Rasjonaliseringsundersokelsene innen konditorfaget.
Allsidie hindbok i tegning og dekorasjon.
Hugo Tobiasson <<.lEresformann>>.
Luftfuktigheten i kjoleog fryseanlegg.
Rid og vink.
Arsoversikt fra N.H.I.F.
I(urser ved STI. rBA 1961.
E odselsdager.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Ttt.4L5545.
Redaktlr og forretningsfPrer overrettssakf/rer
Hans I'r. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV OsIo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekretrer: O.r.sakflrer
Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
On) tizssfrt/tet
er det van'lig i stoprpe opp for A gjore et tillbakeblikk og uttrykke hflp og snskemAl ,for det nye ,frr.
Jeg vil i flr noye meg med i gi uttrykk f,or et eneste nyttirrs-onske:
Mdtte det i 1961 bli truffet beslulning om ansettelse au en kondi' tormester ued Statens Teknologiske Institutt!
Nir jeg konsentrerer rmeg om den,ne sak, til 'fortrengsel for en rekke an'dre spsns,mrfll s,om nok ogsA har sin store vilktighet, er det selvsagt fordi jeg anser saken for 5r vrere av aller storste betydning. Ja, jeg vil sogar gA sfl langt som til i si at jeg mener det vil ha uoverskuelig betydning for utviklingen innen vArt fag at nettopp ,dette spors,mfll loses pEr en gunstig mAte.
Da I'eknol'ogisk Institutt ble sti,ftet, var det for at rnan skul'le fi et institutt som kunne ,bistrfl hin'dverket 'rned tekn,isk undervisning, undersske,lser osv. Roster ,har i de senere 6rr he,vet se.g f'or at Instituttet ikke i tilstrekkelig grad har konsentrert seg o'm hdnduerkets interesser. Jeg vil ikke ta standpunkt til dette, 'men det rn6 vel lkunne slLfls ,fast at Instituttet har pfltatt seg oppgaver so'm ligger langt rner i perirferien etter instituttets f,orm6rl, enn den ,Er ta opp regu'la:r virksormrhet for kondit,orfaget.
Nfl vil ,det kan'srkje bli hevdet at det ved Instituttet er en nrakerorg kondit,oravde'ling. Hertil er ,bare & bemerike at det er uverdig for en in,stitusjon som 'den det her dreier 'seg om, s'Sfremt det overhodet skal 'drives virksom'het innen et fago,mride, iktke 5r kunne stille de !odvendige fagkyndige krefter til disposi,sj'on. Dette skal ik'ke vrere iagt til f'orkleinelse ,for dem som i dag er ansatt ved avdelingen' Disse elsikkert de forste til fl innromrme riktigtheten av nrcrvrerende res,onnerment. De er fagfolk pfl sine omr€rider, og kjenner 'derfor betydningen av en ifagutdannelse.
For konditonfagets utvikling vil det ha en'orm betydning at en forstelklasses fagmann kan fi som opprgave A trear,beide faget's pro;blerner ,og bringe sine kunnstkaper og sin erfaring videre til fagets utovere o,ver ,trele landet. Ved siden av dette ville han kunne fir som Forts. side 10
0)r'SIkg .rrr\.\.\n
llBBar lke rr ii ar rtt ii lklku r
SCHWEIGAARDSGT. 51, OSLO. TLF. 6760 13
ansker a,lle sine forbindelser et Riktig Godt I'{ytt &r!
BRUKT RORVERK
med grind, rund bolle ca. 100 l. i rustfritt stil onskes kjopt. Pristilbud.
STAVANGER PACKING Co. A/S
Ryfylkegt. 3l - Stavanger
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 33 2l 17
Telegr.adr. (B U CH H O LDT" Keysersgt. J, Oslo 15 ESSENSER fo, Baker og Konditorbruk
Dc far mer for Dera penger rned
Lec
Engelsk kvalitetsskap pi 358 l.
Prisen kr. 2500.00 er usedvanlig lav
5 irs garanti.
Skapet passer for storre husholdninger, kafeer og restauranler.
tor oung luet ui alt innen klolebranslen, ogsi dypfrysere.
JONASSEN KJOLESERVICE
Huitfetdts gote 3, Oslo.
Telefon 44 40 66 - 56 48 44.
nisasjon, lige de ofres klar grunnlaget Forslag de gjennomfore en tilvante, duktivitetsokning tenkemite Det kanskje enkelte ligget hoyere akterutseilt press betegnende verk relativt Nodvendigheten en verks,bedrift vrerende tilfeldig. virke ikke gaver alt svenn passer gjore, bevisst heller oppnirs. stor rflde, relativt het. stor .sel. ledelsen, sine stendig. og har Situasjonen driftsorganisasjon. endringer arbeidsvaner, lere oyeblikkelig er som bindel,sen).
