FAG SKR'FI FOR DEN ,AI.I.S IDIGE NR. I JANUAR 1953
COND'IOR 2 9. ARGANG
AV INNHOLDET:
Ved Arsskiftet. Til landssammenslutningene.
Julens contlitormarsipan den fltrrste siden 1939.
Irorretningsjub ileer. InnhoLl 19ir2.
Stockh olnrsrni n n cr. Il[ orrl til rlen ungt' svenn og larling. 'fo virkningsfrrlle vinduer.
Iskremautomat.
Farging av neringsmidler.
Liten kakaoproduksjon. ,10 prosent stigning i salg av frosne varcr. Telefonkulturtclefoncringsteknikk, Maling for bakerier. Norsk (londitortidende runtler ny rcdaksjon.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John M/llhausen,
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Redaktlr: O.r.sahf0rer KAre Skarland.
Redaksjon og annonser: Fr.Nansens pl. 4, Oslo. Tlf. 42 05 39.
Tclegramadrcssc : Landsconditor.
Ehspedisjon: Marius Stamnes Boktryhheri, Rfldhusgt. 30, OsIo.
cO
"6, &cssfzift"t
Norges Conditorrnestrcs Lrrndsforening stAr tilsh.rttet Skandinar,isk I(onditorrnesterl'orbund. I henholcl til dctte forbunds lor.er skal det tilstilles forbundets sekrctariat rapportcr fra de skandinaviske land om forhold av vesentlig lletydning for l'agct. I Norges Conditormestres Landsforcnings rallllort hcter dct bl. a.: Norges (londitornrestres Landsl'<lrening har i dag 215 medlernrner, det storste rncdlemstall foreningcn har hltt. Det stigende medlemstall har gjort det nodvenclig i rasjonaliscre og elfektir.isere foreningens daglige forretningsforsel. Foreningens arbeidsutvalg er i Oslo, rnens den tidligere, -rnangeflrige sekreta:r of{ senere aresmedlem, overrettssakforer llirger N'[einhardt er bosatt i T'rondheim. For fi oppni en mer rasjonell drift, fant tnan clct nodvendig S flytte sekrctariatet til Oslo. Dette er ni overtatt av N<lrges HAndverherforbund, en ordning som har r.ist seg tilfredsstille'r-rde.
Mens det tidligere har varrt gitt en rekke d1'rtidstillegg til svennene, ble vflre tariffer r'flren 11)52 lullstendig revidert. Dette nredforte en stigning i utsalgsprisen pri r'&re produkter slik at denne ni dess'i,erre lrir grunn av de store olllkostninger er sli hoy at man mfl frykte en nedgang i ettersporselen.
I{ens det tidligcre var f astsatt maksirnalpriser p6r conditorvarer, oppnidde vi ved nytt5r 19112 at disse maksilnalpriser ble opphevet og at det ble anledning til fritt fi kalkulere praktisk talt alle conditorvarer innen den rarnme sorn er gitt i dc alrninnelige prisforskrifter, d.r,.s. conditorene rnfl kalhulere etter visse fastsatte regler og har ikke anledning til A beregne seg en urirnelig avanse.
Sukkeret var tidligere i Norge subsidiert ar, statsmyndighetene slil< at prisen var lavere enn prisen pfl det utenlandske marked. Denne subsidiering kostct rnyndighetene firlig store belop og gjorde det nsdvendig fl rasjonere sukkeret. Ordningen er ni olrphevet slik at man fritt kan kjope det sukker rnan onsker, rnen til en atsl<illig hoyere pris. Dette rnedforte selvsap;t en ny stigning i virre priser, men vi er allikevel glad for at conditorene i dag fir tilstrekkelig av virt viktigste rAemne. Den rasjoraliseringsordning som l)le praktisert var ilike rettfcrdig. I det lang,e lop tror vi ogsfi at det vil vrre cn fordel rrt priscn cr rccll.
Sporsrnfllet om reisninp4 av en norsk conditorfagskole er ennfi ikke lost. Vflr landsforening har imidlertid arrangert en iekke fagkurs lundt omkring i landet. Kursene h:rr r,ist seg fi fylle et behov, og vi hiper fl kunne fortsette med denne virksomhet.
De helseforskrifter som gjelder for iskrem cr rnegct strenge. Iltter hvcrt har det irnidlertid vist seg praktisk mulig fl lage en is som fyller rlisse strenge krar'. Det lyl<tcs heldigvis ir fi myndighetene til i vise forstirelse i overgangstiden.
Behovet for en billig is av lavere kvalitet har rnedfort at produksjonen i viss utstrekning er blitt industrialisert. Vi forsolier imidlertid etter er,ne & bidra til at conditorene kan hevde seg i konkurransen med iskremfabrik-kene. Landsforeningen har derfor ogsfr avholdt et
ny type
Meget stor kvo litetsforbedring. Pris kr. 3.70 i 5 kilos kortonger kr. 3.45 i 25 og 50 kilos sekker.
hurs i iskrernproduksjon, og for fl forsnke & hinclrc at konkurransen antar illojale fortner, har yi sokt liontakt med dc ovri5;e iskremllrodusentcrs satntnerlslutninger'
Forovrig har det daglige arbeid i landsforcpingcrr i stor trtstrekning bestfltt i forhandlinger lred rnyndighetene, avgivelse av uttalelser i forskjellige sporsrn8rl av hetydning for fa54et o. l. I)e lover og f<-rrshrifter som bernrer r'firt fag er 1ri i etterkrigstiden lllitt tnangedoblct, slik at det er i heryeste grad pflkrevet til stadighet Fr vrere pi r,akt for fl verne om fagets interesser. Av sprarsmil som i denne forbindelse kan ha sarrlig interesse, kan nevnes at det etter vflr nflr':r,rende hotellov er bestemmelse om at de komitluner sorn stzker orn det, kan fastsette bevillingstvang for serveringssteder, herunder conditorier. I et kornit6-forslag til revisjon av lo-
{ tL l"6"sac.mmenslu [ni n gene.
COtdereutdonnelse [o, "onnnn, Iirilvet onl en vidercg&encle utdurrnelsc blir storre og storre ogsi innen hAndverket. F'olkeopply,sr-ringcn i virt land har i dc senere ftr hatt cn voldsom utvil<lin54 pfl bred front, og hflndvcrl<et har hatt sin dcl i denne utvihlinge'n. N{en rlct gjeldcr ogsfl frcrntidig ri frzlge nrcd i dcn. Pir lungt sikt lil rlct ililic ga54nc hlindvcrhct out rlcn rrngrlour sour rcliltrttcrcr na,ring4er.r slirr sc54 til tirls nrcd dct obligatorishc rninimuur ar'llraktiskc o1; teoretisl<e liunnshaper sorn dehker' Iirar-enc til svenneproven.
Dette vil sikkert de aller f leste hflndverkstnestre va:re klar over, mell r'i tillater oss allikcvel rned dette & peke pfl betydningen av Er stirnulcre de nyutdannede svenner til & ta en lidcrcgflende utdannelse i tillegg til dcn praktiske oppla:ring hos rncstcr og skoleutdannelsen ved la:rl iuges kol cn.
