Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sahf6rcr Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
FOR DEN AI.I.SIDIGE
FEBRUAR 1961
COND'TOR
37. ARGANG
f*nugn Lil dnn undvctdueffe, smo6
Okte inntekter imotegAes av okte behov. rDet er sli,k at jo rner folk tjener, desto mer er storprodusentene ute etter 6 ff; trukket til seg de okte inntekter. I)e ovenflommer markedet med varer, ofte uten hensyn til kvalitet, o'fte uten hensyntagen til individuelle behov. Klrer, mo;bler, tekniske apparater osv. sproytes ut pe markedet i tusen- eller titusenvis. De uniformerer oss allegisr oss alle like. Til en viss grad kan dette selvfolgelig ikke unngies. Serietilvirkningen er nodvendig av produksjons- og prisrmessige hensyn. I,midlertid er det sli,k at jo oftere en vare opptrer p5 markedet i en og samme form desto mere oppst&r onsket, i det minste hos en del av kjoperne, om'i skaffe seg individruelle, personlige varer. Denne rninoritet blant lionsu,mentene, altsfl ikke den store masse, er den krets som vi konditorer mfl forsske fl ta vare pi. Aldri ,har vErre buti,kker vrert stedet for rnasseproduksjon. I{onditoriets pu,bliku,m har alltid r,.trt kjspere rned sans for individuell smak, for oss ihar dette r,rcrt den rette innstilLingen, da intet kan vrcre verre rfor en virkelig ,fantasifull fagrnann enn fl tvinges til fi degradere seg til en produsent av sjahlongvarer og ,masseartikler. IIn konditor setter pris pfl det individuelle, det nye og avve,kslende, og av denne grunn trenger [ran sin besternte kundekrets.
Etter krigens ,forsakelser si det til en ,begynnelse ut til at publikum kjopte alt de ble rbudt uten kritilik. Iltter hvert som imidlertid tendensen til uniformert produksjon 'ble mer og mer tydelig, ble ogsfl onsket og behovet etter mer personlige varer sterkere, i det minste i visse kretser.
Denne senere utvikling i en for oss gunstig retning, kornmer sikkert til fl fortsette. Nir inntektene stiger, oker ogsfl bestrebelsene pA ,6 s,kape en individuell livsstil. Etter en til A begynne med nrer'mets rbehovspreget konsumsjon, gir gjerne utviklingen i retning av prestisjekonsu,msjon. Denne kan uten tvil i en rekhe tilfeller fordommes, men det er ikke vFrr oppgave & domme. For oss konditorer er det riktig at publikumssmaken nflr det gjelder vAre varer er differensiert. Dette har vi vrert ,vant til fra tidligere, og e kunne tilfredsstille den er vflrt yrkes hoyeste mfll. Med rette ko,mrmer verdien av den menneskelige personli$het mer og mer i forgmnnen. Det individuelle blir igjen en verdi, et mil, som man trenger for i finne frem til en passende lirvsstil i alt det ensartete rundt en. Vi konditorer mi vite fl imotegi disse publiku,ms trestrebelser. Nflr det gjelder vareutvalg mfl vi vrere oppmerksom p& at 'vir viktigste oppgave er A op,pfylle de personlige, d,vs. de individuelle snskemil. Vi hor kunne vise frem alle de variasjoner som vi er i stand til gjennom vAr faglige dylitighet. Hvert eneste av vAre produkter skal og ,mi skille seg fra andre, selv om de er fremstilt for samrne form&1. VAr reklame og vAre utstillingsvinduer skal vare bevis pfl dette kravet pfl stadig nye og forskjellige m&ter. Hvis vi 96rr inn for det er det intet i veien for at vi kan holde den ensartete industriproduksjonen fra livet og fremheve vflre egne hflndverksprestasjoner. Forts. neste side
B.t+-
MC's prsvebakeri gir orienlering.
Slik lager ieg mine Favoril-wienerbrsd.
Ved beorbeidelsen ov grunndeigen p&ser jeg ot den ikke blir strev og ot den holdes posse stiv i forhold til Fovorit morgorin. 2 kg Fovorit morgorin kloppes ut i en flote som pokkes inn i grunndeigen. Det er viktig ot morgorinen kommer godt ut til olle konler.
Deigen rulles I x 3- 1 x 3- I x 3 og ikke for longt ut mellom hver tur. Pd denne m6ten fremkommer de fineste deig- og fettlog.
Del beste resuhot oppndr ieg ved tsrrosking (ved co. 37"C) og den beste smok fdr wienerbradene ndr ieg bruker Fovorit morgorin
Vidor G. Krogstod (sign.)
Boker- og konditormester
Deigen brettes over.
Bananen er 'en av vAre ,eldste kulturplant,er, og har sikkert vrert en av de forste vekster som ble dyrket av befolkningen i Ostasia, hvor bananen egentlig horer hjemme. Vri vet blant annet at Alexander den Stores soldater spiste masser av hananer under toget mot India. Hvorfor bananen ,ikke tidligere nfldde frem til Norg,eel,ler Europa i det hele tattfor i begynnelsen av vArt flnhundreskyldes at den modne frukt lett bederves. Den tiler hve'rken transport eller lagring. I samme oyeblikk frukten er moden brister skallet og pA hjemstedet vil insekter i tusenvis angripe den indre, myke delen hvis frukten henger pi planten, mens sopp og bakterier vi,l odelegge den om den er komm,et i hus. Frukten har imidlertid lett for i ettermodne Lrvis den er plukket i gronn tilstand. Vir tids trurtiggAende f'artayer med sine modern,e kjoleanlegg kan derfor bringe frukten rundt hele jorden, noe som var umulig i seilskipenes tid. Bananplanten er intet tre, den er en alminnelig urt, men den er ogsfl en av jordens storste urter, i slekt med ,liljer, gress og lignende p,lanter. Det som vanligvis betegnes som stamme pfl planten er ikke annet enn 'bladskjeder som legger seg tett om hverandre som lagene i en lok. Nflr rbladene stritter opp, flarres de lett i styk- ker av ver .og vind, og hele planten fflr da et palmeaktig utseende. Planten kan bli temmelig stor. I lopet av I Ar vokser den opp til en 6-10 meter hoy plante som alt har satt frukt. Bladene selv blir ikke mer enn 3-4 meter lange og 60-90 cm brede. Da de inneholder seige trflder kan de tsrres og brukes til innpakningspapir, til taktekking (vel fl me,rke bare til de lette boligene i tropene), til solskj,ermer osv., osv.
