lledahsjon og ann()nser : Fr.Nansens pl.4, Oslo. Tlf. 42 65 39.
1'clt.grunurr I rt.sst, : La nrlsr.onr lit ot'.
Iikspedisjon: Nlarius Stamnes tloktrykkeri, RAdhusgt. 30, Oslo.
FO R D EN AI.I.S IDIGE
FEBRUAR I952
COND'IOR 28. ARGANG
6 orn frofrnne, 6 e.sLemmec s algeL
I et conditori er det ikke llare kakenes sruak <lg utseenrie som be- stetnmer inntrykket og inrrrl'l<ket.
Med de begrensede nruligheter condit'ren a' i clag har for i skaffe seg .d9 nodtorftigste ingredienser. er det lite ronr for ir eksellere i sllesialiteter - ' det helc lllir tless'erre .roksi u'if,,,t.
NIen conditoren har andre virkemidler. Kunclene drikker kaffe, eller te. Kvaliteten pri kaffe. eller teen hetvr nesten like rneget for gjestene som sntaken pir kaken
I{&ten det blir sertert Pi har sitt i si. Sen'iset, skjeen, gaffelen, scrviettenalt blir lagt merke til. En stor clel r' kundene er husmr.rdre _- dyktige kvinner som vet hvorclan retter skal presenteres og sorn straks legger rnerke til orn etikette.s regler blir b.itt. Servietten, l.1^oss-r':rre enige o,r at clen er en liten utgiit. H'orfor dn harr.ere ut- git'ten? ^Svrrt nlange conditorier og restauranter deler llapirserviettene i to. Det ser avgjort fattigslig ut og knipent. I,gen huirrror 'il falle p!. at hal'eringen er foretatt for & spare llapir. o.g :rrrig tart, det er 'el bare sjelden be'eggrunnen. Ifn stor,,iyk pairirs..ii..tt er kanskje dyrere enn de harde, glatte, som rninner om gjennor,sl.gspapir, rnrln det er ga,ske opplagt at den forste skaper et iniitrykk r.,r'iorrrfort, ,,nrr., virker pri kundene.
Ile, starre i'ntrykk e.n ser'iett, kopp og asjett gjor rlog de, clar,e sor) serverer. Mflten hun er antrukket pa, hennes bevegelier, hennes hender, alt blir lagt noye merke til og kornmentert. (iod, rask betjeni,g er, so,l gardiner, duker, b.rd, st.rer og skatfetoy_, med pA A gi conditoriet dets miljo, dets stemning og l)reg. _ I)arner som g;flr i b1,en er 6n type conditorkunaer.'nilr.etiringsfolk, damer og herrer, som lunsjer er den annen tyPe, tilrcisende dt,n lredje. Forretning;sfolk i strnket er stamgjester og kor'rrer h'er crag. ir" horcr til <<nedslaglsfeltet> og'elger sitt conditori like,reget fordi clet er kort vei dit, sorn fordi rvic.nerbrod og kafl'e er g;od.
I)amer pfl shopping er strrakunderfor de,r ei rnirj, og k'aritet utslugsgivende. F<lrresten ikke allticr. (,n reserr.as.l,rn rni gjores tor nrotehensyn. I enhver storre by er det ett cller I'i'ere stedr.r solll er rnorrd6nt. sonl er stedet. I)it girr rle sorn vil se og vil bli sett. Men l'or tle fleste er'el miljoet og vurens kr.alitct,rr.54ji,rende - ikke lle_ liggenheten, ikke i r.arre i sliuddet.
Iit conditori som ligger litt utenorn trafikken kan trekke lnange kunder til se54 pi sitt renomrn6, sel' orn det er e. a'stikher n ge dii. Det er akkurat som rned en manufakturforretning. Kundene sraker dit utvalg;et er stnrst og bet.ieningen hest -- de sprl<eitil llutikken hvor de liker seg, hvor den rette atmosfacrc cr.
.(lr,rlit.rier i tykl<estc se,trur, l'irr n.k <let tetteste inrrr'kk ar.til- reist'ncle. nren rlet not iirvisse publikurn, shollpentle tlarrrer, tiltrekkes lur'<let crlnditori sonl serlerer gode tirrg, raskt og elskvcrclig, selv olrr stcrlet ligger litt utenfor irlfirrr.eierr. og nfir det gjelder atnrosft'ren, er <let det sorn f,rcgar utcnl'or selt,e verkstedet sorn teller._ I)en frcmgangsrike conclitor "iit kc nodr-endig_ vis clen sorn lager de beste kaker, men clen sorn sarntidig snrgcr ror irt cle blir se.'ert ph rctt 'is, i rctte in.fatni,g og onr54ir.elser.
dLorsnu Q) nLu dTl-nd,ofsn +
Vecl cn hol'tideligheI i Halvot'sett's (]onditori n;'1i54 llle no('n av conditoriets arlleidcre og futll(sjorrrcrer tildelt Se'lsli.apet frlr Norgc's Yel's me:laljc for lar-rg oi4 tro tie'r.restc.
I bnkerste rel<ke fra vettstre (larl Lt'istrtcr ({-t iirs tjeneste), Paul Huusett (ll{J tirs tjeneste ) og Reidar llech (32 firs tjeneste t.
Ruker- og conditorgtket aufolkes i Haldert.
I)e siste irrene har det praktisk talt ikke foregirtt noen rekruttering til bakcrfaget i Halden, forteller lraher- og conditormester Pedersen ph, sporsmirl f ra Halden Arheiderlllad. Nfir tntrtt samtidig husher pfi at hellcr ikke krigstiden bod noen rrruligheter for opplttring, ser clet sannelig nrrarkt ut for fnget vitrt her i llyen. Ilildet blir ilike l1'sere nAr ruan husl<t'r llit at ttrange ogsir har forlntt 1'rket.
)k
(i0 drs bedrif t.
Christiansands Danrpbageri A/S kunne i novernber 1951 feire 60 firs jubileum. \'i gratulerer stnt, nren hjertelig.
>k
Otsntlitor Jrrrler.s LIaug et uoll lil ny ortlloter i P rt r sg ru ttn.
@rsta har fAtt sitt forste ruoderttt' conditori
€o.,Ji[o cmesLee e:i* 6"f6nr9
Sir er atter en av ncstorene i r'&rt fag avgAtt vetl dodtn, 77 :ir ganrrncl.
(londitornrester Silnon Andreas Solberg. blant vcr)ner nrest kjent under navnet Sim, r'ar fra Haurar, kom tidlig til Oslo og arbeidet en tid i ct av dt' storre spesialconditorier. NIed utfartstlang i sitt blod. reiste han'til det store utland. for der ti fullstendiggjore sin viten i vArt kjtrc conclitorfag. Ferderr gikk forst til Hamburg\Vien N'Iiinchen Ziirich, og etter noen Ars strt'l.rgt url)eid der ute, llle han kalt hjern til Oslo og stnrtet her det kjente conditori og bakeri. sllnmcn me<l llr<lrcn, ltakernrester I-udr'. Solberg, urrder firmanavnr.t IJrradrene Solberg.
Han kom tidlig med i vire organisasjoner og rnanst et tillitsverv ble lagt i hans hencler. I flere f,r fungerte l-ran fr.rrst som sekrctn:r i Oslo Conditor Laug, senere sonl nestolderntann. Sviktende helbre'd tvar-rg harn til i l9-14 :i ncdleggc sitt tiilitsvcrr' og han ble da utnevnt til rresrnt d Iern.
Sirn. Solllcrg var ogsir en av rleur sont i 1917 vlr merl og stiftet Norges (lotditorrnestres LandsI'orening, hvis kassercr han var i flere ir. I 19-17 lllc han da og4sfl tildelt l,Ioderforeningens Hederste'gn i gull og emalje.
Som cn av halrs noe yngre kolleger. r'il jeg fir lov til fr tal<lic virr l<j:t're Sim for godt og t,rofast vennsha;r ig4jennorn milnge ir, for hnns dyl..tight't sonr fl.grnann og hans alltid lysc og g<lde hutnot' sonr hirr skal'fet ham ttratrge og go(le verlner og liollc'ger hfirlt' her i landet og i l)arrntul'k og Sverigc.
Nlar-rgc er cle rciser ri gjorde saurnr('Il til virre Ilroderland og 1li kontinentet. l)et hendte iblant at han var I'orhindret fra ir reise, of{ jeg mf,tte
representere vAre organisasjoner alene i Sverigc og Danmark, da lod det straks unisont fra cle fremmotte kolleger: Hvorfor er ikke den glade Sim. rned?
