Elevarbeide utført i Johs. Speide!' s fagskole, Jessen, Elster.
Dette stykke i utførsel og karakteristikk er et mtget vellykket elevarbeide, vil sikkert også i Norge finne mange venner og efterlignelse. Rensdyrets brunlige og gråhvite farve, dertil julemannens røde Bruk
påklædning, virker sammen med sleden, .der er belagt med bladgull, meget stemningsfull mot den hvite bakgrunn. De springende rensdyr er utført i helt frittstående stillinger. De er modellert i marsi-
MINERAL VAND
Hansa brus, selters og apollinaris er forfriskende og sprudler længe i glasset.
HANSA BRYGGERI I
pan og sminket i naturelle farver. Seletøiet er holdt i gull. Sleden selv er sprøitet i sjokolade og som før nevnt, belagt med bladgull. Julemannen er også modellert i marsipan og derefter klædd i rødt med en spesial glasur. Juletrærne er likeledes sprøitet i sjokolade, belagt med glasur_ og oversiktet med florsukker. Sådanne utstillingsarbeider blir grundig
gjennemgått i ethvert kursus, og i betraktning av at alt modeUeringsarbeide blir utført i marsipan, aldri i plastikkmasse, tilegner eleven sig derved kjennskap til å bruke det i praksis.
De her omtalte arbeider har størrelse 50 X 50 X 100 cm. og kan naturligvis tilpasses den givne størrelse efter butikkens vindu.
Riesenbaumkuche11.
Inngang til den tyske conditorutstilling, Breslau 1930.
Fra vår medarbeider i Berlin, hr. Julius Markaritzer har vi fått tilsendt dette utmerkede billede,
fremvisende den kjempemessige «Baumkuchen», som stod foran conditorutsitillingen i Breslau 1930.
De internasjonale sukkerforhandlinger der holdt på å strande.
Så bitre konkurransekamper som innenfor sukkerindustrien føres i regelen ikke i andre erhvervsgrener.
Der hersker ikke bare et skarpt motsetningsforhold mellem roesukkerprodusentene og rørsukkerprodusentene, men kampen raser også mellem de enkelte rosukkerland og i særdeleshet mellem de to store rørsukkerprodusenter, Java og Kuba.
Rørsukkerets andel i verdensproduksjonen ( ekskl. British-Indien) var fra midten av siste århundre, da det androg til 86 pst. - ved århundreskiftet falt til ca. 38 pst. - I året 1904-05 var det efter en hurtig stigning nådd op til 49,5 pst., men falt derefter litt og androg i 1910-11 til 12,1 pst. I årene 1911 -12 nådde det forbigående atter 50,1 pst (og inkl. British-Indien 57,8) og steg i krigsårene og de første efterkrigsår vedvarende, inntil det i 1919-20 (inkl. British-Indien) nådde 78,5 pst. Så falt rørsukkerhandelen igjen som følge av den med protektinistiske midler fremdrevne roesukkerproduksjon. I 1929-30 var den 65,8 pst., nemlig 17,65 mill. tonn, ved en verdenshøst på 26,82 mill. tonn. Roesukkeret blev således en stadig skarpere konkurrent til det fra Arilds tid på eksport beregnede rørsukker. En rekke roersukkerdyrkende land begynte nemlig ik'ke blott å produsere stadig stigende mengder; men også å eksportere.
Sammenligner man 1913-14 med 1929-30, frembyr der sig følgende billede, hvor de sterke svingninger fra år til år ganske visst ikke må las ute av betraktning.
Med denne hurtige produksjonsstigning har forbruket av sukker ikke holdt skridt, sMedes at der er opstått en om man vil kalle· det verdensoverproduksjon av sukker, der i siste år beregnes til ca. 1,75 mill. tonn. Flere ganger har man forsøkt ved internasjonale overenskomster å innskrenke produksjonen. Initiativet hertil er nesten alltid utgått fra Kuba. Men det er aldri lykkes å komme til almindelig forståelse.
Under trykket av denne overproduksjon er sukker. prisen falt sterkt. Dets pris ligger nu på verdensmarkedet på kun en tredjedel av prisen for tre år siden.
F onit for en internasjonal forståelse mellem samtlige rør- og roesukkerprodusenter måtte der opn:ås enighet mellem roesukkergruppene innbyrdes og mellem rørsukkerprodusentene innbyrdes. Den første del av denne forståelse, nemlig mellem Java og Kuba, er det til · almindelig overraskelse lykkes å opnå, s:kjønt man hadde regnet med at den konferanse vilde strande, som fant sted i Amsterdam mellem delegerte fra Javas og Kubas sukkerindustri. Kuba forpliktet sig til å innskrenke sukkerproduksjonen med 25 pst. årlig i de neste 5 år. Produsentene på Java, som i de siste år har utviklet en intensitiv sukkeravl og formådd å senke produksjonsomkostningene umådelig, påtok sig ingen produksjonsinnskrenkning. De kunde med eftertrykk peke på at Java er den eneste store sukkerprodusent i verden, der arbeider helt uten beskyttelse og kun betjener sig av våpen som kvalitetsforbedring og senkning av produksjonsomkostningene.
I anledning av at der av den nevnte verdensoverproduksjon på 1,75 mill. tonn, kommer ca. 350 000 tonn eller 20 pst. på Java, og at der av overskuddsverdenslagret på 2,5 mill. faller 500 000 tonn eller likeledes 20 pst. på Java, er de javanesiske produ-
c ·HRISTIANIA ~GLASMAGASIN GRUNNL.
Anbefaler sit rikholdige utvalg av
Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorier
1739
Før:1tek,las1m1 kvalitet og moderne møn:1tre.
senter til sist inngått på å redusere sin eksportkvote med omtrent 15 pst. av den nuværende eksport. Den kubanske sukkerproduksjon må i fremtiden ikke mere overskride 3,57 mill. tonn, hvilket betyder en innskrenkning på 1,1 mill. tonn i forho,Jd til siste høstår.