Bananens blomster sitter i kolbeform i bladakslingene. Det btrir i alt 6-9 knipper, ,hver med 15-20 hunblomster pfl nederdelen av hver kolbe (hanblomsten sitter i toppen). Man kaller disse knipper for <hender>> og hver slik h&nd har 14-20 <fingre> (bananene).
Selve ,bananplanten er en typisk tropevel<st som fra @stasia er innfort til en rekke andre land. Dens nor,dligste vokstgrense gflr over Florida i Amerika, Kanarioyene og Egypt i Afrika og Syd-Japan i Asia, den l.okser gjerne i varm, fuktig luft. Nir bananen ble innfort til Amerika, vet ingen sikkert. Men det har reist seg sporsmAl om den ikke 'allerede var der da Columbus kom
Det mi ikke bli slik at v&rt konditori ligner et ,hvert annet. Vire konditorier og salgslokaler er uttrykk for vir personlighet. \'i mA vare stolte over at vi har mulighet for fl utvikle vir skapende prestasjonsevne og at vi kan hjelpe og stotte de bestrdbel,ser som stadig dukker opp i storre og storre kretser etter individuelle varer. Da ibehover vi ikke, i en verden hvor alt ,blir mer og mer standardisert, vrre redd for at den gedigne og individuelle konditorproduhsjon skal mste sin skjebne. Den vil alltid komme til i ha sine faste kunder om vi bare forstflr fl tilfredsstille denne kundekretsens krav nfrr det gjelder det individuelle srerpreg.
dit. Planten skulle i sA fall ha drevet overr med havs,trommene. Fra tropedistriktene i den gamle verden kjennes over 40 arter av planten. Den viktigste art ,er Musa paradisiaca, hvorav vi gjenkjenner f ruktbananen (sap,ientia) . Den spises rA. En annen variant, meltbananen (platain) spiller en meg'et stor rolle pi hjemstedet. Den spises aldri rflbare kokt eller ristet, og man utvinner det viktige rbananmelet av den. Hvilken rolle den spiller forstflr man bes,t n&r det fortelles at misvekstflr er enrbetydende med hungersnod i banandistriktene. Ellers vokser det pi de forskjelligste stedene mange merkelige bananarter. En viktig kokebanan er Musa corniculata fra Cochinohina og Malaiarkipelet. Denne planten brerelba,re 6n frukt som blir over 60 cm lang og tykk som en mannsarm. N[en sfl er det da mat til mer enn 6n mann i en slik banan. En annen ,art gir manilahamp av bladene.
Bananplanten for,merer seg rmgfl en nesten eventyrlig fart bide ved stiklinger fra roten og ved frs. De dyrkete artene er nA si lenge blitt formert ved hjelp av stiklinger at pl.anten rett og slett har mistet evn,en t,il fi sette frs, den er blitt steril. Stik,lingene plantes i et par meters avstand og 3-4 m6neder senere har den utviklet seg si langt at man kan skjrere av et ibananknippe pi 30-50 kilo. Planten dsr s5r bort, men sideskuddene fra roten ,er da alt kommet frem. Av disse fAr to stykker lov til i vokse vider,e.
Bananen brukes hos oss mest som frukt i alminnelighet, om det enn kan lages en sterkt berusende vin av den. Nir vi kjoper den gul og m,oden inneholder den meget sukker og er meget nreringsrik.
De viktigste bananland er Mellom-A,merika og Vest-India, videre dyrkes den i store mengder pi Kanarioyene, enkelte stedr i Afrika og i OstI,ndia. Da de stsrste produksjonsplas,ser ligger i den nye verden, er det naturlig at de fleste bananene vil bli spist der. I U.S.A. alene spi,s,es det dobbelt sfl meget bananer som i hele Europa.
Enda mener mange at bAde vi og andre fo'lk bsr sette forb.ruket av bananer sterkt opp og det er ,de som hevder at ban,anen er fremtidens n&ringsplante fremfor noen. En tysk forsker sa for en tid siden: <Ingen annen plante gir nemlig pfl samme areal, i samme ,tid og med det samme artbeid bare tilnrermelsesvis en s6r stor nreringsverdi>>.
En middels stor banan innehold,er 80 kalorier og inntho.ldet av fruktsukker utgior ca. 20 /6. Bananer er der,for et ideelt <mellom-mflltid>. Men ogsi i forbirndelse med anretninger av forskjel- lige slag kommer bananen fullt ut til sin rett, ikke minst innen konditoryrket. Konditorene har for lengs,t funnet ut at bananer egn,er seg godt til garnering og fyll og mange frist,ende nyskapninger er komponert med banane.r som en av de viktigste ingred,iensene.
Vi skal nedenfor se pir noen forskjellige reseptforslag.
Tarre banankaker. Flate, runde former fores m,ed mordeig, fylles med masarinsats og st,ekes. Mandelmasse loses
med vaniljekreln og stnaksettes tned bananer o5; tu.g.. svakt gulaktige. Massen -sp-roytes rundt kariten av kaken med stjernetyll' I midten legges noen tykt skArne bananbiter som innstroes iett med .r,kk". for de pen'sles over med pektingel6. Sukkeret mot'virker pektin-gel6ens tendens til A gli av frukten.
Banankake (blatkake).
Tre tynne anslagsbunner fylles med fo'lgende fyll: 75 gr. sukker vispes varmt m9d 3 eggeplom,i"t og Jaften av en s'itron. 4 blad opplost gelatin tiGettes. Det hele vispes og nf,r satsen er nesten kald tilsettes stivpisket krem i pas'sende rnengde. Oppskirne bananbiter tilsettes og kremen"fylles-mellom bunnene. Kaken strykes med rr--l krem og best'roes senere med ftrovrlet, ristet mandel. Over det hele pudres lett med melis og i midten plaseres en marsipan-nellik'
Banankake II.
