Så står vi atter p{1 terskelen inn i et nytt i'tr. Vi slår som så rnangen gang før \'Cd firsskiftet og Yen<lcr tankene tilbake i!111 i det firet som gikk, og sylker å danne oss et bilde av de hendelser som i særlig grad satte sitt preg på gode og onde dager. Det ligger i den menneskelige natur at vi helst minnes de gode <lager - alt sterkere ettersom ticlen og selve begivenhetene kommer mere på avstand. Erindringen om motgang og skuffelser viskes litt etter litt mere ut, selv om sådanne begivenheter allikevel setter de dypeste spor for kommende tiders utvikling. Året som svant var dessverre ikke noe slikt år som vi vil komme til å minnes med glede når vi engang i fredens rolige dager påny blader tilbake i erindringens bok. Året bragte oss motgang og vansker, og det bragte oss skuffelser. Krigstid og ufredsår før e r sjelden noe godt i sitt skjold for dem som lever midt oppe i malstrømmen . For oss conditorer ble vanskene i det forløpne åre t dessverre stadig større. Vi kjenner alle sammen av personlig erfaring til lworledes vanskene så altfor I ett vi Ile tårne seg opp foran oss, vansker av så m a nge slag og med inngrip ende innflytelse på våre n eda rvede og hevdvunne tradisjoner som ærekjære conditorer, som akter sitt yrke, og som setter sin ære som h å ndverker i å frambringe dl'! uklanderlige produkt. Det vil bare være trettende og hensiktsløst no i dag å tegne et detaljert bilde HY v{1re prø,·elser i krigs .°l ret 1 !)42. Det kan i ~)ye blikket være nok [1 minnes at vi kom gjennom nMeøyet uten varig men, og at vi stort sett, når alt kommer til alt, kanskje til og med kan lillat e oss en liten selvbehagelig fornt mmelse av al , i skilte oss fra de mange nye problem er som møtte oss, p å en måte som vi ikke behøver :'\ skamme oss OYer.
Seh· u11<ler krigens m ø rke skygger over land og folk har Yi da også funnet anledning til å ta opp arbeidet for å bringe vårt yrke videre framover, til ny og større heder og verdighet. Om arbeidet nwd den nye Jærlingeplanen og mesterprflven har jeg gitt ('11 orienlering i min rapport lil Norges H å ndverkPr-
forbunds leder. D en offentliggjøres på annet sted i dette nummer av bladet.
Det forslag som no foreliger fra komiteen vil under enhver omstendighet føre til avklaring og ordnede forhold i m a nge spørsmål av primær betydning for vårt yrke, og trekker opp rene linjer hvor der tidliger e var forvirring og u s unne forhold. Det er så at der reises strenge krav til opplæring og yrkeskunnskap. Men der er også truffet tiltak som vil sikre gjennomføringen av planene på betryggende måte. Framtiden og de nye slekter skal vise om det arbeid, som det her er lagt grunnvollen til, skal føre til utvikling og rikere muligheter. Jeg har den sikre tro at dette vil vise seg.
Aret 1942 var et merkeår og en milepel for conditoryrket. D e n 19. desember kunde Conditormestrenes Landsforening feire sitt 25 års jubil e um. Dessverre tillot ikke omstendighetene en festligholdelse av jubileet således som begivenheten i seg selv kunde rettferdiggjort. Gjerne ville vi den dag ha kunnet samle våre kolleger og venner fra innland og de nærmeste granneland til festlig møte og samvær. Skjebnen vilde det ikke slik. Men dagen er allikevel en merkedag og m ar kerer en avsluttet epoke i Landsforeningens historie. Det skritt som allerede er forberedt av Norges H å ndverkerforbund - å knytte kontakt mellom landsforeningen - eller rikslauget som det no heter, og d e lokale laug, formelt og reelt, vil i111narsle en ny a-ra i rikslaugets framtidige virke og oppgaver. S tt vil jeg he mine fagfeller om å gå inn i det nye tir med godt mot og god vilje. Lønnen, når vanskene er oven-unnet og lyse og glade dager atter møter oss, er selvhevdels e og selvrespekt. Vi m å la optimisme og tro - i forening med arbeidsvilje - lyse u,·er vår sti i det året som kommer, som i all framtid. .leg takker alle mine kolleger i conditoryrket for godt og framgangsrikt samarbeid i å ret som gikkog ylnskL·r dere alle et godt nytt-år 1 !)43. Joh. Johannesen. Hikslaugsoldermann.
Sfocho (dene L
En rapport til Norges Håndverkerforbunds leder ved årsskiftet.
