MASAR IN PU LVER med hokkede oppelsinskoll
Kvaliteten er i disse dager :pfl ny slerkt forbcdret. Gmnnet gunstig rfivareinnkjop er prisen senket til tross for kvalitetsforbedringen.
t{fl kr. 3 8J pr. kg i 5 kg's kortonger.
Kr. 3.50 | pr. kg i 25 og 50 kg's sekker.
Q*r[tnge[ooen und"ec 6,e6 alL
Oslo HAndverks- og Industriforening holdt 3. februar et bredt anlagt diskusjonsmote om den nye lrerlingeloven. f)et var innbudt representanter for rnyndighetene, bl. a. direktsr Holm i Yrliesopplreringsridet og kontorsjef Rornming og sekretrer Mortensen i LerlingerAdet. \riseforlnannen i O.H.I.,F.'s sentralstyre, skreddermester Heilge Orrnestad var innleder, og la i sin innledning op1.l til diskusjon s:rrlig ornkring oppleeringstidens leng;de, de rzkonorniske vansker opplteringen pAforer rnestrene, rekrutteringen til fagene og de kontrollorganer som er instituert. Disse problemer kom ogsA diskusjonen i det vesentligste til fl dreie seg onr. NIange rnestre her'det at den korte larretiden forte til senkning av hindverkets kr.alitet, og at rekrutteringen til de fag som er underlagt lrcrrlingelo\ren er gfltt katastrofalt tilllake. Love,ne er ogsfl altfor generellt, hevdet rnange, slik at olrpkrlringen i de forskjellige fag rnfltte bli sterkt forringet. ilIestrene sA morkt pA hAndverkets fremtid etter at den nyc ltrlingeloven var satt i kraft.
Direktor Hohn i 1'rkesopplaringsradet gjorde opprnerksom pfl at de nkonomiske lrroblemer dc nye lover pflforer hindverksrnestrene lil bli undersskt. Dersorn det viser seg at det er ulonnsomt for rnestrene i ha larlinger, vil rnan ta opll til diskusjon hva som kan gjrzres for A rette pfi det. Han nrente ogsA at oltplrringen i de forskjellige fag nfl var s[ systernatisk at den kortere laretiden ikke betydde noen senlining i kvaliteten pi arbeidet. Sporsrnfllet orn det offentlige skal overta rner av ollllleringen er ogsfl oppe til utredning.
Kontorsjef Romming i LarrlingerAdet understreket nodvendigheten av samarbeid. Han gjorde ogs8r opprnerksonr pfl at mange av innvcndinS4ene nrestrene kom rned mot forhortelsen av lrcretiden bunnet i rene rnisforstflelser.
Sekretar Nlortensen i Lrcrlinger5rdet mente trt det var alfor tidlig i trekke noen konklusjoner av de erfaringer rnan har pfl et si tidlig tidspunkt. N[r det gjeldcr kontrollen, blir den utfort av folk innen faget, og han kunne ikkc skjonnc denne rnotstanden mot i la kolleger utfore en nodvendig kontroll.
I sitt avsluttende innlegg sa skreddennester Ormestad at han mente rnye a\r motstanden rnot den nye form for yrkesoplrlaring ikke bare var basert pi praktisk erfaring, men ogsfl bunnet i en folclsesmessig reaksjon, sarrlig p5r grunn av at den forandrer Arhundregamle tradisjoner.
Meddelelse!
Redaktor og forretningsforer cand. jur. tsorge Svihus har fratrAdt sin stilling i Norsk Conditortidende fra 1. fehruar i Ar for fi tiltre ny stilling. Som ny redaktor og forretningsforer er fra sarnme dato ansatt o.r.sakfnrer Hans Fr. Thue, Oslo, som vi hen'ed har den frlrnoyelse I onske lelkorunrin.
llladstg re I
l{.ondtLocene. t a,,dce [ond
At Sveits nrcrmest mi betraktes sorn et konditorenes Mekka, er noe de fleste av fagets utovere er klar or,er. Men ogsfl i andre land er det gode muligheter og gode tider for den sote kunst. Til Canada f. eks. har det funnet sted en viss immigrasjon av utenlandske konditorer, dette vil vi senere homme tilbake til i en artikkel. Men at det i Spania virkelig eksisterer gode konditorer samt at de samlne er mektig populare blant publikurn, er vel noe sorn de fleste er lite obs pA.