En msrdeigsbunn strykes 3 rnm tykt med samme -.r.J.o* t'il tsrre'banankaker' Ovenpi dette et tynt lag vanilj'ekrem. Deretter- to tynne bunner vantig alnslag med banankrem i mellom' (Vispet kr'eri iblandet oppskirne bananbiter)' Kaken stryhes helt med vaniljekrem, belegges m'ed oppsk6rrne bananskiver og overdras med pektingel6.
Ilutterdeig-kake med b anqn.
Av smsrdeig kjevles ut en ikke for tynn bunn og et centimeter- bredt bflnd av butterdeig leggEs rundt kanten. Bunnen fylles opp i 5 mm Iykkelse med vaniljekrem. Bel'egges med bana,i". .o* er skiret opp i lengd'eretningen og stekes ,i m,iddels varm ovn. N6lr kaken er stekt overtrekhes den med aprikossyltetoy som er kokt til trAdproven. Hovlet, ristet mand'el strses rundt kanten.
Banan-roulade.
En roulade stekes pfl vanlig mflte' Den strykes med banansmorkrem og ovenp6r dette strsr rnan fint skirne bananbiter.
Rouladen rulles sam'men og avkjoles for den skjrres opp i skiver eller biter.
NYE SYREFASTE
D es s ert s tg kket B anan>. Av runde r,r,ieneranslagsbunner skjreres bananformete biter. Disse settes sammen med banansmorkrem og mellom'bunnene legges sm&tt oppskSrrne bananbiter. Det hele strykes med et tykt lag smorkrem og dekkes med gulf'arget marsipan. Med h&nden modelleres en f,orm som s1 mest mulig lik en banan' D'eretter farger man i bananens farger.
,Iomaica.
Avlange mordeigsformer fores med mordeig og fylles halvveis opp med vaniljekrem. Deretter settes bakverket i ovnen. SmA bananer deIes pfl midten (i lengderetningen) og kokes lett opp i sukkerlake. Kakene strykes j'evnt med krem og oppfl kremlaget igjen legges de halve bananene. Oversiden farges med gulaktig pektingel6.
QrLndu*aLet 1961
Det er nfl pi det rene at &rets lands'mote vil bli henlagt til Hoshjor Turistlhotell, mandag 29. og tirsdag 30. mai.
Angflende programmet er det ennfi for tidlig i si noe bestemt om dette, men det kan ropes at konditormester Migg Sporndly, som er rektor ved den nye svenske konditorfagskolen, vil holde foredrag dels om sin egen s'kole, 'dels om konditorfagsliolen i Riohmont. Videre har Tnan planer om 'forskjellige faglige foredrag'
Vi anbe,faler foreningens medlemmer allerede nir 5r resenvere for lands'mstet de to dagene i sl,utten av 'mai som det er tale om. Ram'men om motet vil bli den aller ,beste, og sa'mtidig som motet vil sette en i stand til fl treffe kolleger ,fra alle kantor av landet og utveksle erfaiinger, skulle oppho'ldet pA et av \rere beste turist"hoteller,betinge en kjrerkom'men avslalrning.
AltsA: I Ar mstes vi pfl Hosbjor i slutten av mai!
KAR, BAKKER, BEHOLDERE
NYleeet' L
INNHOLD CA.28O LITER
PYNTEARIIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FOR/v\ERVERKT@Y etc.
Aluminiumslolie'lormer alltid pA lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG
ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
arrrrrn
llBllar lkr rr ii at rtf ii lklle r
SCHWEIGAARDSGT. 51, OSLO TLF. 67 6013
H4qq
Ni har ogsi norsk ungdom oppdagel de populere MILK SHAKES. Kraftig propaganda har fort til okt ellersporsel etter disse forfriskende o9 festlige drinker lagel av kald melk blandet med is og safikonsenlrater.
fu/{r'rillAdorro/ ldealutstyret er
FRI GOTERM mellreki sler
fir melken frem pi disken slik at kundene fir lyst pi melkenten p5 vanlig mite - eller som Milk-Shake. Storrelsen er ideell, bare 33 x31x67 - kapasitelen er hele 24liter.
F RI G OT ERM melhehjoler er godhjent au Oslo Helserdd.
s H Its ..,t...FRl ft8[i6. ..',1r4911,
LA FETSINEA drinkmixer.
El nytt bevis pi italienernes sikre formsans og lekniske innsikl. La Felsinea er elegant, prakt,sk og rimelig. lett 5 holde ren og enkel i bruk.
FRIGOTERrUI
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 3314 85
Fyll ut kupongeneller ring og be om narmere opplysninger.
Send meg nermere opplysninger om FRIGOTERM Milk-Shakeutstyr, Adresse (alobladr 2- 61
CELLOIANPOSER
5 KURANTE ST@RRELSER BILLIGERE PRISER
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 1321 17
Telegr.adr. <B U CH H O LDT"
Keysersgt. J, Oslo 15 ESSENSER fo, Baker og Konditorbruk N r\
A/S Rtsro's
Twin-Jet rommer 3O I (l5lihverbeholder).
Hoyde 60 cm
Bredde 48
Lengde 75 ,, lJtslyr Dem med Twin' Jel - en virkelig kioP' inspirerende selger.
Ny modell: TWIN'JET. Gir dobbelt sd hurtig servering og derved slorre forlienesle.
De,r mest solgte og mesl PoPulere softkioler i Norge sd vel som i USA kon De nd f6 i en nY mo:lell med to beholderedette gior det mulig 6 ho lo typer ov soft i 6n moskin, eller melk i den ene og soft i den ondre beholder.
2?t
BOKS 35 - DRAMMEN - TLF. 836090
Kontokl eneimportoren, A/S RISTO, DRAMMEN eller narmeste forhondler:
Nordstrom & Nordstrorn, Oslo. Excelsior llondel og Agentur A/S, Oslo. Hookon Lunde, Oslo. Sverre Engor, Drommen.
Didr. Andersen & Son A/S, Bergen. Bernhord Moe, Trondheim.
