Ad: Opplegget og giennomflringen av den nve skattebetalingsordningen.
Produksjon ogleller salg av iskrem, Gastronomisk begivenhet.
De flrste 10 sekunder betvr mer enn de neste 10 minutter. Noe til bestilling.
F0dselsdager.
Fonetningsjubil6er i 1959.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges
Conditormestres Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsfprer ovcrrettssakf/rer Hans Fr. Thue, Colbjlrnsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekretrer: 0.r.sakf0rer Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
On)
tizssfri/tet /
Aret som gikk bod ikke pi noen store sensasjoner for konditorene. Det var preget av jevnt arbeid i fagetog for faget.
Forst og fremst markerte 1958 slutten pi rasjonaliseringsprogrammet innen fagetet program som har strukket seg over tre Ar. En utforlig rapport om arbeidet el satt opp og vil bli sendt ut sir snart den er mangfoldiggjort. Det er 6 hflpe at det arbeid som er nedlagt og de resultater man er kommet frem til, vil danne grunnlaget for en verdifull rasjonalisering og dermed sammenhengende effektivisering i faget.
Videre ble i iret som gikk det nye konditorverkstedet i Statens Teknologiske Institutt's nybygg ferdig. Det fsrste kurs ble vellykket, og man hAper at kursvirksomheten vil kunne bli en fast institusjon. Selvfolgelig hadde man helst sett at l<onditorene hadde fAtt sin egen konditorfagskole, men inntil disse planer en dag vil kunne realiseres, vil l<ursene pA Teknologen i hoy grad vrcre med og avhjelpe savnet.
Det ble i flret som gikk trukket opp retningslinjer for nordiskc konditorkurs, alternerende i de nor,diske land. Kursene vil antagelig bli satt ut i livet i innevrcrende Ar ,med et kurs i Sverige. Neste flr er det sfl meningen at vi her hjemme skal folge opp.
Ellers ble det i fjor nedsatt et arbeidsutvalg med formfrl fl aktivisere iskremarbeidet innen landsforeningen, til beste for begrepet <<Konditor-Is>, samtidig sorn ogs6'flere andre viktige arbeidsoppg,aver fant sin losning.
Overensstemmende med sitt mAl, vil Landsforeningen fortsatt stadig vrcre pfl vakt og gjore det den kan for at vArt hindverk alltid skal vrcre p6. hoyden. Og med onsket om at N.C.L. i flret som kommer r,il vokse seg stadig sterkere, snsker vi alle som mcd sitt arbeid cr knyttet til den norske konditorstand et Godt Nytt Ar!
Odd Erichsen.
tr r'.ffii sd*
MC's proY€baker gir orienlering,
Deigen brettes over
Slik lager ieg
mine Favorit-wienerb ?ad.
Ved beorbeidelsen ov grunndeigen pdser ieg ol den ikke blir strev og ot den holdes posse stiv i forhold til Fovorit morgorin. 2 kg Fovorit morgorin kloppes ut i en flote som pokkes inn i grunndeigen. Det er vik' tig ot morgorinen kommer godt ut til olle konter.
Deigen rulles I x 3 -'l x 3 -'l x 3 og ikke for longt ut mellom hver tur. P& denne mdten fremkommer de fineste deig- og fettlog.
Det beste resultot oppndr [eg ved tarrosking (ved co. 37"C) og den beste smok fdr wienerbrsdene n&r ieg bruker Fovorit morgorin
Vidor G. Krogstod (sign.) Boker- og konditormester.
lrondtLocacfzeL e)oel[s L
Au A. Zurcher, president i det sueitsiske konditormesterf orbuntl
Utdannelsen av lrcrlinger i vArt yrlie er reguved lov av 26. juni 1930, fagavtale av 7. ok1939, for tiden under revision, samt av utdannelsesprogram som utarbeides av stakontor for kunstneriske yrker.
yrkesskolen fAr lrrlingen undervisning i det st elementrere. Gjennom en utdannelseskon-
t mellom larling og mester, pAtar denne seg 6 sorge for at elev.en fAr en skikkelig se i yrket. Eleven har plikt til under , (selv under provetiden), fl beyrkesskolen regelmessig. Undervisningen er en del av utdann,elsen og kompletterer
Utdannelsen tar tre ir. Som regel fAr lrcrlinkost og losji hos mesteren, mens denne pi side har rett til A oppkreve en sikalt <lrervgift>, en slags godtgjorelse for kost og i. Dette belop loper vanligvis opp i 600 Sfr. ca. 1000,- n. kr.) under den tre-&rige utdanden. Mangelen pfl lrcrlinger har imidlerfort med seg at mange mestre avstflr fra godtgjorelse, som for ovrig har vrert sterkt ert av ,myndighetene. Visse kantoner vegr€r seg sogar for i registrere avtaler som inneholder en slik godtgjorelses-klausul.
Konditorlrcrlingene har her til disposisjon ct komplett utrustet laboratorium og forelesninS;srom, Yrkeslrcrerne er de beste og lnnnes med 10 Sfr. pr. time. Spesielle larrere stirr for den hommersielle del ,av utdannelsen. Pi denne rufiten fAr lrcrlingen en utdannelse sorn senere setter ham i stand til e bli en selvstendig hindverker.
For tiden undersoker rnan rnulighetene for en losning av dette problem, og det overveies A lonn til lrcrlingene etter folgende satser frcs. (oa. 100,- n. kr.) pr. mnd. det forste Aret, 80 frcs. det andre, og 100 frcs. (ca. 165 n. kr.) det tredje iret. Som kompensasjon skal mesteren pfl sin side ha rett til A holde tilbake en mindre del av belopet som godtgiorelse for kost og losji. Under ferier skal la:rlingen ha en lonn pr. dagsom varierer fra 2 til 5 frcs. I lopet av den tre-irige utdannelsestiden har e plikt til A besoke yrkesskolen. Undervisher dreier seg om fem timer ul<en i 40 f;:'*^ ukenuige timene er fordelt slik at tre av dern spesielt er viet praktisk arbeid, srcrli,g men de ovrige to vlet er ransk og amfunnslrere ar har Stat n mer og me
Den tre-&rige utdannelsestiden avsluttes med en to dagers eksamen under overoppsyn av inspektorer fra staten. Den omf atter praktiske prover i folgende grencr: gjmrdeig. tilberedning av butterdeig, tertedeig, kremer, torre desserter, glaserte desserter, canape6r, mellomretter eller is, lagkake, dekorasjon, marsip,an og pralinmasse, karamell, sukkerarbeider, kuvertyre. Fomten dette omfatter utdannelsen varekunnskap, teknikk, hygiene, regnskapsopplegg. Her proves elevene av eksperter. Middeltallet av karakterene i de praktiske fagene multipliseres med to, karakterene i de kommersielle fag regnes ikke med. Elevenes samrnenlagte karaktersum bestemmer eksamensvitnesbyrdets middelverdi. Om elevenes sluttkarakter ligger hoyere enn tre bor lrerlingen forlenge utdannelsen med et halvflr, og bor tilbringe tiden hos en mester. Om eleven fflr godkjent sin eksamen fflr han et vitnesbyrd som utstedes av staten. Dessuten skjenker forbundet ham en <yrkesbok>. Denne er hoyt skattet fordi den foruten eks,amenskarakterene, etterhvert ogs& kommer til i inneholde attestene fra de firmaer hvor b,okens innehaver har vrert ansatt.
