Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsf6rer overrettssakflrer Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakflrer
Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
FOR DEN AI-I.SIDIGE FEBRUAR 1960
COND'IOR
36. ARGANG
cJto orfot mls [e. frund,nt?
Det det forst og fremst gjelder er selvfolgelig fl forsoke A skaffe seg nye hunder. Men arbeidet er mindre enn halvgjort hvis man noyer seg med en engangsordre og apatisk finner seg i at den nyskapte kontakt brytes. Dette skjer imidlertidhflnden pA hjertet!i alt for mange tilfeller. Folgelig kan det forretningsmessig sett vrere ganske sunt fi ikke sl5 seg til ro med tingenes tilstand, men isteden stille seg dette sporsmAl: Hvorfor mister man en kunde?
Et stsrre utenlandsk fagtidsskrift har foretatt en grundig undersokelse for A forsoke A finne svaret p& dette sporsmAlet, og mener €r kunne fastsli at 60 Vo av kundene forlater en forretningsforbindelse p.g.a. selgerens likegyldighet, 14 7o av kundene skifter forretningsforbindelse fordi det ikke er blitt gitt en tilfredsstillende forklaring pA en eller annen uoverensstemmelse som er oppstfltt mellom partene, 9 % lar seg friste av et billigere tilbud til 6 skifte forretningsforbindelse, 5 7o skifter til et privat bekjentskap, 3 % skifter p.g.a. fiytning, og
I Vo av kundetapet mfl tilskrives dsdsfall.
Kan man sA gjore noe for fl motvirke at ens kunder glir fra en?
Uten tvil. La oss ta rfor oss tallene foran en gang til. Ifolge disse skyldes hele 60 Vo av kundetapet selgerens likegyldighet. Denne kan fortolkes som likegyldighetuinteresserthetunder selve kundeekspedisjonen, men det riktigste er vel allikevel A se den som uttrykk for selgerens manglende forstAelse av nodvendigheten av til entrrver tid 5 beflitte seg pi il holde pi de kunder han har.
Vi tenker i denne forbindelse ikke pA anstrengelser fra hans side som gis uttrykk i floskler som: Vi,hAper snart fl s,e Dem igjen! osv., nir kunden forlater forretningen etter et innkjop. En slik setning kan nok vmre hyggeligtil sine tider, men den kan ogsAtil sine tidervirhe imot sin hensikt. Det er enkelte kunder som lar seg irritere av denne form for hyggelighet fra forretningsinnehaverens eller personalets side. Nlen hvordan dette nfi enn er, er det en langt mer innsatskrevende omtanke for kunden vi fsrst og fremst vil anbefale at man legger seg etter i sine bestrebelser pi fr holde pA kunden og i skaffe seg nye bestillinger.
Og hva bestirr s& denne omtanken i?
Det vi spesielt tenker pe og vil anbefale i denne ,forbindelse, er at man overfor sine faste kunder sA diskret som mulig forsoker A skaffe seg opplysninger om hans interesseomr&de, om forestAende festligheter innen hans familie, osv. osv., og forer opplysningene pA kort i kundekartoteket; ja, for et kundekartotek bor man absolutt ha. Opplysningene pA kortene i dette kartoteket danner et uforlignelig utgangspunkt for den fortsatte kontakt med kunden. La oss f. eks. si Forts. neste side
HYETEI"IEL
Dette er ingen onskedrom.
Det er den naturlige stigning i et planmessig Coca_Cola salg.
Pi fi ir er Coca-Cola blitt en populer og daglig drikk for unge og gamle, hjemme og ure. Dette forteller litt om de salgsmuli!hetene denne populare drikken har.
Ha alltid nok Coca-Cola pi lager - og la fotk vite ot De har det. Da vil De snart merke resulrarer.
Et viktig salgsmoment:
Pass pi at skilt og annet reklamematerielt er godt synlig. La v6re folk hjelpe dem med det.
Ar\eilnndn,cecfz.atelec i glAndoerLernn
Som kort omtalt i forrige nummer arrangerer Oslo HAndverks- og Industriforening i anledning Sentralstyrets 75-irs jubileum, en stsrre utstilling med arbeidende verhsteder i HAndverkeren i begynnelsen av mars i flr. Blant de arbeidende verkstedene vil man ogsA finne et konditori i Oslo Conditorlaugs regi.
Ved elskverdig bistand fra Hjalmar A.Amundsen A/S som har sagt seg villig til 6 levere alt maskinelt utstyr til verkstedet og A/S Pals, som leverer rAstoffene, kan man trygt si at verkstedet vil fremstA som det mest tidsmessige og velinnrettede verksted publikum (og for den saks skyld ogsi yrkesutoverne selv), noen gang har sett i drift.
Vi har tatt kontakt med firma Hjalmar A. Amundsen A/S for i hsre litt om hvilke maskiner vi kan regne med fl finne p& utstillingen, og etter det vi har ffltt opplyst blir det en imponerende maskinpark som de besokende pfl utstillingen vil bli stilt overfor. Foruten maskiner som vil vrere kjent for Ieserne fra far, blir det ogs6 adgang til e fe se maskiner som ennA tor vere ukjent for de fleste.
at vi har brakt i erfaring at det ,hos kontorsjef Sorensen skal feires solvbryllup den og den dag eller at et av barna i huset skal immatrikuleres ved universitetet, har bestitt en avgangseksamen, skal gifte seg osv. En slik kunnskap kan lett utnyttes til en behendig formet hilsen. Det er sflmen som regel Iangt fra nodvendig fl utbrodere denne hilsen med mer eller mindre utilslorte salgstil,bud. Bare det faktum at kontorsjef Snrensen og hans familie fAr en selvfolgelig, og ikke anmassende, hilsen fra sin konditor i dei psykologiske oyeblikk, gjor at kontorsjefen - hvis han eller hans frue har tenkt pfl noe i konditorveien til den spesielle anledning det mAtte dreie seg utvilsomt vil vite hior de skal levere inn sin bestilling. Og samtidig knyttes kontakten mellom selger og kjoper enne iterkere. Det er ogsA en psykologisk iiae ved spors- mfllet som man ikke skal se bort fra: De fleste av oss liher A bli husket pfl og vite at vi ,har andres bevAken,het. Vi fsler osi pA mange mflter litt starre av den grunn.
