Hvad skal vi gjøre for å få folk til å bruke mere conditorvare(? Hvorledes øke beskjeftigelsen i faget? Er ikke det i grunnen et av de viktigste problemer for oss? Vi vet med oss selv at vårt fag står hØit, at vi skjøtter det på beste måte. Vi vet at vi anstrenger oss for å tilfredsstille våre kunder og opfylle de krav som stilles til oss fra alle kanter. Men tenker vi tilstrekkelig på nødvendigheten av å spre oplysning om vår eksistens, om hvad vi kan yde, hvad vi kan by publikum. Er vi aktpågivende nok når det gjelder å skaffe oss en ny og Øket kundekrets'!
Sammenligner vi med hvad kjØbmannsstanden gjør for å frem.heve sine varer fremfor andres, så må vi innrømme at vi er alt for beskjedne. Vi glemmer at vi ikke bare er håndverkere men samtidig kjøbmenn, og at det er av like stor viktighet for oss å skaffe omsetning som å lage førsteklasses varer.
Chokoladefabrikkene glemmer ikke en
eneste dag å fortelle publikum at de lager alle slags fristende chokolader og confecturer . Frukthandlerne driver stor propaganda for å Øke forbruket av de og de fruktsorter. Tobakksfabrikkene overgår hverandre i kjempereklamer for sine nytelsesmidler. Og dog vet alle mennesker at de kan få både choko lade, frukt og tobakk i butikkene. De behøver slett ikke å minnes om det.
Publikum vet også at de kan få conditorvarer hos conditorene; men derfor må de like fullt holdes i ånde. De må stadig bli innpodet at conditorvarer er både sundt og godt. De må bli overbevist om at conditorvarer er en ren livsbetingelse for dem, at conditorvarene er ubetinget nødvendige for menneskenes trivsel og velbefinnende.
Vi selv vet jo at våre produkter er fremragende og at de befordrer sunnheten - se bare på Oslo-laugets 4 æresmedlemmer, som · tilsammen representerer en alder av 300 år.
Hvorfor skal vi <la rolig finne oss i at lægene prøver å innbil<le folk at søte saker er ska<lelige for tennene eller maven? Det er jo bare noe tfiv, det vet vi selv; men gjør vi det vi kan for å overbevise publikum?
Nei, vi kunde gjøre adskilig mere, og dette er en sak som er verd alvorlig overveielse. Vi brjr samarbeide for å finne de beste virkemidler i en slik propaganda for våre produkter.
Hver enkelt av oss kan også gjøre adskillig for å opnå en bedre og mere personlig kontakt med våre kunder. Vi kan for eksempel gjøre som kjØbmennene, presentere oss for den kundekrets som er bo-sittende i vårt eget forretningsstrøk ved å sende rundt i leilighetene, i kontorene og i butikkene fikse små kort med oplysning om at vi eksisterer.
I en dansk avis så vi for en tid siden fremkastet en ganske morsom ide for kjøbmennene, som også kunde anvendes i vår branche Man sender rundt et lite kort med billede av conditoriets visergutt eller kjører et slikt lite billede som man får 40 av for en slikk og ingenting - og på kortet er der trykt noe sånt som:
«Mitt navn er Peter Hansen. Jeg er visergutt hos conditor X og når De ringer tlf. 12345, kommer jeg straks med de varer de ønsker. Vi leverer o .s. v.».
En tid efter sender man rundt et nytt lite kort med billede av ekspeditrisen og oplyscr om at «jeg er frøken Gudrun Nielsen. Hvis De kommer innom vårt conditori vi l jeg gjerne betjene Dem på beste måte>>. Så kommer turen til bestyrerinnen, som gjerne på telefonopringning vil ta ut de kaker som hun
NORSK CONDITORTIDENDE
mener vi l falle i kundens spesielle smak, og derefter følger conditoren selv, gjerne ogsti andre av verkstedsbetjeningen o.s.v.
Det er en ganske morsom ide som først og fremst har til hensikt å vekk~ opmerksomhet hos publikum. Den kan naturligvis varieres i det uendelige og på mange måter. Publikum tvinges på den måten til å legge merke' til eonditoriet, og når man så samtidig sørger for å ha tiltalende utstillingsvinduer, smakfullt innredede og appetittlig utstyrte butikker og serverings-steder, og sist men ikke minst førsteklasses varer, så sku lde det være merkelig om ikke omsetningen av conditoriet5 varer Øket.
K. N.
Q)teng,ntng, 1. mat ~[. 14-18.
Oslo bystyre har med 44 mot 40 stemmer besluttet at alle bevertningssteder skal holdes lukket fra kl. 14 til 18 den 1. mai.
C9n. bcemse på døcsn[g,et.
Oslo Helseråd har den 8. januar iår bekjentgjort følgende beslutn,ing angående salg av baker- og conditorvarer fra vogn og ved dørene:
«Ved salg av baker- og conditorvarer fra vogn og ved dørene skal alle varer være særski It innpakket i celophanpapir. Innpalrningen . skal foregå i bakeri og / eller conditori før varene kjøres ut».
Det er meget gledelig at conditorenes bestrebelser gjennem mange år for å komme uvesenet med dørsalg av kaker til livs endelig har båret frukter, idet helserådet har fått Ø,inene op for det uhygieniske i denne for vårt fag så skadelige trafikk.
igaretten for all
står sig på de - Server Med· TIEDEMANN
C])Qn, Lrlt<2.cn,a.sj,on,a[e. hån,doe.cfu.s-
utsH((Ln,g, L 93,ec(Ln,.
28. mai- 2fJ. juni 1938
«No rges Håndverk » og «Mo rg en posten » arrangerer håndverker{ e',rd til utstillingen.
Berlins messeby med utstillingsbygningene.
Interessen for «Vi Kan»-utstillingen i Oslo til sommeren er selvfølgelig stor blandt håndverkets menn - og det med god grunn. Hvis utstillingen holder hvad den lover - og hvorfor skulrle den ikke det - vil det bli en imponerende mønstring av norsk produksjon. Ikke minst vil hånd verkerne gjøre sitt ytterste for å vise at vi her hjemme på b e rget på svært mange områder står meget hØit, så hØit at vi ikke har noe å skamme oss over i sammenligning med kollegene i det store utland.