Lerleren a,· Xorg es H i\ nt!Yerkerforbund hadd e 14. desember innkalt landssamm e nslutnin g enes leder e til et arbeidsm ø te i Oslo Hånd verks- og [ndustrifore nings laugsal. I m ø tet deltok også fagbladenes redaktører. D e r ble avgitt rapporter om forholden e innen d e respektiv e fag. Rikslaugs o ld e rmann .Joh. Johannes e n i Conditormestr e n e s llikslaug uttalte i sin rapport følgende:
«Det forl ø pne å r har ikke v æ rt et l e it å r for co nditoryrket. - Jeg nevnte i min oversikt ifjor erstatningsstoff e nes Økede anvend e lse i f age t. Ar e t 1942 har bekreftet dette. Tilgangen på naturlige råstoffer er stadig blitt mindre, og behovet for erstatningsstoffer tilsvarend e større. F e ttkvoten er ytterlig e re r e dusert til et minimum i 1 94 2. Sukker får vi b a re halvparten av i forhold til å r e t i fon ege n. Egg er et smert e nsbarn dessverre, og blir knapt nevnt lenger.
:Men trass i disse nedslående betraktninger kan jeg noter e e t lyspunkt. Je g nevnt e i fjor som et ø nskem å l a t vi skulde bli selvhjulpne med erstatningsstoff e r. Riktignok kan vi ikke si a t vi h e lt har n {idd dette mål, og vil vel kanskje heller ikke kunne
wnte 1 11 .°1 det fullt ut. ~l e n et godt steg p [1 vegen framover er vi kommet. En rekke bedrifter framstiller i dag kunstig eggelwitte som et produkt av høy krnlitet. Produktet står fullt p å h ø yde m e d dl' beste utenlandske , og h a r vunnet stor utbredelse o g anvendelighet. \'i har a ll mulig g runn til å l :dd,Ønske o ss med d e t result a t som her e r n å dd. For tiden p ågå r der forsøk m ed framstilling av kunstig egg eplomme. Fors ø kene må karakteriseres som viderekomne, og e t praktisk result a t skulde kunn e ventes.
Den stadig vanskeligere matsitu asjo n ført e til at Forsyningsdepart e mentet reiste sp ø rsmålet om helt å forby kakebakingen. H e ldigvis e r denne tanke ikke blitt realisert , og vi h a r hatt g runn til å l y kkønske oss med den omstendighet at d e r har vært og er full b e skjeftig e lse i yrket. l\Ien trusselen henger ov er våre hoder .Jeg håper i det len gs t e at v å rt yrke m å bli s part for d e n ulykke som , ilde li gge i en sådan eventualitet med arbeidsledighet for tusenvis a v menn es ker i landets byer. Men j eg tror Yi gjør rettest i fl se en mulighet som her nevnt i øynenr Arbeidet med den ny e l æ rling e pl a n, s,·enne- og mesterpr øve r for co nditoryrket har no tatt fastere • form. Den nedsatte arbeidskomite kom i rett tid fram med sitt utkast, som etter hvert er blitt inng å ende a nalysert og diskut e rt innenfor yrket. Det var å ve nte at den nye plan, som p å e nkelte o mråder betegner en noe radikal kursforendring i forhold til den praksis eller mangt•I p .°1 fasl orden som tildels har preg e t utdann e lsesforholdene i de seinere :1r, til å begynne med ikke fant full forståelse. Meningene har v æ rt delt e om berettigelsen av d e tte og hint i den nye plan. Spesi e lt har en i landets by e r ytret frykt for at en h a r gått for langt i ønsket om framgang for faget. Fra framstående hold har planen imidlertid ogs [1 m ø tt beg eistring og dyp forst åe lse, og jeg h [1per og tror at planen n å r den f ø rst er kommet ut i det praktiskl' liv og k a n framYis e result a t e r, vil h e Yise a t d e t arbeifl vi her har nedlagt til beste for faget ogs {1 virkelig Yil bli til framgang og lykke.
Jeg nevnte at beskjeftigelsesgraden i yrket har vært og er god - Je g nytter h ø v e t til a appeller e til forsyningsmyndighetene at d e r tas st ø rst mulig h e nsyn til yrk e t så arbeidsledighet s[1vidt mulig kan unngås. Yrket beskjeftiger \'cd sid e n av de yrk e sutlærlt' co nditorer - tuse1lt'r og atter tusener mennesk er i omsetningen, butikk e r, transport, kont o rer et c. l'le . Xæringen romm e r en meg e t stor gruppe mt•nnl'sker , o g en h :1rdhendt r:'\ stoffrasjonering vil lett f ø re til en katastrofe av stort format. - \' {ir e r å sl o ffk voter er no så minimal e at de neppe vil !.°ile ytterligere nedskj ær ing. >>
å gjøre Deres innkjøp hos de leverandører som averterer!
er bra å ta med tider som disse .