For fl kunne bli medlem av forbundet mfl rnan kunne legge frem en slik yrkesbok.
S f r
eg for yrkes dannelsen, ut anne, Geneve, Bern, Basel, Ztirich, St. Luzern, er d,et oppfort imponerende til hAndverkets beste hvor de forskjel- yrkesgrener har sine spesielle avdelinger og drive en rasjonell undervisning. Huset i sanne, som b,le innviet for to flr siden, kostet 6 millioner Sfr. (ca. 10 millioner n. kr.).
Det er soleklart at utdannelsestiden bare er nok til fl skape et grunnlag for utovelsen av yr- ket. Inge,n er ferdig konditor fordi om han er ferdig med skolen. Den kvalifiserte arbeideren mfl sk'affe seg erfaring og rutine gjennom fortsatt arbeide i yrket. Den som vil frem, og spesielt den som en gang i tiden tar sikte pi fi bli sin egen herre, kan ikke slfi seg til ro med det han har lrrt under lrcretiden. Han mi utdanne seg videre, utdype sine kunnskaper og skaffe seg erfaring.
For A avlegge mesterproven mi han kunne legge frem bevis for at han minst har fem 5rs praksis i yrket. Selve mesterproven krever langvarige forberedelser, fordringene til denne er spesielt store sivel fra et faglig sorn kommersielt synspunkt. Som forberedelse til mestereksamen tjener visse teoretiske kurser. I det tysk-
leoeres i 5 forskjellige faroer og i sjokolade
T[r.: stxtn.s 333834 Oslo Kiemiske lndustri
L'Orra & Clau*n
DARRES GATE 3
tulendc Sveits strckher kulscnc scg over to uker, nlens man i den fransktalende del av landet har fordelt kursets 112 timer pi fjorten mandager. Det undervises her i bokforing, kalkulasjon, rettslrcre (handelsjuss, statsrett, innkrevning av fordringer, osv.), handelskorrespondanse, om varer og forskjellige dri,kker og konditoriservering. Eleven mi ogsir vise frem et arbeid utfsrt i fritiden etter eget vsl,g. Arbeidet skal tjene til bedsmmelse av hans smak, hans kunstneriske evner og hans kunnskaper.
Eksamen strekker seg over fire dager, hvorav to og en halv er riet praktisk arbeid, halvannen det kommersielle.
I og med mestereksa,men opphorer det statlige engasjement i utdannelsen, og det er opp til forbundet fl sorge for at medlemmenes kunnskap stadig utvikles. Fra yrkesmessig synspunkt kan det sies at den som har avlagt mestereksarnen lan hetraktes som fullt uthrt fagmann, og det sofir kan vere til nytte for ham i sporsmil om ytterligere utvidelse av hans kunnskaper, er regelmessig deltakelse i de seksjonssammenkomster som arrangeres fra tid til ann'en og hvor han vil ha anledning til fl diskutere fag med sine kolleger.
For 5r skaffe oss en oppfatning av hvilk'en interesse det er blant vflre medlem,mer for kurser av til og med kort varighet, har vi gAtt til det skritt A forenkle kurstypene. Til tross for dette har vi imidlertid kunnet konstatere en pfifallende svak interesse.
Som et alternativ for fr avhjelpe den m,anglende interesse for videre <skolegang>, betrakter vi utviklingen av den sikalte desentraliserte kursvirksomhet. Denne skal ikke ha til formirl fl gjenoppta yrkesskolens utdannelsesprogram, men skal behandle et spesielt emne som vil kunne ha interesse sAvel for mester som lrerling. For hver kurstype er det meningen 5r velge en dyktig mester og overlate til ham A legge opp hurset, som ikke skal strekke seg over mer enn en eller to kvelder. Den teoretiske del av underr.isningen er det meningeu fl la etterfolge av llraktiske demonstrasjoner hvor hver deltaker frir anledning til & anvende det han har lrert av liurset. Som eksempel vil jeg peke pi et kurs i rnarsipanmodellering som nylig ble en stor suksess i Lausanne.
\ri har overveid sterkt, som et tillegg til unden'isningen, fl stille cn fagkonsulent til vAre medlernmers disposisjon, en fagkonsulent med evne til fl organisere og som etter onske skullc kunne gi gode rAd angiende arbeidsorganisasjotr i verkstedet og pi den mflten bidra til den rasjonalisering sorn tiden er s& opptatt av.
Utdannelsen for en fremadstrebende konditor er ikke avsluttet i og med mesterbrevet. Han rni alltid vrere pir utkikk etter nye id6er og alltid srzrge for i folge med tiden. VArt forbund forssker sfi godt det lar seg gjore fl hjelpe medlemmene i dette hens,eende. En undersokelse blant v5rre medlemmer har for eksempel gjort det mulig for oss fl opprette middelnormer for typiske utgifter innen forskjellige forretningskategorier. Fordelingen har skjedd etter folg,ende msnstcr: Bedrifter med bare ett utsalg, forret-
ninger sorn servcrer te og alkoholholdigg ker, eller dri,hker uten alhohol, og blandede drifter
Spesielt for v6rre medlemmers fruer satt i gang kurser for salgsteknikk og hvor det gis opplrering i hvorledes man kan n forretning tiltrehkende uten mitte ge ti kostbar ominnredning basis Pa praktiske eksempler fir kursdeltagerne ning til 6r bruke sin fantasi og forestfl ments som s6r blir bedomt av ekspertene Etter vir men'ing vil bare en desen kursvirksomhet kunne samle et tils stort antall tilhorere. Det er nemlig f bare et ffrtall blant v6rre medlemmer rned som har anledning til fi vrere borte fra sine drifter flere dager i trekk. En ettermiddag i og ne har derimot de fleste anledning til 6hvis ,emnet interesserer dem.
Til slutt et par ord om propaganda. VAre lemmer synes ikke 6 legge stor nok vekt pi klamens betydning. Imidlertid kan vi ikke nok understreke betydningen av at ogs6r folger med tiden pA dette omride. Vi med hell arrangert et par <<reklameaftener> medlemmene, noe vi ogsfl kommer til fl stor vekt pfl i fremtiden. Vi konditorer mfl klar over at konkurransen i dag; er sfl stor det ikke er nok bare fl vrcre en dyktig f Man mir ogsir viere forretnings'mann, kunne sine produkter.