Eksportkvoten fra Java er fastsatt til 2,3 mill. fonn, således at Java i 1931 i alt må produsere 2?56 mill. tonn. Kuba har for de følgende 5 år innrømmet Java en årlig eksportstigning på 100 000 tonn.
Denne forståelse mellem de to største rørsukkerland, skapte grunnlag for en samlet fremmarsj av roesukkerlandene mot rørs,ukkerprodusentene på den internasjonale sukkerkonferanse i Bryssel, der avholdtes straks -efter konferansen i Amsterdam.
På k,onferansen i Bryssel var med undtagelse av Sovjet-Russland samtlige europeiske sukkereksportland representert, nemlig Tyskland, Belgia, Polen, Tsjekkoslovakiet og Ungarn. Rørsukkerprodusentene foreslo da en reduksjon av den europeiske eksport på 13 pst. eller 1 228 000 tonn. 1 begynnelsen avviste de europeiske roesukker-delegerte enstemmig en sådan reduksjon. De krevet tilsikret en kvote på 1,5 mill. tonn, altså mere enn den siste eksportmengde på 1 445 000 tonn androg. Men til sist opnåddes enighet meUem Polen, Belgia, Ungarn og Tsjekkoslovakiet på grunnlag av forslaget fra rørsukkerlandene, og man fastsatte eksportkvotaen for de enkelte land som følger:
Tsjekkoslovalciet 590 000 t., Polen 320 000 t, Ungarn 87 500 t. og Belgia 31 500 tonn. På Tyskland vilde der falle ca. 200 000 t. Dette krav avvistes helt av den tyske delegasjon, som fastholdt en eksportkvote på 450 000 t. for året 1930-31 ved en effektiv eksport på 235 000 t. i det forløpne .år.
Dermed skiltes de delegerte uten å være nådd til almindelig forståelse. Denne konferanses stranding skyldes altså den tyske sukkerindustris beskyttelsespolitikk, der i årevis har satt den tyske produksjon i været under den forutsetning at det innenlandske forbruk stadig vilde stige.
Produksjonen er siden 1927 steget 30 pst., men
Forlang vor :,pecialk,atalog over restaurantarti/eler.
forbruket er ikke steget tilsvarende. Kriseåret 1930 bragte for første gang et sterkt fall i forbruket. Den sannsynlige produksjon 1930-31 overstiger forbruket 1929-30 med ikke mindre enn 40 pst., eller med andre ord: for 29 pst. av hele produksjonen er der iikke avsetning på det tyske hjemmemarked. Den tyske sukkerindustri har ikke formådd å plasere sitt produksjonsoverskudd i innlandet gjennem billigere priser. Tvertimot har den holdt høie priser · i ly av beskyttelsesfoJ.len, idet den har «dumpet» overskuddet på verdensmarkedet til priser, der kun androg 1/a del av hjemmeprisene. Den «eksportring» som samtlige tyske sukkerfabrikker tilhører, har be.sluttet å utføre 25 pst. av produksjonen. Den tapbringende eksport belaster hvert i innlandet produsert centner sukker med MK: 4,35. Verdensmarkedets priser er for tiden ca. MK: 6,50; men den tyske innlandspris (uten skatt og sekk) MK: 1950.
Man kan lett konstatere at sukkerforbruket stiger sålenge prisen er fallende, og omvendt. Sukkerforbruket pr. individ var siste år 25,8 kg. Dersom sukkerforbruket i Tyskland blott var tilnærmelsesvis så høit som i andre kulturland (Danmark 56 kg., U. S. A. 55 kg. og England 45 kg.), behøvde man ikke å eksportere et eneste centne.r sukker. Det samme gjelder hele verdens overproduksjon. N.
Blandt conditorstandeu
finnes en og annen som prinsipielt tar avstand fra jordbruksprodusentenes samvirkeforretninger. Mon ikke dette bunner i misforståelser? Bøndenes samvirkeforretninger har mektig bidrat til å heve produktenes kvalitet og skaffe ensartet vare.
Norske Eggcentraler S/L - Oslo. Telefoner 16 36Q - 26 522 - 11111. (Avert.)
BAKER- OG KONDITOROVNER
Vi har j mange år levert elektriske baker- og konditorovner, dampkjeler og varmtvannsbeholdere for bakerier og konditorier. De bør derfor ikke anskaffe elektriske baker- eller konditorovner før De har henvendt Dem til oss. Komplett referanceliste sendes på forlangende.
Første
• Første baker O vn konditorovn levert j levert i 1915 1923
OPSKRIFTE R
Av]. M.
(forts. fra forr. nr.)
Powidl - Taschorln.
Powidl betyr sveskemos og Taschorln betyr små lommer, resepten er som følger: Man lager en deig av kokte poteter, som beskrevet i «Zwetschen knodel». Deigen rulles ikke for tynt ut ,og utstikkes med en rund form ca. 8 cm. i diam. I midten fylles sveskemos. Den ene .halvdel av kanten strykes med egg, den annen halvdel legges over og trykkes 1ned fing. rene sammen i begge ender. Disse halvmånelommer legges i kokende saltvann og kokes i 10 minutter, tas op og render av. Man legger så lommene i varmt smør som er blandet med de fintrevne krummer av en franskbrødskorpe, sukrer dem og severer dem. Den til fyll anvendte sveskemos kan forbedres ved å tilsettes rum, citron o. s. v.
L Buchteln.
Wieneren sier egentlig «Wuchteln». Først og fremst lager man deigen. Man tar 500 gr. mel, 35 gr. gjær, litt lunken melk, Htt salt, 2 hele egg, 2 eggeblommer, 75 gr. sukker, I 00 gr smeltet smør
og litt citron. Av melken, gjæren og •en del av melet lager man en grunndeig som den lages til gjærdeig. Østerrikeren kaller den · «das Dampf». Når denne har hevet sig, lager man deigen viderr. Den rulles temmelig tykt ut -og skjæres i firkantede stykker, i midten legger man et stykke fast sveskemos, man kan også ta aprikosmarmelade, herav lages så de bekjente «Marillen-buchteln» (Marillen-aprikos). Deigen ;;]åes sammen til små firkantede, langaktige deigruller. Disse legger man tett sammen i en med smør godt smurt panne, som har høie kanter. Sammenføiningen legges underst, hvert enkelt stykke bestrykes med smeltet smør før det legges i pannen. Når pannen er full, stryker man ennu engang over med smør, så settes den et varmt sted for å ,heves, og stekes derefter i en ikke for varm ovn. Når den er stekt, 1hvelves hele pannen og «buchteln» faller alle fra hverandre. De bestrøes med vaniljesukker mens de er varine og serveres varme eller kolde efter ønske.
