N C RSK ONDITORTID EI\D T
FAGSKR'FI
NR. I FOR DEN AI.I.SIDIGE
JANUAR I952
COND'IOR 28. ARGANG
AV INNHOLDET:
Vc<l Arssliiftct.
Disponent
Finn M. Myhrc.
Maksirnalllriscnc ol)l)heves pA konditorvarer.
Kontrollen med bakerier og conditorier i Oslo.
Bryllupskaker.
Noe for nrasseproduksjon ?
If vorrlan kassakontrollapparatcne blc til. l')n n1'ttArshilscn.
NORSK CONDITORTIDENDE
rutgis av Norges Conditormestres Landsforening,
Fornrann: John [I{rllharrsen.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Itedakt0r: O.r.sakf0rer KAre Skarland.
Redaksjon og annonser: Fr.Nansens pI.4, Oslo. Tlf. 42 65 39.
A)"d, &cssf,ft"t
Ogsfi 1951 har va'rt et rolig fir for conclitorene. NIan ser irnidlertid ikke srcrlig lyst pi fremtiden inncu faget. Sukker til conditorene er stadig strengt rasjonert, og dct har ogsi.i'a:rt en hel<lagelig rnangel pi andre rivarer sisom mandler og torret frukt. l)isse forholcl har seir.sagt i hoy grad preget Produl<sjonc,n og i forening nrecl cle uelastiske prisbestemmelser bevirker de at den cnheltcs fantasi og clyktighet fflr lite spillerom. I)isse egenskaper sliulle frarst og frenrst fir utfolde seg innen conditorfaget. Sattrrnenholcler rnan de her nevnte forholcl nreil at sjokoladefabrikkene har ullegrenset tilgang p[ sukker, r'il man forst& at det foreligger risiko l'or en onrlegging av forbmket til varig skade for conditorene.
For at vi faglig sett skal sti lledrt'rustet til be<lre ticler har vlr landsforening tatt oPp arlleidet rnecl i sette i gang kortvarige conditorkurs forsk,iellige stecler i lanclet. Del" forste kurs blir satt i gang i Ile.rgen i begynnelsen av januur.
Tilgangen pir kvalifisert arbeidskruft har stadig va:rt knapp, og rekrutteringen er ikl<e tilstrekkelig. I)ette skyl<les imidlerticl forst og fretnst uheldige tariffbestemltrclstr our frlrholdet ruellonr antall lpr- linger og svenncr. Sokr-ringer.r til I'aget er intirllertid tilstrckkelig.
Lonnsouthetetr innen I'agct har jevnt over va'rt for liten, hvilket fnrst og frernst rnfi tilsklives sukkerurangelen i forening nrecl llrisbestemrnelsene. Det er i dag et onske innen faget at mynclighetene ril forsti det unodvendige i i ha maksir.nalpriser pfi conditor\.arer.
Maksimalprisene hemmer c'n naturlig utvikling a\'\.arenes utseende og kvalitet, og crl opllhevelse av nraksimalllristne vil ncplte rnedfore noen nevneverdig stigning i prisenr'. \'irrt utangeflrigc hrip om fri llris<lannelse synes ni ri hli innf ricl<1, idet prisurytrrlighctent cr girtt nterl p:i fi ollllhet'e rttitksirtralprisene. I)r'isl'irstsettelsc vil rlit nrfitte skjc innt,nfor ranlulcn av rle tlminneligc llrisfrlrskriltcr uv l l. n<lr'. 1g{l). Dette innebrcrer at conditorene selt'karr fastsettc sinr. priser etter tgne Iinlkyler. Samtidig gir dc conditorene anledning til i variere produksjonen og ta mer hensyn bfide til publikums snrak og sine egne er.ner og forutsetninger.
Med prislnsnirtgert cr det cne av virrc to storc onskcmirl nidrl. I)cttc ntiil cr barc nidcl gjennoru arbt'id og sarnarllcid. \'&rt annet st<lre rznskenrfll er fr I'ir tilstrekkelig tued rfir'arer. l)et t'r ruitt hip at vi gjennonr arbei<l og samarlleid i rlct konrrncnde lir skal ni ogsi dette nrfil. N'Iin nytt&rsap;lell er <lerl'or: Slutt ol)l) ol)t vfrr lanrlsforcning til Iteste I'rlr virt l'ag og derigiennour ogsi l'or tlcg st,lr'.
Ekspedisjon: trIarius Stamnes Boktrykkeri, RAdhusgt. 30, Oslo. ,lolrn lldlllt(tilsen
Ilerl dette onsker jeg lrlle rnint kolleger el glodl nyll dr.
ArBn d,uuLocr(get i dLorgeo
€o.,dlto rrn estces Qandslocening hadde mote den 11. og 29. desember.
Blant de saker som er blitt behandlet vil vi srrlig nevne et forslag orn endring i lov av 5. rnars 1948 our margarinprodukter. I)en foreslfltte endring uredfrarte en skjerpelse av bestemtnelsene, idet det ble foreslfitt at man i en rekke tilfelle ved salg; eller servering av matvarer skulle angi om disse var tilberedt rned srnnr eller margarin. Saken var oversendt til uttalelsc fra margarinfabriklienes landsforening, og arbeidsutvalget har avgitt uttalelse, idet man fant absolutt fl mitte motsette seg et slikt forslag. De lovbestemrnelser soln man i dag har orn bruk av margarin og annonsering m. m. er mer enn tilstrekkelig strenge.
