulrich hele natten indtil morgenen og drak vin og spilte Klaret, og da de hadde faaet nok og igjen vilde ombord, slog Kongen av stor lystighed alle vindueme ind for apotekeren og slog ,hans bakerovn itu.»
trent som nutidens. En av de eldste fonner for sukker synes å ha vært enslags kandissukker eller som det dengang kaltes: <~Sukker-Kandis». Det tilvirkedes oprindelig på Kreta (Kandia), hvorfra det har sitt navn, og Venedig var det store midtpunkt for ,handelen med denne art sukker. Det bruktes ikke bare til å lave den tids konfekt og brystsukker med, men også til finere matlagning.
Erik den Fjortende lot f. eks. år 156 I sin sukkerbaker sylte to fat pærer med Kandis-Sukker. Dog synes nok dette å ha vært en ganske usedvanlig overdådighet.
Den mest almindelige form for den tids sukker var hvitt sukker i topp. Av sådant sukker omtales tre slags: Sukker Canari, sukker melis og sukker Tomis. Det fØI'Ste slag bruktes mest i Danmark. Det siste slag mest i Svenige og Norge. Canari sukker kom fra de Canariske Øer, der straks efter deres opdagelse var blitt beplantet med sukkerrør som trivedes ypperlig i denne jordbunn. -
Der forekom også i det fjortende århundrede en art suk'ker som, da det var løst og usammenhengende, alltid måtte være innpakket. Dette kaltes for skrin. sukker eller ladesukker. Formen lædike - eller på svensk Lådike-sukker, blev naturlig fordreiet til Ludvig.sukker, likesom sukker- Tomis til Tomas-sukker.
Mulig har navnet ladesukker gitt ,anledning til den folkelige benevnelse: «Sukkerlade», hvortil cho'
F RITZØE MØLLER
LARV I K
H veternel « R egal»
BL Siktemel
Mohr & Giertsen
B ergen
Kolonial en gros
Anbefaler apecielt til konditorbruk
Flormelis
Smult og
Krydderier
Rikstelefon 3648
T elegramadrease: Mohraiertaen
kolade omdøptes til da den i •det 17. århundre blev bekjent i norden.
Farlige medbeilere fikk imidlertid apotekerne snart, dels i de kremmere der forhandlet såkalt brystsukker; men især i de mange, der under navn av «Sukkerbakere», «P~teibakere», «Mars.ipanmakere• o. s. v., der hver på sin vis søkte å dra næringen til sig. Forholdet mellem alle disse synes allerede til å begynne med å ha vært uklart og gitt anledning til indre shiidig,heter, misunnelse og ondskap, som til tider kunde avstedkomme bitter strid mellem konkurrenter, hvad der jo heller ikke nu for tiden hører til sjeldenhetene.
Dessverre, historien forteller intet om hvordan den tids kon.fekt så ut, ei heller tror jeg der finnes avbildninger derav. At konfekten skulde ha vært såkalt fylt konfekt, siden man blev så lystige derav, er vel også liM trolig; men da den stadig nevnes i forbindelse med «Akvavit», og denne vel i sig selv var sterk, så blev dette vel servert sammen for å nytes i fellesskap. Historien vet ialfall å fortelle, at fjerde Christian av Danmark-Norge og Erik den Fjortende av Sverige var noen meget store forbrukere. Om denne siste herre forteller historien, at år 1562 lot han gjennem 1Sin sukkerbaker og marsipanmaker foreta store innkjøp av konfekt; regningen lød dette år på intet mindre enn kr. 2 200,00 og året 1564 gas der et forskudd alene på 4 000,00 kr. Omvendt måtte i Christian den fjerdes mindreårighet, kongens daværende sukkerbaker gå på apoteket for å • få kjøpt hvad hoffet hadde bruk for. Til et og samme gilde kjøpte .F:redrik den Annen konfekten hos apotekeren; men fastelavens maskene hos sukkerbakeren.