Imidlertid er som bekjent «Vi Kan » også en industriutstilling, og det spørs om ikke de mektige industriavdelinger og de store temporære utstillinger, som til enhver tid skal fylle den veldige temporærhall, til en viss grad vil komme til å kaste litt skygge over håndverket. Håndv e rket har jo ikke de ressurser som skal til for å tilkjempe sig publikums bevåkenhet i konkurransen med mange andre interessante fremvislliinger. Men der holdes en annen utstilling til sommeren hvor håndverket ikke vil bli stillet eller vil stille sig selv i skyggen, og det er den store internasjonale håndverksutstilling i Berlin.
Det er håndverksavdelingen innen den tyske arbeidsfront som har tatt initiativet til denne utstilling. Den er henlagt til den nye praktfull e permanente messeby i Berlin, som omfatter et areal på ca. 160.000 m2, hvorav 60.000 m 2 er b ebygget. Messebyens 9 veldige haller vil i tid en 28 . inai-26 . juni utelukkende gi plass for d,en internasjonale håndverksutstilling, som har fått tilslutning fra ca 30 land, hvorav de fleste europeiske ·land og endel oversjøiske.
Utstillingen vil omfatte a) en kulturhistorisk avdeling, hvor der vil bli fremvist bl. a. gamle verdifulle kunsthåndverksprodukter, diplomer, håndverksopfinneiser m v.
b ) en nutidsavdeling med arbeidende verk s ted Pr fra en rekke forskjellige land. c) en avdeling for Tåstoffer, hjelpemaskin er, verktØi etc. og
d ) en avdeling for håndverket s presse.
Deltagelsen i utstillingen , som stilles åpen for alle land, er h e lt gratis Hvert land vil bli tildelt den plass det måtte Ønske - helt gratis monteringen besørges gratis av tttstillingen, og utstillingen bekoster til og med montasje av de arbeidende verksteder og ophold for de håndverkere som skal belj ene verkstedene i utstillingstiden. Det er efter hvad «No rsk Conditortidende »
erfarer ennu ikke truffet noen endelig bestemmelse om hvorvidt Norge kommer til å delta i utstillingen. Norg es Håndverkerforbund har som medlem av den internasjonale håndverk sorganisasjon fått innbydelse til å delta; men særi\g på grunn av at utstillingen faller samtidig med «V i Kan » har man stillet sig avventende. Det er imid lertid meget beklagelig om vi ikke kommer med, for en bedre an l edning til å vise hvad vi duer til, kan vanskelig tenkes.
Selv om der imidlertid ikke blir noen norsk deltagelse, vil det ikke være av mindre interess e for de norske håndverkere å få se denne enestående utstilling, som vil mønstre det beste ay hvad tidligere tider har ydet og hvad nutiden kan yde på håndverkets forskjellige områder; og i den måned utstillingen holder åpen vil der ganske sikkert også gå en strøm av håndverkere fra alle verdens kanter til Berlin
Det er derfor e t meget prisverdig tiltak av «No rges Håndyerk » og <<Morgenposten» når de b ek jentgjør, at de i fell ess kap i begynnelsen av juni måned vil arrangere en håndverkerferd fra Norge til Berlin.
Ferden vil antagelig avgå den 6. juni - 2nen pinsedag - umiddelbart efter avslutningen av «håndverkets uke » i Oslo, og efter den foreløbig e plan skal reisen foregå med den nye d_anskebåt «Kronprins Olav» til og fra Kjøbenhavn og m ed store, mderne, rurnmelige solskinnsbusser gjennem Danmark og T ys kland. Det er mening en å ta ophold i København 1 dag både på fremog tilb ake turen , videre etpar dagers ophold i Hamburg og 1 dag i Lubeck.
Hele turen som vil bli arrangert som en morsom og hyggelig selskapsreise, vil vare i 14 da ger og skal ikke koste mere enn ca 230 kroner alt inkludert, båt, buss, hot e llophold både underveis og i Berlin og de øv rige byer med førsteklasses forpleining overalt. Det er Kringsjå Reisebureau som er overlatt det tekniske arrangement av ferden. Foruten en reiseleder fra << Kringsj å» vil soin ledere av ferden medfølge _Norges Hånd -· verkerforbunds sekretær, cand. oecon . Eina r H østmar k med frue og vår redaktør, Kai Nyquist med frue, som også vil sørge for at i:eisen blir så innholdsrik og int e ressant som mulig for d e ltagerne. «Norsk Conditortidende» vil gi ferden sin varmeste anbefaling, og det vilde spesielt glede redaktøren om så mange som mulig av landet s conditorer vilde finne anledning til å delta. Vi skal .senere bringe den nØiaktige reiseplan.
OPEL SUPER SIX
De ser ovenfor en vogn som vi i disse dager har levert til et av byens større conditorfirmaer. Vognen er bygget på et Super Six person, vognschassis som er utmerket skikket for påbygning av varekarosseri.
De får hos oss en solid, smakfull varebil til en rimelig pris.
økon. Per Vogt, som i ett år har innehatt redaktørstillingen ·og som i denne tid på en upåklagelig måte har ledet bladet efter det program han satte op ved tiltredelsen - et livlig og allsidig organ med et moderne journaliistisk ansikt - har opsagt sin stilling og som ny redaktør er ansatt journalist Kai _Nyquist i «Morgenposten».
Den nye redaktør er fØdt i Oslo i 1897, er merkantilt utdannet og har i de siste 4 år vært ansatt som journalist i «Morgenposten», hvor han hovedsakelig har tatt sig av alle håndverksspørsmål. Han er vel orientert med hensyn til både faglige og organisasjonsmessige forhold innen håndverket og pleier et intimt samarbeide med håndverkets hovedorganisasjon, Norges Håndverkerforbund . Hans merke - qui- under håndverksartiklene er velkjent i <<Morgenposten»s og forskjellige av fagpressens spalter. Den yngre generasjon vil også kjenne hans pseudonym «Onkel Kai » fra hans tegneserie <: Påsans
Uvaner», som i mange år var det mest populære barnestoff i «Aftenposten »s lørdagsmagasin.
Fra den nye redaktør:
Da jeg blev anmodet om å overta redaktørstilliingen i «Norsk Conditortidende» uttalte et medlem av redaksjonskomiteen: «Vi stiller strenge krav». «Det gleder mig », svarte jeg, «for det samme gjØr jeg selv».