Salzburger-Nockorln.
Vi behøver vel ikke å forklare «Salzburg»: derimot er det, tross den beste vilje ikke mulig å oversette «Nockorln», derfor skrives ordet også ofte feil, nemlig «Nockorn» istedetfor «Nockorln» Som til vannbakkelser kokes 125 gr. smør i en ¼ I. melk, hertil røres 100 gr. sukker og denne masse ristes med 200 gr. mel. Så rnres massen med 3 hele egg og 4 eggeblommer og til slutt has 2 stivvispete hvit er i. Denne masse står og stivner på is. Så skjærer man eller former med en skje, små ca. 1 cm. tykke og 3-4 cm. lange «Nockorln» og disse koker man i melk Melken tilsettes på forhånd ½ vaniljestang. Vaniljen tas op og man lar «Nockorln», som er godt innkokt i melken, avkjøle. Så røres en smørmass,e av 75 gr. smør, 75 gr. sukker, 6 eggeblommer, den revne skall av en citron og 6 stivvisp-ete hviter til • skum. I denne rørte smørmasse legges «Nockorln»e forsiktig og det hele skal fylles i en høi, godt smurt form og stekes langsomt. Vaniljesaus serveres Hl.
Kaiserschmarrn.
Man rører 150 gr. smør og 180 gr. sukker til skum og tilsetter efterhvert 12 eggeblommer, det revne skall av 2 citroner og ¾. I. fløte. Til slutt iblandes 250 gr. mel og 12 stivvispete eggehviter. Man varmer smøret i en flat panne til det er hett og helder så litt av massen i (ca. 2 cm. tykk) når den underste side er stekt, vender man fort kaken, avkjøler den Htt og deler så massen i små stykker med -en gaffel. Man tilsetter ofte en håndfull rosiner i massen. Den ferdige « Kaiserschmarrn» blir servert varm med avkjølet bringebærsaft. ·
Ufylt nøttekake.
formen beklæs med mørdeigbunn, herover fylles så følgende masse: 12 stive eggehviter, 250 gr. hett sukker, 250 gr. finrevne, ristede hasselnøtter, 30 gr mel, litt vanilje og kanel. Massen stekes og glaseres med brun fondant. Rundt kanten pyntes med mars,ipan, nøtter og frukter.
Nøtteroulade.
Best smaker valnøttroulade. 6 eggeblommer røres til skum med litt vann og 60 gr. sukker. 6 t!ggehviter og 60 gr. sukker stivvis~. Eggeblommene tilsettes først 60 gr. finrevne valnøtter, så de stivvispete hviter og til slutt 50 gr. mel. Massen blir strøket på papir, som er lagt på platen, og stekes så. Hvorefter bestrøes bunnen lett med mel, vendes og papiret trekkes av den varme bunn og denne rulles lett sammen. Det er best hvis man straks fyller den i me!J.emtiden tiHagede varme nøttekrem i, og så ruller rouladen ferdig. Kremen tilberedes som følger: ¾ I. melk kokes med 150 gr. fine revne valnøtter, 100 gr. sukker, rikelig vaniljesmak og 50 gr. fine kakekrummer ..
Nussschiffchen.
Små kakeformer beklæs tynt med mørdeig og fylles med følgende masse: Man rører grovhakkete valnøtter, litt sukker, litt kanel, myke kakekrum.mer og melk - fylles herover mørdeig. Kakene steke::og slåes varme ut av formene, strøes godt med sukker, og i midten fes.tes en halv valnøtt med litt aprikosmarmelade. Kan også glaseres.
Nusstørtchen (små nøttekaker).
Man baker en kapsel av nøttemasse og stikker ut med en liten ring. Disse ringer skjæres to ganger over og fylles med nøttesmørkrem eller en annen nøtte. krem. Glaseres tynt med hvitt glasur, pyntes med en halv valnøtt eller en skrellet hvit hasselnøtt.
Andre hasselnØttkaker.
Små rosettformer beklæs med Butterdeig. 125 gr. skrellete, ristede hasselnøtter gnis med melk, hvortiil 375 gr. sukker, litt kanel og 4 stivvispete hviter I denne masse arbeides så til slutt 60 gr. mel glatt. Kakene bakes ved jevn varme, glaseres tynt og garneres med en nøtt.
· Hasselnøttsnitter.
60 gr. s-krellete, ristede hasselnøtter røres med eggehvit e, hertil kommer 250 gr. florsukker, likeledes va nilje og kanel. Massen ristes over ilden og til-
settes ennu 60 gr. snittede mandler. Den strykes på oblatstriper og bakes temmelig koldt som makroner. På forhånd skjæres fingerbrede striper som legges på platen. Man kan også legge en skrellet nøtt på som pynt.
Store og små kaker med nøtter.
Hasselnøttmasse:
15 eggeplommer røres med 100 gr. sukker og ganske lite vann. 200 gr. fintrevne hasselnøtter ristes forsiktig brune • i ovnen. 12 eggehviter piskes stive og blandes med 150 gr. sukker. De brunede nøtter avkjøles før man rører dem i den skummende eggeplommemasse. Så siktes I 00 gr. me,l og like meget pudder og de stivpiskede hvitter røres forsiktig i massen. Litt kanel tilsettes melet og dette røres i tilslutt. Massen kan nu fylles i kakeringer eller kan strykes på papir i tynne bunner og stekes.
