ORSK ONDITORTI D EI\D T
FAGSKR'FI FOR
Nr.2
AV INNHOLDET:
Kundcne kilPer tlcr de inviteres til dct.
En fornlyd kunde er en god kunde.
Utnytter vi rnulighetene godt nok?
Landsm@tet 1959.
Hvori stikker forskjellen ?
Pralitiske vink.
Bla,dkontingenten 1958.
Sonja Ruud f. Er han annonslr?
Stor utstilling i London. Personalia,
Billedforklaring.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges
Conditormestres
Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.
Redaktlr og forlstningsflrer overrettssakf/rer
Hans Fr. Thue, Colbjflrnscnsgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakfprer Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
35. ARGAN G
D EN AI.I.S ID'GE 1959 COND'TOR
anund@ne Lyrpn, dn dn LrucLLecos LLI deL
De fremtidsmuligheter som automasjonen innebrcrer, r'il uten tvil komme til i skape produksjonsmetoder innen konditorhflndverket som vil oke konkurransen fra industri og de stsrste bedrifter i en hittil ukjent grad. De ,mindre h&ndver'ksbedrifter mfl uten tvil innstille seg pi en okende konkurranse, og nirr de en dag innser dette, vil det reise seg et rama,skrik og heves rsster som vil forkynne at <Neme.sis er kom'met>.
For en viss gruppe vil det ogsi beklageligvis vrcre slik at <Nem,esis er ,kommet>), men for dem som har forberedt seg pfl og tatt konsekvensen av at de lever i en rnoderne tid, hvilket bl. a. krever at man til stadighet folger med tiden, vil Nernesis aldri behsve i kom,me. For A si det kort og godt: De som vil overleve de nrcrmeste flrs utvikling m5r modernisslsfolge med tiden. Og her tenker vi ikke da bare pfl produksjonsmetoder og det fl holde o'mhostningene nededet er faktisk minst like viktig & folge med tiden og <modernisere> nAr det gj elder salg sanst r eng elsen.
De dager da en konditor ene og alene kunne stole pfl sine produkters kualttef, er forbi.
Iin gang var det slik at et konditori, sFr sant det hadde ffltt ord p& seg for fi levere go,de varer, kunne regne med en bra omsetning uansett hvorledes forretning,slokalene sfr ut og uten hensyn til om forretningsinnehaveren gjorde noe for fl selge produktene sine.
I dag er forholdet det at det faktisk er opp til forretningens utseende om kond,itoren skal ffl forretningen sin til 6 lonne seg eller iklre. I dag g&r publiku,msstrrzmmen dit hvor den inuiteres. Publi'kum liker & ha folelsen av at et firna -- enten det nfi er et konditori eller en forretning i en annen bransje -- onsker deres besok. Denne invitasjon av publikurn kan gis forskjellige uttrykksfor,mer.
Forst og fremst ,inkluderer den en tiltrekkende forretningsfasade - her mfl endelig ikke utstillingsvinduet glernmes -- og et delikat og velordnet interior. Vi skal ihke komme nrermere inn pi dette her. Man kan og,s6r inuitere publiku,m gjenno,m avisannonser eller i form av trykksaker som distribueres i forretningens nabolag. Det er mange m6ter fl gjore det pfl som sagt, og bortsett fra fl gi noen fi tips om hvorledes det lcan gjores, vil vi overlate til hver enkelt ir f.inne ut hvilken fremgangsmirte som passer best for hans pung, hans kundekrets og hans forretningslokaler.
Vi forteller annet steds i nrervreren,de nummer om en kollega i U.S.A. som har valgt sin spesielle mite fl gjore det pA. Vi er ikke i tr.il om at en sl'ik fremgang;smite ogsi ville ha sin store ,rnisjon her hjemme pfl Berget. Men selvfslgelig ville et slikt tiltak kreve meget av den som setter det i gang. IIan skal imidlertid vrcre oppmerk'som pfl at alt er relativt, og i legge det sfl stort an s,om det bl'e gjort (og gjores) i U.S.A., hverken kan vi eller er det nsdvendig for oss her hjemme i gjore det.
Uansett hvilken mflte man mfltte onske i velge 5r invitere publikum pi, er det vesentligste a/ rnan l<ommer med sin invitasjon. Konditorene mfrsorn andre forretningsmenn -'- fA oynene opp for at det fl
Oolt-ice ET NYTT BEGREP VED
FREMSTILLING
Sommerens schlager gir ellersoorsel hele iret. ,-'
Ved valg av maskin teller resultatene for seg selv. Over 5o konditorier og isbarer har valgt vb,r maskin.
o
De burde ogsi innrede et hjorne i Deres foretning for salg av soft-ice. Kontakt oss. Vi har maskinen og alt tilbehor.
o
Vir maskin er helautomatisk og leverer stadig iskrem med rett temperatur og konstistens.
o
Kjernen av rustfritt stil har et volum for 9 liter. D.v.s. at vlr maskin har den storste kapasitet til den rimeligste pris. Ca. 3o liter sats pr. trme.