Yi har utr.nerkede sk<ller som kan gi ungdon-rtnen slike kunnskaper, det gjelder bare at vi fflr de unge til fi benytte disse skoler. \'i henlcder i denne forhindelse oppmerlisonrheten p:i Stolcns Hdrtduerks- o1r Kurt.slindustriskole i Oslo.
I)et finnes ved denne skolen cn rcl<ke f<lrskjcllige lagavdelin,ger: I I)5,gg, 2 NIalcr, ll Trearbeid, :t 'l'ekstil, I)rakt og NIotc', 5 N{etall, Iie-ranril<li og Glass, 6 Bok og Bind, 7 Rchlarne, med sinc spcsialiteter. Felles for disse avdelinger cl at dc alle bygger pi en gmnnleggende undervisning i frihflndstegning og4 konstruksjon. For fl bli otrptatt i fagklassene mi det avlegges prover i begynnerskolens pensurn.
I lerlin,geskolens avsluttende klasser har la:rIingene fitt en grunnleggende undervisning i sitt h[ndverks f ag!<lasse. At denne undervisning ikke er tilstrekkelig med sitt relativt beskjedne tirneantall er noe sorn sier se5J selr..
I)et cr derfor av stor betydning for den ungc, s\'('r)ns l'r'errrtirl lrt hirn ilikc sllir scg til to Ittt'tl
vcn, er det irnidlertid foreslitt innfrzrt bevillingstvang for hele landet. Vir landsforenings forhold til llal<en.nestrencs Landsforening har i den forlopne lleriode va:rt det aller beste og tvistsporsrnfll av organisasjonsrnessi5; art er brakt til en heldig kzsning. (irensen rnellom baker- og conditorfagene er imidlertid vanskelig i trekhe opp. Det er vir landsforenings onske at rnan pi dette omrflcle kunne f& l<lare regler fl holde seg til. Det har imidlertid ikke va:rt mulig f, bevege Bal<ermestrenes Landsforcning til fl ta opp dette arbeid. Det herskcr hos enkelte den oppfatning at dc to fag bor sl5s sammen. Pfl grunn av conditorfagets spesielle c.genart, er styret i vir landsforening av den oppfatning at en slik utvikling vil va:re meget uheldig. Styret frykter at en slik sammensl&ing vil kunne ffl skadelige folger for det faglige nir.fi blant conditorene.
dette. I)et han iuuvendes at dct kan bli liostbart fi gfi r'iderc, nlen Inan mi huske at all utdannclse lioster. I licrctidc'n har tlc unge Itclc tiden tjent pengcr og sloppet i ligge siue foreldle til byrde. Kanskje hunne de isteden fA litt hjelp nA i skoletiden orn vinteren, sarntidig sorn de han legge seg opp noen penger vcd pral<tisk arbeid om sornrneren.
I)ct cr av stor bctl'dning inttcn hittrtlvcrl;.ct at ruan stadig ltur nvnette oplle for trr.rdvcndighctcn lrr-ililic barc en god lrralitisli trtdatrttclsc, tlrclr ogsi clcn teoretisli-1lral<tishc.
Dcn oppr'oksende ungdorlr ttrit viurc scg sitt ansvar belisst nflr dct gjelder ir ivareta l'r:indverkets tladisjoner og stadig bringc yrket frentover.
Yed siden av dagskoleuuclervisningen har en ogs& fitt Departenrentets tillatelse til i opprettc kveldsundervisning fra kl. 18--20, utenont liudsjettet. Elever betaler en ar,sift pi kr. 25, pr. rnflned. Skolen hal sokt orn fl ffl bevilgning til disse hveldsklasser og til avholdelse av hurser for hflndverlissvenner i forskjellige fag.
Viderc kan lneddelcs at sliolen er kotntnet itru nndcr Statens Linekasse og at det den'ed blir adgan5; til ir <-rlrpta sAkalte studielrin sollt ct rentelri i studietiden. OlllrInerhs<lmhcten henledes og4sir pti skolcns stipendier. Det utdeles kr. 25 000 i f rilllasscr og4 stipendier, inncnbvs elever stigende tt.tcd lir. 200, 2ir0, i300, utenhys ltr. iJ00, I-r00, e00. Stilrcndier utdeles fortrinr-rsvis til elcver sonl er kotntnet opli i fagundervisningen.
Foruten denne skolcn nevner vi ogsi Slalens liuinnelige inrlrrstriskole i Oslo og Sfalens felcnologislte insfifutf, Oslo.
I Bergen har Bergens I{unsthirnduerksskole forskjellige liurser av'i,ekslende varighet.
I Star,anger holder Stctuanger Yrlcesrltole sr-enne- og rnesterkurser i en rekke hfrndverksfa,q og i Trondlreirn gis ligncnde kurser ved Trondheim Y rke.sskole. ,\llt'rlc )rcr nevntc sl<olcr gir rt'ttlctlrting i lrr-
tieneste' READY BAKEPULUER
er e,t moclcrne to-tr:inrls fosfatbakePulver' I)et er et spesielt kraftig bakepulver, har en god heve' evne og da det er finkornet gir det jevn poring i bakverket.
READY bakepuLuer. leveres alltid i saIrllre stabile kvalitet.
READY bukepuluer fikk gulhnedalje b&de p& Tr/ndelagsut' stillingen i 1930 og pi utstillingen i Tel Aviv i 1936'
Pi v&rt laboratorium blir det ofte foretatt prpve' bakster med bakepulveret for fi se at kvaliteten er i orden.
Yi kan derfor trygt anbefale Dem Readv bakepulver'
10 kg spanr kr. 34,00 Pr. spann I >> boks > 3,40 >> boks
I
beidsrnfiter og behandling av spesielle rnaskiner, verktoy, apllarater eller rnaterialer. De omfatter 6esi st(attefag som bokforing og kalkulasjon for i' erverve na'ringsbrev 11fl hflndrerk. vi har tillatt oss i henlede Deres oppmerksomhet pA. de foreliggende muligheter for e hoyne den faglige standard hos vordende eller unge hindverksmestre, da sporsmfllet utvilsomt cr av stor betydning for hele virr nering, og vi tor henstille til mestrene ir gjore de unge l<jent nre:d disse muligheter. Vi ser clet sclttr en viktig oppgave i gjole virt til at cle skolert'i har innen h6rndverket blir nyttet i storst rnulig utstrekning.
Oslo, den 18. desember 1952.
.lErbodigst
NORGES HANDVERKI]RFORBUND
Einar Hastmark adm. direhtlr.
.I. W. Oftedal
!.ulnnu co nJifoDmo'slp on d"nn frruLe sid.en 1939
Norges Handels- og Sjofartstidende skrivcr: (londitormesternc ser lyserc pir situasjoncrn.
Nlen John N ollhausen etterlvser norsh conditorpublikum.