Det vi her har sagt er bare ment som en pekePtnn, efl forslag til hvilken vei vi mener man bor slA inn pA for fl skape et best rnulig forhold 3el]om forretning og kundekrets. Lar man seg oes;ele av denne innstilling til problemet, vil man selv etter hvert finne nye uttrykksformer. En ting skal man ,frem for att o*i" oppmerk- som pA: I oppramsingen foran av flrsakene til ttundefrafallet. fremgikk det at ,bare g /e av kja- perne Iot seg lokke bort fra en for ovrig tilfreds- strllende leverandsr p.g.a. et billigere pristilbud fra -annet hold. Det l,iJ". ."g t ori sagi at dette med billigheten som det eneste sal'iggjorende sargsargument, Iangt fra ,holder stikk. Det er til syvende og sist ganske andre sider ved for,holdet l]-.lJo- en forretningsinnehaver og hans kunde- Krets som er avgjorende for trvor kunden bestemmer seg til fi gjore sine innkjop.
Blant de forskjellige maskiner vil vi gjerne spesielt fremheve Stephan Uniuersalmoslcin som sannelig mA sies & vrere litt av et unikum. Sivel fagfolk som det store pu,blikum vil neppe kunne unngi A la seg imponere av denne maskinen som egner seg like godt til elting som pisking, og kan brukes ved fremstilling av marsipan og rflmasse, homogenisering, emulgering, maling av grill6rmel etc. etc.
Videre vil det bli anledning til 6 fA se en Juuelkjeulemaskin, en typisk konditormaskin med motor. Maskinen har dob,belt rulleb&nd og gAr frem og tilbake idet bf,ndene er uavhengig av hverandr,e og ogsA kan endre fart i forhold til deigforingen. Det nye ved denne maskinen er at man slipper fl rulle opp deig pA pinne og legge den pA brettet pi nytt. NAr man har kjort den igjennom 6n gang er det bare fl trykke pi en knapp og kjore den tilbake igjen.
Ogsh Bjorn pisltemaskin vil vrere i finne blant det ar,beidende konditori's utstyr. Piskemaskinen er utstyrt med trinnlost gear og et spesielt system for fastgjorelse av kjelene. Den er kraftig nok til i ta de storste deiger samtidig som den ogsA har et stort hastighetsomrAde som skal gi en meget effektiv pisking.
Endelig fremhever vi ogsA blant de storre maskinene, et bakebord med kjoting hvor sider, vegger og topp-plate er hledd i respatex og kjoleaggregatet bAde kan plaseres inne i bordet eller om onskes, utenforf. eks. i et annet vrerelse.
Bakebordet har tre dor,er med plass til 12 plater bak hver dor. Temperaturen er beregnet A holde fra f 2' til + 4o. Onsker man det kan man ogs& fA bordet utstyrt med utstyr for frysing helt ned til : 20o.
Det blir som man vil se litt av hvert fl studere av maskinelt utstyr pA verkstedet, og foruten de storre maskinene som er nevnt ovenfor vil det ogsi bli vist en <<eDe>> soft-ice maskin i drift, et
Ozsta €trtnfubzirtrt ol'
Lillehammer, flf.: 51 361
Spesialitel: ESKER og EREII til bakeri og kondilori
Slandardslsrrelse, lagervare, omg. levering
Sverigesgt. 15 Oslo
Tclefon: 680055
Mottar all slags vask
Spesialif e f .' BAKER OG KONDITORVASK
NYE SYREFASTE
plast. . . KAR, BAKKER,
/'lYAneo"
I NNHOLD CA.28O LITER
sjokoladeovertrekksapparat, ved siden av diverse annet utstyr og verktoy.
Firmaet A/S Pals vil ved baker- og konditorm,estrene Sverre Hrernes og Odd Brustad daglig demonstrere forskjellige produkter, foruten at de vil vise en rekke av de siste fremhringelser pA halvfabrikatenes omrAde innenfor konditorisektoren. Bl. a. vil ,bli vist firmaets aller siste nyhet <Palsankrem)) -- hvis forskjellige anvendelsesomr6rder er legio. Det vil ogsi bli vist flere eksempler pi dekorering av selskapskaker, foruten mod,ellering av marsipanfigurer. De to foran nevnte herrer vil her ffl god hjelp av ingen ringere enn Rolf Bjerke. Desuten vil ogsA konditormester Adolf Hatland delta i demonstrasjonene. Vi spir at ingen vil komme til & angre pfr et bessk i HAndverkeren i den uken utstillingen yarer. Foruten konditorverkstedet vil det ogsfl bli arbeidende verksteder i folgende fag: polsemakerfaget, optikerfaget, skomakerfaget, skredderfaget, tapetserfaget, hlikkenslagerfaget, gullsmedfaget, glassmesterf aget, urmakerf aget og smedfaget.
Vi vil be Dem om fl legge Dem utstillingen pi sinne og innstille Dem pA at De ikke kommer utenom et bessk i HAndverkeren, Oslo, i dagene 1.-6. mars f.k.
$ogulrotn i CO est-{ gul[.,nd"
Den faglige utdannelse av lrerlinger deles i Vest-Tyskland i en praktisk og en teoretisk avdeling. Lrcretiden varer i regelen i tre &r og mi ikke overskride fire 5rr. Den praktiske utdannelsen foregAr i bedriftene. Lreretiden innleles med en provetid som ikke mA vare kortere enn fire uker og ikke lengre enn tre mflneder. Ved begynnelsen av lrcretiden opprettes det en lrerekontrakt mellom leremesteren pfl den ene side og foreld-
BEHOLDERE
PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FOR/TERVERKT@Y etc.
Aluminiumslolie-lormer alllid pC lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
(0)r'Slkrg rrrn^.\^
llflllar Ikrr ii ar rtt ii lklke r
SCHWEIGAARDSGT. 51, OSLO. TLF. 676013
rene eller vergen pA den andre. Lrerlingen skal ogsA underskrive kontrakten. Denne lrerekontrakten kan bare heves nflr det foreligger tungtveiende grlrnner for det.
Den teoretiske utdannelse ligger i fagskolens hender. Skoleplikten fortsetter til det 18. flr eller til lrcretiden er avsluttet, alts6 om nodvendig ogsA etter det 18. flr. Ogsfl unge, som ikke lerer et fag, er fagskolepliktige til sitt 18. flr.
Fagskolene underviser lrerlingene opptil 8 timer pfl en enkelt av ukens dager. I de kjspmannsmessige fagskoler undervises opptil 6 timer daglig to ganger i uken. I de nivrerende fagskoler blir det undervist i: fagkunnskap, fagregning, bedriftslalre og samfunnslrere.