Ja, kjrere Sim., pi vAre organisasjoners \.cgne og egne vegne, vil jeg si varrnt som mulig ffl tnkke deg for hva du har vart for vArt fag og vAr stand, for din alltid redebonne kollegialitet og for godt vennskap.
Vi lyser alle fred over ditt minne. Hugo Tobiassort.
€o.rdiloc6unsl og rrytLeoecdt
IIn nraler som fremstiller et bilde, en billedhugger sorn lager en statue produserer for oyets nytelsc og bare for nyets.
En kunstsmed lager sine arbeider til glede for ol,et og til gavn for huset.
En dameskredderfagets kunstner lager rnodellcr som pryder kresne damers kropll og som dessutenav og tiler til nytte.
Men en conditor har en tredobbelt oppga\.e. Han skal lage noe som ${anen mottar med begeistring, og som samtidig er formf ullenclt i farge, fasong og monster. Og endelig har det sin nicringsverdi.
Vi tror at fagets utovere i eldre dager la mer vclit pA det midterste av kravene. Da ble der i alle land konkurrert sterkt om i lage kunstferdig bakverk.
I vire travle dager er dette hensyn komrnet noe mer i bakgrunnen. Utseendet er hlitt noe av en rutinesak. Ni er det srnaken om A gjore. Dcn conditor soln lager de beste kaker, ffir lettcst solgt dem. Antagelig er det vanskelig fi cndre dette. Kunstarbeid i conditorfaget krevcr tid, og tiden koster mange penger i dag. Iiunclene har ikke de mange l)engerselv til fcst n(r)'er de seg gjerne med standardtarer.
Men det tredje hensyn, narringsvcrdien, mfrtte ttran i egen interesse kunne utnytte bedre. \'i har allerede en gang tidligere nevnt at fellesltropaganda for conditorfagets produkter burde va're noe A tenlie p6r. Som bekjent har r'flre svensl<e kolleger satt i gang med felles reklame. Den pAgflr ennA. Alt taler for at clen alt ni gir re- sultater. F'orhApentlig blir f rerngangen til en viss grad mAlbar sfiledes at vi, nAr tiden kontIner, kan gjore vfire lesere delaktig i resultater.re. Ii tror fullt og fast at clet r.ille bli atskillig I'ckst i kakesalget fra norske conditorier orn et lignende tiltak ble satt i verk her i landet.
All reklame virker under forutsctnini4 av at dcn er riktig lagt an og blir gjennomfrart i tilstrekkelig stor rnilestokli. Flt spedt forsok forcr ikke frem.
Sctt at De vil treffe en telefonstolpe tnecl cn sten. I)e kaster, rnen treffer ikke. \ril De da gi ollp forsoket og si at stenen hadde silnn ufasong at det var umulig A treffe rned clen, ellcr at stoll)en var for smal eller at den sto lenger bortr enn I)e trodde. \ril det ikke vrcre. det rette I drivc 1r{ til I)e endelig treffer?
lloo"d.,n mon 6o^
sloc frn*goni
Lope. pengec p& en 6[.,d6rc.ns)en
I novcmber l1)36 kom det l'orste nulltlner av et arnerikansk lllad, som har hatt en helt ever-r- tyrlig utt'ikling, sclv ctter arncrikanslie I'orholcl. Life, hcter llladet. I)ct garantcrtc sine abonnentcr et rninste opplag pfl 2ri0 000 cksernplarer op1 annonsepriscn ble bundct fast til I l-r00 clollars 1lr. side for clet fr.lrste :ir. Opplaget steg uventet raskt, ruen bladet hadcle alts& bundet seg til ir holde clissc annonsctakstel et helt irr fremover. Opplaget nicldc en million cl<semplarer og itnnonsorene stror.nlnet til i rad og rekl<e for i nyte godt av dcn encstfiende billige annonsetakst. Bladet fikk ettcr liort ticls forlop sA ntange allnonscr at det holdt 11fi fl ruinere seg. I et nrtmmer kunne det vtre oplr til .18 helsider mcd annonscr, og orn det cnir ble penger av disse annonsesider selv etter 1 500 dollar pr. nurnnrcr, sfl kostet det mere enn clette belop i trykke forst, 1, si 1,I-r og sfl 2 rnillioner ehsemplarer av hver sidc. Hr.is Life hadde kunnet forutse sin egen suksess og hadde gradert annonseprisenc' cttcr stigende opplag, istedenfor ir ]rincle scg til cn fast pris for ct helt Ar, ville bladet hatt 50 000 dollar mere i :rnnonseinntekt pr. numrner. I dette fremgangens store ir gilih Life glipp ar' 3,5 millioner dollar i unnonseinntekter - mere enn 14 millioner kroner.
Sfl galt frir vi hApe det ilil<e gir med N. C. T.
/'7rl
Vennec og sotz solzec
tr{arabou, den store svenske sjokoladefabrikken, har utgitt en brosjyrc om sukkertoyets innflytelse pfi tennenes tilstand. I Svcrige har dct pAgitt en iherdig anti-knask-l<arnpanje. llarabous brosjyre er ct velsignet rolig og bcroligencle innlegg i striden.
Bildet avviker betydclig fra det gjengse skrenrmebilde. Sa'rlig freurheves det at nran slett ikke har noe ber'is for at sjoliolade odelegger tenncr, rncn det frernltet.es at klebrig sukkertol,som f. eks. kararneller, kan I'ttre <lisponerende fol cn ries.
50 dcs aod,e[Lng
I(ongsberg avdeling av Norsh Baker- of{ Konclitorforbund liutrne 6. j:lnual i iir se tilbake pi 50 irrs virksolnhet. I den nuledning llle de,t holdt cn fcstlig satnmenkomst pi restaurant <Christian Iivart> lordag kveld. Her cleltol< foruten avdelingens egnc rnerllernlllcr ogsf; represcntanter for forbundet oi4 naboavclelingene. Verl bordet ble det holdt hilsningstaler og referert en bcretning l;orn fortalte rneget interessant I ra loreningens virke.
Gt nytL qesicr[feLL
som i visse henscender kan erstatte kakaosmor, er etter lang tids forskning fremstilt av Kolo1rhonr,,i'erke, Erich Rrihler, Ilad Neuheim, Tysl<land.
9ro[^n
on saga 6[oLL
A lage pralincr var i garnle rlager t'n integrerentle del av conditorl'aget. I dag horcr det historien til. Praliner er blitt labrikkvare. F'or conditorfagets ut<averc faller dette garnle condit<lrarhc'id for dyrt.
La oss likevel se Iitt pi pralinens historie.
Som dt' fleste r,il vite, kornmer sjok<lladen fra Syd-Ameril<a, f ra aztehernes like. altsfr f ra Nfexico. I)e spanslie concluistaclores tok med seg kakaobonner hjem, og alleredc i ll-r90, l<napt 100 f,r etter den nye verden var blitt ollpdaget. r-ar sjokoladen allerede cn overmfrtt' pollul:r'r drikli i Spania. F'rernstillingen a\' praliner var pA ingen mite alle rnaflns eie. Tvert orn. det vilr en hoffhemmelighet sotn det under clodsstraff I'ar forbudt i robe.
IIen naturligvis var det ikke ntulig i holde pfi hemnreligheten. I 1603 stakk en spansk pralinekspert til Frankrike merl oplrskriftene i lon.tmen, og fra ornl<ring 1610 har urnn regnskuper sorn viser at en enkelt l'ransl< pralinconclitor hadde en omsetning Irfi I 000 kg pr. Ar.
'Iil Tyskland kom de forste praliner i 16{0. Stedet var altoteket i Braunschr,r'eig. Det var ikkc llare tilfeldig at de gikh ovcr apotekerens disk, for i den forste tid lllc llralinene ansett for fr vtre medisin, en medisin son.l ulan sfi visst ilike behorde brukc. overtalelser l'or ir fir sy'l<e til ri ta. tr{en det utartet dette i gi llraliner som mcrlisin, og det llle ot'erdratt enkelte klostre enerett til ti lage dem. I Osterrikc fikk benedektinerne ct pralinprivilegium i 161-r6. I I 71-l f il<k ogsfi augustint'rne lrrivilegium. Privilcgiene blc opprettholdt til ca. 18115.
I Franl<rike ble ltlostt r-;rlitilegienc gitt distriktsvis fr.a 1725.
I Ral,crn fortsattt' l;lotclierne sonr cnebcrettigcte frenrstillerc ar' praliner.