I det danske <Kristelige Bager- og Konditortidende> leser vi imidlertid at det i Spania eksisterte en sterk adskillelse mellom baker og konditor. Et konditori i tsarcelona eller i andre store byer kan alltid piregne en god og sikker cksistens. Spanjolene er soln alle Middelhavets folk ureget glade i sote kaher, jo ovc'rsote kaker, samt i alt hva et konditori ellers kan prestere. Det finnes en mengde virkelige spesialiteter i lagkaker og halier. NAr en dertil ff,r vite at Spania har 27 flere kirkelige fest- og hoytidsdager enn vi kjenner til i det ovrige Europa, kan man selv tenke seg. PA slihe ekstra dager spises ufattelige mengder kaker og sote saker som har tilknytning til festdagen, sir forstAr rnan at det er en lukrativ affare ir vrre konditor i Spania. Enda et forhold hegunstiger konditorene ytterligere, og det cr at praktisli talt ingen husrnor dri'r'er rned hjernntebalining. Det kan de simpelthen ikke. I private hus finnes nemlig bare rneget primitive ovner sorn fyres med trekull. Dette skaper jo ikke de beste betingelser for bakning. I forbindclse hermed kan vi ogs6 nevne at en husmor hare bruker den omtalte hjemmeovn til kjott eller fisk. Tilbehsret som poteter, bonner og gronnsaker kjoper hun alltid i kokt tilstand.
I li.onditorene er rnau p& en rnAte selvforsynende, idet konditorene selv frcmstiller alle slags rnandehnasser, ogsi marsipan, alle syltede fruhter og marmelader. Det kjopes overhodet ikke forarbeidede varer av noen art, rtlt er hjemmelaget. -- Margarin brukes ikke, bare srnor, svinefett og olivenolje. Butterdeig og en slags rvienerbrod fremstilles utelukkende med svinefett og f Ar allikevel en forsteklasses srnak. Til det nevnte lvienerbrsd brukes ikke sukker. I hver cneste restaurant, kaf6 eller kiosk f&r man dette bal<verklevert direkte fra konditoren.
For fiske- og kjottretter lages en rnordeig uten sukker, d.v.s. en <pie>-deig, og denne opparbeides ogs& rned svinefett. Det arbeides for ovrig ikke ved hjelp av bakepulver eller hjortetaksalt. Iin deig skal i sin sammensetning vare si god at den skal bake sorn den skal, uten tilsetning av rloe hevningsrniddel.
Til slutt heter det at konditoren i Spania har en god fremtid foran seg, vel og merke under forutsetning av at han vil orbeide. Spanjolen er nreget vennlig og gjestfri. Han er eu god, om enn kanskje en rroe ensidig arheider. Kort t-rg godt er lrarr iallfall en virkelig hdntluerker.
o lager jeg
rt- pt denne miten:
1 liter melk
1 50 g sukker
100 g MELANGE margorin
6 egg
150 g gjar
10 g lRlS KordemommePosto (ekte hollondsk)
2 kg FAYORIT margarin
co. 2 kg mel til possende konsistens
Sukker og egg rsres litt og tilsettes melken og gjaren, som rores ut. Videre kardemommepasta, fett og mel. Deigen arbeides ikke for meget, og holdes passe stiv i forhold til FAVORIT margarinen, som skal rulles inn i deigen 1x3, 1x4 og 1x3. 2 kg FAVORIT margarin klappes gjerne ut i en flate, som legges pi deigen og pakkes over. Det er viktig at margarinen kommer godt ut til alle kanter under den forste rulling. Denne oppskrift kan se kostbar ut, men det blir tilsvarende mer ut av den ferdige deigen, sl man har rivarene igjen med renter.
Bakermester Eigil Nilsen ble ar' ltolitimesteren i Skien satt under tiltale for overtredelse av lov av 6. juli 1923 SS 26 o927, derved at han i lopet ar, 1952 ,fra sin tilvirkningsbedrift i Skien utlererte til salg i det sorlige Norge ca. 256 500 stk. kok<ls-makronboller, som var avgiftspliktigtt sukkervarer, uten forst fi avgiftsberiktige varene ved anvendelse av nodvendige offentlige sternpelmerl<er pA fakturaer til varemottagerne, med den f.alge at statskassen ble unndratt for en pliktig avgift pA kr. 46 000.