I Malmø ·florerte uantastet en menneskealder igjennem «Hans Sukkerbager», der efter historien å dømme må ha hatt meget å gjøre og gode varer; for :han selv og hans svenner må\te ofte arbeide langt ut i de sene nattetimer for at kundene skulle få bli tilfredsstillet. I Hels•ingor fikk en ved navn «Peter Pester» en kongelig bevilling og fordrev i kraft av denne alle der tidligere hadde handlet med krydderier og bakt kaker for folk eller lavet konfekt, eller destillert akvavit.
Først 1ved århundredets slutning falt forholdene således noenlunde til ro, at urtekremmerne måtte handle med krydderier ,og urter i uforarbeidet stand, apotekerne tillike med dem i forarbeidet stand. Disse to handlende beiholdt altså plassen. Fortrengte blev derimot de der under navn av «Sukkerbakere• o. s. v. hadde vært forløpere for en senere tids conditorer (For,ts.).
Faglig n ytt fra all e land.
(forts fra forr. nr )
Holland: Fra 10. til 26. april 1931 avholdes i Amsterdam en stor internasjonal utstilling, «Sukkeret». I det forberedende utkast finner man de førende navn på den hollandske sukker-, sukkervare. og sjokoladeindustri, ennvidere som skattmester formannen for Amsterdam Conditorforening.
Til utstillingen slutter sig i særgrupper fagutstillinger av conditorer, sukkervare. og sjokolade. fabrikasjon. Sekretariatet finnes i Amsterdam, Marnixstraat 380.
Utstillingen omfatter: Sukkerkultur av rørsuk. ker og raffinert rør. og roesukker, frembringelser på den sukkerforarbeidende industr_is område, condit,ori- og kok,ekunst, kakao- og sjokoladeindustri, sukkervarefremstilling, gummi- og lakrisfremstilling, fruktvareindustri, limonadefremstilling, likør- og vinindustri, biskuit og vaffelfabrikasjon, melkeprodukter, dertil hørende maskiner og redskaper, is- og kjølemaskiner, bakerovner, varmeapparater, paknings. materiale, propaganda, en historisk avdeling og meget annet.
I forbindelse med den gamle, bekjente .hollandske sjokoladefabrikk von Houten er den bekjente glødelampefabrikk Philip, der også er bekjent fra dens radiolamper, i ferd med å fremstille en sundhets. sjokolade. l de sist~ to år er der fremstillet et sådant præparat, konsentreret og rent for alle skadelige stoffer, hvorav noen sjokoladeplater i den sol. fattige tid, altså omtrent fra oktober til april, er tilstrekkelig til f. eks. med gunstig resultat å bekjempe rachitis hos barn. I praksis fastslåes fremragende resultater av medisinske fag.folk. Det dreier sig ved dette preparat «Ergosterier» om en bestemt vitamin, hvis virksomhet har vist sig særlig gavnlig i forbindelse med kakaopulver. På denne måte opstod samarbeidet mellem glødelampefabrikken Philip og kakaofabrikken von Houten.
U. S. A.: Den nasjonale Conditorforenings propagandakomite har avsluttet ·en overenskomst med et berømt teaterselskap, hvorefter dette i løpet av 36 uker skal opføre et teaterstykke: «Pannekakehuset». Man vil på denne sympatiske måte i form av en revy bibringe folk den forestilling at et stort forbruk av sukkervarer, sjokolade ,og andre conditorvarer er fordelaktig i sundhetsmessig henseende. I forbindelse med revyen er der naturligvis en frem. rakende ballet. Hver skuespillerinne får foruten i sin gasje ukentlig en halv kilo konf~t. Revyens
Terte har i løpet av kort tid vundet almindelig anerkjendelse og benyttes av fremtredende bakere og konditorer over det hele land. Et forsøk vil overbevise Dem om at Terte er av fremragende kvalitet og er prisen rimelig.
B. ·A. M I N D E 1/s
BERGEN
Spe cia] forretni ng for bakerier & konditorier anbefales.
Gammelt og godt renomme for første klasses varer
Telegramadr.: BAM Telef.: 1005 & 4198
I..~-,--~
Eut!~ISTIANIA ~GLASMAGAS!~
Anbefalersitrikholdigeutvalgav
SølvplettogKuvertartiklerforKonditorier
Førstek,laues kvalitet og moderne mømtre.
slutningsakt viser alle skuespillerinner og danserinner forsamlet om en stor dåse konfekt, hvorav de henter sin livskraft og sødme. I hver by foretas efter ankomsten en avveining av de enkelte krefter. Man vil på den måte bevise at regelmessig nydelse av sukkervarer på ingen måte hindrer den slanke linje, men kun bidrar til forhøiet livsglede. Vi har her å gjøre med en ekte amerikansk propaganda.