Ozsu €trtnf"[2irtfr
Lillehammer, tlf.: 51 361
SPesialilet: ESKER og BREII ril bakeri og kondilori
o/,
Slandardslorrelse, lagervare, omg. levering
Sverigesgt. l5 Oslo
Telefon: 680055
Mottar all slags vask
Spesialifef: BAKER OG KONDITORVASK
Hvetemel
1)rfrnuopp[cecingon lroc oinJ t sei[enamen holder likeuel iklte tritt med utuiklingen.
Fra Norske Hd"nduerks- og Industribedrifters F'orbunds drsrapport for 1960.
Itt gledelig trekk ved ,irret som gikk er yrrkesopplreringen, som seiler i medvind. I oktober 1960 trehan'dlet Stortinget <Melding om den videre utbygging av verkstedskolen,e for h,Andverk og ind,ustri>. De ,mrAl ,f.or utbyggi,ngen sonn ble stilt opp av den fonste plankomit6en for yrrkesskolene i 1948 er allerede nfrdld eller passert. Stortingsdebatten i Ar ga klare uttryk,k for onsket innen alle partier om A ftrringe opplrcringen i de praktislke yrker i best ,rnulig overensstemrmelse med nreringslivets aktuelle behov. Etterkrigstidens store ungdomskull og det okte og okende behcrv ,for un,der,visn,ingsplasser har gitt yrkes,opplrerings,sporrsm,fllene i skole og verksted en hery prioritet, og stortings,dehatten vitnet o'm dyp forstfleilse av ltr,obrlernene. Ut,r'iklingen har vrert preget av en stig.ende ettersltorsel etter faglrert anbeidskra,ft, og det ble p,oengtert av sakens ondfnrer i Stortin,gct at orn utviklingen i Arene fremover tilsa at rnan la sarlig vekt pi de industrielle linjer, 5rfi ,mrfi[[g man a,v dcn grunn ikke forsarnrme hAn,dverksolrplrcringen. Riktirgnok er det s,6 at yrlkesskolenes kapasitet i de siste ca. 10 fir er blitt for-doblet, ,men utviklingen har ,alliikevel ikhe ho,ldt tritt mecl det prakt'i,ske livs krar,. Antallet av sokere som m6r ,awises fra yrkesskolene lti f{runn av plasstnangel, 'har a'l,dri vitrt storre enn nA.
Til tr,oss ,for at de store unigd,ornsrklullene ni har llegynt ,i .gjore seg gjeldende i nreringslivet, er fremdeles rekrutteringen et alvorlig ltrobrleru innen gruppen ,hAnd,verk ,og ',beslektede nrcringer. Generelt ,kan ,det sies at der er alt,for liten tilgang pfi lrcrlin,ger. \risse fa,g, sorn er (<lnoderne>> og ,av spesielle .grunner nver tiltrerkning pf; ungdornrrnen, danner en unntagelrse,f eks. damef risorf aget so,ln er rneget polrulrcrt blant unge pirker. Men i en hel rekke fag finnes det oryerhodet ikke lttrlin,ger. I 1959 ble det ovcr hele landet inngritt rbarc 914 l:trlin;gkontrakter i hAnd,verk, et antall sorn gan,ske uten videre kan lletegnes sorrn helt utilstrekkeli.g. Uten i ha eksakte opprgaver i bygge pi, antas et antaltl pfl 1500-2000 A sr,,are til beihovet. Den ordnin'g at det av statsmidler p,i soknad han bcvilges rbidrag til bedrifter som tar lretling pfl
m \3/
LARVIK
SENTRALBORD: 4400
TELEGRAMADR. : .M@LLENE"
hontrakt etter lrrlingloven har ni bestfltt i 3 rir, men antall ,s6knader har hittil ikke vrert tilstrekkelig til full utnyttelse av det hevilgede belop pA 240 000 kroner. For forste gang kan clet imidlertid i ir registreres en pAtageili'g endring, idet interessen hos bedriftene for i ta inn lerlinger har okt gans,ke ,betydelig. Foruten hensynet til ,fagenes fremtid, skyldes nok dette at ,bidraget pr. larlin,g er ihevet ifra 600 til 1000 kroneri Sveriges ytes 2500 sv. kr.men sik,kert ,ogsA at stotteordningen etterlhflnden er blitt bedre kjent. For h;rgningsfagenes vedkomrnende kan nevnes at i rnurerfaget finne,s bare -11 lrcrlinger i ihele landet, hvitrket vel representerer bare en 'fjerdeltart av det som trenges.
Norske HAndverk,s- org Indus,tri,bedrirfters Forllund har klart hevdet det syn at mestr,ene og bedriftene av hensyn til ,fagenes fremtid mri serrge .for rerkrutteringen vod i ta inn ,lrcrlin.ger. Om det koster ,bedriften penlger A utdanne lrerlinger, vil det i det lange lop 'bli dyrere A la vrere.
'J{ondtLoc-ccuise. t d[Lill,eff oo et
Det,franske konditormesterfonbunds Arskongress 1961 som er det 50de i rekkenvil bli arrangert i forbindelse med en ti-dagers lysttur i sydlige farvann med luksus-krysseren <Achilieus>>tilhorende ingen ringere enn den greske rcder, Onassis.
Det er tan,ken fl legge det internasjonale konditonmestenforbunds irskongress i f Iukt med r,fire franske kollegers arrangement, og dermed skulle deltagerne i Arets internasjonale kong,ress vrere sikret en ramme om arrangementet som aldri tidligere i historien.
Lystturen vil finne sted i tiden 20. oktober -1. novernber, og rman vil i Lapet av disse dager avlegge besok i Venedig, Athen (frl. a. stir Akropolis pfl program,met), Kreta, Taormina m. m. Turen vil .bli avsluttet i Marseilles.