Qo, 1o nolis ecings und"ec s ofze[ s ene innen lzondttoclnget
Den menneskelige faktor. (2. del)
Noen fA oppfatter vel bedriftens personalorganisasjon, eller samordningen av den menneskelige innsats slik at hver enkelts bidrag gagner de felles bedriftsmfil, som en funksjon som m6r ofres oppmerksomhet. Men de frerreste er vel klar over at bedriftens personalorganisasjon er grunnlaget for bedriftens ovrige virksomhet. Forslag til omfattende metodeendringer vil stille de stsrste krav til bedriftsledere som snsker 5r gjennomfore dem i sine bedrifter. Det vil kreve en tenkemite som er radikalt forskjellig fra den tilvante, hvis resultatet ,skal bli en virkelig produktivitetsokning av betydning.
Men hvorfor dette snakk om organisasjon og tenkemite ni? Det er jo gAtt bra tidligere ogsi. Det ovennevnte gir noe av svaret, men vi kan kanskje forsti det bedre ved A betrakte den enkelte bedrift. Det har i irene etter krigen ligget et sterkt press pfl norsk nreringsliv om hoyere produktivitet, for at vi ikke skal bli akterutseilt av de mer produktive land. Dette press er i dag mer aktuelt enn noensinne, og betegnende er det at det ogsi har nidd hfindverk og mindre industri, som tidligere har vrert relativt ubersrt av utenlandsk konkurranse. Nodvendigheten av hoyere produktivitet skaper en helt ny situa,sjon for bedriftene.
La oss se pfl forholdene i en middels h6ndverks,bedrift med flere ansatte. Bedriftens nivrerende organisasjon har stort sett etablert seg tilfeldig. Man ihar latt tingene skje uten fl pflvirke utviklingen bevisst i noen grad, i,hvert fall ikke pA lang sikt. De forskjellige arbeidsoppgaver er blitt fordelt pfl de forskjellige ansatte, alt etter hver enkelts forgodtbefinnende. Hver svenn har utformet og utforer sin job,b som det passer ham best. Av og til har det vrert mye A gjore, av og til lite, men det har aldri vrcrt noen bevisst bestrebelse mot hoyere produktivitet, og heller ingen kjennskap til hvordan dette kan oppnirs. Hver enkelt ansatt har siledes beholdt stor selvbestemmelsesrett over sitt ar,treidsomrflde, og denne situasjonen gir den enkelte en relativt stor folelse av frihet og betydningsfullhet. ,Det i fsle seg betydningsfull og fri er av stor 'betydning for ethvert 'menneskes triv.sel. Slike forhold :byr ogsi pfl fordeler for ledelsen, som slipper f, kontrollere og pflvirke sine underordnede nflr disse arbeider sir selvstendig. Innar,beidede van,er stabilis,erer metoder og produktivitet pi et relativt lavt nivfl. Man har sans for kvalitet, men ikke produktivitet. Situasjonen blir statisk, man har en statisk bedriftsorganisasjon.
Nflr man sA plutselig vil begynne fl innfsre endringer i denne situasjonenpAvirke folks arbeidsvaner, kreve nye arbeidsmirter, hontrollere metoder, mengde, kvalitet osv.vil det oyeblikkelig oppstA vanskeligheter. De ansatte er ikke forberedt pfl dette (i <fortelle> folk hva som skal skje er ikke i fonberede i denne forbindel,sen). Ledelsens snske om endringer i ar-
b,eid,ssituasjonen, vil oppfattes som kritikk av hver enkelts dyktighet og foles som alvorlige inngrep i hver enkelts personlige frihethva det ogsfi er, hvis ikke en rfundamentalt forskjel- lig samarbeidsform er innfsrt pA forhflnd i bedriften. Det er ikke logisk A vente at noen vil godta noe som fsles som en trusel mot demokratiske prinsipper, og enda mindre venter man det hvis man forssker i sette seg inn i hvordan det fsles. Hvis bedriftsledelsen i tillegg opererer med reduksjon av arbeidsstokken som middel til billigere produksjon, kan man ikke bare oppnfl fl stoppe enhver metodeforhedring i ayeblikket, men ogsA vaksinere bedriften mot produktivitetsokning i overskuelig fremtid. Det er naturliig at bedrifter av storrelsg5slflsngn g-4[ an.satte, pA grunn av det nrcre personlige samarbeid mellom over- og underordnet, ikke vil ha de ,samme vanskeligheter som litt storre bedrifter, men smfl bedriften kan voksesrerlig hvis de pi et tidligere ,stadium forstflr i ta hensyn til forhold som her er nevnt.