Costa Rica: Ved et dekret av republikkens president undtas tyggegummi for en nylig foretatt tollforhøielse, så lenge det ikke fremstilles i landet selv.
A ktie selskabet
SØRENSENoGBALCHEN
Handelsbygningen - Oslo
Forhandler de kjenclte merl,:er :
CA O l L LA C personautomobiler,
LA SA L LE personautomobiler, BUICK personautomobiler, CHEVROLET person- og
G.M.C. lastautomobiler, lastautomobiler og omnibuser.
HARLEY
- DAVIDSON motorcyk l cr og sidevogner
KOMPLET LAGER AV RESJ<:RV~:D ELER
Forlang vor specialkatalog over restaurantartik,ler.
Estland: De estniske conditorer og bakere · vil utelukkende anvende den fra Finnland innførte gjær, da denne tross toll og frakt, er billigere og kvalitetsmeS6ig bedre enn den der fremstilles i Estland.
Russland: En ung russer ved navn Tschumandren har skrevet en bok der skildrer forholdene i de russiske sukkervar•efabrikker. Romanen, der bærer titelen «Konfektfabrikken Rablewerke», er allerede fremkommen på tysk hos et Berliner..:forlag.
l''''''uTE~L·;·~D;NYTr'''''I
Internas jon al ut stilling "Sukkeret".
Amsterdam (Holland) 10.-21. aµril 1931.
Årets største faglige foranstaltning bHr uten tvH den store internasjonale utstilling «Sukkeret», som kommer til å være i Amsterdam i tiden fra den I 0. til den 26. april. En arbeidskomite som er dannet utelukkende av førende fagfolk i sukkerindutsrien, er -0ptatt med å forberede den store utstilling. Den hollandske utenriksminister, handelsministeren og borgeffllesteren fra Amsterdam er utstillingens høieste beskyttere.
Utstillingen vil vise oss alt som har med sukkeret og dets forarbeidelse å gjøre: Store faglige bedrifter vH bli vist i funksjon. I utstillingens ramme er innflettet ved siden av alt det andre også" et spesielt skue for conditorer.
Utstillingskontorets adresse er Marnixstraat 380. Amsterdam og «Nors:k Conditortidende»s korrespondent ,i Berlin - Frideman, Borsingerstr. 79 stå,r gjerne til tjeneste med oplysninger. Mange forening,er av fagfolk har allerede planlagt selskapsreiser ti\ utstillingen i våres. Inntil nu er anmeldt et stort antall firmaer fra hele verden. Som en sjeldenhet kan
Telefoner 181, 142, 3450.
e. e.J)ahls brgggeriAls
TRO D FIJE"kl har det beste Øl og Mineralvand.
vi meddele, at utstillingsledelsen har uttalt at ved et eventuelt overskudd er utstillerne interessert i denne så det er mulig at mange firmaer får enda penger utbetalt når de allerede har gjort gode forretninger ved utstillingen. Altså en ren finansoperasjon.*)
Vi er overbevist om at det er stor interesse for denne utstilling i vårt håndverk. /. M.
• Setningen er oversetterens.
Københavns Conditor-Forenings generalforsamling
avholdtes 12. mars i foreningslokalet V. Boulevard nr. 20 i Kjøbenhavn.
Av forhandlingene må nevnes valg på formann og medbestyrere.