I Russland rnente Peter clen Storc at llralinene ville kostc det fattige folli ntillioner sont kunne anvencles til noc llt'rlrt. og urinst 20 personer sorn forsokte i smugle inn pralinrcsepter, ble henrettet. Ilen praliner f:rntes liker-el. I)c blc innl'ort l'rrllt l't'r<li5.q l'rl'l'1'rliirr.
ljttt,r lt'tirO k.ienr.res ingcrr restriksjoner fot' frcrrrstillirrg4 ar' lrrirlinor. l)it detrnt' tid begynner s11 srnAtt tlen nfi sir liktige sjokoladenttring ir clanne se!{, f(rrstofl i lang tidsortr hirnclverk, sorn en spesialitet for conditorene.
I enkelte land, som 'l'yskland, Spania og Sveits, lager conditorene frcurdeles pralinertuen i de fleste land har dc ntittet gi opp denne del ar, sitt 1'rke. I)et er cn av deres tributter til rnasliinal deren.
Og ltua belyr sri en pralin'!
Faclder til navnet er hertugen av Plessds-Praslin (ta bort s'en i det siste navnet, og Pralin lllir tilllake). I)et var ihke den gode he'rtug sorn fllllt pri navnct, nlen hitns hushovmester (llertrcnt .Iuluzot som ville bc.tre sin herre rncrl ir kalle ollp kor.rfel<ten etter ham.
*
9)ta* (su n froft [s, Dc 'sAkalte clagslyslarnper kan vttre llraktisl<t'. Blfitt lys gir stoffene den samme fargcvirlining sorn dagslys.
For conditorit'r er rlcrin'rot det bli lys uheldig. (i5'llenbrtrne kaker virker bleke og blasse. Sj<rkoladeartikler virlier grfllige. For conditr)rier er gullig lys i linduet det eneste rette.
*
Andelig op1tlosning er den lilstand lwori du faler deg tilfreds med degJ selD, din utuikling og din re-gjerin11.
Den storsle feil du kan gjore i liuet er d gd omltring og u*re redcl for at du kommer til ci Jl.jore en Ieil.
Sr.r/.' rlirr lykl;e i orbeidet, ellers uil du oldri fri ttilt lttttr lgll;A'e er.
To kaker med troffelpraliner f ra Richmont Fagskole, Luzern Sreifs.
Q,rng-unng
er en urt, hvis ros nA blir studert troye av amerikanske vitenskallsmenn. I)et er Koreakrigen sorn har brakt den frarn i srakelysetIiorea er nemlig dens hjernland.
Ging-seng-roten skal ha opltkvikkencle r.irk_ ning, den fjerner tretthetsfornentmelser o!4 er cnergibefordrende bf,de llA den ene og den anncll rnrite akkurat son-t coc:l og cola I'ra S.-Anterika og lletel lr:r Indonesia (tlet e r vel endelig derl'ru hetelnotter komrner?). Det t.itenskallen ni undersraker er on1 r'irkningen er reell eller sugge_ stir'. Ging-seng er nemlig i slekt rnecl alruiren.
som det er knyttet sfi megetr overtro til. Sonr alrunen har ogsri ging-seng-roten en sterkt menneskelignende fasong.
Alrunen heter botanisk noe slikt som mandragorape engelsk er det blitt til mandrakealtsi dragen i rnenneskeskikkelse. Navnet vil vrere kjent fra en tegneserie.
I Norple finner vi navnet igjen i dragaredohkaden drar rikdom til huse, mener man, og folgeli54 hlir alrunen brukt som arnulettI)fi sarnnte mtite s<lrn ging-seng i Korea. Og dette cr altsi sporsrnAlet - - er ging-seng et ferskt cksenrpel 11fl at troen kan fll,tte berge, eller er det et nytt stirnulanseruiddel, og i s& fall, cr det uten skadevirkning?
v4 utumat isl KAK E s pR ol rE
Hlrfort i leumetall.
Tlf.: 420028 - 380713 - 563269 1
Msnsternr. Jl 379,
Deigmengden kommer ut i forhold til vognens hastighet.
RITZ CONDITORI SKRIVER:
"Maskinen rommer store muligheter, og vil etter vAr mening finne sin naturlige plass i et hvert konditoriverksted. Den er meget tidsbesparende. og vil kunne anvendes til en rekke kaketyper.
Prsvet og anbefalt av bakeriavdelingen ved Statens teknologiske Institutt i Oslo.
Brosjyrer og opplysninger sendes p6 forlangende.
N0RSKE BAKERIARTIKI,ER
I)ronningmsgate 21 Oslo
A S MARGARINCENTRALENS
STIPENDIEFOND
for
COND'IORSYENNER
F-or ir gi volden<le conditrlrmestre ar.rledning tiI r'ideretrtdarrnelsc i sitt yrke, fortrinsvis vt,rl oplrhold i utlan<iet, opprettet A/S llarg:rrincentralen i l1)+9 et stiper-rdiefond.
Av fondets mirller r-il dct i ftret l1)ir2 bli utclclt et antall stipendier rned i alt kr. 5 000.
F<lr ir kotnrtrc, i lletraktrting rr.rir sol<cren till'redsst"ille tle krav sonr slilles for ir I'ri llorgerskap i conditoryrket i l.renl.rolo til HAndverksl<lvens g iJ. (Svennelrrr.x'c, tilsarnmen 6 flrs arbeid i 1'rl<ct og vitr.resbyrd I'or nvlagt cksamener og gjennonrgfitte kurser.
Sokertte mi opllgi referanser og soknarlen lerlr)a{{es ilv vandels- og d1'ktighetsattcst f ra arbeirlr;giver sarnt avskrifter av vitnesbl'rd f<lr avlagtc cksauteut,r og gjt nnomgitte liurser.
Sol<natlskjerna l'ties tilst'ndt ved henvendelse til A/S }largarinct'ntralen. Oslo. Stavanger. Ilergcn,'l'rorr<lheinr.'l'romso.
Suknatlenc stiles til Stipen<iiekontit('en. aclresst' A/S }largarincentrulen. yrost boks l:lttl Yi!il. Oslo, o14 rrrir postlegges innen 10. alrril <1. ir.
Stiylendiekonrit6en. som hestfrr av
F-rlrttranncn i Norges (bnditorrrrestrcs Landsfrlrcrr ing.
l'orrctningsl'ort'rcn i Norsk Ilrrkcr'- og Iiontlitoll'<lrhunrl,
l/S Illrrgarinccntr:rleus u<lnr. rlilektor.
llchan<ller soknurlcrre. og rcsultttct vil rlertttt r bli ktrnrrg.iorl i rlt.lte bll<1.
I)ir ordina:r generall'orsarnling den 29. januar 1952 ble det sittende st1're gjenvalgt:
Bustian Reimers, olderrnann. Olaf llrenstsen, oldervararnann. Reinhard IJerentsen. kasserer.
Henrl' Helgesen, lilugsskriver. H. Z. Berge, l. r'ararnann.
'l'h. .lenserr. 2. r'aranrann.
Rcvisor: R. Schnell Iversen. Sorn sekreta,r har fulrgert o.r.sakfr.rrer'l'. \\'iese Haugland.
Rcllresentasjon Bergens Haandva:rks- og Industriforenings hflndverkeravdeling: Oldermanlten.
Lauget har, egen valgkomit6, kalkulasjonskomit6 og festliomit6.
I frrets lap cr det I'or l)l'ovcnonln(la avlagt l0 svennel)rover. Sarntligt' har llestittt prravcn. l)ct har vitrt avholdt tl nredlernsrnoter. llellrlrn nredlcttrslnr.rtene hur styrcrnoter va.rt holdt for li ta stiuttl;runkt til saker sont hrr rrrt,lrlt seg.