Jeg er av den mening at kun det beste er godt nok når det gjelder et fagtidsskrift, og jeg vil komme til å være nokså kresen i valget av stoff. Det er få om i det hele tatt noen agtidsskrifter som har et så vakkert og tiltalende utseende som «Norsk Conditortidende». Jeg v;il beflitte mig på å holde bladet også hvad innholdet angår på et så høit nivå at det også i så henseende kan sies å stå på toppen, slik at conditorfaget kan ha grunn til å være stolt av sitt organ.
Kai Nyquist.
Telefon 2204
Forlang prospekt! FRITHJOF RASMUSSEN
Stenersgt. 24 , Oslo ' Tlf. 10764, 27457, 23765
TELEFON: 81950
Marsipanmassen fraa.
kan De stole på - Spør Deres Kolleger!
A. BERGENE CHOKOLADEFABRIK - OSLO
Nor-ill Elektriske Bakerovne
Lakkegaten 37 - Telefon 81147 + + + + +
Anbefaler sine magasinerte strømbesparende ovner for konditorier og bakerier. Forslag og beregninger utføres gratis.
JOH. JOHANNSON
ETABL. 1866
KOLONIAL EN GROS
PRINSENSGATE 1 T E L F. 29 985 CENTRALBORD
Søren Isvalc)
Et a bl er t 1906
SKIPPERGT. 3 , OSLO , TLF .: 20 128 , 14 282
Spesial{orretning en gros for bakerier &. conditorier
Direkte import av alle oversjøiske varer, verktøi og inventar, krydderimølle, kemisk laboratorium, syltetøikokeri.
Under denne titel skriver Karl Flem, Alesund en artikkel i Norsk Conditortidende nr. 10--1937, hvori han henstiller til de to landsforeningers formenn, herrene Martens o~ Reimers å ta spørsmålet om grensen mellem fagene op til fornyet overveielse således at en positiv løsning kunde foreligge innen Bakermestrenes Landsforening feirer sitt 40-års jubileum.
Grensespørsmålet mellem bakeri og conditori har stadig vært under diskusjon i de siste ca. 50 år. Det n æ rmeste man har vært en avgjørelse må vel kunne sies å være, da den under Håndverkerforbundet i 1929 nedsatte komite av ba. kere og conditorer kom til en enstemmig beslutning om en grense videre anbefalt til vedtagelse på de respektive foreningers landsmøter, og hvor Conditormestrenes Landsforening vedtok komiteens forslag samme år. På landsmøtet 1930 utsatte Bakermestrenes Landsforening saken «til fortsatt behandling på nytt landsmøte», (først i 1932).
Senere har der gjentagne ganger vært forsøk! opsatt en grense med en nØitral sone hvis produkter skulde regnes som tilhørende begge fag. M~rtens og Reimers har sammen med sine styrer arbeidet ganske kraftig og samvittighetsfullt for å komme til et resultat, idet vi har vært opmerksom på og har hatt samme syn på uholdbarheten i de ting herr Flem berører i sin artikkel - og mange fler -.
Men så lettvint som å «gi avkall» på en eller annen ting, er det nok ikke. Ulovligheten vilde nok florere frem!feles - med et annet produkt som man ikke hadde gitt avkall på
Jeg for inin part har opgitt alt håp om en løsning efter den hittil anvendte fremgangsmåte, så lenge all e de der fuskelr i annet fag har diskusfons- og stemmerett når der foreligger forslag til avgjørelse.
Kun i de land hvor Staten har vist sin myndighet overfor de respektløse er man kommet til en avgjørelse.
Der foreligger en ganske volumiØs skriftveksel og en hel del artikler i våre respektive fagblad om denne sak. Disse vil herr Flem, som sterkt interessert i saken, sikkert være bekjent med . • Trygve Reimers.
I tilslutning til dette innlegg fra vårt landsforbunds formann morer det redaksjonen å ei-
Kom til oss når det gjelder ovner og maskiner.
V . kan.1" " l
tere noen vers av en sang av -q ui- som blev sunget på Oslo Håndverks- og Industriforenings nyttårsgilde den 7. januar.
Nu et år er atter omme.
Ennu nyttårsklokken slår.
Minner om hvad der vil komme i vårt store jubelår.
Store ting er her i gjære.
Vi skal vise at «vi kan».
:/: Derfor må vi engang lære å stå samlet alle mann. :/:
La nu fare bagateller.
Lær hverandre å forstå.
Ikke slåss om enten - eller, hvor og når og bØr og må.
La en skredder chablonere.
La fabrikken prøve klær.
:/ : La en snekker tapetsere.
La conditor'n bruke gjær. :/:
La en gipser bare mure og la murer'n bruke gips.
Hvis de begge to er lure, si'r de: Det er haps som hips.
La nu briller eller luper bli en urmaker til gavn.
:/ : Og la begge snekkergrupper bruke «lauget» i sitt navn. :/:
o.s.v.
De tilstedeværende bakermestre moret sig over alt undtagen den siste linje i 2. vers . Red.
9-foad 1939 bcagte oåct L ..-
Strenge forordninger og offentlig kontroll i en rekke land
Av en lengere rapport til «Norsk Conditor Tidende» fra dr. Herbert Lamberg, \Vien, hitsettes et utdrag av de viktigste tildragelser innen conditorfaget i forskjellige europeiske land.
Tyskland. Der er innført en licensbegrensning for conditorer, som også omfatter filialer med egen ledelse. I enkelte byer med over 25.000 innbyggere vil det bli umulig å etablere nye verksteder i de nærmeste 10 år. Videre er der innført en forskrift om at der ikke må opføres noen bakerovn under et beboelsesrum.
Italia. Der er nedsatt en kommisjon som slrnl undersøke alle ita l ienske conditorers fagkyndighet. Dette er nødvendiggjort fordi der særlig i småbyene har etablert sig en mengde personer som «conditorer» uten på forhånd å ha hatt noe med faget å gjøre. ·
Russland. Fra 1. januar 1938 av må alle conditorer også ha arbeidet en tid i de offentlige statsbedrifter som bakere, idet det fordres at de i givne tilfeller skal kunne hjelpe til med brødforsyningen til hæren og andre statsinstitusjoner. - Den tidl igere lovpriste 32-timers arbeidsuke er nu også ophevet for conditorene efter at de som er ansatt i statens bedrifter har måttet arbeide optil 60 timer i uken uten noe lønnstillegg. - Fra 1. november 1937 er det forbudt for kvinner å drive selvstendig conditorvirksomhet.
