$oron ceo[tsecLngen oo
del. eucopeislze frifronl"etsomcdde
Hvordan vil det gi vAre smi og middelstore virksomheter i et storre marked? SporsmAlet er blitt stillet ved flere anledninger i de senere Ar nAr og hvor man har diskutert sAvel nordisk marke.d som frihandelsomrAde og fellesmarked. I det franske bedriftslederorgan <Methodes>, har en rasjonaliserings,ek.spert, H. Bernat6n6, tatt status i ,sm& og middelstore franske bedri,fter opp til vundering. Han pipeker en rekke vanskeligheter og kommer med rneget som like gjerne kunne vart sagt her hjomme i relasjon til de sarnme problemer.
Bedriftsledelse kan lures.
I vflr moderne tid er det pi en helt annen mirte enn tidligere hlitt mulig, takket vrere teknikl<ens siste landevinninger, fl produsere varer i store serier og distribuere dem hurtig over store omrAder.
Nir produks.ionen pir denne mAten kan planIegges sorn stordrift, synkerproduksjonsomkostningene og dermed vareprisen. Vanskeligheten hittil har bare vrrt i finne et tilstrekkelig stort avsetnin5;somride sA lenge hvert enkelt Iand har rnurt seg inne ,bak hoye tollmurer for lfl beskytte h j emme-industrien.
Enkelte land som f. eks. USA og Russland har sir store avsetningsmuligheter innenfor sine egne grenser at storbedriftsformen har gitt seg selv. Dette er ogsi da selvfolgelig Arsa.ken til disse lands raske okonorniske utvikling. I Europa, splittet som det er i mange smi stater, har man lenge forsokt i finne en Iosning pi problemet, hvilket som kjent forst resulterte i sammenslutningen mellom de <Indre 6> og senest nfl i det europeiske frihandelsornrfldet hvor medlemmene er Portugal, Sverige, Danmark, Norge, England, Sveits og @sterrike, de sikalte <Ytre 7>.
Hovedtemaet i den franske artikkel er at de kommende 10 ir bokstavelig talt vil komme til fl omkalfatre den europeiske skonomi. Den gamle struktur, som etter forfatterens mening har vrcrt vedlikeholdt for lenge, vil forsvinne pfl hekostning av de virksomheter som ennfl ikke har rukket A etablere og utvikle seg i Iy av tollmessig treskyttelse eller andre restriksjoner. Forskanset bak denne pseudo-sikkerhet har alt for mange bedrifter fsrt sin mer eller mindre up&aktede eksistens uten i se og uten ,i interessere seg ,for den utvikling som har foregitt i andre, mindre rbeskyttede ,bedrifter. I tidens lop har hundreder og atter hundreder av bedrifter stagnert, opptatt av sine egne overlevelsesproblemer. Nfl blir de brutalt revet ut av sine dagdrsmmer.
En dynamisk okonomi satt i gang av dristige bedriftsledere bsr vrere resultatet av denne utvikling. Allerede nA ,bor de smfi og mellomstore bedrifter gfl i gang med disposisjoner som vil tillate dem i nA et internasjonalt niv&.
Artikkelen understreker at det innenfor det tidsrom pA 10 6r som det er meningen at toll-
murene skal rives helt ned i lopet av, bor lykkes de smi og mellomstore bedrifter A organisere seg sflvel pfl det tekniske, som handelsmessige, administrative og finansielle plan, slik at de han ta opp konkurransen under de nye fonhold.
Storstedelen av de mindre og mellomstore virksomheter, som gjerne for en stor del har gfltt i arv fra far til sonn og dennes sonn igjen, er fremdeles organisert i dag som for 30 flr siden. Med innrforing;en av et fellesmarked er tiden inne til fl ta opp sporsmfllet med seg selv om hva som kan gjores for i nA det nivfi som den hardere konkurranse nsdvendiggjarhvis man ikke vil bli akterutseilt.
Bedriftslederne m& ta mot til seg og innromlne at deres fedres og bestefedres arbeidsmetoder n& er avlegs. ,De mi lrere i lede sine bedrifter etter de nyeste prinsipper, og om nodvendig ikke vrcre redd for & vende til,bake til skolebenken for ,i delta i kurser og utdannelsesseminarier. Bedriftsledelse kan leres. Men man mfi ha vilje til dyptgf,ende reformer gjennom en stadig utvikling.
Artikkelforfatterens pflstander har stor aktualitet for en rekke norske virksomheter, enten det dreier seg om direkte h&ndverksvirksomheter eller virksomheter pfl grensen mellom hAndverk og industri. Og artikkelen anskueliggjor pfi en tydelig mAte sarnmenhengen mellom de vanskeligheter en rekke foretagender i Europa vil komme ut for under et storre marked. Som en konklusjon kan vi si: vi,har ikke rid til 6 spre vArt okonomiske potentiell. Vi mA legge om vArt grunnsyn b&de pA dette og hint nflr det gjelder vfire egne bedrifter og hvorledes vi best skal lede dem. Derfor mA ledere av smi og mellomstore bedrifter snarest mulig gfl i gang med sin <selvransakelse>>.
Ozsu €rfrnf"[2irtrt ol,
Lillehammer, ll{.: 51 361
Spesialilel: ESKER og BRETT til bakeri og konditori
Standardslorrelse, lagervare, omg. levering
Sverigesgt. l5 Oslo
Telefon: 580055
Mottar all slags vask
Sp es ia Ii fe f:
fslkg .rrrr\.\
lksriiartrttiilklker
SCHWEIGAARDSGT. 51, OSLO. TLF. 676013
ansker alle sine lorbindelser et Riktis Godl Nyf t dr!
fra konditormesler Kaare Krane
Herr redaktor !
Bare noen tanker i farten srnA ting som anger en fagmann. Og siden ingen annen har Iuftet disse ting i N.C.T., f&r jeg kanskje vrcre s& fri?