Naturligvis har conditormestrene etter krigen hatt de sarnrnc lanskeligheter fl kjernpe rned som nndre nrcringsdrivende, og det er mange ting sorn har virket hemmende pA r.:irksomheten i fagct. Det har vrert store problemer fl stri rned, og sarlig har en i dette hAndverket folt seg akterutseilt pA grunn av mangelen p& rirstoffer. NIen i det siste er situasjonen heldigvis blitt betraktelig lysere I
Det er formannen i Norges Conditorrnestres Landsforening, conditormester,Iohn Mallhausen, som uttaler dette i ct intervju med <N. H. og s.'l'.>.
Og sorn eksernlrel pir vanskelighetene nevner han bl. a. avgiften pi is. Staten tar nemlig 1 l<rone pr. liter solgt is, og dette virker selvsagt svart hemmende pfi ornsetningen av denne vare.
lI en rds tof f -linap phe t en?
Inntil i hrast var jo det som for oss er det viktigste, nemlig sukkeret, rasjonert. Men n& han vi 54ledelig nok ffl sfl meget li vilrasjoneringen pi sukker fikk vi fnle meget sterkt. 1)essnten er det nfr ogsA noe rikeligere med mandler, og rosiner er jo blitt frigitt. Likevel nransler vi fortsatt sydfrukter, som f. eks. ananas og hvalnotter.
NIen som sagt, forholdene er heldigvis blitt noe lettere, og vir landsfrlrening setter derfor i gang l<ttrser for i- pcrfehsioncrc utlarrtc conditorer.
Det er jo rnange sotn ikhe har hatt anlcdning til i arbeide med de materialer vi hadde for l<rigen, og n& forsoker vi i rette pi dette' Et kurs i januar vil ta srcrlig sikte pfr dekorering, og kursene legges €iierne an i litt kunstnerisk retning, om jeg kan uttrykke rneg slik'
Men har ikke ogsi dette faget merket dag;ens salgsvanskeligheter?
Absolutt. Det er meget tydelig !r se at publikurn er blitt atskillig mer forsiktige rned i k jrape.
- - Apropos publikurn. I\'Iange har lett for i forveksle conditor med baker.
Ja, dessverre. En kan nok si at folk flest bare oppfatter et conditori sorn et serveringssted mecl finere bakervarer. Men conditori og bakeri er to vidt forskjellige og atskilte hAndverksfag, som begge krever flere Errs opplaring. Men det er mange conditorer som ogs& utdanner seg som bakere.
<<I ) t:.rt soIe /iurtsl>.
- Conditor er jo kalt <den sote kunst>?
Nettopp I Og ingenting passer vel bedre. Jeg synes personlig at det er et meget betegnende kjrclenavn. Sst-sakene er nemlig fagets viktigste produkter, og faget ligger etter min mening meget naer opp til hunsten. Det er mange som i conditoriet fflr anledning til fl dyrke sine kunstneriske anlegg i det daglige arbeid. Mange av fagets clyktigste folk er da ogsfl uten tvil rene kunstnere, og det er ikke ffl flotte saker som h:rn fretntrylles i srtkker og rnarsipan.
Serveringsconditoriet ble innfort i Norden av sveitserne: Sveitsisk conditori har alltid stitt meget hoyt, og sotn en folge av at dette landet i sin tid fikk for mange conditorer vandret sveitsiske conditorsvenner rundt i Iiuropa og bosatte seg i andre land.
Kan en si at norske conditorer opprinnelig cr opplrert av sveitserne?
Ja, utvilsomt. \ri har ffltt vAre viktigste irnpulser derfra, og frerndeles er det svart manf4e conclitorer i Norge som har gfitt sveitsiske fagslioler.
Hvordan er kvaliteten at' norske conditorvarer i dag?
Norsk conditori har ord pEr seg for i ha en rneget hoy standard, men vi arbeider likevel inten.st for fl hoyne det faglige nivA. Bl. a. har vi planer om 5r opprette en fagskole i det nye teknologiske institutt, og gjennom vfrrt fagblad <Norsk Conditortidende> sprer vi opplysning om faglige sporsmirl.
Likeledes er det kommet i stand et intimt samarbeid med conditorer i Danmark, Sverige og Finnland. Det ble siledes i oktober i flr stiftet et nordish conditortnesterforbund med conditorrnester Arel Sioberg i Stockholm sotn formann. Vi vil bl. a. forsoke fr gf; sammen oln arrangerncnt av kurser med utenlandske larere'
Godt i sikte.
Publikum lian kanskje vente seg n-rye sott oti godt i tidcn f rellrovcr da?
SVENLS K - lfYS KA KON ID I TO R F'AC K S KO ILAN
Skandinaviens ledande fackskola ftir konditorer
Premierad med I:sta pris pi Konditormfissan i Stockhohn.
Tre minaders kurs p:i den ]reriirnda Svensk-'I'y'ska Konrlitorfackskolan. Halnrstad, Falckens viig, tel.: 556, biirjar 16 felrnrar, I och 16 rrrars l1)53, Allmlnna kurser ornfatta utbildning i hela konditoryrket, dessutonr specialkurser i konfekt- och pralifrtillverkning, specialkurser i karanrellarbeten, karamellmodellering i klar och dragen karamell sarnt teknik i karamellblisning. BegHr prospekt.
Viiger till framging finnas minga, men den soabbaste och effektivaste genom Svensk-Tyska Konditorfackskolan !
A jc,. F. eks. er det Illange conditoler sottr nfi til jul er gfitt i gang med ir frernstille marsipan. Dette er forste gang siden 1939, og et rcsultat ar. bedre tilgang pi rflr'arer. \'i f&r ta det som et gledelig tegn for frerntiden ?
HYordan er tilgangen til yrket?
-- I grunnen ganske bra. IIn kan il<he klagc lli ur-rgdornmens interessc for cclnditorfaget. Og den nye Ia:rlingeloven vil ihke medforc troeu storrc f orandring. N,Icn conditorruestrene selv begynte jo allerede under krigen i stillhet i utarbeide forslag til cn sikalt rnesterlrrove. Deu hfipel vi vil kourme cn gang, slih at det blir stilt strc,ngere krav til eu c<-rnditormester enn det gjores i dag.
Sorouer fot d l*re.
Noe nytt landsfoleningen arbc'ider ttrerl?
-- .la, r'i har begynt ri arrangere studieturel til utlandet. 'l'il somrneren skal 'i'i reise rtedover pf, Kontinentet for & se det siste nye pA ornrfldet. Det skal vrcre helt fantastisk hva de n6r lian fremvise av conditorvarer i Tyskland, Italia og Sveits, som jo er grunnstammen i faget. Det gjelder til dels ogsi Frankrike. Men forholdet er jo det at i disse land sf, er conditor-publikumet sA rneget storre. Og det er det vi ni ogsir mfl forsoke i sl<a1re her hjernmc. Ikke lengre Llnna enn i Sverige og l)anmarl( er det ganske annerledes.
HYa kan dette skyldes?