Ny pakning av sølvpapir
Liptons te er tilpasset det gode norske drikkevann.
- ver d ens te. Hovedoplag hos Jensen &: Co., Oslo.
Spania. Såvel Valencia-regjeringens som general Francos bestrebelser for å sikre brØdforsyningen i de forskjellige deler av landet går stadig ut over de spanske conditorer. Fremstillingen av conditorvarer av hvetemel har helt måttet innstilles. Bare i Sevilla og Cadiz er det ennu tillatt å tilsette 35 o/'o rent hvetemel; i alle andre landsdeler er fremstillingen av kaker praktisk talt utelukket. I Valencia-distl'iktet står samtlige conditorier under hærens kontroll og 50 1/o av alle deres produkter må avgis til hærens provianteringsvesen I 1:-3 spanske provinser er det forbudt å fremstille bakervarer som ikke kan brukes efter 72 timers forløp. Dette er jo i hØieste grad følelig for conditorene.
Frankrike. Den 8. oktober 1937 blev der innført den forordning som begrenser bruken av utenlandske råstoffer i conditoriene. I 1B38 vil der således ikke kunne innføres mere enn ca. 65 .% av de kvanta som blev benyttet i 19:n av f. eks. rosiner, mandler, krydderier og oljer til conditorbruk Conditorene har også fått påbud om å tilstrebe en hØiere næringsverdi og lengere varighet av sine produkter.
Bulgaria. Den nye ungdomslov volder vanskeligheter for conditorenes oplæring. Da guttene allerede i 15 - 18 års alderen skal kunne tas til en forhånds militærtjeneste - en slag~ arbeidstjeneste, står de stadig i fare for å f :\ læretiden avbrutt.
Romania Det er forbudt å ha mere enn 1 lærling i en bedrift som beskjeftiger ferre enn 5 arbeidende personer innbefattet mesteren . Det er forbudt for kvinner å arbeide i bakerier og conditorier, også som hjelpearbeidere. I Bukarest er innredning av conditorverksteder i trebygninger og i beboelsesrum eller deres umiddelbare nærhet blitt forbudt.
Tyrkia Fra 1. januar Hl38 av er det forbudt å ansette hjelpepersonale i baker- og conditorbedrifter. Også conditorbudene må ha gjennemgått et hygienekursus med avgangseksamen En annen forskrift som tar sikte på hygiene og sundhet er den, at ingen conditorvarer må utstilles uten i pergament- eller transparenteskcr og bare pakkes i hvitt papir.
Holland, Belgia og Storbritannia. Der er sluttet avtale mellem disse 3 land om utveksling av conditorpersonale, og således at det ikke lenger er nødvendig at en fra ett land utbyttes med en fra et annet land. Fra nyttår av kan en hvilkensomhelst conditorarbeider og i særdeleshet lærlingene uten videre ta arbeide og stilling i hvilketsomhelst av de andre land.
Polen Ifølge lov av juli 1937 er nyetableringer av conditorier underkastet kontroll av et nyoprettet laugsvesen. - Videre vil en teknisk kontrollkommisjon i det nye år bereise landet for å undersøke hvilke bedrifter som trenger modernisering. Man venter at dette vil bevirke lukning av omkring 280 a 300 conditorbedrifter på landet og i småbyene.
Bjørn Piske- og Røremaskin
er kraftig og solid konstruert. Det er i Deres egen interesse å prøve en Bjørn Maskin før de tar bestemmele om kjøp av Røre- og Piskemaskin. Leveres i følgende størrelser: 16 - 20 - 25 - 40 - 60 og 90 liter.
Bjørn er best!
Innhent oplysninger og betingelser hos eneforhandleren:
N. Vaskegang 2
Tlf. 21602 · 26282
Men rottene
I det nydelige festskrift «Bokbinderkunst til fest og til hverdag», som bokbinderfirmaet H. M. Hefsum i Oslo har utgitt i anledning av sitt 50-års jubileum, har førstebibliotekar W. P. Sommerfeldt skrevet firmaets historie, og han begynner med en omtale av hvordan gårdmannssønnen Hans Mathæus Hefsum blev håndverker.
Han var født på gården Søndre Hefsum i Sørum den 13. mars 1859. Han var under opveksten en kvikk gutt som i fulle drag nød den rike anledning til friluftsliv og sport som hjemmet bØd, var en ivrig jeger og en uforferdet rytter. Disse interesser beholdt han gjennem hele sitt liv, om enn arbeidet med årene tvang ham til ft nØie sig med søndagsturer i Nordmarka.
Hans var den sjette av 12 søsken og fristelsen til å fortsette i farens virke som gårdbruker var ikke stor. Yngre gårdmannssø nn er pleide den gang Pnten å studere eller å gå til handelen. Var de fra mindre gårder blev de enten folkeskolelærere eller gikk inn på underoffisersskolen, hvis de da ikke reiste til Amerika. Men den unge Hans så friere på dette. Han var en nevedyktig gutt og det falt ham naturlig å søke til håndverket. Riktignok så den bedrestillede klasse ned på håndverket den gall!:(. Det skriver sig fra den tid da laugsvesenet blev ophevet og standen kom i forfall. Hans valg vakte derfor ikke lite røre i familien, og en gammel tante sa: «Nei, at dine foreldre tillater dette!» Men Hans var standhaftig, reiste inn til Kristiania og begynte i svennelære i baker- or/ co1uiitorfaget. Forholdene var ikke behagelige for håndverkslærlinger den gang. Refsum forteller selv at «de gutter som ikke hadde foreldre å bo hos, fikk som regel losji hos mestrene. En del hadde helt kosthold, og selv om kosten var mager, var det bedre enn å holde sig selv for kr. 4 om uken. Det blev ikke rar kost å arbeide på de optil 70 timer i uken». Fra denne tid forteller han videre: «Hjemme på Refsnm hadde jeg min egen seng i et solrikt stort værelse. Her (i Kriitiania) fant jeg mig i et mørkt og skittent kott, -hvor der v a r tre gutter foruten mig. Srngene var som i drengestuen på landet i den tid. De var i to etasjer med plass til to i hver etasje. Så
GLOTT'S
drev ham bort.
snart den sis le av guttene var kommet til sengs og gassen var skrudd av, blev gulvet til lekeplass for fetevaregrossistenes firføttede gnagere. Om morgenen spurte jeg guttene om de hadde sovet, for det hadde da vært et skrekkelig rotteleven om natten. «Å, det venner du dig snart til», sa de og lo. .Ta, tredje natten fikk jeg virkelig sove, men jeg lovet mig selv at jeg ikke skulde ha mere kameraderi med rotter .Jeg reiste hjem og fortalte hvordan jeg hadde det, og det blev da bestemt at jeg skulde leie værelse for mig selv».