6*Jri.,g o0 fidnd,oecfzs[ooens S
I statsrid 23. mai f. 6r. er sanksjonert S gets vedtak av 9. s. m. om endring av S 7 i om hindverksnrering av 25. juli 1913. Bes melsen lyder nA slik: s7'
En hfrndverker behsver ikke a vrere bosatt den kommunen hvor han loser men han kan ikke ha hflndverksbrev i rner en kommune pfl samme tid.
Hflndverksbrev gir ikke rett til fl ha fast sted (filial) utenfor den kommunen hvor verksbrevet er registrert, men gir for ovrig til fl drive hAndverk ogsfl utenfor denne mune.
For omrflder hvor forholdene er srcregne, departementet gjore unntak fra forbudet i g5rende ledd. Det kan sette n€rmere vilkfir tillatelsen.
Nytt hflndverksbrev kan iklie utstedes i annen kommune for det tidligere er Hvis ikke srcrlige omstendigheter taler rnot skal et h&ndverksbrev som er tr&dt ut av med flere hvor etter oppsigelse vrere tilstrekkelig bevis for vedkommende person oppfyller vilkerene i $
Lovendringen av 23. mai Norsk Lovtidend I. avdeling
1958 er tatt inn nr. 19 for 1958'
Departementet gjor oppmerksom pfl at gen til 5r drive hAndverksnaering utenfor kommunen og i flere kommuner samtidig' den nye lovbestemmelses annet ledd bare gjelder for de h6ndverksdrivende sorn hdnduerksbreu (utstedt etter lovens $ 3)'
0llo Pryirinduilri A.s
63pNNEGATE 21 - OSLO
Centralbord 69 32 90
POSEFABITIKK
PAPIR EN GROS TRYKKERI
BOKBINDERI
Av de nordarnerikanske statene er vel staten
York den so,m narmest kan betegnes som sstvareindustriens vugge> i Amerika. Daglig les det konditorvarer i Nern' York for enn 2 millioner dollars, eller rundt regnet millioner norske kroner. Og over 70 prosent denne produksjon omsettes innen statens e grenser
Med sine nesten 8 millioner innbyggere i selve ernen ,og tils,ammen over 11 millioner hvis regner med srnAtt og stort innen statens er, ,bestflr New York av en sfl sterkt blanbefolkning fra alle verdens kanter at det er A undres over at konditorene her har et de mest omfattende programmer man overet kan tenke seg innenfor et produksjonsrfldesett i relasjon til forhoLdene i verden ovrig. NAr det gjelder tallene fra Nerv York selv London og Buenos Aires i skyggen, tross for at befolkningen i disse llyer er kjent 'Er vpre <kake-minded> nok.
Bl,ant konditorene i de forskjellige deler av rAder fremdeles hjemlandets smak. Om fra Chinatou,n begir seg til distriktet <Little >, begge meget tallrike omrider, eller om 96r fra et konditori pfl den ene siden av ,on Street til et pfl den andre siden, er det Fr kom,me fra 6n verden til en annen. Bare det gjelder en ting som innredning og derasjon, er konditoriene i Nerv York noye avt etter den ,kundekrets de har. For krigen med Japan f,antes det i Bronx og Brooklyn sogar flere japanske tehus med egen konditoriavdeling hvor man pfl japansk ,man6r satt rundt veggene
Sverigesgt. l5 Oslo
Telefon
68 00 55
Mottar all slags vask
Sp es ia li fe f: BAKER OG KONDITORVASK
pfi huk eller lave puffer og forticrte sine kaker. Man regner med at Neu, York fikk sitt fsrste konditori etter vFrre begreper for ca. 120 flr siden. Grunnleggerne av disse fsrste konditoriene kom som regel fra Sveits, Tyskland, Irland og Spania. De fleste konditoriene er Apne 16-18 timer i dognet. Forskjellige sErkalte natt-konditorier ipner dorene sine ved seks-tiden om kvelden og har Spent til klokken 9 om morgenen i to serveringsskift. Det finnes ogsfl enkelte konditorier som har tillatelse til fl holde ipent dognet rundt, rnen det finnes vel knapt et konditori som ikke i alle falt har stengt et par timer i dognet. I Neu' Yorks industriomrflder finnes det s&kalte shopping-konditorier hvor arbeidere og funksjonrerer kan gi innom og fA kjopt <frokost-pakker> pfl veien til arbeidet. Pakkene inneholder kaker, srnorbrod, kjeks osr'.
Nevi, Yorks l<onditorer legger i det hele tatt stor vekt pe og har en egen evne til i avpasse seg etter sine kunders vaner. Mens de luksuriose konditoriene ved Franklin D. Roosevelt Drive (Strand) eller langs Broadx'ay forst irpner ved fem-tiden om ettermiddagen, er de ge'myttlige og <old-fashioned>> konditoriene i New Jersey, i Brooklyns havnekvarter eller ved Hudson Bridge Passage, allerede ipne ved syv-tiden om morgenen og beredt til fi yte sine kunder den beste service og gode konditorvarer av alle slag. Nettopp den gode tilp,asningsevne har muliggjort for de amerikanske konditorer fl skaffe seg ekstrainntekter vi her hjernme ikke hjenner til. Nflr man for eksempel tar en tur til Central Park, Nerv Yorks store friluftsomr&de, kan man
iglrslkre /\.rr\^.\
Ilflllar
lkrr ii ar rtt ii lk llru r
SCHWEIGAARDSGT. 51, OSLO TLF. 676013
ansker a//e sine lorbindelser ef Riktis Godt Nyfi 6r!
underveis vrre sikker pi i stote pA minst tyve amhulerende salgsboder som eies av mer eller mindre kjente konditorier i byen. Og nAr man drar ut av New York langs de herlige, brede autostradraene, kan man se den ene salgsboden etter den an,dre med varer fra de sarnme konditoriene. Kunddtretsen disse har utgjores helt og holdent av de veifarende.
Nerv York er uten tvil en mots,etningenes by. Ikke minst nflr det gjelder lionditoryrket. NIen Nelv York er ogsi mulighetenes byvel fl merke for den som vet fl utnytte dem. Her i IIuropa har vi vflr egen oppfatning av amerikansk forretningsdrift. Vi benytter gjerne betegnelsen <amerikansk, pi alt som er smart og smaker av bevisst utnyttelse av de salgsmuligheter som er for hinden. Og New Yorks konditorstand stAr i sfl rnAte ikke noe tilbake for forr,etningsdrivende i andre bransjer. Den amerikanske konditor er seg tydelig bevisst at det ikke er nok bare fl vrcre en dyktig fagmann. Foruten 5 vare en dyktig hAndverker skal man ogsfl kunne sel6;e sine varer, og det nytter ikke & sitte med hendene i fanget og regne med at pro,duktene vil selge seg selv. Med en ,liten omskrivning av det gamle ordsprflket om Mohammed og fjellet kan man ikke minst om den amerikanske konditor si at han ikke venter til han har konstatert at kundene ikke vil komme til ham, men tar nytt tak og ikke gir seg for han har vunnet innpass hos kundene. Det er interessant fl besske konditorier i Nerv York, dels pi grunn av de stadig skiftende miljoer man fflr innblikk i, dels pi grunn av den effektivitet og fremgangsvilje som sSrnes i lyse imot en over alt. Vi europeere kan ha meget i lrere av amerikans,ke kolleger. Ikke faglig, men nflr det gjelder fl selge, det A sti til kundenes tjeneste.