Ahl<urat det sarnrnc har jeg tenl<t mcgct
1ri, tuen det et' r'anskelig i svarc. Fot'holdene her i Norge er vel rnuligens ikhe sir tilrettelagt. .Ieg tror det kanskje ogsfi kan ha noe rned rnenneskene selv fl gjore.
For r.rvrig vil jeg gjerne si at det gjelder i r'firt fag sorn i s& rnange andre, at en rnfr forsoke fi rasjonalisere llroduksjonen best rnulig, slutter conditorurester John Mollhausen. Det er ikke lett i et sfl utpreget hindverksfag sonl conditorlet, men i fremtiden nri vi nok arbeide fot' ir fi en urer rasjonell utnyttelse ar, llroduksjotrs- aplraratet. Ii-e.
Conditonnester frk. Ricarda Stein, Ilcrgen, fciret i desernber 1952 sitt 25 Srrs forretningsjubileum.
Qoru ll"fueLL
Ifn av Alesunds eldre, kjente hindverlict'c, bakermester Lars Hofseth, er avgAtt ved doden etter et par dngns syheleie i en alder av nrcr (i{) irr'.
Gt "16" Lil Jen unge a,enn
og [*rling
Sir cr vi atter hommet inn i et nytt flr; hva dette vil bringc er i oyeblikket umulig i si. Vi hipcr pi det beste sfi vel for faget som for stanrl t'tt.
Nfange strtsser vel kanskjc over overskriften. l{en dct er nettopp dere unge jeg i dag vil ha fatt i.
Etter alt ir dornme er vi nir komtnet over den verste rasjoneringstid. Yi har ffltt frigitt ikke sfi lite av de nodvendige rAstoffer og har grunn til i tro at om ikke sA altfor lenge vil resten av manglende ting ogsfl bli frigitt.
Men si kommer ogsfl din besokelsestid, unge rnann. I tolv 5rr har vi vrert under rasjonering. Mange av dere har intet lrert av det som dere nfi skulle ha bruk for. Dette er ikke deres skyld, det er krig og etterkrigstid som her rnfl ta ansvaret.
N& gjelcler det for fagrnauuen fi bake virkelige kvalitetsvarer, skal han varre med i konl<urransen, for den blir stor. I de fleste hjem er der nA installert elektrisk stekeovn, atskillige hendige rnaskiner er anskaffet. Avisene brinE;er daglig spaltelange artikler mcd alle mulige oppskrifter. Iskremfabrikantene annonserer stadig sA vel is som kaker. Alt sammen fremstot mot conditorens rettsrnessig;e faglige eiendom.
Skal du ni, unge rnann, hevdc deg i konhurransen, har du rneget i innhente. Vrcr oppmerksom pfl dette. Iit rid l<an jeg gi dere. Abonner pi N.C.T., folg rned i artiklene, ta vare pfl bladet, sfl har du snart en god kilde a'i, faglig stoff til bruh for deg sA vel i det daglige bruk som i fremtiden, og bind det inn flrgang for flrgang. Bladet bringcr stadig nytt fra andre lands conditorbedrifter. Har du tanke pfl it bli en virkelig conditor, si mfl du ogsfi folge rned i faget.
Jeg har lovet redaktoren i komme med oppskrifter til hver rnined og dette vil bare bli forsteklasses ting, rnen 6n forutsetning mi vi va:re enige om, ingen bor forandre oppskriftene, fr.rlg dern som de er skrevet og jeg garanterer godt resu lt:rt.
Og sfl et godt kornmende nyttfir til alle sarnmcn ]
€f,cistincr dl{uon" Lo6n hostet 5 kroner,det var den gang I
150 gr hovlede mandler, 180 gr farin. Nlandlene mfl vrcre skollet, og torre, 3 hr,iter, litt finskiret appelsinsl.^all blandes og ristes godt varm, denne masse Iegges rundt kanten pi en linsedeigs bunn sorn forst er halvbakt, og nflr denne lllasse er noe avkjolet, rettes den ol)p som en om lag 172 tomrne hoy kant, inni belegges bunnen med godt bringebarsyltetoy; utenom kanten settes et om lag 2 tornmer hoyt papirbfind og rttenpi dcr en hoy ring.
Sfl lagcr vi en masse av folgende oppskrift:
75 gr skollede, finrevne mandler, 75 gr farin, 8 eggeblommer skumrsres riktig godt, tilsettes cn tanke opplost sitronsyre og en tanke revet sitlonskall, ll stivpiskede eggehviter blandes i den foregfiende masse sammen med 30 gr hveternel, denne Inasse helles sA over i en liten rund bunn og resten over i den store bunn, disse bahes ndr forsiktig og pent. NAr sfi er gjort og kaken avkjolet, tar man ringen av den stsrste, bloter papiret fra den oppreiste rnal<ronkant. Pfl den lille bunn som glaseres med rosa glasur, leggcs en llen bord av marsipan rundt kanten, belegg bunnen med frukter.
Til fylling brukes folp;ende krem: 5 blommer, t helt egg, skall og saft av 2 appelsiner og en pel god hvitvin; dette kokes opp under stadig oppisking, og fylles etter en avkjoling over p6r den store bunn, den lille hunn legges over, og kaken er ferdig.
I ganrlc dnger Iaget vi kaker etter den pris jeg har satt pfl dem og bare 6n kake ad gangen. En bor vtrc forsiktig under arbeidet og avbakningel1.
Dette er en forstcklasses kalie. l)risen i dag bor ligge orn lag kr. 20,00 pr. kake. Alf llicolagsett.
MELANGE margarin. KRONIi margarin ci navnet pi den n]'e varen. KRONE margarin har allc de' gode egenskaper en liresen baker ventcr av cn f/rste klasscs margarin.Leveres i 1/1 kilosstykker.
S KRONE margarin lettsaltet g; sukker Pletter
1 1 7 1 g hornsalt g mel
000 000 3 .15 250 1
Arbeides sanlnlen og rulles ut i god fingertvhkclse og kappes opp. Stckes best ved 180'.
Strasburger
000 S KRONE marg-arin lettsaltet
400 g florsukkcr
250 g mel
Arbeides salnlnen og spr/1'tes til Strasburger cller lignendc.
l\/AR GARIN
Leveres i 1/1 kilos stykker.
Formkake
350 sl MELANGE margarin
300 g sukker
6 egg
350 g mel
150 S ENICE Kakepulver
It@res ikke for lett opp, fylles i former Stekes verl 180'.
{" icfzningslulleornduecD
som minner om of smdkoker og formkoker harer med til reisekosfen
!.uLrn*orrlomo[
En hendig iskretnatttomat lages ar,et Londonfirma, Ice-Matie Ltd., og har allerede vrert i bruk med godt resultat.
Automaten fremstilles i to typer: den ene er mekanisk og drives av en t7, HK motor, og den annen er en tsrris-modell. Ternperaturen inne i automaten kan holdes pfi -:- ir F (20,6 C). \rarene stables vertikalt i seks avdelinger som er ordnet heksagonalt utenorn evaporatoren eller beholderen for tsrris. Ved i variere bredden og dybden av avdelingene, kan de brukes til pakker av forskjellig format. <Handelen> foregflr pFr den mflte at rnynten innsettes i sprekken og et hflndtak gis en omdreining, hvoretter iskrempakhen faller ut. Iskrempakken tas hver gang fra en ny avdeling, slik at iskrem-<standen> i de seks magasiner holder seg pfl samlne nivfl. Ilkstra rnagasiner for innsetting med full Iast bt'ulies n6rr omsetningen er srerlig livlig.