Ilt ur som ikke gir er ogsfl riktig til sine tiderto ganger i dognet. Det er ogsi teoretisk mulig for en bedrift fl rasjonalisere <<en gang i blant>, hvis ikke dette stiller for store krav til samarbeidsevnen innen bedriften. Bedriftsledelsen kan tilkalle en konsulent som f6rr a,nsvaret for bedriftens rasjonal,isering, uten at ledelsen selv befatter seg med problemet. Men nir konsulenten gir direkte hjelp og selv gjennomforer rasjonaliseringen, vil produktiviteten i verste fall synkei beste fall stabilisere seg pfl et fast nivA, nflr konsulenten forlater bedriften igjen. SAledes kan bedriften i beste fall oppnfl
Orru €rrtnf"hztrtfr ^ls
Lillehammer, llf.: 51 361
Spesialilel: ESKER o9 BREII
ril
bakeri og kondilori
Standardslorrelse, lagervare, omg, levering
Sverigesgt. l5 Oslo
Tclefonr 680055
Mottar all slags rrask
Sp es ia li fe f:
en engangsrasjonalisering som p& litt lengre sikt gjor den tilbakeliggende, etter som stillstand er tilbakegang.
Den hjelp som bedriften trenger aller fsrst, er hjelp til i bygge opp en organisasjon som er selvfungerende og selvflornyende. Virkelig konsulenthjelp har preg av hjelp til selvhjelp og dette innebarer .bl. a. at ,bedriftsledelsen selv mi anstrenge seg for i lss'e sine egne problemer, mens konsulentens oppgave utelukkende er av ridgivende art. Det ,betyr at konsulenten ikke kan lsse bedriftens oppgaver, men hjelpe bedriften til i etablere egne permanente hjelpeorganer sfl den ,bedre kan lsse sine problemer selv. For at bedriften skal kunne nyttiggjore seg teknisk utvikli,ng og selv forbedre sine metoder, mfl det forste skritt vrere 6 skape en dynamisk bedriftsorganisasjon hvor rasjonalisering er en permanent bedriftsfunksjon som alle ansatte deltar i. Derved blir .bedriften minst mulig avhengig av konsulenthjelp og mest mulig i stand til & nyttiggjore seg ko,nsulenthjelp nir dette er onskelig.
NAr det som her snakkes om en'dring av folks tenkemite, er dette egnet til 6 vekke motvilje hos de det gjelder. Skal rasjonaliseringsfolk ogsfl begynne i pivirke folk til fl tenke og fole hensiktsmessig? Det er nettopp det som ikke er meningen med d,enne fremstillingen. Hflndverkerne mfl selv skaffe seg nodvendig innsikt, sA de selv kan ta stilling til sporsmfllene. Kan ikke offentlig inngrep f. eks. i form av prisfastsettels,er sees som en folge av at bedriftene ikke pir egen hflnd har klart 6 senke prisene gjennom hoy,ere produkti'r,itet? En vil bare peke pi nodvendigheten av fl tenke omfattende og grundig gjennom problemene fra bunnen av, hvis man skal vente ir finne noen losning pi dem.
A oppfatte hindverkere som en gruppe med ensartet tenkemflte er naturligvis galtdertil er mennesker for ulike i innstilling og atferd. fliLstorisk bakgrunn og miljo skaper allikevel et felles grunnsyn (eller mangel pfi sfldant) i oppfatningen av bedriftsorganisasjon og bedriftsIedelse. Det er nodvendig 6r vere oppmerhsom pfl dette, hvis man onsker & oppnfl hoyere produktivitet. Det er s,pill av tid og penger Fr forsske 6 innfsre produktivit,etsteknikker som forutsetter en <produktivitetsfilosofi> sfl avansert at den ligger generasjoner foran den nErvrer,ende oppfatning. Det er vanskelig & ta deler fra en jet-motor og plasere i en gammel dampmask'in. Nokkelen til hoyere produktivitet synes a ligge i innholdet av begrepet bedriftsledelse, og i erkjennelse av at det er mulig i bygge et fundamentalt nytt syn pfl dette grunnlag. Dette innebrerer igjen erkjennelse av hvilke muligheter som Apner seg ved 5 frigjore de positive krefter som finnes hos de ansatte innen bedrif-
TIL SALGS
2 stk. Ideal kaffetraktere, 50 liter og 30 liter, i 1 ste kl. stand, rimelig til salgs.
Halvorsens Conilitori, Oslo, tlf. 415545
tene. Ved at menneskene skaffes maksimale utfoldelses- og utviklingsmuligheter innen bedriftene, kan disse kr,efter samles til felles anstrengelse til gagn for den enkelte og bedriften som helhet. Vanskeligheten ved i innfsre et fundamentalt nytt system for bedriftrsledelse Iigger som tidligere antydet i den endring i innstilling og atferd som er nodvendig. Uten en erkjennelsesmessig endring i lederatferd, har man lett for fl konsentrere seg om prinsipper og metoder for <<behandling> av mennesker, uten forstielse av prinsippenes innhold.
