<<Jahre-Fliten> gAr ut, ' Dngg og isfri utstillingsvinduer.
Odd Erichsen65 Ar.
Olav Skarud50 flr. Innsamling av gammelt konditor-verkt/y.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John MOll. hausen.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Redakt/r: Cand. jur. Borge Svihus.
Redaksjon og annonser: Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Tlf. 33 05 80.
Telegramadresse : Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri. RAdhusgt. 30, Oslo.
&cssfrtft"t
Vi er nfl gitt inn i det nye flret 1954. Aret 1953 har bydd pfl litt av hvert, bflde ondt og godt. Det gode mi vi vel si var da tilgangen pfl rErvarer ble lettere og ni til sist opphevelsen av rasjoneringen eller kvotetildelingen av mandler.
VArt fag kan i dag derfor faglig sett tilby sitt publikum en god service som vi skal glede oss over. Med den gode tilgangen pi rivarer vi har nA, kan der skapes produkter med god variasjon, og situasjonen skulle siledes stimulere den interesserte fagmann til i yte sitt beste.
N. C. L. har som folge av bedringen med rErvaretildelingen satt i gang I<urser for de faginteresserte konditorer under ledelse av yrkeslrerer Odd Brustad ved Oslo Lrerlingeskole. Denne kursvirksomhet tror jeg vil fi stor betydning for den videre utdannelse i faget. Som kjent arbeider vi ogsfr p& lengre sikt med i fA sette planene om en virkelig konditorfagskole ut i livet. N. C. L. ser det som sin oppgave 6 hjelpe til sA virt fag stadig kommer pfl et hoyere nivfl. Konkurransen er blitt stor, og det gjelder for vflrt fag i folge med tiden og vrere pfl vakt.
Til slutt vil vi hApe pA det beste samarbeidet med alle yrkesutoverne rundt om i landet i det &ret som kommer, og at arbeidsflret vil krone med hell de arbeidsoppgavene som vi har tatt pdL oss. I det hip vil jeg onske alle yrkesutsverne
Et godt nytt flr.
John Mollhausen.
ny type
PRIS]IEDSTAG
po 30 are, men kvoliteten er den somme Pris kr. kr.3.l0 gode. 3.40 i 5 kilos kortonger, i 25 og 50 kilos sekker.
deAss
$,r"
1 dogs alzoLe
ttL "lf"frLL,c a 0 ecf,sLedsfzucs r
frondrLorutd.arneLunn
Som vi flere ganger har vcrt inne pA, og som landsmstets deltagere vil huske fra motet i Oslo i september, er yrkesutdannelsen for konditorer for tiden i stopeskjeen.
I flcre byer og pA mange steder har det vert ivrige konditormestre som har forsokt 5 finne en utvei til bedre opplrering eller i det minste skaffe en form for opplrering i det hele. I\{an har forsokt fl hjelpe seg med private verksteder, noen steder som i Gjovik og Sandar har de Iokale krefter til dels oppnfrdd at myndighetenc har satt av lolialer for konditorutdannelsen i de nye fylkesyrkesskoler. Imidlertid st6rr meget igjen, selv der man har passende lokaler. Det viktigste sporsmfllet er jo nemlig p& hvilken mite selve undervisningen skal foregA, hvilken undervisningsplan man skal benytte, og til sist sporsmAlet om man skal gfl inn for l-dagsskole eller den m er moderne kursundervisning hvor undervisningen er fortlopende med lYz mnd.s undervisning i lrereirret. Dernest kan det bli sporsmAl om forskoler, men vi vil med en gang fremholde at gjennomgfltt forskole ikke fritar for den ordinere skolegang under lrcretiden. Den sistc er nemlig obligatorisk for de fleste hAndverksfag. Sporsmilet om det er snskelig med forskoler i konditorfaget er forsflvidt uvedkommende for de sporsm6l vi skal drofte nedenunder.