Ilirvaresituasj<lnen har i l9l-r1 undergfitt llurc su.rir forandringer. Sukker er frenrdeles rasjouert rned knalllle kvoter til cle conditordrivende, og viire medlenrmer cr frernclelcs henvist til ri clt'kl<c en clel av sitt sukkerbehov ved fr kjope dy'rc sulikerholdige halvfahrikata fra na'ringsnricldelindustric.n sorn har rikeli,gcrc kr'<ltcr i arllt'itlc Ined. 'l'rlrrete l'rukter. nrundlcr osr'. har lcilighetsvis vicrt tildelt i smA rr.rcngder. ,\uanas har ikke va'rt importcrt. f ildelingen av sirulr var rikelig..iret l9irl vlrr lrrt'g4et av sti5lt,ncle lr.rnninger, stigt'ncle rirvarepriser, of{ sorn I'olge herar', stigctttle priser 1l:i conditor\-arene. I desernlter llle rtra ksi rn alp risenc pti corr <l i torr':r rt'r oppl.rt'r'et uuntatt for rvienerbrod. Iror conciitorit ne gjelrler nfi lulrtrinnclige prisl'orskrifter av I l. novernbt r l9-lt) S!i 6 10, irrrrtttt i Pristiclendo l1){1) side -l{2 1{1). I)e stadip4 stigendc priser virkt'r etterl.rirnden pfi orrrsetnir)${cn sorn nok stigcr i l<roner. rnen allikcvel har cn ftllen<lt,tenclens nirr clet gjt'ldcl tlct ottrsattc livanturn varer. Hvorleclcs opllhevelsen av nraksin.ralllrisene vil I'irl<c er det for titllig ir uttalc sel4 on1, nren clen cnkclte con<litortnc'stcr vil nir rncre f ritt l<unnc l'rcnrritillc dc kr-uliteter og varcsorter sorn l)asscr l'or hans lledrift. l)ir initiativ av Norges (llnttltornrcstres LandsI'orcttirtg ltur l:ruget llt sluttct. i surnarllei<l rnetl Llrnrlsforenin54cn ir rrrrilni4crc t'I conditor!itrrs i .jarruar l1)i12. Iiursct t.r'lor rncstre, og s\'('nncr', ol4 le(les av corrditot'nrt'stcr Ocld Ilrustad. Latrclsfort'ningen 1'tcr ct houtant lliclrag, o54 r'irrt laug s(rrg(,r for trndcrvisrringsronr. r:ivarer ()g lignende. Iiurst t blir rlet I'orste i sitt slag utenfor ( )s lo.
St1'rct tulilit r lor o1r;rsltrtrrirrg orn llt:11et i l1)51 og hirpt'r pi go<lt lrbr.irl i Irrugt't i l1)i2. lletl'rlIrittgen lrv t.I sterl<t I'rrglig l:rtrg lilrrr trelrpc over'l tr r'<lt'rcs.
Iiergen den 10. januar 1952.
Bostian Ileinrers olrlcrmann.
V6re {ogfolk er behjelpelig med 6 utorbeide ploner og tilbud p6 klole- og fryseonlegg for oppbevoring ov naringsmidler, og p& spesiolonlegg for industrien. Kjoleskop, kjoledisker og frysekobinetler leveres i forskjellige ufforelser.
Standard lZlefon og
POSTBOKS ?4tr OSLO-'- KJOLFAVOEL INGEN.'T ON EL]E F
CuLnfr.ofr.n
Ostekaker er en delikatesse og burde ikke tnangle pfl noe selskapsbord. I dag er det frerndeles litt vanskelig med ost i r'firt land, mcrt li kan jo ikke oppgi hirpet onr frigivelse av dc forskjellige oster.
Til ostekjeks sl<al man helst bruke en sl<:rrpt srnakende ostetype, f. eks. l)arrnesan cheddalsveitcer eller ro<1uefort. N'Ien i tnangel av dissc utenlandske ostesorter fAr vi conditorer gjrare det beste ut av de sorter som i dag finnes ri fir kjopt.
Ostebakverk kan f remstilles av forskjelli54e deiger, men enklest og mest anlendt er butterdeig og vannbakkelsrrlasse. NIed litt fantasi kan en dyktig conditor fremstille de utroligste dessins, man rni llare holde seg til den grunnregcl at det fremstilte ostebaklerk ikl<e alene sl<al r'rcre for ganen, men ogsA for oyet.
Ostestenger og -kjeks av butterdeig:
ca. 300 gr deig, ca. ttO gr skarp, reven ost.
En ruller deigen ut i passtnde t1'hkelse crr. ll0 cm lang og skja'rer nA oll1l passende streifcr i 2 crn bredde, stryker disse rued egg og stror pir den revne ost. Man snur sii streifene og it{jentar clet samme. Streifene dreies nfl til spiraler ogl settes pi plater. N,Ian trykker endene godt fast til platen rned fingerspissene. Dette lille kneyr vil hindre krypning og krurnnte stenger uncler bakningen. IIan lar det oppstitte bakverk hvile godt ut og baker det l1'st, men godt gjennotnbakt. Dette bakverk har en rnild smak. lin annen frenrgangsmAte med kraftigere stnali er folgende: NIan ruller butterdeigen halvt ferdig pA vanlig rnflte. De to siste turene tilscttes den revne ost litt salt og l)el)per som si rulles godt inn mellom lagene. Man g&r sfl frem sonr ovenfor nevnt, men uten ostbestroing. Istedenfor stenger kan tnan spore ol)l) sllisserfirkanter, runde, utstukne osr'. \red ikke ri bruke helt frisk deig kan rnarr rned glatt eller takket utstikker stikke ut srni bunner, sont etter bakningen settes sarrrnen 2 og,2 med en god ostefyll. Etter hakingen f1'lles srnri pynteposteier tned en vel at'srnaket ostesurnrkrern tilsatt salt og ltaprika eller vanlig l)el)per. Man kan kort sagt, med litt fantasi fremtryllc en masse forskjellige fasonger av butterdeig. Av vannbakkelsmasse kan rnan frerntrylle rrtskillige fasonger, fylte og ufylte. Yi skal her nevne noen sorter: Ilassen som benyttes llor iklie vare for blot, den skal varre rniddelsfast.
H OI}1O G E N I S ATO R tfls.rl.r.s
Kapasitet ca li0 lrr
N.JOTTAN\r.:N
Valkyriegt. 1 Tlf ,161035
Ostcsvaner: Nlan clresserer smfi ovaler 4 cur, sorn rlanner selve kr<l1lpen, ekstri.r dresseres si svanehalser. Man kan nfl enten blande den revnc ost i vannbakkelsrnassen med litt llellper og salt og stryke de srnA ovaler med egg, for i gi et mest mulig delikat utseende. Eller man kan sloyfe osten i rnassen og fyller da krotlpene med en ostesrnr.rrkrem. Disse kaker ser flotte ut og smaker godt til suppe eller til te.
Andrc fnsonger er snle eclairs, hnrn,. snitter og ringer, fylt etter kundens onske. Man lian ogsi dressere smfi ringer pfl fettet papir og stekc dem i fett som lanlige sprutbakkels. Etter ar'kjr.rling skja:res ringene igjennonr og fylles mecl ostcsrnorkrem. Som llynt anvender Inan f. eks. cn tynrr liten agurkskive.
Sorn fyll i ostellakverk er de krelner som her folger vel egnet:
Krem l.
IIan gir frarn llfi s:lmlnc rntite sorn ner lnan koker en r-aniljekrern : Yz I flate, rl I rnelk kolier. I mellotntideu tar rrtan l2l-r grarn hvetelrudder og :l i "l t'ggeplotnr)ter of{ rorer dette glatt med litt at' den koktc rnelk. IIan tr.rmrner sir tlette under kraftig roring opp i ruelken og lar det hele koke opp, tar det ar' ilden og avsrnaker rned salt og paprika eller vanlig pelrper. Hertil settes 100 i 150 gr reven sveitscr-, I)armesan- eller cheddarost. N{an kan ogsfl anvende roquefortost, i rnangel av andre sorter. Dennc' krem blir litt tung. \ril man ha en lettere l<reur, kan rnan lliskc opp en desiliter eggehvite og blandc denne under den vnrme krem. Dette snraker godt og er atskillig droyere som fyllIirern.
Krent 2.
Yed tilberedning av en ostesmorkreur tar man 1. eks. 200 gr roquefort- eller camembertost, 400 gr sm(rr, salt og pel)l)er o€{ rorer det godt skummet i maskinen. Om unskes kan tnan stivpiske 1/2 liler kremflste og blande dette under smorhret'ncn.
H. T.
6" ngdelis.6ofr.
Firnra Hans Iiaspnr i Ziirich, Svcits, l-rar utgitt cn liten juhileumshok i anledning av firtnaets 25-ririge bestien.
Iloken er bundet i vinrodt lerretsbind rned g4ulltrykk, og alleretle dctte delikatc utstyr bcreder leserne stor gletle.
l)eu sorn i bol<en llure soker oppsl<riftcr, r'il kanskje i forstc omgang bli noe skuffet. I\{an vil rlog snart mcrkc at hcnsiktcn ikkc cr fl leverc cn fa5;bok, rncn it gi inntrl'lik av fagets mangchrindc Iiunstncriske rnuligheter. I)erfor cr dct ogsii lagt stor vckt pir og ofret mangc penger pft bi I I ctlstoftet.
Iloken liggcr i dc't hele tatt pi t't sttrcleles hoyt nivir og t.r l'irtnlct I{lrrts Iirsplrr til ttrcgcrl lt'rc.
Supen)iez/
A/S PALS Baker- og I(onditorartil<ler, Oslo, har stillet opp 3 stipendier, hvert lri kr. 2 000.-, til et rnedleln av hver av foreningene Bakermestrenes Landsforening, Norges Conditortnestres Landsforening og Norsk Baker- og Koltditorforbund. Stipendiet forutsettes anvendt til studiereise.