Tiltalte erkjente at han har otusatt bollene, lllen mener at dette er lovlig, idet de mA betraktes som kaker. Bollene bestAr av: eggehvite, sirup, farin, vaniljesukker og druesukker, satnt et overtrekk inneholdende. plantefett, pulvet" rnelis og kokosmasse tnetl en sarnlet sukkermengde p[ -14,1 pst. Bollene har kakebutrn inneholdende eggehvite, druesukker, farin, kokosrnasse og mel med en samlet sukkermetrgde ph 36,93 prosent.
S& vel Skien byrett som Agder lagrnannsrett fant at kokosbollene som tiltalte hadde solgt er sukkervarer i lovens forstand. Iltter bollenes innhold og utseende, uttalte retten, rni de ar,gjort betegnes som luksusbetonte sukken'arer a\' den art som kalles slikkerier eller godter. Prover av tiltaltes boller l<jopt i Oslo og forevist i retten, viser ogsfl at kakebunnen ikke tilfredsstiller de krav som departementet har satt i det ,forannevnte vedtak av 15. desember 1952. [-agmannsretten ila bakerrnesteren en bot pfl kr. 500 samt til fl betale statskassen kr. 41 700.
Domfelte har pflanket lagrnannsrettens dom pfi grunn av feil i lovanvendelsen. Han hevder prinsipalt at de i saken omhandlede kokosmakronboller i det hele ikke er skatteplihtige sukkervarer og ikke rammes av $ 2 i lov av 6. juli 1923. Iallfall mener han at de ikke er skattepliktige for departementets avgjorelse herav forel&, og det var forst den 9. desember 1952. Subsidiart hevder han at Finansdeparteutentet i skrivelse av 15. desember 1952 har fritatt boller av den art det her gjelder for beskatning, og da har departementet etter lovens g 2 ikke adgang til rl begrense fritagelsen til visse salgsmAter, som til salg over disk. For Hoyesterett har forsvareren ogsir anfort at sporsmfllet til Iagretten ikke tilfredsstiller straffeprosesslovens r( 344, idet den straffbare handlings rettslige rnerker ikke er medtatt i den.
Hoyesterett opphevet enstetnmig lagrnannsrettens dorn pir grunn av feil i saksbehandlingen.
%on smocfedteL i islzcem
ecstaLte.s of ohe?
Der er ved at opsti en strid i sliorgsrnilet orn, hvorvidt det er lovligt at anr,ende olie ved fremstilling af is-creure i stedet for malk. Det er i Arnerika, striden pAgflr, men det er en selvfolge, lut den vil forlllantes ogsA til vore hjemlige egne. -- I U.SA indsfi fabrikanterne pludselig, at der lar rnange penger at sllare ved at overg6r fra rnrlk, der stadig vedblev at stige i pris, til olie. -- Det drejer sig om forskellige olier som kokos-, jordnodde- eller bornuldsfrrzolie, og ved emulgeringen heraf er besparingen si stor. at olieblandingen kun andrager en femtedel af smorfedtets pris. I)er er imidlertid ,f ra rneelkeproducenternes side indledet en sfr r,oldsout karnpagne rnod den nye fremgangsrnflde, at hele befolkningen, der ellers er r,ant til rneget af hvert i den retning, rned interesse afventer karnpens udfald. Og nir rnan sarntidig ved, hvilken rolle frossen is-crerne spiller i USA, kan'tnan forstA, at bolgerne g$rr hojt, der lionsurneres iirlig 2 250 millioner liter, et nasten astronomisk tal. Af samme grund er det forstfleligt, at tneelkeproducenterne forsoger at stette himmel og jord i bev;egelse for at standse den nedgang i mrelkeleverancen, der uvaegerligt mA blive en folge af dette nye. - Man har engageret fremstAende jurister for gennern domstolene at ffl den nye is-creme erklreret som <forfalsket> og; derigennem ulovlig. Og ligeledes fores i pressen en gigantisk kamp for eller mod sporgsmfllet.Pe den ene side stflr rneelkeproducenterne og pi den anden side olieraffinaderierne, der her pludselig har ojnet en chance for foroget oliesalg.