Det vil vare adgang for medlemnter av Norges Conditormestres Landsforening til i delta i turen --- rned eller uten damer. Det er allerede nA pA det rene at det vil bli norsk deltagelse. Den antatte utgift pr. person vil formentlig dreie seg om fra 840.-- kr. til 2 800.- kr. alt etter ,hvilken kahytt rnan mfltte velge. Den dyreste kahytten ,har egen salong, bad og rv.c., den billigste kahytten deles av Forts. neste side
Brent l<affe inneholder blant annet
Koffein 0,7--2 %
Klorogensyre 4 Vo
Cellulose 25--35 %
b-ett 15 %
EggehviLe 15 Vo
Sukker 3 %
Aske 4 Vo
'l'rigomellin (et alkaloid) 0,47o
Dessuten vann.
t Viktigst av alt cr innholdet av eteriske oljer' De foretommer i ytterst smfl mengder (0,05%), men er avgjorende for smaken'
Koffein er bundet til klorogensyren i en los forbindelse sorn spaltes ved tilheredningen' Ved spalting clanner klorogensyren kaffesyre og kiri".y.". Den feller eggehvitestoffer og ligner i det henseende Pfl garvesyre.
Koffeinet gir kaffen dens stimulerende virkning ved i influere pfl hjernen og nervesysternet. En kntttsterk kopp kaffe inneholder ikke si avskrekkendc mye koffein. NIen noen hver av oss har fra tid til annen drukket for mye kaffe og ffltt fole et visst uhehag.
Det er en utbredt oppfatning at kaffen kan virke skadelig pn hjertet. I de senere 6rr er det rettet skarpt vitenskapelig sokelys rnot kaf fen og sarlig koffeinets virkninger. Man er komriet frem til at kaffe (koffein) nydt i rirnelige rnengder ikke har noen bevislige shadelige virkninger.
La oss sulllrnere: Kaffen stirnulerer hjernc og nervesystern, arrhjelper tretthet' setter fart i blodomlopet, r'irker helbredende p6r visse sorter hodepine og en del tilfeller av migrene, har en god innvirkning tlfl nyrenes funksjon og letter Iordoyelsen. Koffein 'brukes stadig rner i rn'edisinsl<e preparater, hvilhet skulle vitne om heldig innflytelse pfi forskjellige funksjoner i det rnenneskelige legeme. Det er bare ganske fA syke som fErr foibua mot kaffe, f. eks. folk som mi holde hjertets virksotnhet nede. Pasienter med magesirr mfl ogsi v&re n&rrlnest avholdende nirr det gjelder kaffe.
La oss fastsli at kaffen er til glede og gagn for rnennesker hele ver'den over.'Det er en uskyl dig stimulans, eller for fi si det med Voltaire: <En nnktern rus)>. Han gikl< for i r'rcre sin tids storste knffekjerring.
SlnLteLun
Vi brakte i ,forrige nulnmer en anmeldelsc av den allsidige hindlbo,k i tegning og dekorasjon sorn nyli,g er utkornrnet pi forlaget l,ind & Boie. Det f remgflr a\r anlneldelsen at sje'f skonditor
6llersoner. Nlaten tnan ffir fl sllise'blir irnidlertid den salnme h,vil,ken kahytt man velger, og man kan ,bevege seg fritt ombord.
Interesserte bes rnelde seg snaresf til N.C'L.'s sekretariat, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Rolf Bjerke, Oslo, har et eget hapitel i holen om dekorering av kaker. f)ette er helt riktie. men vi thar n& fitt opplyst at det ikke ,bare er clette kapitel herr Bjerke har ansvaret for, mgn hcle boken. Herr konditormester Rolf Bjerke stirr med andre ord ogsi 'bak tegningene i boken og teksten i ,fsrste halvdel. Eller for fl 5i det slik: Den allsidige hAndbok i tegning og dekorasjonsom vi for ovrig vil anbefale alle interesserte fl skaf,fe seger herr Roltf Bjerkes verk fra perm til Perm.
dLgfrnb" pa macfzeleL
A fjerne lukt fra lagerlokaler, kjole- og fryselagre, lasterom etc., uten i ty til regelrett ventilasjon, hvilket f. eks. ,for kjole- og fryselagre rnfl innskrenkes til det minst m'ulige, har alltid r,rert et problem. Nfl er imidlertid et amerikansk produkt, som sies i ha lost dette problem, komrnet pfl rnarkedet i Norge. Produktet er av de amerikans,ke helsemyndigheter godkjent til lrruk i lokaler hvor nrcringsmid'ler oppbevares, tiliberedes og nytes.
Produktet er provet i tbolighus' oE; ser ut til i holde hva det lover. Det er 'meget enkelt i bruk, idet ,fordampningen som 'forsterkes ved en veke, sorger ,for den nodvendige konsentrasjon i luften.
Pi ,bruksanvisningen stir det at det dreier seg om et rent planteprodukt, som nLverken inneholder formaldehyd eller klorofyl, og ikke er giftig eller brennbart.
T ids skrif t f or ll.ering smiddelindustrien.
'J{u"u oC 3qq
i dciftswgnsfzap o q ielciftsafzonornt for mindre og mellomstote hdndverk' og indrrsfribedrifter
Kurset, soln er et 40-tirners heldagskurs, vil bli holdt i tiden 13.-18. mars.
Kurset har til hensikt fl gi rbedriftsledere og funksjonarrer en innrforing 1 opplegg og bruk av driitsregnskap og dets funksjoner, samt enkle analyser og ,t "."grirrger til ststte 'for bedri'ftenes okonomiske virksomrhet.
Kurset ornfatter drirftsregnskapet og dets oppbygging, kontoplaner og forretningsregns'kap' rlllnaa.Lontroll og kostnads,fordeling samt en del lonnsomlhetsberegninger.
Kursaugift inkl. ntatetiell: kr. 60.-. I nnmeldelseslrisf .' 27 I 2-1 961.
Kursplaner og intneldelsesskjemaer fires ved henvendelse til
Pd dogens prisbevisste mork."d betyr stsrre produksionsserier en vesentlig innsporing i Deres kolkyler. Rosionell moskinpork og nedkiolin g ov ho lvfobrikoto gir Dem disse fordeler! V6rt utvolg ov hielpemidler tor sikte pd d styrke Deres stilling i konkurrdnsen. Ring oss i dog! Be om referonser og se moskiner og onlegg i dliftt Vdre gode"tilbudVil ogsd overbevise Dem!
ARBEIDSBORD m/kiolins.
Eberhordf bollemoskin.