Yidere kan nevnes forberedende arbeid i forbindelse rned de tnriffrevisjoner som antagelig 'r-il kornme opp til r'firen. Sarlig r,il man da foreslfl linrlingeskalaen endret slik at det hlir en utvidet adgang til A ta inn lrcrlinger. I samarbeid rned Bakermestrenes Landsforening har Norges Conditorrnestres Landsforening til Norsk Bakerog Iionditorforbund sendt en anmodning om at man utenom lrcrlingeskalaen inntil tariffperiodens utgang f$rr anledning til i ansette 50 lrcrlinger for hele landet. Hvis Norsk Baker- og Konditorforbund gflr med pA dette forslag, r'il det bety en oyeblikkelig lettelse av den vanskelige situasjon som er oppstAtt, idet rekrutteringen cr blitt for dirlig p6r grunn av larrlingeskalaen. NIan har ogsfi droftet sporsmil om den vanskelige strrarnsituasjon som kan medfore at arbeidstiden i konditoriene mir forskyves pA f{runn av stromutkoblinger.
Av andre sporsrnfll sorn har r'rcrt fremme til drof ting kan nevnes rirvaresituasjonen. Man hflpcr ved henvendelse til myndighetene fl kunne oppnA iallfall noen lettelser, serlig da i forbindelse med tildeling av torket frukt, mandler o. l.
Fra Norges Hflndverkerforbund har man mottatt sirkulrere angeende en eventuell godtgjorelse til provcnemnder oppnevnt etter den nyc lrcrlinglor'. Arbeidsutvalget har svart Norges Hindverkerforbund at tnan finner det rirnelig at provenemndene i alle tilfelle fflr en rimeli5l godtgjorelse for sitt verr', denne mfl fastsettes slik at det er et rimelig forhold rnellom de godtgjorclser som ytes til llrovenemndene innen de forskjellige fag.
Landsforeningen har i det siste halv6ret ffrtt I nye medlenlnler.
{rt6"frn6"tohng oD pcisce.gutecingsa,cgi{t
pd suF.Lec trL is6cem
Det har lykkes for Norges Conditormestres Landsforening i samarbeid med iskremfabrikkene og tneieriene A utvirke at iskremprodusentene fAr tilbakekalt den prisreguleringsavgift som er betalt pA sukker til iskrem i tidsrommet l. juli 1950-1. mai 1951. Som bekjent ble prisreguleringsavgiften oltphevet pr. l. rnai 1951 i forllindelse med revisjon av iskremprisene. Avgiften utgjorde da kr. 1,075 pr. kg sukker. Bestelnmelsen om opphevelse av avgiften tok imidlertid ikke hensyn til at iskremprodusentene satt inne med ulike kvanta sukker da avgiften ble opphevet. Det opllsto den'ed en urettferdig fordeling av avgiftsbyrden pfl bedriftene. Norges Conditormestres Landsforening tok opp denne sak i brev til Finans- og Tolldepartementet ll. juni 1051. NIan hApet da at clet skulle bli mulig fl fFr refundert avgiften for det sukker som iskreurprodusentene hadde pA lagcr. Senere viste det seg imidlertid mulig; fl ffl tilbakebetalt avgiften helt tilbake fra l. juli 1950, idet forutsetningen opprinnelig hadde vrcrt at aygiften skulle falle bort fra dette tidspunkt sflledes at iskrernprodusentene skulle ha til subsidiert pris det sul<ker de fikk anvist etter dette tidspunkt.
Prisdirektoratet har nA i brev av 28. desember 1951 rneddelt at i sarnsvar med vedtak av Finansdepartententet skal iskremprodusentene som har betalt inn avgift p& sukker anvist til iskremproduksjon etter 1. juli 1950, ffl avgiften refundert. Tilbakebetalingen vil skje pA basis av oppgaver fra tilvisningsridet for iskremproduksjon, for s& r'idt ang&r iskremfabrikker som har ffitt sitt sukker tilvist derfra, de conditorer som har fitt sukker til isl<rem gjennom forsyningsnemndene vil ffl avgiften tilbakebetalt etter oppgaver fra de enkelte forsyningsnemnder over anviste kvanta. Prisdirektoratet meddeler ogsi at det forberedende arbeid med tilbakebetalingen er i gang og at denne er beregnet gjennomfnit i lopet av de narrrneste mflneder. Vi gflr ut fra at conditorene vil ffl tilbakebetalt llengene uten at de behsver f, rette noen henvendelse til Prisdircktoratet eller Finansdeparternentet.
Iitter et grovt overslag vil det belr.rll sorn p& denne mete komrner bransjen til gode, tilsarnmen bli ca. kr. 100 000.
6I[o'uE $ofrerttdeod,n
Yfrr utnrerkede kollega <Norsli Bakertidende> runder de 50 i denne mAned.