I storre indu,stri har man oftest heller ikke nfldd lengre enn til fl manipulere med mennesker, under foregivend,e av 5r <ta folk med p& rid>. Ledel,sen bruker standardiserte teknikker til fi <selge> sine id6er til underordnede under skinn av at disse fir medvirke til i skape id6ene. Disse teknikker blir da ogsfl ofte gjennomskuet av de som er utsatt for dem, m,ed det resultat at ogs& aerlige fonsok pi fremskritt til beste for bedrif't og individ, blir sett pA med mistanke. Selv virkelig <<menneskeorientert> ledelse har ikke n&dd det trinn ,hvor mennesket ikke bare oppfattos som et middel men ogsir et mdl for industriell virksornhet. Eller som en psykolog uttrykte det: <<Det snakkes fremdeles om industriens menneskelige pro,blem istedenfor menneskets industrielle problem>. En har heller ikke gitt sfl Iangt i problemstilling i dette konseptet.
Denne fremstilling er bare et fragment av et pro,blemkompleks som ofte unndrar seg oppmerksomhet. D,en er ikke ment som noen utrredning om de vanskeligheter ,trflndverket stirr overfor, men som et bidrag til en uvanlig, men nodvendig pro,hlemstilling. Det gis rikelig anledning til mi,sforstFrelser av hva som ,her er sagt, srerlig hvis det tolkes som kritikk av h6rndverksledere, hvilket ikke er tilsiktet. Den nytte de ledende menn innen hindverket kan ha av dette, avhenger av hvorvidt d,e kan skille sak fra person. Losningen av problemene avhenger av de ansvarlige lederes vilje og evne til i fsrste omgang 6 erkjenne problemenes eksistens.
U,nder forutsetning av at man sn,sker hayere produktivitet, syn'es"en naturlig konklusjon p& disse ting fl pelie mot en revidering av begrepet Forts' side 12
en ny fulhrffir fra OKI. Grunnrnasse til Florentiner, Wiener' snitter,- Manilel,- Nsttelwker m. m. fremstih ao fineste rd,ttarer.
Oslo Kiemiske Industri
L'Orra & Claurcn N/C RI N G S M I DDELFAB R I KK
fiL[",ltg ha"d6"L i togning og delzocosyon
Eget kapitel au sjefskonditor Rolf Bjerke, Oslo
Like ,far jrul i fjor kom det pA det dan,ske forlag, Lind & Eoie, ut en altrsidig hfrndhok i tegning og dekorasjon som ,burde ha alle sjanser
Tegning dekoiation
TEGI{IilG llG IIEIllRATIllI{
titl i treffe midt i blinken nAr det gjel,der e ,danne utgangs-punktet og trekke op,p retningslinjene for alle s,om vi'l lmre rseg de,k'orasjon og tegning fra lbunnen av. Borken Apnelfan-tasien og gir id6er ti'l lssning av mange forskj elligartede oppgaver.
Det fl ,skulle gjengi en ting hyr ofte p'fl store vanskeligheter flor den uenfarne tegner nAr det er for manrge detaljer. Det ,det gielder er & lrere figuren i kjenne, 6. analysere den og finne ut hvorrdan den kan konstrueres og settes samfnen. Nflr denne vanskelighet er overrvunnet, er man pfl god vei,mot den ri'ktige losning. Ngbegyn'nere gir seg selvsagt irkke i kast med stsrre utsmykningsoppgarver, men ,over seg forst og ,fremst p,it A tegne de enkleste former og ,figurer.
B,okens siste avsnitt vi,ser f,orskjellige ferdige dekorasjon,s,ar,bei,der utfort av sjefskond'itor Rolf Bjer,ke, Oslo. Hans il'lustr,asjoner viser hvorledes frortegningene i b,oken gjennom artbeidet lblir til et vellykket dekorativt trele. For fl anskueliggjor,e dekoras j,onsoppgaver konsentre rer dette avsnitt seg 0m konditorfaget, vel den rbransje hvor dekorasjon finner rmest anven,ddlse.
Enkelte smakebiter pi hva boken har & by p6.
Tegning og Dekorasjon er tr;rkt pfl kartong i fire ,farver ,og innsh,ol'der over 200 illustrasjoner. Prisen er meget overhomrmelig, dan'ske kr. 18.50.
Interesserte kan bestille boken ved henvendelse ti'l Forlaget Lind & Boie, Fredriksberg 4116 42, Kdbenthavn V.
1lugo {oii.,u uon, 9f-orn"focmonn i ol[ordiu6'J{ondtLocmesLocfo"6und
I 1939 ble Skandinavisk K,onditormester,forbund sti,ftet. Senere trle sammenslutningen, etter at Finnland kom med, omdopt til Nordisk Konditonmesterf onbund.
I 1950 'lot rforbundet lage en praktf,ul'l rereskjede som Skulle brere's av en kollega so,m gjennom ,langvarig virksom,het frradde nedlagt seg store fortjenester folfaget innen det nordiske samalbei,dsormr6rde. Sammen med kjeden, f,u'lgte ogsfi tittelen <.Eresform.ann>>.
