NORSKCONDITORTIDtNDI
NR. 1
JANUAR1937
Aret,
Et nytt år er gått inn på en bØlge av optimisme og velstand. Det er iallfall det inntrykket man får av alle de nyttårsoversikterog uttalelser som forelå i slutten av desember, - og som vi på annen plass her i bladet bringer et skjønnsomt utdrag av. Ingen kan med sikkerhet si hvad det nye år vil bringe,dertil er utsiktene ute i verden, med krigsvarsler snart i øst, snart i vest, med oprusting og slagsmål og uro nesten uten ende, altfor usikre. Men selve det konjunkturmessige grunnlag for et meget godt 1937 er tilstede. Så får man stole på en velviHig skjebne for verden, - og for Norge.
Dette blads redaktør talt e like før nyttår med en stor industridrivende. Mannens konklusjon var: aldri i «det nye Norges historie» har utsiktene for land og rike vært så gode. Rent materielt. Vi står sterkere enn noensinne, og steller vi oss vel så blir vi ennu meget sterkere i de årene som kommer». Mannen er en nøktern og forsiktig industrileder. Fjorten dager senere talte vi med leder e n av en av landets største finansinstitusjoner. Denn e mann, som også er sjelden forsiktig og nøktern, sa at 1936 var et uhyggelig vanskelig år som han ikke håpet å opleve maken til.
Så forskjellig ser det altså ut. Og s å u e nsartet er billedet.
Av murmest e r Nordlies uttalelser ved årsskiftet fremgikk det at den bransje av håndverket som dette blad er organ for ikke hadde merket synderlig lysning i 1936. Vi får håpe at standen ikke underskriver de ord som ovenfor er citert fra en finansmann, selvom det jo er fullt på det rene at conditorfaget og de beslektede fag ikke har grunn til å bruke slike ord som industrimannen ovenfor. Vi påviser et sted i dette nummer at de statistiske data for baker- og conditorfaget ikke gir slik grunn til pessimisme som murmester Nordlies opgaver antydet, og den almindelige mening innen faget er da vel også at det i 1936 gikk jevnt fremover mot litt lettere forhold.
Conditor Reimers taler i sin oversikt om de store fordringer som stilles til conditor e ne, - fordringer fra mange hold, fra stat og myndigheter, fra medarbeidere og fra publikum. Fordringene fra publikum er såmenn de letteste å opfylle, - for her står det helt i conditorenes egen hånd hvorledes det gjensidige forhold skal bli. Herr Reimers sier det som sies skal med sine ord, som munner ut i en sterk opfordring til fagets utøvere om å holde nivået høit. Langt, langt verre er det med offentlighetens fordringer. Omsetningsavgiften og andre avgifter kan nevnes, og nu fra nyttår har vi arbeidervernloven og alt det den
medfører. Kravene er store, og samarbeide, loyalitet og årvåkenhet mere enn noensinne er nødvendig for å føre næringslivets mangehånde parter styrket gjennem de vanskeligheter som foreligger, -- og de som kommer Til våren får arbeidslivet sin s t ore prøve, tarifforhandlingene. Da vil det vise sig om den sunde fornuft hersker i Norge.
Tilslutt noen ord om bladet. Vil alle at det skal være kraftig, aktuelt, underho l dende, nyttig, - vel så kan det også bli det. Men der må bidragsydere til. Har De noe på hjerte, - skriv det ned, hvadsomhelst, hadde vi nær sagt! Alt er velkomment, og vi lover efter fattig evne - plassen er jo begrenset - å gi det pent utstyr og god plasering Ve l møtt i spaltene!
-
Redaktørskifte.
Fra nyttår er som ny redaktør av Norsk Conditortidende ansatt kand. økon. Per Vog t.
De n nye redaktør er 33 år gammel, u t dannet som socia l Økonom, bankmann og journalist. Si d en 1931 har han vært Økonomisk og finansiell medarbeider i Tidens Tegn, hvor han bruker merket «Informator» ti l sine faglige artik l er.
Redaktøren Ønsker for egen reg n ing å si: «Jeg håper å kunne gi b l adet et moderne journalistisk ansikt. Foruten det faglige stoff vil jeg bestrebe m i g på å bringe stoff av mere a l men
Kand. Økon. Per Vogt
art, - med hovedvekten på erhvervsspørsmål og utenlandsnytt. På den måte vil bladet bli livlig og allsidig, - også det lette og muntre skal ha sin gode plass».
To nyttårshilsner
En nyttårs=skorstensfeier av chokolade, bestemt for ut= stillingsvinduet. Fra COBA. kurset i Wien.
En nyttårs=isbombe, Laget av en COBA:elev. Isbomben er overheldt med krem, tyndt, hvorefter figurene er plasert.
Kjelkene er av chokolade, ug= så veiviseren er Laget av chokolade.
Omkring den forløpne 2=års periode.
Av Trygve Reimers
Vår Landsforening har arbeidet j evnt godt i d ,e to år som gikk.