Det er litt av en begivenhet, for bladet, som for norsk fagpresse.
trfange sorn er eldre, finnes ikke. NA er det sA at den hoye alderen jo ikke pleier varre noe A glede seg overmen n6rr lev'eayktigheten og utfoldelsen stiger med alderenog det har den gjort i dette tilfelleda er det all grunn til & snske til lykke.
Hva vi herved gjor.
SVTDN S K -IIYS KA KON TD ITO R IF^&C K S KO[-,AN
- Skandinaviens ledande fackskola ftir kondirorer Premierad med l:sta pris pi Konditormlissan i Stockholm.
Tre minaders kurs pri den beriimda Svensk-Tyska Konditorfackskolan, llalnr1t_ad, {1l9kens vdg, tel.: 556, htirjar den I oeh 16 f"h..ru., I och 16 rnars, I oclr 16 april, 16 septernber, I och 16 oktober 1951. Allmiinna kurser omfatta utbildning i hela konditoryrket, dessutom special- kurser i konfekt' och pralintillverkning, specialkurser I ka.anrellarbeten,^ karamellmodellering i klar och dragen kalamell samt teknik i karamellbliis.ring. Begir prospekt.
Vegcr ttll framging finnas minga, mcn den s[abbrste och efiehtlveste gcnom Svensk-Tyska Konditorfackskolan !
CONDITOROVNER
ON DITORSKOLE
Nye kurs '1952
Dekorkurs fro 23. ion. -28. feb. Koromelku rs tro 28.lon.-4 mors.
Lokole Oslo Elementertekniske skole. Stenersgt. l5
Nermere opplysninger i telefon 53 49 24.
ODD BRUSTAD
Conditormesfer
BARNER MICHAETSEN A IMERSLUND
Korl 12.gt. 16 Telefon 113050
cr FOB OYET
Det siste er ikke det minst vesentlige ndr det _gielder siokolodeglosurer o. lign. Et ypperlig hielpemiddel hor De doi kokosfettet
KOKOLIT motfett, som utmerker seg ved sin fine glons. Det egner seg ogsd fortrinlig ti! 6 blonde i smarkrem.
Disponent Finn lvl. Ivlyhre Alliance og Vinderen konditorier, OsIo
70 dc
I Norsk Conditor Tidende's januarnummer i 1942 sto folgende morsomme artikkel A lese:
Et mislyltket interuju ntetl en populer tnen sinna 60-dring.
Lederen av en av Oslos storste conditorhedriftcr blir 60 Ar den 24. januar. I den anledning har Norsk Conditor Tidendc nvltrgt harn en viiitt I hfrp orn fl fir et intervju.
-- Det var i anledning av den forestiende 60Ars dag, begynner vi.
--- Hvor har De fitt greie pi det fra? farer l.ran o1tp, sfl sinne som en ntyresluker.
-- Tja, det var en liten fugl som sang om det.
-- Ja, det er il<ke noe fl bry seg orn, jeg vil ikke noen skal lite det.
- N&, De vet det kornrner jo i avisen .
- - Langtifra, jeg gir beskjed til Norsk 't ele54rambyrfl at jeg ikke vil ha noe i avisen.
Men likevel mfl r'i jo ha det i Conditortidende. De vet, lederen av en av byens storste bedrifter, ivrig organisasjonsmann, en ltopulrcr skikkelse blant kollegene os\'.
- Ikke tale om, jeg vil ikke.
- N[en hvorfor denne beskjedenhet? Vi har da nettopp hatt intervjuer med to andre av fami- lien...
-- Det er det salllme, jeg vil ikhe.
-- Ja, vi tar nA inn noen linjer likevel . .
-Da blir jeg rasende. Da vil jeg ikke hilse llti l)em rnere. \'i blir uvenner for lirlet.
Det var forferdelig. Ja, noe sflnt vil r,i na- turligvis ikke risikere. I)et er altsi Deres faste hestemrnelse ?
Absolutt. Ikke et ord i bladet.
Nei, nei, n&r han tar det slik, blir r,i nodt til ir llr.rye oss, nlen kjedelig er det.
Llncler disse omstendigheter kan vi altsri ikke bringe noe interr.ju ntecl eller fnclselsrlagsonttale av den kja:re, aktr,erdige og avholdte koilega. \,i frir bare hipe at han om l0 ir, nir han fyllcr 70, er komtnet llri bedre tanker. Og sfl otrsker vi harn til lykke med clagen.
/i. I\I.