Og hermed slutter H. M. Refsums virksomhet som baker og conditor I Somrnerfeldts videre historikk forteller han nemlig:
Til tross for at han selv sier at <<bøker var noe av det kjedeligste jeg visste, men allikevel kom jeg til å omgåes dem mer enn noen av min slekt», begvnte han i bokbinderlære. Hans mester blev Thoi11as Christensen, som drev sin forretning i Øvre Slottsgate 18-20.
Det later imidlertid ikke til at Refsum var stort bedre fornøiet med forho lden e i det nye fag, for han skriver herom:
«På verks tedet hersket ikke noen fin tone. Mesteren var sykelig. Gutter og svenner talte så umoralsk og uverdig til kvinnene p å ver kst edet, som om de var gatepi ker. Jeg skylder å tilfØic at tross de slette omgivelser og enda slettere lønn var det rn som man kunde si noe på. Flere av svennene drakk. Man spleiset til Øl og brennevin. Blåmandag var fast takst for de fleste. Flere dagers rangel blev ansett for karslig, og den som aldri hadde en blåmandag blev kalt en knØll. Hele dagen blev det røkt tobakk, og det var ikke en sjeldenhet at det også blev snapset i arbeidstiden».
Det ser med andre ut til at det var rottene som var bestemmende for H.efsums skjebne. Hadde de holdt litt mindre spetakkel om natten, så hadde Oslo kanskje idag hatt en stor baker- og condito rforretning som het H. M. Refsum. Men på den annen side er det ikke da så sikkert at bokbinderfaget her hjemme hadde stått på et så hØit nivå som det gjør idag. - q11i-
MOSS AKTI EM Ø LLE R er utstyrt med helt moderne og velutrustet laboratorium . Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstand, såsom fuktighet og friskhet, egenskaper som bakeevne , gjæringsevne, farve m. m. I laboratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller, og sluttelig underkastes de ferdige pro, dukter fortløpende de kjemiske analyser, fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER ,...____-~---•--1
.Jo mere vi leser i redaktør Magnussons «Sockerbagaren genom tiderna», desto mere får vi lyst til å gjengi. Men da plassen i våre spalter er sterkt begrenset, vil v,i heller anbefa l e de l esere som slutlde ville sette sig nærmere inn i fagets hislorie, å anskaffe boken selv. Den koster 10 kroner.
Yi skal bare til slutt gjengi redakt ør Magnussons eget sluUord i boken:
i\' ftr man forsøker ft lage et perspektiv av con ditorens gjerning ned gjennem tid e ne, så stanser man både i forbaus eise og ærbødighet overfor hans utholdenhet i den hårde k a mp og for hans aldri sviktende tro p ft de bedre tider, som stadig fortonet sig for hans Øine. Det var denne fortrøstning som gav ham k [a f_t, og det var hans følelse av gjennem sin kunst a t,1ene noe vakrere og hØiere enn det alment hverdagslige som gav ham gleden ved arbeidet. Det var når man hØd til fest, man henvendte sig til eonditoren, det var n [ir man var aller elskverdigst og mest gavmild, man r.°tdspurte ham. Og det var ikk e til å undg[1, at dette gav conditorens arbeide likesom mere hellighet og hØitidelig alvor, for hans produkter skulde beskues som verdige innsatser i dagens og stundens festivitas. Det blev noe av både glede og sorg i h a ns prestasjoner, noe av den oplØftende jubel som hans krokaner og tragantengl e r søkte å syrn bolisere ved bryllupper og jubileer, den glade marsipanpillen på df1psmiddagens kaker og konfekt eller den stille meditasjon som han søkte å gi uttrykk for ved begravelser, med kakens andaktsf ull e salmeen:blem i hvitt og sort og begravelseskonfektens s111rklcde englehjem i frynser og pikert tyll.
AI laugsves enets dager og under skråordningens og societetens strenge regime g j a ldt det å holde sin næring og sitt yrke i akt og a: rc. na senere næringsfriheten blev innført, gjaldt det ikke mindre å eksistere i en svær konkurranse, og dette kunde ikke tenkes uten at man nØie gav akt på yrkets ubønnhørlige krav: et godt arbeide ved hjelp av de beste råstoffer.
Men ogs:1 noe annet m ft tilf~j ies for at hans rette karakteristikk, en god conditor, skal bli hl'lt riktig. Han skal også være en god kollega, med Øinene åpne for de spørsmål som kan interessere ham som yrkesutøver, men også våken for de almene spørsmål som han som medborger i samfundet m f1 danne sig en opfatning av.
Der finnes mange slik<' conditorer som vi kunde minne om i dette festskrift og som llYer for sig har skapt noe av det som bcst ftr og som virker fruktgivende pft den tie! og de slekter som kommer efter.
De har efter evne ofret tid, krefter og mØie på å istandbringe noe virkelig godt for yrket og standen. De har fått fØle smMighet og utakk mangen gang for sin streben, men de har holdt ut i følelsen av, at den alltid vilde komme noen til gode, enten nu eller siden en gang Og de har lagt sten på sten til den faste grunnmur, som til slutt kom istand, den som gjennem tidene har holdt yrkets anseelse oppe og latt dets utvikling gft organisk og harmonisk sammen med det øvrige kulturarbeide. Conditorens yrke har gamle aner, som vi har sett av denne ber e tning , men så vet også den virkelige conditoren dette Han gledes over det og er stolt over ft kunne vedlikeholde dets gode tradisjoner og i pietet for dem som var forgjengere akte og ære deres navn og deres gjerning.