Med et almenover blikk - det hele land tatt i betraktning - kan det dog ikke sies a t vårt fag har hatt noen særlig god tid. Conditori har dessuten i de · fleste land hatt det så vanskelig at ordet krise har vært gjentatt både på kongresser og i fagskrifter. I nærmeste n a bolag ser det dog lysere ut, og vi håper, og arbeider på - hver efter evne - å komme godt efter. På mindre steder is ær, har en spesialconditor hatt vanskelig for å holde rimelig levestandard, men overalt i landet har både store og små forretninger følt trykket under store fordringer. Fordringer fra Stat, fra medarbeidere, og fra publikum. Dessuten har vi med det lettvindte kjøkkenstell våre husm ødre har for tiden, med tekniske hjelpemidler av alle slags, fått en konkurranse nettop fra <<de bedre huse » som er ganske følelig. Altså en sterk opfordring til fagets utøvere å holde nivået hØit. Best mulig arbeide, og,alt efter forholdene, - best mulig kvalitet. Fagmannens overlegenhet må kunne konstateres i denne konkurranse. Naturligvis. Fra bakerhold nevnes ofte i den senere tid at der spises mindre brød enn tidligere. Kanskje man heri finner en av grunnene til at de kooperative bakerier, og handelsforeninger med bakeri efterh ånden så sterkt interesserer sig også for conditori. Dessverre betraktes ofte conditoriet som en tilleggsforretning, hvor diverse utgifter «som der må regnes med allikevel» ikke får den tilstrekkelige pl ass i kalkulasjonen for conditorvarene. En skjevhet som er meget beklagelig. Det er forøvrig et gledelig tidens tegn at man i sterkere grad enn fØr er kommet i lovlige foi;mer ~ed conditoribedriften, hvor innehaveren samtidig driver bakeri.
Der har i det siste ofte vært på tale, og dessuten skriftlig fremført, at baker- og conditorfaget burde slåes sammen. Jeg hadde ikke heftet mig videre ved det, hvis det ikke var fremkommet fra ansvarlig hold, og således ser ut som alvorlig tale.
Nettop den ting at det er velutlærte folk der lager conditorvarene - det være sig i spesialconditori eller i kombinert forretning, er en av våre største aktiva som der må holdes abso lutt fast ~å til styrkelse for vårt fag. - I denne forbindelse tror jeg også det er riktig å nevne den ting der også gjentagende har vært bragt på bane, nemlig kortere læretid sammenlagt for disse to fag (beslektede). Enhver som kjenner noe til bakeri, vet at dette fag har vel bruk for den der opsatte læretid, og enhver conditor vet at vi har vel br~k for de hos oss ops~tte 4 år. Det at fagene er beslektet, kan så være. Vi fremstiller begge bakverk. Vi bruker mel, smør, og ennu flere felles varer. Vi steker i ovn o.s.v. Men når der er tale om å se slektskapet i forbindelse med en kortere læretid enn normalt, da vil jeg påstå at det ikke har større betydning enn at denne mulige verdi hØist kan utlignes med at man holder sig til lovens minimum - nemlig 3 år for hvert av fagene, - altså med 6 år sammenlagt, ikke mer enn enkelte fag trenger til sin læretid alene.
Vi må være opmerksom på at begge fag har store særfinesser, det ene fag behøver ikke å være vanskeligere enn det annet, eller finere enn det annet. La det være nok at det er vanskelige fag begge to - meget vanskelige - og at de begge har sine utpregede særfinesser. Vi må ikke fristes til å innlate oss på ting som uvegerlig vil straffe sig. Se på vårt fags produkter rundt om i det hele land! Vi skal ikke bruke for sterke ord, men vi kan da vel være enige om at det er svært uensartet. Og grunnene kan være så mange - ja sogar delvis undskyldelige. Men den dag vi rundt om i landet har bare velutlærte folk som lager conditorvarer, står vi sterkere enn idag. Til fordel for begge fag. Grensespørsmålet vil også forenkles når man ser riktig på dette. Det blir efterhånden ingen grensestrid, men en styrkelse av grensen.
Et gammelt tradisjonsrikt fag må holde fast på sitt arvegods.
C O N D I T O R M E S T R E ! Ved inntredende behov ~v lærlinger, husk da å benytte Oslo
Conditor Laugs oprettede register for ungdom som ønsker å komme i conditorlære. Merk adressen
·O.r sakfører H~lvdan Frohde, Karl J~hansgt. 27,v Oslo. · '
NORSK CONDITORTIDENDE
I sukkervarefremstilling - som det benevneshar vi sterk konkurranse med skoler, kurser, og husmødre. De private kurser og skoler kan nemlig <<fordele» det de lager uten å komme inn under særbeskatningen. Våre mindre bedrifter, sesongtilvirkerne, og de ennu mindre som ikke engang ser sig mulighet for å gå inn for sesongtilvirkning med sin minimumsskatt, kommer på denne måte i en urettferdig stilling. Det er en · del av vårt håndverk som for disse bedrifters vedkon1mende er umuliggjort.