Fagskolene er altsi skoler soln er knyttet til fragene og foruten de faglige oppgaver, lrar de ogsi den enni viktigere oppgave i fylle: 6 oppdra de unge til dannete mennesker.
For alle de fag som har si liten tilgang at de hver isrer ikke kan danne en klasse for lste, 2net og Sdje lrereir, har man lagt an fagundervisningen slik' at Irerlingen fra en storre krets blir samlet pi et sentralt sted hvor de danner kostskole og to ganger i iret blir undervist i 4 uker bflde formiddag og etterrniddag.
Omkostningene forbundet med denne slags skoler beres av hflndverket og staten, mens omkostningene for de forstnevnte skoler breres av kommunene.
Foruten de til fagene knyttete skoler finnes det ogsA fagutdannende skoler med full undervisning.
Disse siste skoler kalles ervervs- og fagskoler. De utdanner elevene til et fag slik at de er istand til etter avslutningen av skoletiden fl tre inn i ervervslivet som f. eks. ekspeditsrer eller kontorister.
K I o OKI WIENERMASSE
ilen leilenile pd morkeilet, uot)erfiuffen i kttolitet ' Oslo Kiemiske lndustri lbrso & Clousen
El nyltprodukl i hoyesle Pals-klassel Spar tid og penger, la Palsankrem gjore arbeidel! De oppnlr
BE,DRE KUALIIET
SOM BETYR OKEI OMSETNING
LAUERE KALKYLE
SOM BETYR
OKEI FORT'ENESTE
Bemerk den sensasjonelt lave pris! Palsankrem har et forbausende slorl anvendelsesomr8de
Studer vAr brosjyre - den gir en mengde lips til gledeog nytlelor Deres daglige produksjon !
Stup/tan UNIVERSALMASKIN
Denne maskinen vil De se i drift i del arbeidende verksled i pATv DvERKEREN
lra 1. lil 6. mars.
Samllige andre maskiner og verktoy er ogsA leverl av v6rt firma som JUWEL kjevlemaskin, BJORN piskemaskin, E BE R HARDT bollemaskin, TR I PLO langeruller, ACRO-KOOL saflkjoler, <<eDe> sollicemaskin, BRAU NSCHWEIG smullkoker sjokoladeoverlrekks- apparal elc.
Videre har vi leverl den elekfr. kondilorovn pA 2 x2 plater saml arbeidsbord mlkjoling og raskerom.
Evenluelle sporsmSl om maskiner elc. kan relles lil en av vire represenlanler som alltid vil vare tilstede i del arbeidende verksled.
Spesialforretning for BAKERIER og KONDITORIER
Akersgt. IOslo
CO,nnn Ltd" 12BA 6["nE I
En noe ur,anlig honkurranse, i blatkakepgnting (med et edclt formil ), gikk i slutten av januar av stabelen i den hvite by ved N'Ijosa. Gjovik bys ordforer, direktor Qdegaard, byingeniar Tlrunold-Ilarlssen, postmester Hartun og Strand Hotels direktor, Blurnenf eld, kastet seg i konditorhabitten og gikk i edel liappestrid om fineste blotkaka. Konkurransen forlop i forsert tempo, idet ordforer'en Odegaard hadde et ventende formannskap fl ta hensyn til. Uten A gi
oss ut pir noen niermere vurdering av de faglige kvalifikasjoner, skal vi kort meddele at ordforer.en vant p6r den fabelaktige tid av 12 minutter og 36 sekunder, formodentlig hardt presset av de ventende formannskapsmedlemmer. Samtlige deltakere kom fra det hele med oppsiktsvekkende valire og velsmakende resultater, noe mottakerne av blotkakene, pensjonistene pfl Gjovik Aldershjem, bide fikk syn og smak for.
Fra u.: Konditormester Bckkeuold, som ledet konkurransen, ordfarer Adegaard, dir. Blumenf eld, pos-t mester Hartun og bgtngentsr Thunold-Hanssen.
llrndo n lrsncacingen 1 I 5 I
Ved et tilbakeblikk over iret som har gAtt er det en bestemt kategori av nueringsokonomiske problemer innen hfindverket som trer klart fram i hildet,nemlig de som bunner i den hfrrde beskatning av bedriftene. Hindverksnreringen og det med denne beslel<tede mindre bedriftsliv foler skattetrykket sarlig h5rdt fordi den overveiende del av bedriftene er personlig eide firmaer. De beskattes som vanlige lonnsmottakere, uten tanke pfl at en nrcringsdrivende mir ha adgang til avsetninger og kapitalopplegg til trygging av den fortsatte drift. Under den raske utvikling som pAgAr innen nreringslivet sett under ett, og med det derav folgende krav om rasjonalisering, modernisering og omstilling bFrde mentalt og produksjonsrnessig, er en rikeligere tilgang pi kapital en nodvendighet. De sterkt progressive skattesatser kommer inn med full tyngde som en direkte hindring for bedriftsfinansiering ved hjelp av egenkapital, og nir hertil dessuten kom-
mer vansheligheter ved opptagelse av nodvendige lfln kan resultatet ikke bli annet enn en svekkelse av bedriftenes konhurranseevne, hvill<et er et serlig alvorlig handicap vis a vis de stsrre markeder som n6r trekkes inn i vflr interessesfrere som nye <<hjemmemarkeder>.
Hflndverkerforbundet var derfor helhjertet med pfl den felleshenvendelse som endel organisasjoner i hsst sendte til Regjeringen, og trrvor det hle henstillct at det rnfltte lempes pA skatteprogresjonen.
Ogsi samskattens hflrde virkninger har sitt opp,hav i progresjonen. Da Ot. prp. nr. 1 for 1959 angAende srerskilt ligning m. v. av ektefeller forelfl tidlig pi flret, fant Hfindverherforbundet grunn til overfor Stortingcts kommunalkomit6
A peke pfl visse uheldige konsekvenser av Regjeringens forslag. Samskatten skal nemlig fortsatt gjelde for ektepar som arbeider i fellesskap, Forts. side 28
g)itf,"dfoclJacins
Teksten nedenfor korresponderer forllopende med. billedstollbt pri de folgende sider
En god irlt: fuIasher og klounehoder au sand-duchesse.
Siden ikke alle liker rnarsipan, skal vi nedenfor gi noen eksempler pfl karnevalsmasker av sand-duohesse-masse. Man kan selvfolgelig med like stort hell benytte seg av ovalt utstukket mordeig. Om man nfl benytter seg av det ene eller det andre er det nok tilrAdelig i gjore bitene noe stsrre enn vanlig tebakkverksformat, da man pir grunn av garneringen tnfl regne med fi mittc ta en litt hoyere pris.