Under et til.feldig bessk pfl Teknologisk Institutts nye bakeri, viste bakermester Claussen meg en rekke nye maskiner som sto der etter dernonstrasjoner i fonbindelse med det da nettopp avsluttede hurs. Det var ting jeg hadde litt kjennskap til etter brosjyrer og annonser, naturligvis, men det var interessant fl se dem og hore virkemiten forklart. Og sannelig hadde ikke bakermesteren et ganske godt og fyldig arkiv over slike ting. Naturligvis, det skulle bare mangle ! Er det noen som skal vite slike ting, sfl er det vel nettopp dem som steller med Instituttets oppgayer. Men siden jeg for tiden arbeider rned utstyr og maskiner til Yrkesskolen i Tromss, ,hvor vi ni fir landets annen baker/ konditorklasse, har jeg tenht en hel del nettopp omkring dette med Teknologisk Institutt og muIighetene det nye bakeriet rolnmer. Jeg vet jo ikke hvilke planer rnan har for arbeidet fremover, men kan vi ikke f& utbygd en systematisk provekjoring, testing, av alt det nye som kommer, vrcre seg maskiner, ovner, verktoy, trrjelpernidler av alle slag, halvfabrikata etc.; ffl forklart hvorfor og hvordan m.h.t. utfsrelse og kapasitet, ,hva sonr er heldig og hva ikke, fordeler og mangler, pris og leverandor, med stempel og underskrift fra fagfolkene ved instituttet. Slike opplysninger kunne publiseres i vire fagtidsskrifter. P& samme mite som vi ser bilene bli bedsmt fagmessig og slitt stort opp i Motortidende og hva det nfl heter. Si visste vi da noe om alt det nye som kommer og byr seg frem. Nfl mi vi lete oss frem og gjore dyre erfaringer. Og sA har vi et statlig institutt som kan hjelpe oss. Jeg tror vi utnytter mulighetene altfor lite.
Herr redaktor, spiss blyanten og Iop opp til STI og spor hva de mener. Kanskje har de for lite folk og penger. Nlen da mA vi ta opp det sporsmAlet.
SA var det en liten ting til med det samme. Det er kommet et nytt papirprodukt pA markedet, spesielt for oss som baker. Det er et papir, silikonbehandlet (hva i all verden det nA han bety), leveres i ark av platestorrelse, og skal brukes til & bake pfl, ganske enkelt. Jeg har jo ffrtt disse brosjyrene fra firmaet mange ganger, og tenkt, jaja, det kunne vrert artig og forsoke en gang. Til jeg hos en kollega i ,Sto,ckholm sfl det brukt. Det forste jeg gjorde da jeg kom hjem var fl finne frem firmaets bestillingskort fra rotskuffen. Jeg skal si dette er fine saker. Ikke vet jeg hvor mangc sorn har brukt dette, men jeg kan ikke skjonne annet enn at dette er stornytt, sfl beskjedent som det er. Hva platepussing, innfetting og rneling og alt det griseriet betyr, forstir man forst nAr rnan har brukt dette papiret en stund. Jeg har bakt alt omtrent, bortsett fra brod, pi det, like til florentinerlnasse kan bakes og losner som en drom. Ingen problemer med rnandel- eller kokosrnakroner, det er som en lek og en nyoppdagelsel Det koster ca. 10 ore arket, og brosjyren forteller visst at det kan hmkes opptil 4-5 ganger. For en gangs skyld en pAstand drygt i underkant. Jeg har brukt arkene 5-6 ganger pi hver side; alt ettersom hva man baker, naturligvis, men de er brukbare inntil de nesten ikke henger sarnmen lengere, hvis man vil vrere riktig varsomme med dem. I det hele tatt, dette m6r en prove !
Sfl et sporsmfll: finnes det ikke en papir- eller kartongfa'brikk som er interessert i i lage noe n;rtt i stedet for det gamle systemet med uthugne blondebukser og pappbrikker limt sammen med glassur eller annet mystish, og puttet under kakene, til stor irritasjon for fruens kaffegjester som fisker opp hvite papirblondehiter fra kakestykket. Kakespaden er jo som skapt for fl rive dette her med seg pA sin vei inn i den Forts. side 9
VI ONSKER SAMTLIGE VARE KUNDER
€t ukeig gilt ntltt dz
og tillaler oss samlidig I meddele at vi eller anmodning lra lnduslri A/B AROMATIC, Stockholm har overlatl enesalgel av de verdensberomle arlikler ,,JlLK" og,,KAKSTABl LATOR" lra 1. januar 1960.
Disse arlikler vil lil enhver lid bli 6 linne pE vdrt lager
Ellers lillaler vi oss 5 anbefale alt i maskiner, deriblandl DEN NYE STEPHAN UNIVERSALMASKIN
Videre forer vi all i RAVnnER, VERKTOY, BAKER- og KONDITORKL,€R etc.
HJALMAR A, AMUNDSEN A,S
Spesiallorrelning lor BAKERIER og KONDITORIER
Akersgf. 1 - Oslo
g)fi"afocfz[acins
Teksten nedenfor korresponderer forllapende med billedstoffet pd de fotgende stder.
Vi ser p5r denne siden avbildet tre enheltgarnerte biskvitstollen. Sammensetningen av de forskjellige stollen varierer fra konditori til konditori. Enkelte foretrekker lette sukkerbrsd med forskjellige fyllinger (for det meste smsrkremer) mens andre benytter seg av tunge sandeller kakemasser med forskjellige canach-fyllinger. Det vi fsrst og fremst har til hensikt ved fl bringe disse ,bildene, er A vise enkle garneringer som passer til forskjellige slags fyll.
Fig. 4. Det sverste bildet viser en ananasstollen innslfltt i marsipan som er farget svakt gul. Ananasen markeres med streker av sjokolade og fylles med gel6.
Fis. 5. Nlocca-kaken med sitt kaffebrune marsipanovertrekk og det orientalske motiv, viser hvorledes man kan ni et utmerket resultat uten synderlige anstrengelser.
Fig. 6. Nott-kaken nederst er dekorert med et ekorn trukket opp med sjokolade og fylt med gul-brun fondant. Denne notte-elsker og de halverte hasselnottene, med snittflaten opp, skal ogsA fortelle hva kaken inneholder.
Fig. 7. \ri ser her avbildet makron-kaker, en hold,bar spesialitet i ethvert konditori.