Myntmekanismen kan ved en enkelt regulering fremstilles til i virke pfl et visst antall mynter. Mynter med feil blir returnert automatish til kunden. NErr automaten er tom, viser den dette ved et signal, og rnynter kan da ikke isettes.
Tloo andce giac
Det berettes fra Sveits at enkelte conditoricr har inr,itert barna i nabolaget pfl bedriftsomvisning i verkstedet, etterfulgt av smakerunde i conditoriet. Resultat glade modre og barn, hr.ilket gir fastere tilknytning til forretningen.
Q.ataSocau nga condtLocufro[e har nettopp avsluttet sitt forste kursus og elevenes arbeid er blitt utstilt for og beundret av publihum.
Det beste elevarbeidet var formet som et tArn av tynne marsipantrAder bAret pir en sokkel av stiliserte sYaner.
Skolen kan ikke ta flere enn 12 elever ved hvert kursus. Til det kursus som ne nettopp er satt i gang, meldte det seg 32 elever. Det er tegn pfl at skolen allerede er meget populrer.
n 1r (,
Vod loccelntng
United Biscuits Co., U.S.A., meddeler at nettofortjenesten for 1. halvirr 1952 var $ I 851 019 etter fradrag av skatter $ 2 160 00.
Sunshine Biscuits Inc. tjente i samme tidsrom rretto g 2i1537 I etter fradrag av skatter med $ :r 127 9:15.
lrkremprodulrsion I
Leilighetskjopt
Sfl godt som ny hurtigfryscr, ca. 15 ltr. volum, pasteurisering-skar for stim og koldtvannskjlling, ca. hundre litcr, rustfritt stAl, rimelig til salgs.
I,. SORIJNSEN MEK. VI]RKSTI]I)
Storc Skippergt. 13, Stavanger Telefon 24 017
Ved fremstillingen av Mester Bakemargarin og Driv Bakemargarin tas der sarlig hensyn til smaksvirkningendisse merker stir i serklasse.
Og nir det glelder baketekniske egenskaper finner De ingen bedre. De er smidige og lette i rulle ut, har riktig smeltepunkt for stekningen, si bakver. ket fir riktig forhold mellom sprohet og saftlghet og de har god hevevne.
for wieneruare for butterdetg
t l naturligvis bare tillatt n'recl bevislig ushadelige fargernidler. For conditoren komrner bare naturlige fargestoffer og anilinfarger 11fi tale. Ilttcrat anilinfargene ble opllfunnet for ca. 100 Ar siden er for rzvrig de naturlige fargestoffer fra plante- og dyreriket hlitt av stadig rnindre llet}rdning. Av dem som frcrndeles brukes, kan rlcvnes saf ran, saf f lor, kurl<uma, tre gulf argestoffer som skriver seg fra planter som vokser i Osten. Orlean er et rodt fargestoff. Iiarotin brul<es til farging av smrrr. Indigo er ogsfl et plantefargestoff. Egentlig er det uopploselig i \:ann, men behandlet rned syrc gir dct indigotin, som er et vannloselig4 hlfitt fargestoff. I)ette han blandcs med gule plantefarger, og gir da en brukhar gronll naringsrr.riddelfarge. Til plantefargestoffene regner man ogsir sukkerkulor.
Cochenille er et uttrekk av den meksikanske skjolcllus. Det rrade fargestoff ltalles carmin og ble tidligerc mep;et benyttct til farging av suhl< r' r'l'rr t'r'c r.
I)c s1'ntctiskc tjitrc.l'lrlgcr, altsii arlilinl'algcrtc, cr bAdc l'arS4eliraftigcl'c og billigcle og tillatcr' lauiqt str.rrrc 'r'ariasjon i l'argc.r'alg. Dc flc'stc, al' dem er opplrzselige i vann, enkelte dog llarc i fett.
Qfnn. 6o6oo p r o dufz.slon
lf orblrrlict lrv l<aI I'c og tc cr stcgt't, ttrctt tlcI Irrulies tttintlrc t'filiitliuo ctttt l'or liri,t4en. Iirt flrgnrann i Anrcril<a Incncr at vct'tlct't katr Iiottsttmele 250 000 i 300 000 tonn mere ktthao pr. irr'. Dette ikhe tilfredsstilte behov vil kunne forsvinnc som'behov hvis kakaoprodusentene ikke oker det areal som er utlagt til kal<aodyrkning. Den posisjon sjokoladet,arer har ffltt vil nemlig da kunne svekkes fordi andre nytelsesmidlel blir fremstilt i fullt tilstrekhelige mengder og innarbeidcr seg i det daglige forbruk. 'l'il tross for rikakaoens hoye llris syne's dyrherne ir r':cre lite interessert i fl utvide arealet. Sorn det nA er, forutsetter sjokoladevarene fi vrcre luksusyarer i stedet for i git inn i den daglige husholdning.
Fra Ilrasil rneldes at vcrrdenslllorluksj<lnen uv Iialiao i 1951- 52 r'ar 16 prosc'nt laverc t'ntr det l'oregfrende fir. F'<-rrbruket gikh tilbal<e nretl 20 plosent. I)ette synes i stfi i stritl mcd hva sotn r.rettollp crr sagt. Forl<laringcn linner man i dct 1'othold at llrasilianskc produscntct I'roldel l<ahaoen tilllake.
Fra Gullkysten og 'l'ogoland komrner lignende rneldinger. En stor del av produsentene dcr er gitt til selgerstreik.
d(.gtL coniliiaci pa Qangicaggen i .f'ren6.o[
Nylig Apnct Jorgensen ct (lo. sitt nye conditori <Hjornet> pfl Langbryggen. I det siste er det blitt foretatt en omfattende oppussing av kaf6lol<alene, slik at de ni har fAtt et flunkcndc nvtt <lg f il<st trtsecndr'.
4G
pcosenl sLigning t sa(g oo ( waEne. oocec
Salget av frosne varer i Amerika har i de siste 12 mAneder gitt freln med raskere fart enn noen gang for. Det er to irrsaker til dette, den ene er at hjemrncfryseren ni finnes i millioner hjem, den annen er at fryserivarer nA i pris kan konkurrere tned andre varer og i lisse perioder av iret kan vtre atskillig billigere.
I 1951 gikk leveomhostningsindeksens tnatvaresektor opp med 11,2 ltrosent, rnen den del av sektoren soln heter f rosne \:arer f alt rned 5 lirosent.