Hoyde til eksp.disk
Totalbredde
Dybde
Lydlos hermetisk TECUMSEH kompressor.
950 mm
7 50 ))
620 )
Soft-ice maskinen gAr pA hiul og leveres i forskjcllige farger'
Ellers kan vi tilby Dem alle smakstilsetninger til iskrem samt fruktsafter etc. Vi leverer ogsA saftkiolere JET SPRAY, sjokoladekokere HELMCO LACY, polsegriller ROLL-A-GRILL, floteblAsere MUSSANA, piskemaskiner BJZRN i alle storrelser samt mange andre artikler for Deres bedrift.
Innbent priser og tilbud.
HIALMAR A AMU]VDSEIV AT
Spesiallorretning lor BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt. 1 - Oslo
oppr,eie avstand,
Nedenfor Ohlin kundene.
NIed som folger har for kommer for. for invitasjoner vekke grad vikelse konditoriet. En sendte s;on tDe nSertelig - Lenger dere Eratis selge Saversom
Steltt ningen ar roDlt opp Detvar lngen entr spIS ogdr,ak pa husets regning. Scevar OHLINS Konditor,i i Belmont, Mass., , hvor konditormester William Ohlin og hustru i spissen for hele personalet - butikkbetjeningen som folkene fra produkonsavdelingen holdt S
e e 0
e k lskap for over 1 00 )> sker Kund hvi lige mannlig nn soIn so,m gamle, kjernpet om plassen sammen Hv garnle kunder sFrvel som nye. 'a kan vere grunnen til at en konditor er til i ta pA seg slike ekstrautgifter som et som dette medforer, for ikke i snakke om brAket som nodvendigvi's folger med dct ti .,flpne> konditoriet sitt slik for Gud og hvere ?
Vi lar William Ohlin svare for seg selv: <Vi betrakter vflr fremgangsmirte som en gest or kundene, og om ikke av annen Srunn, vi det plutselig for oss at vi syntes det skulle re hygg'elig med et mer jovialt salnva:i: mod kunder. Men vi skal ikke legge skjul pfl at vi ogs,i hadde en baktanke med vhre planer. Vi regnet med, for 5r vrcre helt arlige, at en <tilstelning>> som den vi tok initiativet til, pfl lengre sikt, ville vrre gagnlig for forretningen og ville resultere i en nkning i omsetningen som mer enn ville oppr,eie r'flre utgifter. N'ir som vi ser det hele 1lfl avstand, r'il jeg ikke nole nted it si at resultatet i hoy grad svarte til forventningene.>
Nedenfor skal vi trekke opp de retningslinjer Ohlin fulgte da han <Apnet> konditor,iet sitt for kundene.
Ileggnn rned en anrtonsekampanie.
NIed en gang rrlan har bestemt seg for en ting som dette, er det av stsrste viktighet at man folger opp id6en sorn best man kan. NErr ,man har hestemt seg for fl ville <holde ipent hus> for kund,ene, bor man j,o sikre seg at det ogsi kommer kunder som ,rD&n kan holde &pent hus for. William Ohlin sorget for s'itt vedkommende for at det ble sendt ut ,invitasjoner i sst og vest, invitasjoner f,ormet slik a[ de var egnet til fl vekke folks interesse og nysgjerrighet i en slik grad at de kunne vare villig til i gjore en .avvikelse fra den daglige rutine og Iegge veien om konditoriet.
En uke for begivenheten skulle finne sted, sendte Ohlin og hans personale en trykt invitas;on med hver eneste bestilling de effektuerte. tDe gode borgere av Belmont sns,kes herved nSertelig velkommen
- Lenger nede i invitasjonen het det: <Vi onsker dere t'elkommen til fl ta del i trekningen av flere Eratis fsdselsdagskaker og vil gjerne at dere skal selge er en av de stsrste og mest krevende oppSaversom finnes. Det er en oppgave som starter
hygge dere med en kopp kaffe og et styhke kake sammen med oss.>>
Dette ville kanskje ha r'rcrt nok til fr stimulere en husrn,ors onske orn Fr avlegg'e en visitt, men Ohlin noyde seg allikevel ikke med dette. Aller nederst pA den trykte fortnularen han sendte ut, bekjentgjorde han at en spesiell kake sorn vanligvis kostet litt over fire kroner over disk, kunne tas med hjem av de besokende for litt over halve prisen. Endelig lokh,et han gjestene med at de ville ffl anledning til fl se s'ine favorittkaker bli tilberedt ,mens de sto og sfl pfl.