Man mA altsA forsoke A finne frem til en ulldervisningsform som er varig og tilfredsstillende i lengden. Det sier seg selv at vi da mA ha forholdene ved de storre byer for oyet, og forholdene i Oslo skulle ligge vel til rette for igangsettelse av en helt moderne undervisning. Til nA har man greidd seg relativt bra med 1-dagsskolen, med yrkeslrerer i bistilling. Skolen har etter hvert fAtt et meget bra utstyr, og det falt seg da naturlig at det ble igangsatt droftelser om en bedre og mer effektiv utnyttelse av lokalene og lrerekreftene. Kunne man f& opprettet en lrcrepost i hovedstilling ved konditoravdelingen, ville meget vrere vunnet. Det er da nodvendig A gA over til en annen undervisningsform,
Representanter fra N. C. L. og Oslo Conditor Laug har derfor sammen med representanter fra skolen og representanter fra svennene og larlingene satt frem et forslag til omlegging av undervisningen.
Skolen skal sAledes legge om undervisningen til kursvirksomhet, der elevene f6r sammenhengende dagundervisning i ca. lt/z mAned i hver klasse. Forutsetningen er at det blir tilstrehkelig elever til at en kan foreta deling av den nflvrerende 2. og 3. klasse. Med 7 skoletimer pr. dag vil det bli gitt tilsvarende timeundervisning
som ved den igangvrcrende l-dagsskole. For A bli opptatt i 1. klasse mAtte en kreve fra 7/z-l Ars praksis. Ved A ta 3. klassene om hosten, 2. klassene omkring Arsskifte og 1. klassene om vAren vil lrcrlingene kunne gjennomfore skolegangen i lopet av lYz h,r.
Ved overgangen til kursundervisningen blir det sAledes nok timer til en fast lrerer i hovedstilling (25 timer). Utvalget rnener at det er av stor betydning i fA knyttet en lerer til skolen som helt lian ofre seg for undervisningen. Det fremholdes videre at elevene vil ffl atskillig storre utbytte av en mer sammenhengende og stabilisert skolegang. Og vi tror for egen regning at ogsA mestrene vil tjene p& denne ordningen. Sammenlagt mir de jo faktisk ikke unnvrere lrcrlingen lengere tid enn hva som ni er tilfellet.
Formannen i N.C.L., John Msllhausen, gikk i utvalget sterkt inn for en slik skoleordning som her er nevnt. Ikke bare fordi at skolen vil gi en mer effektiv undervisning, men ogsA fordi den nye ordning vil gi muligheter for utenbys elever til fl delta i undervisningen. Ellers mener vi at denne skoleordningen mA bli den som det mA arbeides videre med pA lang sikt for hele landet, eventuelt pA forhAnd hetinget av gjennomgAtt forskole nir disse en gang blir satt i gang.
Den nye undervisningsformen angAr ni i fsrste omgang egentlig bare Oslo, og det er meningen at man i Oslo Conditor Laug skal gfi til en avstemning over forslaget, slil< at dette av lprlingeskolens rektor kan foresl&s for departement og Yrkesopplaringsrfld. NAr dette leses, har forhApentlig de fleste av laugets medlemmer sagt seg enige i forslaget, slik at vi etter hvert vil fA opplreringen over i de heste former.
Oslo Kommunes Arbeidsstipendium
Dette stipendium ble i Ar tildelt konditorsvenn Odd Jahren med kr. 2 000,--.
Stipendiet slial benyttes til studier i Los Angeles, California. Som et kuriosium kan nevnes at herr Odd Jahren er sonn av Norges forste kvinnelige konditormester, fru Karen Jahren, som er utlert hos v&r kjente konditormester Otto Biich-Holm, Larvik.
Salgsrepresentant!
Ung mann, 25 &r, med egen bil sgker stilling i firma for baker- og konditorartikler.
Billetter mrk. <Salgsrepresentant>> sendes Norsk Conditortidende.
KRANSEKAKE
800 g EMCE Kransekakepulver
150 g eggehvite
Arbeides sammen. Sprlytes i {ettede og melede kransekakeringer. Stekes ved 200' C.
REMONCS
400 g EMCE Kransekakepulver
100 g MELANGE margalin
100 g vann
Rlres sammen. Brukes ,*onr fvll rvienerdeig og butterdeig. oppslag av
MAKRONBUNN
200 g EMCE Kransekakepulver
55 g eggehvite
R6res sammen, strykes ut pi papir og stekes. Brukes som et iag i finere blgtkaker, som dansk lagkake, eller 2 sammen nred smdrkrem imellom.
l.tiklc l.