Ilelopet utdeles uavkortet til et rnedlern av lrver av ovennevnte foreninger. Stipendiene til lJakernrestrenes Landsforening og Norges Oonditormestres [,andsforening kan rned hedriftsa ledelsens samtykke og anbefaling sokes av nlestersvenner og mestersonner.
I)e som ransker A kornrne i betraktning skal sende sprknad til sin forening rned alle opplysninger om praktisk og teoretisk utdannelse.
Lil<eledes skal de kornme med forslag om hr'<lrdan det oppstilte belop er tenkt anvendt, hvilke studier som tenkes gjennomfnrt og hvor og nAr reisen tenkes foretatt. A/S PALS forbeholder seg A godkjenne den plan stipendiaten har lagt.
I)e som fflr stipendiet er forpliktet til fl gi en skriftlig beretning om erfaringer hostet under reisen. Denne beretning offentliggjores i de respektive fagblad innen 1 mAned etter at studiene er avsluttet.
Soknad sendes til de respektive foreninger innen 15. mai d. A. Hver forening har nedsatt en stipendiekornite sorn blant de innkomne soknader velger ut clen soker sonr anses best kvalifisert. A/S I'}ALS har ingen innflytelse pi avgjorc'lsen om hvern stipendiet tildeles.
93, uL"ltefecl ['[ Oo.,moD6
Undertc54r'rede var siste lr med ltlant dem som ble hegunstiget med et stipendiurn gjcrrnom Fondet for l)ansk-Norsk San-rarbeid. Dette i form av et 2 Itrndrs. opphold ved <Fondet's> eiendom i Kobenhavn Ja:gersllorghus (en llarlllell til Lysebu lrri Yoksenliollen).
Jeg llle jo rneget glad over dette. ikke llare llri grulln av den rzkonon.riske side av sakcn, r.nen ogsir fordi dette ga rlreg clet nodvendigcr puff til lrzsrivclse fra den dagligc trcdernolle. I)et cr vel sir nred flcre av oss at cn stadig grir ogq s1'sler med reise;llaner, sorn sielclen blir n<lc av fordi en tror en er uunnr':trlig,'l'ide1 under og etter krigen med all de'ns rfistoffmirngel, rtrsjonering og l<risetiltal< l.rnclde dessutctr gjort en luftetur nodvendig igjen.
Straks jeg fikk n'reddelelsen om dette, satte jeg rnc54 i forbindclse rned r-ir landsforenings fortnann . conditormcster }krllhausetr. sont bercdvillig og hurtig skal'fr.t nteg forbindelse mecl sine gode kolleger, brorlrcnc Dorffer i Kobenhavn, et garnrnelt velrertornert firnru, kje'nt langt utrlver I)anruarlis lunrlegrenscr. l)cn l. oktobcr ankorn jcg til .lngcrsllorglrus, sotrr skullr bli rtritt hjcnr i to tleilig-r og larcrike tlAnerler. Sterlct sonr liggcr vcrl .ltgcrsborg stasjon, viste sei.l i v:rrc en vidunderlig vakkcr hcrregArtl, blgtl omkring Ar 7700innkjfrpt og restaurcrt av Fondct for l)ansk-Norsk Samartrcirlog tjener Lrtclukkentle som hjenr for norskc stipcnrliater.
Huset er onrg-itt av 30-.10 nrAl rleilig ltark og hagc, og et irlvllisk tjcrn nrr:rl vannlil jer og nl4kkcroscr fullcnrltc ski0nnhctsinntrl'kkct. Pfl gArrlsplasscn sto en nreklig eik sonr nrerl sin trrajcstetiske krone llir.rnet megct orn <<trrntrcct> llfi vArc egnc gartrlc iettt'- girrler. ll'il hovedbvgningcn sonl var frerlct. var tilb1'grl to fI141'cr som inncholrler tnotlernc llckvcnunclig-e ronr for stiltenrliatcnc. I)1'gning-en innchoklt ellers rcprcsctrtas.jonslokaler, sllisesal, olrphuklsronr, bibliotek osv. I tillegg,^ hcrtil cn ualminnelig s91t og clskverdig <htrsrnor)), sonl nrerl sine seks <<pier> allc s^jorde hva tlc kunne for at vi skullc frtle oss hjctnnrc. Det kunnc vrre fristendc A ncvnc litt om hvorrlan livet artet sei.q- pfi .Iegcrsborg-hus. nrerl dcts brokcte blanding av kunstnere, hAnrlvcrkcre, skolefolk tn. fl.. men det h(4rer ikke dcnne artikkcl til, rlog vil icg nevne at <<Fonrlct's> generalsckrctu:r (generalinnc Harnmc'rich) vt,rl flerc anledningcr orrlnet merl kvclrlsunderholdninger i form av forcrlrag av frcnrstActrdc tlansker, som f. eks. forfattcrcn Xlartin A. Hanscn. krrnslmaleren Stcnrp Hansen nrctl flcre. Kontoret sto ellers alltid til l.ieneste metl lclcfoner, bt'stilling av tcaterbilletter osv. (blant annet 'r'ar tlct orrlnct rncrl nrorlcrcrte billcttpriser til I)r:t Konglig-e 'I'eatt,r).
Allcrcrlc trestc rlag- r'ar jcg i virksonrlrct vcrl I)rlrf- fer's (lot'tclitori, hvor .ieg rnegct elskvenlig val blitt mottatt av brl4rlrent' I)/rffcr. I)a disse vcscntlig sto for arlrrtinistrasjonen, lllc jcS i deres fravtr ovt,rlatt i f;lrstcconrlitor ]Iax Pcrlersens varctekt. sonr tross sine ungc flr viste scg A v:trc ualnrinnelig rlvktig, og rlet var cn frvrl A se Irvortlan hans nettc ralllte fingre behanrllet <lc forskjelligstt' ingretlicnscr.
<Stan<larrlen> lI h/1't lros I)ltrffer's, tenrlxret var trpAklai;-clig og tradisjone n lro lA kvalitct og utseenrle alltitl pA tol;;ren, entcn kakcn var on Sarah Bernlrarrlt, Borlil Ibsen. Fragilite eller noe annet. l,len borts.rtt fra annanas, lror icg hellel ingt,n rflstoffer nranglct.
I)ansk s'ienerbrprl tar ogsi en stor artikkcl i firrnaet. og rlet blc og-si llehanrllet sorn rlet lrar lirar' ;tAnidkitrhet og omhu bA<le ved rulling og oppslarr-. I.'or gdvrig fikk jeg unrler nritt oltltholrl hcr nedc inntrvkk av at rlansh conrlitorhAndvcrli artreidet tunqt. St'lv vclrcnonrrncrlt', gotll inrrtrlrcirlcrlc bcrlril'tt'r' lcrl rrrrrlcr stirtlig svil<lt'rrrlc llkonorrri. I)t.ltc
hatlde jo flere Arsaker'()g var til rlels (lc sanuu('sonr vi selv kjenrpcr nretl. Statlig st.igen<lc l(tnning(,r'. r'avarepriser sl h0]'c at rle vanskclig lot scS- k()nll)tlnsere i prisene oi; uh@rt rlrange ltcrllifter nrctl tlcrtil knivskarp konkurranse. )landlenc f. clis. Iir i innli,iflll I)A kr.22 pr. hilo, noe sonl resultertc i at et <<ovt'rfll4rliijhetshorn>> kostet fra kr.60 og oplr til lir. 1(X). ['nrler slikc forhold e r (lct naturlig- at kirlpe ll'stcn - eller skal vi hcllcr si kjl,lpcevnen hos publikurn stagnercs.