Publikum i U.S.A. r'il ha frosset brrzd skflret i skiver og pakhet i cellollhan. \'aren er me5;et populrcr, og brodfabrikkene er Iner enn villige til 6. levere varen slik som publikurn onsker det, rnen smflbakeriene i landdistriktene og i de minclre byer er konservative. Resultatet er blitt redusert omsetning for dern, for llulllikuln som il<lic har:r ffi ollpskArct ccllollhanpal<ket frosscnt brocl fra sin lol<alc bakeriforllindelsc, Iijr'rpcr dct contaiuet'r'is I r'a de store f abrikker.
Hindverkerne i faget har vanskeligheter nok pi forhflnd. En tidligere artikkel her i bladet har berort bakeri-kjedene i USA og deres inntrengen overalt tned bfldc brodvarer og kaker, nrccl fercligutihsede deiger og hva det nir alt cr dc tilbyr.
lin n-v Irttscl ltrot dc srtrtl bctlril'tcl c'r lnr]rlitirrnrs ivligcr cttersllorscl cttcr 1'rossclrt lllotl, clt ctterspnrsel scltu rler srni bcdril'tcr i og I'ol scg meget lett kunne ittrotekourtnc.
Frosne bakervarer er prahtisk talt ukjent hos oss. \ri vet meget vel at snitter og andre brodvarer har vrert levert srnurt og ferdig til servering i forbindelse tned store stevner. Men frosne bakervarer er helt ukjent sorn ledd i den claglige husholdningen. Vi vfiger den pistand at om 10 ir vil frosne haken-arcr vtre dagliSl liost ogsfl her i landet.
llid,d"",oD opps6ciftec
I'ln I'ransli balicr', (lhallt's Noilct, lllc nylig trtncvnt til riddcr av aleslegiollcll. r\llle<lningerl til dcttc el at I\I. Noiret har skjcnhct storc sullllllcl' til vclgjorende formAl og til stutlicrforurril. Sitl l'orrnucr har hatr crveLt'ct seg vecl ri scl54c liakcoppskriftc'r. I)et ntfi ha gitt lrlallgc pcnger, hvilket man forstflr u&r tuan horer at han ganske nylig har skjenket byen Marseille 20 rnill. frcs., altsammen <oppskrift-1)enger>.
I dag er det untulig d driue selu den minste lille forretning uten telefonens hjelpstarre forretninger lmr flere telefoner, og sjefens nteste tid er i mange f orretninger opptatt au telefonsanttaler. Og allikeuel tar forfatteren au denne artikkel pdstd at man i suenske f orretninger ogsdi detaljforretningerisfor utstrekning mangler sduel telefonkultur som rasj o n ell t el ef onering steknikk.
Takt og tone i telefonen.
Personer, som aldri tor skifte ord med et menneske uten foregflende f ormell presentation, ringer ofte oplr uten videre og stiller de mest nterg6rende sprarsrnAl ja, arrstiller lionnelig forhnr uter-r lnrst dr si sitt navn. Har tuan ringt feil, ber tnan kanskje ikke engang orll unnskyldning, rnen legger irritert rorct 1lA. Til trots for at rnan vet at rnan birde kan <kornme feil> og ringe feil, prater rnan ofte i vei uten forst fl forvisse seg om at man er kornmet rilitig. Ringer telefonen, svares ofte bare <<Hallo, hallo>og den som ringer opp rn& sporre bide hvilhet nurnrner og hvilken person det er som svarer.Alt dette forekornrner svart ofte og cr l)rover pfl dflrlig telefonkultur.
A bestillc rikstelef<lnerog dertil <llersonlig,for siden i gi til lunsj eller bare gir uter ikke bare dflrlig telefonkultur, det er ogsfl dArlig forretningsmessig sett.
IIn diskutahel telefonvane er fl ikke svare selv, rnen la sentralborddamen sporre: <<Hvem kan jeg hilse fra?> Sporsmfllet kan pfl mangc gjore et nonchalent inntrykk. Dessuten er sporsmfilet ulogisk formet. Den som ringer opp i en forretningstelefon, ringer ikke for & ffl sine hilsninger fremfort, rnen for fl ffi en samtale rned vedl<ommende. Uttrykket: <Hvem kan jeg hilse fra?> bsr derfor erstattes med: <Hvem kan jeg melde?> La n& bare ikke denne anmeldelsesrnetodc g€r for langt. Nflr en departernentssjef finner det forenlig med stilling og anseelse fl ta telefonen selr', bnr ogs6r en detaljhandler kunne gjore deti hvert fall nfir han ikke arbeider med noe sorn han ikke vil forstyrres i. Slikc situasjoner forekomrner jo ogsA. Folges sp(,rsmfilet <Hvem kan jeg hilse fra>> av ordene <<Han er bortreist> eller <Han er til lunsj>, virker det hele som en dArlig spok, om det ikke umiddelbart etterfolges av <NAr og hvilket nummer kan I-ran ringe?>>
Stuntlesloshet og lelefonering gfu tldrlig !;0mn7en.
NAr filmen vil gi et bilde av den moderne lorretningsmann, blir han som regel vist med kroplr og sjel i drakamp melloln to telefonapparater. Selvfolgelig foreltornrner det ogsi i virkeligheten
dessverre, rrlen det er ikke til fordel for egen arbeidsro og sjelslikevekten, samtidig som det virker irriterende pi forretningsforbindelser. Like feilaktig er det f; forsoke utnytte samtaletiden til i utrette noe annet, enten det nfl er sporsmAl om A lese eller skrive under brev, rette korrektur, drikke kaffe osv. Det er et akkurat like stort hrudd pfi takt og god tone som om det ble praktisert ved et personlig forretningsbesol<. Den slapls virksomhet Llnnger nemlig ikke motparten i den andre enden av trAden, til tross for at vi enni ikke har telefontelevisjon. N{otparten rnerker snart at den talende er fravatrende. Den inngrodde rokeren kan med fordel legge sigaretten eller pipen til side, innen han tar roret. Han risikerer at stemmen blir forvrengt og sanrtalen utydelig, nir Ieppene kniper til om pipen eller sigaretten. Kaffedrikking og spising gir kjedelige akustiske id6assosiasjoner nflr Iyden forplantes og forsterkes gjennom rnikrofonen.
<<7'he- smilirtgl ooice wirts>>.
Den It encle sternrnen vinner. sier arnerikanefne. De mcner denned at man ollllnAr en bedre liontakt rned rnennesker pr'. telefon, om rnan taler blidt og gemyttlig. Dette innebarrer ikke at man skal le og prate i ett kjor, rnen rllan skal tale blidt, friskt og hurtigflvs. i cn glad og utvungen samtaletone. Amerikanerne rnener at dette ikke kan praktiscres uten en viss ro for clen telefonerende. Han llor sitte behvemt og uforstyrlet av orngiYelserle.
I Amerika lar rnan heller aldri ct firma representeres av en kjedelig og irriterende telefonrost, enten det n6r er sorn sekretar, innkjoper, telefonselger eller telefonistinne. Til samtlige av disse poster forsoker man fl f5r personer med behagelig, tiltalende, distinkt telefonstemrne.