Det er et gammelt blad i vårt program dette om sukkervarebeskatningen, men vi har heller ikke i aen forløpne periode kunnet opnå noe positivt. Styrets cirkulære av novbr. 1935 viser dette, men det viser også at der har vært gjort hvad gjøres kunde, og våre forestillinger for beskatningsinspektØr og departement har ganske sikkert gjort sin nytte. Som bekjent har Staten adskillig lettere for å ta enn å gi for tiden. I den komiteinnstilling som nu foreligger ferdig til ny håndverkslov fordres det at alle skoler og kurser av denne slags skal underlegges departementets kontroll. Forhåpentlig vil dette bevirke at slike innretninger kommer under samme plikter og beskatning som håndverker og fabrikant. Det er iallfall dette som blandt annet er den nye lovs mening.
Yrkesoplæringsrådet arrangerte et instruksjonskursus for fagtegning i Oslo sommeren 1935. Det var for lærere fra det hele land. Herrene Hugo Tobiasson og Birger Møllhausen deltok på møtene på hvilke der blev diskutert hvorledes man nyttigst og med størst mulig utbytte burde legge tegneundervisningen an for vårt fag. Denne viktige sak som hos oss er en av grunnpillarene for god utlæring, blev allsidig belyst, og våre kolleger sørget for at drøftelsene blev stenografisk optatt. Referat finnes i Norsk Conditortidende for juni og juli 1935. Jeg tror vi skal nytte leiligheten å komplimentere - foruten disse to herrer - Håndverkerforbundets formann herr Arthur Nordlie for det iherdige arbeide han har utført osm formann i Stortingets Universitetsog Fagskolekomite, og de resultater han har vunnet frem til i form av Økede bevillinger på Yrkesoplæringsområdet. - Man vil vite at det ikke alltid er lett, selv om en sak er aldri så god, å finne gehør for den på rette hold.
Tannrdt - Slank linje. Vi har i skrift og tale søkt å få publikum bort fra den falske tro at søtsaker og kaker virker skadelig for tennene, og - at man blir for tykk av det. - Vi conditorer vet jo alle at gode kaker, med f. eks. en god kopp chokolade med krem, er en av de beste Quicklunsjer man kan få - dessuten at det gir damene ferskenhud og godt humør. Men det er ikke alle som har villet vite det.
Oslo skolestyre- sendte i begynnelsen av 1935 ut et upassende cirkulære i tusenvis av eksemplarer. På en usakkyndig, ensidig og urettferdig måte angrep de vårt håndverks produkter. Skolestyret blev tilskrevet og foreholdt hvor meningsløst og ensidig det hadde optrådt. Det blev fremholdt at våre produkter ikke alene· er berettigede i folkeernæringen, men at de også er sunde og gavnlige, ikke skadelige. Vi fordret vårt innlegg referert på nytt skolestyremøte, hvad vi fikk skriftlig erkjennelse for var
efterkommet. Saken er referert i vårt fagblad i juni 1935. Men man kan i <lenne forbindelse med fordel anvende det gamle ord som sier <<det er aldri s å galt, så er det godt for noe » Spørsmålet har fått en bred diskusjon. Dessuten er der på videnskapelig grunnlag arbeidet med sterk interesse omkring sukker og sukkervareforbruk, og dels nytte. Sukkeret resorberes temmelig fort og avsetter intet belegg på tennene, og for organismen er sukkeret nødvendig. I «Lægeforeningens tidsskrift» nevner professor SchiØtz under gruppe 2 (energigivende kost) sukker, det vil altså si at sukker er energigivende og tilbringer legemet kalori e r, men uten å gi det de nødvendige mineraler eller vitaminer. Har nu organismen tilstrekkelig med annen kost, inneholdende vitaminer og mineraler, er sukkeret (kaker etc.) altså et nødvendig tillegg.
Ved Tarifforhandlingene blev der av kolleger fra forskjellig hold uttalt og ment at vi måtte få løst og bedret noe på de altfor anstrengende betingelser vi har med våre svenner. - Jeg er enig i at det kunne ha vært Ønskelig, men riksnieglingsmannens siste· ord mente vi å burde respektere og akseptere.
Da omsetningsskatten kom, blev den gjengse opkrevningsmåte anbefalt, og den blev såvidt jeg vet optatt av conditoriene rundt om i det hele land. Dessverre har ikke bakerne overalt fulgt denne linje. Brødprisen er i anledningen forhØiet og skatten er således ikke synbar ved hvert salg.Det volder enkelte steder kjedeligheter på tebrØdområdet, idet bakerne regner dette som bakervare og at skatten er utlignet også for denne vare ved prispålegget i hushold ningsbrØdet. Conditorene kommer da i den situasjon at de av konkurransehensyn enten må slØife skatten på wienerbrød (Pepitathebrød) uten å ha anledning å dekke sig på annet hold, - eller risikere publikums forargelse fordi de tar en skatt der hvor ikke bakerne tar (synbart): MjØlkecentralen på Vestlandet la så grundig på prisen at de ved prisforhØielsen skulde dekke omsetningsskatten for det hele år ved 3 måneders salg. Dette fikk centralen departementets medhold i, men da 3 måneder var gått fortsatte den med samme pris (som bekjent vokser appetitten mens man spiser) men da blev «omsetningsskatt» dØpt om til «ordinært tillegg». Bakernes og Conditorenes Landsforening arbeidet med saken, men uten å finne berettiget gehør. Selv ikke de 3 måneder hvor centralen selv hadde kalt det for omsetningsskatt var det mulig å få godtgjort ( der skal jo nemlig som bekjent ikke betales omsetningsskatt på melk og fløte til vår videre tillavning av ferdig produkt), da var nemlig også det blitt et ordinært tillegg. Også her fikk centralen (efter egen mening) medhold av departementet. Ja slik er det å ha bispen til morbror.