Forb,un'dets fsrste reresform,ann ble konditormester Tlh. Hansen, ,Danmark, som jo var en ildsjel innen 'faget ,her i Norden, trelt til sin dod i fjor.
Vi tnor ikke vi 96r noen's rere rfor ner n5rr vi vAger ri pflstA at det var en selvf'olge at det ble Hugo Tobiasson som 'ble utnevnt til T'h. Hansens etterfolger. Toibiass,on har ihelt fra starten av deltatt hflde i det nordiske og det internasjonale samar.beidet. Nfrr det rforeg,ir noe av betydning for ,faget innenfor Nordens grenser, har Hurgo T,ob,iasson al'ltid ,vrert til stedeog 'man kan nok ogs'Er regne med at dette vil vpre tilifelle i enn6r m'ange Ar.
Gjennom sin virksom,het for faget har Hug'o Tobiasson s,kafifet seg ats.killige, lior ikke 6 si utallige, kontakter og personlige venner over hele Nonden. Og rtrvis en kol'lega skal legge ut pfl studiereise, onsker rfl utveksle en svenn el'ler vil innhente opplysninger av en eller annen art utenfra, er Hurgo Tobiasson alltid rede til e bi'sti med A ,skaffe de rette rforbindel's,er og for,midle kontakt. P& denne mflten ,har han personlirgi det ,stillepi mange ,miter tbetydd Iike meget for den nrere ,kontakt over 'landegrensene som det vanlige organisa,sjonsrnessige samarib,eid.
Beslutningen om at Hug'o Tdbiasson skulle brere ,kjeden, ible truflfet pfl et rstyremote i fjor sommer, rmen kjeden ,kunne ikke overleveres ved sarnme anledning og ble ,forst overrakt Tobiasson ved en ,enkel tilstelnirr-g i begynnelsen av januar i ,Ar. Jorhn Mollllhausen, so[n er president i det nordi,ske f,orbundet, sto for overrekkel.sen, :mens den nyutnevnte reresfonmanns kolleger og medafbeidere innen landsforeningen ,fiikk anledning til fl hylle og gratu'lere ham. Be.
PRODUKSJONSLEDER SOKES
-Stopp, du er for seint ute. Jeg horte det for deg. ... t
B E RGEN
Den ene sier til sin venn:Jeg har hort at frsken Hansen skal ha en god slump penger.
L/TR I.ET llG HURIIGT
Borgors ooo Bedre bruke
DalBeg
Hvetemel
9"ftf"frttgleten t Llr[e- og lrgunontngg
Det bygges stadig nye fryse- og kjoleanlegg i bakeriene. Jeg har merket meg et forhold som er srerlig fremtredende ved de nyeste anleggene, og som man kanskje burde ofre litt oppmerksomhet.
I bestrebelsene pfl i lage et mest mulig perfekt anlegg, bl. a. med automatisk avriming og avtransportening av kon,densvannet, tror jeg man er kommet i skade for fl gjore rommene for torre. Det er helt klart at det mi vanre en viss fuktighetsgrad i slike rom dersom vflre varer ikke skal ta skade av opphol,det i dem. Jeg har imidlertid inntrykk av at det er en minuss,ide ved den automatiske avriming, som jo selvsagt gjor anleggct meget lett A betjene, og ved at luftsirkulasjonen er i storste, eller rettere sagt hurtigste laget. Kanskje er viftene for store i forhold til rommets kubikkinnhold, eller for hurtiggirende. Det er ofte rene stormen, og jeg tror ikke det er bare heldig. Vel er det s& at f or fuktig luft ogsfl er et problem, ,srerlig for kjolerom, hvor det da enda lettere oppstir muggdannelse, men overdr.iver man den annen vei blir det ikke bedre. Snarere tvert om.
Jeg har selv et lite fryserom, 2 X 2 x 2 ms, med en <<stillestflende> fordamper, altsfi helt uten vifte, og uten automat,isk avriming. Det er omtrent ideelle fuktighetsforhold i dette rommet, men det er selvsagt en plage ved det at man mfi foreta avriming manuelt, og derfor hlir det gjort sfl alt for sjelden.
Det mfltte gfl an, synes jeg, fl finne pf; noe midt i mellom, enten ved nedsatt luftsirkulasjon, eller ved tilforsel av fuktig,het. Det siste er muligens ikke s& enkelt, og vit kanskje fordyre anlegget meget, men det er innlysende at
LARVIK
SENTRALBORD : 44 00 TELEGRAMADR, : "M@LLENE'
alt det kondensvannet som blir fort utved siden av en kraftig og tor.rende luftstrsmmA torke ut varene ganske 'betraktelig. Det er temmelig sikkert at konditorvarer lider under denne behan,dlingen. Det ville vrere interessant om bakere og konditorer kunne sri sin mening om dette sporsmAlet, og om fryseteknikere ville komme med silf syn. Det er s& pass store investeringer det her er tale om for oss, at kan vi gjore det bedre, mi vi gjore hva vi kan for i greie det.