Ozsta €trtnfoizirtrt ol s
Lillehammer, llf.: 51 361
Spesialilel: ESKER 09 BREII til bakeri og kondilori
Sfandardslorrelse, lagervare, omg. levering
{tpu foc utsLtlfingsoin duet
Vinduets uirkntng bestemmes oD ossdet trenger all udr faglige omsorg.
Utstillingsvinduet er ofte kalt forretningens oye. For at vinduet virkelig skal sve s,in innflytelse pfl de forbipasserende, mfl vi ta det sA alr',orlig sorn det har krav pA. Kunden fAr sitt forsteinntrykk av forretningen vir gjennom dette <oyet>, og det gjelder at det blir <kjrerlighet ved forste blikk>.
Utstillingen bor ordnes tidlig om morgenen. Det fl stille ut dagens varer i utstillingsvinduet llor vare det forste elispeditrisene tar seg av nir de kommer om rnorgenen. Vinduet (vinduene) bsr r,rere ferdige til de forste kundene innfinner seg.
Hua man bor ta hensgn til.
\ri skal her se litt nrermere pi visse forhold ved utstillingsvinduet som man spesielt ikke bor tape av syne.
Utstillingsvinduet bsr vrcre vel gjennomtenkt. Det hender dessverre for ofte at utstillingen blir feid av i en fart sorn et kjedelig rutinearbeid, noe det gjelder 6 ffl unna fortest mulig. N{an mi ha tankene med seg under arrangeringen av vindusutstillingen, det nytter derfor ikke 6 ha det travelt. Et dflrlig og ,lite gjennomtenkt utstillingsvindu kan ofte vrcre verre enn orn man ikke hadde noen utstilling i det hele tatt.
Andalusische Traubenttirtchen 'fartelettes andalouses aux raisitts
Andalusian grape-tartlets
Andalusiska drubakelser
Andalusische druivengebakjes
l)elikatess-BirnenschiIf che n
Ilarquettes aux poires
Delicate pear boats
Delikata plronbitar
Delikate perenschuitjes 4
I(irschen-Savarins
Savarins aux cerises
Cherry-Savarins
Kirsch-Savarins
Kersen-Savarins
o Zebra-Schnitten
Tranches zdbries
Zebra-slices
Cebra-snitt
Zebra-sneden
Costarica-Schuitten
Tranches Costarica
Costa Rica slices
Costarica-snitt
Costarica-sne(ten
Siiddeutsche Mandelbrigen Coupoles aux amandes
South German Almond bows
Sydtyska mandelbigar
Zuid-Duitse amandelbogen
8
Geftillte Florentiner
Florentins fourris
Filled Florentines
Fyllda Florentiner
Gevulde florentines
IGefiillte Mandel-Duchesses
I)uchesses fourrdes
Filled Almond Duchesse
Fyllda mandelduchesses
Gevulde amandelduchesses
1()
Ilaselnuss-Tdrtchen
f'artelettes aux noisettes
Hazelnut-tartlets
Hasselntits-bakelser
Hazelnoot-gebakjes
11
Mandel-Suprdme-Schnitten
'Iranches suprdmes aux amandes
Almond Supreme Slices
Nlandlsuprem-snitt
Amandel-supr€me-sneden
^ji*;!ed w
.#
Kristliche Leckerbissen in kleinen Sichtpackungenleicht verkiufli<.h
Bouchdes exquises sous cellophaneet faciles i vendre
Dainty tit-bits in small transparent packages - easy to sell Lickerheter i smi genomskinliga frirpackningarIerr sziljbara Lekkere hapjes in kleine doorzichtige verpackking - goed verkoopbaar
L2
Haselnuss-Quadrate
Carrdes aux noisettes
Hazelnut squares
Hasselnritskvadrater
Hazelnoot-carr6's
18
Vier tlberrasrhuttgetr auf einrnal
Quatrc srtrprises siululta' ncment
l'our surprises in <ltttl Iyra dverraskningar i en Vier verrassingen irleens
L4
Glasierte Katzenzungenimmer beliebt
Langues de chats glacdesune friandise appricide
Glazed cat's tongues - always liked
Glacerade kattungoralltid omtyckta
Geglaseerde kattetongen - altijd gewaardeerd
15
Nlehr herb ftir den Herrn D'un gotrt plus amer Pour les messieurs
Something tart for the man
Nlera delikatesser f<ir herrarna
Wat hertig voor de heren
16
-' und etwas stisser ltir die Dame - et plus doux pour les dames
and a little sweeter for the woman
och nigot sritt frir
Damerna
en wat zoets voor de dames
L7
Die delikate Nlokka-'l.iite
Le cornet alr mo(:ca
'I'he delicate mocca cornets
Delikat mockastrut
De delikate mokka-punten
Und die Sahnetriiffel-Rolle rnit zender Fiillung
Et le rouleau garni cle truf{es i\ la t rame clont f intdrieur foncl ddlicatement sur langue
And the cream-truffle cloll with rnelting fylling
Och griiddtryffelrullen med delikat
En de slagroomtruffels-rollen met vulling
foc
uLsLt[[ings,cindueL Forts. fra side 8 det gjelder uateutualgef, er det delte meom hvor stort dette bor gjores i utstiluet. Samtidig som enkelte er av den g at vinduet bar gi et best mulig og representativt fuerusnitt av konditorenes .on, er det andre som mener at det er vel Er konsentrere seg om en og en vare og
vinduet l<un vrere viet dette ene eller et kf.ede produkter av gan,gen. Som al'mindens i tiden kan man vel fastslfl at utinnen de forskjellige bransjer mer og Iegger an pe A slfl til lyd for en Llestemt vare
gangen, for ved en kraftig aksentuering av "enkelte produkt 6r tiltrek'ke seg publikums rksomhet
Under enhver omstendighet bor vareutvalget
(PAPPSKATER) sA tiltalende som mulig. Vi mfi forst og ta hensyn til publikums smak, s'elv om kanskje ikke alltid stemmer over ens med egen. I sfl fall er'det mer e anbefale at man smakfulle og ril<tige vindusutstillinger er for.soker fl pflvirke publ'ikums smak i den man selv onsker
Det er lett & se om et utstillingsvindu er arranmed omhu eller ikke. Hvis ikke fatene som
Fda gfennoru papirgrossirt€r
og papirbandlere over hele landet er plasert pfi virker tiltalende, eller uti vinduet er rent og ordentlig, vil selv ikke beste og mest imponerende bakverk komme sin rett og vcre den salgsfremmende faktor man tilsikter. Hvorledes varene utbys til er ofte av avgjorende 'betydning for deres rdi. Og selges varer fra vinduet bor man omhyggelig rned 5r pflse at det ikke blir e igjen tomme eller halv-tomme fat i vinat det ikke ligger .smuler eller er solt krem underlaget osv. osv. Den som er ansvarlig vindusutstillingen bsr vrcre i besiddelse av sans, god smak, sans for harmoni og ennskap til de forskjellige varers sammensetog smak.