For ytterligere i forsske i gi alle <telefonbesoliende> et sfi behagelig f<lrste inntrykk som rnulig av firrnaet, har amerikanerne i lang tid kombinert svaret rned en hilsen, f. eks. <Anderssens Conditori god morgen.) Denne gode amerikanske sliikk er ogsfl blitt praktisert i et og annet norsk finna.
Perfekt telefontjeneste ltorer nred til ntoderne f orret ningsrutine.
Selvsagt verdsetter svenske forretningssjefer rask og perfekt telefonforbindelse i hvert fall hos andre. Hva der kreves med hensyn til teknisk utrustning, personlig skikkethct, energi, tAlmod, smidighet og arnbisjon, for at egen telefontjeneste skal bli akkurat sfl perfekt sorn man nnsker ar, andre, r'ies ikke alltid opprncrksomhet. Altfor sjelden anstrenS;er man seg rned A soke trenge inn i problemets kjerne. NAr hundene klager over hvor vanskelig det er A l<omme f rcrn til firmaet, tror rnan ofte at den saken lian ordnes ved i oke linjene. I)essverre lllir ofte resultatet det motsatte av hva man ventet. Er trafikken fra for allerede i storste laget, blir det bare verrc nAr telefonisten ffir flere linjer & hetjene.
Innreg.
ClLlfrUCU e'e
Telefon 65 - 420MOLDETelegr.adr. <.Raumar>
Varem.
KONSERVESFABRIKK Til konditorbruk anbefales benyttet <RAU MAr>'s eplemarmelade, bringebaer, og jordbersyltetoy.
En gang kundeAlltid kunde.
HS i-
Sukker, Mel, Tarrede frukter.
Egen flormalle.
SCHEE, AAS & MOWINCKEL A.S
KIRKEGATEN 6b _ OSLO Centralbord 421985 Salgstelefon 420552
En ny mann i
bakeriet
kan nok bli imponert over de gode resultater av NOREX bakepulver. De mer erfarne' som kjenner sitt fag og sitt bakepulver, tar det som en selvfolgelig ting. Leveres i blikkbokser ir 3 kg.
er fremstillet ved ek:traksjon av fineste sorter vaniljestenger, og preparert sA den tiler stekning. Beste vare til krenrer og deiger
Utsokt fin
IIn mo<lt'rt)c telcl'oIrvt'ttdcr cr ct ktlmlrliscrI instluttretrt, sottl krct't'r ctr god llorsjotr hjerne hos den sotn skal ht'hlrr-rdle derl . Ftlr dett s<tln tvilcr, anllel'ules clr tittrc's vih:rriat l'ol tlen tt'lt'l'ondnrtrett i den vcrstc tidclr. I)ctr tttodcrtte telt'fonisten Ittfl kunne llter enn ti behandle l)rol)l)er of{ treder. Hun skal nemlig i mer enn en mcning holde firrnacts tridcr i sin hfind. Hun skal lijennc sitt firma ut og inn httu sl<nl vite, Irvcnr sont sl<ltl svltrc lrir hvt, httrt skltl <lll1ltrc rolig <ig kolrcli[ - selv tttttlcr tlt't vet'ste jag og ntils. Sentllrlctr cl ol'tc l'irrttltt'ts o1l1ll1'srringshyrir - intrad <lg rrtad. <IIt oycblikli> lrlles noen gallger soul <cn hel evighet> for dcn sotn ventcr. OIn riktige opplysninger ikhe strahs kan gis, er det lledre i ringe opp pf; nytt cnn fi vcnte og blokkere linjen unodvendig i verdifulle minutter. Kunden i 1'or'retningen synes heller ikke om 5 vcnte 1ri at en telefonsamtale skal ta slutt. -- slett ikke nflr r.ryeblikket blil til tninutter. Nlen selv om Jrntikken er full av kunder, mi rnan ilike forsomme telefonen. I an ber eventuelle kunder i forretningen om unnskyldning, svarer i telefonen, meddeler hoflig at man er opptatt og ber om i fA ringe si snart rnan er ledig hvill<et man selvfolgelig siden ogsi gjr.rr.
'lelefonen et ennd uutngttet salgsuerktoll I)e eneste f orretningsrnenn som riktig svnes i ha studert ut telefonens muligheter som salgsvcrkoy, er dessverre selglere a\' rner eller n-rindre rznskete hokverk, forsikrir-rgsagentcr, r'elgiorenhctsinnsamlere o. a.
Og enda finnes dct tnange tilfelle i en kuncles liv da ct telefonisk vink fra en forretning skulle varre velkomrncnt. Har rnan glemt noe r,ed sitt riistc forretningsbesoli, er rnan sflledes uten tr.il takkncmlig for en o1ryringnin,g. Likesi nAr en ettcrspurt vare omsider er komn-ret inn m. n1. i den stilen.
Telcfoncn kan imidlertid sikkerligen utnyttcs til rene salgstransahsjoner i bctydelig stolre titstrekning enn den ni hlir uten at kundene hchr.n'er i fole seg forstl'rret eller fornarmet.
Torsten H.iern.
dlL.'[tne fo, 6ofz.ecie,
I tle serrcrc'ri,'tr*. tleI l'urrrrcI stctl cn spcsirrliserir-rg innen nralir.rgindustrien, iclet llrociul<tenc fremstillcs rned sihte pri fi mrlte de krav sonr stilles av hver cnkclt forbrukerglruppe. I)ct sorn interesserer forbmkeren mcst er jo oin malingen stiir for dc lrrikjenninger sour vanligsl. l'orekorrrttter i hr.rrrs bedril't. I rleL t'ol;4entlt'slial vi gir Itit'rnl(.r(, inn pit hvilke Iinrr' llakere still;'r til dcn tttalir-rg srirrt sl<aI l-rnrkt's i Irrrl<t.t'ier oq cotiditorit.r'.
Forutt,rt rle varrlige lirav til strvkt'evnc. deklicvne, holtlbarhet i lrokserr, tr,rr!.:eevrre og ut rlerr ikke l<lscr olip rlen gautle underliggende rnaiini-4, cr dcr spesiellc cgensl<a;ter som er av storste viktighet for nralinger som skal brukes i bakerier:
1. l)e mir va'rc giftfri.
2. l)e rnA ikkc avgi lukt som kan sette srnal< pi llrod u kten e.
ll. I)e mfl ikke gi grollunn for sollp og nlug[1.
4. De rni tfile hyppig vask.
5. I)c rni tile hoye temperaturer, hAde den torre varnle under bal<eprosess('n og den f uktigi' hetc trndt r dan.rlling.
I)ennc listc lllc brLrkt sotu rettesnor vccl ekspe'rimenter utfort av el1 stor amerikansk rnalitrgfabrikant for i finnc frarn til clen tncst hensiktsrncssige typc rnnling for bakerier'. \risepresidetrten .Iohn W. Nee (Rriner Paint N{fg. Co., Inc., Oorpus Christi, Texns) forteller i Bakers Revierv (rnai 1052 ) hvordan chspe'rirncntene ille r-rtfrlrt. Yi lnr harn fortelle:
- - \'i bcgynte rned i henge plater av stfil mait nred forskjelligc slags rnaling over uttaksfipningene i bakclovnene. Platene hang i royh og darnir som inneholdt fettpartikler og andre materialer. Hvitmalte lllnter hle raskt rnisfarget, og alle plater uhntagen dc sorn var behandlet med rnalinp; Ilasert pi acrylsyre, ble ravgule. Oppmuntret nl clisse godc resultater- Ined acrylmaling, gikk vi over til mer krevende lrrover. I)a holdt dcn ikke rnflI.