Med stjernetyllen sproytes pfl et papir spiraler av makronmasse av form som runde bunner. Til massen brukes 1000 gr. marsipan, 1250 gr. sukker, litt revet sitronskall og sfl meget eggehvite som mA til for fl gi massen sproytekonsistens. Pi halvdelen av bunnene trykker man med vAte fingre en fordypning i midten og fyller i med hfird bringebrermarmelade. Nflr bunnene er sproytet med krem settes de sammen med melkecanach. Nflr canaohen er stivnet, dyppes halvparten av kaken i kuvert;rre. Det er viktig i passe pA at mell<e-canachen som benyttes blir slAtt opp til skum. Det er ogsA viktig at makronmassen sl&es til skum.
Fig. 8. Hipporuller dyppes i kuvertyre og fyl- les med folgende krem: 100 gr. eggeplomme, 180 gr. eggehvite og 225 gr. sukker vispes forst varmt og siden kaldt. Etterhvert rsres inn 300 gr. smor og 200 gr. herdet ,fett, 50 gr. melis og 50 gr. bringebrer-likor. Rsres til skum. Til slutt rsres den oppiskete eggemassen forsiktig i. Fyl- lingen smaker ennA bedre hvis man til smorblandingen tilsetter ca. 50 gr. Ios kuvertyre.
Fig. 9. Wienerkaker av mordeig.
7 tynne lengder linsedeig, 5-7 cm,brede, bakes og settes sammen med f. eks. rips-syltetoy. Oversiden bestrykes med aprikos-gel6 og glaseres med karamellfarget fondant. Sidene rifles med smsrkrem, smaksettes med rom og pyntes
nederst med lett ristede rnandelspon. Siden skjrcrer Inan ut svakt koniske ,biter, slik bildet viser, og dekorerer disse ytterligere med tre smorkrem-renner og et halvt, syltet kirseber.
Fig. 10. Dobos horn.
5 smale dobos-lengder belegges med krem og fuktes deretter lett med kirsebrer-liksr trvoretter de settes sammen med en smsrkrem av sjokolade-nougat. Siden deles Iengden vertikalt og man setter dem sammen igjen med bredsidene mot hverandre (se bildet). Den trekantete kaken rifles n& med smorkrem pfl sidene og bestros nederst med ristete .hasselnott-smuler. Til slutt skjreres den i smale biter som dekoreres med en rand av kirsebrer-smsrkrem og et halvt kirsebrcr (som pi figuren).
Fig. 11-1 3. Figurer av rnarsipan oker omsetningen, og i fremstille sine egne marsipanfigurer er, om rnan arbeider rasjonelt, ikke bare interessant, men oker ogsf, selvfolgelig fortjenesten. Dessuten setter det at man kan fremstille sin marsipan selv, et mer personlig preg pfi ens konditori. Dette har de finske konditorene tatt seg ad notam og har derfor engasjert den kjente rnarsipan-kunstner K. Sillmann, for i ikke mindre enn 4 pi rhverandre folgende 5dagers kurs i Vasa, :i instruere de finske yrkesutsvere. Vi ser her noen bilder fra kursene.
Fig. 14-19. Den medfolgende teksten til bildene vi ser pfr de neste to sider annonserer de avbildete arbeider som pralin-spesialiteter til pfrsken. Vi tror imidlertid ikke at arbeidene har noen srerlig interesse for norske konditorer, dertil er den slags arbeider som dette for spesielle for vflrt norske publikum. Vi hopper derfor over den ledsagende tekst til disse sider, og innskrenker oss rbare til fl si at om noen allikevel skulle onske fl fi en n&rmere beskrivelse a1, pr2linene, vil de kunne ffl dette ved & henvende seg til redaksjonen.
Fig. 20. Skilopere i motbakke.
Disse enkle figurene er sproytet dobbelt med kuvertyre pfl papir. Skiene skjreres ut med en skarp kniv av den p&strokne, ikke alt for tynne kuvertyren fsr den stivner helt. Hode og hender er laget av marsipan, og som skistaver er brukt smi sugeror. Skiloperne han med hell benyttes som dekor s&vel pfr vanlige kaker som pfl iskaker eller isbomber.
Fig. 21 . Vi ser her avbildet en enkelt karnevalskake. Garneringene er fort utfsrt. Maskene kan tegnes p& papir med mork sjokolade og fylles med melke-kuvertyre slik at man alltid har dem for hinden. De passer ogsfl som dekor pi iscoups og bakverk som man gjerne vil gi et karnevals-aktig preg.
I(Af,'tr'ESPESIALTSTEN . .
Ogsri for konilitorier er tretndel,es
Torgersen & Co. A.s
Bernt Ankersgate 6, Oslo
fi7lff:H:Y
NORIIIANDSBREV. forts. {ra side 6 deilige. Det mAtte kunne gfl an i lage en historie, fiks og pen o-g praktisk avheter det ikke et laminat, altsA kort sagt hugge ut kakebrettet med servietten pfl, i ett styl<ke. Tenk hva vi ville spare av sol og rot og tidsspilde, og det hvite drysset av papirrester n6rr vi river blondene fra hverandre. I uminnelige tider har vi holdt pi rned dette, nfl er det p& tide det finnes pfr noe bedre I Kaure Krane.
e5folnnr {nfr"ol"gisfze Q nsttilfiL s,ocrcec
Herr redaktor !
Det er med stor interesse vi har lest konditormester Kranes innlegg vedrorende Statens Teknologiske Institutt,, ikke rninst fordi det noyal<tig uttrykker det som ,hele tiden har vrert tanken bakom det maskinkartotek som er oppbygget ved Bakerlaboratoriet ved Instituttet. La oss nevne litt om sakens forhistorie.