MARKOL EMULSJONSOLJE sikrer bakeren full tilfredshet så langt som kvoten tillater dette. Oljens utmerkede bakemessige egenskaper er velkjent. Samtidig gir MARKOL den billigste bakeemulsjon
Også i det nye år vil De tillitsfullt kunne kjøpe MARKOL EMULSJONSOLJE Denne er den beste garanti for en effektiv drøying av fettstoffet.
Framstilles av: A.S JOHAN C. MARTENS & CO., BERGEN
SAL GSKONTO RE R,
Osl u oy 0 111e911 : .lles1111d: Borgar Margarinfabrikk A /L. Tel!. 20 028- 11 828 P Juls Sandvig. Tel!. 1468 - 12 12 /)stfo lcl \"est fole/ og l/11sker11d: 1/ a uu n wnd: Borgar Margarinfabrikk A /L. Fredrikstad Tel!. 1033
Alfred Hjemgaard. Te lf. 1748
Tr o ndh ei 111 :
Stava ny e r : Sophus Cristophersen. Tell. 102 -805
Karsten Ellingsen, Tel!. 24 44 0 n·ristiansund N : K ristiansand S.: Hans Tønder Larsen, Telf. 1572
K. N. Syvertsens Agenturfo rretning, Tel!. 2448
93(!_t
(!_t
hvordan en emulsjon blir laget. Stabilitet, bakeevne og konsistens avhenger av emulgeringsgraden. Gode emulsjoner kan bare fremstilles i spesialmaskiner.
PALS emulsjoner
fremstilles i spesialmaskiner og er uovertrufne med hensyn til konsistens, stabilitet, bakeevne og jevnhet i produktet.
PALS emulsjoner erstatter alt fett
Merk!
Ved kjøp av PALS EMULSJONER får De nu 100°/ o mere enn rent fett på fettanvisningene, og 60° / o mere enn margarin Fett -tild elingen er satt ned, Pols -tild elingen er satt op.
Pals Bakefettblanding . Erstatter fett i bakverk. Pals Bakeemulsjon. Smøre og skillemiddel for bakverk. Pris kr. 1.40 pr. kg. netto. Pris kr. 1.25 pr. kg. netto.
LAGER I DE FLESTE BYER
BAKE·EmULSJOnER
Pilestredet 75c • Oslo • Tele!. 93067
Ved henvendelse direkte til oss vil De få nærmeste lager opgitt.
AKTIE SELSKAPET
STENERSGT. 4. OSLO. TLF 24698 - 25238 -· 16 123
Ovner - Eltemaskiner - PiskemaskinerDele- og oppslagsmaskiner - Kavringskjærem as kiner - Platepusse ma skiner - Mandelv a lse mas kiner - Ma n delskallemaskiner -
Da m pkokere for syltetøi - DampkjelerMåle- og blandebeholdere - StåltrauT raller.
MEKANISK VERKSTED
Spesialitet: Reparasjoner
Sver iges g ate 15 Tel e fo n : 80055
Mottar all slags vask
U tle i e av: Baker og Co n d it ord ra kt er
K. Størseths Handelsskole
Rose n kra nt zgat e 7 • T el efo n 12 622
Eftermiddagskurser i bokførsel og kalkulasjon for kondi tore r som ø n sk e r hå nd , v e rksbr e v s ette s igang hv e r må n e d
A.s Oslo Papirindustri
r;ronneyate 21 Oslo T elefo ner l;.'J 7 18. liO."W.), fil 5U."L Ufl ii U
Pusrfabrikk P apir en gros P oseog aksidens tr ykke ri Bokbin d eri
Sveriges Konditor-Fiirening iinskar siinda Eder l'iirening de biista iinskningar fur dl'I ko111mande :ire! oeh samtidig! taeka fiir ett gott samarbete unckr dl'I g[1ngna ftret. :\kd kollegiala hiilsningar .-\.rei Sjøbery , formann.
KØhl'nha, ns Konditorlaug \?Ilsker ikke alene for Landl'ls lndhyggere men specidl for Fagl'ls l"d ijHn· l'I godt og lykkebringende :--;ytaar. L'. F . l)ie11111r, Oldermand. Reinh. D r,ir/fer. Sekrl'lær.