Yi hadde pi denne tid leveranser av rnaling til nraskiner for lasking av flasker i et stort tappeanlegg. I)enne n-raling (en hopol5,rnel av hutudien og styrcn) er inert overfor alk:rlier og mcget rnotstandsdyktig overfor de' fleste syrer, oljer og lcttarter. I forrnlcr for denne type maling l<an man bruke losernidler som ikke har ulempcr sorn kleber lcd lietoncr. N{alinger basert p:i dette resin, torrer raskt med en hard og holdbar overflate. Denne rnaling mitte kunne tilpasses hal<ernes behor'.
l,Ied stottc i tidligere erfaringer foretoh vi enkelte forandringer i formelen og llrovde malingcll over uttahApningene i bakeriovnene som i cle forste ehsperimentcr. Resultatet var tilfredsstillende, og som ncste skritt ble malin.gen satt iri l)rovc gjcnnom lcngre tid i den daglige drift i bal<criet. Dcn nye maling holdt hva den lovet.
I hakerier llruker rnan i stor utstrekning porselen o14 fliser, fordi slike belegg er si varige at rlcI oppvcicr clc store cngungsonrkostningcr. 1\'[ulirrg, hlir g.icrnc l<ostllur I'rlr<li dcn sir h.yppig rni l'<lrny'es. Arnerikan erne nlenef i den nye ntalirrg ir hl funnet lram til en type sorn bide er tilstrcl<lielig effektiv og varig til fl hunne konkurrerc nred andre hele'gg.
\tcd d praue del sont i/t/re syne.s d uxre 91.iarlig, Itprer ntan hua sont er mulig.
condtLoclzucseL
L O"[o
I neste nurnrner av bladet vil conditortnester Alf Nicolaysen ni{'rnrerc heskrive det olennfitc vellyhkede kursus.
QtLl. on sulzlt eci.ofzi,'g
Conditormestrenes Landsforening avholder i dagene 5. til og rned 10. januar et kursus for ca. 20 conditorer i fagskolens lokaler Stenersgaten 1ll, Osio, og som leder av kurset har man vrrt si heldig fl ffl hitopp conditormester Aage Hansen fra Kobenhavn. Hcrr conditcrmester Aage f{ansen er kjent langt utenfor Danrnarks grenser for sine kunnskaper i koking av sukker og fremstiller rene kunstverker i sukkerarbeider. Alt gAr lekende lett mellom fingrene, og ikke tale orn noen feil i arbeidet. X{en sfl er jo Hansen en dreven ekspert i denne spesialitet innen conditorfaget. IIn mann sorn har lett for 5r laere fra seg sine fagkunnskaper, noe som man ser pi de diverse arbeider som hans norske elever fremstiller. Da kurset idet disse linjer skrives, ennFr ikke er ferdig, vil jeg i neste nummer av N.C.T. fremkomme med en fyldigere artikkel. Disse linjer bare for i fA noe med i januarheftet. Kursdeltagerne er rneget begeistret for det de ser og leerer. Alf liicolaplsen.
Afoo, s6oL den nge o..ce p[asece.s?
Det hender rett som det er at en kjopmann firr inn en vare som han ikke for har fnrt. Hvor skal han best plasere den? Ilksperter sier: til hoyre for doren nir den slir til venstre, og til venstre for dorcn nlrr den slir til hrayre.
Ofte er det mulig i stille den ut i portalen, i det <innadpekende vindfang>. Prinsippet er som rnan skjonner A anbringc den nye vare slih at kunden fAr oye pfl den snarest mulig.
dlo ruf, €o "di Lo cLidende
und"ec ng ce.6"afr.ulonrrrer eff ektiu atlntinislras.ion au cotttlitororganisasjonen.
I)ette nummer av Conditortidende er det siste sonr stndes ut med ovt'rrettssakforer Kire Skarlancl som rcdakt<zr. Overrettssakf<lrer Sharland frar rcdigert bladet i or,er 1\/z er, og, r'i tror dennc periode har va:rt prcget av fret.ngang for r,irt lllad. Ilcdaktor Skarland slutter etter egct nnshe, og vi benytter anledningett til ir takhc hartr for hans store innsats.
Redaktor Skarlands fratreden gjorde at hovedstyret i Norges Conditormestres Landsf orening tok opp til droftelse hele sporsm5rlet om landsf oreningcns f orretningsforsel. Man har gjennom lengere tid tatt sikte p& en sentralisering og forenkling av adrninistrasjonen. Til 1. juli 1951 satt landsforeningens sel<retrr i Trondheim rnens fortnannen og arbeidsutvalget var i Oslo. Redaksjonen, atrnonseakkvisisjonen og I'rlrretningsforselen for Norsk Conditortidende var pi forskjellige hencler. Fra 1. juli 1951 ble sekreta:rarbeidet overtatt av Norges Hflndverkerforbunds kontor i Oslo. Samtidig overtok overrettssakforer Skarland redaksjonen, annonseakkvisisjonen og forretningsfsrselen for Norsk Conditortidende. Denne ordning bet-vdde et stort skritt mot sentralisering av arbeidet, men da overrettssakforer Skarland nnsket fl fratre, fant styret det rihtig i ta nok et skritt pi denne vei, slik at arbeidct rned tidsskriftet blir overtatt av sekretariatet. Man vil dermed oppnfi at en mann fflr anledning til fl ofre mesteparten av sin tid for conditorfaget, og vi hAper at dette vil medfore ikke bat'e en forenkling av arbeidet o€i en dcrmed folgende billigere administrasjon, men ogsi at vedkommende pi denne mAte vil kunne er\rerve en slik innsikt i fagets problemer at dette vil komme si vel landsforeningen som tidsskriftet til gode.
Sekretrer Knut Beverfelt i Norges Hflndverkerforbund har tidligere utfort landsforeningens sekret:erarbeid, men da han nfl har fratrfldt sin stilling i Norges Hfindverkerforbund, er det blitt ansatt en ny mann for f, ivareta conditorfagets interesser. Det vil bli cand. jur. Borge Svihus som fra neste nummer av bladet stfir for redaksionen. Som sekretrer har han tiltrAdt fra 1. januar d. n. Vi h&per at sarnarbeidet med allc landsforeningens rnedlernmer hlir det aller bestc og at medlelnmene vil gi ham all den stotte hau mfrtte trenge i sitt arbeid.
Og hermed lokk og forvel!
Dctte er dct siste nlltltlller av NCT som jcg rcdigerer.
Jeg hAper at bladets frerngang vil fortsette under den nye redaksjon' Kdre skarland.