Heldigvis kan der . vel også snakkes om lyse sider i vårt yrke. Der er foruten de mange «gamle gode» bedrifter i vårt land i de siste år kommet en hel del nye smukke conditorier i hØi klasse, og vi har vel grunn til å kunne se på tiden som kommer med noen optimisme. Men er der for lange bølgedaler i Økonomisk henseende, hvad vi vel må ha lov å si at det altfor lenge har vært, så er det med vårt fag som med de fleste andre, det gir standen en utflyt-
Hjalmar A. Amundsen - Oslo
Anbefaler sin spesialforretning for bakerier og konditorier
TELEFONER :
21249, 20 24J, 25 604
ETABLERT 1901
Ny pakning av sølvpapir
Liptons te er tilpasset det gode norske drikkevann.
LIPTONS TE - verdens te.
Hovedoplag hos Jensen 6- Co ., Oslo
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrikk
Syltetøifabrikk - Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi Bakerimaskiner, alle slags
Anbefaler sitt rikholdige utvalg av sølvplett og kuvertartikler for konditorier • Førsteklasses kvalitet og moderne mønstre • Forlang vår spesialkatalog over REST AURANTARTIKLER
GLASMAGASINET
GRUNNLAGT 1739 OSLO '(J
K~Ol-fl-JE
mafoljen til all og for alle
ALT TIL BAKERBR UK
Mel - Sirup ·Kolonialvarer Tørrede frukter
S y ltede frukter
Krydderier etc
Centralbord 21 983
Kirkegt. 6B , Oslo
Salgstelefon 20 552
Grå eske: Lakris. Grønn eske: MIid.
Om Tos • Pastillen
uttaler hr. ingeniør Ch. Bruff, rettskemiker og lærer i vare• kunnskap ved Oslo Handels, gymnasium:
«Bekjent med sammensetningen og efter lengere tids bruk kan jeg uttale, at jeg anser «T os» som den ideelle pastill.
Ærbødigst
CH. BRUFF (sign.)
Merk
den nye 25 øres pakning for T o s L a k r i s p a s t i li, som også fremdeles leveres i løs vekt.
SARPSBORG
SARPSBORG
Salgskontor i Oslo
Tollbodgt. 25
Telefon 11 995 • 21 222 • 22 707
Forlang tilbud og prøver
PAP- & PAPIRINDUSTRI Als
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsker &. Conditoræsker som særlig er skikket til emballage for Bløtkaker , Kringler &. Kransekaker: Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Hvite Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor,kaker.
HVAD DE MENER
Det norske finanslivs «Grand old man», sjefdirektør Rygg, uttaler ved årsskiftet:
<< Der har vært en betydelig opgang siden ifjor. Det behøver jeg ikke å gå nærmere inn på, men det gjør sig tildels gjeldende avvikende opfatninger om, hvor vi befinner oss i den stigende kurve, og særlig om prisutviklingen videre fremover. Det har vært den mest utbredte mening, at det vil lykkes å holde omtrent det nuværende nivå hvilket vil være det Ønskeligste, og at man vil kunne beherske en uforholdsmessig stigning i prisnivået.
Nu må man om man mener det alvorlig med utjevning feste opmerksomheten ved den nedgang som sikkert kommer i sin tid, og nu må man ruste til den påkjenning man da får. Man må planlegge arbeider som da skal settes i verk, og fremfor alt må man samle krefter og legge tilside fond for å møte de fremtidige vanskeligheter».
ende stilling som kan Ødelegge meget, og som er vanskelig å oparbeide igjen. Jeg sikter både til kvalitet og kalkul as jon. Vår personlige stilling i samfundet avhenger jo også i hØi grad av en rimelig god Økonomi, og er man engang gått inn for et levebrød plikter man ov erfor både sig selv og andre å gjøre det best mulige ut av det, føre det frem i gode og i onde dager og overlevere d et så respektabelt som mulig til nye generasjoner. Til dette Øiemed skuldc vår Norsk Conditortidende i hØi grad kunne virke.