Ti I :'\ orske Kond ilo1·ml'sl res Landsforening. Dansk l'roYinskond i torforen ing fremsl'IHler i ,\ nled ni ng af Aarsskiftl'I de hedsll' Pnskl'r for gamle :'\ urgl' og :'\ orske Kond itor111eslres Landsforening . :\faatle det nye Aar bringe os Frl'den og med den \luligheden for kollegialt og kamml ratligl Samvær. (;l'lllll'm Edl'rs :\kdlemshlad Sl'!" jl'g, at Foreningen nylig har kunnl'I fejre sin 2;-> .\ars Besta:tl'll. ,ll'g sender von· lll'dsle L~ kønskninger i dl•n .\nledning. og haahl'r :11 :io Aarsdagen maa kunne fejres under festligere Forhold end nu. :\kd venlig Hilsen Hulyer Schmidt, formann.
gocs[ag, om føcLn,g, ao
oacdag,ecbo~.
l>irl'klorall'I for proYianll'ring og rasjonering har den 20. no, emher gitt nye forskrifter om opptelling hos inrlustri_elk bedrifter og virkso111he!Pr av rasj onl·rle kolonrnl-, 111el- og gry11YarPr og fett, og 0111 f ~j ring av ,·arelagerbok 111. , ·. Forskriftene, som ogs :t gjelder bakerier og conditorier , lyder som følger:
§ l.
lndustril'lle bedrifter og Yirkso111hl'ler so111 bruker sukker, gl~·kosesirup, mel, korn , gr~·n, erter, bønner, ris, potetmel eller fell i sin produksjon , skal foreta opptelling av disse vnreslag 111inst 2 ganger ftrlig, pr. 31. desember og 30. juni. Direktoratet kan pi1ll'gge en hl·drift :'t holde vareopptelling også til andre lider.
Dirl'ktoratet kan samtykke i at vareopptelling holdes p :°1 andre tidspunkter l'nn de nevnte, n :°tr deite er <\nskl'lig :1\' hensyn til bedriftens regnskapstermin. 2.
Oppll'll ing ska I l'orclas a , . a nsvarsha n ndl· for lagerl'I s,1111111l' ll med en av bedrif!l'ns andrl' funks.ionærer. Denne funksjonær skal ha prokura dier skriftlig fullmakt til :t delta i opptellingen Ye<l opptellingen skal brukes opptellingslisll'r med egl·n lisll' ror hn·rt varl'slag og lwC'rt lagersted. Listene dall'l"l'S og undl'rlegnes a,· dem som har foret:,tt oppll'llingl'n. Dl' skal opphernres i minst 3 år og p:°1 forlangende sendl's inn til direktoratet.
Bedrift eller ,·irksomhet som an,·ises ras,ionerll' rnrer :w en fors~·ningsnl'mnd, plikter p i'\ nemndas forlangende it sende vareopptellingslisll'ne inn til denne.
§ 3.
Bedrifler og virksomheter som nevnt i § 1, skal f11re varelagerhok med konto for hver :I\· de rasjonerte varer som brukes i produksjonen. Varl'lagerhoken skal vise inngang til og utgang fra lager og
CONDITOR- OG BAKEROVN
FRA NOR~ILL ELEKTRISK APPARAT FABRIKK
LAKKEGATEN 3i TELEFO N 8 114 7 OS LO
Forh,rndlere: A /S Bakcrim.1skincr, O slo, Didr. AnJcrscn f-. Senn A. /S, Hcrgcn Søren l svald, Osl o
skal inneholde opplysning 0111 de Lillalelser direktoratet har gitt til bruk av egen beholdning og de an,·isninger direktoratet eller en forsyningsnemnd har utsll'dt for kjØp av rasjonert vare.
4.
Bedrifter og virksomheter som nevnt i 1 skal føre spesifiserte opJH!an•r over sin produksjon og beholdning av ferdige varer, og oppgaver som viser de enkelte produkters samml'nsetning til enhn' r tid, (resl'plbok, kalkulasjonshok). Oppgan-ne skal oppbernres i minst 3 fir.
Bedriftene plikll'r etter anmodning f1 sende direktoratet opplysninger om sin produksjon og beholdning av ferdige varer o!!; sitt forbruk a,· rasjonerte varl'r. Fra bedrifll'r som anYises rasjonerll' varl'r av en forsyningsne111nd, kan nemnda forlange sendt inn slike oppl> sninger.
5
Bedrifter so111 ikke fører de i 3 og 4 11en1te høker og oppgan•r p:t en tilfredsstillende miite, kan gis p:tlegg om hvordan bpkene ska I f pres.
li.