Petit-fours:
I.)n kalrsel al tuug rvicncrellcr rrtantlclntasse tleles o1-r1l i l3 bunner oi{ l'}'llcs nrcrl en g-runnfvlling. st-rttt ervsnralies,nrerl forskjelligt: lrk0rer, farves svakt metl rle rcspcktivc lik/rers farve, settes sanlnlen og overtrckkcs rned ct megct t5'nt rrtrullct tnarsipandckke ; liapselcn skjeres n& i lretitI'ours st{4rrelser ellcr stikkes ut rned forskjellige tttstikkere. Stl'kkcne oYr: I'trekkes nfr mcd cn Irtegct t1'nn fondantglassur, s& at f)'llingene er s1'nlige fra siden og at bakverkct ikke blir for s/tt. l)ckorasjonctr llestAr av spr/1-tesjokoladc,liandcrtc blontster, pistasjen og srnA nrarsipansvancr.
Ijiklc 2.
Wienerdessert:
\\'icncrkapsel skjteres oplr oS f]'lles trterl snr14rkrent nrcd forskjellig'- smak, dct ener lag mcd ananassl-ltct1r1'. Dekorasjon : llarsipansjokolade oi{ aprrikosgel6. I)enue desscrt i forskjellig,r lr.songcr ilj/r seg flott og lnller i god stuali ho; litttttte ne.
Lescrnc bes leggc tuerkc til rlen akkurate og n14)'aktiiiLrtf/rte garnerini.l- p6r hvert e nkelt st1'kke ; disse petitf ours cr fremstilt av fag- skolelarer l,othar Koch, Kiiln, fra januar 195'l ansatt i Svensk-T]'skc Konditor-fagskolen i Ilalntstatl. Sc annonsen!
God til formkaker, sm8kaker og wienerbrod - b6de nir det gjelder smaken og de baketekniske egenskaper. Og sA er den mere okonomisk, for -
BORGAR MARGARI N FABRI KK A/L
I sonmrer ble clet auholdt en iskrentutstilling i Stockholm hvor alle skandinauiske land konkurcerte med innsendte tsprouer. Utstillingen uar meget godt besskt au fagfolk. Nedenfor gjengb ui den danske meterilarer OIuf S. Hansens komntentarer til isbedommelsen, som uil ha interesse for de konditormestre som drtuer egen produksjon au iskrem,
\red bedommelsen er der givet point for
1. farve
2. konsistens og textur
3. smag
4. smeltning
Punkterne 2 og 3 er de r,igtigste og teller derfor fire dobbelt.
Pointskalaen 6-10 kommenteres sflledes:
milet for bestrrebelserne idag. fejlfri vare, rnen ikke helt i toppen. ingen pflviselige fejl eller ringe fejl med bemarrkning herom. bemrerkning om fejl. laveste karakter.
Indledningsvis fastslog H., at dcr ved bedommelsen var rendret i tidligerc betingelser, bl. a. derved at proverne skulle r,rcre frernme senest 10 dage for bedommelsen. Fedtindholdet skulle ligge mellem 12-14 Vo (* 0,5 Vo, d.s'.s. i realiteten mellem lll/z oS 141/2 %), og svulmningen m6tte ikke ligge under eller overstige respektive 80 og 100 Vo baseret pi isens vregtfyldc.
Af indsendte ialt 52 prover var ialt 16 faldet ndenfor disse bestemmelser.
For stor sr,ulming kommer av at det ikke var taget behorig hensyn til den forogelse af fedtindholdet, som tilsretning af emulgatorer og inggegule medforer.
For stor svulmning hidrorte fra for stor tilsretning af ernulgatorer. Ifn stsrre tilsetning af emulgatorer var sikkert sket ud fra onsket om at hojne kvaliteten og bevare kvaliteten under den ved denne konkurrence langere lagringstid (12-14 dage).
Danmark indsendte 24 prover, heraf 8 uden for bestemmelserne
Sverige indsendte 13 prover, heraf 4 uden for bestemmelserne
Finland indsendte 4 prover, heraf 0 uden for hestemmelserne
Norge indsendte 10 prover, heraf 4 uden for bestemmelserne.