Formannen, conditor H. Dørffer, hadde denne gang bestemt frabedt sig gjenvalg, og tross sterkt påtrykk f.ra samtlige medlemmers side, ønsket herr Dørffer ikke lenger å fungere som fonmann. -
Viceformannen, hr. Diemar, rykket op i formannsstillingen, og som medbestyrere valgtes ihr. Johs. Hansen, vkeformann, og ,Bert. Petersen som bisitter; 1hr. Oscar Steen fort<-.,etter som sekretær. -
Conditor Dørffer, som nu er gått av fra den meget bevende stilling som formann i en stor forening, - kan se tilbake på hele 25 års ,virke innen Københavns Conditorforening. Først som skuemester i flere år, senete som sekretær :i bestyrelsen og dter hr. Johs. Steens avgang som formann, rykk& 1hr. Dørffer op fra sekretær til viceformann, og efter hr. Aage Steens død den 12. oMober 1924 - som formann.fra denne stund av blev ~roderbåndet knyttet mellem dallSlke og norske conditorer, i hvorvel det var den 1høi t skaittede formann Aage Steen der først hadde slått til lyd for en forbrødring med oss nordmenn;
men som .på grunn av sin hurtige bortgang ikke fikk den .glede å follbyrde sin gode tanke.,Hir. Dørffer •opfok straks hr. Aage Steens planer og fullførte -disse med megen hæder og ære; og mange av oss norske conditorer har mangen en gang hatt gleden av å gjeste i første rekk,e Københavns Conditorforenings storslagne stiftelsesfester .hvert år. Det gode kollegiale vennskap og forhold •til de mange dyktige danske conditorer skyldes i første rekke 1hr. Dørffers store initiativrike og forståelsesfruHe arbeide og fremsyn for vårt kjære conditorfags ve og vel, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.Vi husker alle de 2 prektige c.onditorutsti'llinger, som i hr. Dørffers formannstid har funnet stecl.Jeg sier ikke for meget, når jeg 1her i «NOI'sk Conditortidende» uttaler, at hr. Dørffer var sjelen i dette store og for standen så nyttige foretagende, -0g som vi alle husker, blev hr. Dørffer herfor påskjønnet med «Danebrog».Visstnok må jeg uttale, at Københavns ConditorForening i hr. Dørffers avgang som formann direkte
HARMENS & Co. BERGEN
Smør og Egg e n Gros
Smørfabrikke·n Ørnen
- Bergen -
leverer landskjente margarinmerker i conditori- og bakeri kvaliteter
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedate. (Garanteres at indeholde '/a mandler og 1/a sukker).
har lidt et :Stort tap; men hr. Dørffer er i~ke av dem som glemmer sin kjære forening. -
Den nye formann, ,hr Diemar, er blandt oss alle en ve'lkjent kollega, ,og jeg tør trygt uttale det håp, at det hittil gode forhold og vennskap danske og norske condiitorer imellem fremdeles vil bli J.ike vennlig og trofast i fremtiden under den nye formanns ledelse. H. T obiasson.
Kollektiv reklnme i conditorhrnnchen. «Konditorforeningens Medlemsblad», København, har i desember- og januarnummeret en meget interessant arti,kkel ·om kollektiv reklame i cond.iforfaget. På Københavns Konditorforenings siste ekstracrdinære generalforsamling ,ifjor blev det vedtatt å forsøke hv,orvi,dt det var gjørlig å lage en «Kollektiv Reklame» for conditorfaget, og «K-0nditorfornningen-:; MedlemsMad» for desember 1930 inneholder en meget inter{:Ssant arti~kel om saken av 0. S. - Saken vakte så stor irnteresse blandt de danske conditorer, at spørsmålet om kollektiv reklame blev optatt på et møt.e av Københavns Konditor-forening den 11. januar iår og blev der inngående drøftet og tilrettelagt med et lengere foredrag av en reklameekspert. Samtlige danske conditorer fant ideen meget god, men vanskelig å gjennemføre, da en sHk reklamekampanje vilde koste ca. 17 000 kroner, og det blev da foreløbig vedtatt at man skul de: «tygge !på forslaget eg komme tilbake til saken senere». -
Den moderne vindusutstilling og conditorerne i Stockholm.
Den moderne vindusutstilling tar mere og mere preg av dagens begivenhete r og: hendelser, skriver en forfatter i «Stockh.-Tidn.» -
Man ser sl\ledes at Filips conditori har tatt motivene fra sesongens sport, f. eks., curlingspillet, for sin vindusutstilling. - I et av vinduene ser man curlingspillere av karamellsukker i full sving med sine tradisjonelle farveda halstørklær og alt til spillet henhørende. I Stockholm er man således ikke langt efter kontinentet hvad vindusutstillinger i conditorier betreffer. -
Sveriges Konditor-Tidning.