Valnøttmasse:
Denne fremstilles efter samme resept , dog tar man hertil istedetfor 200 gr. hasselnøtter samme mengde med fintrevne valnøtter. Istedetfor kanel tas vanille I motsetning til hasselnøttene blir valnøttene ikke ristet eller bru!1et.
En annen resept til valnøttmasse følge.· herved ; 8 •eggeplommer røres til skum med en del av 125 gr sukker 6 eggehvitter stivpiskes og resten av sukkeret tilsettes. 100 gr. finrevne valnøtter, 50 gr. mel og 50 gr. pudder røres tilslutt forsiktig i massen
Av denne masse baker man flate kakebunner som settes sammen med krem. ,
Nøttekrem:
Vaniljekrem. irøres bruneee finrevne hasselnøtter, litt vaniljesukker tilsettes og kremen fylles i kakene . Man kan også arbeide et stykke nougat ut med van. iljekrem til det er glatt og tilsettes enda mere krem, og på denne måte tilberede en hasselnøttkrem som tilsettes vaniljesukker.
Valnøttkrem.
Tilberedes på lignende måte som nøttekrem, kun med den forskjell at man bruker finrevne valnøtter hertil. Man kan likeledes tilberede en grunnmasse for forskjellige valnøttkremer: Man river valnøtter og kommer hertil litt sukkersirup, lar det gå noen ganger gjennem valsen til man får en deigaktig masse. Denne blir dog lett oljet og harskner hvis den lagres for leng~. Husk
En pilegrimsreise til Det hellige ]and og Egypten.
Av Paul Melhorn. (Forts. fra forr. nr.)
Damaskus er en ,historisk by, den er historien om krig og ødeleggelser fra slekt til slekt. Engang var landet hjemsøkt av tyrker og araber, av ville ørkenstammer, og tilslutt, for ikke mange år siden, av druser og franskmenn, som skjøt tredjeparten av byen i grus. Ennu ser man rester efter ødeleggelsen.: vederstyggelighet i den gamle by.
Syrien er nu efter siste fredsslutning blitt en fransk mandatstad.
Lørda1g den 29. mars om form~ddagen måtte vi forlate den meget interessante by Damaskus. Vi lengtet jo alle efter å komme til -det hellige land som ligger ca. 90 km. syd for Damaskus. Ved middagstid kom vi til Palestinas grense med våre biler. Her inntok vi vårt måltid like ved elven Jordan, hvorfra vi i vest kunde se Tyrus og Sidons egne, og i nord de høie ,ttermonfjellene. Dissefjell er 2 700 m. høie og med evig sr.?. og is på toppene. Herfra har elven Jordan sitt utspring. Den flyter gjennem fruktbare egner inn i Meromsjøen og derfra sydover til Oenezarethsjøen. Nu måtte vi bryte op og efter å ha tatt avskjed med den 7 4 år gamle oberst Melander som skulde vandre til fots på studiereise gjennem det hellige land, kom vi til den engelske grensevakt og tollstasjon. Her gikk undersøkelsene meget grundig for sig, ikke for passasjerernes vedkommende, men for de arabiske chauffører. Man fryktet nemlig våbeninnsmugling, da som bekjent hatet mellem jøder og arabere alltid ulmer, og kan når som helst slå ut i lys lue. I året 1929 har det vært en
ganske alvorlig opstand mellem jøder og muhamedanere i Jerusalem, hvilket også våre aviser har omtalt. Mens vi ventet på visitasjonens fullbyrdelse, samlet der sig en flokk skolegutter, hvoriblandt en var adoptert av en norsk misjonær fra Kragerø. Gutten talte godt norsk, og hadde lært å bli glad i Norge. Vi hadde enda en oplevelse i ventetiden. To unge europeiske herrer kom i bil til tollvisitasjon. Vi ' blev ikke lite forbauset da den ene av herrene tiltalte oss på godt norsk. Han fortalte at han var norsk ingeniør og kom fra India. Han skulde være hjemme i Norge til den 17. mai. Det forekom oss der syd at verden egentlig ·ikke var så synderlig stor. Endelig blev bommen som sperert veien til Nazaret løftet. Nu var vi kommet inn i Galilæa. Våre biler stanset så ved en stor slette med en forhøining på den ene side. Vår kjentmann, Pater Johannes fra Nazaret, forklarte oss at forhøiningen er stedet hvor Jesus bespiste de 5 000 menn. Sletten like ved kalles Salatins slagmark. Det er kampplassen hvor korsfarerne i sin tid blev slått tilbake av muhamedanerne, nærmere betegnet den 3.-4. juli 1187 u_nder general Salatins ledelse. I bakgrunnen av sletten så vi Taborfjellet, også kallet «Forklarelsens Berg~ ved Nazaret. Ved 6-tiden om e-fterm. kjørte vi inn · til den lyse og vakre by Nazaret. Her bodde vi i «De barmhjertige brødres hospits», meget enkelt, men hyggelig eg renslig. I første etasje er en søil,egang l
Tar sus - en død bæres bort.
Tiberias ved Oenezaretss;øen.