Som H. sagde, afslorede han nreppe nogen hemmelighed, nAr han meddelte, at G. G., Malmo, havde opn&et hojeste resultat (97,7 pts.).
Pe anden og tredjepladsen havde Danmark placeret sig (bedste dansker 97 pst.).
Finland besatte fjerdepladsen (96 pst.), og Norge ferntepladsen (95 pts.), men sidstnrevnte faldt udenfor bestemmelserne p. gr. af for hoj svulmning.
Danmark havde placeret sig bedst med hensyn lil farue, ftonsisfens og tettur samt suulming, hvilket H. henfsrte til den omstendighed, at Danmark gik i spidsen med hensyn til foroget tilsrctning af emulgatorer samt rggegule og derrned hojnelse af kvaliteten. F'inland li pA andenpladsen.
NIed hcnsyn til smng var Sverige lledst placeret (gennemsnitlig 35,8 pts.), efterfulgt af Finland (gennemsnitlig 35,2 pts.), derefter Danmark og sidst Norge (for stor tilsretning af stabilisatorer? eller bismag f ra emulgatorerne? dArligerc rf;rflr,arer?).
Til gengarld havde Norge placeret sig sorn bedste land, hvad smeltningen angAr.
F'edtindholdet:
Kontrollen heraf var sket ved vejning (butyrometer). Pipette duer ikke, nflr der er emulgatorer med, da disse holder pA luft.
Som tidligere bersrt mfl der tages hcnsyn til, at emulgatorer og rcggfedt oger fedtprocenten. Man kan alts8r nojes med Iavere fedtindhold i rnixen, nflr der anvendes emulgatorer og aggegule (rene emulgatorer, som f. eks. cremin, er 100 % fedt, reggegule ca. 50 %).
Suulmningert:
En del deltagere havde undladt at fylde provcbstterne helt, hvilket var pAkrrer,et. Vregtfylden kan iklic nojagtig konstateres ved vejning af 1 liter mix. Der skal bruges vregtfyldemAlerc.
Dog forlanger lovgivningsmagten (undtagen i Sverige) en bestemt vregt per liter mix. Laveste vregtfylde var 1,049, formodentlig pfl grund af oget emulgator- og rcgtilsretning, (hvilltet giver mindre tsrstof og bedre svulmning) og hojeste var 1,098 (altsfl rigelig torstof).
Nlaximal tilsretning af rcggeblomtne resulterer sAledcs i fin svulmning, men pflr'irker pi den anden side muligvis smagen i uheldig retning (jfr. senere )
@get ernulgatortilsrctning har ligeledes en god indflydelse pfl svulmningen, tnen for hoj dosering kan alts6 ogsfl fore til en svulmning udover det lovligt tilladte.
I.'otut':
Sonr trarvnt lli l)anntark betlst. IIan fantlt dttn lysegule farve tnest tiltalende, tnen der val' io\'rigt ingen fastc regler for bedomtrlelsen hcraf. MAske skulle lltalt soge at udarbejder en lignende skala som for stnor og tnargarinc.
l(onsislerrs og tettur:
Var blevet bedre siden sidste lledotnurtrlscr. rnere fkrjlsagtig, hvilket utvivlsornt skyldtes oget brug af emulgatore't', ert otnride, hvor Dantuark gik i spidsen for udviklingen. Den ogedc brug af emulgatorer forte antagelig til mindrc tilsretning af stabilisatore'r.
I;'or rlctr cnkcltc virksontltecl cr tlet t't r'rktltronrisli sporgslnil, om dct katl lletale sig at forogc crn ulgatorforhruget.
IIen for bagerier og atrdre lcverandorer af desscrrtis var det i hr,crt fald vejen fremover til hojcste kvalitet.
For rneget stabilisator-tilsietning giver en svampet og puddingagtig konsistens med vandudskillelse -sidstnrcvnte skyldes formodentlig' at stabilisatoren nedbryder rtggegulens vandbinclende evne.