For noen ir til,bake fremsatte davrerende formann i Bakermestrenes Landsforening, Victor Holte, et forslag orn at det ved Bakerla,boratoriet ble opprettet et hontrollorgan for bakerimaskiner. Et utvalg ble nedsatt for ,fl ta seg av saken, bestiende av bakermester Arnt Hansen, overingenior Jorner ved Teknologisk institutts mekaniske avdeling, og lederen av Bakerlaboratoriet. NIan ble enig orn A begynne med 6 fA opprettet et maskinkartotek, og til stotte for dette arbeide fikk man en bevilgning fra Norsk Produktivitetsinstitut t
Arbeidet med fl bygge opp dette kartoteket har vart drevet av bakermester Clausen, som ogsfl har tilsynet med de maskiner som kommer inn. Forutsetningen for h gjare hartoteket ef,fektivt
Telegramadr.: <<Kaf f etorger>>
Sentralbord 426955
er naturligvis at forhandlerne ogsfl er interessert i til enhver tid fl holde oss a jour med alle nyheter, men det er jo ikke alltid si lett i huskei disse dager forberedes netto,pp en ny [renvendelse om 5r sende inn materiale, og naturligvis sA fyldig som mulig.
PA et annet felt har maskinforhandlerne vist seg meget positive, ja bedre enn vi hadde turdet hipe. Ved Institute of Baking i Ohicago fAr man regelmessig inn alle nye maskinmodeller uten omkostninger for seg, men ville forholdene hos oss viere siL store at det lot seg gjare? Det var de alts5, og at dette har vrert et overordentlig verdi- fullt tiltak ligger klart i dagen. De maskiner som det niBr sagt til enhver tid finnes noen av pEL Bakerlaboratoriet er utmerkede studieobjekter bflde under kursene, og for de fagfolk som utenom disse avlegger instituttet et bessk. Dessuten har jo alle, bflde ved bessk og pr. korrespondanse, anledning til fl ridspsrre maskinkartoteket.
Det skritt som heru Krane til slutt nevner, at nye maskiner som kommer til landet bor underkastes en kritisk vurdering, bide maskinteknisk og med ,hensyn til yteevne, kvaliteten av det utforte arbeid og sfl videre, rhar ogs& vrert overveiet av utvalget.
En lignende ordning drives for vaskemaskinenes vedkommende av Statens forssksvirksomhet i ,husstell, og det er blitt innhentet opplysninger derfra for i hsre,hvordan dette er lagt opp. For,brukerrAdet har ogsA latt foreta kvalitetsvurdering av kjoleskap, og det svenske forbrukerrid har undersskt diverse husholdningsmaskiner, mixmastere og lignende, sfr helt uten forbilder er man ikke.
Nflr det hittil ikke er kommet noe system i denne del av virksomheten skyldes det forst og
Telegr. adr.: GSTAFETT>
COLONIAL\rARER MEL
en gros.
9)Lt d,el. indtoid"ellimpocl "o fr.,ffn til odcen?
ilIan fdr da uelge mellom f lere og bedre kualtteter.
Fra vFrren av skal norshe kaffeimportorer kunne hjemfore kaflfe individuelt, og Norge blir da det siste land til fl sette sine kaffeimportorer fritt i sfl mAte. Det kaffeimportorutvalg som har st6tt ,for den vesentlige import etter krigen, er endelig, 14 flr etter krigens slutt, besluttet opplsst. Endringen vil i fsrste rekke bli merkbar for forbindelsen irnportor-kjopmann, men ogs6r forbrukerne kommer til e fa merke frems,krittet -- i form av flere og bedre kaffekvaliteter og forskjellige priser, skriver Aftenposten.
Fsrsteklasses kaffe-kvaliteter kan man imidlertid ikke vente i fi til Norge for ka,ffeimporten blir totalt frigitt. Handelsdepartementet h,ar fremdeles ikke gjort noen endring i avtalen med Brasil, og 3/+ av all kaffe som hjemfores, skal f remdeles hentes ,herfra. Denne kaffen horer som kjent ikke til beste kvalitet.
Som siste land til fl la importoren handle individuelt, er det ikke i vente at en rekke gode eksportorer skal stfl parat til il gjore avtaler med norske importorer.
Bedring kan uentes.
..- Vi har allerede n5r en fslelse av at det er vanskelig i ffl tilbud pfl kaffe med forkrigskvalitet, uttaler grosserer Johan Johannson, De fleste vest-europeiske land blir 5r regne som vflre konkurrentcr, og importorer i disse land har allerede i lengre tid hatt anledning til fl gjore avtaler med de gode kaffe-hus ute i verden. Det eneste som norske importorer forelopig kan gjore, er & holde hontakt med de forskjellige hus for orienteringens skyld. Det er fremdeles sflpass mange faktorer som begrenser irnporten av kaffe til Norge, at man ikke kan gjore reg- ning rned noen revolusjonerende Lredring av kaffekvaliteten, men individuell import vil i hvert fall fsre til en ikke uvesentlig bedring.\ri innforer i dag 3/+ av all kaffen fra Brasil, dessuten henter vi hjem endel fra bl. a. Afrika, Columbia og India. IVIen ingen av de sorter vi har anledning til fl rhjemfore er av toppkvalitet, de er bare middelmAdige 6 regne for. Riktignok varierer kvalitetene ,fra Brasil, og rned individuell import vil man ffl et langt bedre valg, men ingen Brasilkaffe kan sidestilles med toppkvalitetene fra andre land.
fremst mangel pi folk. Ved hele avdelingen er det bare tre mann, som utenom kursene er fullt opptatt med kontroll- og forsoksvirksom,het samt veiledningstjeneste av mange slags. Det blir da rett og slett ihke tid til i ta seg av nye oppgaver s& meget som det ,burde gjores. Dessverre er det en rneget langsiktig affrere fl fi opprettet nye stillinger ved en statlig institusjon som Teknologisk institutt.
Statens Teknologiske institutt Bake- og mellaboratoriet.
Arne Schulerud, avdelingsleder.
Alltid frisk glrr o
DE NORSKE GJAR- OG SPRITFABRIKKER A/S OSLO _ BERGEN _ TRONDHEIM
Hva et eventuelt fellesmarhed vil bety for kaffeimporten vil grosserer Johansson ikke uttale seg orn. Det er det bare Arne Skaug som vet _.
Statistikken sier at 95 prosent av nordrnennenc drikker kaffe, og det 2--3 ganger daglig.