Kaqre Krane.
81ad, og ,cinfz
Epleskall og utskdrne kjernehus er ikke aufall.
Nflr man i konditorverkstedet bruker friske epler til eplekake o. 1., hiver rnan i alminnelighet skallene og kjernehusene bort som avfall.
Imidlertid sitter der ganshe meget fruktkjott igjen, som godt kan utnyttes. Etter fi ha rengjort skallene, koker man disse med kjernehusene i litt vann til det hele blir en blot masse. Denne siles eller presses i maskinen og man fir en utrnerket saft som kan innkokes til eplegel6.
Deigrulling pd dult.
Mordeig, butterdeip; og trukket gjrerdeig blir jo i alminnelighet rullet ut pi tre- eller marmorplater; men det er en kjensgjerning at deigen ofte kleber, og man er nodt til fl stro meget mel under for i hindre at den setter seg fast.
Det er meget lettere i rulle ut deigen, hvis man spenner ut en du,k over bordplaten. Men denne duken mfl vrere godt innsatt med mel. Isflfall behover man nesten ikke noe mel til selve rullingen og der spares inn atskillig stromel.
Det beste stoff til dette bruk er en fast nettelduk eller en lerretsduk, som er temmelig holdbar og som ogsi egner seg godt i varmen.
Telegr. adr.: <STAFETT>
COLONIALVARER
\
Stenersgatcn 24 O slo
Telegromailresse FRITHJOF
FnrrHJoF Fla.sMrlssrcN
Alt i kolonialsarer for konditorier
siden 1869
Q nn o,cecstlL foc 1960 fca
dLorulrn llin6' n"fru- o g Q nluut,L edciftecs
$,,r6""d,
heter det bl. a. at den skonomisrke stilling innen hindverksneringen jevnt over har vrert noenlunde ti'lfred,sti'llende i 1960, o'm enn ikke bil,det er like ly'st over hele 'linjen.
Strukturendrinrger i nreringslivet 'fsrer til vanskelige vilikir i enkelte 'trrfln'dverks'fag so,m arbeider i ,direkte konkurr'ans,€ ,rred industrien. Et ty,pisk eksempel er s'kred'derfaget.
Velsta,ndsutviklingen har narnm'et enkelte former for reparasjonsvir'ksom,het. Forbru,ket har tendert i det vi florst6r ved amerikansk retning -- ting s,om blir slitt ,ka,stes istedetrfor A flikkes pfl.
Bakerne er sterkt rarnmet av den o'f,fentlige prisfasts,ettelse, som rf,ortsatt gjelder for dette fag. Dette 'forsterker pfl en u,he:l,dig m'Erte den underliggende tendenrs til bedriftslk'onsentrasjon. De smrfl tredrifter ,s'trAr ofte i en vansjkelig stilling. Mange ,utdannede svenner har i Arets lop
forlatt f,aget, som ,folge av en prispolitikk sorrn ikke gir dem et rimel'ig utkom'me. So,m helhet ibetraktet 'mii stlllin,gen s'ies ii vare noenlunde tilfred'sstil,lende. Det er av ovenmflte stor betydning at de historirsk sett enestiende raske endrin,ger og tirlpas,ninger som finner sted, skjer under go'de konjunktur'er som vi har hatt i 1960. Og i det forlapne Frr er utviklingen mot spesialisering, urrderleverandsnvir'ksomrhet og vid,strakt prodruksjLonsmessig samanbeid i mang,e ,former komrrnet et langt skritt vi'dere. Lirkevel er det ingen tvil om at det rnA gjores mer pfl dette felt, og onganisasjoner og foreninger har her en stor oppgave.
Vcd &rsrkiftet forts. fro s. 3 oppgave fl koordinere 'undervisningen ve'd de f,orskoler som etter hvert kornmer i gang.
Selvsagt vil det bli vans'kel'ig 6 finne den rette mann, men dette sporsmrfll rnfr kunne lsses pfl en til,fredsstilrlen'de rnflte, og vi mi ved overgangen til et nytt 6r kunn'e ,utttryk,ke onsket om at den rette mann ko'mmer pi den rette plass.
Odd Erichsen.
KONDITOR
vi ons,ker & knytte til oss en dyktig og erfaren konditor med GARNERING s,orm spesialitet.
Stitlingen vil vesentlig omfatte garnering, ,rnen ogs& arbeider i marsipan og sukker, og krever en mann ,med utpreget anlegg og intere'sse, iamt evne til selvstendig arrbeide. Utdannelse ved utenlandske fagskoler vll vrere en fordel, rnen ingen betingels'e.