Is-kagen rcgnes som bekendt i USA for et ntcringsmiddel, og inderst inde mener vistnok befolkningen, at i nrvnte henseende kan olien vrere Iige sfl god som marlkens indhold af smorfedt.
F r a <<I s kr em-F ab rikant e n>>
International kokekunstutstilling
i Sveits
I tiden 14. rnai til 21. juni 1954 skal det arrangeres en internasjonal kokekunstutstilling i Sveits, na)rrnere bestemt i tsern. Det forlyder at flere norsl<e firmaer akter fl delta pi utstillingen. 'Det er avgjort at Det Sveitsiske Konditormester-Forbund vil delta som gjest pi utstillingen med alt de kan frernstille i den sote kunst.
Hva lever hanen ph et gevar av?
Av siktekr-rrn.
anonfnfrLnn, [klocie
Tidligere medisin -i dag lrrlcsus.
Da spanierne kotn til Mellom-Amerika og forste gang smakte <<choconoalt>, sorn rneksilianerne kalte det vi nA kaller sjokolade, fant de at smaken var noe for sterk og srerpreget. Sjokoladen besto av runde skiver stopt av en brun masse, og i denne var det blandet kuler av pepper, derfor den sterke smak. Meget er forandret i srnaksretningen siden den tid. Det tyske fagblad <Der Konditormeister> forteller i en rneget interessant artikkel om dette og om hvordan sjokoladen og konfekten ble mottatt og oppfattet i flere av de europeiske Iand.
<praliner>> ette kokk og gastro
All fylt sjokolade- konfekt har fitt betegnelsen kjente gourrnand, l<onditor' N{onsieur Prtilin. h9"' InOm.
Ved det den gang sir fornemrne spanske hoff ble de forste resepter for fylte sjokolader utarbeidet, og bare hoffets konditorer og kokke matte kjenne fremgangsmf,ten. f)et var dodsstraff for A robe noe om herlighetenes fremstillingsrn6te. Det dreide seg her bare om ca. 20 forskjellige sorterdet var i konfektetls barndomstid. Forst i 1601 fikk man praliner frernstillet av rnandelog notternasse, tilsatt vin eller likrzr overtrukket rned sjokolade. Nlester for disse I'ar konditor Servens Sc'rritez. Hele hoffet rnottes for fl srnake pir og bcdnrnnte deune nye konfekt, og resultatet ble si strfllende at Serritez ble utncvnt til kongelig spansk livkonditor med fyrstelig gasje' Da den sarnme livkonditor to Frr senere fremkom rned enda en nyhet, nemlig syltede frukter overtrukket med sjokolade, uteble imidlertid belonningen. I)et var blitt kjent at konditorens bror, Rodrigerez, var flyktet ut av landet og at han n8r oppholdt seg ved det franske hoff hvor han f remstilte praliner etter sin brors oppskrift. Rodrigerez oppnidde stor anerkjennelse i Frankrilie, men den spanske livkonditor ble av samme flrsak avsatt fra sin stilling.
I Frankrike nidde pralinfremstillingen etter Rodrigerez' oppskrifter allerede i 1608 store hoyder, men fra hoffets edsvorne konditorer nfidde hernmeligheten gjennorn skjulte kanaler ut til forskjellige honditorer i Paris. Det fortelles at en smart konditor ved navn Alfons Guibrique allerede pfl denne tid solgte over 1 000 kg praliner eller sjokoladekonfekt i 5ret. Hans smartness viste seg bl. a. i at han sendte en gratis smaksprove til alle legene i byen og han meddelte samtidig at han nettopp var blitt frisk ar' en farlig feber ved $r spise sjokoladepraliner. 'l'ricket lyktes. Samtlige leger erlila:rte, antagelig <<etter beste overbevisning>, at sjoholade 'r'ar et helbredelsesrniddel mot mange sykdomrner, og da i srerdeleshet rnot feberepedemier.
I det 18. irhundre gikk sjokoladekonfekten sin seiersgang over storstedelen av Europa. Ikke bare som et nytelsesmiddel, men ogsfl som et hjelpemiddel for den som led av manglende rnatlyst, da man hurtig innsa dett nariugsverdi sjoholatlett hrrdtle.