Som o,m dette ikke var nok og for spesielt 6 tiltrekke seg opp,merksomheten til dem som ikke hadde mottatt noen inr,itasjon, sendte Ohlin en personlig invitasjon til hvert eneste hjem i Belmont i form av en helsides annonse i lokalavisen. Foruten at annonsen gjentok invitasjonen, viste den ogsA bilder fra s6vel serveringslokalet sorn verkstedet, og ga et kort resy,m6 av konditoriets historie.
I god tid for den fastsatte dato, ble aLle de ansatte i forretningen gjort delaktig i de forestiende begivenheter. Interessen blant personalet steg proporsjonalt med deres innsikt i Ohlins planer. Og den gode konditorrn,ester stakk ikke noe under ,stolen. De ansatte fikk derpA hver i srer en bunke invitasjonskort til fordeling innen vennekretsen, og pi ,denne mAten fi,kk hver enkelt en storre del i <selskapet>. IIt par dager for <<Den Store Dagen>, ble det holdt generalprove pi progra,rnmet.
Alle folte en egen spenning da den lokale fotografen innfant seg. Det ble tatt en re'kke fotogr,afier for avisene og til annet bruk, og ihke minst fotograferingen ga hver i srcr en egen folelse av 6 ha del i det som skjedde.
Et imponerende uareutualg.
Droye 1000 gjester mottok Ohlins innbydelse, og fikk vrcre med pi fl sette til livs et assortert utvalg av konditorvarer. Ohlin kunne vanskelig ha funnet frem til en bedre <<Provene'mnd> for sine pro'dukter. Kundene kom med vennlig kritikk til de forskjellige smakebitene de ble servert, og Ohlin selv ,og hans personale bet seg noye merke i det som kom frem.
Med et par kopper gratis kaffe ved siden av alt det spisendes, skulle 'det nesten vrcre unsdvendig A si at publikum hadde det travelt med fl <'meske> seg. Og at de likte seg og satte pris pi konditormesterens <pf,funn>, 'var noe cnhver kunne se. Foruten at de pfl 'denne m&ten fikk <inside informations>> hva konditoriet angikk' fikk de anledning til fi slA av en prat bide med kjenninger blant medgjestene og betjeningen. Pfl denne mflten smeltet meget av den forretningsmessige kjolighet som det ofte er nsdt for i bli mellom kunde og ekspeditrise i lopet av en travel forretningsdag, og den mer <menneskelige> synsvinkel som kundene nf; si betjeningen under, gjorde utvils,omt sitt til fl skape et godt grunnlag for fremtidige moter ved disken.
til fl ville komme igjen og igjen
Forts. side 2J
9)tll"dfo'f',lorins
T'eksten nedenfor korresponderer forllapende med billedslolfet pri de folqende sider
Pisken er for kortditoren, sett fra et forretningsmessig synsllunkt, en enni rner innbringende hoytid enn julen. I den srate juletid er for eksempel n-rarsipanfip;urer dominerende nok, men da det til denne hoytid er sf, meget annet som publikum forst og fremst bruker pengene til, er ikke konditorens andel i den samlede omsetning til jul s6r stor som tilfellet er ved pflsketider. f il pSrske er 'det hovedsakelig pflskeegg og andre sote saker som frister.
V&re sjokoladeegg og figurer av sjokolade og mansipan, praliner som vi fyller ii pfrskeeggene osv., er alt sammen ting som kan fremstilles i god tid forut for selve hoytiden. En fremsynt konditor har vel derfor enten allerede gfltt i ganglhred piskeforberedelsene n6rr dette leses, eller er i ferd med i gjore det.
Ogsfl nAr det gjelder l,flre piskeartikler er det kvaliteten og originaliteten som forst og fremst interesserer publikum. Vi har derfor stort sett forsokt fr finne frem til saker som tilfredsstiller disse krav ved siden av at de ogs& ,er forho,ldsl"is raske fl fremstille. En del av arbeidene er utstukne arbei.der, hvilket sparer meget tid, men selv de morsomme dyrefigurene s'om finnes pfl d;e etterfolgende sider, er relativt enkle og raske A fremst,ille. I lopet av de senere Ar har man tydelig kunnet iaktta en tendens i retning av en forenkling av de,koren pi pflskeartiklene. Pfl de etterfolgende sider har vi forsokt 5r ta hensyn bide til det helt enhle og det litt mer forsegp;jorte.
Fig. 1. Istedenfor fl fylle egget med praliner, kan man feste pralinene p& skallet. Dette er spesielt velegnet ved nougat-egg, og hvor dekorativt det tarseg ut, fremgf,r av bildet. Igrunnen er det synd i gjemme bort pralinene inne i egget.