To biter settes sammen med nougat-masse crller en annen fyll og samtidig stikkes inn de to orene, som kan gjores av halverte smfl rnsrdeigsbiter eller marsipan. Dekoren, sorn bestAr ar. rnarsipan, sproytekuvertyre og halve, rsde kirsebrcr, fremgflr av hildet.
Resept for sand-duchesse.
400 gr. smor, 300 gr. melis, .t egg, 500 €ir. krem, 100 gr. finrnalt mandel, 600 gr. rnel. Smor, egg, sukker og krem rores smidig, hvoretter rnelet, rnandlene og vanilj'en tilsettes.
Karneualsklouner au ptsclinger- eller andre sjokoladebakuerk.
Ogsi for disse figurer er rnarsilranen ,bare benyttet til hode og armer. Et godt sjokoladebakverk som kropp, vil sikkert komme til fl tiltrekke de kunder som ikke bryr seg orn ir kjope en hel rnarsipanfigur. Ogsfl her skulle frerngangsrnErten frerngi tydelig nok av figur.ene op; r,i noyer oss derfor bare rned & opllgi en reselrt pi llischingerrnasse.
E nkle r e pis ching er-b eku e rk.
En smrzrkrem av herdet fett blandes rued los blokk-kakao eller canache og finrnalte, ristedc hasselnotter. Mange foretrekker istedet fl benytte seg av canache som er rort skurnmet og blandet med litt pralinmasse. NIan bestryker sA 4-6 smi runde vaffelbiskuitbunner rned denne fyllmassen, setter dem sammen og b,estryker deretter sidene. Nflr de er stivnet overtrekkes de med kuvertyre.
I,- iner e pis c hing er -b aku e ilt.
500 gr. sukker smeltes gull-gult, 300 gr. ristete og skaldete hasselnstter tilsettes. Det hele tas av varrnen og helles pi det oljete marmorbordet. NAr det er avkjolet valses det fint i valsemaskinen. Deretter rorer man en krem av 800 gr. fett og 400 gr. melis, og tilsetternir krernen er blitt god og skummetde revne hasselnottene og it00 gr. Iett oppvarmet kuvertyre. Til slutt rorer man i 150 gr. finrnalt vaffelbiskuitavfall eller, i rnangel av dette, samme mengdc fettfritt tebakkverksavfall, f. eks. mandeltunger, japonaise e. l. Massen fylles si i smfl, runde ringer som settes 1tA papir. Det ytre strykes jevnt, og nflr det er stivnet skjreres det ut av ringene og hestrykes rned kuvertyre. Kan pakkes og selges i staniol.
Dert musiserende kloonen, solrl er stopt i sukker i forskjellige farger er en bAde oppsiktsvekkende og effektfull blikkfanger i utstillingsvinduet.
Kaken til skiklubben er enkelt, men elegant garnert. Atle detaljer frem- gir tydelig av bildet.
llakronbqkuerk med bringebar.
Av 500 gr. rnel, 1000 gr. smor, 500 gr. sukker, ll egg og litt salt settes en deig som smaksettes med revet sitronskall og vanilje. Kjevles ut i lengder og,bestrykes med bringebrcrsyltetoy. Deretter sproyter rnan pi makronmassen i tette renner i lengderetningen. I midten utelates en rang som isteden fylles med bringebarsyltetoy. Deretter settes det hele i stek,eovnen og mens ,bakverket frerndcles er vannt, avglinses det med lhutersukker. Si skjares bakverket i smale ,biter som om onskes kan dyppes si vidt det er i kuvertyre. Dette makronbakverket er et rneget fint ,llakverk som helst ikke bor gjores enklere eller billigere enn oppskriften. Det er bedre fl forlange en skikkelig pris for den enn f, gjore dem mindre.
Brune mandelbakuerk.
Smfl runde former kles med en fin, brun Linzerdeig, hvorpi man sprrzyter litt riltssyltetoy og fyller nted folgende masse:
125 gr. smsr og 125 g,r. sukker slfls til skum og tilsettes 125 gr. finrnalt, ,brun mandel. Forsiktig hlandes deretter i .l egg, 45 gr. mel og litt vanilje. Etter at man har aprikotert bakverliet og glasert med fondant sorn farges lett brunaktig med litt hrent sukker. Dekoreres ytterligere rned litt sjokoladefondant og en halv rnandel.
Fruktdesserten Nlonaco som vi ser avbildet p6 neste bilde, er sipass spesiell at vi velger A hoppe over denne ollpskriften.
Duchesse-mandelbuer.
250 gr. finmalt mandel, 100 gr. sukker og 6 eggehr,iter blandes og valses fint. Deretter sl6s -1 eggehviter og 150 gr. sukker til hardt skum og lllandes med mandelrnassen. Til slutt tilsettes 60 gr. rnel. Massen sproytes ut til sm6, runde stenger pA en smurt plate og dekoreres med en halr, mandel. Umiddelbart etter stekingen boyes de over en stang.
S.i okoladekaken B rabant.
Iln fin hisl<uitmasse strykes ut pA papir og stekes hurtig. NAr den er avkjolt dynker man den lett med sukkerlake smaksatt med rom og bestryker den rned sjokoladesrnsrkrem. Deretter skjerer rnan den i lengder pil2\t2-4 cm alt etter hvor hoy man ransker kaken og ruller den spiralforrnet sorn pti bildet. Som bunn og overdel beForts. side 28
A.S R IS T O'S Onc Sfza7 Coolez
Den kispeinspirerende soffselgeren
Den mesl populare og mesl solgte saltkjoler i Norge st ve! som i U. S. A.
* Hurtig servering uten spill
* Soften serveres leskende kialet
* God fortieneste
* Den hvirvlende soften synes i beholderen og s ko pe r kiapelyst
Plossbehov 430 X 380 mm
TESTETPROVETVA L G T ov verdens slorste forretninger
Kontokl oss eller en oy vdre forhondlere for demonsfrosjon:
nAXovtnfSNERINGEN, . forts. Irc s. 25 og da det i h&ndverket er meget alminnelig at hustruen arbeider i sin manns bedrift, f. eks. som kontorhjelp, vil h&ndverkerhustruene ikke kunne oppni i lignes sarskilt. Her er en skjevhet som virker rneget urettferdig, og som HAndverkerforbundet har henledet oppmerksomheLen pA.