som brukes til spisesal. Utenfor denne en nydelig have med palmer, appelsin- og citrontrær og mange vakre blomster. Søndag 30. mars var det utflukt til Kapernaums synagoge. Der er gode bilveier som fører over de mange fra Bibelen kjente steder. Vi kjørte over Kana, Mag;dala, Tiberias, Betsaria og Kapernaum. De forskjellige steders severdigheter fra Jesu tid er for det meste ,overbygget av grnsk-katol&k eller romersk-katolske kapeller. Begge kirkesamfund påberoper sig og reklamerer med stedets absolutte ekthet. Det er sørgelig at det skal drives humbug med de hellige steder, merl en ting er sikkert som vi alle har sett med våre øine, og det er Frelserens spådom av forannevnte steder, gjengitt i Matt. 11. 19-24 med undtagelse av byen Tiberias. I de utgravede ruiner av Kapernaums synagoge, holdt en av våre prester søndag formid-a, ___ ~
dag gudstjeneste. Le-r seren kan tro det var høitidelig. Bilene førte oss nu et lite stykke sydover til det sted hvor Betsaida i sin tid lå. Ethvert spor av Betsaida er forsvunnet, men ·her ligger nu et hospits med va.kre terasser noo mot sjøen. - Pater Tepper som er bestyrer av hospitset, er rhinlender. Han er foruten sin gj,erning, betrodd med det lite
mest av tiggeri. Skriket om baksis (penger) hørte vi hele dagen lang. Ja, det var rart for oss å se alt dette den første søndag i det ,hellige land. Vi var glade over de rike oplevelser vi hadde hatt, og reiste så tilbake igjen. Veien førte oss over Tiberias som er kjent fra kong Herodes's tid. Det er en liten vakker og blomstrende by på 5 eller 6 000 innbyggere. Byeri har en stor turisttrafikk. Videre gikk veien tilbake til Nazaret, som vi nådde trette, sultne og oprømt av alt vi hadde sett og hørt. Nazaret har ca. 20 000 innbyggere •og er Galilæas betydeligste innlandsby. Her er en kraftig engelsk garnison og flyveplass. Byen er rensligere og vakrere enn de fleste andre. De smukke bebyggelser og beplantninger med sydens forskjellige trær, samt de dekorative cypresser, gjør Nazaret særlig tiltalende. Dagen efter
Sel'skapet i Kapernaums synagoge.
misundelige hverv å fungere som dommer blandt beduinene, i diss,es mange tvistigheter. I hospitset spiste vi middag og fikk som forrett deilig fisk fra Genesaretssjøen, den beste fisk på hele reisen. Våre tanker gikk som rimelig kan være langt tilbake i tiden til hin gjerning som står nevnt i Lukas 5. kap. og Johan. nes 21. J:lrcnne deilige eftermiddag tilbragte vi del. vis ved badning og roturer på Oenesarets sjø. Genenesaretssjøen er 21 km. lang og 21 km. bred. Stør~te dybde er 48 m. og ligger 208 m. under Middelhavet. Kjente folk fcrtalte oss at sjøen i et øiebli'kk ved østenstorm kan slå · høie bølger. Det var vakkert å spaser,e på stranden under palmer og cypreoser, appelsin-, citron- og fikentrær, bananbusker o.s.v. At landet er et godt og fruktbart land, fikk vi sannelig se her. Men tross all denne fruktbarhet, som kan opnåes ved flid, lever dog befolkningen i en ussel tilværelse. De lever av sine får og sine små jordlapper som de dyrker efter beste evne, men
om eftermiddagen beså vi byen. først Maria.kilden som er den eneste kilde i byen, og derfor sikkert den samme hvor Maria hentet vann så mangen gang. Gresk katolikkerne har nu inne. sluttet den i et vakkert kapell. Her er også en fransiskanerkirke, hvorom sies å inneslutte stedet av Josefs verksted. Men det mest interessante
er do,g den gamle synagoge som med sikkerhet sies å ha stått på Jesus tid. Han skal også ha talt her. Lukas 4.
Denne er også gresk 'katolsk kirke nu. Om eftermiddagen hadde vi bilutflukt til ildprofetens bjerg, Karmel, 1. Kong. \_8. Veien gikk over den fruktbare Jezreelsl,ette og gjennem Kisondalen. I(armels berg er 552 m. høit og strekker sig 20 km. i sydøstlig retning innover landet. Mot Middelhavet ligger Karmellitter-klostret med herberge for pilgrim. mer. Derfra er et aldeles vidunderlig skue utover det deilige, solbelyste, blå Middelhav. I klosterkirken viser man Elias's grotte. Ved I(armels fot ligger den opblomstrende sjø. og handelsby Haifa med 20 000 innbyggere. Her finnes nyere jødiske kolonier, men også en tysk koloni med vakker bebyggelse. I en av koloniens restauranter servertes riktig gode kaker og utmerket kåffe, som vi satte stor pris på. Haifa har Palestinas beste ·havn samt jernbaneforbindelse med Syria i nord og Egypten i syd. (,Forts.)
El e varbeid
er ·fra
H
eckm ann s Ko nditori-
F agskole i
Køln am I-lhe i n .
De nedenfor avbildede elevarbeider er av de forskjelligste slags, såsom en isbjørngruppe og en figurkake, hvilket vi alle uten vanske!,ighet kan få bruk for i vår daglige praksis.
Om alle arbeider som fremstilles i ovennevnte skole gjelder som første grunnsats: Praktisk anvendelsesmulighet og enkelithet i utførelsen.
Hvad nytte har man av det vakrestt arbeide, hvis det ikke fr.ister noget menneske til å kjøpe det og om det blott kan 1fremstilles med spill av tid og penger?
isbiter med samme masse så mange ganger at vi får frem et naturlig, sønderrevet islandskap.
Isbjørnene trykkes i ulike stillinger inn i det ennu flytende konserv og varme p'.tddersukker. Snutene på isbjørnene males svarte.
På denne enkle måte får vi uten nogen større kunst laget et utstillingsstykke av meget stor virkning, hvilket arbeide kan anvendes såvel til utstillingsvinduet som til borddekorasjon. I begge tilfeller kan man rundt omkring gruppere passende isimitasjoner.
Som første stykke nevner vi isbjørngruppen.Den er helt og holdent laget av konservsukker og opbygget på en rund treplate. Isbjørnene selv er støpt i gipsform. Isbjerget med isblokken lager vi på enkleste måte, idet vi ikke koker konservsukker. Vi helder i en ren gryte ca. 2 ½ kg. puddersukker og tilsetter nogen dråper turkisblått og så meget vann at det blir en tykk grøt. Denne sukkerlake lar vi koke op under stadig omrøring. Skulde den være for tynn, kan man bare helde i mere sukker. Nu helder vi av massen så det blir en plate på vått papir, hvilken vi så efterpå bryter istykker til noget som fullstendig ligner isbiter. Derpå støper vi det på brettet, setter hurtig nogen av issty'kkene loddrett i sukkeret og helder til slutt over hver av disse
figurkaken øverst til venstre forestiller et grønt blad, på hvilket en Maria-nøklebånd av marsipan og nogen karamellblomster er anbragt. Bladet er dekket med vanlig marsipan, årene i bladet er laget med en modellerpinne og altsammen overdraget med grøn kirsebærgeit\ hvorved det hele ikke bare ser nydelig ut, men også smaker herlig.