Fig. 2. Det enkle nougat-egg vi her ser avbildet barer teksten <God pFrske>. Som man vil legge merke til er o'en i <<Ostern> (PAske) laget som hroppen pfl en marsipankylling. Randen rundt egget er omgitt av kraftige snirkler i sproyteglasur. Glasuren er tilsatt litt brent sukker for at ikke fargekontrasten s,kal bli for stor.
Fig. 3. Vi ser her avbil,det en del eksempl,er pA eggeformede praliner. Det overste bildet viser egg av rnokkamarsipan, tilsatt hakkede, ristede valnotter. Eggene er gitt et overtrekk av lys kuvertyre og er pyntet med en ekte drag6-kaffebonne. Bilde nr. 2 ovenfra viser en fylling av curacao-marsipan, blandet med finhakket orangeat. Tre sjokoladestreker og et <rektangel> skAret ut av et appelsinskall, utgjor dekoren. Det nederste bildet pfl siden inneholder en god canache, og garneres etter fr vrere dyppet i kuvertyre, som pA figuren.
Fig. 4. Haren vi her ser avbildet ser riktig sportslig ut i sin pullover. Denne er <holdt> i klare vflr-farger, ,og er stopt i karamell. Vi spAr at den vil komme til i gjore sin virkning i utstillingsvinduet. Den bsr ikke vaere mindre enn
60-80 cm. Garneres med sltrrzyteglasur-linjer topper.
S l-ig trcr-famili n og l) e sor1l \rl hver neste var e bali Hvorf r sku le den o YArt piskeu ft tval walte to lystige representanter for denne familien \:l her S er a bildet. Krop,pene r dyppet sj e e lade og bare hodet r hYI eller e I v
stilt av marsipan. For at figurene skal stfl best rnulig er de plasert pA kuvertyre-topper for disse er stivnet.
Fig. 6. Ogsi herr og fru pflskehare er vellykte. I)e er av marsipan, pfl baksiden forsterket med kuvertyre. Qrene er, for holdbarhetens skylcl, av hippomasse overtrukket med kuvertyre. Pipen er pfl forhflnd sproytet pfl papir.
I.'i9.7. Et halvt snes egg belegges med en plate rnelkekuvertyre, og med en oppvarmet utstikker stikkes ut et rundt hull. Den utstukne skiven halveres og anvendes sorn <vindu>. Pfl den ene siden plaseres en kylling i gul marsipan. Det hele monteres pi en oval bunn av mork sjokolade som belegges med gronn ,marsipan, et par drag6er og en hare i mokka-marsipan. En tynn, firkantet sjokoladeplate tjener som tak.
Fig. 8. Haretrillingene med kurv pfl ryggen er enkle i fremstille. Marsipankroppene dyppes nedentil i kuvertyrc og sor.n forben anvendes to drag6mandler. Kunen pi ryggen er laget av kjeks dyppet i sjokolade.
Som to andre sirkrtsklovner presenterer de to harene pfl midthildet seg. Nescr og orer er lett avflammet, og jakkene de har pi seg er av riflet marsipan.
At det blant harefruene ogsfl forekommer <<sladrekjerringer>>, synes fl frerngfl av det under' ste bildet. Det er samnle figuren som gAr igjen, men ved at den plaseres slik at ,man ser den fra forskjellig synsvinkel, har man faktisk oppnfidd fl gi den lille gruppen lir,. -p-tg. g. \'i-sei-her forskjellige detaljer ved frernstilling av en and. Irottene stikkes ut av rsd- eller dokkafarget marsipan rned en rund ut' stikker. Til svo'mmehuden irenyttes en rnindre utstikker. Kroppen og hodet er modellert i h!1t marsipan, flosshatten er av sjokolademarsipatr op; ". }o..ynt med et gult nina. Uebbet er halv' erte ,mandler, det .n-'-" er vingene. Sistner'ntf kunne ogsfl med like stort hell vrcre skiret ur ovalf,ormet i knvertyre.
Nederst pi siden 'ser vi en and med kysehatt' hvor fremstillingen er omtrent den samme sofl ovenfor. Kysen -bestir av et gult, halvsirkelfor' met marsillanstykke.
q"d 9aulrnt
fo dienser de tet lang beidsbord anledning utviklingstrinn ogsi samrnc toren rerte ovnen. etterlate litet er forlot fullstendig bak skjellige inneha.veren denes loddtrekningen selsdagskaker
1t.: SENTR.B 33 38 74
OKI GLNSURIIASSE m
et haalitetsproilukt til glasering au kalter og is Oslo Kiemiske lndustri
L'Orsa & Clausen
fornag6, frundn , Forts. fru side 21 lig oppfatning au konditoren' husmoren etterhvert er kom
skjo\
t met til a ap konditoren og stort sett over ater ti syning av kak er sor allikevel ikke alltid like villig til fl sverge at alt det konditoren giar er riktig. Ikke sj elhender det at konditoren nrermest bare blir raktet som en slags <nodutvei>, mens kvaliav produktene hans <<il<ke kom,mer opp hjernmebakte varer.