Vi fyller i 61 60! De vil i dette blod fremover fd se et utvolg moskiner og utstyr som vi hor drelong erforing med,som vi kon gorontere og onbefqle. Husk p& AMUNDSEN ndr det gielder moskiner. Slipp oldri en ny moskin inn i Deres virksomhet Isr De hor hort vdrt tilbud! De er olltid velkommen!
el. casyo cuciLis ecingsLL1t crlz dr*nnuyone,D OD
A/S Margarincentralen feirer i 6r sitt 25-irs jubileum, og har i den anledning sendt ut en jubileumsutgave av sitt husorgan MC-Posten, for i markere milepelen. Jubileumsutgaven gir et interessant innblikk i den rivende utvikiing dette store handelsforetagende har gjennomgitt, foruten at vi her presenteres for dets forskjellige avdelinger og enkelte medarbeidere innen administrasjon og funksjonarstab. Etter gjennomlesning av jubileumsutgaven sitter vi imponerte tilbake. For ogsi & gi v6re lesere et lite innblikk i hvilke dimensjoner A/S Margarincentralen etterhvert har antatt, hitsetter vi nedenfor en liten artikkel fra jubileumsskriftet, forfattet av direktor Roar Dons, formann i AiS Magarincentralens styre.
Sarnaibeidstanken soln le bak Margarincentralens tilblivelse for 25 ,6rr siden, hadde sitt utspring i de mange vanskeligheter som tirnet seg opp for tnargarinindustrien i 6rene etter den forste verdenskrig.
Krisen etter denne krig satte for alvor inn i 1921-22. Den stilte skte krav til bedriftenes motstandsevne, men etter hvert bedret konjunkturene seg, og en ny ekspansjon i rnargarinindustrien begynte.
Fra 1920 til 1932 rble det startet 16 nye fabrikker, og det samlede antall 'fabrikker i landet steg til 46. Ved utgangen av 1933 var tallet over 60, og i 1935 var tallet steget til 70 fabrikker. I 20-6rene motte vi ogsA et annet og nytt trekk i bildet: den utenland'ske kon'kurranse. Det var srerlig hollenderne som forsokte fl skaffe seg innpass i den norske margarinindustri,pe det norske rmarked'
Alles kamp mot alle.
Konkurransen ble stadig mer tilspisset og tok etterthflnden preg av en hensynslos konkurransekrig. En alles kamp mot al'le, thvor nrer sagt alle karnpmidler ,ble brukt. Fabrikkenes reklameomkostninger steg i disse 6r til uante hoyder, samtidig med at prisene ,,ble presset nedover rnot lonnsomrhetsgrensen.
Som et ledd i konkurransen begynte man ogsfl fl pakke ,margarin i all slags merkelig e,mballasje.
<<Emballasje med Margarin ir> Salgsuaren i Z0-drene.
Man solgte margarin i rbrodkurver for bakerne, brcrkasser .for brcrplukkerenistebokser for tut'folket og kartongknflferter for husmodre pA shopping. Man solgte <emLrallasje med margarin i>. Margarinen ble nesten en biting. Slik kunne det ikke gfl i lengden' I 1928
Fine beiter. gir godl 16r -
Laboralorieprover viser al F ELLESM E' ER'EIS
TORR'YIELK
ligger gunstig on, bdde ndr det gielder opploselighet, vonninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer bdde helmelk med forskiellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plostsekk innerst forot pulveret skol holde seg tort og rent.
ttE(ME \_/ IERIET
Be om narmere opplysninger med analyse! osLo T[t.6819 60 Schweigaardsgl. 34,
sii tnnn den forste spire til det som senere skullc 5li Margarincentralen. Iln rekke faLbrikker drs.ftct den gang sporsmfllet om .oltprettelse av et felles salgskontor i likhet med <Nlargarinbolaeet> i Sverige, men for,handlingene fsrte ikke fram i denne omgang. I 1929 var det orp,pe et forslag om okonomisk fusjon av end.el storue fabrikker. Men det var heller ikke tilstrekkelig tilslutning til d,enne plan. Og krigen gikk sin gang.
Det forhandles om samarbeid.
I 1930 begynte en falbrikk med et gradert honussystem i faste ,former. Dette ga igjen stotet til en ,bonuskrig som til slutt utartet slik at Trustkontrollen grep inn og ,bestemte at bonusordningen skulle vrere for'budt fra 1. januar 1931, likesA andre innrio'mmelser. Da si det ut til at samanbei,dstanken skulle sl,5 igjennom. Utover sommeren 1930 ble det fort en rekke forhandlinger mellom endel norske fabrikker og flnile,ver. Man kom ,faktisk sfl langt at det ble enighet om opprettelse av et Margarinfahrikkenes Salgskontor. Disse forhandlinger ble i,midlertid knl,ttet sarnmen med <<Lilleborgsaken>>, som var dap;ens store stridspunkt akkurat da. <Lilleborgsaken>> fsrte som kjent til regjeringskrise, og Salgskontoret ble tor,pedert i denne omgan€{.
Og sd blir XIC til uirkelighet.
Tanken var imidlertid lel.ende. Forholdene innen industrien var u,holdharenoe m,fltte gjores. Den tvungne smorinnblandin,g i rnargarin som rbegynte pfl denne tid, gjorde det ikke lettere. Endelig i juni 1935 var man kommet sfl langt at Margarinoverenskomsten kunne undertegnes. 2. januar 1936 tridte MC i virksomhet.
Trustkontrollrfldets vedtak av 6. mars 1935 stilte en rekke vilkflr for samtykke til overenskomsten om en salgssentral. Det heter blant annet:
<IlnLhver rnargarinfabrikk som nfl er i virksomhet, skal ha adgang til 5r vrere med i sammenslutningen under folgende foorutsetninger:> Av disse nevnes her:
1. Fabrikkens Arsomsetning rnfl ha ,utgjort rninst 200 000 kg.
2. Fabrikken rmfl oppfylle de tekniske og sanitrere krav som mA stilles til en moderne margarin,fabrikk.
25 fabrikker uille u*re med i MC. En irsomsetning pfl 200 000 kg var etter forhandlingskomit6ens mening en altrfor svak utp;angsstilling for medlemskap i MC. Fabrikker av denne storrel.;esorden rble direkte advart mot 'i 'vrBre med, da Salgssentralen i sin salgspoli- tikk av hensyn til ,fonbrukerne ikke kunne ta hensyn til de minste ,fabri,kkers hoye produksjonsomkostninger. Ved fristens utlop, 15. april 1935, hadde likevel ca. 25 fabrikker sokt om opptagelse, og ,blant disse svrert mange smir.