Til dette har vi bare A foye at vi ikke t*,tr ta sjansen I)fl & radelegge fndselsclagsstemningen tned et nytt intervjuforsok, men onslic til lykke, clet drister vi oss tilsfi r.iclt.
oJTlo6sho (p cisene. o p p freoes
pd Lo:,dtLoc,tococ
Det er pA det rene at det vil konrme trye ltris- bestemmelser for konditorvarer. Den encteligc kunngjoring fra Prisdirektoratei. er ennA ikke kommet, men det kan med sikkerhet slAs fast at maksimalprisene vil hli opphevet 1tA konditor_ larene, bortsett fra alminneligc rvienerllrocl, hvor mal<sirnalltris vil bli opprettholdt. sannsyn- Iigvis forst og frentst 1rfl grunn av at clenne r.are cr medtatt i leveomkostningsindeksen. At nraksimalprisene blir opphevet betyr at conditorene pi dette ornrflde vil komrne tilbake til hva man gjerne kaller for nornrale tilstander. Det medfrzrer imidlertid ikke at prisene blir helt frie i vanlig forstand, idet rnan fortsatt n-rfl holde seg til de alrninnelige prisforskrifter, det r.il si den pris man tar mfi bare dekke en rirnelig fortjeneste. Noyaktige llestemrnelscr ol.n de retningslinjer rnan lni folge ved fastsettelse ar. prisene finnes i kgl. res. av 11. nor,enlher tg4g, kap. 2. I)en er inntatt i Pristidende for s:unme ir nr. 21, sidene 442-11.11. Sett i forhold til syste- met med maksirnalpriser vil irnidlerticl clenne reform medfrzre en meget stor lettelse for conditorene. Man mA s.trlig ta i betraktning fagets rike anledning til r.ariasjon i vareslagene, lnAn vil heretter stA meget friere nAr rnan skal bestemme hvorledes produksjonen helst bor legges an.
Det vil vltre en fordel om prisene srcrlig pfi cle lanligste forbruhsvarer ikke endrcs for ofte. Conditorene bor derfor valre ol)l)rnerksotn ltir dette og ikke foreta prisendringer fnr cr.entuelle ventede stigninp;er av prisene 1tfi rAvarer eller Iiknende. For ovrig gflr vi ut fra at conditorene innen enkelte distrikter vil utarbeide veiledende prislister, der hvor dette er praktisk. For ovrig vil vi ikke kommentere de 'nye prisforskriftei nilrmere, idet vi gAr ut fra at prisdire,ktoratets cndeligc kunrrgjr.rring er komrnet fer dette tids- skrift nAr rnedlemmene og at disse cla har fAtt underretning gjennom sirkulrcre.
lfr1n p{gcein, men pt[egcim Yi hadde laget en litcn fotnote til herr Nicolaysens artikl<el om Aug. Pellerin, og skrev at Pellerin lletyr pilegrim, rnen det blc dessr.erre til pilgrein. Hadcle det enda stAtt palrneqren - dct rninner iallfall orn l)et hellige land.
W har ingen anfektelser med i presentere disse fo f ektere, de har nemlig begge med kaker i gjore.
Conchita Cinfron verdens enesie kvinne= Iige tyrefekter, skjarer opp sin bryllups. k*e. 100 gjester, deriblandt J ekskonger deltok i bryllupmiddagen i lissabon.
7{,onLrol[nn
losi Ferrer spiller hovedtollen i Cyrano de Bergerac, fektefilmen som nu gir pi kinoene her i landet, og er fortvilet over alle de &unsfrge neser han har i velge mellom. Han fikk Q5sss,pnsen for silt spill i Cyrano.
Iosd Ferrers store hobby i livet er i bake kaker. ciec i
me| iafz.eriec og condl[o Ou["
Yecl utgangen a\' 1949 'r'ar det l9-l bakerier, conditorier, kjeksfabrikker o. l. i Oslo. 7 bedrifter cr necllagt og 7 er nystartet i flrets lo1l. I)e nystartede bedrifter er i alt vesentlig innredet etter HelserAdets regler. Enkelte har dog fAtt utsettelse med i kle veggene med hvite fliser, da det har valrt vanskelig fr skaffe disse. Matcrialrnangelen og nrangelen pfl arbeidshjelp har ogsfl i Ar vanskeliggjort utbedrings- og vedlikeholdsarheidet i hedriftene. Flere bedrifter har sokt orn i fA utfore til dels strzrre forandringer, for i ffl bedre og mer hensiktsmessige verksteder, men har fAtt soknaden avslfitt.
Renh<lld og orclen er for marlge beclrifters vedkomrnende tilfredsstillende. N{en en del bedrifter, srerlig de elclre, har innredning og utstyr som ofte vanslieliggjor effektivt renhold. Stadig flere bedriftcr ansetter sin egen rengjoringshjelp som gjor rent etter cndt produl<sjon. Dette har I'ist seg it liL.re ureget hensiktsmessig, for hvis det ikke er spesielle folk til fi ta seg av renholdet,
blir dette arbeid som oftest bare utlnlt i ledige stunder, og med rnindre bra resultat.
En'bedrift er anmeldt til politiet og ilagt en bot pfl kr. 200 for bl. a. fl benytte barberblad uten skaft til snitting av brod, slik at barberllltrd ble hakt inn i et brod.
Det er i flr satt i gang undersokelse :rv llakterieinnholdet i fyllmassen i Ulote kaker. I)et er tatt ut 134 prover til undersokelse pfl laboratoriet. Ilakterietallet viste seg for de fleste provers vedkommende fl vitre meget hoyt. En undersoker nA Arsakene til den sterhe forurensning.