Han gjør det best ved fl holde yrkets fane h Øit og ved ft interessere sig for de almene spørsmål som kan ha innflytelse på hans yrkes sunde utvikling og beståen. Gjør han det, er han en helstøpt conditor og en heder for et y rke som med sine gamle aner allikevel stadig fornyer og utvikler sig og skaper sig nye og vekslende uttrykk i form og stil, i kvalitet, smak og farve.
30 0/o reisegodtgjørelse innrømmes på billetter over 300 km ved et 3-mnd . kursus.
Nye kurser begynner 15. april 1938
Skriv efter skoleplan. + Svarporto må vedlegges
S)t'M~S
ScHEE~AS & Mow1NCKEL A·S
Alle
fremadstrebende
CONDITO RER
besøk den
Svensk-Tyske Conditorfagskolen,
Helsingborg, Sverige
T.ågagatan 76 - Telefoner 6399 & 6740
Sveriges conditorforeninger anbefaler den Svensk Tyske Conditorfagskolen.
Skolen kan tiltredes hver 1ste i måneden. Referance av norske conditormestre erholdes.
Obs! Skandinaviens største og mest moderne conditorfagskole !
ALT TIL BAKERBR UK
Mel - Sirup Kolonialvarer Tørrede frukter Syltede frukter Krydderier etc.
Centralbord 21 983
Konditorer I
Salgstelefon 20 552
Får De mel De ikke er fornøid med, så meld i alles inter~ esse av enten til vedkommende leverandør eller til oss. Er det importmel det gjelder, finner De nederst til ven~ stre i hjørnet på sekken et kontrollnummer. Opgi dette til Deres leverandør eller til oss.
Vær opmerksom på at De kan forlange fra Deres leverandør en veiledende karakteristikk av det leverte meis bakeegenskaper. De vil spare Dem for forsøk og mulige ergrelser ved på forhånd å få denne karakteristikk når De skal til med et nytt melparti.
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI Als
SARPSBORG
Sc.J.lgskontor i Oslo
T ollbodgt 2 5
Telefon 11 995 = 21 222 = 22 707
Forlang tilbud og prøve r
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsker & Condiforæsker som · særlig er skikket til emballag e for Bløtkaker, Kringler, Kransekaker&.Iser ; Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Hvite Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor,kaker.
Frmlrik E~var~~en &Co. A.~ 1
KARL 12.. GATE 7
OSLO =======
KONDITOR•
a.rtikler
ma.skiner
KOLONIAL en gros
TELEFON 26582
TELEGRAMADRESSE ,,FREDRIK"
Har De vanskeligheter med å få stiv krem til kakene?
Conditoriets eksteriør. Til venstre hovedgaten Til høire med reklameveggen. f omøielsesavdelingen.
Såvel utstillingskomiteen som arkitektene arbeidei· nu under hØitrykk for at conditorenes deltagelse i «Vi Kan»-utstillingen kan bli så vellykket som overhodet mulig. De endelige planer for vår bygning med conditoriet og det arbeidende verksted med utsalgslokale er under utarbeidelse idet bladet går i trykken, og i arkitekt Korsmos hjerne utklekkes den ene morsomme ide efter den annen for den detaljerte utformning. 1 De to perspektivtegninger vi her bringer, har arkitekten tegnet spesielt for Norsk Conditortidende. Dene ene gir et ganske godt inntrykk av hvorledes conditoriet kommer til å ta sig ul. I taket har arkitekten tenkt å anvende HjulatØier, soni vil gi et moi:somt og livlig interiør. Det annet billede viser conditoriet utenfra. Til hØire har man promenaden bort til fornØielsesavdelingen, som støter umiddelbart op til conditoriet og med direkte inngang d ,it. På venstre side ser man reklameveggen som går i takhØide over hovedgaten. Like bortenfor denne blir inngangen til både conditoriet og utsalget, og bortenfor der igjen kan publikum gjennem store glassruter følge virksomheten i det arbeidende verksted.
En rask liten navnekonkurranse.
Cond.itoriet på «Vi Kan» bØr ha et kort, greit, iørefallende navn, som gir uttrykk for hvad det er og samtidig hjelper til å trekke publikum til stedet. Hvad skal conditoriet hete?
Interiør fra conditoriet med vinduene 11t mot hovedgaten.
Utstillingskomiteen innbyr herved til en liten konkurranse om det beste navn på conditoriet og opsetter en premie på kr. 25.-. Som jury vil fungere komiteen selv, som består av .John Møllhausen, Finn Myhre og Hugo Tobiasson.
Forslagene må være innkommet til Oslo Conditorlaugs oldermann, Hugo Tobiasson, adr. Prinsensgt. 26 B, Oslo, senest 15. februar.
cScca(f foc tb.b.e å bcub.e potetsme( L bab.oecb..
I Østerrike er der ved lov av 10. desember 1937 satt i kraft en foranstaltning som går ut på n.t bakere og conditorer har plikt til å bruke et visst kvantum potetesmel i bestemte produkter. I loven heter det, at alle som fremstiller brød og finere bakverk er forpliktet til å anvende potetesmel i et kvantum som bestemmes gjennem spesielle forordninger. Tilsetningen av potetesmel må imidlertid ikke overstige 4 prosent ved brødbakning og 2 prosent ved finere bakverk.
Videre er det bestemt at prisene på potetesmel skal fastsettes ved avtaler mellem de angjeldende faglige organisasjoner. Den må dog til enhver tid godkjennes av vedkommende riksminister . Ved fastsettelsen av prisene må man sørge for at disse ikke bevirker noen fordyrelse av bakverket.
Overtredelser av dette lovpå bud kan straffes med bøter på inntil 20.000 shilling eller med fengsel inntil 6 uker eller med begge deler. I gjenlagelsestilfeller kan vedkommende fratas sitt borgerskap.
NORSK CONDITORTIDENDE
(TIDL. F C. BALLING & CO)
gagfatecatuc.
Teknologisk Institut i København har på eget forlag utgitt en lærebok om «Marcipan» av conditor W 'ilh. Kropp. Det er en pen l iten bok på 50 sider med illustrasjoner, som inneholder praktisk talt alt det en conditor behøver å vite om marsipan, modellering, fremstilling av marsipanformer, marsipanf~rver o.s.v. Boken koster 2 kroner og kan trygt anbefales leserne.