(hl'rtredelse l'ller 111l'dYirkning til O\'l'rtrl'delsl' ,I\· disse forskrifter l'r straffb:1r og kan medf~jre inndragning, jfr. forordning av !l. januar 1\l42· 0111 plikt til [1 forl'la vareopptelling og føre lagl'rbØker m. v., forordning :I\· 28. fl'hruar l !l42 0111 straff for svarthandel og snikhandel og forordning av 8. mai l!H2 0111 faslsl'llclsl' av hYilke besll'111mclser som omfattes av 3 h og c i forordning om straff for srnrlhandel og snikhandel.
7.
Forsl,rifll'lll' lrl'r i krafl 1. januar l\l4:t Første , arl'oppll'lling skal fort'las pr. :H. dese111ber 1942
J.L[d mestecpcøoen,.
Herr redaktør.
I 11 01· emhl'rnu111lllL'rl'l slilil'r jeg sp fi rs111akt , 0111 ikke l'l 3-m:rnedl'rs aflenkurs er allfor kort tid til opphering i dl' for 11u·sterprøn·n fastsalte kr :11· i marsipan- , konfekt- og karamellarbeid. F o rmannen i mestl·rpr~i ,•l'ko111itc'·e11, Oslolaugl'ls oldermann, herr John :\'IØlll1:1use11 svarer 111l'g «~ at l'I :1-111å11eders aft e nkurs sell'f fllg elig 1 il l'a-re for lite. Tanken er i1 fi\ istand en dagskole; men seh·e skoil'ord11inge11 er det s o m sagt for tidlig å komme inn p å enno. » :-i å r ikke formannen i mesterpqhe komiteen kan komml· inn p :°1 skokordning_en, kursets varighet. l'nno , 1 1rker det Yel rart at Jeg kan det. :\l en ie 0 h ,Ygget min uttalelse p ii. L:1ndsfo'r e ning e ns leders ii/ ~1erk11i11ger til Handn•rkerforbundet , (gjengitt i nr 1) , der det blant annet sl:1r: «:\!an finner i den anledning å kunne oppll'se at det Yil hli nrran"l'rt :1111:\ n e d Iige m e sll'rkursc.·r. » " Her heter det riktignok ikkl' noe 0111 a/lenkurs. Det tok jeg imidlertid solli gitt, da det sl'lvfØlgl'lig kun er 1negl'l fi1 som kan f;i fri og h a r dd til ii ~·:er:· n·kk fra sitt arbeid i :l maneder eller mer. '.\len jeg forstiir al' srnrct at det er k o miti·ens mening a gi L'n virkelig forsvarlig undenisning , og det er \.e] og bra. Og skulde undenisningen bli lagt til l'll tid pa d pgne t , da l'i har tid til i\ g:i der, ,·ilde dl'I ,·a• n · l'nda bl'dre
Fon i 1Tig n~ tter jl•g hpl'et til :1 si at 1·i sl'ld' ~i lgelig 1'1' glad 0 1·y r dl'I arbl'1d som gjpres for ft skaffl' oss 1·11 bl'dre lagutdannelse - og takker for det .
F:rik F1Jss.
H. BYE
TEKN. KEM. f ' ABRIK
T elegramadr. : BYE, GJØVIK
Etabl. 1862
For conditorer og bakere anbefales:
• Essenser
• Bakepulver
• Vaniljecrempulver
Q)coc eHecspøcse( ellec con.dfocoacec
gcan.~6~e .
El sn·ilsisk tidsskrift skrin·r: :\le"l'I hl'll"'llendl' for l'l'IJa' ri ngssi t uasjom•n i Fra II kri kl' r'Zir I i dl'n ~·r dl'n 1 uldso11rn1l' l'ltl'rspørsl'i l'lll'r sØte sakl'r. Det l'I' særl_ig i dl' sture hyer p ft de Ire faslsaltl' co1Hliturdagl'r. lrl'dag, h>rdag og ~;~jndag, at llia11 f itr inntrl'ld, a1 · hl'ilkl'n hl'givenhet salget aY eonditorrnrer l:r blitt. Og dl'I er ikkl' barl' kl _i111~er og harn SOili kj Øpl·r delli, menn~•n(• er like 11T1ge. Et for sine biltigl' lliakroner lqent eonditori i :\farseille begynner salgel klokken (i 0111 1110rlfell('II , _ men ('[' som ,:eget utsolgt allerede klo_kkl'n. 8,.~0, slqønt onde tunger p:ht:°ir al h.on·dmatenalet I disse 111akro11ene l'r kanarifuglfr ø l·. 11 s1'l' 1lsl'r som n~ lig er kommet heim dier e1i lid a ha oppholdt st·g i :\farseil le skril'l'r imidlertid: .leg 1·ar lykkelig 01·(•r {1 kunne f.°t l:1k i disse 111akro11e11i•. :\ler ~·1111 l'II gang lw1: jei:; f<~rh1tt min gode seng klukken a om morgenen lor a kH1Pl' dem. Skj f) nt jeg h1-e1 · gang _ var 1 l'd c~nditoriet r ø r klokkl'II li fant jeg l'II kØ pa mer enn !JOO mennl·sker.