En kvalifisert ,mann kan regne med god lonn o,g en s,ikker fre,mtid.
Henvendelse ,kan skje skriftlig elrler muntlig til John Mollhausen jr., Karl Johansgt. 17, tlf. 33 50 70.
OKI KAVRING-EKSIRAKT
et forsteklasses proilukt som gir stsrre bahoerk, ensafiet poring, -sproere shlorpe, lengere fi,olilbarhet. Kirt sagt, De fd'r etbaktterk ao hayeste kaalitet.
TLF.: SENTR.B 333874
Oslo Kjemiske lnduslri
L'Orn & Claurqn N,€RINGSMIDDELFABRIKK
le3. veremrrtc
DARRES GATE 3
Salg, markedsforing
Internasjonal utstillinB i bakerfaget
Frankfurt allil
28.4.-8.5. 1961
J{urrnc ,coA $qg
S6vel gjennom dagspres,sen som gjennom fagpressenog ellers pA manrge andre rn6ter - blir vi gjort oppmerk,som pfl hva endrede marke'dsfortroLd vi,l kunne bety ,for nor'sk nreringsliv. Foruten at Eftaavtalen vil endre markedene, har ogsi 'den tekniske utvikling, den stsrre kjopekraft og andre Arsaker skjerpet kon[<urransen. Avisenes spalter over Iedige sti'llinger forteller tydelig at ,mange firm,aer onsrker fi gt6r inn for en mere aktiv salgspolitikk. En efrfektivis,ering av den enkelte bedrifts salgspolitikk er ikke bare aktue'll f,or stor,bedriftene, for agenter, grossister og detaljhandlere. @kt innsats for bedre rnarkedsforing er minst like aktuell for mange av de tusen mindre o,g mellomstore hirndverks- og industribedrirfter.
For i vrere bohjelpelig med 6 dekke endel av ,behovet for opplysning o'm de markedrsforingsprobrlemer de rnindre og mellomstore produksjonsbedrifter har, vil Stratens teknologiske institutt arrangere et kurs spesielt for denne kategori av bedrifter. Kur,set omfatter bl. a.: Metoder for markedsfsri,ng av pnoduksion,svarer, analyse av det inrdurstriel,le marked, organisa-
Oslo Papirinduslri A.s
GRONNEGATE 21 - OSLO
Centralbord 69 32 90
POSEFABRIKK
PAPIR EN GROS
TRYKKERI
BOKBINDERI
sj,on og adrninistrasjon av tekniske sa'lg, valg av dis,tribusjonskanaler, reklame, varef'orsendel,se, kontrakter og andre doku,m,enter, eksport osv. Kurs'et vil bli gjennornfort ved foredrag, oppgavelosning og dis,kusj,oner pA grunn'l'ag av cases.
Kurrset vil bli holdt som et kvelds,kurs med 4 undervisningstimer hver ons,dag og torsdag kveld i de 3 fsrste ukene av februar, ,alts6 i alt 24 undervis,nin,gsti,mer i tid,srommet 1.-16. febrruar.
Kursavgilften er kr. 60.- pr. deltaker. I dette belop er det regnet med utgi,fter til rnateriell for kr. 20.- pr. kursdeltaker.
Interes,s,erte vil ved henvendelrse til Statens teknolo,giske institutt, Atkersveien 24 C, Os,lo (tlf. 33 08 80) fi seg til'sendt kursprograrn og innmeldingsskjema. Soknad,sfristen er 25. januar 1961.
Bedriftsaltonomi og kontororganisasjon.
I lopet av f,orste halvflr 1961 vil Statens teknorlogiske institutt arrangere kurs i trre'driftsskonomi og kontororganisasjon.
Iledrif tsakonomi.
Dette rkurset er et 20 timers kve{ds,kurs rned undervisning hver mandarg, onLsrdag og fredag kveld i ti,dsrommet 13.-22. f,ebruar. Kurset omrfatter vesentli,ge deler av tredriftsskonomienforretningsregnskap, forretnin,gsregnrs,kap som et av gr,unnlagene for kostnads-(pris) beregning, valg av kalkulasjonsprinsirpper, viisse rutiner o. l.
Kursavgi,ft in.kl. rnateriell kr. 50.-.
Inn,rneldingsfrist 3. februar 1961.
K ontororganisasjon.
Dette kurset er et 30 tirmens kveldskurs rned undervisninrg ,hver tirsdag og torsdag i tidsrornmet 14. februar--7. ,mars 1961. Kur,set ormrfatter ,bl. a. organisator,iske sporsrmiel, gjennomg,A-
Itilrtl; Ii,; i :ri li\4lil I :'r rlfll rirtlt
Carn etifrettet -
Bnznt 6e.ste. zertlame/
(Til oppklebning pA kakebrikker elc.)