I de tilfrclde, hvor kolrsistensen havde vreret for <kort>, skyldtes dette forrnodentlig for lidt tilseetning af stabilisator og,/'slls1 cmulgator. ? +
Svensk- fysko Kond it orfockskolon
Falckens v'dtg 21, Halmstad, Sverige Skandinaviens ledande fackskola fiir konditorer Premierad med 1:a pris pfl Konditormilssan i Stockholm 'I'rc ur6rnatlet's kurs Lri dcn bertlmda Svensk'l'yska Konditorfackskolan biirjar den 16 januari samt I och 16 februari 195'1. Allminna kurser omfatta utbildniug i hele krlntlitort'rket, dessutom specialkurser i konfektoch tralin-tillverkning, specialkurscl i karamellmodellering i klar och dragen karamell santt teknik i karaurellbl&sing' Besiir prospektl
STORTINGSGATEN 28 OS LO
Srnag.'
I)er anvendes bAdc vanilje og vaniljeextracter. Vanilje giveir en fin srnag, nren udseendet er nrriskc knapt sA godt ( sorte prikl<cr ( der al' lorbrugeren kan opfattcs sonl urenheder).
For meget eggeblomrne (som <lp til en vis grad er godt for svulmningen) git,er sAkaldt <gamnrel> bismag.
Der kan ogsi t'rcrc tale om dflrlige rflmaterialer, der giver rnetalsrnag, smag af talle, talg, iltningen o. lign.
Snteltning:
F'or tyndtflydende is og s&kaldt <fnugget udfreldning> skyldes for lidt emulgatorer og muligvis stabilisatorer. Pfl den anden side forringer for meget 86l (stabilisator) stabiliteten af reggegulen, s& at konsistensen bliver vandet (vasslig). Strerk skumdannelse under smeltningen tyder pi tilstedevrerelsen af for rneget rcg.
Tultnuterialel:
Ser man p& de gennernsnitlige resultater af bedommelsen, er der en klar tendens til forbedring af kvaliteten og ingen storre forskel imellem de fire landes ltrodukter.
I efterfolgende skematiske oversigt betyder
a: gennemsnitstal for prover inden for bestemnelserne
b: gjennemsnitstal for prover uden for bestemmelserne
c: gennelnsnitstal for sarntlige prover
d: hojeste pointscore for de enkelte lande, idet tallet i paranthesis for Norge angiver, at hojeste score blev opnflet for cn prove, der faldt uden for konkurrencens besternmelser (for stor svulmning).
c: Iaveste pointscore, idet tallet i paranthesis for Sverige angiver, at een af proverne, der faldt uden for bestemmelserner. havde laveste score.
Afsluttende bernarkede Oluf S., at rnan ikke kunne drage samrnenligninger rned tidligere opnAede resultater, dels fordi proverne var indsendt 1l-12 dage for bedornrnelsen, dels fordi kravene fra ir til fir skrcrpcdes i takt med den kvalitetsforbedrin.g, som alle havde grund til at glrede sig over.
Frukt-smsrkrem
500 gr spisemargarin, ,1100 gr flormelis og 200 gr friske jordbrer piskes meget luftig. Litt sitronsyre tilsettes.
Beregnet som mellomlegg i lettpiskede bunner sanrt for alle slags smsrkremkakcr.
Her glr det unna -
Kvikt og greit, den ene platen etter den andre med dgt lekreste bakverk av deiger of masser hevet lett og delikat med
il0REX
SPEC IAt
Elilkbokscr I 3 k3.
Frue-dessert
10 eggehr,iter, 600 gr rnelis og 100 gr fintrevne skrellede rnandler.
Hvitene piskes med sukkeret til marengs, og til sist iblandes revne rnandler.
Nlassen strykes pir srnurte og melete plater ved hjelp av en ikke for tynn lrappsrabelon.
PA halvdelen stros hakliede hrunede nratter. Stekes i marengsovn.
Settes sammen to og to med nottesrnorkrenr. (I{B & KT.)
Appelsin-snitter
En plate med lav kant belegges med linsedeig og stekes lett. F-ylles med et ca. 2 cm tykt lag pektin-gel6 tilsatt appelsinsrnak. NAr gel6en er fast, strylies et ca. 2 crn tykt lag kransekakernasse pfi -- denne rnasse rn& ikke vare for fast. Stekes i ganske varrn ovn og pfi underplate. Iitter stekingen llensles den med varm aprikos oE; glaseres med tyntl'lytende appelsin-fondantglasur. Skjares ut i snitter'. Pfr l-rver snitt legges et stykke karamellert aliltelsin.