Bilene som benyttes til transltort av bal<ervarer, er ofte i dfrrlig forfatning. Gisne dnrcr og fillete karosserier er ofte i se. Bilene er til dels gamle, og eierne vegrer seg i det lengste mecl fl koste mer pi dern, idet de hAper i ffl anvist en ny bil. Det er vanskelig & ffl fort en r.irkclig ef f ektiv kontroll rned bilene. De skif ter of te ciere, tas midlertidig ut av bruk, ellcr disponeres til annet bruk, uten at dette meldes til helseridet.
IJSSI.,NSl'It
I";\ lt( i lilt
Ill'ICE bakepulver i 3 kilos pappbokser i 1 kilos blikkbokscr
Kvanttrmsrabattt 3 lo ved kjpp av I kilo. 57, > > >75 ))
IINI(lE kakepulver
i 5 kilos kartonger
- 25 og 50 kilos papirseliker
Ell(lE krenrtrulver
i 5 kilos kartonger
- 25 og 50 kilos papirsekker
Ijl{(lU malirunpulvcr
i 5 kilos kartonger
- 25 og 50 kilos papirsekker
I'lI'l( llj ruasarinlrulvt'r'
i 5 kilos kartonger
i 25 og 50 kilos papirsekker
Ell(:E ovcrtrckksgcli, i 7 kilos kanner
VINSYRE til Enrcc ovcrtrekksgel6
PA flasker A 000 S
IItIS conditr)r-essensr:r levercs kun i 1lr liters flasker
AIIAK-essens
BANAN-esscns
IIANDEL-csscns
I'IAItASHINO-cssens
IIOII-e sse ns
SI'fllON-esse ns
YANII-JE-essens
IItIS conditorfargcr
Gul
R0d Gr/nn Pris kr. 3,00 pr. /2 liters flaske.
IItIS cktc I(irf fc-Aroruir
500 grams flasker
Rz,/llupilartez
Herr Redal<tor !
_ VAre rnange abonnenter hadde den glede A lese I)eres interessante rcdegjr.rrelse om engelske bryl- lupskaker i vfirt oktobernumrner. Aitikkelen sri vel .som resellten til sarnrne r.ar helt korrekt og grei.
Yi har da og-sA gjenrrortr irene tnange gan€{er r_e-1lro<lusert virkelige kunstt'erk nr. ds engetit<e \Vedding-Cakes i virt fagblacl. NIangt et norsk conditori htrr da ogsfl forsrzkt seg pA clennc kunst_ art, det er bare den aber at frernstillingen av denne slags bryllupskaker tar sfl altfor lang tid sorn fnlge av det kunstnerisl<e detaljarlleidlom l<reves vecl dekorasjonen.
Den rastlrzse tid vi lever i, gir i grunnen ikke tid og anledning til lenger i fremstille dennc slags gedigen kunst, den blir i tilfelle sA uforholdsmessig dyr at folk kvier seg for A gA til et s&dant utlegg, r'ed siden ar.alt annet som kreves til et bryllup i vAre dager. De europ6iske land har da ogsA sine respektive sllesialiteter nAr det gjelder llryllupskaker. I)anmark, til ckseurpel, sine Fyllhorn, ogsri kalt Or.erflodighetshorn, sont brukes rneget til bryllup og andre fester. A se et overflodighetshorn sorn danskene kan fremstille det, er en fryd for rayet. Disse er jo ikke fremmed her i Norge heller, dc storre conditorier lager overflodighetshorn fylt med petitsFours-Confect-Knallbonbons m. m.
Sverige har sine rneget vakre krokaner av lnacronnlasse, slrroytet ut i snirkler og portaler og satt sarnmen til ollllsatser og fylt rned petits_ F'ours og Confect etc., i flere tilfelle virkelige kunstverk fi se til, en pryd for bryllupsbordet. Yi her i Norge gfir gjerne en mellomvei bfide med bryllupskaker, foruten alt i kransekaker. En conditor kan fremstille en flerhet av lekrc fasonger, kurver, bikuber, stabler, stallbur, fyr- tirn, juleklokl<er, urner etc. fylte rned smAkaker, petit-fours, confekt etc. etc., og sfi naturligvis den vanlige tArnkake. Dette er jo kaker i nierc fast form. SA lager vi ogsir bryllupskaker soul store dessertkaker, for eksernpel en etasjekake
Sjokoladef ormet av <PLEXID , glass
De nye formene har gitt bevis for alle sine fordeler i bransj<n. Utvalg av moderne fasonger for hver irstid. Skriv etter illustrert prospekt.
Fabrikant: HANS BRUNNER
Prizisionsmechanik
Glonn b Miinchen/Bavaria ll b
Bryllupskake laget av Halvorsens Conditori, Oslo i 2-:l-{-5 etasjer og, med hver etasje utsmykket rroe i retning av det engelsk-amerikansl<e Wedding Cakes (dog ikke disses allehinde snirkler i sproyteglasur, tragantblad og blomsterguirlan- dere). Hver etasje er overtrukket med marsipan og lryntet tned rnarsil):lnroscr og confect og pe tollpen et hrtrdcpar llri vei gicnn<lnr cn n,rcsl)or- tal inn cller ut av kirken. 'l'il en sridan ctasjekakc rnfi lnau selvsagt ta hensyn til den tyngde sonr flere etasjer vil bevirke og mi fremstille disse kakebunner av en noe tyngre rvienerrnasse. sfi clen frir en viss konsistens. Den rnA selvsagt fylles rned syltetoy og en gedigen dessertkrem, sA man ikl<e risikerer at I<aken faller sarnmen.