Kaffe er en vanskelig vare fl ha rned fl gjore bAde for eksportor, importor, kjoprnann og for'bruker. Det avhenger av samtlige ledd i kjeden om kaffen vi setter pi bordet skal bli si velsmakende og stimulerende som man ,har lov til fl vente av denne drikk hvis virkning Voltaire kalte <<en nsktern rus>>.
I{jop etter besltriuelse.
I dag kjoper Importorutvalget kaffe etter beskrivelse. Men selv om utvalget vurderer kaffen ved kjop, kan reklamasjon til eksportor skje fra den enkelte imp,ortor, forteller grosserer Johannson. Pfl den mflte kan det til en viss grad lykkes importaren fl influere pi salget. Men det er ogsA eneste mite. Forelopig.
Blandingen av de forskjellige sorter shjer hos importorene. Hvorvidt de sfl finner frem til en god kvalitet pfi sin ,blanding, avhenger av deres tekniske anlegg og faglige kunnskaper. Partiene importoren ,fir inn er si forskjellige at bare noyaktig kontroll og sortering kan gi et heldig resultat. I\{an gfrr gjerne gjennom en viss prosent av partiet, men er det grunn til mistanke, blir hele partiet gAtt igjennom. Eksportsrene er svart ujevne og det hender at man under sorteringen mi sjalte ut hele partier fordi litt av denne sort da var nok til A odelegge en blanding. I mange tilfelle er det lite som skal til for at en ekstra smak kommer pi kaffen. Fra egen erfaring
oKt
Meddelelse
Fra 1. januar 1960 har vi inngitt overenskomst med Blydt Svendsen A/S, Bergen
om i representere oss i Bergen med omliggende distrikter.
REG. VAREMERKE
Blydt Svendsen A/S vil til enhver tid holde lager av vAre varer. De bes vennligst notere at eventuelle bestillinger lra Dem sendes Blydt Svendsen A/S som vil yte den beste service og alltid sti til tjeneste.
0slo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen
TLF. : SENTR.B 33 38 74
vet vel de fleste hvordan en enkelt bsnne er noh til fr odelegge i kaffekjelen.
Jo mildere (blst i fagsproget) kaffen er, jo lettere lar den seg influere av gode blandinger. En besk og bitter (hArd) type derimot lar seg vanskelig influere. I 6n blanding kan det vere rnellom 3 og 8 typer forskjellig kaffe, og nAr man blander er det ingen som tenker p,fl hvor kaffen kommer fra, da er det bare smaken som teller.
Hva brenningen av kaffen angflr, skjer den stort sett hos importoren, og det gir fort for seg, pfl 10-12 minutter har 150 kilo ffltt hva de skal ha. Grosserer Johansson understreker vihtigheten ved at kaffen avkjoles hurtig, da bevares aromaen best. Men kaffen skal ikke males pi forhAnd. Kan den gfi ut i datostemplede sekker og sendes ut til kjopmannen samme dag, er det best. Det blir s6r opp til kjopmannen 6r sorgc for stadig I ha frisk vare i hus. Ligger ka'ffen hos kjoprnannen mer enn en uke, kan den kalles <gammel>>. Det er neppe tvil om at mange hjopmenn er litt likegyldige her, fordi det er lettere fl ta store partier i 'hus enn smi til stadighet . .
I dag er det ens pris uansett kualitet.
Det er vanlig at kjoprnannen i dag forer en kvalitet fordi prisen er den samme, uansett kvalitet, sier grosserer Johannson. Det blir det altsi slutt med til vf,ren. Da er det opp til forbrukerne om de vil betale litt mer for bedre kvaliteter, eller holde seg til den de er blitt vant til og betale vanlig pris. Det uil kanskje uise seg at folk slett ikke blir sd inferesserte i de finere kualiteter, fofii de er blitt uant til den nduarende.
Utstilling meil arbeidentle verksteder
Oslo Hindverks- og Industri'forening arrangerer i tiden 1. mars til 6. mars f.k. en stort anlagt utstilling i Hindverkeren, Oslo, med arbeidende verksteder m. m. Ogsfl Oslo
Conditorlaug vil bli representert med et verksted ,hvor man fflr anledning til i se ovner og maskiner i gang og svenner i fullt arbeid med garnering, baking osv.
Narmere enkelheter vedrorende opplegget vil bli gitt i neste nummer.
GATE 3
Aos{tn pd spise-Ls foreslds slagfet fra 1. april
Idet bladet gAr i trykken, erfarer vi at finansminister Trygve Brattelisom lyn fra klar himmelyg6l fremleggelsen av Arets stats[rudsjett har ,foreslAtt opphevelse av avgiften pfl spiseis fra 1. april i Ar.
Det er ikke noe for tidlig at denne omstridte og pe mange mflter meningslose avgiften nfl endelig ser ut til A ha mott sin skjebne, men at den skulle bli sloyfet pfl Brattelis eget initiativ hadde vel ingen ventet.
Rratteli noyer seg imidlertid ikke med fl sloyfe avgiften pfl spiseis. Ikke mindre gledelig er det at han foreslAr avgiften pfl spisesjokolade og sukkervarer redusert fra 90 til 60 % fra 1. september i flr.
Kunne det bare fortsette slik !
CD gpfro uno wienecicad" lro CDon*rrl, ti[ q] e: J4
Danske lviener,brsd i <dypfryst> tilstand skal nfl inn pfl det amerikanske marked. Nylig ble en kontraht pi 10 mill. kroner underskrevet. Bakerier i Kshenhavn og Slagelse skal Ievere varene og frysingen skal foregi i Kdbenhavn. Det er store varehus i De forente stater som stAr for prosjektet og som skal sti for distribttsjonen detover.
Oc As*c
Teleloner: 426188 4248t0 lull0 t a
All i pynlesaker - Knall elc.
JUNO o/, - Oslo
Lllletorgel I
DARRES
5, nnu6n lzo ndito cec tt[ sLocofz$o n t.fr, loc a atze. omselnngen
Den 15. februar f.k. innleder Sveriges Konditor-Frirening en gigantisk reklamekampanje over hele Sverige. I samtlige svenske dagsaviser vil man fra denne dag og frem til 28. mars med jevne mellomrom kunne se ioynefallende annonser som ,bl. a. har til hensikt i orientere publikum om den kjempemessige konkurranse som Sveriges I(onditor-Forening har tatt initiativet til og hvor premiene (1000 i alt) varierer fra en tur til Olympia-Rom for 2 personer (stadionbilletter og opphold inkludert), fjernsynsapparat, radioapparater etc. ned til gavesjekker pi kaker til en verdi av fra 5-25 kroner.