Naturligvis mottok Russland sjokoladen pA en helt annen mflte. Det skulle Inange drakoniske forutbestemmelser til fra statens side for gjennombruddet kunne skje. Tsar Peter den Store sA en ny <nytelsesdjevel> i sjoholaden, som han var redd ville komme til fl berove hans undersitter for millioner av rubler i Aret. I)e forste personer som forsokte fl smugle inn resepter og fremstille disse for det russiske folk ble ganske enkelt gjort et hode kortere. N{en omkring 1760 kom det fra sultanen i Konstantinopel en smrutsending som skulle overrekke tsaren en tyrkisk nyhet: Fylt sjokoladekonfekt. Naturligvis kunne ikhe den gode tsar Peter kappe hodet at' en utsending fra et <vennligsinnet> hoff (Russland og 'fyrkia har som bekjent alltid vart i tottene pA hverandre). En at, hans embetsrnenn fikk en strAlende id6. Han hvisket i tsarens ore at pralinen kanskje kunne bli et godt skatteobjekt. Og derrned var isen brutt. Aret etter ble det tillatt I fremstille sjokoladekonfekt. Det russiske folk har allticl vrrt glad i sote saker, o5; produksjonen og salget steg4 derfor hurtig. Og i tsarens kasse strommet sjoholadeavgiften inn. Det kan her bemerkes at Russland helt inntil den siste store omveltning i begynnelsen av dette flrhundre har vrert kjent for 6,fremstille noe av den aller fineste sjokoladekonfekt i Europa.
Man skal imidlertid ikke tro at detr bare var Russland som satte seg pfl bakbena da konfektsporsmAlct dukket opp. I kongeriket Bayern var f remstilling og salg forbeholdt apotekerne og solgtes bare pfl legeresept. l)et var ennir forbudt i spise sjokolade pfl offentlig sted. Da en bayersk apoteker ville trosse bestemmelsenc og forsohte I selge konfekt til alle og enhver' ble han satt i fengsel etter kongelig befaling. Den gode konge av Bayern r-ar nemlig redd for at salget av slike sjokoladevarer kunne skade salget av al, og fordi kongehuset hadde store interesser i llryp;geriene fortsatte apotekerne fl ha uronopol p& salget av de s(rte saker i mer enn 200 Ar. Nri er selvfolgelig salget fritt ogsfl i Bayern' og Inan kan ofte hsre bernerkningen: Yi bayere er dog det folk i Europa som best forst&r seg pfl rzl og konfekt.Om dctte hevdes med rette eller urette skal vi il<ke komme nrcrmere inn 1li.
(K. B. & K. T'.)
BRUKT ISKREMANLEGG
snskes kiopt !
Conditormester JORN ISAKSE N NOTODDEN
TeIf.232 og 588
pa omradet wienervare
er gjort med vf,r
Prav den i
D.fffiy lllarsari nfabri kk ?s,os to duger
og sammenlign kvaliteten pe Deres wienerbrod med hva De tidligere har hatt. Spor ogse Deres kunder hva de mener!
A,ppellen til vore lasere i decenrber tnhned ottt at sende artikler eller notitser til bladet er blevet belonnet fra flere sider, hvilket vi er takknemlige for. Bl. a. har llag;ermester \ragn Pedersen, Aakirkeby, Bornholm, sendt os den lokale avis <'Bornholmeren> med en lrengere redegorelse for den studierejse, \'agn Pedersen foretog sidste sommer i Finland.Da imidlertid <Dansk }lager- og Konditortidende> har bragt et noget lignende referat, nojes vi rned at bringe nogle uddrag af artiklen:
Helsingfors der er en by tned en halv rnilliotl indbyggere, har kutr 20 bagerier, allesamrnen store virksomheder, de fleste fuldt nekaniseret med transportb&nd og roterende ovne. Tre fjerdedele af bagersreudene er kvinder. -- Bagermestrene "r lrr"Ft tilfredse med den kvindelige arbej dskraft.