Forthandlingsko,mit6en oppnevnte deretter ingeniorene Aage W. Oue (Mustad) og Roar Dons (Pellerin) som inspeksjonsutvalg. Sa,mtlige fa'brikker ble besskt, og det ,ble utarrbeidet pibud om anskaffelser og forbedringer ,for hver enkelt. Som minstekrav til produksjonsutstyret ble forlangt trommel-kornplektor-systemet, og dette utstyr ble standard for MC-fabrikkene helt til den siste tid.
24 fabrikker undertegnet s6r avtalen i juni 1935. Pe basis av hver enkelt fabrikks omsetning i flrene 1931--32 og 33 ,ble hver enkelts andel av MC's totale salg utregnet. Disse andeler eller kvoter ,ble av rneget forskjellig storrelse. Nir 24 fabrikker skal dele 100 Vo, blir det gjennomsnittlig 4 % pil hver. De fire storste hadde imidlertid ca. 60 /e alene, s,i de resterende 20 fikk et gjennornsnitt pi ca. 2 /e.
Et rasjonaliseringstiltak au dimensjoner.
C)pprettelsen av Margarincentralen var et rasjonaliseringstiltak av dimensjoner. Men det tok ,bare sikte pi salgssektoren og representerte bare et ,hal,vt skritt i den riktige retning. Det sier seg sel,v at en produksjon fordelt pil 24 fabrikker m&tte bli urasjonell. Men hvelfabrikk var fort'satt en selrvstendig okonomisk enrhet, og all rasjondlisering mfltte foregfl piifrivillig basis.
Det viste seg da o,gsfl at det innen MC i de fsrste flr foregikk en ganske ,betydelig avskal-
€t Dezes $o$t-tcema sleln
$oz liten?
Undertegnede er interessert i kibp av 2 brukte 5 liters Soft-ice-maskiner av anerkjent merke.
Konditormester HARALD FONGAARD, Vikersund.
ling. En rekke ,fatrrikker innstilte produksjonen og tridte ut av MC. Andre overforte sin kvote til produksj,on ved andre fabrikker. f)enne utvikling har 'fortsatt gjennom hele 25-irs perioden, og resultatet av disse rasjonaliseringsbestretrelser i produksjonssektoren er dette:
I dag ,har 1\Iargarincentralen 18 aksjonrerer igjen av de opprinnelige 24 som gikk inn i sam,menslutningen. Disse 18 aksjonrerer produserer med 12 ,fabrikker.
I Oslo:
I Tonsrberg:
I Skien: I Stavanger I Bergen:
I Alesrund:
I Trondrheim
I Melbu:
I Tromsra
A/S Agra Margarinrfaibrik
O. lVlustad & Son
Tonsiberg Margarin{abrik A/S
Skiens Margarinfabrik A/S
Stavanger Margarin A/S
A/S Bjorgvin Fatbrikker
Mowinckels Margarinfabrik
A/S Margarirrfabrikken Viking
A/S Aales,unds Margarinfatbrik
A/S Fabriken Arild
A/S Nora Margarinfabrikk, som eies og drives av Aug. Pellerin
Fils & Co. A/S og Ornen og Cara Fahrikker i ,fellesskap.
A/S Tromsra Margarinfabrikk i samarbeid med Pellerin.
Det er sirledes 13 produserende aksjon&rer, idet A/S Nora Margarinfabrikk ikke er aksjonrer. De ovrige 5 ikke produserende, passive aksjonrerer er: A/S Den norske Margarinfabrik, l{oss, A/S Tyri Fabrikker, Dramrmen, A/S Margarinfabrikken Norrsna, A/S Margarinrfabrikken Record og A/S Flora. De 3 sistnevnte alle i Bergen.
Fabrikkene er fordelt over hele landet i et rimelig ,forhold til befolkningstettheten og den geografiske faktor. Dette tjener f,orbrukernes interesser.
Fabrikkene o'pererer 'med de kortest mulige levering,sdistanser, de kan rasjonelt foreta h5,ppige utkjoringer av friske varer, omkostningene er ,brakt ned til et minimum, og vi kan holde
cf,it salgs
I 10 I. Gram isfryser. ] kassaapparat (Jlrgen S. -!ien): Pegge deler s[-godt som nye, billig tilsalgs.
Bakermester L. J. VIKOR, Norheimsund.
CDa6nLtlr*oppsEcL[
Makronet.
100 g rnandler
50 g smor
2 eggehviter
2 tabl. sotn.'stoff
Iitt revet sitronskall
Skold og mal mandlene, stivpisk eggehviten, smelt smoret, tilsett opplost sotningsstoff og bland alt sammen. Settes med teskje p& srnurt plate eller i smi sandkakeformer.
Linser med krem
250 g mel
250 g smor
2 ,eggeplommer
7 tabl. sotn.stoff
Litt vanilje
FYll:
1 dl. melk
I egg
1 ss. mel
Litt sotn.stoff
Smuldre smoret i melet, tilsett eggeplommer opplost sotningstoff ,og van'ilje. Bland det hele forsiktig sammen, la deigen hvile en stund pfl et koldt stbd. Kjevl deigen ut. Kle linseformer med deigen. Ha en teskje krem i hver form, et lokk av deigen legges over. Stekes lysebrune i ikke for sterk varme. Ta kaken forsiktig ut av formene da deigen er meget skjar. Porsjonen gir 24 linser.
Fyll: Ror melet ut i melken, pisk egget godt sammen ,og bland det i meljevningen, sett kasserollen over varmen ,og pisk godt til jevningen n,flr kokepunktet.
en'margarinpris som forrbrukerne er tjent rned'> Idet Norsli Conditortidende gjor seg til talsmann 'for standens utovere landet over, sender vi ju,bilanten vire beste lykkonskninger i for'bindelse med jubil6et.
er fremstih ao fineste r&oarer. Leaeres i 10 hg's henilige plastbo-tter m.- lokk eller i blikkspann. Oppskrifthefte send.es pd anmoilning.