Til massen anvendes en tung mandelsmørdeig som fuktes med arrak og fylles med mandelkrem.
De andre kaker - kakebomber - er særskiHe spesialiteter med raffinert smak og sammensetning, således at de, likesom alle øvrige arbeider, i praksis utlføres i ovennevnte skole.
A. Heckmann.
Litt om k aker .
Mocca Prins.
En meget velsmakende kake som er litt utenfor det almindelige er en «Mocca Prins» som passer bra til en mellemrett eHer på et dessertbord. Fremgangsmåten er ikke så vanskelig og kaken er sikkert også for «feinschmecker» noe ekstra.
125 gram mel sikt,es, 7 gram gjær blandes med litt lunket melk i en side av bollen og er gjæren godt opløst, blandes det med 2 egg og melet til en bløt deig. Den henstår ½-¾ time godt tildekket på et pas.se varmt sted. Har den hevet sig tHstrekkelig, blandes den med 2 gram salt, 5 gram sukker og 50 gram smeltet smør, men arbeid ikke deigen alt for meget. En rund form, helst med skrå sider, smøres godt og deigen has opi og formen skal da være fylt til halvparten. Henstår til den har hevet sig til det dobbelte og stekes efterpå ved ikke altfor sterk varme i omtrent 20 minutter. Hv,elves på en sikt' eller et gitt,er og ·avkjøles. 75 gram kaffe, aHer beste sort knuses litt, ikke alt for fin og overhelles med 2 ds!. kokende melk som henstår godt tildekket og trekker sig en tid.
I mellemtiden blander man 3 eggeblommer, l 00 gram florsukker og 30 gram rismel, blander dette så med den før beskrevne kaffemelk (som må siles gjennem en fin sikt). Alt sammen kokes til en krem, men pisk det kraftig under kokningen. Det er gjort på 1-2 min" Den ferdigkokte krem blandes med 50 gram usaltet smør og omrøres ofte under avkjølingen. Den stekte kaken skjæres i 3 skiver, dynkes godt med maraschin,.o-likør og fylles med den kolde krem. Det hele bestrykes med kokt aprikosmarmelade, bestrøes med ristede, hakkede mandler og oversiktes med vanilje-florsukker.
Wiener Krapfen.
Da i <!et 17. århundre Wien blev beleiret av tyrkerne og de første kafehus blev åpnet og tilstrømningen av gjester blev stor, hadde dette tilfølge at også foretagsomme forretningsfolk blev ansporet til andre foretagender.
Da var det at fru Cecilie Krapf begynte å lage sine appetitlige, runde, brunstekte, 1hvitrandede «Krapfn» som ennu den dag i dag bærer henrn~ navn og ,er verdensberømte. Det er mange som tror at «Berliner Pfannkuchen» og «Wiener Krapfen» er det samme, men forskjellen i tilberedelsen og opslaget resulterer i et mer eller mindre velsmakende bakverk. Og mens «Berliner Pfannkuchen» er fylt med mange forskjellige sorter marmelade og blantlin-
Terte har i løpet av kort tid vundet almindelig anerkjendelse og benyttes av fremtredende bakere og konditorer over det hele land. Et forsøk vil overbevise Dem om at Terte er av fremragende kvalitet og er prisen rimelig.
~An~oen~een6th mAR6ARlnF A BRIK
Aktieselskabet
SØRENSEN oG BALCHEN
Handelsbygningen - Oslo
Forhandler de k-jendte merk-er:
CAD I L LA C personautomobiler, LA SA L L E personautomobiler, BUICK " personautomobiler, CHEVROLET person- og lastautomo biler, G. M. C. lastautomobiler og omnibuser.
HARLEY-DAVID SO N motorcykler og sidevogner
KOMPLET LAGER AV RESERVEDELER
ger, så fylles « Krapfen» utelukkende med aprikosmarmelade og aldri noe annet.
Så som hvert land og hver by holder på sine spesialitetør, så er også den «ekte Wiener» så begeistret for sine at han synes de tunge, glaserte eller
Hans Olberg & Co . A/s
Lybekkergaten 1
OSLO
Telefon 26 186 Telefon 16 320
S pecialf orretning for Bakerier & Conditorier
3/s Lands Træsliperi & Papfabrik
Oslo, Grens e n 5 /7
Telefon 24 367
~appskåler, Brikker & Bunder for Konditorier o.s.v .
Be d ste Fabrik a t. Nye Forme r.
Jeg anbefaler B~cholina. Ispulver -
som det beste
Gele~ma.sse
lforsælges i hoxcr 11 5 & 2'/, kg.)
Forlang Bruksonvi1nioger
i kanelsukker innhyllede «Berliner Pfannkuchen» ligner· de lette, luftige, med fint florsukker svakt overstrøede «Wiener Krapfen» som en potet ligner et eple.
Ved tilberedelsen av «Krapfen» må man i ennu større utstrekning være opmerksom på temperaturen av alt materiale. Varmt mel, varmt smør og varme egg og frem for alt et varmt opsfagsrum. Det er nok så at mange tror de kan klare sig foruten alt dette «tøis» med all den varmen, ~n heri tar de skammelig feil. Det kan kanskje gå an til en hvis grense, men utover den vil det utvilsomt hevne sig. Men selvfølgelig· når det st,ore publikum ikke forstår riktig hvordan varen skal være, er det ikke så svært nøie med utseende. Mange av de gamle mestre var dog vel nøie med hensyn til lufttrekk. Enkelte steder var det så strengt, at man under ingen omstendigheter måtte -åpne vindu eller dør. Man var så å si «fange» så lenge deigen lå utildekket. Nu er dette vel litt for meget av det gode, 'men i «den gode gamle tid» var det jo heller ikke så nøie med arbeidstiden. Man hadde jo rikelig å ta av og lønnen var heller ikke stor. Men nu for tiden må man jo også regne med begge .deler og derfor er det ikke bra å være alt .for «gammeldags»; men med litt omtanke kan man lett finne også her en utvei, selvom deigen til «Krapfn» er litt ømfintlig. Vil man ha et førsteklasses produkt, skal man • ikke ta så store porsjoner. 3-4_ kilo mel er passe, fordi at større mengder deig er vanskelig å overkomme.