Av urettferdig virkende forhold som har tilknytning til beskatningen, mi ogsfl nevnes den plikt som er pfilagt dc nreringsdrivende til uten godtgjorelse e fungere som skatteoppkrever for stat og kommune. Pliktene omfatter ogsi diverse avgifter og trygder, og er meget tyngende spesielt for bedrifter som ikke er av den storrelsesorden at de har adgang til i ansette egen kontonhjelp. Der folger jo ogs6 et betydelig skonomisl< ansvar med innkrevingen. Fra alle landets kantelhar HAndverkerforbundet mottatt protestresolusjoner som er foranlediget ved det omfattende ekstraarbeide som er pilagt hAndverhsmestrene, og forbundet har gang pi gang vert i kontaht rned myndighetene for & soke utvei til en lettelse i byrdene.
Av sterlig interesse for den indre okonomi i det ir som er gAtt er innstillingen fra paulsonutvalget, som ble avgitt i desember 1958. Innstillingen ble lagt til grunn for droftelser i begynnelsen av 1959 hos statsministeren mellom representanter for Regjeringen og de storre organisasjoner innen arbeids- og naringslivet.
Disse forhandlinger og de etterfolgencle droftelser i Prisdirehtoratet om frivillige prisreduksjoner ft'a nrcringslivets side vil vrere vel kjent, og vi skal ikke her gi nrermere inn pfl dern.
For hAndverksnreringen var imidlertid situasjonen rneget vanskelig. Prisene i de fleste fag innen hAndverket var allerede pi forhfind presset meget sterkt, bl. a. pA grunn av prisreguleringen, og i enkelte fag var det ogsA pAl<revet i sette prisene opp. Dette gjaldt bl. a. for enkelte varer som srcrlig teller pi indeksen. Det ble imidlertid fra de enkelte bransjer innen hAndverket vist stor forstfielse, og der hvor det iklie var mulig n gA til direkte reduksjon sokte man ihvertfall i unngA forhoyelser. En rekke prisregulerte fag, som hadde sokt om forhoyelser som ogsfl av myndighetene var erkjent som fulit berettiget, fikk fsrst sine krav innvilget da
BILTEDEORKLARING. forts. I q. s. 26 nytter man mandel-marengs,bunner i tilsvarende stsrrelser. Til slutt bestrykes kaken med sjoko- Iadesmorkrem og i midten lager man en liten sirkel av kakaopulver og dekorerer med vaniljesmorkrem og smi ornarnenter av petit-chouxmasse.
Huitt sjokolade-egg. De her avbildete arbeider i hvit sjokolade er sA spesielle at de neppe har noen inter,esse for et norsk pu,blikum. Skulle imidlertid noen av ,bladets lesere ha interesse av nrermere enk,eltheter om arbeidene vil de kunne henvende seg til redaksjonen.
det var p& det rene at indeksen ville holde seg under den rode strek.
Kam,pen mot den rode strel< i inncvatrende Ar avdekker tydelig det uheldige i at lonninp;ene kobles sammen med levekostnadsindeksen pi den mite som tilfelle nfl er. Dette ble for ovrig ogsA pipekt av Paulson-utvalget. Denne sammenkobling skaper lett et spcnningsfor.hold i den indre ol<onomi, og under norsk deltagelse i Det Europeiske Frihandelsfor,bund vil dette for- hold kunne medfore enda storre komplikasjoner.
Aret 1959 vil for ovrig bli husket pfl grunn av arbeidet for etableringen av Det Eurolreiske Frihandelsforbund. For hindverksna:ringen vil virkningene av norsk deltagclse ,her variere for de enkelte grupper innen hind,verket. Den vareproduserende sektor vil i det store og hele komme i en meget utsatt stilling, og dc enkclte fag og ,bedrifter mA derfor snarest mulig orientere seg overfor den nye situasjon.
Det vil bli stillet ytterligere krav til bedrif_ tene bAde i teknisk og i salgsmessig henseende. Et ganske vesentlig punkt er at nreringen rner mA jnteressere seg for og beshjeftige seg med markedsforing og eksport. Det som i dag betegnes som eksport, vil i morgen bare regnes som salg innenfor et utvidet hjemmemarkecl. Dette vil bl. a. betinge et utvidet horisontalt samar- beid bedriftene imellom bAde produksjonstek_ nisk og salgsmessig.
Det er derfor beklagelig at myndighetene i 1959 har foreslAtt forbud mot de horisontale prisavtaler. Dette er etter vAr mening A gi altfor langt og det vil rive bort endel av grunnlaget for det samarbeid bedriftene imellom som mfi regnes som en absolutt forutsetning for srerlig de mindre,bedriftsenheters konkurransemulighlter innen frihandelsforbundet.
Ofte kan man i nreringslivet ha inntrykk av at man stamper mot brodden, og at myndighetene virker forstokket i sin uvilje mot fl imotekomme onsker om endringer sorn fremsettes fra nreringslivet og dets organisasjoner. Men der gis ogsA l;rspunkter.
Innen hAndverket og [reslektede nreringer knytter der seg for eksempel atskillig interesse til regjeringens planer om industrireisning, idet disse ogsfl tar sikte pi hjelp til mindre bedrifter. Av srerlig interesse er den del av planene som omhandler en ytterligere utbygging av Statens teknologiske institutt ved tilsetting av flere tehnologiske eksperter i produksjonsplanlegging og rasjonalisering, likesom den nyopprettede bedriftsokonomiske avdeling skal bygges ut rneget vesentlig. Dette skal ikke bare gjelde instituttet i Oslo, men i enne storre grad distrihtsvirksomheten med kurser og konsulenttjeneste. For hAndverksnrringen kan disse planer f5r overordentlig stor betydning og iverksettelsen vil folges med betydelig interesse.
Myndig'hetenes okende forstirelse nfrr det gjel- der yrkesopplrcringssporsmAlene noteres ogsfl som en av de gledeligste begivenheter. Hosten 1958 ble det ved kgl. resolusjon oppnevnt en ny plankomit6 for yrkesskolene, idet de planer som i 1947 ble lagt frem av plankomit6en av 1g45, i hovedtrekkene er realisert. Den nye plankomit6
ANA NAS.SYTTITOY
Har De forsokt det beste ananassgltetog som er d fd?
A. med biter, for blstkaker o.s.v.
B. finhakket, for roulader o. L
Rimelig pris !