Ny redaktør og utgiver.
Vår utmerkede kollega, Sveriges Konditor-Tidning i Stockholm, har fra 1. januar 1931 skiftet rndaktør og utgiver. -
Tidligere redaktør og ansvarlig utgiver, herr Carl D. Berglin i Stockl1-0lm, har tru'kket sig tilbake efter snart 6 års virksomhet, og må det da være <(NIOTsk Condi~ortidende» tillatt å ,takke den avgåtte redaktør av Sveri,ges Konditor-Tidning for det gode samarbeide i disse forløpne år og håper vi, at dette gode samm·beide som har bestått hittil vil fortsette med den nye ansvarlige r,edaktør og utg.iver, herr Gerhard Magnusson, Stockholm. -
Vi ønsker den nye redaktør av Sveriges KonditorTidning tillykke med arbeidet. - Red.
SCHRIFT UNO DEKOR DES MODERNE KONDITORES
VON KONDlTORMEISTER ARNOLD
BAY, BERLIN
Conditor Hugo Tobiasson skriver:
«Det er mig derfor en stor glede i «Norsk Conditortidende» å kunne anbefale alle kolleger dette praktiske verk som en meget verdifull støtte for den moderne conditor, såvel gammel som ung. » -
Boken er på 62 sider og 54 helsides plansjer i størrelse 20X28 cm., enkle og vakre kakegarne-;inger. Bestillinger sendes til:
A. M. H A N C H E S F O R L A G R å d h u s g a t e n 2 4 - 0 S L O
Pris kr. 5,00 pr. ekspl. plus porto 25 øre.
Siste nyheter fra Amerika, England og ltalien. Hans Olberg & Co. A/s
U. S. A. Ved en senatsbeslutning av 19. desember f å. besluttedes innledning av en undersøkelse av tollsatserne for kakao og sjokdade i stenger og blokker i vekt fra 5 kg eller derover. Der er innført pristvang på markedsartikler med undtagel~e av enkelte artikler som mel, mdprodu'kter, konserves o. fl. Ved en fagutstilling utstillet en ccndHor en eftergjørelse av Waldorf-As.t-Oria-hotellet. UtstiHingsgjenstanden var 6 fot høi og hadde k,revet 150 arbeidstimer.
Madame Blanche de Rallec :har æren av å være den mest søkte kaikebakerske i New York, idet hun le vere r den tradisjonelle bryllupskake ti•! alle brylluper innenfor de amerikanske «øverste ti tusen». Til en sådan fest i familien Gould blev der utført en to me ter høi bryllupskake der v,eiet 100 kg. Pr.isen, der svarte til den bestillendes formue, androg til en bagatell av I 000 dollars. fru Blanche 1har levert hryllupskaker til familierne Kahn, Vanderbildt, Camegie, Rockefoller, Roosewelt o. s. v. Til sistnevnte familie er der i tidens løp allerede levert fem bryllupskaker. Grunnbestanddelene i disse kaker sies å vææ fremstillet efter en over 100 år gammel opsk,rift.
De amerikanske brødfabrikker klager over en mektig tilbakegang i omsetningen. Man har konstatert det interessante faktum, at 90 pst. av det i Amer.iika dag lig fremstiHede brød og bakverk først kjøpes om eftermiddagen.
England. I midten av januar avholdtes i London en interessant utstilling. Man fremviste de kaker og det bakverk som er speS!ialiteter for de forskjellige engels ke provinser, og · enn videre sådant bakverk som i århundredets løp er gått ut av kurs. Man iktmde med andre o,rd besøke en :historisk baker- og conditoruistilling Man så bl. a. en bry.JJ,u,pskake, fremstillet efter en opskrift fra året 1818, ennvidere den tradisjonelle «Shrewsbury simnel», en kake med rosine r, s om ikke fremstilles mere, fordi man mangler de dertil fornødne former. Av andæ besynderlige kakebe-
Lybekkergaten 1 OSLO
Telefon 26 186
Telefon 16 320
S p eci alf or retning for B akerier & Conditorier
Drammens
Smørf abril{.er Ltd.
anbefaler som spe cia li tet sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
0. 0 L S E N H O L T E R
Telefon tt 930
MOSS AKTIEMØLLER
Skaff Dem ry for å levere det beste brød og de bes1e bakervarer i byen. Bruk hvetehl ande 1 rug·mel fra Moss Aktiemøller til all Deres bakning.