Det er ogsi viktig at utstillingen i vinduet uarieres. Ved at man ikke lar vinduet ffl samme utseende dag etter dag, ja ofte ikke dagen isjennom en gang trekker man puboppmerks omhet ennaul er til seg PE miten lrerer man publikum til fl innstille p& A se etter i vinduet hva som frembys til i dag. Man lrerer publikum opp til A venne til at de stadig han vente noe nytt fra kon-
Hvorledes vinduet virker pA kundene, bor vi fra tid til annen forsoke i gjette oss til ved 8& utenfor og se hvorledes det tar seg ut. Det heller ikke av veien om vi legger oss etter A andres mening om utstillingen. Selvfolgelig vi ikke at man skal sporre kundene sine, ha orer og oyne flpne for om mulig fl oppdet kundene mFrtte gi uttrykk fersn1s. i mellom eller til betjeningen. Dessuten har jo alltid venner og bekjente som f/c/ce horer til standen, og det hender vel at disse kan sere forretningen i lopet av dagen og gjore
SINC .ref leksjoner
Og man bar heller kke glemme at vlndusruten da trenger A pusses. Ikke bare for at uttil varene skal vare best mulig, men kan-
JUWEL
hievlernaskin
For hind- og elektrisk drift. For bord og frittstflende pi hjul.
Dcn fflrste og cneste kjevlemaskin i Norge som er automatisk for hver bflndhalvdel som endrer fart i forhold til deigtykkelsen under utrulling. Egner seg for alminnelige og spesialdeiger som butterdcig, m@rdeig, rnarsipan o. a. Kort sagt: Kjevlets modcrne avl/ser. En viktig rasjonalisering av Deres konditori.
Innhent opplysninger og priser.
HJALMAR A. AMUNDSEN A/S
Spesialforretning for trakerier og konditorier
Akersgt. 1, Oslo. og
cOtL Q" sL.,nfz.e. Qr*?
Beggnn ri spis kaker!
Det er mange som gjerne vil slanke seg, men noen srcrlig lyst til fl avstA fra alt som heter kaher og sstsaker har de ikke.
Inntil for noen fA flr siden ble i sin alminnelighet en avmagringskur og spising av sstsaker ansett som to uforenlige ting. Ni ser man annerledes pi dette. .Ia, s6r paradoksalt det enn kan lyde, er i dag tilfeltet faktisk det motsatte idet ernaringsforskere har begynt A ta konditorvarer og sotsaker til hjelp i forbindelse ,med avmagringskurer.
De husker sikkert hvor opprorte vflre foreldre ble nAr vi som barn ville stappe i oss sstsaker like fsr et mflltid. <Det odelegger matlysten>>, het det. <Dere kommer ikke til A orke noe mat>.
N{oderne forskning har vist at sotsaker for rnflltldene virkelig har en odeleggende virkning pfl matlysten. Under en avmagringskur er dette imi,drlertid absolutt onskelig. A fA odelagt matlysten betyr jo i virkeligheten at man jager vekk sultforne,mmelsen, noe den som vil sl,anke sep; er interessert i fl kunne uten A behove 6 tilfore kroppen nrering som virker fetende.
Hvorledcs henger det sammen at et relativt beskjedent konsum av sotsaker klarer 6r drive bort sultfornemmelsen?
Det er nylig bevist at sultfornemmelsen ikke i fsrste omgang henger sammen med utilstrekkelig innhold i rnavesekken, slik man tidligere har gfltt ut fra. Sultfornemmelsen oppstir snarere pfl grunn av unormalt lav sukkergehalt i blodet, sflkalt hypoglykimi.
NAr m,an under en avmagringskur sorn folge av blodets lave sukkergehalt blir <knuget ned> av en sviende sultfornemmelse, er det fi som har motstandskraft og vilje nok til i avsti fra fl spise, til fl tilfore kroppen kalorier, og dermed er vitsen ved avmagringskuren selvfolgelig borte.
I blodet finnes det normalt bestandig et visst sukkerinnhold. Om morgenen, pfl fastende hjerte, er blodets sukkergehalt ca. 65-120 mil,ligram pr. 100 ccm. blod. Denne mengde er livsviktig. Den kompletteres stadig gjennom kullhydratene vi spiser (sukker, mel, brod, poteter, ris etc.). Sinnrike kjertler sorger for et kon,stant sukker-
skje snarere fordi et upusset vindu gir et usoig- nert inntrykkog usoignert mfl for all del hver:ken forretningen eller noen som hsrer den til virke.
Fra tid til annen bor man gfl inn for et spe- sialuindu, et vindu som bare har til oppgave A fremheve en spesiell vare. Dette er for eksempel pfl sin plass ved inngangen til iskrem-sesongen. Ogsi foran spesielle hoytidsdager kan denne fremgangsmAte med hell anvendes. Vi tenker da srerlig pA hoytidsdager som jul og pflske, morsdag, konfirmasjons-sondag osv.
OgsA innen konditori-bransjen gjelder det at man kan lrere meget av i studere andre. Sflvel andre bransjers utstillingsvinduer som vinduene til kollegene.
n a blodet sel o t)l d,et rl tig nok k k etter ktrllhydra rlke rnAltider og synker ved Hvls INan under ilvmagrings prser en ur S mell m e otsaker o,In eltidene, en kake ler en ko ad eks vil man unnge d n terke S e f e S nemmelsen. Man setter seg sAledes ikke f ken til bordet for A kaste seg over mat kan innskrenke seg til den foreskrevne Og vltsen lred det hele er at otsakene man setter til livs seg s v ikke er a fetende at er noe a snakke om PE en medis insk sentral Cambridge chusetts, (Brusch Medica Center en, S ) foretatt en rekke eksperimen r med som onske a gfl ned vekt. Det har e r og dreid ar seg fra ner alle befolknin.5 slag Det ble f,orsskt fire forskj om menn og kvin mel, om 2 lige metoder til behjempelse av sen og reduksjon av matlysten.
I 70 S u tf rno
1. Pasientene ble tilfsrt narings,fattig kost nrcrmest som vomfyll. a 3,65
2. Pasientene ble tilfort en kjemisk substans, dextroamphetamin, som innvirker pA det sen_ trale nervesyste,met og fAr maven til fl produsere mindre saltsyre og mavesaft enn normalt rned den folge at sultfornemmelsen holdes i sjakk.
3. Pasientene ble gitt sugetabletter som inneholdt vitaminer og mineralsalter, men sfl godt som ingen kalorier.
-1. Pasientene ble sen,ert sotsaker som inneholdt lite kalorier, men desto flere vitaminer og mineralsalter. (Vitaminer og salter har ingen kalorirnessig nreringsverdi.)