Sitron-krem
it00 gr melis, 200 gr bordrnargarin, 6 stk. egg. saften av to sitroner samt revet skall av to sitroner, hlancles i en kasserolle (helst kobber) og varmes, til det hcgynner ri syde. Det rnfl ikke kokc, da eggenc derved koagulerer. Passeres straks gjennom en fin sikt.
Iiremen kan brukes som den er, men i ahninnelighet blandes den etter lr,kjolingen med stir,pisket floteskum.
DET MODERNE FOSFATBAKEPULVER
,,!."k r-$,[oten" gdc ut
I anle.dning en iubileumsmiddag i Jahres rederi, laget luar Haluyrsens Konditori i Sandefjord disse blstkakene.
Afieidet er utfort au konditorene
Arne Teien og Harbo Larsen.
CDugg og isfci ulstifflngsDlnduec
Det er alt annet enn oppmuntrende etter & ha bekostet utstilling i sine vinduer fl se at glassrutene dugger eller fryser til. En og annen resignerer fo- overlater utstillingsvinduet til sin "g""r, g.trm*e skjebne i den aller vanskeligste tia, i ten tro at klimaet er sfl fuktig at det er' umulig A rflde bot pA elendigheten'-
Det at rutene dugger, betyr at luften er fylt med fuktighet som avsetter seg p& det koldc glasset. Den varme luft innenfor ruten har nemiig .tr.t" evne til i ta fuktighet til seg enn den titae tuft utenfor, og folgen blir at ruten dugger pA innsiden. Hvis sA temperaturen utenfor ialler under nullpunktet, vil den duggete rute fryse til.-En
mAte A forhindre dugg og frost pfl rutene er ganske enkelt i passe pl at luften pfl begge sider av glasset holder omtrent salnme temperatur. Det[e er liun mulig i helt innbyggede utstillingsvinduer. Men med et vel avbalansert ventilasjonssystem i karmen oppnAr man en Iuftsirkulasjon som bringer innetemperaturen ned i samme niv6 som den utenfor'
Tidligere beskyttet man utstillingsvinduer fra fl fryse-iit pA den mite at man plaserte et glassror ined en rekke sm6r huller i, sfl man fikk en liten rampe av sm6r gassflammer, under ruten' PA grunn av brannfaren er dette system nfr helt oppEitt. Man forsokte seg deretter rned^et varmeeierrient under vinduet, for pA den mAten fl uttorre luften innenfor ruten. Det viste seg imidlertid at dette systern ikke holder nAr det er sterk frost. Et annet meget gammelt middel til nedsettelse av fuktigheten i kjellere og spiskammere er alminnelig ulesket kalk' Man kan ganske enl<elt gjemme en stor flat skf,l med ulesket kalk bak et passende dekorasjonsobjekt, sAledes at den ikke kan sees utenfra. Kalken mfi dog
ornbyttes sA snart den er lesket, d. v. s' mettet rned fuktighet etter 3 n 4 dagers forlop' Hvis man bruker klorkalk, kan man bare tsrre det pA ovnen og sfl bruke det igjen
NA og da er det dukl<et forskjellige midler opg i handelen, som skal forhindre dugg- og frostdannelsen. For det meste er det et sporsmAl om blandinger av alkohol og parafin eller olje' Denne ipske fryser som bekjent ikke i fsrste omgang, man behsver imidlertid ikke fl vrere tijeirit<er for selv fl lage en effektiv^blanding' Giyserin blandet med 60 /o sprit gjor for eksempei god nytte. En annen losning er fl tilsette ,/, l*.", ren sprit ca. 30 gr glyserin og noen drAper olje. Hvis det kun dreier seg om dugg, og det ikke er frostrisiko, kan man benytte seg av en opplosning med 1 liter vann, 250 gr kohsalt og I liter sPrit.
Innen man bestryker glasset innvendig med et lag av det kjemiske preparat, mA ruteu vrcre fullslendig ren og torr, og det pflsmurte lag mfl vrcre like sA tynt som det m8r vrere jevnt' (Et billig og effektivt vinduspussemiddel er slammet" kritt. Ellers finnes det jo som bekjent mange forskjellige flytende vinduspussemidler i handelen.)