DARRES GATE 3
halv pris, er <let ikke til i undres over at Ohlins <,Apne hus>> var det stflende samtaleemne blant godtfolk i Belmont i flere dager etterpA'
Det som publikum syntes fl bli ,rnest imponert over var dekoreringen av kakene. Konditoren selv tenker lianskje ikke sfl meget over denne del av sin virksomhet, men for publikum var det tydeligvis litt av en opplevelse i ffl se konditoren i sving med sproytepose og andre garneringshjelpemidler.
William Ohlin utnyttet til fulle den anledning hadde til i pre'sentere vareutvalget for kun\'ed i slippe strornrnen av husmodre inn forretningen Io an dem med egn qyn fa SE regikk, rilke rngre
a 'ge for hennes of f r r h t e e ledES produkson ne o h dienser varene besto av og under hvilke forhold de ble fremstilt. Han had'de som dagens spesialitet ralgt en sllesiell pai, og fire rnann som dagen lang ikke gjorde annet enn fl stEr ved sine arbeidsbord og bake disse paienc, .ga gjestene god anledning til fl folg'e llroduksjonen fra det ene utviklingstrinn til det andre. Gjestene hadde ogsi for en ganE{s skyld anledning til A fole den samrnc slrenning og tilfredsstillelse sorn konditoren selv ved synet av det kunstferdig preparerte produktet der det korn ferdigstekt ut av ovnen.
Denne form for fremvisning unnlot ikke fi etterlate et sterkt inntrykk av produktenes kvalitet og konditorens dyktighet hos gjestene. Det er ikke tvil om at en overveiende del av dem forlot <selskapet> da det hele var over, med en fullstendig ny oppfatning av det som foregflr bak et konditoris fasade.
I\[ed en hopp kaffe og et stort oppbud av forskjellige kakesorter, ct vcnnlig velkommen fra inneha.veren og hans hustru, ved siden av kundenes selvsyn av konditoriet bak ,kulissene og loddtrekningen av et par snes gratis fodselsdagskaker og <dagcns sllesial> til litt ovcr
Mdnedens rim:
Det stflr ikke til i nekte at Ohlins <Apne hus> kostet ham bfide anstrengelser og penger' men han fi,kk ogsfl en god del igjen for sine investeringerdet kunne han alt konstatere bare et par dager etter at det hele var over. Enni er det it<ke gfltt lang nok ti'd til at han vil kunne uttale seg om hvilket utbytte han rril ha av id6en omregnet i kroner og orer, men at omsetningen er blitt storre, anser han ikke tvilsomt.
Som en konklusjon pi det hele noler ikke konditormester Ohlin med i anbefale sine kolleger fl <<gakke hen> og gjore ham forsoket etter. Han er i,kke et oyeblikk i tvil om at tilt,aket har meget for seg og vil falle i publiku'ms smak uansett hvor i verden det mitte bli satt ut i livet.
f.ifu-rg[tec uL mutigL,ntnnn
gcdL nofz?
For et par 6rr siden fikk ieg far jul en hyggelig bestilling fra Ha,rn'merfest. Et firma bestilte for flere httndre kroner i marsipan og li'onfekt. Det skulle vare firmaets julegave istedet for den vanlige kalenderen, eller hva det nFr kunne viere de fsr hadde'sendt ut. Jeg var selvsagt begeistret for denne fine i'd6en, og gjorde meg mye umak for at alle skulle bli fornoyd. Og jeg har grunn til fl tro at firmaet var tilfreds med det jeg laget. Neste ir korn det ingen slik bestilling. Billedlig talt sto j,eg med hendene pfl ryggen og rentet -
Til hoytid og lil fesf, med Aysakcz mel man baker besl!
Sverigesgt. 15 Oslo
Telefon 680055
Mottar all slags rrask
Spesialitet:
BAKER OG KONDITORVASK
forgjeves. Kanskje satt det en sjef i Hammerfest og trommet med fingrene pfl sitt skrivebord og ventet pi et tilbud -- forgjeves. Sfl ble han kanskje irritert og ringte til blomsterhandleren. Eller kalenderselgeren.
Er det ikke utrolig hvor likegyldig vi hflndverkfi? er?
Aret etter, da det nrer,met seg konfirma'sjonen, tok jeg meg s,arnmen, skrev et pent, ikke for omfattende salgsbrev med noye angivelse av alle aktuelle priser, og sendte det i posten til ,alle konfirmantenes foreldre.
Stor suksess !