Sveriges Konditor-Frirening,har innsett nodvendigheten av 6r sl6 et kjempeslag for konditorens produkter i hAp om fl bringe disse lenger frem i publikums bevissthet og derved gjore dem mer <<kampdyktige> ovenfor de mange andre goder som i vflr moderne tid er med pi 6 kjempe om det kjopedyktige ,pu,blikums opmerksomhet og gunst. En konditors hirdeste konkurrent er i dag ikke vanligvis hans kollega <rundt hjornet>, rnen de mange goder sfi som fjernsyn, hiler, grammofonplater, tidsskrifter, ukeblad, selskapsreiser etc. si fl si til alle dognets tider frister og lokker pu,blikum til fl forbruke sine <overflodige> pengerdvs. det som er igjen nf,r alle nsdvendige utgifter er betalt.
Sveriges Konditor-Fdrening er kommet til at reklame mi tilog sannelig fAr man si at her gjelder det som aldri for at <<skal det vrere, sfl skal det vrere)). Den reklamekampanje som innledes over thele vfirt broderland i midten av neste mAned, har nelrpe sitt sidestykke ija, vi drister oss til A sidet europeiske konditoris historie.
I)en barende id6en i den storslagne reklamekampanjen, sorn vil fe sitt uttrykk i beste amerikanske <storbusiness-reklame-stil>, er en smaksproue. Det er ,komponert B forskjellige kaker som puiblikum skal kjope, smake, velge og konkurrere om etter na:rmere oppgittc regler og pe spesielle <<tippe-kuponger>. Smaksprovene er selvfolgelig bare e fe i konditorier
Tidsschema ltir Bakelse-Olympiaden
F6rberedelser, Folder kommer, ev. pdtryck cv eget nqmn ordncs cv konditoriet. Bitrodena instruercs om kcmpcnjen,
Aliischer och diplomkonditoremblemet uppe:
Streomer satts upp. Observera dqtum,
Den storo introduktionsqnnonsen publiceros, kcmponjen stortor
Follow-up-onnons I,
Follow-up-cnnons II '
Abonne nter!
Ved 6 gjennomgfi vArt kartotek finner vi at det er flere som ennA ikke har sendt inn skyldig bladkontingent for 1958-1959. Dette md nd gjores uoppholdelig!
Spar Dem selv og tidsskriftet for unodige omkostninger ved A sorge for A bringe Deres betalingsfortrold i orden.
Vennlig hilsen
NORSK CONDITOR-TIDENDE
Hugo Tobiasson
Bladstyre.ts formann
hvis innehavere er tilsluttet Sveriges KonditorFrirening. Og for h. gjare det lettere for publi- kum fr finne frem til medlemmenes forretninger, er det blant annet komponert et eget, nytt emblem som disse forretninger skal skilte med i den tid kampanjen foregAr: det s,Akalte diplomkonditor-merket. I annonsene vil det serlig bli understreket at man mfl henvende seg til dipIomkonditoren for fl kunne vrcre med i konkurransen.
For ovrig vil ogs& en god del annet reklamernateriell se dagens lys i samme fonbindelse: bl. a. diverse trykksaker sorn plakater, fargerike foldere osv., foruten at Sveriges Konditor-Tidning (som for ovrig n& er omdopt til Konditorn), vil komme ut med et storre spesial-nummer. Vi gjengirtil lesernes orienteringannet sted pA denne side arrangorenes sikalte <Tidssohema for Bakelse-Olympiaden>.
\r6rre svenske kolleger ,har sannelig ikke tenkt A <<spare pi konfekten>. At reklametiltaket er pi sin plass og vil brere frukterfoler vi oss sikre pfl. Det skal bli spennende senere fl se huor store fruktene vil bli. Om det nok i forste omgang vil komme til i <koste mer enn det smaker>>, er det kortsynt politikk f; ikke se et slikt tiltak pfi Iengre sikt.
Vi gratulerer vere svenske kolleger med tiltaket -- og onsker lykke til.
Kanskje vi skulle koste pA oss en annonse i dagspressen vi ogsfl!
FEBR MARS 14 sdndag o 15 m&ndog
aa Kampanlen o slul den 28:e
Hvetemel
'J{oct ocrentecing om Lonton tsie}fzen
Forretningsbankenes Felleskontor har anmodet oss om A gi vAre medlemmer nedenstflende orientering om hovedpunktene i kontantsjekkordningen, s,om, selv om den har eksistert en stund allerede, tydeligvis ikke alle er helt fortrolig med.
Kontantsjekken utstedes som kjent i 3 valorer, nemlig 50 kroner (gronne sjekker), 100 kroner (rode sjekker) og 300 kr. (blfl sjekker).
Kontantsjekkene utleveres av ,bankene bare til bankkunder som ,har pengelinnestfrende pfl sparevilkArskonti. Banken'sperrer samti,drig rned utlevering kundens konto for 'det belop han fAr utlevert kontantsjekker for. Pd denne mdten ssrger banken for at det alltid er dekntng for kontantsjekkene. Banken har derfor kunnet gi kontantsjekken form av et ubetinget lofte om d betale kontantsjeklcens pdlgdende belap til sjekkeieren.
Kontantsjekken gir derfor en meget stor grad av silrkerhet, og enhver som blir tilbudt kontantsjekk som betaling kan trygt ta imot den.
NAr en kontantsjekk tas som betaling, mA mottageren pAse folgende:
1. At kontrollunderskriften p6fores sjekken samtidig med at denne tas som betaling, og at det er overensstemmelse mellom de to signaturer. (Dette vil for de fleste vrere kjent fra bruken av de nordiske reisesjekker. Kontantsjekken har den samme ordning pi dette punkt.