Arbejdet i bagerierne: Dejgla:ggeme moder kl. 5 orn morgenen, det ovrige personale forst kl. 6. -- Arbejdstiden er som herhjetnrne, og olll sondagen er alle bagerier lukkede. Sognedage lukker alle forretninger kl. 17. Arbejdslonnen et' som i Danmark, men man fflr det indtryl<, at den kun rrekker til halvdelen af de varer, rnan kan kobe herhjernme. Arllejdstempoet er ikke sA forceret som i Danmark, lnen der Iar-es kvalitetsarbejde overalt.
Det hender, at en bager etablere'r sig i en rnindre forretning, rnen sAdanne bagerier forsvinder almindeligvis snart igen, industrien har overtaget.Der er maksimalpriser p& alt brod, og pfl kager skal der svares en afgift til staten. Der er meget rned priskontrol i landet.
Der er ret stor forskel pfl bagvrcrket i Finland og i Danrnark. Rugbrod findes ikke i Finland, derimod fAs overalt det, vi liender sotn runde landbrod. Wienerbrsd kendes ikke. Der frernstilles derimod forskellige satntnenkogte retter, indeholdende f. eks. ris, kodboller, kogt kod eller lignende, der bliver indbagt i butterdejg o.I' Disse kager spises til frokost, idet den finske arbejder ikke har madpakke med pfl arbejde. Han kober en sfldan ka,ge, dertil en flaske tnalkog han er godt tilfreds med det rnAltid. F'innerne spiser ikl<e sA meget som danskerne, og en borgrnestermave er et sjrcldent syn. I)er laves konditorkager som herhjelnme, men de kager, r'i srelger for 25 ore, koster i F'iniand 60--70 ore. Finnerne er rene mestre i at pynte lagkager, men en sfldan koster ogsA ca. 20 kr. I bagerierne er ,der overalt rent og velholdt. 'l'il bagning bruges smsr af fin kvalitet, blandt andet bruges meget dansk stuor. Margarine arlvendes si godt som aldrig i bageritrrne, da deu smager af sildeolie.Krigen har lart finnerne, at intet mFr kasters bort. For i tiden brugte tnan f. eks. ikke aggehviderne, tuen i dag attt'eudes alle hvider. Det betyder noget, rtir man horer, at i en af de virl<somheder, \'. P. besogte, anvendes 15.000 ag om dagen. ,I)el er ikke ureget restauratiotrsliv i Helsingl'ors. og der lukkes kl. 2:J. Publikuttr gfir urest pa konditori og n1'der en kop kaffe urerl cn kagc Gn ,n1ue i $inlon6.
til. Et restaurantb('sof{ er rneget dyrtog det er tanskeligt at blive ntrct, selv om lnall kober et kostbart m<id. En god cigar er ikke til at opdrive. -- Betalingen af den store krigsskadee'rstatning hat' sat sine sllor overalt. \I. P., der foretog sin studierejse for et Credin legat, fortrcller muntert otn sine besog i de forskellige storbagerier og oII1, hvad det forste sporgsmAl drejede sig om. \red besoS; i det forste blev der straks sl:)urgt: <Nfi, I)e er fra Danrnarl<, sA kender I)e vel hagermester Ake Hansen lra \resterbro?> -- - \:. P.s svar var benagtende. Yed besog i naste bageri sarlme forste sporgsmfil og samlne bentgtende svar. Men da sporgsrnf,let blev stillet igen, da det tredie bageri blev besogt, kunne V. P. svare, at <jo, nu kender jeg ike Hansen fra Vesterbrogade i Krzhenhavn>.
( <<Kristelig Rager- ctg Konditttr-Tidende>.)
Det kan for /vrig ttpplyses at den i artikkelen nevntc herr Agc Hansen er konditortlrester og ikktt bakernrester, Ited.
Brorskap
Yir arede kollega Norsk llakertidende, sorn nA gflr inn i sin 53. 6rrgang, har skiftet ham og utkommer i et tiltalende og vakkert utfort ornslag, som gjor sitt til A sette et fint l)reg oler vfir ntr:r beslektede kollega.
\ri gratulerer med utstyret, sout rninner rneget orn den <sote kunst> ! Det er tneget riktig sottl folk flest sier at shal man stelle til fest og et hyggelig selskap, skal og bor bordet vrere konditorpreget, med tertekringle, posteier og blote kaker.
\Ii snsker r'flrt brodc'rorgan fortsatt lykke tlg fremgang.