Norsk Conditortidende kan ikke nevnes uten al man i samme å ndedr ett nevner Hugo Tobiassonbladets «Fader» og formann i redaksjonskomiteen. Hvis vi alle arbeidet så iherdig som ham i og omkring bladet, vilde mange gode og kostelige ting være vunnet. Men alle h a r n a turligvis ikk e anledning å gi like meget av tid og arbeide. Dessuten føler vi vel ofte at det vi skriver burde kunne gjøres bedre, eller at det ikke har så stor interesse at det er noe å føre frem. Til dette vil jeg for min part si: at lette småting som blir lest er bedre enn aldri
Uttalelser ved årsskiftet.
Finansministeren, statsråd Bergsvik uttaler:
· «På det løpende budgett går inntektene br a inn, og selv om 1. kvartal viste et nominelt underskudd, som delvis skyldtes tilfeldige årsaker, så er det grunn til å tro at sluttresultatet blir overskudd, selv om dette ikke blir så stort som forrige gang.
Hvis det ikke inntreffer noe katastrofalt ute i verden, skulde det hele ligge nokså bra an herhjemme.
Det må være både stat ens og det private bankvesens opgave å medvirke til fremme av all sund og samfundsmessig påkrevd og forsvarlig virksomhet, men også å holde igjen overfor og motvirke spekulasjonen».
Gjennem de uttalelser som e r fremkommet fra Arbeiderpartiets ledende menn er det merkbart at man nu er begyndt å forstå at også verdenskonjunkturene har en innflytelse på tidene
så lødige artikler hvis de er for lange og tunge og ikke blir lest. Og med lette småting, b Ør og k a n vi alle opvarte, av og til. Naturligvis ogs å de. alvorlige n å r det er nødvendig . Vå rt blad bør være et billede av tiden i vårt yrke, men behøver derfor ikke å være for strengt faglig. Små pussigheter fra det daglige liv, i eller utenfor bedriften, vers og pro sa , alt er velkomment, og hender det at censuren sier : n e i dette er ikke heldig å f å på trykk, så bli ikke kjedelig for det, men kom igjen. Vi må i sterkere grad være med allesammen. I denne forbindelse vil jeg f å lov å takke alle som har vært med og skrevet i period e n. Det er både h ygge lig og tjenlig for fa ge t at vi får tale sammen over det hele land, hvad vi forøvrig har fått gjort, idet der har vært bidrag både langt nordfra - Øst og vest. Sydp å har jeg derimot inntrykk av at man har vært noe for beskjeden i den siste tid, og derfra h a dde vi dog engang meget godt av faglig art. Velkommen igjen! Til fremgang og fordel skulde vårt fagblad i hØi grad kunne virke. Måtte så skje. Trygve Reimers.
0 B S ! Som tidligere nevnt har Oslo Conditor Laug oprettet et register for ungdom der ønsker ·å komme i conditorlære. Vi anser dette for å være en grei ordning, og vi henstiller til alle mestre å henvise hertil ved eventuelle Forespørsler fra ungdom om å komme i lære. Registret må omfatte alle oplysninger, data og referanser. Ved inntredende behov av conditorlærlinger henvend Dem da til Oslo Conditor Laugs sekretariat, adr. O.r.sakfører ·Halvdan frohde, Karl Johansgt. 27,v Oslo.
i Norge. Videre har man grunn til å legge vekt på finansministerens relativt forsiktige ord om «å holde igjen».
«Aftenposten» skrev redaksjonelt nyttårsaften:
«Det som er skjedd er kort og godt en utvidelse både i det store og i det små av det private arbeidsliv, fordi dette arbeidsliv har fått levelige vilkår. Og det er denne utvikling som teller i den store husholdning, og ikke socialistregjeringens bidragspolitikk og statstiltak. Disse tiltak har ikke vært av noen nevneverdig betydning for utviklingen. Karakteristisk for situasjonen er det jo, at nettop de næringer som ikke har høstet den ringeste nytte av statstiltakene, har hatt den sterkeste utvikling.
Økonomisk sett står vårt næringsliv bedre rustet ved dette årsskifte enn ved noe tidligere. Det store problem er nu å legge forholdene tilrette for en fortsatt utvikling i den riktige retning».
I Tidens Tegn skriver bladets finansmedarbeider «Informator»:
«Vi spår med fortrøstning fortsatt gode tider i 1937, men vi er fullt forberedt på at utviklingen vil bli meget ujevn for de forskjellige næringer. Meget kan Ødelegges ved ufornuftig finanspolitikk, - man trenger å ta varsel av inflasjonstegnene i andre land og starte en bremsekampanje i meget nær fremtid. Norge står hvad råstoffer, produksjonsapparat og arbeidsevne a ngår nu så godt rustet at det skulde være en skam om vi ikke klarte den overgang fra hØikonj unktur til mindre gode tider som må komme uten å behøve å opleve noen ny bunnskrapningskrise. Den gode ting har iallfall de fire-fem magre år vi gjennemlevde utrettet. De fikk satt fart i rasjonaliseringen og åpnet ~,linene for det intime produksjonssamarbeides betydning».