lin I'r.rrsteklasses conclitor kan hcr frenrtrylle de reneste srnir kunstverk for oye og gane, og sorn 61jrar seg meget godt pfi et for r.n'rig vakkert ut- stl'rt hryllupsbord. Fordelcn vecl ri f remstille denne sort bryllupskaker er at det gir rneget raskt A lage dern. Prisen blir forholdsvis rirnelig, fra ca. 50 til 100 kr., alt etter storrelse og utstyi. \ri har i dag fornrzyelsen av A .r'ise en sidan bryllullskake frerustillet i et av Oslos storre conditorier, den vakte rnegen begeistring blant hryl- Itrlrsgjestene. IL T:
e5tipnnJir* fo, conditocme.stec
Yi har ten glede A kunne meddele medlemnrene at firmaet A/S Irals har stillet et stipen- tlinnr pA kr. 2 000 til disposisjon for Norges C<lntlitonnestres I-anclsforcning. Stipendiet I.il antagelig bli utdelt til en corylitorrtrester sont aktcr ir studere sitt fag i utlrndet. Stipencliet vil bli offisielt kunngjort i et senere numrner av Norsk (londitortidende, med na,rlltere angivelse at. hva sonr vil kreves av sokerne.
A/S Pals har ogs:i stillet stipcndier til disposi- sjon l'or Ilakerrnestrenes Landsforening og Norsk llaker- og1 Konditorforbuncl. Norgc's (londitorlnestres Landsforc,ning er firrnaet ureget takknenrlig for den interesse det riser det faglige nivi ved i tildele clette stipen- diurn til en conditormester. Det er av den aller strarste hetl,dning at faget stadig rnottar irnpulser fra utlandet slik at vi til enhver tid kan stA pir ct srl ho1't faglig nivtl som rnulig.
dl-o, [or rr,ruun pcodubion?
Selv om vi er for sent ute for denne sesong, han ogs& det vrcre godt for noe. Man slipper iallfall fl ergre seg over A ha fAtt et godt r6rd som man ikke kan nyttiggjore seg fordi apparaturen ikkc er i handelen.
Ridet gjelder safting.
I)et allparat som er avbildet her, fintres ilike i handelen, men en hvilken som helst hlikkenslager vil kunne lage det. Ifolge den tyske conditormester Johannes l)assler hurde det massefremstilles. Det er hans tegning og beskrivelse vi tillater oss fi gjengi.
De firc deler av apparatet er, regnet nedenfra:
a) vannpanne
b) kjel med kran
c) kar med llerforerte vegger og l)unn d) deksel.
l)e I'ire cleler settes oppA hverandre. sAlc<les at rlet lrerforerte kar (c) senkes ned i kjelen (h), til ringen hviler nrot sargen pA kjelcn. \'annI)annen (a) fylles med vann og det fyrcs oplr
under den, elehtrisk, trted gass eller pA vedkomfyr.Si snart vannet koker, begynner man i fyllc lltcr eller fruht i det perforerte kar' I)er danner seg straks clatttp sotn sl)rer seg i den llerf<lrerte beholder og opllloser bttrene eller fruktene s:iledes at saften renner ut av llerforeringen <lg ned i beholderen (b), hvor den tappes.
Kremen er sfiv som fiell fro morgen til kvell.
den nye SMU RVISP for 6 tro hvor god den er.
Tenk nu fyller ieg dobbelt s6 monge kremkoker med holvporten sd meget smorvisp.
Hvis man vil lage sukkersirull, strrar nrun suk- lit'r ntellorn frukt- ellcr hilrlngenc.
Bar legges i Ileholderen sotn de er fra naturens hftnd. llpler og l)pler cleles forst opp i skivcr cller bfiter.
IIan kan ltygge srtri husholclningsap;ruratt r tured en kallasitet pfl 11 kg, cller st<lrre anlegg, f. eks. for conditoriene.
\ri synes, sorn herr I)assler, nt dette burde r.itre noe A lage i serier, Finnes der en conclitorrnestcr s<lrn griper id6cn, vil <let lerkstecl han setter scg i I'orbindelse nred ha gocl tirl til ri sctte l'ahriktsjonen i gang og ha :rppuratene klarc pri mnrl<cdet tiI konrrnende sesong.
G"g[onl ko, fzlapt fo, 30 *t{t. fzc. do^r6 fondonL
Et sukkerprorlrrkl , sont ikke er ras.ionert i Englonrl.
Iing lanrl har i lapet a\. sonlntel.en kjr,rpt for 20 mill. kr. i clansk syltetrzl'. sonr faller utenfor den llritiske rasjonerin,q. I.ln annen \.ilre, solll det satnrnc g.ielder l'or, har irnidlertid f unnet enda storre avsetning. Det dreier seg orr.r sulikerstoffet fondant. F-ra nyttfir til l. septenrber er der sendt for ll0 tnill. kr. ar. tlette proclukt ove.r Nolclsjoen. I den tilsvarencle pe riocle i fior reprcscr.rttrte rntrrgden liur.r l2 tnill. kr.