Stipendier for dansk'norsk samarbeid
Soknader om stipendier til studieopphold i Danrnark i tiden 1. juli 1954 til30. juni 1955 kan nA sendes fondets sekretariat.
Foruten stipendier for studier i Danmark utdeles enkelte oppholdsstipendier pi fondets eiendorn Lysebu, \roksenkollen, Oslo, til nors/ce som soker C)slo for videre- og spesialutdannelse.
Soknaden mfl skrives pi srcrskilt skjema som fEres ved henvendelse til sekretariatet' Lysebu' Voksenkollen, Oslo, eller til Norges Hindverkerforhund. Soknadsfrist 6. rnars 1954'
Hor De Betolt
7{unuLnn 6" seLt"e andce. i ac5ei6"
God arbeidsleLlelse er like uiktig pri kontoret som i fabrikken. l)enne artikkelen sto i <Kontorteknikk>> og kan gi oss mange gode impulser pd dette feltet.
Den viktigste flrsak til at en lecler har suksess, er at han har respekt for sine underordnede. Han tnfl behandle dettr sorn rnennesker, hvis rettigheter og folelser det mfl bli r,ist forst&else for og tas hensyn til. I denne henseende er det forste en leder rn& gjore, fi fortelle lruorf or, og ikhe pA noe punkt innen ledelsens hele ansvarsomrAde er dette r.iktigere enn nAr det gjelder I gi oppdrag og instrukser til underordnede. Hva rnener vi sA rned fr gi underordnede oppdrag? Ilr det bare et sporsrn5rl om Fr ha myndighet og sri gi en eller annen ordre om i gjore det og det? Hr.is dette er tilfellet. ville det ha liten hensikt fi ofre' tid pit ,den f<lrestilling at den underordnede er en individualist. og pa A an,alysert' de faktorer sorn har innflytelse p[ hatts innstilling og holdning, eller ii bekymre sep{ over hans forhold. Hele vAr innstilling til det sottt til tider blir kalt kotnmandofunksjon, Iufl vrcre den at den overordnedefor fr sitere leksikonet - <leder ved S trekke med r'ed instruksjoner eller rAdslagning>. Dette er pA sin side basert pi det fakturn at vi alle er tnennesker, og'at detr <rnilitaere tnAten>> it utove ledelse pfi, er helt for'kastelig hvis hensikten er fi olllrnA sarttarbeicl heller enn lydighet.
Det kan nok vrcre riktig og helt forsvarlig at ledelsen innen militrrvesenet, hvor sollt White si€,1kornmandofunksjonen <hviler p[ en offiserklasse, blir utsvd pfr basis :rv underforstfltt og fullstendig ly.dighet>. Under s'like omstendigheter kan det endog vuere slik at <de underordnede ikke er i stand til fl vurdere ordren, og heller ikke ,mfi han nole rned A utfore den eller vrere i tvil rned hensyn til utforelsen>. Det er imidlertid helt uriktig og fullstendig unodvendig at den sivlle leder bruker denne tone nAr han gir ordrer til sine underordnede. I vfire dagers arbeidsforhold mfl en leder pflr,irkeikke kornmandere folk. Yflr tids ledere mi soke sarnarbeid hvis han vil silire at de gitte ordrer blir
K.oilitoufrole
l{ylf /curs i 1954
Dekorkurs 1. Inars--10. allril
Lokale Oslo Elernenttrteikniske skole, Stenersgt. 15 a-
Nrcrm.erc opplysninger i telefon 5:-l {9 24
ODD BRUSTAT)
Kontlitormester
en sjan,se til I tenke pir saken og til A kotntne fram rned sine egne meninger. \ridere gir det ham tid til i fordoye id6en og bli fortrolig rned den. Frarnfor alt, forklar grunnen til forandringen. Vis harn fordelene, ikke llare for virksornheten, tlren ogsfl for haur selv. Fortell ham hvorfor nettopp hau er blitt valgt til arbeidet. Fortell harn dette bf,de nfir det dreier seg onl et arbeid sorn han ruFrtte onske seg, og spesielt hvis oppgaven er Iite cttertrahtet.