Dette er den femte bok som Teknologisk In-stitut har utsendt i serien <<Konditorens Fagskrifter». De tidligere er «Honningkager og brune Kager» ved Honningbager I . K. Nielsen, pris 1 krone, <<Chokoladearbejde» ved Konditor Th . Hansen, pris 2 kroner, <<Frugtkonservering» Konditorens Syltebog ved Laboratorieforstander H. Loft, pris 2,75 kroner og «Sukkerarbeide ;> ved Konditor Aage Hansen og <<Mejsling i Is og Sukker » ved Konditor Johs. Runge og Kond-itor Aage Hansen, pris 2. kroner. - Bøkene kan bestilles enten direkte i Teknologisk Instituts Forlag, København, eller gjennem «Norsk ConditorTidende».
Svenskene har overveldet oss i vinter. Først redaktør Gerhard Magnussons svære historikk om conditorkunsten Ikke før hadde vi fått fordØiet besteparten av denne, så kom et tungt, digert praktverk inn ad døren. << Koko », - stod elet. Flere kilo med svenske conclitor-dekorasjonsarbeider, samlet og utgitt av redaktør J\lldlerstedt Over 400 store sider, det hele i det vakreste glittede, tykke papir.
Boken inneholder flere hundre moderne d ekorasjonsarbedier, som alle er utført av svenske conditorer. Plansjene er trykt i tontrykk. Der e r arbeider i karamell, gelatinsukker, plastikk, sukkerskulpturer, chokoladeskulpturer, kakaomaling, v,indusdekorasjoner, k,ikedekorasjoner, isdesserter og meget, meget annet. Det oplyses at chefconditor ved Strandhotellet i Stockholm , Friedrich Giinther, innestår for bokens vedPrheftighet, og conditor Giinther har også levert en rekke av illustrasjonene til verket. Her r Giinthers arbeider har vært prisbelønnet ved en rekke store internasjonale utstillinger. Der er også illustrasjoner levert av Svensk-Tyska skolen i Halsingborg og av Skako i Karlstad.
KoKo, «Konditorkonst», er, kort sagt, et vakkert og meget verdifullt verk. Det er en komplett og fullt avsluttet fagbolc Vi kan bare gi den vår beste anhefalirig. Reproduksjonen av arbeidene er så klare og gode som det kan Ønskes, slik -at enhver arbeidende conditor tydelig kan se hvorledes dekorasjonene utføres.
«Ko Ko » koster S. kr. 25 .. Den kan bestilles gjennem Norsk Conditor -Tidendes redaksjon ved innsendelse av belØpd.
2or1dfocutstL[[Ln.g, L cDtoc~h.o[m L febcuac.
Stockholm Konditor-Forening feiret som det vil erindres 85-års jubileum ifjor høst. I den anledning vil foreningen i neste måned arrangere en stor conditorutstilling i Stockholm, som skal være åpen for alle conditorer som er medlem av Sveriges Konditor-Forening. Det blir en åpen utstilling med premi e r bestående av plaketter i gull, sølv og bronse samt diplom, ærespremie, ekstrapremie og hederlig omtale.
Utstillingen skal åpnes 18. februar og varer til den 27. februar Den blir opdelt i følgende grupper:
1. praktiske dekorasjoner for 12 personer - med petit fours, 2 ikke frosne desserter , 3. tebrØdsbrikker, 4 tebrød, 5 dessertkaker og petit fours, (L bløtkaker, 7. bakverk av smørdeig, 8. bakverk av wienerdeig m. m., \l. småkaker, 10. marsipanarbeider, 11. chokoladearbeider, 12. konfekt og praliner HL m.
Selv den enkleste anretning skal kunne få l. premie hvis den er god . Det er sål -etles ikke bar e de dyreste ting som har utsikt til å bli premiert. Samtidig med utstilling e n utsender Sverige Konditor-Forening en reklamefolder som skal utdeles til publikum gjennem foreningens medlemmer.
*
Oslo Conditorlaugs oldermann, Hugo Tobiasson, har fått anmodning om å påta sig det ærefulle hverv å fungere som domm e r sammen med d'hrr Ch. Diemar, København , Erik Bennard, JØnkØping, Georg Fahlmann, Helsingborg og Enoch Hammar, Falun.
Noe av del vakreste og fineste conditorarbeide som var å se på Purisemtstillinge11 var dette karamellarbeide av den unge Poul Vigreux fra St. Quen ved Paris, som vi her ser i ferd med å legge siste hånd på verket.
Hvert enkelt stykke var et mesterverk såvel i komposisjon som i utførelse, og for alle fagfeller var det en fornøielse å se disse kurver og blomster med slØif er i de {meste og sarteste sammensetninger.
Poul Vigreux fikk som rimelig kan være den hØieste utmerkelse for sine ting.
Socialdepartementet i ferd med utarbeidelse av et yrkesveiledningskartotek.
Socialdepartementet har efter opfordring fra Yrkesoplæringsrådet for håndverk & Industri, fra en rekke ungdomsorganisasjoner m. fl. satt igang utarbeidelse av et yrkesueiledningskartotek. Kartoteket tar foreløbig sikte på å omfatte ca. 800 livsstillinger. Det skal gi oplysninger om arbeidets :u-t og de krav det stiller til yrkets utøvere, om passende alder for inntreden i yrket, om faglært arbeide og arbeide som krever lengere utdannelse, om skoler og prøver samt st,ipendi e r.
Det er tenkt gjort så kortfattet og konsist som mulig. Hvert yrke skal behandles på et kort. Hele kartoteket skal altså foreligge i form av løsblader, som kan skiftes ut og føres a jo,1r. Derved undgår man foreldelse.
Kartoteket skal være tilgjengelig for hvemsomhelst. Det vil bli forvaltet av de tidligere nevnte institusjoner som ungdommen fortrinsvis henvender sig til for å få oplysninger.
Socialdepartementet har antatt Magister Dag Bryn til å utarbeide kartoteket. Til å føre tilsyn med arbeidet har Departementet opnevnt et utvalg bestående av sekretær Heyerdahl i Yrkesoplæringsrådet for håndverk & industri som utvalgets formann, stortingsmann, n1urmester Nordlie, :'forsk arbeidsgiverforening, redaktør Bratteli, Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, byråchef .Jackbo, Socialdepartementet, sekretær Woxholt, Arbeidsformidlingsinspektoratet samt cand. oecon. frk. Bergljot Lie.