Er ruten irnidlertid forst frosset til, gjelder det 5 r,rcre ytterst forsiktig, og det er s&ledes absolutt forkastelig fl forsske fl f& isen bort med makt. Likesfl er det temmelig risikabelt fl forsske 6r tine isen ved hjelp av sterk varrne' Et likesi enkelt som effelitivt rniddel er 100 gr glyserin, 1 liter vann og 1-2 spiseskjeer koksalt' Islaget bestrykes med denne blanding, og isen kan deretter lett tsrres bort' Elektriske vifter kan ogs6 vacre til god hjelp n$rr det-gjelder A holde ruten tsrr. i\Ian bsr imidlertid i tilfelle anskaffe seg en modell med bevegelig viftekropp' s& luftstrnmmen sdnger frem og tilbake over ruten.
Baz sirtze. meL.
VAKSDAL MALLE BERGEN
POMOSIN
e.z n(i ig,len a la/ SIGURD ECKLUND
Spesialarfikler for bakerier og conditorier
CHR. KROHGSGT.50, OSLO
o
Lysah,er Mglle
Bruk Lysaker Molles mel.
Hialmar A.
Amundsen
FINSIKTET HVETEMET
I. C. PIENE 6. SON
Aktieselskap TRONDHEIM
Spesiolor,tikler for Bokerier & Conditorier
Akcrsgoten I
Telefoner: 4212 1942 5604 - 4202 43 oSLO
"1,
O dA G*l'',,"nn, {rnndieim, 65 &c
Like for jul fylte vir landsforenings mangeflrige styremedlem og nflvrerende viseformann 65 6rr. Noen narmere presentasjon skulle vrcre unodvendig.
Som organisasjonsmann og arrangor er jubiIanten hoyt skattet, hvem husker ikke de gjennomhyggelige landsmotedager i Trondheim for noen ir siden. AIt ble avviklet pfl den beste mflte, og landsmotet var meget vellykket. Deltakerne vil sent glemrne disse dagene.
Kollega Erichsen er nobel og stillferdig i sitt vesen og derfor godt likt av sine kolleger i landsforeningen. Vi benytter anledningen til Fr sende en forsinket gratulasjon gjennom N,C.T. og onsker jubilanten tjl]Vkke med tiden som konrmer.
H.T.
PYRRMIDE EGGE.COGNAC
fra A. Bergene er en sikker salgsvare. Sorg alltid for E ha den ved sjokoladedisken. O[o, 66otr,rd, 3tL1nuLcam,
50 ac
Konditormester Olav Skarrud, innehaver av Lillestrom Conditori siden 1938, fylte i november f. i.50 Ar.
Herr Skarrud er en livat kollega og en dyktig organisasjonsmann. Han er medlem av vfir landsforening og har ogsfl fung;ert som vararnann til vflrt hovedstyre. Han har ni i 6 flr stfltt som formann i Lillestrsm HAndverkerforening og har nedlagt et enestSrende arbeid til gavn for samme. Jubilanten er stifter av Romerikes Baker og Conditorlaug, hvis formann han har vrcrt en del flr. Jubilanten folger ellers godt med tiden, han har sflledes et vakkert ombygd og moderne konditori som er en pryd for byen Lillestrom.
Yi hans mange kolleger onsker ham post festum hjertelig til lykke med de fsrste femti ir.
H. T.
O.r.r"o*ling oo gammeLl.
frondtLor- og 6.,lrn onclztag
Etter oppfordring av direktor Grieg ved De Sandvigske Samlinger har vi i landsforeningen satt i gang en aksjon for fl samle inn gammelt verktoy og annet utstyr av norsk opprinnelse eller som har vrert brukt i Norge i faget.
Noen konditormestre har stillet seg meget velvillig og enkelte har allerede sendt forskjellige ting til Samlingene. I neste nummer skal vi i en stsrre artikkel komme tilbake hvem disse er. I mellomtiden oppfordrer vi ogs& andre til i undersske om det kunne vrere et eller annet som kunne vrcre av interesse for Samlingene og gi oss heskjed i landsforeningen.