F'ondant llestiir av sukker og glykosc, og an_ vcudes av erl lang r.ekke llritiske fabrikker til frenrstilling; av sote saker.
e5ri[[6"rn Lof.nfor^n
Stillharc kakeforrner for kjcks er forlengst i llruk. l)en hcr avbildede kakeforrtr hetegner derinrot, sir vidt vi vet, noc n5'tt. Forntene l<olnmer fra Sveits og lioster 5 s. fr. Utforelsen er i jern- Itlikk. I)en har graderte skalaer for storrelser og kan trekkcs trt fra 22 cur til lltl cru. Ilredden i llunnen er 7 cr4 o5; i overknnt 9,i-i crn.
Skullc ililic rlcttc vt'rc l)()c for norskt:rlutninir-r r n sve rli s tede r ?
Irolk sonr ililic gjral lller ('r)n dc blil bcrlt onr. l'ftr ikke bctaling I'<lr rrrcr cnn rle gior.
Initiativ el fi gj<tre rle rettc ting i lett tirl r-tterr ir ha ffltt be'skjed orn ri gjnre det.
I)er kreves en god del clristighet for fl skape er.r forrnue, nren der kreves l0 ganger sfi meget p:ipasselighet for fi holde pi clen etter at du har skapt den.
)l oyer J. Ilofsr./rilr/.
,Itg vil heller ho i et land rler lovene blir laget av I'anclen og arlnrinistrert :rr. Gucl. enn i t-t lanrl cler de blir laget av Gucl og adrninistrert av fan_ dt'rr.
Det el nrulil4 at de iskremposer sorn Dickinson ct Co. Ltd., Aspley NIills, Hernel Hernpstead, Herts., Ilnglantl, htrr patent pfl kan bringe losningetr llir problcrnet.
llilclet viser hr'<lrclan l)osen er bf,gcl ol)l). Innerst cr det kraftpapir, sfr asfaltpnpir, sii l<raftpallir igjen, sir et porr.rst, isolerencle lag, sit asfnlt og ytterst det l'jerde lag liraftpapir.
Naturligvis kan ikke l)osen bli s.rrlig billig, nren det er tydelig sternplet pi den at rletr kan Ilrukes on.r igjen en rekke ganger.
Selv orn det i lll,cnc <lftest ikke cr llngt rne,llorrr stcrlcr rler iskrern kun l'fis kioplt, cr rlet frlr husmorr.n litt rrr. ct pr<lhlern ir fri iskrenren vclllorget i hus pii vurr)lc rlagcr. )i< ,< :k
Selr' pfi den varrncste dug, r'il rlen holcle isl<rernen i god form rrrinst i en halv tir.nc. F-orutsetningcn cr at selgerctr ler.erer isl<renrr.n i varr- lig salgspapir og llutter de'n inn i llosen s<lnr kunden l<joper, (faste kunder kan jo I'ir den) cller hringer rtrerl seg.
Hialmar A, Amundsen "1,
(}tERKEl' PA NESTE KYAI,I'IETI
Spesiolortikler for Bokerier & Conditorier
Akersgoten I
Telefoner, 4212 49 - 42 5604 - 4202 43 osLo
F. K. FINBORUD ol,
Chr. Krohssst. 30OSLOTlf. 42 4391
Piskemoskiner
Avbrekkermoskiner - 30 og 15delige. Eltemoskiner. Kovringskierere. Smullringmoskiner. Bokerovner - Konditorovner. Dompkieler. Deigdelemoskiner. Rundvirkemoskiner. Longrullermoskiner. Sikteonlegg. Sekkebonkere. Ploletroller. Bradlroller. Deigtrou
Anoordon Louuo6on,lco ffoppoc.,Lene, 6[" til
IiassakontrolIapparatcnes tilblivelse skyldes de to atnerikanere, hrodrene J:rrnes o.g .Iohn Ritty. Det var James sotn opprinnelig fikk ideen. rnen broren som var ruekaniker, hjalp til med utarbeidelse av apparatets konstluksj<ln.
Brodrene var s{rnner av ell lege som llodde i Cincinnati, lnen som i guttenes barnedager fl-vttet til Dayton, Ohio. I)er vol<ste cla guttene opp, og p&begynte sine respektivc lopebaner. .Iantes studerte en tidlang medisin, men ble lci av studiene og ble i stedet forretningsmann og giftet seg tidlig. Under horgerkrigen deltok han i kavalleriet og steg i gradene til kapteins rang. Iitter borgerkrigens slutt bosatte han seg atter i l)ayton, hvor han overtok et av byens fashionable hoteller, The Pony House, s.trlig kjent for sin flotte bar og de elegante speilsaler som ble benyttet til kortspill.
NIed tiden fant Ritty det vanskelig A holde rede pA kassebeholdningen, i det hele tatt & pfise at han ikke ble bestjfllet av betjeningen og at hans gjester ikke ble bedratt ved feilveksling eller urerlighet. I)ette problem tok pA ham, han ble syk, og legen beordret hant derfor pir rekreasjonsreise. Reisens rnil var Europa.