Som man vil forstå er dette et tiltak som også i hØieste grad har interesse for vårt fags vedkommende. Vi vil derfor henstille til våre medlemmer å vise all mulig imøtekommenhet når de får skriftlig eller muntlig henvendelse om å gi oplysninger om faget. Bare gjennem et intimt samarbeide med de forskjellige fags egne folk kan kartoteket bli det det skal være: en mest mulig korrekt, uttømmende og brukbar samling av oplysninger om yrkene i Norge idag.
0a(g,sHdert om sørtdag,ert foc(en,g,es L~~e
Den nugjeldende lukningsvedtekt for Oslo trådte i kraft den l. juli l93ti og avløste den tidligere vedtekt som hadde vært gjeldende fra 1930. Efter revisjonen i 1936 er der - som efter de tidligere revisjoner - allerede kommet inn en de1 forslag til forandringer av vedtekten, vesentlig angående forretningstidens lengde, mens der forøvrig i det store og hele synes å herske til• fredshet med den form som vedtekten nu har fått.
SkjØnt rådmannen finner det uheldig at lukningsvedtekten forandres med så vidt korte mellemrum, har han dog inntrykk av at enkelte av forslagene er av så vidt stor betydning at han . har ment allerede nu å burde ta vedtekten op til revisjon forsåvidt angår disse detaljbestemmelser. Med hensyn til disse forslag er rådmannen kommet til følgende resultat:
Tobakksforretningene kan åpne kl. 6 om morgenen.
Blomsterforretninger kan selge blomsterglass etc. uten å behøve å stenge efter § 1.
Særbestemmelsene om sommertid for bokog papirforhandlere opheves.
De øvrige innkomne forslag som han ikke finner å kunne anbefale er:
Tidligere lukningstid på store hØitidsaften e r.
Samme lukningstid på fredag som på ukem fire første dager.
Lukning kl. 19 året rundt for tobakksforretninger
En time senere stengning på fredager og lørdager for frukt-, konfekt- og tobakksforretninger.
To timer senere stengning på søndager for baker- og conditorutsalg.
Spesiallukningstid for rene iskremutsalg.
eondtloc~ong,cess L CDceod.~n L mm.
Det tyske Reichsinnungsverband des Konditorenhandwerks meddeler, at der i mai 1938 skal holdes en riksconditorkongress i Dresden. Man håper at det tross den lange avstand vil være mulig for norske kolleger å avlegge Dresden et besøk under kongressen. Dresden er en av de vakreste tyske byer og foruten vakre inntrykk vil der ganske sikkert være meget å hole av faglige nyheter.
NORSK CONDITORTIDENDE
I Danmark har man allerede for.lengst satt i sving ~t ~ystem med kakl';for_midling pr. post eller telegraf 1 hkhet med det v1 k,1enner her hjemme fra blomsterhandelen under navn av «Norsk Blomstertelegraf». <<Se nd Hilsen med Kager» er det danske motto for ~oretagendet, som imidlertid ikke synes å trives særhg godt. Denmot har den samme ide med telegr~fering av ~aker funnet god ankl_ang i Sverige, og bhr der særhg meget benyttet ved anledninger som <<morsdagen».
Nu meddeles det at man også har tanke på å innføre systemet i Finnland, og det finske conditor- og bakerfagskrifts redaktør Martti Talvia har nvli~ vært i Sverige for /\ sette sig inn i systemet. " ' ·
Si dat med billeder!
VÅRE FORFEDRES!
metoder var bra nok dengang. Idag kre-1 ves de anerkjenfe K. K A -Kllchl!er, maKRISTIANIA1ri:e~:::::::;:•
G"N"N ,_, - !SONWMGA,orn,
Herr Redaktør
I anledning Sunda 's svar på min artikkel i Norsk Conditor-Tidende nr. 12, skal jeg få lov til /\ gjøre opmerksom på at det ikke er som konkurrent, men som fagmann jeg sendte inn mitt angrep p å «Fuerte» vaniljeekstrakt, og jeg er fullt ansvarlig for hvad jeg skriver, og ikke Oslo Kjemisk e Industri, hvilket også fremgår av underskriften. I Sunda's svar savner jeg motbevis for hvad jeg har skrevet om Fuerte. Min påstand om at «Fuerte» vaniljeekstrakt er et opblandet produkt inneholdende store mengder glyserin og glykose, er ikke engang berørt i Sunda's svar. Jeg skal være villig til å offentliggjøre mine undersøkelser over «Fuerte» om f. eks. dette blad kan gi mig fornøden spalteplass.
Jet.{ er forøvrig helt enig med Sunda i å la enhver baker og conditor prøve ut sine varer selv, min artikkel var ment til å gi oplysning, og ikke til å villede noen.
ÆrbØdigst
Peder Staue, Kjemiingeniør M.N.I.F.
Redaksjonen finner at en diskusjon som denne retteligen hører hjemme i annonsespaltene og ikke i teksten. Vi finner derfor ikke å kunne avse ytterligere plass i tekstspaltene, men våre annonsesider stiller vi alltid med glede til disposisjon for en fortsatt reklamekampanje for såvel' «OKI»s som << SUNDA»s produkter. Red.
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgitt av - og organ for Co n<litorm estrenes Landsforening Utkommer i Oslo den 15 i ln·er månedBladet kan bestilles ved alle landets post. anstalter og ved direkte henvendelse til ekspedisjonen. J{ontingent: J{r. 3. - pr. haln\r
Redaktør: KAI ::--YQUIST
Redaksjonskomite: Hugo Tobiasson, Osl o, John Møllhausen, Redaktørens · Oslo, Odd Erichsen, Trondheim og Trygve Reimers, Ilcrgen.
adresse : «~forgenpo ste n», X, Vollgt. 8, Oslo Telf. 11148 Ekspedisjon : Marius Stamnes Boktrykkeri, llå<lhusgt. 30, Oslo. Telefon 20 506.
Annonser : A. M. Hanehes Forlag, n,,rlhusgt. 24 Oslo. Telefon 12181. '