Tirsdag dcn 16. oktober avholtltes svenneltr/vcr for conditorer i I'cknologisk lnstituts valirc lokaler. N)'- trtlrcrte svenner kunne her h'r'cr vAr oil- llOst sanllrt avlegge sin pr/ve, noe sonl lettet <pr/vcnenrrlrlus>> arbcid betraktelig. I Kg,lbenlravn besto tlennc :rv t'n rrtestcr og en svenn. )Ierl velvillig bislanrl av <Olrlernlannen)>, contlitormestcr l)iemar, fikli jeg anlcrlning til fi overvrere tlenne, og rlet var intcressunt A flrlgc tle forskjelligc pr/vekanrlitlater i arbcidet. I.'ritz Dl.irffer jr. gikk hen, trarlisjonen tro, oi.{ la beslaS l)ft fdrste plassen. Prpven besto i fg4lgentlc: 1. Oppslfling. 2. I')n pisket lnassc. 3. Yannbakkelser og krt'rnnrcrhus. .1, Petit-four. 5. Lagkakcr 2 stk. (i. Kransckake (litcn topp). 7. (iarnering av isanretning. Karakter('nc bk' angitt merl tall fra 0-10, med 10 som best o1l1rnAelig. Jevnt ovcr ble levert pent arbeid. nrcn jeg lrot'nok je$i kan si at kravcne og ltcllor ikke 1'telsen ht'r lA pA noc hg,l1'ere plan enn hva vi cr vant til lrcr lrir <<berget>>.Iitter noeu hl'ggelige oS lercrrikc uker utc lros I)lrrlfcr's fll,ttct jei.l- nrcrl hcrr Sven<l I)prffer's hiclp trt lil Th. [iansen i (]arlottenhrnrl. Iit like r.elk,ient og velrenonrrnr.rt firnra sonr l)lirffer. nrcrl cn rekkt' tutslrkte sltesialiteter bidc i kaker og konfckt. I)rrrlinluvrlt'lingen lrer tror jcg var cn av rlc bcste i Ky'bt'n- lravn. Th. Hanscn senior er jo ogsfi forfatter av <(llrokoladearllcidc>> sonl cr utgitt p:l 'l'eknologisli Institut's Forlag. I)et var nA iuniorsjefcn Knrt Hanst'n sonr hadde den rlaglige lcrlclsc og sorn brtrrl nteg- Irr.a sortt kunne b1'cs av lrrrlr>nr oS- S"jestfrihct. Ettcr 5--6 Ar ved forskjelligc betlriftcr Iiurupa runtlt, satt lrerr Ilansen innc nted atskillis viten, cn hilrle sonr lran rrtcrl glcrle (4ste av. I)et val rnerl tungt hjertc jeg ullcrcrlc etter cn uk(' mittc si flrvrl til tlisse elsk.r.clrligc lnennesker, rla ic53- tidligcre hlrltle arrnrcllt nreg sorrr rlclta.qcr verl et <<Kursus frlr bagerc or.i- colt(litor(,r>, sont 1rfl rlette tirlsltunlit bcgvnte verl 'l'cknologisli Instittrt. Kursct sorn straktc seil oyer lJ trlicr, y.lr s{)ill rintclig kan va:rc basert pir rlanskc balicr'- og conrlitorforhold, slik at utbvttct for cn norsk contlitor selr'fptlSlclig kan rliskutct'es, nl('n stort sctt var og1-sti tlrltt, lrositivt. Jeg ncvncr en rlcl ity 1)rograrnrnet: l)unsli 'nvicncrbrg,ld, forskjt'llig-c huvert-bry,irl, lrorn og gil'ler sanrt cicrtaft, tt4rrkaker (tilsvarcnrlc virrc fvltc rliskt'kalicr'1, rgirt,-k:rkt'r, 1,,lvt,lst'ssprpttnirrg. rrrlrrsip:rll- arbcid og noen timers dcnronstrasion av <knrarnt'llvirtttosen>>, conrlitormt'ste r Ai1-t, Hansrn, e tr Ia:rrlorrr soln rlct yar' nlorsontt A ft frisliet opp i1.;ir:n. Ingt'nilr Pauli holdt en rclikc hrcrike forclcsrrin- gcr! os- tlessuten var rlt't intcrcssant ii settc scg illn i <lc danskc conditoricrs kalkulasionsnrctorlcr. sorrr for pivrig, og' kanskjc naturlig nok. ililie Ar.r.rli nor. nt'vtreverdig fra vArc ei.i-nc. I kurset var oosir innllgl fabrikkbes,4k, lrvrlr kansk,ic bespket vcrl (ialle & ,It'.s- st'n's sjokolnrlcfabrikk vur av rlc nrt'sI intercsslnlt'. Irirlnaets rcklartresicf g,iorrlc lrer sitt lil, rnctl sirr ritnrcrkrrlc lerlsa5.1-elsc. ]len tiden tar en gang slutt. og rlet vlr nrctl ct t.issi vt'lnorl jeg tok larvel ntctl Kongcns Kllbenhar,n og allc dens elskvcrrlige bcl<,jt,rrtskapet.. lll(,n tlerl lrlrri' gorlc minner og friske inrpulst,r var rlct ullilicvcl lrt:j- gelig rrg ventlc tilbake til Nori.lr: og pliklcnc.
Ilarrrar, i ianrrar 1952. Iteidar Hoel.
,:
Clf f 1 c Jtalzepcopogon daen L >oeclge.
I julen lar det stillc onr rlen stort utllagte stcnslic reklautelianrpanjc I'or sturrt' kakcforllruk. NIcn nir cr'(lcn satt i sving igjen rned full krat't. Yi gjengir cr.r cnkelt av de 8 r'irknin,qsfullc plaliater sorn tr blitt lagct.
Kaltrpanien ble lansert iu' Stockholm-c<lnditrlricne, nren htrr sllredt seg over helc landct og llil tar rltrmere 300 conditorier alitivt del i den. Og de sonr ikke deltar, firr naturligvis gratis [or<lcl :rv kamllanjen, for slik er det nir engang at reklanrc for c'r.r vare stintuler:er salget hos alle tlcnr sonr selger vat'cn, ogsA hos tlcnr sonr ikke rt'kIanrerer'.
l)ct cr ikkc bare billcdlllakater sout er tatt i l)nll(karnpanjen har sitt slagord: <l)e l'rar vcl iklie glerut sondagskaken?> I}icle petitjournulister og radiokrisoy'?''r hitr onttalt tiltaket, sonr har fAtt den best tenl<clige mottakelse.
Slagordet er etter viir nrening noe for hesl<je- dent. Det llurde stirtt <kaffelialien> eller noe slikt, for det er ikke nrcningen ri stimulerc llare lorrlagssalgct - det t'r jo gjernc den bestc salgs- (laf{en. Hensikten er vel ir okt' dct doglilTc f<lrhru li.
llva virkningen blir i Sverige lian entrir ilike mfiles, for kuntyratrjen skal fortsette i helc forstc halvfrr ar' 11)ir2. Sfl r'idt vi vet hctaler ikkc den ctrkelte deltalier nlel' entr kr'. ;10.00, og de ptngcr vil nok gi gorle retrte r.
Skullc det bli til et nor:sk leklauretiltak Lil bcstt for kahcspising, spAr vi nfi, sorn r,i for har gjort. at nran vil fi nrerke storc resultater.
lntereusc..l,,[gnfzucs" t fro6.e6afrtng
^\'rrlrrrlrlr,rrs bakert' og t,ortditot'er pd sliolehenke rt. Bvcns bakert, og corlditorer santnlcrl rlred l(olleger I'ra ll1'gdcne nrotte n1'lig frarn I'or ii overvarre et l1'nkurs i kakebaking. Bakel'rnester (,'. I. N.r.s hadde lelt'illigst stilt sitt tnoderne og l'or)liligc llakeli til disllosisjorr frn' kurst t. l)et r.lrr. A/S Margarinsr.ntralen. ()slo. soltl hll(l(lc sen(lI to elisperter ifaget dit l'or anlednirrucrr. Og tlct skal sit's at det var karer solrl kulln(. sine ting. Av en ganske alnrir-rnelig l'ranskbrotlclcig tryllet de frarn cn ntengde figurcr og forskjcllige slags kakcr. Den butterdeigen solll en l'ikk dernonstrert var av hoy kvalitet. IIn fikk ogsri dernonstrert l)rover l)A kransekakt'r oE{ en rekkc storrc (X{ rnin(lrc ting i conditorflgt't.
Y'NDUSREKI.A ME SOM SETGERI
Relief-plokoten 55 cm h. i poppmosi6. p6 sirkelen er ploss til isens eller firmoets novn. Bestillinger mottos nu. Be om tillbud.
BENDT AAS-REKLAME Kongensgf. 4, Telf.42472l - Oslo
A. Skolsfod n s Flekkefiord, hodde denne ufsfilling pti Flekkefiord Hondelsfonds yoremesse i hast.
.Ar.,6rufr, condrlo c6,rt s[
I arahiske lanrl lins ogsir kllkcr, Inallge og gode liaker'. X{en selt' i tle storc ll1'ers store conditorier bakes iklie kalicr etter faste, r'edtatte oppskriftcr, slik sotn li cr vant til.