&Tran.g.e ecslatn.tn.gsmtd(ec og.sa L Q)oectg. e
Ogsi1 .i SH rige arbeider .1rn·rings- og nytl'lsestlliddtlhednl_tene med erstatninger pa l'n 111engdl' 0111rader. lf01ge en Ol'ersikl finnl's dl'l s [1il'des for tiden I:{ forskjellige erstatningsstoffl'r fur 111alfl'lt, :1 :1 for ~·gg, 15 for 1.,n m til kaker, L'>O kaffl'crstatningcr og 34 teerstatmnger.
lngeni ~l r Leif Larsens ~Tkeslærl' f or conditorl'I'. som utkom for temmelig 11Øy:1ktig d rir sidl'n , fikk t·n rin•1Hll' a1·setning. Første utga1e hie utsolgt i løpet al' 4 111 :111ter. Yrkesopplærings dt dl'l har no sendt ut l'I n~ tt opplag al' boken. Der er foretall l' n del mindre retll'lser og tilfihelser men st o rt sett 1·r boken uforandret fra ' r ø rsle· oppl:;g.
• Kavringextrakt NORSK CONDITORTIDENDE
En al' de ledende personlighell'r innen h [rndn·rkl'rnes orga II isasjonsl i I' i de nord iskc land , mall'rllll'sll'r ( ,' /1111s .I. Olsl'n i Københal'n er a,· 'fl tl 1Td d tl (kn i8 tir gammel. I 33 tir stod km sOJ71 older111:11111 i K ~l hcnhavns '.\lalerlaug og Yar ved sin d fl d laugets æresoldernwnn. Han hadde ogsii. vært for111:1n11 i Fællesreprescntasjonen for Dan:sk Hånchærk og Industri , hvor han likeledes ble æresmedlem i IH:{8. l 1!}33 Yar han formann i Nordisk Hån(h·e rksr:id. \ ' ed en rekke anledninger deltok han i moll'r 1·edr ti rend1· h å ndn·rkl'ls anliggender ogs ti i Norg e.
CTI
D l F. C. 8 A L L I N G & C 0.)
TOMTEGATEN 211! - OSLO
Ilen eldste av Danmarks sukkerfabrikker har n,lig kunnl·t fl'irl' sitt 70- ftrs juhill'lllll, og Jlll'd utgangspunkt i dl'nne bl'gi n·n het har Kond i torla ugcts \kdll'n1sblad i KØbl'nhavn anstilt l'n dl'I bl'lraktningl'r on·r sukkl'rl'ls historie og dl'ls framtidsmulighl'll'r sa•rlig som økonomisk faktor. \'i lillatc r oss i', gjengi l'll drl av bladc·ls arlikkc·I. \lens man tidli•ren· kun haddl' kjl'nl r<Jrsukkerl'I, oppdagl·t dl'n l~ ske kjl'mikl'r \larggraf i 1747 al dl'I fantes sukkl'r i roer, og al dclll' kunne utvinnes Vl'd l'n bestemt kjemisk prosess. \kn dl'I var først undl't' '.'la poll'onsk rigenes fast la ndsspl'rri ng at oppdagelsl'n fikk praktisk bl'lydning. Store krigl'r har jo l'n viss c•v1H' til it n·11<1l' opp-nl'd p {, det sJ konomiske liv. '.\~ l• industrier skapl's, nye ml'IOdl'r oppfinnes, n~ · teknikk innfØrl's for [1 avbøte krigl·ns virkningl'r. Da Europa undl'r fastlandsspl'rringl•n ,·ar a,·sk t1rl'I fra :'t f:', sitl se<h·,rnliue sukkerkrnntum fra oversj(,liskl' land, falt det naturlig ft slarll' l'n produks jon av «surrogalsukker», som man lil a bl'gynnl' llll'd na•rnn·sl karaktl'risl'rle roesukkl'rl'I. Ettl'r '.\apokonskrigl'ne kom det riktignok l'I stl'rkl tilbakeslag for rol'sukkl'ret, men det , ant dog l'llerhandl'n anl'rkjl'nnl'lsl' som l't fulh·erdig, rktl' sukker og inngikk som l'I viktig ll'dd i den nasjonale produksjon i l'n rl'kke land i Europa, fØrsl og framsi i Frankrikl' , T, skland , Hussland og Østerrike. Detll' ga anll'dning til c·n lang og hitter strid 1nellom dl' lo sukkl'rarl<'r, dl'I l'ldga111le, tradisjonsrike rsi rsukkl•r og roesukkeret, dl·r var som en oppkomling og en krigsspekulant. Kampen l'r i tidens løp blitt f!'Jrt ml'd n·ksll'nde hl'II for dl' lo parter. On1kring 1850 ,·ar rol'sukkerets andel a,· dl'n sa111ledl' sukkerproduksjon hare l 0- 15 prosrnl. 