Direktør J. Throne Holst uttaler på vegne av hjemmeindustrien:
«Avsetningen har takket være den stigende kjøpelyst stor sett vært tilfredsstillende, - for mange industriers vedkommende sikkert meget tilfredsstillende. Det som imidlertid har vært mest karakteristisk for året er den usikkerhet som på alle hold har gjort sig gjeldende, ikke minst for arbeiderforholdenes vedkommende. Alle disse usikkerhetsmomenter har stillet sig hindrende i veien for disposisjoner med en lengere fremtid for Øie. Jeg tror man i det store og hele tatt har måttet innrette sig for dagen og søke best mulig å utnytte de Øieblikkelige fordeler av konjunkturene».
NORSK CONDITORTIDENDE
Norges Håndverkerforbunds formann, murmester Arthur Nordlie, har offentliggjort en lengere uttalelse, hvorfra vi hitsetter:
Når jeg sie.r at det har vært et år i fremgang for håndverket, er ikke dette bare en subjektiv vurdering. Det foreligger så pass mange holdepunkter at det må ansees som en kjensgjerning.
Mens man har en rekke konjunkturdata som viser at det i 1936 har vært en sterk opgang for næringslivet i sin almindelighet, er de data som foreligger særskilt for håndverket adskillig sparsommere. Dette forhold gjør det vanskelig å gi en nøiaktig påvisning av i hvilken grad stillingen er blitt bedre for håndverket. Jeg må her i stor utstrekning nøie mig med å peke på de almindelige opgangstegn som foreligger og ut fra disse slutte at opgangstendensen også har gjort sig gjeldende i håndverket.
Ifølge Statistisk Centralbyrås indeks over arbeidertallet i de forskjellige grupper, beskjeftiget byggevirksomheten i september iår hele 21 pst. flere personer enn samme tidspunkt ifjor (for alie grupper under ett var fremgangen 5 pst.).
Et annet bevis for den Økede beskjeftigelse har vi i arbeidsløshetsstatistikken. Antallet av arbeidssøkere ved de offentlige arbeidskontorer er fra oktober ifjor til oktober iår gått ned med ialt 5.200. Når man holder sig for Øie hvad jeg foran har pekt på om den Økede beskjeftigelse i bygningsfagene, kan det vel tas som givet at håndverket har sin ikke ubetydelige andel i nedgangen i antallet av ledige. Denne nedgang kommer også tilsyne i opgavene over arbeidsledigheten fra de 10 fagforeninger som fører en slik statistikk. Opgavene fra enkelte av fagene fremgår av følgende tabell:
Arbeidsledigheten i prosent av medlemstallet: September 1935: 1936: Alle 10 fag 19.8 14.2
Særskilt for:
Av de foran nevn te fire faggrupper er altså ledigheten omtrent uforandret i boktrykkerfaget og i baker- og conditorfagene; de hØie ledighetstall for den siste gruppe bekrefter forøvrig de innkomne uttalelser om at disse fag ikke har merket meget til opgangen ennu.
0 S S AKT I EM 0 L LER er utstyrt med et helt moderne og velutrustet labo, ratorium. Innkommende råvarer undersøkes med hensyn til deres tilstand, såsom fuktighet og friskhet, egenskaper som bakeevne, gjæringsevne, farve m.m. I labo, ratoriet forfølges også fremstillingen i de forskjellige møller, og sluttelig under• kastes de ferdige produkter fortløpende de kjemiske analyser, fysikalske prøver og praktiske bakeforsøk som tilsammen gir kontrollen på produktenes jevnhet og godhet. Bruk derfor KORNMO hvetemel og hveteblandet RUGMEL fra
MOSS AKTIEMØLLER
Det jeg her har nevnt skulde være tilstrekkelig til å bekrefte at året 1936 virkelig har vært et fren1.gangsår både for landet i sin helhet og for håndverksn æri ngen. D e t e r dog en ting å si i denne forbindelse, og det er at håndverksnæringen rent Økonomisk sett ikke har fått den andel i opgangen som den burde. Årsaken hertil er å finne i den meningsløse skarpe priskonkurranse som fremdeles finner sted i så å si alle fag - til tross for den betydelige Økning i tilgang på arbeide. Å få rettet på dette uheldig e forhold er en av de viktigste saker som foreligger for håndverkets organisasjon idag. Der arbeides med spørsmålet rundt om i foreningene og forhåpentlig vil det lykkes oss å arbeide oss frem til noe sundere forhold på dette felt i løpet av 1937.
Hvad det organisasjonsmessige forøvrig angår, har 1936 vært et av de begivenhetsrikeste år i vår tid. Først og fremst må nevnes Håndverkerforbundets 50 års jubileum som bl. a. blev feiret med utsendelsen av verket: «Det norske håndverks historie »; dernest minner jeg om det internasjonale samarbeide vi nu h aT få tt istand gjennem den internasjonale håndverkscentral som for alvor blev oprettet på håndverkerkongressen i Ziirich i høst.