Arallcrtres sukkerbakere itnltrovisercr uol)Phorlig. I)eres llrodukter cr fri falttasi, eu irlspilasjon, unnfanget i o-vehlikket, men likevel folger den sine regler. Sjelden er reglene ens for cn by t'ller et lancl. Det er det enkelte conditoris I'arnilictraclisjoncr som setter reglene. Kunsten gir i arv fra geuerasjon til generasjon, men familietrarlisjonen hefter seg ikke i detaljer, dert l'astscttcr llare grunnllrinsippene. I)et st6rr conrlitoren l'ritt for i variere ltare han ikke fravikcr cle lrrinsipper soln hans I'ar, bestel'nr og oldefar holdt scg til. IIan kan siledes ilike si at Casablanca har 6n kakespesialitet og Kairol en arlnen. i)et er nreget Intrlig det cr slik, nre'n i si fall er dct tilt'eldig. Hvit tnan kau varre troenlunde sikker llri er derintot at Ali i Casalllanca har sine kakehettrrnelight'ter, akktrrtt sonr Ahtlullah i naholaget har sinc.
Neppe nlange av vtire lesere lar sotttlltt'rctts ferd gfi til de arabiske lttntl, tneu vi antar at tr<len sknl til P:rris til solnmeren. Hvis si er, stikk innorn den arabisl<e kaf6 i Quartier Latin og Dc vil bli sen'ert llide arallishe kalie'r. arabisk kaffe og araltisk musikk.
I Ilven burrlc rllilles onr til Kai-trro.
6t h,onl"nLuuLtcgfzfza fisLocie.
Yi satt og spilte brid54c, tnen brttkte ikke llengler, llart' jetons. l')n jeton falt lrir gulvet. .Ieg boycle nreg ncd for I ta den op1l. Nci, la den bare ligge, sa lertetr, det er jo ikke rrot'u lerdi iden. Jeg gikk hjcttrrlver salltltten tned en eldre vitenskallsnrann, soltl hirdtle s;lilt I'ctl sidebordet, nren soln htdrlc hort tlett tilfeldige bcmerlittit.lg l'ra vcrte n.
<l ruorgen uirr'pilicn 11'tlrlr'r opp. linrtt'r ltull jctonen,> su hirn, <og hun svtrs atrtagelig hcller ikkc at den har noen vertli, op; kaster den.>
Han gikk stillc, et st-vl<kc', og sl sir rned e'tt: <.Hvor ureget tr i-l X {{0?> .Ieg sir litt forbausct 1ri mannen og stutlertc llir oI.n hart haddc <lrtrli-
liet for tueget, rtren jeg regnet :rllikevcl etter i hodet og svarte: <l)et er 1 l'12().>
<Ja, I)e kan svare fordi vi har <le arabiske tall, sour vi kaller dentde fonikiske tall hurde vi sinlen en rotner i l<eisertiden som var lne54et mer begavet enn De erunnskyld meg - lille iklie kunne regne det ut i hodet. De rotnerske tall var stivc og I'anskeligc ri arbeide rned l'or tanken.>>
<Se her,> harr tok tl;t1l sit't notisbok. og li stanset under cn gatelykt. <(l)rov selv lned CI)XL ganger III. det ville I)e ikke kunne greie, ikke cngang orn I)e hadde ptrpir og blyant.>>
Yi gikk videre.
<Horats forteller et sted om oldingene sonl sitter lenket ved sin regnekasse. Hva urener han rned det? Jo, cie garnle rolllerlle nrAtte ha sin rcgnekasse til hjelp for ir kunne folge med i da' gens kjr.rp og salg. Tallene var for urnedgjorlige.
Regnehassene var inndelt i mange smfr rom. lit ronr for skillinger - jeg bruker lettfattelige, norske Iuyntsorter for at De skal kunne folge medet til Inark og et til daler. \'idere en til ti-dalerc, et til hundre-dalere og til slutt et til tusen-dalere. Si h:rdde halr en lnellgde sm& stener for hAnden, og disse kastet han ned i de forskjellige rom etter som regnskapet skred frern.
Yet De hva han kalte disse smfl stenene?>
<Tellepcnger,> foreslo jeg.
<Riktig, men hva het de i ronternes munn?> l)et kunne jeg ikke svare pA.
<De het calculi,> sa han, <og det ord bruket De daglig i Deres forretning nflr l)e kalkulerer I)eres varer eller fortjeneste. Jetonen brakte meg inn pA denne tanliegan.gen, for som De vet, betyr det franske ord <jeter> i kaste, og franslilnennene hrukte deu samme frerngangsrnflten tned sine srnA elfenbensjetons. nfir de satt i sitt kontor, sitt Cornlltoireller tellested, som ordet egentlig hetyr.> /i. s.
Oclglno( i..frrroon
Teruittuerdisse opptil flere meter hra;-c l<oniske rnaurtuerer et vanlig syn i Afrika. Termittene er skadevoldere i stort format. De spiser seg lett igjennorn et hus. Utallige er de trebygg sonl er falt sammen etter terrnittar.rgrepr. NIen termitte?re '- eller rettere saf{t deres tuerkan ogs6L va'r'e til nytte av og til.
Pi reist'r i landets indre kan matt bare vansl<elig bake brodbakerovnen hnrer ikke Int'd til utstyret pfi safari. Men termittuene er en fortreffelig bakerovn. N(an tenner ollp inne i bunnen pA den, etter forst i ha boret trekkhull i toppen, og l)renner si ut tuen med hele dens innholcl av stri, l<r'ist og termitter. 'I'uens ytre skall sonr er klistret sanllllen itv santl, leire og s;lytt eller hvl dt t n& cr terrnittelre llruker son.r hindstol'fer harclt sour ltrursteilt og tar ikke skade av utbretrlringen.
NAr brannen er slokket, setter Inan deigetr inn i bunnen av tuen og fyrer opp llri nytt sonr i en vanlig4 bakerovn.
x.:ru*ffii
tH;#ffi
GROft *3,pr. 1 l2 \iters "il:;::l'
s,oD -
A/S MARGARINCENTRALEN
COn d"nns sLacsLe. lr.ol.,n
Da hele folket samlet uor fot koken fi se, aldri mer i uerden noe slikt uil skje.
Vi er ikke ol)l)hav til dissc noe haltende verscfr.rtter. rnen har oversatt clem fra et tysk ritn anno 1730. Foranledningen til clen anonyrne diktcrs utbrudd var llakingcn av lerclt ns storstc kake. August den Sterkc at' Polen han sonr hunne lofte sin egen hest, det sto i hvcrt fall sfi i historiebolien vAr lot den llakc til a:re for Frcdrik \\'ilheln-r I av Provssen.
I(aken ble bel-rorig urfilt og veid. l)en nttiltc' 22,5 m langsetter, 3,5 m tvers ovcr of{ \'ar ca. ilO crn hrey. \rekten var 2 000 kg.
llakerovncu var selvsagt spesialllygd og lar blitt fyrt opp i 8 dager for at kake'n skulle ffi riktig temperatur.
Over 100 l)r,rsoner hjalp til ured ir lfi liaken itrn iovnen og ut av clen t'tter de ti tirners steliing.
Intet under at folk strr.rnrnret til for ir se. Litt ii spise ble <lt't nol< ogsir.
10 god,e Lnon ng(n fo, hondoec6.sme.stece.
l. Pass pfl at du ikke levner dine tillitsrnenn i organisasjonen hverken alre cller d1'ktighet.
2. Iletal fremfor alt ihke kontingenter og bidrag, men forlang dog stadig storre innsats av din organisasjon.
3. Hvis dine personlige onskemil ikke blir irnoiekommet, forsom da endelig ikke fl erl<lzrre hele organisas j onen for nyttelos e \'A.'re.
+. I.'ortap dep; i detaljer det store felles mAl angir deg ikke.
5. Du har alltid rett og mi kunne krevc at alle rrttrlre deler rlin rnening.
e. .Io, tner du griner, desto lettere gflr organisasj onsarheidet.
7. Husk at det alltid er gavnligere fi kritisere cnn fr rose.
8. A innordne se64 organisasjonens regler er fl slavebinde seg. Det er deg ikke verdig.
{}. Reduser alle oppnAdde resultater til intet. Si f. eks.: <Hva skal vi ha en orgarrisasjon for? \'i mi jo fremdeles betale skatt.>
10. Hvis du folger disse regler og organisasjonen likevel ihke bryter satnmen, s& kan du i hvert fall berolige din samvittighet med at clet ikke er din skyld.
{ronn pa Qn n" focceLning
Yeksten i Deres forretning beror pi hva I)e selv mener om forretningen. Hvis De tror at den er fullkornn'ren som den er, har den ikke synderlig utsikt til i voksc. IIen ht'is De sier om den at det slett ikke er noen dirlig begynnelse, hur De gode sjanser til i utvikle den.