0111kring 1 !JOO utgjorde dl't imidlertid ca. (iti prosl'nl. Denne utvikling slo blant annet i sammc•nhrng med al uroligheter, revolt1sjonl' r og krig hadde minskl'I framstillingl'l1 a,· r s,j rsukkerl'I. L·ndl•r \'erdenskrigen l!ll4~ - 18 fikk rørsukkeret igjen on·rtakl'I. J>roduksjn1H·n av rol's11kkl'r i Europa gikk sterkt tilbakl'. Slagmarkent · i Frankrike opptok sall'des l'l1 stor dl'I a,· drlll' lands hl'str sukkerarl'aler. I 1!)l !) var rol'sukkerets andl'I falt til ca. :rn prosent. Sidl'n da har det attl'r \'lllllll'I terreng, selv om det ikkl' er n t,dd opp p [, hflydl' llll'd r s,l rsukkerl'I ml·n har 1nattl'I n s,> _Yl' Sl'g ml'd :rn - - -tO prosl'nt a,· vl'rdl'ns sukkl·rproduksjon. Hva produksjonen av roesukker i Danmark ang i'1r , s t, har Inndel i dr seinere ar vært praktisk talt seh·hjulpent med sukker. H ø stuth~ llet kan ganske· visst
C•::.-~::;;;~,:~,"·' :li!
TELEFONER 16356 • 27420
med 35 prosent vil de nordiske land kunne gjøres selvforsynte med sukker .
rnril'n· sterkt fra ,ir til ar, salL•des at dl'! til li<ll'r har Ya·rt m ><h·e11<lig a suppll'rt ' dl'n danskl' produksjon. \len til andre tidl·r har landl'I hatt betydeligl' llll'ngdl'r tilovers l'tll'r al dl'l hm· dl'kkl'I silt egd sukkerlll'hov. Danmark er sikkl'rl dl'I rnl'st sukkr1·spisendl' land i n•rdl'n, konstatl'rl'r bladet. (;jennomsnittlig konsumen·s dl'r undl'r normall' forhold 511 kilo arlig pr. innb_YggC'r. '.\a•r111esl lla11111ark ko111m1 r Slurbrilannia og Svl'rige ml'd -t0 - .->0 kilo pr innhyggl'r. '.\orgl' og Finnland liggl'r n•sl nllig lan·n· ml'd l'I forbruk a,· :.!5- 30 kilo pr. innbygger pr ar , hvilket l'r noC'nlunde dl'! sam1lll' son1 i dl' ml'llomruropeiske land.
Sukkl'rl'ksportl'n har for llan111arks n·dko111111endl' , isl Sl•g {1 ha ('li særlig n·rdi undl'r krigsforhold. l ' nder forrige n·nknskrig nir produksjonen størr<' l'l111 forbruk!'! og dl·r hil' l'ksportl'rt en dl'l til de andre nordiske land. Hvordan forholdl'I l'r nndl'r dl'n norn:.-rende krig, forl'liggl'1· dC'I ingl'n offisil'lll' opplysningl'r 0111, ml'n bladl'I finnl'r grunn til a tro at sukkl'r utgjør l'n ml'gl'I viktig del av dl' rnn·r son1 Danmark Sl'IHler blant annet til '.\orgl', 1m·11 ogsa til Sn•rigl' og Finnland Bladd bringl'r i dl'nnl' sa1n111enlH•ng l'n O\'l'rsikt ovl·r dr forskjl'lligl' nordiskl' lands sukkl'rproduksjon og sukkerforbruk. Talll'nl' 1·r gjennomsnittstall for .'1n•1H· I !l:iii- 1\)38. Danmark haddl· i dissl' {1r en produksjon p t, :.!14 0011 tonn og d forbruk p,i 187 0011 101111. For Sn·riges , <·dko111Jlll'nde \'ar tallenl' :.!77 OOIJ og :.!7!111110 tonn. for Finnland 1111100 og IIJ7 fJOO 101111. '.\orge produserte inll'I. llll'n hrukll' gjennomsnittlig 87 OIHJ tonn pr. ar. Bladd skri,·er til slutt: En nl'dskja.-ring ,l\· :-.:ordl'nS suk kerf orbru k ti I lrl' fjerdedl'lcr a \' forbrukl'l f f~ r krigen dill' framkalll' balanse 111ellom produksjon og forhruk i dl' nordiskl' lnnd. H,·is man i stedet for f, regne ml'd l'll lll'dskja•ring lrnktl' sl'g '.\ord e n som l'n sl'h·forsynl'ndl' l'nhl'I , og at sl'idorsyningL·n skulle liln gl'bringl's n·d l'l1 fort)kelsl' barl' a,· Da11111a1·ks sukkerrol'areal , Yilil' dl'! k1 rn· t•n ulv i dl'ISl' ,1 ,. den danske sukkerproduksjon 1n1·d 811 prosent. Hvis Dannwrk ug Sn rigl' deri111ol i forl'ning skulll' dl'kke :\ordl'ns 1Jl'110,·, Yilk dl'! klan· sl'g med 35 prost•nts ti kning i produksjonl'n. -- · \'illl' man forsØkl' :1 gjØrr '.\ordl'n sl'ldorsYne11<le i ,·id,·~1 mulig rnnfang, er del undl'r ,dk on1stl·11<liglll'll'r hl'r ri felt , h\'or selvforsyningl'n vil ku111H' oppn:,s Ull'n n•volusjonrrrnde forandringer av produksjonsfal.tc,renes sammensetning.