Om utsiktene for 1937 er å si at forholdene idag synes på mange måte å ligge vel tilrette for en fortsatt opgang , men der er også sider ved den seneste tids utvikling som gjør at man ikke bØr se for rosenrødt på fremtiden. Jeg tror man gjør klokt i allerede nu å forberede sig på det tilbakeslag som vi alle vet m å komme en gang, det kan kanskje ligge n æ rmere enn de fl es te tenker sig. Vi må imidlertid alle ønske og håpe at fremgangen må fortsette fordi håndverket som norsk produksjonsliv forøvrig har meget å ta igjen fra de man ge magre år vi hadde før den siste opgang begynte »
En svensk meningsytring.
Sveriges Konditor- Tidning skriver redaksjonelt i årets første nummer bl. a.:
«Der er den fare a t det går slik med den påbegynte hØikonjunktur at kjøpekraften visselig stiger men at den illoyale konkurranse også Øker sin intensitet slik at virkningen av konjunkturendringen blir lik null. Eller rettere sagt minus. For råvareprisene spør ikke om conditoren har det trangt, de bare stiger og henviser til at almenheten får betale . Men når så almenheten skal overtales til å gå med på en liten stigning, så mobiliseres hele pressen, som i forbindelse med konsumforretninger og hjemmebakerier mistenkeliggj ør den nødvendige stigning og skremmer conditorene til tilbaketog.
Slik går det til at et fag som a llerede tidliger e eksisterer på en meget knapp fortjenestemargin nu under de såkalte bedre tider skal få marginen skåret ytterligere ned fordi råvarene er steget mot hØidene. Conditoren beslutter s ig til å ta byrdene på sig al e ne.
Grunnen til dette forhold er naturligvis den drepende konkurranse men også det sviktende samhold mellem yrkets utøvere Og det sviktende samhold hunder i mangelen på evne til å kalkulere riktig. Dersom kalkuleringen foregikk riktig vilde forholdene aldri utviklet sig slik som det visse steder har gjort.
Vi håper at det år som begynner skal bli lærerikt for conditorene. Men også et fremgangsår fra a lle andre synspunkter. Gid det mått e skape større omhu og større samfølelse hos våre førere, - og en bedre forståelse av yrkets forpliktelser og samholdets store betydning ».
Dette er en prisbelønnet svenneprøve utført hos conditor Holger Schmidt i Roskilde av Hans Axel Schjelde.
Bedømmelseskomiteen Fandt at den innsats som her var gjort Fortjente en ekstra påskjønnelse, og den overrakte svennestykkets skaper Dansk Provins KonditorForenings sølvbeger. Svenneprøven har et rikholdig utvalg av sukkerblås= ning, silisert karamelarbeide, en meislet sukkervase med orkide, en chokoladevase med FintFarvede roser, kaktus, påfugl, en orientalsk opsats, en vindusde= korasjon, isbombe, Flere bløtkaker petits Fours, volau-vant, småkaker o.s.v.
.
Søren lsval<)
Spesialforretning en gros for bakerier&. conditorier
Etablert 1906 tøikokeri.
SKIPPER GT. 3 , OSLO , TLF.: 20 128 • 14 282
Har De vanskeligheter med . å få stiv krem til kakene?
Bestill da fra MELKEFORSYNINGEN
Oslo
Direkte import av alle oversjøiske varer, verktøi og inventar, krydderimølle, kemisk laboratorium, sylte-
Alle slags condltorlmasklner
FR.EDVARDSEN
STENERSOATEN 20
OSLO .
TELEFON 26582
TELEGRAMADRESSE ,,,FREDRIK"
KONDITOR• artikler maskiner
KOLONIAL en gros
B
e
Vi fører tølgende kvaliteter i bakevare.
D I P L O M
BAKEVARE A
BAKEVARE B
BAKE VARE C
MARGARIN
MARGARIN
MARGARIN
MARGARIN
Garantien ior god margarin.
IDUN BAKEPULVER
A /s De Forenede Bakeres Ojærfabrik Moss .
1-3 OSLO TLF. 24698 - 25238
ALT I
CONDITOROVNER
OG -MASKINER FORLANG TILBUD!
50 0/o reisegodtgjørelse innrømmes på billetter over 300 km.
Nye kurser begynner 15 jan 1937 ,
Skriv efter skoleplan + Svarporto må vedlegges
Alle fremadstrebende CON DITO RER besøk den
Svensk-Tyske Conditorfagskolen.
Helsingborg, Sverige Tågagatan 76 - Tel e t o ner 6 3 99 & 6740
Sveriges conditorforeninger anbefaler den Svensk Tyske Conditorfagskolen.
Referance av norske conditormestre erholdes.
Obs! Skandinaviens største og mest moderne conditorfagskole !
JOH. JOHANNSON
ETABL. 1866
KOLONIAL EN GROS
Til styret i Oslo Conditorlaug.
Tillater mig hermed å takke det ærede styre for den store opmerksomhet som blev vist mig på den nu avholdte generalforsamling, ved å utnevne mig til æ r es medlem, det var en så stor opmerksomhet som jeg mener ikke å ha gjort mig fortjent til, på samme tid som det har gledet mig meget å motta d e n hØie utmerkelse.