Ogsi alle sorler selvklebende etikelter
JOHAN MICHELET A.S
- rromsosr.5b, osto
Rcsionaliaeringsundersokelgene.. . forts. Iro s. 6 rasjonalisering, ,for sfr vidt dette innebrerer begrensede tiltak i den hensikt i avhjelpe lokale svakh,eter i den enkelte bedrift. Det synes nodvendig 6 gjore noe vesentlig nytt i et vesentlig storre og hittil ukjent ornfang. I erkjennelse av problemets betydning, bor de ffitallige ansvarsbevisste og innflytelsesrike ledere innen hindverket sorge for at produktivitetsproblemene blir tatt opp i sin fulle sammenheng, forst i hAndverkets fell,esorganisasjoner. Dette betyr omfattende komit6utredninger av hAndverket's egn,e folk, med sikte pfl formulering av handlingspr,oblemer tilsvarende problemenes art og omfang. Av rsporsmil som"b6r besvares, kan nevnes:
Hvilken sammenheng er det mellom bedriftsIedelse og hoy produktivitet?
Hvilke oppfatnirnger av di,sse ting er nfl herskende innen ,hindverket, og hvilken innflytelse har dette pfi produktiviteten?
Kan vi lare noe om disse ting av land som er hommet lengre enn oss?
Er det nodvendig med en spredning av nye kunnskaper om organisasjon og ledelse i et hittil ukjent omfang?
Har problemer som manglende rekruttering o. l. sammenheng med manglende utviklingsmul,ighetor for mennesker innen bedriften, slik at fagene ikke virker tiltrekkende pi unge mennesker ?
Kan det planlegges og gjennomfores langsiktige handlingsprograrrmer hvis virkninger siden kan kontrolleres og mAles, slik at man slipper 6 stole pA gjetninger og antakelser?
el'se a,v forskjellige kontorfunksjoner (skriveanbeid, arkivering, regnsk,apsartbei'd m. v.), Lrruk av kontortekniske hjel,pemidler, kontorteknisth rasj,onalisering osv.
Kursavgift inkl. materiell kr. 50.-. Innmdldingsfrist 4. februar 1961.
K,ur,sene er spesielt tilrettelagt rfor foritrorldene i ,mi,ndre og rnel'lom'store ,bedrifter i h,findverk og ind'ustri.
Kursplaner og innmeldingsskjema fEres ved henvendelse til Statens teknol,ogiske institutt, Akersveien 24 C, Oslo. Tlf. 33 08 80.
q EA 1e61
I tiden 28. april-8. mai 1961 vil det i Frankfurt am Main bli arrangert en kjempe,monstring innen baker- og konditornreringen, den s,Erkalte IBA 1961, el,ler utlagt: International Ba,kery Trade Exhibition.
I hele 11 dager vil det k,os'mopoliti,s,ke handelssentrum Frankfurt am Main vrere kregivenhetenes brenn,punkt ,for ,bakere og konditorer fra hele verden. Her vil nreringens menn kunne utveksle errfaringer og ffl nye id6er brl. a. nAr det,gjelder maskiner, prod,uksjonsplanlegging, moderni,serin,g,os ra,sj,onali,sering. Mes,sen vil bli en av de stsrste som er holdt pi mange Ar, med bl,ant annet deltakels,e av vel 300 anerkjente tyske og utenlands,ke utstillere.
Vi er ikke meget i tvil om at rmessen vil vrere et besok verd.
G, d dun[u dognt
VI GRATALERER:
Rica,rtla Stein, Bergen. IIenry Nilsen, Stjordal. Paul Martens, Bergen. Gotfred Johansen, Vadso. Thorolf Fredriksen, Flekkefjord. Otto Skarsgird, Ilaugesund' Asbjorn Andersen, Harstad. Rolf tr'orsberg, Sandefjord' Reidar Kjersem, Alesund. Martin Monrad Noding, Mandal. Ivar Fsreland, Kr.sand S.
az r96r
15. DESEMBER
Vi takker alle udre kunder for hyggelig forbindelse i alle disse dr.
Og med henblikk pi fremtiden vil vi her i bladet presentere de nyheter, maskiner og verktoy virt firma kan by Dem.
<Folg
med Vi folger med,
HJALMAR A. AMUNDSEN AA
Spesialforretning for bakerier og konditorier Akersgt. l, Oslo
Fine beiler. gir godt f6r -
Laboralorieprover viser al F ELLESM E' ERIEIS
TORRMELK
ligger gunstig on, bdde ndr det gielder opploselighet, vonninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer bdde helmelk med forskiellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plostsekk innerst forot pulveret skol holde seg tart og rent.
TFEI.TESNIIERIET
Be om narmere opplysninger med analyse!
Ttf.6819 60 Schweigaardsgl, 34, osLo
KJ EVLEMAS KIN ER
MED BREDE YATSER
F. K. FINBORUD olt
Telegramadr.: Finbollex Chr. Krohssst. 30, Oslo Tlt.424391 - 42118s