Neste gang, da var det r,5rr og en god del flere konfirmanter, gjorde jeg det samme, men da fikk jeg min venn boktrykkerr:n til i sette brevet opp pfi rnitt eget skrivcltapir. Det ser ,rneget 1tenere ut, og kostet ikkc avskrekkende. Den vanlige 'averteringen i avisene ,sloyfet jeg helt. Det leses .av tusener av mennesker, men det er bare en brskdel av disse som har konfirmant. Resultat var at til de 120-130 konfirmantene den viren fikk jeg henverl 50 bestillinger bare pfl isanretninger. Med den folge, at translrorten av alt dette, som jo skulle ut i puljer pfl 10-15 til samme tid, ble si komplisert at mange ble misfornoyd fordi isen kom for sent I Vi har nemlig ikke kulsyreis her ved ishavet, og isen mEr derfor bringes ut straks den skal brukes. Si skal det ikke sfi mye til fsr det bl;ir kortslutning n&r alle ringer pi sam,me tid. Akk ja, det var en lrerepenge, og en dyr s6dan. Men det er en annen sak. Det jeg vi,l ha frem, er at kanskje vi konditorer skulle sats,e mere p,i den direkte henvendelse til kunden. Et salgsbrev, gjerne fulgt av en telef,onoppringning et par dager senere, sf;- fremt ikke kundekretsen er alt for stor, gjor underverker og gir tilfredse kunder.
Og nfl, like for jul 1958, hadde jeg nok en hyg- gelig opplevelse, ,omtrent av samme s,lag som den med hammerfestfirmaet. Gjennom Kakeformidlingen kom det en ordre pi 20 kaker a kr. 10.-. Det var ogs[ en forretning som snsket A betenke sine forbindel,ser med noe godt til kaffen dagen
e f, 1i uligr re hyggestund pa kon f dagen jul. torene eks. far
Et te brev ti SJ ef,en her og der, og du kan sik- kert notere en de ordre pi kake og snitter og kaffe og det hele V,e vil du kanskj e Si, det var na ogsA en dag a trakte etter mer a sir,re Jaja, velg en annen dag da, si{rt bare no samme retning og eg tr,or 'du vil bli forbauset over virkningen
Vi ligger ikke sarlig frempfl, vi hAndverkere. Og kanskje srerlig er vi konditorer tilbakeholdne av oss.
Men litt dire,kte aksjon n& og da har en forblsffende virkning.
Prsv selv !
Kaare Krane.
Qcln6"u*rteL 1959
N.C.L.'s landsmrate er i Ar lagt til Bergen i dagene 8. og 9. juni, med,styremote sondag den 7. Redaksjonen har i skrivend,e oyebLikk ikke oversikt over det fullstendige pr,ogram for mstet, men sfl meget kan sies at landsrnotet ogsl i fir vil komme til i by deltalierne atskillig utenom selve rnstet. Bergen stflr pfl den tid det er snakrk om i Festspillenes tegn, og vi vet at det bl. a. er land'smst,earrangorenes mening i ta deltakerne med pi besok til Trollhaugen (N,ina og Edv. Griegs hjem) samtidig som ogs,& en honsert (antageligvis Tolvskillingsoperaen) vil inngA i programmet. For or,'.rig blir det fremvisning av et par instruktive yrkesfilmer fra utlandet, sightseeing osv., osv., og det hele rundes av med en festmiddag pA Floyen.
f)et er sorget for en del hotellvrcrelser allerede, men da Bergen pA den tid det her gjelder har en enestflende sokning fra nar sagt alle verdens kanter, gjelder det i v*re ute i god tid om det skulle r.ise seg nodvendig med flere varelser' \ri mi derfor hensti,lle til de av Iandsforeningens medlemmer som vil delta i landsmotet, fi rnelde fra til sekretariatet snarest mulig.
ilen ledenile pd. markeilet, uooertruffen, i hoalitet
far u IIr ihke d en fin id6, ikke SA vet Min fsrst reaksj n 'ar t her INitte Lan eningen kunne formidle en ellesrek ame for vinne flere kunder i denne kategorien. M, n&nmere ettertanke er jeg kommet til at en anstrengelsen her nok he ler bs ettes inn S det okale p an en ten by ligger fint e e skulle eg t ro. I,Ian kjenne hver'andre og sJ r I li det J I r andres behov mer eller re,lnind hvor det onner eg a rette en S ek S rm et algsbrev ell kanskj of j er r av S e onen med direkte tips om prlSE r og m heter Det e INang mf,ter a sigre det pe Dst det siste britt noks,i alminnelig med en iten
Samtidig vil vi anbefale medlommene e benytte seg av den enestAende anledning til en e den i nedover se spises, i piksen samme ogsfl derved stillingsvinduet. merks,om lett Ivlaling strykes ning like GIosur. atskillig Iremgangsm6rte: vann. dette sikkert oPplevelse Iltann av a treffe randet oB oK I
SENTR.B. 33 38 74 lct. vrrcmartc
lbrso & Clousen
G{,coci sLilzlzec for"frln[[en?