Sigurd Deklund
Spesialartikler for bake.rier og konditorier
Chr. Krohgsgt. 30OslotU. 41 62 30
fikk i oppdrag bl. a. fl legge frem prop;rarn for yrkesskolenes videre utbygging med finansieringsplan. I hsst fremla komit6en sin f orste innstilling som omfatter utbyggingsprogrammct og finansieringen. Et markant trekk i bildet utgjores av de store Llngdomskull, sorn begrunner komitdens forslag om en betydelig okning av bAde skolenes og klassenes antall. Det dreier seg i virkeligheten om mer enn en fordobling av tallene i sammenligning rned situasjonen i 1945, men allikevel mi i dag nrer 50 7o av sokerne til skolene avvises. Det er selvsagt at hindverksfagene er sterkt interessert i den raskest mulige gjennom,foring av Plankomit6ens forslag.
For visse fag er frerndeles rekrutteringen et stort problern. Det synes som om noen fag er <moderne> dvs. tillokkende for ungdommen, mens andre fag har tapt sin tiltrehningskraft. Men endel av forklaringen mi nok ogsfr sokes i det forhold at mesteren ,trar kviet seg for fr ta inn Ierlinger p5. kontrakt fordi lrcrlingloven legger et betydelig ansvar og tunge forpliktelser p& lmremestrene. H&ndverkerforbundet har hevdet at bedriftene av hensyn til fagenes fremtid mfl ta inn lrerlinger, men i det konkrete tilfelle har det jo mAttet bli et regnestykke for den enkelte mester om han fant & ville pflta seg de okonomiske ofre ved h. fsre en Irerling frem til fagproven. S& sent som pfl Hflndverkerforbundets representantskapsmote i novem,ber i flr rettet p&ny forbundets president en appell til mestrene om i vie rekrutteringsproblemene oket oppmerksom,het og e ta inn lrerlinger. Det vil bli dyrere & Ia det vrere, sa han.
Innen opplreringssektoren legges det stadig sterkere vekt pfl hflndverksmestrenes merkantile
Yi anbetaler idag: Krempulaer ekstra koalitet Nptteoljeptsg6ftsn ndturt)are Krydclerier
opplering. I firene etter krigen er det trlitt mer og mer klart at hirndverkeren ikke bare er fagmann, rent manuelt. \red siden av mA han ogsfr perfeksjonere seg som bedriftsleder, forretningsmann og selger. Den tidligere nevnte Bedriftsskonomiske avdeling ved Teknologisk institutt vil her dekke et trrehov som er stadig stigende og mer bevisst, og kurser av kortere og lengre varighet pfl dette omrflde f&r vanligvis en oppslutning som taler et tydelig sprik om den omstilling som for tiden er i full gang i hflndverksbedriftene.
Det pAgflr i det hele tatt innen naringen en nyorientering som pfr mange mflter bryter med den gamle, tradisjonelle innstilling til problemene. Et overbevisende uttrykk for oppslutningen om de nye signaler har kunnet registreres ogsA pfl det internt organisasjonsmessige omride. En komit6 fikk i fjor i oppdrag Sr utarbeide forslag til nye retningslinjer for hAndverkets hovedorganisasjon og har i lrsst fremlagt en innstilling hvor den tidligere snevre ramme for medlemskap i hAndverkets organisasjoner foreslAes brutt, samtidig som komit6en ogsfl gir inn for at mindre industribedrifter og yrker og nrcringer som deler hflndverkets nreringsokonomiske, driftsmessige og sosiale interesser skal gis adgang til medlemskap i HindverkerforLrundet. Et slikt forslag ville for ffl 6r tilbake blitt betegnet som radikalt og ugjennomforlig. I dag er det i pakt med tiden, og noen prinsipiell innvending mot det er ikke blitt reist i noe av de rnange organisasjonsledd som hittil har trehandlet forslaget. Det endelige ord i saken tilligger det et ekstraordinrcrt generalmote om et [ralvt irs tid i uttale. Men veien til en mer tidsmessig organisasjonsform synes fl ligge klar.
Telegr. adr.: aSTAFETTT
dTo"dtu6.'J{ondrLorfzt*s i eulo
28, mocs-2, opct[ 1gO0
Norges Conditormestres Landsforening arrangerer denne vir, i samar.beid med Statens Teknologiske Institutt, et kurs for konditormestre, eventuelt mester-svenner. Kurset hlir et nordisk kurs, flpent for mestere fra sAvel Danmark som Finnland og Sverige. Tilsvarende kurs ble i fjor holdt i Sverige og hensikten med kursene er blant annet at deltagerne skal bli kjent med spe- sialiteter, nyheter, arbeidsmetod,er osv. ogsfl ira de svrige nordiske land. ForhApenilig vil disse kurs bli en fast irlig institusjon, alternerende i de nordiske land.
Kurset blir lagt opp som et demonstrasjonsog foredragskurs. Deltagerne vil med andre ord ikke selv utfore anbeidet. Da kurs,et ogsfl er beregnet bare pi folk med meget gode kunnskaper i faget, vil det vrcre mulig A holde undervisnin9"" B1_et hoyt plan. Selve kursledelsen vil ligge hos I'eknologisk Institutts konditor- og baker_ avdeling ved overingenior Arne Schulerud og konsulent Wil,helm Clausen. For ovrig blir koni ditormester Rolf Bjerke ved Ritz Conditorier norsk hovedlrerer.
Det skulle vzere unndvendig i denne forbindelse nrermere i presentere Rolf Bjerke for v&re fggere. Han har jo fra tidligere gjort seg kjent, ikke bare sorn en ypperlig fagrnann, rnen ogsfl som en dyktig larer og demonstrator. Denne gang vil Bjerke Iegge hovedyekten pi nye de_ korasjonsmetoder av bestillingskakei samt kara_ mell-arbeider for is og kake-dekor.
En dag vil ogsA bli viet til iskremen. Som fore_ leser har man her sikret seg disponent Arne Sveberg ved Lillehammer Fiyseri. Disponent Sveberg er en rneget kjent mann innen iikrem_ bransjen og han vil legge hovedvekten 1li de for_ skjellige feil rnan finner i iskremen og irsaken til disse, samt ingerdiensenes innflltelse pA varen.
For fi fylle kursets hensikt n&r det gjelder rnetoder og nyheter ogsi fra de ovrige lind i Norden, r,il det ogsi bli foredragsholdere og de_ monstratorer f ra andre nordiske lancl, denne gang fra I)anmark og Sverige.