2. At gyldighetsfristen ikke er utlopet. (Gyldighetsfri,sten er alltid tydelig p&fort sjekkene ytterst til hoyre under belopsangivelsen.)
Nir en kontantsjekk er mottatt som betaling, kan mottageren levere eller sende den til sin bankforbindelse, p6fort sin signatur pfl baksiden som ved en vanlig sjekk. Banken vil da utbetale be,lopet kontant, eller om onskes, godskrive be-
T[F.: SEIITR.B 33387{
LARVIK
SENIRALBORD: 'f00
TELEGRAMADR. : "M@LLENE'
9)ofrn og fzondiLocr\@cingen
unlec CD et eucop alsfze fciiondeLsomcdde.
Det er i dag pi det rene at baker- og konditoryrket ikke vil komme til e bli nevneverdig bersrt av innforingen av et europeisk frihandelsomrAde, idet som hovedregel brod og alminnelige trrakervarer, finere kaker og annet fint bakverk vil komme inn under kategorien <jordbruksprodukter>>og derfor blir fl holde utenfor.
Det gis imidlertid flere unntak fra denne regel, bl. a. kjeks og wienerLrrsd. Hva disse vareslag angfir er det helt p& det rene at de vil bli 'berort av de nye regler i forbindelse med innforingen av frihandelsomrfrdet. Hva andre unntak angAr skal vi komme tilbake til senere. Pfl det nirvrerende tidspunkt er det fremdeles uklart for enkelte vareslags vedkommende hvor grensen skal trekkes. Man mfi vere oppmerksom p& at de her nevnte unntak fra hovedregelen ikke er uttommende.
Som konklusjon kan vi imidlertidetter den lange og spennende ventetid vi har gAtt i - trekke et lettelsens sukk: For virt fag ble det altsfl ikke sA ille allikevel som vi vel noen hver hadde gfltt rundt og vert redd for.
$ogpr* u nns cefz[ame,o ecdl
Fra et skrif,t som er utgitt av Den norske fagpresses forening, tillater vi oss & gjengi f/lgende:
Man bedommer en reklames efrfektivitet etter de resttltater den bringer. Resultatet, de hindgripelige forretnin,ger, angir milestokken for reklamens godhet og verdi.
Det har imidlertid lenge vaert noe av en overtro at det gjaldt ir avertere kvantitativt: Denne sort reklame kalles slumpreklamen. Den sees lopet p& mottagerens konto. Alle banker i landet innlsser kontantsjekker franko.
Hvis det skulle oppstfl tvilstilfelle i forbindelse med kontantsjekhen, vil nrermeste bank gi full veiledning.
pyntefruktcr i alle faraer for ilekorasjon oo kaher og is
lct. vrrmrrkc DARRES GAIE 3
kanskjc av ct ltcget stolt antall tnenncsl<er, rnen rlet er bare en tilfeldighet sorn gjor at reklamen da nettopp treffer det rnenneske clen er rettet rnot og anvendt for.
Den rn&lbevisste reklame innsnevrer feltet for sin virksomhet i rnest mulig grad tirl det omrAcle hvorpA det i det hele tatt /ran selges.
Fagpressen nf;r ikke si hoyt opp i virknings- grad for masseartikler. Til gjengjeld har den den hoJ,este effektivitetsgrad for alle spesialvarer, alle varer som ikke hsrer inn under begrepet store publikumsvar,er.
Fagpresseorganene Ieses av en bestemt og utvalgt krets av mennesker. Hvert fag,blad har en s&dan avgrenset lesekrets. Denne bestir av to slags: De som skal hjope, eventuelt bestille varene, og ogsA de som skal selge varene. Det siste er ikke det minst viktige.
Hos fagpresseorganenes publikurn merker man alltid en viss trofasthet mot annonsorene. Leserne har rent ubel-isst en folelse av at de folk som reklamerer i deres blad>, mener dem det godt. Nlangen forretnings.rnann har gjort den erfaring at han samlet seg en solid og trofast kundekrets ved i avertere i et bestemt fagblad, selvfolgelig forutsatt at hans forretning virkelig holdt hva ann,onsen lovet.
Endelig er det ogsA av stor betydning at fag- bladet i regelen oppbevares av leserne. Ofte stir dets Argang innenfor en bekvem rehkevidde, fordi fag,ets utovere gang pA gang vender tilbake til liAde dets faglige stoff og dets reklamesider. I utlandet er fagpressen livlig sskt av de store annonsorer av denne grun,n, Annonsene drukner ikke i allehAnde bekjent- gjorelserde bevares sammen med fagorga- net, hvis levetid er det mangedob,belte av dagsavisens, plakatens eller andre reklamemidlers.
Den som i udre dager uil selge med hell, kommer ikke utenom fagpressen!
G" f"gL"nslnec )uittecec
Mesterkonditoren Oscar Barregdrd Z0 dr.
En av vflrt broderlands fremste konditorer, Oscar BarregArd, feiret 18. januar sin 7O-flrs dag, rask og rorig som fA.
Jubilanten er en varmt interessert Norgesvenn, og vi har ofte rhatt gleden av A rha ham pfl bessk ftros oss. Hans interesse for det norske konditori g&r mange Ar tilbake i tidenhelt til det Ar han som ganske ung arbeidet som konditorsvenn i et av Oslos spesialkonditorier.
t0/2 2/s 2/z 413 4/z
7/3
70/3
75/3
76/z
2S/3 31/t
1900 1910 1 918 1903 1 910 1909 1918 1932 1905 7977
Richarda Stein, Bergen. Henry Nilsen, Stj@rdal. Paul nlartens, Bergen. Gotfred Johansen, Vads/. Thorolf Fredriksen, Flekkefjord. Otto SkarsgArd, Haugesund. Asbj6rn Andresen, Harstad. Rolf Forsberg, Sandefjord. Reidar Kjersem, Alesund. Martin Monrad N/ding, Mandal. Ivar F/reland, Kristiansand S.
$occetntngguiL[eec i 1 96 0
25 $r: Firma Osc. Stubberud, Hdnefoss. Falkangers Konditori.' Sandnes. Firma E. Bekkevold,'Gjlvik. Firma Henry Johnsen, Halden. Otto's Konditori, Haugesund.