1 g4dsuenska Dagbladef for 29. desember f.fl. vi kommet over en artikke,l hvor det med
overskriftstyper heter :
afionditorgrket lockande for ungdomarna>>
1 den etterfolgende artikkel fastslfies det at flere hirndverksfag i dag kan klage over I nyrekruttering, er ikke dette tilfelle IonditorYr ket. Tvert imot, heter det, hender ikke sjelden at det kan by pfl visse vanske-
motsatte. Uten fl komme nrermere inn pi emet i denne o,mgang, er vi fristet til A sporsmfll til yrkesutvalgene innen bransJ en om d har dannet seg noen mentng om vorlh 6 ffl plasert lrrlingene So,m vi alle vet er forholdet her i landet det
kjellen mellom o ,holdene Sverlge og Norge e f r ,l
Det sku,lle vrcre interessant om noen fant til fl rykke i ,marken med et svar
9r.,LLrrie,cinfz
Kransekalte til utstillingsuinduet.
Ved utstilling av kransekake oppstirr ikke sjelden den kjedelige situasjon at varen taper seg i fuktig r,rer ford,i det smeltede sukker renner nedover kakene og gjor dem mindre delikate 6 se p&.
Da utstillingskakene ikke er rnent 6r skulle spises, kan man lett .rette pi dette forhold ved i bruke harpiks istedetfor s,meltet sukker. Harpiksen s,meltes over svak varm,e og behandles pi samme mflte som sukkeret. Krokan-snirkler kan ogsfl utmerket godt overtrekkes med harpiks og derved gjores upir.irkelige av temperaturen i utstillingsvinduet. Man skal imidlertid vrcre oppmerks,om pfr at harpiksen er meget spro og har lett for fl gfi i stykker ved beroring.
Ivlaling pd kakaosmor.
For fl kunne male lettere pfl kakaosmar, bestrykes fsrst de steder som kom,mer i betraktning med sprit, hvoretter dekoreringen faller like lett sorm om underlaget hadde vrcrt glasur.
GIosur.
Benytter man ikke fondant, kan man spare atskillig p& florsukker-kontoen ved folgende Iremgangsm6rte: Alminnelig farin opploses i vann. Nar blandingen er godt opplost, tilsettes dette til florsukker istedenfor vann. Foruten 6
sikkert kjterkommen avslappelse og minnerik oPplevelse som et slikt landsmote er, og dra Iltann av huse med retning Ilergen i begynnelsen av iuni. Tenk ogsfi pi hvor ins,pirerende det er a treffe sammen med kolleger fla alle kanter av randet og ffl anledning til i utveksle erfaringer oB id6er.
AItsA, vel mott i Bergen 8. og 9. juni I
UNDETS N|EST SOIG|E PORSIONSPOSE
von Tongen-Jordon, Bergen
spare florsukker, oppnflr rnan pA denne m5rte en glasur som blir smidigere og har rneget til felles med fondant.
XIokka-Aroma.
En ypperlig Mokka-Aroma fremstilles pfl folgende mflte: 250 gr. malt kaffe blandes med 1000 gr. fondant. Massen valses godt i valsemas,kinen. Man fir frem en smorlignende masse, som smaker fortreffelig. Den holder seg i uk,evis sifremt den oppbevares i lufttett boks.
Rengjaring au brunbrente kjeler.
Det hender ikke sjeldenspesi,elt i syltetidenat kjeler bliir brent i bunnen. Her er et meget probat middel til e fe kjelene rene igjen: Sett kjelen med litt vann i pi komfyren, tilsett vannet en hindfull soda, 2-3 hfln'dfuller aske samt den dobbelte mengde rfi potetskall. La dette koke ca. to timer og kjelen er blank som aldri fr.rr, uten skraping eller skuring.
9)L"dfr"n1tngenten 1 95 B
Fremdeles stflr mange -- altfor mangetil rest med betaling av b'ladpengene for foregiende ir. Bladkontingenten er /rr. 20,- og vi synes ikke det burde vare uoverkomrnelig fi gjore opp denne for seg i tide. Abonnentene fikk sfl tidlig som i september i fjor tilsendt et innbetalingskort som det bare var i gA pir postkontoret med -- eller sende oss yaluta for i form av en sjekk. Abonnenter som ikke har betalt bladpengene f or i f jor innen 15. mars f .k., vil bli belastet bla-
Adolph
eSo.,jo 8?""d
Sonja Ruud, vArt avholdte styremedlern, Harald P. Ruu,ds hustru, avgikk plutselig ved doden 10. februar i flr, 62 5rr ganrmel.