cSO a.c.
Den 2. januar kunde Dansk Bag er - og Kondit o rTidenek !'eire 50-fll's jubileum. Bladl'l bk st a rtet som bindell'dd, meddelels e smiddel og opplysningsorgan om fagligl' forhold i inn- og utl a nd samt -~O lll annonseorgan for forretningsdrin•1Hl e og andre Y1rksolllhder d er ø nsket f o rbindelse 111ed eo ndit o rel' og haken· i llanlllark Elll'r disse rl'lningslin.ier ha r hladl'I nert utgitt i dl' hal\' hundrl' .°1r , dl'! n o har IH·slittl. Bladd· har sa godt so111 i hl'll' dl'nne lH·riodc komml'I ml'd to numr e i m å nten. Opplaget Yar fra begynnels e n a,· 1 000 l'ksemplarl'r til betalcndl' ahonnt·nter ;,;o sendes dl'! ut som medlemsblad utt•n ahonnl'ml'nt til ea. ;i 000 eonditon•r og hakermestr e. Det arl ige sidl'lall mr \'l'd starten 150 sider. Sidetallt•I l'r no mellom ;, oo og (ilJO pr. :,r. Bladet har lwll tre r e dakt s1 rer Fra he gy nnelsl'n og til l!ll!l hil' d e t redi"l'rt av A. Fler on. Fra J!)l!l til Hl'.!I var bakermest~r Hogl'rt ~IØller redaktør. Sid e n sistm•\'ntc ar har det \'a.•rt rl'digert a\' h a kl'rml'st e r ,\. I' . 1.hrist ia nsen
,03.ehan.d(in.g, ao fcosn.e n.æcin.gsmidLec.
Fros111• t'/lfl 111 [1 ikk1 • las inn i Yar111l0 n for :°1 tines opp. Ila hl'derns d l' nl 111lig. D e h sl r le gges i koldt rnnn, h vo ri dl'! l' r o ppl øs t rikeli g 111 l' d s,tlt. P:'\ dl'n 111alen trekkes frosl l' n ut :t\' eggenl', og <il' blir u æ r •• ml'st som konsl'r\'erll' egg. Dl' b ø r d og ann•1Hl es sa snart som mulig, da d l' ikke t ftl er lan g opphl'va~ing. {;ja·r t ,dl'r hn·rken kulde elll'r sll'rk \'arm e. b·os~et gja•r skal linl's ml'get langsomt. D e lte g:°1r lelll'st n•d [1 lc-ggt• rien i lunk r nt vann og d e r blande den ml'd frisk ufr oss l'! g j æ r. Den fr os n e g jærs kraft og frisk hl'! , 1·1 Hll'r da snar! I i Ibake ~1:tn h s•lr opplw,·an• d1 n slik IJl'handll'd1 · gjær kj p lig og lslrl i et luktfrilt rolll,
J::pler , so111 c·r frosset , hlir hl Øl e og r f1 l1wr hurti g, h\'is dl' t as inn i rnr111t•n. De kan k gges i koldt Yann. Etter n oe n timl'rs undertiden opp lil el d øg ns forl ø p , t·r de blitt hl ~He og kan sk j æ r!'s ~! an h ø r henytll' dissl' rpkr snarrsl muli g, da dl' ikk e 