Fra Danmark moter konditormester Aage Hansen sorn vil demonstrere danske u,ieneivarer. \-i-har jo ogsfl tidligere i Norge hatt gle_ den ar. i ha Aage I{ansen som la:rer r.ea forst<Jet_ lige .kurs. Ilndelig kornmer fra Sverige kondiforrnestrene Nils Bondeson og Karl-Eiic Janson. Dette <team> er velkjent fia kurs i Sverige og holdt ogsi en sardeles vellykket demonstrisjoi ved det nordiske kurs i Stockholm. Dette oppllgg er sA grundig og givende at man har funnet at flest mulig nordmenn bsr kunne f& del i denne demonstrasjon. Ved kurset i Oslo vil det imidler- tid bli Iagt vekt pA nyheter innen det omrflde svenskene kaller for <<sm&bitar>, dvs. smi fylte kaker, slik at det ikke,blir tale om en gjentagilse av Stockholms-demonstrasjonen.
\red siden av disse demonstrasjoner vil det under kurset bli gjort forssk med dypfrysning
Alltid frisk gla.r o
DE NORSKE GJAR- OG SPRITFABRIKKER A/S OSLO _ BERGEN _ TRONDHEIM
'J{"ff"p[""1e.n, dens fru[tu, og ftisLocie
Tyskernes ,for.ste kjennskap til kaffe stammer fra den i C)rienten meget bereiste Augsburgerlege Leonhard Rauwolf. Han hadde sin kunnskap fia en kaf6 i Aleppo i Aret lb7}, og, visste A berette folgende:
<Tyrkerne har en god drikk sour de kaller Chaube, og den er nesten like sA sort som blekk og er ikke sfl heldig hverken for brystet eller Illavcn >.
Kaffeplantens opprinnelige hjernland er det i dag sA interessante A,bessinien og den tilhorende provins Kaffa. Herfra korn den ekte kaffeplante forst til Arabien, hvor tyrkerne Irerte den fl kjenne p& sine valfarter til Mekka. VArt ord koffe derimot starnmer ikke som rnan kunne anta fra provin_ sen Kaffa, rnen fra det arabiske I(ahweh (utta_ Ies kachu,eh), hvormed araberne betegner den fremstilte drikk av brente hsnner. Abessini_ erne benevner enni i dag plante og llonner bun. Av de i Afrika orn,kring B0 forskjellige viltvok_ sende kaffeplanter kommer bare to i betrakt_ ning hva kultur angir, nemlig den ekte ara_ biske kalfe fra det sydlige Abessinien og Liberia_ kaffen fra \rest-Afrika. Mens den siite er en Forts. side 33
av forskjellige varer, bedommelse av smaksprover osv.
For ordens skyld gjor vi oppmerksom pi at samtlige medlemmer av Norges Conditormestres T,andsforening vil fA tilsendt srerskilt innbydelse til kurset, med anmeldelses-skjema.
,
Nir De lat disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De vere sikker pi suksess. Pi hvert sitt felt gir disse merker maksimum av Ytelse {or minimum av anstrengelse. il"
FREMRAGEND
TETT
Oarn etifrettez -
B,nz.n, 6e.ste. zefrlame!
(Til oppklebning pl kakebrikker etc.)
Ogsi alle sorler selvklebende elikeller.
JOHAN MICHEIET A.S
- rromsosr.5b, osro
A.s De forenede Bakeres Gierfabrik
M oss
Telefon 25 35 anbefaler sin prima GJIER og ekstra kvalitet KREMPUTyER
Hvetemel
EAIFEPLANTEN. - forts. fra s. 30 lavlandsplante, er den arabiske en fjellplante som vokser vill fra k5,sten av Mozambique til Viktoriasjoen og Angola og er en eviggronn plante fra 5 til 9 meter troy. De hvite blomster ligner av utseende og duft vAre Jasminer. Med kultur og pleie brerer planten blomster og frukt etter 3 eller 4 Ar, men leverer forst etter 6 til 8 &r fullt utbytte, som etter tyve Ar igjen gAr tilbake.
Den arabiske kaffeplantes frukter er forst msrk gronne, sfl gule, senere mork karmosinrod. Det er eggformede brer av storrelse som smA kirsebrer, mens Liberiakaffeplantens brer er bl6sorte og dobbelt sA store. Under modningen lar araberne frukten henge p& trrerne, til de faller ned av seg selv eller er Iett fl ryste ned. Denne behandlingsmAte skal Mokka, som stammer fra det sydlige Arabien, kunne takke sin gode smak for.
I frukten ligger o,mgitt av det sote fruktkjott en eller to pergamentaktige hylster som omgir fraet, den egentlige kaffebsnne. Undertiden kommer ogs& bare en banne til utvikling, som da ikke som de andre bsnner er flat 1nnad, men fullstendig rund. Det er de s&kalte perlebonner, som omsorgsfullt hlir plukket ut og stir hoyere ,i pris.
Etter at frukten er rystet eller plukket av blir den knust i maskiner og brakt pA en sikt hvis masker akkurat er store nok til fl ilippe bonnene igjennom, mens fruktkjottet blir- igjen. Dette siste blir da anvendt til gjodsel. gare ae bonner som er forsynt med peigamenthylster blir brakt i gjreringsrommet hvor det enni vedhengende fruktkjott gjennomgAr en forrAtnelse, som deretter ved vask er Iett A fjerne. Etter vasken blir de taruet i solen. Bsnnens farge blir bestemt etter d,eres innhold av fuktighet. SAIedes er de blfl bonner fuktigere enn de gronne og disse igjen fuktigere enn de gule. Etter at bannene er befriet for hylsteret blir de sortert etter stsrrelse og polert. Nettoutbyttet utgjor som regel en femtedel av den friske frukt.
Fra Abessinien og Arabien har da kaffeplan-
LARVIK
SENTRALBORD: ,f00
TELEGRAMADR. : .M@LLENE,
tens kultur bredt seg videre, sflvel til Batavia pfl oen Java som ogsi senere til de andre Sundaoer, inklusive Ceylon. Her mfltte den Aratrriske kaffe's kultur fullstendig oppgis da det i Aret 1869 utbrot en bladflekksykdom som stammer fra rustsoppen Henuleia vastatria. I stedet for den arabiske, innforte man ni den storfrsete Lib,eriakaffe som er for robust for denne sopp.
I l72l kom kaffeplanten til oen Martinique hvorfra den fort utbredte seg til de tropiske deler av Amerika. 1725 kom den til Cayenna, 1730 til Guadeloupe og Jamaica, og videre i 1740 til Brasilien. 1822 begynte man med kaffedyrkning pA Celebes og i 1832 i Costrica.