2. Ulikhetene mellom indiuider.
Alle mennesker vil ikke reagere likt pi cn forandring. En leder soln er olrprtrerksorrt p& at menneskene er forskjellige, r'il ogsfl r'a:re klar over at:
a) Forskjellig slags arbeid blir likt eller ulikt i forskjellig grad.
b) Menneskene er forskjellige nir det gjelder hurtighet og evnen til fl lrere og A utfore.
c) De ,enkelte tnenneslier har ulike interesser, forskjellige ,mfrter fl se tingene pe og storr(r eller rnindrer ansvarsfolelse.
d) F'orskjellige grader a\' ,overoppsyn og follolr,-ulr behsves overfor de forskjellige mennesker.
3. U likheterte ntellont o ppgauene.
De fleste ledere er oppmerksour p& at rrtenneskene err llorskjellige, rnen det kan hende de glem,rner at dette rufl sarnrtreuholdes tnccl de ulikheter det t'r tttellom rle enkelte olrlrdt':tgetrt'. -\oetr oplltlrag kirtt la're lette :i ullrlre. :rtrtlrt' er vllnskt'ligt'. Noetr kau vit'rc intt'tessutrte, lttt-
tlrc rutincutcssigcr eller kjedeligt'. Nocn kan vn:re fornol'cligc og onskelige, audrc avgjort ubehagelige og byrdefulle. De fysiske orngivelser eller betingelser l<an variere fra gode til stovete, stol'trude eller farlige. For man fordeler de forskjellige oppgaver cller i4ir ordrer, rnir uran vrre oppmerksom pA at alle arbeidere ikke kan <skjares over 6n kam>. Det nytter derfor ikke S gi ordrer pfl en tilfeldig og lite gjennomtenht mf,te hvis man vil oppnA de beste resultater i produktivitet, sarnarbeidsmoral og ledelse. Alle funksjon*rer fortjener en sjanse. I iveren etter ir ffr tingene gjort med sfl liten forstyrrelse av rutinen som rnulig, m& man ikke bli fristet til bart' i bruhe bestemte personer til bestemte oppga\'€r, netnlig de' matl vet kan utforc arlleidet. Her rnA Inalr sallllnenlikne den relative viktighet av et forbigirendc avbrekk i rutinene rned rnuligheten av fi fti litrt ,opl) nye arbeidere til oppgaven og spre kjennskapet til fratngangsrnAten s[ r'idt det er prakiisk urulig og onskelig' riktig rnflte, arbeider han ikke for en sunn utvikling og vekt hos sin gruppe av underordnede. Han rnister sjansen til i utvikle storre fleksibilitet i arbeidsutforelsen, og kan hende lager han ogsfl vansker for seg selr-. Disse vil kanskje senere vise serg gjennorn oppsigelser, arbeidsnedleggelse, frar-rrsperioder, eller hvis det en eller annen gang skulle hehoves ayeblikkettg og hurtig in nsats. r.
Kanskje ikke pir noe punkt innetr en leders ansvarsomrErde er det sA r-iktig i ta det menneskelige element i hetraktning som n&r det gjelder f, fordele arbeid til andre. Det er her det forste og viktigste rnote mellorn arbeidere og leder finner sted, og det er her deres innstilling til og holdning overfor hverandre blir provet, veiet og verdsatt. Og her er det lederen som har hoveclansvaret f ot iscenesettelsen. Det er hau som skaper og opprettholder tilstanden pi arlleidsplassen og forholdet mellom individ og gruppe. Om han stAr og faller vil i stor utstrekninp; bero pfl hans vilje og evne til fl skape det liellesskap og den entusiasrne soln er nodvendig for i fA gode arbeidsforhold og hoy produktivitet.
Nytt fra Tyskland
I llremen og i N{iinchen h1'gges det to tuoderne fagskolebygninger sorn sikkert I'il irli de mest uroderne innenfor konditorfagskolene. I Miinchen blir det sogar innrettet en konditor-larekal6 for utdannelse' av ekspeditriser. oo
En nolisfr ualminnelig fotllallkarnll ble nylig utkjernpet i Vest-Berlin urellom konditorsvenner og skorstensfeiere. I denne karnp: Hvit mot s'r'art, tapte konditoreue tned 2 mot null. Det \'ur ltfrtle ;rressetotrlgrafer. l'ilrufotografer og .iourrralister til stetlc tttrtlt'r dt'trne <Arhundrets l'othrtllkrttttlr>.