Oslo Kiemiske lndustri
Ctrurcn
uelger de ledende fabrikanter
SINGOLA
automatisk osoft icer fryser?
FORDI
den har stor kapasitet og produserer flere iskrem pr. liter sats !
Folk som er glad i melk, men som av en eller annen grunn ikke ,bsr ha melkefett kan glede seg, skr-iver <<Kooperatoren>' Hedmark Torrmelk i Erumunddal har nylig lansert et melkepulver som oyeblikkelig loses opp i vann, og setter den enkeltL i stand til selv A regulere sammens'etningen etter smak og behag, forteller Brumunddal,bedniftens disponent, herr Stabel.
Vil man ha vanlig skummet melk tar man 100 gram pu,lver i 1 liter vann, men hvis man tar 1b0 gram pulver i 7 desiliter vann, ffir man en drikk med samme torrstoff og samme smak som vanlig helmelk, men helt fri for fett' I Amerika og Sverige har man en veldig omsetning av dette Gtt opploselige pulver, og her venter en at det skal fA stor avsetning 'i forste rekke til eldre' di6tkjokkener og sykehus. Bedriften vil ogs& i nrer framtid sanns5rnligvis komme med en torrmelk som kan fi stor trety'dning for kjottindustnien.
I fjor veide vi inn i alt 18 718 563 kg rneik og flote, forteller disponent Stabel. Av dette kvantum gikk 14719 876 kg til tsrrmelkproduksjonen det ga tilsammen 1376 tonn pulver. Vi produserte videre 858 tonn kondensert melk av alle sorter, og skaffet Oslo 350 tonn kremflste I
Hva brukes all torrmelken til?
Den gflr i forste rekke til nreringsmiddelindustrien, bl. a. til sjokolade, fiskehermetikk' margarin og bakverk. Her lages pulver med 24-28-.40 prosents fett, samt magermelkpulver, som brukes i kraftf6nblandinger ti'l dyr. I fjor tok vi ogs5r opp produksjon av et skummetmelkpulver og usyret, usaltet smor for leveranse til skipsflflten og til Svalbard. Har man da en re-kombineringsmaskin, kan man stadig ha friskt smor pA bordet. En av de norske rederne kjoper 10 tonn av gangen, og vi skulle gjerne se at
andre reder,e var Jike gode kunder. Men pf, dette omrfldet har vi sterk konkurranse i utlandet.
Blir det til at vi ffrr torrmelk i brodet?
Hvis'bakerne var sfl lure at de blandet 4-7 prosent tsrrmelk i brsdet, behsvde de ikke fr v&re nervose for ikke i ffl solgt det samme dag! Tsrrmelk eller melk hold'er nemlig brodet friskt. I Amerika selges faktisk ikke et brod som holder under 7 prosent tsrrmrelk. Det vil betinge en noe hoyere pris, men oke nreringsverdien og som sagt minske risikoen for i <brenne inne>> med gammelt hrod.
OIav H. Hoel, Oslo. Birger Johansen, Fredrikstad. Wilhelm Andresen, Gjovik. Bernh. Schistad, Molde. Eyolf Erichsen, Trondheim. Truls Johnsen, Halden. Chr. Michelsen, OsIo. @rvar Helgesen, Trondheim, Reidar llelgesen, Trondheim.
(Jtmerket til kakeooertrekk, smidig og lett i bruk, forilelak'tig i pris, et O K I 'prod'ukt soi oi trygt kan anbefole'
& Clauren
SEilrR.B. 33 38 7a
P.B.
BAIfiIETTBI.Al{DIIIG
*nAls'o3Lo lrt!all
IWEIIEI
BAIGFETIBIAIIDIiIG
tt PAL3.Os10 aaara'
BENYTI DE ORIGINAIE
BAKEFETIBI.ANDINGER !
P.B. til loff, rundstykker, frokostbrod, kneipbrod og husholdningsbrod.
SWEETEX til sote, myke hvetegierdeiger, koffebrad og sukkerkovringer
ROLLEX til wienerbrad og rerrer i 50/50 blonding med morgorin (spesielt egnet til nottwienerbrod).
BAIGFETTBIAiIDING
RULLEF E_ AD
BAIfiTEIIBLAIIDING lo
PALTEX
KAVRINGEKSTRATT
BAKETEITBlANDIl{G arPAls'oslo aIt"'
Bemerk den fine konsistensen som gior ot vdre bokefettblondinger lettere lor seg blonde inn i deigen.
De mest overbevisende resultoler fdr De med Pols bokefettblondinger.
Bokefettblondingene er betydelig rimeligere enn morgorin, men olle sdvel vilenskopelige som proktiske forsok viser of selv om prisen vor den somme, ville det lenne seg 6 bruke bokefettblondingene p& grunn ov de kvolitelsmessige fordeler!
A. D. til vitominisert brsd.
PALTEX til sukkerkovringer og rundstykker.
ZEELANDIA til kovringer (sukkerkovringer, slonkekovringer, hollondske kovringer m. m.;.
P.40 til smoring ov former, ploter og bdndovner.
P.25 til skilling ov sommenskiovet bokverk.
0 (tvtrmrKsrnltfl
4 s[6RE Br[trt
"tlr.r s(ttret,tloort BA(trrrrsrtroil6
tu.. s Na skal det vere
Sorg for i fi Deres gode andel i de store mulighetene som ligger i Soft-Ice salgetitet rundt !
DEN FANTASTISKE, NYE SOFT.ICE FRYSEREN FRA -lr( HAR ALLE FORDELER: markedets rimeligste pris konsentrert, robust konstruksjon
tar liten plass, 61 x 55 x 51 cm.
stor kapasitet hurtig {rysing, en{aset tilslutning
Ideelt format og rimelig Pris gJw at ESTRELLA BABY kan plaseres hvor det ellers ikke har vrrt anle dning til i selge Soft-Ice.