Kaffen nAdde dog slett ikke straks den po- pularitet som den i dag nyter hos alle skjonnere. Da den fsrste europeiske kaf6 i Aret 1644 ble opprettet i Marseille, ble den frem,rnedartige drikk fullstendig misl,ikt, og Armenierne som opprettet en ca,f6 i Paris i 1670 gikk kort etter fallitt. Kaffen i Frankrike kom forst i skuddet da kong Lo,uis XIV. an'befalte dens nytel,se, for dermed fl avverge den sterkt omseggr,ipende drukkenskap.
Tross den sterke motstand i England, hvor Karl II i flret 1675 lot alle kaf6er lukke for at kaffenytere skulle oppgi denne sin lidenskap, ble kaffen fremdeles meget anvendt. Gjennom spottdikt kalte man pi denne tid ka;ffe for <harpikssirup> eller <<sort tyrkerblod>, ja til og med <<Et avkok av gamlc sko>.
Til Tyskland kom kaffen i 1670 fra Frankrike, og den farste kaf6 ble opprettet i Hamburg i 1679, 1684 i Leipzi,g o.e, l72l i Berlin.
I midten av det 18de Arhundre var sflledes kaffenytelsen s& yndet av alle tyske, at de daverende leger trodde 6 mfltte bekjempe dette, og brukte som argument: Kaffe fremka.ller lidenskaper av forskjellige slags, men bevirker at man blir ufruktbar. Fredrik den Store beordret sin apoteker Marggraf fl finne et surrogat, som han hadde hApet fl finne i Eichelkaffe, kaffe av bygg og rug, men ogsfl av roer og hestekastanje. Forts. neste side
DARRES GATE 3
Men ingenting kunne holde til,bake kaffens seierstog. tr[illioner rnennesker erfarte at den hrune drikk beroliget nervene og beseiret ubehag og tretthet. Allerede i firet 1820, da apoteker Runge olllldaget den i kaffe virksomme co'ffein' hadde Johannes lUediolanus ferdig sin medisinbok om Coffaeum, ,trvori han hevdet at den nydt med mAte var et godt middel mot hodepine og astma. Og selv orn ogsfl nervose, sensible og sovnlose rnennesker rnAtte unnvrcre kaffen, ble den dog for alle friske mennesker en uunnD&tlig stimulans. Som legemiddel er coffein med sin sitron og kaffegarvesyre pi grunn av sin i sentralnervesystemet oppkvikhende og i nyrevirksomheten stimulerende virkning, en uunnvrerlig medisin mot mauge sykdommer.
Hva angFrr den beste mflte A tilberede en god kopp kaffe pi er det i tidens lop ogsA pfl dette omrAdet utkommet en hel del spesiallitteratur. Brennegraden spiller en stor rolle. Bare kaffe som er brent brunrsd har sin fulle aroma. Kaffen mfr avkjoles hurtig etter at den er brent for at den heller ikke ad denne r,ei skal mi,ste noe av sin aroma. Det fremkommer dessuten en ubehagelip; bismak hvis Lronnene fAr beholde sin hoye temperatur for lenge.
Da kaffebsnnene foruten eggehvite og sukker ogs& inneholder en empyreumastisk olje, kalt Koffeon, som ved lengre oppbovaring gjor bonnen harsk og odelegger smaken, gir kun den nybrente kaffe den rbeste drikk. Dessuten er det tilr&delig fl opp,bevare brent kaffe i godt tillukkede glassbeholdere. \ridere av betydning er hva slags vann som blir anvendt til kaffetilberedn'ingen. Jo m,indre kalk vannet inne.holder, desto bedre opploser
Olav H. Hoel, Oslo. Birger Johansen, Fredrikstad. Wilhelm Andresen, Gjovik. Bernh. Schistad, Molde. Eyolf Brichsen, Trondheim. Truls Johnsen, Halden, Chr. Michelsen, Oslo. @rvar Helgesen, Trondheim. Reidar Helgesen, Trondrheim.
det kaffens bestanddeler og opptar det til sin fordel. Nettopp av denne grunn er det at badesteder med mineralske vann, som f. eks. Karlsbad, er beromt for sin gode kaffe. ilIen dette vann kan rnan fi frem ,hvis man for man skjenker i, tilsetter en knivspiss dob,belkulsyret natron til hver liter vann.. Vannet mfr helles pfi nflr det akkurat koker opp, \'ann som har kokt Ienge er innholdslost og odelegger kaffesrnaken.
Til trekking skal man ikke bruke filter av hlikk, da disse meget lett odelegger smaken ved at det stadig kokende yann kommer i beroring med blikket. Filter av porselen, flanell eller spesialfabrihert papir er alltid & foretrekke. Mange steder blir kaffen slett ikke filtrert, men istedet blir det oppkokte vann straks fylt og trukket i koppene sorn m6r yare av lovtynt porselen etter hva feinschmeckere pflstir.
Man ser altsrl at kaffe fra hultur til nytelse er og blir en meget omtilig materie. Dessuten at den som de fleste ting her i verden har sine bfide gode og mindre gode sider, det vil s'i, mindre gode sider, bare hvis man overdriver bruken av den.
31ofr"["d"for*n oo ecf[odige
Hittil er sjokoladefigurer blitt stopt i metallformer, slynget, avkjolet, lsst ut av formen og sA omhyllet med, for det meste, metallfolier i en avsluttende arbeidsgang. En ny kunststofffolie er imidlertid bflde form og emballasje samtidig. Sjokoladen blir herunder stopt inn i to halvdeler av et hullegeme av hArdfolie, slynget og formen lukket uten srerskilt forklebning. Sjokoladen for,blir altsi i formen, som pA forhflnd er pfltrykket de onskede farger, og som altsi ogsfl tjener som emballasje. Ved denne fremgangsmAte, kommer sjokoladen overhodet ikke i beroring med menneskehender.
4/5. Elne gute Idee: Larven und ClownktiPfe aus SandDuchesses
Une bonne id6e: des louPs et des tetes de clown en odte i duchesses sabl6e i good idea: Masks and clowns heads of sandduchesses
Een goed idee: Maskers en clownkoPPen van zandduchesses En god id6: Masker och clownhuvuden av sandduchesse
6-8. Karnevals-Clowns aus Pischlnger- oder anderen
Schokoladettirtchen
Clowns du mardi-gras en desserts d la Pischinger ou au chocolat
Circus clowns of Pisching or other chocolate tartlets
Karnavals-clo\ilns v&n Pischingerof andere chocoladegebakJes
Karnevalclowner av Pischinereller andra chokladbakelser