3 kilo mel siktes i en kjele eller et traug. I en annen beholder opløses l liter melk ( den skal væ_re lunket) med 175 gram gjær og dette helles i en fordypning i melet og lages til en bløt hev som dekkes med mei' og henstilles på et varmt sted.
600 gram smør smeltes, 40 -eggeblommer og 300 gram farin piskes varmt, blandes med mel, heven og lunket melk til en meget løs deig. A:rbeides godi, «slåes» til den «blærer» sig, akkurat som til «Pfannkuchen», nien helst litt mer, da blir den bedre Bruk aldr,i maskin til «Krapfn», slå så lenge at den «løsner» fra hånden og kjelekanten og fortsett derefter ennu en stund. Da blir deigen så som den skal være. I motsetning ti,! «Berliner Pfannkuchen», lar man nu deigen ikke raske op, men oparbeider den med det samme, før den får tid til å heve sig. Endel av deigen rulles ut på en sekk ·med minst
D et skyldes ikke t il felle eller et lykketrell' når navnet Packard betegner noget av det ypperste som finnes blandt bilmerkene. Packard's renome er kun et naturlig resultat av fabriken~ 3o-årige erfaring i fremstilling av det beste som er å få i motorvogne. Packard's anseelse har praktisk betydning for Packard-eierne.
Det gir dem ikke bare en første rangs konstruksjon, de fineste råmaterialer og den beste håndverksmessige utførelse,- men også forvissningen om å ha en vogn som lenge vil bevare sin verdi og hvor avskrivningen blir særlig lav.
A C K A R D •
Kolberg Caspary & Co.
Rådhusgt. 26, Oslo Telefon Centralbord 23894
mulig mel i ¾ cm. tykkelse. Med en utstikker markeres ringer (5 cm. i diameter) og i midten av disse haes fastkokt aprikosmarmelade. Av et annet utruHet deigstykke av samme tykkelse som det første, utstikkes ringer, som legges over marmeladen og trykkes godt til ved kanten. Utstikkes nu med en ring som er ½ cm. ,!11indre i diameter, og legges med undersiden op, på bretter som er belagt med duker og bestrøet med mel. Har man brukt for meg-et mel, må dette fjernes med en kost. Hlensettes godt tildekket i et varmt rum, har man et damprum til sin rådighet, er det bra, men overdriv ikke med hensyn til dampen.
Ved kokningen må man være påpasselig og undgå for sterkt varmet fett, ellers blir de ikke gjennemkokt og omkring marmeladen ,er deigen r.å. Har deigen vært for fast, blir de skrumpete, det danner sig folder og de faller sammen.
Hever de sig for langsomt, blir den hvite randen ensidig. Den er nettop hovedsak-en ved en riktig pen «Wiener Krapfn» og et bevis på at den er slik som den skal være.
Fremstillingen er heller ikke så vanskelig som det kanskje synes. Passer man på varmen, og arbeider man deigen godt, har man gjort det viktigste. Beskrivelsen er så nøie med hensyn til de som aldri har arbeidet med gjær, men følger man opskriften nøie, er det ingen ·risiko. En riktig pen «Wiener Krapfn» skal være lys stekt, rund og høi med en pen hvit rand rundt hele bollen og ganske svakt påsiktet med florsukker. Da er den også en delikatesse i motsetning til en «Berliner Pfannkuchen». Men den må selvfølgelig spises på dagen for at alle dens gode egenskaper kan komme til sin rett. Det er ikke bare til kaffe at den er på sin plass, men også til vin, helst hetvin eller rødvinstoddy smaker den utmerket og skal de ha en god avslutning på en hyggelig aften, så bør de servere «Wiener Krapfn» ved siden av en god varm toddy. I Wien spises de i større mengder fra slutten av året til fastelavnstiden. En vel tillaget «Wiener Krapfn» finner også her sine tilhengere.
H. Francke.
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste.
(Garanteres kt indeholde 2/a mandler og 1/a sukker).
Drammens
Smørf ah riker Ltd.
anbefa ler som spe cia lite t sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Agrnt for Bakere og Konditorer i Oslo·:
0. 0 L S E N H O L T E R
Telefon t t 930
MOSS AKTIEMØLLER
Den som bruker det beste mel kan levere det beste brød og får flest kunder. Bruk det delikate hveteblandede rugmel fra Moss Aktiemøller.
HVETEBLANDET RUGMEL fra MOSS AKTIEMØLLER
HØIESTE ORIENTALSKE. KVALITET
Vurdering av brød - overtro om brød.
(Forts. fr a forrige n r.)
Telefon ?2 2?4
Bl'andt de uorganiske stoffer i brødet er kalsium og fosfor d,e viktigste. Også her gjelder det at kliet - altså brød av grovmalt kom - er rikere på de to stoffer enn finmelet. Imidlertid vet vi idag intet om utnyttelsesgraden av kliets kalk og fosforsyre, vi har ingen eksperimentelle metoder for det. På r-ent kjemisk basis _kan man således intet si om betydningen av den større kalk - fosforsyretilførsel gjennem grovbrødet, man må prøve på å få saken belyst gjennem ernæringsforsøk. Jeg har ved en annen anledning påpekt at helt korn - om man vil grovbrød - intet fortrinn har overfor siktemel hvad forebyggelse av rakit og forstyrrelser i tennenes struktur angår, tvertimot. Smukke forsøk· med rotter ved Berner-universitetet viser også, i likhet med andre f.orsøk, a1 rent vannbrød ikke kan holde liv i voksende rotter ut over et par måneder. Og - det er viktig å merke sig -· tilskudd av kli· til ensidig finmelkost forlenget ikke eller bare ubetydelig, rottenes liv. «Den ofte gjentatte påstand at klitHsetning til finmel gjør brødet mere fullverdig, kan man eksperimentelt ikke bekrefte.» Den ensidige vannbrødkost .fremkaller hos rottene, især ungrotter, sykdom, ·gang. forstyrrelser, benlidelser av rakitisk k~rakter, delvis øi,enlidelser. «Rotter ernært på fint hvetebrød tilsatt kli utvikler sig også slett og blir lett syke, særlig ungrotter.» Hovedgrunnen til utviklingsanomaliene og sykdommene er mengdeforholdet mellem kalsium og fosfor i komet, hvilket virker særdeles forstyrrende både på omsetningen i det hele, på skjelettdannelsen og på skjelettvedlikeholdet. I denne henseende er kliet - altså grovbrødet uheldigere i sin sammensetning enn finmelet. «•forsøkene viser at klitilsetning ikke er i stand til å ut!ylle manglene ved finbrødet, på denne måte er løsningen av brød-
rT e le foner 181, 142, 3450 .