N{an lot pasientene dele i seks forskjellige grupper. Fire av gruppene ble satt pA en diett som tilsvarte en sterk avmagringskur pfl fattige I 200 kalorier. (Normalt utgjor kaloribehovet hos menn 3000 og hos kvinner ca. 2 400 pr. dag.) Hver av disse fire gruppene ble sfr tilfsrt ett av de fire ovenfor nevnte antiappetitt- eller appetittbegrensende midler.
Den femte gruppen fihk ogsfl bare 1 200 kalo' rier pr. dag, rnen denne fikk ingen tildeling av , v halo gikk sugetabletter person. at tok-err denc, noen
Den sjette og siste gruppen fikk Iov til i spise alt den orket. Men disse-pasientene ble anbefalt frivillig fl spise et par kat<er o. l. mellom mAltidene for i <odelegge matlysten> pi denne mirten.
Forsokene strakte seg over to mineder. Van; skeligst hadde den gruppe det som bte satt Pi avmragringsdiett uten appetitt-hem*"rd" rrid' del. Pfl slutten av forsoksperioden var det bale 4 av 40 pasienter som fremdeles orket A fortsette med eksperimentene. Gruppen med underern@ring og det kjemiske midiel dextroampheLaain' var utsatt for nervositet, sovnloshet og dir'erse
andre ubehagelige symptomer
snittstall. de hele i folgcnde en rore disse gjennomfore nes 18 ganger hvoi til magringsdietten. < appetitt-f orstyrrer>.
Ssren IsvalO
ETAB LE RT I905
RADHUSGATEN 4, OSLO
TELEFON 420128 , 414282
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier: Kolonial en gros Kryddermolle Kemisk laboratorium Verktoy etc.
AIle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker, og Konditorovner.
d b prp n seg s0m hadde fett
Best klarte d n ru om piSC sots rnellom mflltidene. a aker pasient siennomforte kuren r virkninger
nfir det gjaldt antall tapte kilo var det gruppen som var mest fremgangsrik. Den rte i lopet av en to mirneders periode den
Brev av 15/10-58 fra Norges Hflndverkerforlund til Det kgl' Finans- og tolldepartement.
Ad, epp[nggnt oq g1ennomlocingen o'c
6.en rgn sfzatLa6eLa[ingsocdningen
mens ru pemidd av en art, bare
Selv e msnittlige vekten med hele 6,85 kg pr on. Gruppen pfl agrlngsdiett ved siden avm a det kj ke midIet gikk ned gjenn OINSnittlig mrs 3,65 kg l)r person, b ppen som fikk 200 v 1 halorler uten hjel <( )> e no kg perso Gruppen som fikk gikk ned ,,45 pr n. sugetabletter apte gjenn omsnlttlig 3, 5 kg pr t person.
Av spesiell interesse var det i legge merke til at gruppen som fikk spise som normLalt, men tok-err kake eller annen sstsak mellom mflltidenc, i gjennomsnitt gikk ned ca. 3 kg mer enn noen av de andre gruppene.
Alle tallene som er nevnt ovenfor er gjennomsnittstall. I virkeligheten varierte vekttapet blant de forskjellige forsokspersonene fra en halv til hele 13 kg.
En kvinnelig pasient karakteriserte forsskene i folgcnde ord: Jeg har alltid hort at jeg under en ,aimagringskur ikke pfl vilkflr fikk lov til fr rore satsaker. I virkeligheten er det takket vrere disse jeg ni for forste gang endelig har klart fl gjennomfore en kur.
Til slutt skal det for orienteringens skyld nevnes at en 10 grams pralin f' eks. inneholder ca' 18 kalorier. NIen selv om det skulle bli flere ganger 18 mellom mflltidene, er 'det innlysende hvoi ubetydelig denne kalorimengde er i forhold til de 1 200 til 2 000 kalorier som tilsvarer avmagringsdietten.
Norges Hindverkerforbund har tidligere i en uttalelse av 13. april 1949 i prinsippet gitt sin tilslutning til innforingen av en ordning som henlegger skattebetalingen til det 6r inntekten erverves. I de snar't 2 irr den nye shattebetalingsordningen har vert praktisert, synes sy'stemet 6r ha fremvist enkelte positive sider som det har r,rcrt grunn til fi notere med tilfredshet'
Pfl den annen side er det pfl det rene at sirvel opplegget som gjennomforingen av nyordningen har hatt virkninger, som fra et arbeidsgiversynspunkt mfl betegnes som meget uheldige. Det tenkes her i fsrste rekke pfl at trekkordningen i vesentlig grad har bidratt til fr ske den arbeidsbyrde som ,bedriften pfl forhf,nd er pfllagt fl utfsre for det offentlige uten noen form for kompensasjon. Det henvises i denne forbindelse til den felleshenvendelse av 23. april 1958 som Norges Handelstands Forbund, Norges Industriforbund og Norges Hflndverkerforbund rettet til finansministeren om dis'se problemer.
Vi finner det smrdeles maktpflliggende at myndighetene under det fortsatte arbeide med tilreiteleggelsen av vflr skattebetalingsordning gjor de storste anstrengelser for at den bis'tand som arbeidsgiverne nodvendigvis mfl yte pfi et felt som dette, skal bli sfl enkelt og oversiktlig 'som overhodet mul'ig. (Ouer til neste side)
Telegr. adr.: "STAFETT"
COLONIALVARER
TELF.: SENTRALBORD 4t4706-416156-427420
,
RE 3. VAREMERKE
Sarpsborg Pap- & Papirindustri I.s
SARPSBORG
Alt i pappemballasie
Srlgslonfor i Oslo:
N. Vollgate - Tlf.41 1995,42 1222,4ZZ7Ol , 42lt97 = 423127
Det er 2 ltunkter vi i gjerne vil ffl fremheve: denne sammenheng
1. Tq,bsUtrekk -- Ttrosenttrekk.
Innenfor hindverk og industri finner man i de fleste tjenesteforhold en lonningsmite som er basert pA akkor,darbeid. Dette har til folge at vesentlige lonnsbelop utbe,tales til uregelmessige tider, og at belopenes stsrrelse kan variere sterkt. Slik som trekkmAten i disse tilfelle er foreskrevet i Trekkreglenes S 11, skal en del av lonnen ,trekkes etter ta_ bell, mens et akkordoverskudd i stor utstrek_ ning m6 undergis prosenttrekk.
Iln slik kombinert trekkform mi betegnes som rneget uheldig. Bortsett fra at g 11 har fitt en usedvanlig kompli,sert utforming, rn& selve det kombinerte trekk betegnes tungvint og urasjonelt. Ilrfaringer har vist at bare prosenttrekk forenkler og letter trekkbereg_ ningen betydelig.