PA overreiscn fikk Ritty anledning til A se et apparat som registrerte proltellakselens omdreiningshurtighet. Derved kom han pA den tanke at kan rnan registrere akselomdreininger, mitte rnan ogsA pfl mel<anisk mite kunne registrere dollars og cents, og derved automatisk kunne kontrollere alle innbetalinger. Han spekulerte dag og natt pri hvordan dette problem kunne loses. Kort tid etter var han tilbake i Dayton, hvor han sokte rAd og bistand hos sin bror John, rnekanikeren. I1879 var det fr.rrste kasseapltarat ferdiglaget og patentert. Det var et terrtmelig enkelt apparat, sfi ut sonl en klokke, hr,or storviseren anga dollars og liller,iseren cents. Systerrnet var basert pfi gjennornhulling av et papirbind. Etter forretningstid ble holonnene av huller sumnrert og man kjente sfl antallet av dollars og cents mottatt i dagens lop, og transaksjonenes antall. Samrnenlignet nred de rnoderne apparater var jo dette bide tungvint og ga anledning til feiltagelse under oppsummeringcn, nlen appa- ratet var i hvert fall brukbart og be'tegnet et skritt fremover. Flere aplrarater ble bygd og solgt.
Brsdrene Rittys interesse f or apparatet I'ar ikke storre enn at de skilte seg av med patentretten allerede i 1881. De fant det vanskelig ti finansiere utarbeidelsen av forbedringer, sonl snart viste seg pAkrevd. De solgte fallrikasjons- retten til et konsern sont blc dannet under navr.t ev Thc National Manufacturing Contpany, og Jalnes viet seg deretter hotelklriften.
Illant Ritty-brodrenes forste kjnpere av kasseI<ontrollapparatet t'ar brodrene Patterson, som drev en forretning i smAbyen Coalton, Ohio. Enn skjont de hadde en stor ornsetning, r'ar deres loretagende lite lonnsornt. De kjnpte to appa- rater, og; etter den tid gikk forretningen betycle-
lig bedre, noe sotn de ga apparatene rren for. Og, resonnerte brndrene, hvis altparatct var sFr nyttig for dern, rnfltte ogsA and re forretningsrnenn ha god bruk for slike apparater. For. tnente de, det var ikke nodvendigvis uarlighet soln vilr hovedflrsaken til forretningstap, rnen snarere unol'aktigheter og fciltagelser fra betjeningens side. N,Ifl hvcr innbetaling rcgistreres, tvinges betjeningen til i utvise storre ornhu.
Resultatet var trt brr.rdrene kjopte The National l\Iarnufacturing Corultanv i 1ti8i1 og begynte i fabrikere apparatene pi et lite verksted i Day- ton. Senere dannet de et aksjeselskap, The National Cash Replister Company, hr-or de innehadde aksjernajoriteten, noe som Pattersonfarnilien har beholdt til den dag i dag.
Senere har, som bekjent, konstruksjonen av apparatene utviklet seg med kjernpeskritt, sA det n& er ytterst lite sorn rninner om de forste al)parater.
6onJ.,nu 6olrn -og 6ondr[o cfocening 40 3c
Sandnes Raker- og Iionditorforening -den nesteldste fagforening i Sandnesfeiret sitt 40 Ars jubileun"r 2il. november 1951 med en stilig og vellykket fest pi Hotell Sverre. Det var ogsfl rnott fram en rekke gjester, blant andre ltion6ren B. Thornassen, Stavanger, sonl mcr enn noen anIren har aren for at foreningen korn i gang; r.idere l'h. NIyrold, Stavang;er, soln i mange Ar har hjulpet foreningen, forhundets sekretzr:r op; kasserer ll. N'fagnussen, hovedstyremedlcrn Leif Asen, formannen i Sandnes faglige utvalg, Per Aase, formannen i Stavangeravdelingen, sarnt Lillegraven fra avdelingen p& Jrren.
I(veldens hoydepunkt var da foreningens forrnann Jakoll Hovland utnevnte Haluard Lea til aresmedlernhittil det forste og eneste i foreningens 4O-Arige historie. Som en hoyst fortjent utmerkelse fikk han ogsfi en vakker pokal, fylt rned blornster, for sin aktive innsats i alle Ar fra starten ar'.
OcALno[ f, d,ue[ud,ogrfrofrn tt[ QL"r"hill
\\'inston Churchill feiret fredag sin 77 irs fodselsdag. En fodselsdagskake, sonr veide over 30 kilo og var formet som en kolti av Churchills beromte l)erby-hatt, r.ar rned 1li fi gi festen preg.
Kaken lar deltorert med 200 blad, hver mecl noen ord soln lleskrev hovedbegivenhetene i (lhurchills karridre. P& toppen av den var anllrakt en lllate nred inskripsjonen:
Hvor de sri fortvilelse, sA han h[p.
Hvor de si ulykker, si han en utfordring.
Hvor cle sfi neclerlag, sfl han sjansen for A angripe.
Og i 1940's morke vriget han i fortelle at det var r'flr mest strfilende time.
lr ,l