For 100 f,r siden sa el1 lllaun oru Christiania havn at den hadcle besprk av alle tiders storste skip, nemlig <Nlonark> pA 1 200 tonn. I da,g finnes det skilt ,lnecl 50 ganger sir stor tonnasje. Nlannen gjorde en stor feil. Han samrnenlignet med f<lrtiden, ikke med frertrtiden. Nfir De ser pA Deres egen vilksomhet, tnfi De ikl<e bare se pi hva den har r':trt, rnen pri hvn den kan bli. De mfl for all del ikke betrakte den, sotu ont De l'rar nficld Deres ntfil med stillingen i dag, orn den er aldri sfl llra. Ginr l)e det, r'il I)c sakkc nkterut, for det er til enhver tid kolleger - dvs. lionkurrenter -- soll'l ser frernover.
Det er rnange kjoptnenn sotn ornsettcr varer for 100 000 kroncr 1tr. ir, og som er fornnyd tnecl det, fordi deres fedre som de arvet forretningen etter, bare solgte for 30 000 kroncr om riret. l\Ien det er farlig i sli seg til ro nred denne tilsl'nclatende frerug:rng. Ikke bare har prisene steget o54 omsetninigen I)r. innllygger oket, men befolkningen er ogsir storrei -- omliostningene ogsir. og det e'r ikke sikkert at okningcn i omsetningen betyr f rerngang nAr man tar de forhold i betraktning.
Enhver forrettring har ruulighet for fi bli stor. l\[en <lt.n hlir rlet ililie hvis innehavt'ren tror al
han i dag har nAdd grensen for sin yteevne. Han nrA sc frertrover. h:rns nrirl nltr vttre en stadig vekst.
Carnegie tjente mange peni-{er pfi sitt Iorste stirlverk, tncn han kalte det en begynnelse, og hele verden har nytt godt av den utvikling han senere skalrte.
\\'illiaru Lever gjorde et godt arbeid da han slo igjennonr rnecl sin Sunlight siipe, merr det sri han ogs& ltare sorn cn llegynnelse. Han ga seg ikke for han hehersl<et 85 % av Storbritnnnias sfipeindust ri.
P. If. Rorrde hadde skapt seg en god levevei da hans forste par kalosjer l..on-r llir nrarkedet, rucn han kalte det en begynnelse og l)ehersker i dag hele landets gummiindustri. Nir De har overvunnet en r,ansl<e'lighet, shal Dc ikke heise flagg og si: <Here I aut, here I stay.>
I)c skal kalle det den forste nrilellel og r':rrrdre trostig tidere rnot den nestc.
6"
dnLoltut lorte[[a, om se[ge:e.
<Det er en type selgere som burde ofre seg for politikk heller enn I'or salgsarlleid. De utfolder en veltalenhet som er helt f rallperende. Den frapperer nfeg som et bevis 1lA ht'or langt tungeferdigheten kan drives. men clen tirker ikke pfr lneg som salgsarguntent.
Jeg har antagelig det tilfelles ured mange av mine kolleger at jeg I'oretrekker en god tilhnrer fremfor en talemaskin, De snakker som om de har et helt auditoriurn foran seg, disse selgere. Ikke som orn de henvender seg til cn enkelt rnann tvers over skrivebordet.
Nylig hadde jeg besnk av en slik talekunstens representant. Han snakket uten stopp i l0 minutter og jeg haddc na,rmest fralelsen av at jeg satt som tilhorer til en politisk agitasjonstale. .leg kunne ikke la vrre i klappe i hendene og rope <<llravo, bravo> da han onrsider var ferdig. Han ble noksEr paff, tnert var sfipass glogg at han forsto ironien og jeg hflper at han lrerte litt av den. Etterpf, korn jcg forresten pi riktig god fot med selgeren og han lyttet villig til rnine rfid sorn i korthet gikk ut pfl at l.ran rnfittc la're ri stille sllrzrsnrAl og fr lytte.
Jeg har hort rnnngc fabrikantcr og f{rossistcr si om sine reisende at de er <fodte selg4ere>. Jep4 har ikke llrydd meg orn fi ta opp noen diskusjon ttted denr, nren har tenkt ved rneg selv at hvis tlet rned fodte selgere lllenes <mcget talende self{ere)>, sfi er clet ingcn fordel fr vn're <en fodt selqer>. lir en nlann l<adt til en jobb eller hvis han selv tror at han cr det, sA vil han temnteli6l sikkert leggc lite vekt 1rfi ir larre noe nytt. Han tror at ltan 1rft forhfind kan alt i I'aget.
Antagelig er dissc l'orlte selgere oi4sil troksi'r litc Ittottagelige l'or itrstruksioner l'r:r s.iefen sin og jeg har rninr. tvil orrr at <le not'nsinne oll;lnilr to;lp resu ltatc r.
Jeg kjrzller lnest av de sc'lgelc sorn ovcrlatt'r halr'parten av snakket til meg og sorrl forstAr it pensc sanrtalen urtrerkelig over rnot rnilet: tn o rd re.
Er Deres omkostningskonlo lor sfor?
De kan redusere emballasieutgiftene betraktelig ved i bruke norsk popirhyssing
Norsk papirhyssing er en {ullverdig vare. Den er fremstilt av nors:< kraftpapir og er til de fleste lormil like anvendelig som annen hyssing. Dessuten koster den ide fleste tilteller ibrtrk bare halvparten av annen hyssing. Dertor kjopmenn, spar pengersPor
Deres grossist etter
PAPIRHYSS!NI G
OG PAKKTAU
fra sK PAPTRTEKSTTL A/s FREDRIKSiAD
Kiole- og fryseonlegg, skop, disker og kobinefler med
2r,frzr;r-
Kjolemoskiner leveres oy
NEDRE VOLLGT. 3 .OSLO .IELT. 420820
(Drnnn 6rad" uten g)cp.c ec ogsd. 6afzect)ace Hafrsfjord ht'rredsrett rlonrte i desertrber err bakerurester til 2ir kr<lners llot l'or ir ha reknet arbeid f<zr kl. 0600 for vanlig arbeidstirl. Han er tnedeier i et bakeri og lot conditorsr.ennen sin llegynne rned rvienerbrod-llaking kl. 0-100. .I'iltalte rnente at t'ienerllrod-baking r-ar konditorvirksomhet som ilike rilltlnlcs av hakeriloven. Til stntte for sc'g haclde han fitt cn uttalelse fra bakermestrenes Ianclsforenir.rg onr at danske s'ietrerbrrzd ikke kan betraktts sotu llakcrivare. du de ikke fremstillcs med gja'r sour hevitrgsrnirklel. Han hevdet at han burde frifinnes og hertr.iste til en tidligere donr. Nlen r.etten konr til clet resultat at lovbudet forst og frentst skal beskyttc mot illojal konkurranse og ta onrsyn til bakeriarbeidernes sunnhet. Da skulle det bli ett fett ont rvienerbrod bakes rnecl gja:r som her.ingsrnicldel eller ikke. Bakervirksornhct r.illc det vtr'rc i allc tilfelle', og derfor fant ikke retten noe grunnlag for frifinning.
Crginalutgaven
NEUE KONDITOREI
utkommer som i de siste 20 ir, ni med tysk. engelsk og svensk tekst.
Den danskc utgavcn Schweizisk Nyt Konditori er innstilt. ar halvir kvartal
Skriv , telefoner , eller kom innom i AvisbyrAet, Stortingsgaten 2 (kontaktmann Fjesme)
Avd. Abonnement Fagbaker Postboks I25, Oslo Tlf. 33 1676
Svit rt tnan{4e handlende sctter ontsetnirrgen i hoysetet. Stiger onrsetningen er alt vel og llra. Ol'te cr det riktig, rner.r ikkc nlltirl. Man lcr.cr ikke av ornsetningen, nlen ar. ncttoutltl'ttet. \ri l<an ncvne noen eksemlller: IIt engrosfinna i smivarer fant ved hjelp rrr. en eksllcrt ut at iltl pst. uv orclrenc brakte tap. SalgsontkostninSen vlt' stnrre enn nettofrlrtjenesten. Iit firnra sonr talrte 80 tusen llurr<l pir ct lir. redustrte onrsetrtingen I'ra 1 200 000 liunrl til 900 000 punrl og fi kk balanse i regnskallet.
Iit llakeri hnddt 22 salgsdistrikte r og rlle,r' ntecl tap. Ilarkedct ble innskrenket til l0 rlistrikter. og nA tjener bakcriet l)enger. Ifn hattefabrikk solgte 1.9 folslijellige merker, hvorar. ett r.ar utllreget <bestseller>. Den sluttet ri l'ore rle l8 andre merker og rzket nett<lutbyttet.
I)et cr l-redre A sel,ge varer for I00 ()00 kroner og tjene 10 (Xl0 netto enn ri selge r.arcr for 200 000 l<roner og tjt,ne 5 000 netto.