C. C:. j)ahls bryggeri Als
TROND HJEM
har det beste Øl og ~fineralvand.
problemet ikke mulig. Ja, hos barn kan det sterkt kliholdige brød ved misfor.holdet mellem kalk og fosforsyre virke direkte ugunstig, hvis man ikke utfyller manglene ved brøddietten ved hjelp av de andre næringsmidler.» (Abelin, Bern.) Selv hos voksne, f. eks. sterkt kroppsarbeidende på mere ensidig brødkost, kan denne svakhet ved grovbrødet gjøre sig gjeldende.
Intet enkelt næringsmiddel er <<1fullverdig», selv ikke melk, derfor må enhver kost være blandet. Sikrest retter man på (de fleste av) brødets svak.heter ved bakning med skummet melk eller ved bmk av melk sammen med vannbrød. Samme ut.fyllende verdi har egg. Derimot er kjøtt langt · mindre skikket i denne henseende. Gulrøtter, andre grønnsaker og frukt er bra, men de når ikke op mot melk og egg.
Den ganske almindelige opfatning angående grovbrød kontra finbrød - den ubetingede foretrekning av grovbrød særlig til barn har man ennu ikke på noget hold kunnet finne eksperimentell støtte for. Her er ingen grunn til å anbefale finbrød fremfor grovbrød; men den stadige fremheven av grovbrødets fordeler fremfor finbrødet, vil lede til skuffelser. Viktigere er det å skaffe avveksling i brødsort, det fremgår også temmelig tydelig av visse rotteforsøk, samt å bringe inn i kosten de• ut/yllende næringsmidler som ovenfor nevnt. Sannsynlig er det også at det er av større sundhetsmessig betydning å bringe variasjon i brøddietten ved å veksle med hårde (vann. fattige) brødsorter enn ensidig å ag.itere for grovbrød. Hårdt brød med noget som 5-10 pct. vann er av de mest konsentrerte næringsmidler som i det hele eksisterer, de står bl. a. betydelig over de bløte brødsorter med sine 35 til over 40 pst. vann.
for Bakerier, Konditorier og Næringsmiddelbranchen o. I.
Telf. 22915 - OSLO
Jacob Schjølhergs
Maskinagentur
Centralbankens Gaard , JtE AD-MIXE)t inng. T oldbodgt.
Faglig n ytt fra alle land.
CHOKOLADEFABRIK
Kokechokolade
Kvalitet
Konge & Grand
s~mt spisechokolade
OSLO
Telefon 22 081
Drops, Karameller & Lakrits anbefales
= J. GALLEBERG - OSLO =
England: På den siste baker- og conditorutsthlling i London blev der valgt en champion-baker blandt de engelske konditorer. I denne konkurranse deltok 120 engelske konditorer og bakere. Den seirende fikk en gyllen pokal. Det engelske landbruksministerium har stiftet en særlig pris for det beste melkebrød, kaker, som er fremstillet av engelsk mel og med anvendelse av engelsk kondensert melk eller tørrmelk.
I London går de store melkefirmaer over til å oprette egne storbakerier og conditorier, som de avsetter i egne salgsavdelinger. '
En klubb av engelske lekkermunner foranstaltet en bankett på den hellige Honores dag. St. Hono~ re, en i det 7. århundre i Amiens i Frankrike levende biskop, ansees som bekjent som patron for Paris's conditorer og bakere. Disse har i gaten av ~amme navn reist en kirke til ære for ham. På den omtalte bankett i London holdt den bekjente engelske skribent Arnold Bennet festtalen og opleste bl. a. en fra det I 6. århundre stammende resept på de berømte St. Honore-kaker, der i sin tid hadde stort ry som en av de parisiske conditorers og bakeres spesialiteter. Disse kaker blev daglig levert til madame Pompadours hoff.
Tlf.
Tlf. Stabekk 398 Stabekk 398
Specialitet: bl. Sigtemel.
Amk. Hvetemel .i utsøkte kvaliteter.
I England er der en stor sjokolade- og kakaofabrikk ved navn Rowntree & Co., et famiilieaksjeselskap, i hvis utbytte personalet og arbeidere del- • aktiggjøres. Der blev fornylig utbetalt' I O pst. i fortjeneste på de enkelte andeler.
De siste år har det britiske ve11densrike årlig levert for ca. 10 millioner pund sterling kakao ( ca. 180 mill. kroner).
På den siste sjokolade- og sukkervareutstilling, der fant sted i London i den forløpne sommer, var der også en særutstilling for kunstneriske pakninger til sukkervarer. For det beste utkast hertil var bl. a. utsatt en pris på 100 eng. pund (I 800 kr.).
Schweiz: Den schweiziske sjokoladefabrikk Nestle synes å gjøre .gode forretninger. Vi erfarer at det 10 millioners obligasjonslån som blev optatt i foråret i anledning av sammenslutninger med Peter-Cailler-Kohler A/S, vil være fullstendig til~ bakebetalt til næstkommende 1. mars. (Forts.)