60 ir: Cewex Konditori, Fredrikstad.
90 6r: lVlelbo Dampbakeri, Melbo.
100 ir: F-irma OIaf Sflrensen, Kongsberg.
Etter oppholdet i Oslo rble ju,bilanten ansatt som sjefskonditor i det kjente Nordiske Kompani i Stockholm, hvor han hadde sitt virke i hele 20 ir inntil han i 1934 overtok det kjente hoffkonditori Oscar Berg i Regjeringsgatan 14, Stockholm, som han sammen med sin dyktige hustru drev i 15 flr. Nevnes kan at ju,bilanten, som en spesiell anerkjennelse fra det kongelige hus, personlig er hlitt dekorert av hans Kongelige Hoy,het.
Jubilanten elsker sitt fag og sin standog har i flrenes lop innehatt en rekhe tillitsverv. For tiden er han blant annet konsulent for Sveriges Konditor-F6rening og formann i utredningskomit6en for den fagskole somikke minst takket vrere Barregirds innsatsi Ar vil bli flpnet i Uppsala.
Vi, hans mange norske kolleger, vil hermed gjerne -- om enn noe forsinketslutte oss til rekken av de mange andre gratulanter som har brakt jutrilanten sin hyllest. Vi snsker Oscar Barreg&rd alt godt for fremtiden og hflper at han enni i mange, mange flr mA fi nyte godt av en god helse, s&vel til eget beste, som til beste for det fag han har viet all sin interesse.
Httgo Tobiasson.
4-6. Drei Biskuitstollen
einfach garniert
Trois biscuits rectangulaires simplement garnis
Three sPonge stollen, decorated simPIY
Tre biskvistollen, enkelt garnerade
Drie kapselstroken, eenvoudig van dekoratie
l) Die Makronenmasse muss sehr schaumig geriihrt werden L'appareil doit 6tre bien moussetl)(
The macaroon mixture must be beaten till light
Makronenmassan miste sl8s till mycket hirt skum
De spijsmassa moet zeer schuimig geklopt worden
2) Dressleren auf vorgezeichnetes Papier
Dresser I'appareil sur du papier sulfurE et marqu6 de rondelles
Piping onto sketched paper
Hur man gtir figurer efter mdnster pi papper
Spuiten op voorgetekend oapier
3) In die eingedriickten
Vertiefungen spritzt man Himbee rmarmelade
Dresser de la confiture de framboises dans les puits press6s dans le centre Raspberry jam is piped into the depression Ftirdjupningarna fylles med hallonmarmelad
In de ingedruckte verdiepingen spuit men frambosenmoes
4) Die Schaumig geriihrte
Milchcanache wird aufdressiert
Le dressage de la ganache au lait tourn6e en mousse
The lightly beaten milk canache is piped on Den till skum slagna mjcilkcanachen spritsas pi De schuimig geroerde
5) Dte Deckel mit den Himbeertupfen werden aufgesetzt
Les petits couvercles d6cor6s de points aux framboises couvr€nt chaque galette
The lid with the raspberry bulb is placed on Locken med hallontoparna siittes .-ri
De deksels met frambosendop worc,t opgebracht
6) Zum Schluss tunkt man fast bis an den obern Rand in Couverture
La derniEre operation consiste dans le trempage jusqutau bord sup6rieur dans de la couvcrture fluide
Finally the whole is dipped in couverfure ,rp to the top edge
Till sist doppar man det hela i couverture n::stan iinda upp till tivre randen Tenslotte doopt men het geheel bijna tot aan de rand in Couverture
7. Makronentcirtchen, eine haltbare Spezialit2it
Les Calettes-macarons se conservent facilement
Macaroon tartlets, a spe-ciality with good keeping qualitie.. Makronenbakelser, en hfillbar specialitet
8. Strassburger Rollen
Rouleaux Strasbourgeois Strassburg rolls
Strassburger rullar
Straatsburgse rollen
9. Miirbe Wiener Schnittchen
Tranches viennoises d Ia confiture
Short Vienna slices
Wienerbakelser av miirdeg Brosse Wener sneedjes
10. Dobos-Eckchen
Triangles d la Dobo
Dobos-corners
Dobos-hiirn
Dobos-hoeken
ll-13. KarI Sillmann, der Autor unse res Marzipanbuches, demonstriert vor finnischen Konditoren in Vaasa
Voici I'auteur de notre ouvrage sur la Pdte dramandes, Karl Sillmann, en train de faire une d6monstration devant des confiseurs finlandais i Vaasa
Karl Sillmann, the author of our marzipan book demonstrates for Finnish Confectioners in Vaasa Karl Sillmann, fiirfattaren till vir marsipanbok, demonstrerar ftir finska konditorer i Vaasa
Karl Sillmann, de auteur van ons marsepeinboek, demonstree rt voor Flnse banketbakkers in Vaasa
Kleine Pralinen-Vorschau fiir Ostern
Petit apergu de nos bonbons
fins au chocolat pour p6ques
Small Praline preview for Easter
Ett litet urval av praliner till pisken
Kleine bonbon-show voor
Pasen
15. Ananastriiffel
Truffes i I'Ananas
Pineapple truffles
Ananastryffel
Ananastruffels 16 19
16. Palermo
Palermes
Palermo
Palermo
Palermo
17. Nus striiffel- Bohnen
FBves au Pralin6
Nut-truffle-beans
NdttrYffelbtinor
Noottruffel-bonen
18. Nussmilch-KiiPseli
Godets au lait de noisettes
Nut milk cuPs
Ntjt-m jtjlk-kaPslar
Nootmelk-caisses
19. Orangencrdme-KEPseli
Godets andalous d Itorange
Orange cream cuPs
ApelsinkrdmskaPslar
Orangecreme-cais ses
20. Skifahrer beim Aufstieg
Skieur sur une pente
Climbing skier
Skidikare i uppfiirsbacke
Skitir bij het afdalen
21. Einfache Karnevalstorte
Tarte simple pourle Mardi-Gras
Simple Carnival gateau
Enkel karnevalstirta
Eenvoudige carnavalstaart