Sonja Ruud har gjennorn Errene vrcrt sin manns trofaste rnedhjelper i forretningen, ved siden av sine mange andre interesser og plikter som ,mor. Hun var bl. a. i flere ir formann i Hjemmene's Vel, hvor hun nedla et stort arbeid, og var ogsA i sin tid rned p[ i stifte Conditorenes Dameklubb.
Fru Sonja var et humorfylt rnenneske med mange venner og hadde en egen evne til alltid 5 bevare hurnoret og fl ffl humoret opp hos dem hun var sammen med.
Vi vil alltid komme til i savne fru Sonja Ruud. .E?e vrere hennes minne.
H. T.
dets omkostninger med inndrivelsen. \ri vil derfor anbefale vErre lesere fl kontrollere om de har <god sa,mvittighet> i dette henseende, og i motsatt fall i ugfl mann av huse> og betale. Det er hverken hyggelig for bladet eller,dets faste abonnenter at omkostninger blir brakt inn i bildet. Vi benytter for ovrig anledningen til fl minne om at ethvert abonnement er bindende inntil oppsigelse skjer.
Hilsen redaktaren.
(lr.
(9c hon o:nr\onsac (
Har du sett etter om alle dine leverandsrer er annonsorer i Norsk Conditortidende? Hr"is ikke, gjor det straks.
Finne'r du at en av dine leverandsrer ikke er annonsor, gjor harn hoflig oppmerksorn pi - neste gang du snakker med hamat du savner ham i annonsespaltene. Hvis han setter pris pi deg og dine ko,lleger som kunder, vil du nok snart ffl se ham i spaltene.
Skulle han ikke sette sfl stor pris pfl fl ha deg som kunde at han vil annonsere i ditt fagblad, vil det sikkert ikke vrcre vanskel,ig for deg i finne en annen b'rukbar leverandrlr blant bladets annonsorer.
Husk I I din egen interesse bor du ststte de firmaer som averterer i tidsskriftet og sfrledes er med pfl il gjare det mulig for standen fl ha sitt eget fagblad.
eSior utsLtL1ing i Qondon
I dagene 3.-8. oktober 1959 r.il det bli holdt en stor utstilling for konditorer og baker,e i Olyrrnpia, London. Etter hva det forlyder vil det bli nrermere 200 utstillere, rimelig nok forst og fremst fra Europa, men ogsfr flere fra oversjoiske land. Det vil bli stands for nyeste nytt i maskiner og verktoy, butikkinnredning og ut-
r0/4 14/4 16/4
23/1
24/4
25/4
26/4
26/4
28/4 1 908 1909 1909 1 889 1919 7925 1 897 1929 1 907
$rd,un[udogn"
Olav H. Hocl, Oslo. Birger Johanscn, Irredrikstad. Wilhelm Andresen, Gj/vik. Bernh. Schi,stad, Molde. Eyolf Erichse4, Trondheirn. Truls Johnsen, Halden. Chr. Nlichelsen, Oslo. @rvar Helgesen, Trondheim. Rcidar Helgcsen, Trondheim.
CiuponnnL lens CJloonoo" 50 ac
Den 9. fehruar i flr fylte disponent .Iens Raanaas i A/S Pals 50 rir.
Selv orn vi dessvcrre er for sent ute til & kunne hylle jubilanten p6r dagen, vil vi allikevel ,ikke forbigi jubileet helt i taushet.
Nflr det gjelder disponent Raanaas kunne vi vrcre fristet til e gfr den motsatte veien av hva som er r,:anlig i gratulasjonstaler og ved orntale av personlige jubil6er, og si: Raanaas 50 6rr! Er han ikke eldre? Vi har nemlig vanskelig for I forstfl at en mann kan ha rukket sEr meget som disponent Raanaas pA sf, kort tid. N{en forklaringen ligger ogsfl snublende nrcr. \/i finn,er den i hans vitalitet og energi -hans pfigangsmot og evne til i l<onsentrere seg om de mil han har satt seg.
\ri konditorer er ikke rninst takknemlig for den store forstflelse og interesse disponent Raa' naas alltid har vist overfor vArt fag og vf,re pro' blemer.
Selv om d,et altsA skjer noe sent, vil vi p[ denne ,mFrten allikevel gjerne vrcre med og hylle jubilanten.
2 u1enlc,nd,sfz.e alennec en tysker og en sveitser, soker plass i norske konditorier. Nrermere oppl. ved henv. til sekte' tariatet.
styr, det vil bli demonstrert nye oppskrifter oB vist nye ingredienser, og arbeidende verkstedef r,il kontinuerlig yise bruken av alle en konditors h jelpe,niidler.
V,i skal komme nrcrrnere tilbake til utstillin' gen i et senere nummer.