Det synes n6r A vrere pi det rene at tabell_ trekk gir best samsvar mellom forskuddstrekket og den endelige uilignede skatt. Vi er oppmerksom pi at det best mulige sarnsvar i neste omgang vil komme arbeidsgiverne til gode i form av et m,indre antall pA- Ieggstrekk. Men man kan stille seg det spors_ mAl om ikke uoverensstemmelsene i slike tjenesteforhold som det her er tale om, til tross for delvis bruk av ta,bell, Iikevel vil r,rcre si store at det til kunne forsvares Er innfnre prosenttrekk fullt ut.
2. Oppgjorsordningen.
I skattebetalingslovens $ 12 nr. l, er det bestemt at arbeidsgil.eren til fastsatte tider skal sende oppgjor for forskuddstrekket til skatteoppkreveren i det distrikt hvor den en_ kelte Ionnsmottaker er skattepliktig. For arbeidsgivere med Isnnsmottakere som
I o
TLF.: SEi{TR.B 333874 L'Ors &
ved vergangen r o a v ble det bevilget betydelige belop til !l ing av va kommunale ska
Art fo bund mottatt anmodnin ger om A
beide for a tnnfart n forenkling il skatt Arets
er sk ttepli tig rskj lige muner ti o kom denne orp,psiors te eget sk mi beid n1 ar Helt iden nyordningen k f r f e S trfldte raft,k
SJ on f,or at d,isse kontore kul e bli til fl mote de problemer som nod ville oppstA. NA som de storste vanskeligheter vel mA sies fl vrere net, mi tiden vrere inne til i under ligheten av om ikke arbeidet med 'soke gen av trekkbelopene ka f,ordelin_ kommunale skatteopp noverf res ti de krevere. Arbeidsgiverne vil da bare h skatteoppkreveren s,rn eSen kommune a hoIde eg til, r S uansett ti hvilken samt kommun den enkelte onn SInottaker er skattepliktig
Vi tor be det rerede departement 6 vie de sporsmil som her er reist den storste opp- merksomhet.
,tsrbodigst
NORGES HANDVERKERFORBUND
Einar Hostmark, adm. direktsr
Jan Bergstrom, sekretrer
Q ro d"frslon o g I ett@c s.,-tg oo b6cem
Styret i Norges Conditormestres Landsforening har som kjent oppnevnt en permanent komit6 som skal ta seg av og arbeide med alle sporsmil vedrorende iskrem. Denne komit6 hadde sitt fsrste mste i begynnelsen av desember f. 6., og droftet da de forskjellige arb,eidsoppgaver som foreligger.
Som fsrste mil ser komit6en nodvendigheten av fl trygge konditorenes iskremproduksjon. Det bestfir et ganske skarpt konkurranseforhold mellom konditorene og de andre produsentgrupper og det er da nodvendig at man pfl alle mAter so]<er fl hevde standens interesser i denne konkurranse.
Komit6en fant at man forst og fremst mfi soke i skape anseelse og good-will for den is konditorene lager. Man vil derfor forsoke fl innfore begrepet <KONDITOR-IS>. Ilt slikt navn kan utvilsomt innarbeides hos publikum, fsrutsetningen mi imidlertid vrere at si mange som mulig bruker dette navn i sin reklame, og ogsi f. eks. fAr sine kunder blant restaurantene til I kake ogs& Giand hostet 1956. ninger nomi eldre, seg kunsten.
pyntefrukter i alle fartser for ilekorasjon ars kaker og is
lcj. vtremcrte
DARRES GATE 3
Den havrekjeksen gastronomisk av sandmalttynt (overklassen?) gult tid skrive bare samtlige Landsforening pet Publikum. ning lig Produkter lemmene sin senter. burde kjoper dusentgrupper. let trykket
Den
en u
norske avdeling av den skandinaviske n av <Det internasjonale selskap for mi og finere bakverk> (SIGG) Apnet i tstilling i Gallerie Gateaux.
Det er are d ItakelSC a b v norske konditore l)ake Juryen derimot hoyst skandlna re. bes de av Kall Kalasson ra Sverige re
Eren e f
Coll-SchAl fra Danmark, og fra Finnland: sen Pasteien. Vi har jo sA fi g,astronomiske her hjemme. Som utstillingens reresfungerer premier-conditor Gastron I fra Frankrike. Han var medlem av undernsbevegelsen under krigen og har vrcrt
ministerpresident 4 ganger siden. Itstillingen omfatter konditorverk, dessert-
, kjeks og en avdeling for lefse og lompe samt en liten kolleksj n smikaker Utstillingen er grertt og ove Iigrsikt ordnet dominerer den innbudte reresgjesl Korn. oe som, sammen med sin tsjekktiske hustru, med 2 hovedverk <Ung kake)) og <Ung kake med fersken>. Motivene er sterkt beslektet, ogs& hva innholdet angFrr. Sist oppnfldde han Giand Prix pA <Septimalen> i Milano, og han hostet ogsfi Iaurber pA <Tristessen> i Geneve 1956. Ved denne monstring trer 'de forskjellige retninger innen norsk conditoral kunst og gastronomi klart frem. I fsrste sal finner vi de noe eldre, sorn ennfl ihke helt har kunnet lssrive seg fra 20-30-firenes krav om social tendens i kunsten.
Typisk er Inge Kakds, som stiller med to ting. Den omvendte lagkake <Markus Thrane> og havrekjeksen <Oppror>. Verkene har betydelig gastronomisk interesse. <Markus Thrane> er fylt av indre motsetninger. Pir en grov kakebunn av sandmalt mel med rosiner og mandler hvilerhun skilt fra det overliggende skikt med et tynt lag gel6en tung masse sjokolade-nougat (overklassen?) dekorert med syltede frukter i gult og blfltt. Norge var jo pA Markus Thranes tid forent med Sverige. Til tross for den p6rtrengende symbolikk og
skrive <Konditor-Is> pfi menyene, istedet for bare iskrem osv. osv. Komit6en henstiller til samtlige medlemmer av Norges Conditormestres Landsforening A gA inn for dette, slik at begrepet <Konditor-Is> blir kjent og respektert hos Publikum.
Pfl den annen side er det selvsagt en forutsetning at konditorene lager fsrsteklasses is. Srcrlig bor man ve,d pyntingen s,kille konditorenes Produkter fra de mer fabrikkmessig fremstilte. Komit6en var klar over at en rekke av medlemmene ikke finner det hensiktsmessig fl lage sin egen is, men forhandler is fra andre produsenter. For at stan'dens interesser kan trygges, burde det vrere en selvfolge at disse konditorer kjoper sin is hos kollegene, ikke hos andre produsentgrupper. Ogsi de som selger is fremstillet av andre. kan da hjelpe til 6 innarbeide uttrykket <Konditor-Is>>.
strenge formale stil komruer hans konditorale innsikt og tekniske ferdighet fullt til sin rett.
Det er som sagt meget godt i den kaken' Kjeksen <Oppror> er som hans tidligere (1929) <Fattigmanns brod> rent episk og lar os sane de kAr som arbeiderklassen levde under fsr den sosiale frigjoring tok til. (Sandmalt mel, usf,d'd havre, hakkelse med sur skummet melk, ristet pfl steinhelle: helleristing).