HVETEBLANDET RUGMEL fra MOSS AKTIEMØLLER
Ag e nt f or Bak ere o g Kon dilore r i Oslo:
~EAD•MIXE~
\ MASKINER
Bakerier, Kond itorier og Næringsmiddelbranchen o. I.
Telf. 22915 - OSLO
Jacob Schjølbergs
Maskinagentur
Centralbankens Gaard inng. T oldbodgt.
Baumkuchen - Maskiner
Elektri sk- eller Gasfp-ing med innbygge! has!ig·hetsregulering.
Firma Carl Wied ema nn Nachf. G. 111. I,. Il. - Hamburg
Represen t ant: Emil Dohrn, Dronnin ge nø gt. 25 , Dølo
De herrer Conditorer og Bak ere !
Forlang av Deres leverandører
OEHME & BAIERS
Essenser, Farver , Ekstrakter, Lakker og Ætheriske oljer, og De får utsøkte kvaliteter til rimelige priser.
Oehme & Baiers agen t er KASPER STØRSETH
Keysersgt. 8, 0 S LO - Tlf. 12 622
N"nI
Jlqfe Anana,-5"lfeføi
Ørnulf Hellun1
Telefon '?2 2'?4
tegnelser var der «begravelseskake» og «Schotch bun», en postei fy,It med alle slags tørrede frukter. Ennvidere var på utstillingen ophengt et «gastronomisk Englandskort», hvorpå der innenfor de enkelt,e områder var inntegnet og fremstillet de for vedkommende krets spesielle kaker og arte,r av bakverik, såvel som særlige refiter.
Det statistiske byrå utgir en beretning, hvorav vi noterer at der i året 1930 i London er bakt 25 millioner 1 kiJ.ograms brød.
Italia. I nasjonale kretser gjør der sig en motstand gjeldende mot den tiltagende innførsel av uten-
··~K~;;;~~
.-·!.\ f1
llnstalt A/s KIRKE6 T. )0 TLF20228-201f5!2
landske biskuits, hvis innførselstall for 3 år er følgende:
1927
1928
1929 37 000 kg. 54 30056 300 -
Samtidig viser de samme år en tilbakegang ·i utførsl,en av italiensk biscuins, henholdsvis I 39 600, 152 800 og 138 200 kg. Da den hjtmlige produksjon fremstiUer tilstrekkelige mengder, vil man bremse innførslen.
( Forts.)
Nyhet!
H'jalmar A. Amundsen har atter bragt en nyj1et som sikkert vil finne stor utbredelse i baker og conditorkrdse. Det gjelder en gelemasse med ganske enestående egenskaper. Den moderne videnskap har i den senere tid beskjeftiget sig med geleringsprosesser og deres årsaker, og man har av frukt kunnet utvinne og konsentrere de geledannende stoffer. Gelemassen er ,eit sådant produkt. Utvunnet av frukt som det er, har det i sig selv en behagelig aroma, men det kan tilsettes smakstoffer og man kan efter behag få drn herligste skjære- eller sprøitegele. Massen er flytende, men blir til gele på få minutter ved tilsetning av små mengder fruktsyrer, som også fåes ferdiglavede.
foruten til geleer kan gelemassen anvendes til andre formål. Således fremstiller man ved dens hjelp holdbar smørkrem som på grunn av smak og lett fremstiHbarhet sikkert vil vinne stor utbredelse.
Dessuten kan gelemassen anvendes til kransekaker, kokosmakroner, dauer'kuchen, wienermasse m. m. At gelemassen er et naturprodukt taler også til produktets fordel.
DET HENSTILLES
til bladets abonnenter å innsende kontingent for året 1931 med kr. 6,00. Innlagte utfylte postanvisning bedes benyttet! Endel abonnenter Skylder ennu for ifjor, som samtidig bedes opgjort! BLADKOMITEEN.