Han glemrner lett at verket forst og fremst skal ha rent conditorale kvaliteter. Det skal vllre et bakverkog lil d sptse.
Sosial konditorkunst burde vtere bannlyst. Bakeriets .raison d'etre er og blir lystfornemrnelse og fl vrere til ganens glede. Sulcaf er f. eks. <an sich>, ikke mer <sosial>> enn en vel syltet fersken i Drambuie.
All kunst mfl ha s,i,n basis i det nasjonale.
Vi mA ikke glemme at ,all nor"sk finere bahverk har sine rotter i vflre forfedres lefse og lompe -- til hverdag og fest. Og flatbrodet som vi ennfl kan se det ovnstekt pfl takke pfl vflre gamle bondeg6rrder.
La oss lrere av de gamle. De, hvis ledetrAd var: enkle mi'dler, mfltehold og gudsfrykt. Alt avstemt etter lynne og okonomiske kflr.
Ja, lrert av de gamle kan man trygt si at Leiu Glissle har gjort, naturgeniet fra de overste bygder. (Han finner m,an tilvenstre i overlys'salen).
I enkle former finner man her hjembygden skildret, i kvernmalt havre og sur gjer, honning fra egne bier gir ange fra blomande hager, til sstsmaken. Hflndsaget bjorkeved fra heimesl<ogen, den henger i fra royken ,i den Apne gruen, der takken stir.Lysbrennteller dobbel stektleiuerhan gjor det like bra.Og til alt hans verk: <ngkjernet f iellsmar>>.
Dette er av det gode.Men de som kaller seg (Primitiuister>>, pi havrekorns grunn, kan ikke tas alvorlig i en anmeldelse.
Vi er blitt forskinet for <<Sma/cen f or Smakens egen Skgld> her ,i Norge.Stort settGastronomisk.
<Primitivistene> med enkel bygg og ri gulerstterpluss vinterrug (H-G-L) kan bare ha teoretisk interesse.
Utstillingen var vellykket. Men den reiser igjen sporsmFrlet: n6r skal vi ffl et dosentur i teoretisk gastronomi?
Rex P.
CDe
faruLe 10 se6undec 6e1ge mec enn de fteste 10 mi.nut[ec
Det som hender de forste 10 sekunder etter at en kunde er kommet inn i Deres butikk, betyr ofte mer enn det som skjer i de neste 10 minutter. Mangt et salg gflr tapt fordi butikkfolkene ikke er klar over Iretydningen av god kontakt fra forste oyeblikk, eller fordi de neglisjerer og lar ubrukt den viten de mfltte ha om betydningen.
Oslo-avisene inneholder jevnlig smEr epistler fra innsendere om dirlig betjening; og petitister
tBirger Lleinhardt.
Landsforeningens sekretrer gjennom mange Ar, 6tierrettssakfsrer Birger Nleinhardt, Trondheim, argikk ved doden 17. desember f. A. r\Ied ham, som var &resmedlem siden 1951, har vi mistet et avholdt og for vAr stand meget verdifu,llt medlem.
Bi,rger N{einhardt, hvis far var hindverksmester i Trondheim, fslte seg hele sitt liv sterkt knyttet til h6ndverksstanden.
Dette resulterte i at han, som dyktig jurist og med et sarlig praktisk syn pfl de sporsm&l som kom til hans behandling i egenskap av sekretrcr eller ,styremedlem, alltid var til ,stor stotte og verdifull hjelp for de hflndverksorganisasjoner han representerte.
V&r landsforening, som hadde den glede fl f& ham til medarb'ei,der allerede i 1920, har meget 6 takke ham for p.g.a. den store interes.se han alltid Ia for dagen til beste for konditorfaget.
Vi vil alltid rninnes ham i takknemlighet.
Odd Erichsen.
skriver tidt og ofte derom i sine faste ,spalter. Alle vire lesere har s,ikkert et eller annet sorgelig eksempel i referere fra bessk i andres forretninger og det er bare rimelig fl gA ut fra at det som skjer bak egen disk heller ikke alltid er klanderfritt.
Det fsrste inntrykk er i det minste betyd- ningsfullt, kanskje avgjorende, og mer betyd- ningsfullt i butikklivet enn i det daglige samlivet mellom ,mennesker. Intet er mer nedsl6rende for en kunde som kommer inn i en tom butikkog slikt hender jo i de dsde timer - enn i se butikkfolkene fortsette sine gruppepassiar helt uanfektet. Det er ikke opploftende i oppleve at en privat telefonsamtale durer trutt av sted uten tanke p6. kunden som er kommet inn av dsren.
La oss ikke gfl mer i detalj. Alle kjennes ved situasjonen. Intet virkelig nytt kan foyes til om dette stadig gjennomterpede emne. Men det mri bringes pA tapetet atter og atter, fordi saken n6 engang er av vital betydning for forretningens trivsel.
De fsrste 10 sekunder kan og bor gi en god start, men altfor ofte hender det at de folgende
2/3 2/3 4/3 4/3 7/3
70/3
75/3 t6/3
29/3
37/3
$rd,un[u-
dogn 1910 1918 1903 1910 1909
Henry Nilsen, Stjfirdal. Paul Martens, Bergen. Gotfred Johansen, Vads0. Tho,rolf Fredriksen, Flekkefjord. Otto SkarsgArd, H,augesunrl. 191 8 1932 1905 1977 1918
Asbjprn Andersen, Harstad. Rolf Forsberg, Sandefjord. Reidar Kjersem, Alesund. Martin Monrad Nlding, Mandal Ivar Fflreland, Kristiansand S.
$.occetninggu6i[eec t 1959 '
-25 6"r:
Firma OIav H. Hoel, Oslo. Firma R. A. Lindahl, Porsgrunn. Christiansens Konditori, Horten. Arnes Conditori, Stavanger. Haralds Conditori, Sandnes.
50 ir:
Firma Jens Stensholdt, Sandefjord.
dTon LiL iesltL[tns
Et konditori i Trondheim mottok for jul i fjor en bestilling for NORSK KAKEFORMIDLING som man sannelig fAr si sa seks I
En og samme kunde bestilte hele 20 kaker levert til Tromso, 14 til Harstad og 13 til Bodo. Tilsammen lop bestillingen opp i noe mellom 7 og 800,- hroner.
Kunden var antagelig en forretningsmann sotrl pfl denne mflten ville glede sine forretningsfor' bindelser med en kake-hilsen til jul. Og nre vrcre ham for det ! Det finnes sikkert mange forretnings,menn som kunne ha interesse av a gjore det sammebare en eller annen konditor visste fl sette ham pfl id6en. M", d"t 't'ur detda...
10 minutter ikke kan redde det som de farste 10 sekunder forliste. Hvis hver og en holdt seg denne regel ad notam, ville tallet pS tapte kunder gf, ned, og tallet pfi nye kunder stige.