Jeg vil derfor be styret å motta min hjertelige takk for den store ære det har vist mig. Ærbødigst Paul M elhorn.
Idet vårt blad går i trykken innløper d e n gledelige meddelelse at vår kj ære kollega Johs. Johnsen er utnevnt til æresmedlem av Sveriges
Konditor-Forening. Vi gratulerer og ønsker ham hjertelig tillykke
R ed.
For de talrige Beviser paa Deltagelse og Venskab, som fra norske Kollegers og Venners Side er vist os, ved vor kære Far, Heinrich Dørffers DØd og Begravelse, takker vi paa Familiens · Vegne hjerteligst.
Sønner n e, Reinhold, Otto, Svend.
Conditormestrenes Landsforening · har satt sig i forbindelse med den kjente sveitsisk e fagmann, herr Jules Perlia, i den hensikt å få arrangert et kursus for conditorer. Hvis et tilstrekkelig antall deltagere melder sig, aktes kurset holdt fra ca. 1. februar. Herr Perlia er leder av den kjente COBA - skolen i Basel.
I dagene 25 . - 29. januar gir herr Perlia et kursus i Kjøbenhavn for conditormestre. Kursets plan, som antagelig vil bli uforandret i Oslo, er:
1 dag: Demonstrasjon og fremstilling av pralineer i conditorier. Kort forklaring på behandlingen av couverture. Før det praktiske arbeide begynner utdeles forskjellige resepter. Disse forklares hvorefter den praktiske behandling foregår.
2. Dng: Fremstilling av endel grunnmasser samt forklaring av overtrukkede likØr-bonbons m e d og uten sukkerskorpe. Fremstilling av diverse sorter pralineer samt nærmere forklaring av disse, hvorefter prakti sk arbeide.
3. dag: Undervisning i karamelering samt konfisering av frukter (Fruits confits). Fremstilling av forskjellige sorter karamelmous og smidig fondant-karamel.
.4. dag: Innblikk i fremstilling av finere franske småkaker samt dessertstykker. - Diktering av forskjellige sammenstillinger. - Fr emvisning av diverse sorter småkaker og hvis mulig, dessertstykker
Spesiell behandling av fondantglassuren, slik at denne opnår en mere holdbar glans, vil bli demonstrert.
5 dag: Moderne garnering av bløtkaker. Verdien av den conditormessige dekorasjon. Bare det som conditoren kan selge i sin forretning skal finne anvendelse
NB Forandringer forbeholdes.
Ved det danske kursus er undervisningstiden fra 1--6 eftermiddag, - her i Oslo vil den bli lagt senere på eftermiddagen og aftenen.
H.åndverkerlovens rev1s1on.
Den innstilling til revisjon av håndverksloven som Norges Håndverkerforbund har latt uta1;_ beide (utførlig omtalt i Norsk Conditortidende nr. 9-1935, s. 125 - 26), er av forbundet . oversendt andre næringsorganisasjoner til uttalelse. Norges Handelsstands Forbund har efter konferanse med de nærmest interesserte bransjer, nedsatt en komite bestående av grosserer Knut Hesstvedt, Oslo, disponent M. B. Fager li, ·møbelhandler Chr. Grande, Oslo og disponent Rolf Sterud, Moss.
Conditor Lauget
og "Vi kan" utstillingen.
På medlemsmøte i Oslo Conditor Laug 18. desember blev spørsmålet om Oslo Conditor Laugs deltagelse på Utstillingen 1938 ( <<Vi Kan»utstillingen ) drøftet. Det endelige kontraktsutkast blev behandlet punkt for punkt og medlemmene vedtok enstemmig at Oslo Conditor Laug skulde delta. Styret bl ev ennvidere bemyndig e t til å undertegne kontrakten med utstillingen
Detaljspørsmål med hensyn til dannelsen av et aksjeselskap og finansiering av minstegarantikapitalen blir å behandle på et senere møte i lauget.
Arbeidsledigheten conditorfaget.
baker= og
Adskillig større beskjeftigelse iår enn ifjor.
I sin nyttårsoversikt over håndverkets utvikling i 1936 omtalte murmester Nordlie også arbeidsledigheten. Han nevnte at nedgangen i de ti fagforeninger som fører ledighetsstatistikk var sunket fra 19.8 il 14.2 pst. av medlemsantallet fra september 1935 til september 1936. Særskilt for «Bakere og conditorer» var nedgangen imidlertid bare fra 21.3 til 21.1 pst. Den hØie ledighet for dette fag bekreftet, uttalte herr Nordlie; forøvrig de innkomne uttalelser om at disse fag ikke har merket noe til opgangen ennu. For enkele andre håndverksfag var nemlig nedgangen ganske betydelig.
Norsk Conditor Tidendes redaksjon har innhentet rioen ytterligere opgaver til illustrasjon av utviklingen. Vi gjengir i nedenstående tabell statistikken for baker- og conditorfaget gjennem 1935 og 1936 : Antall Arb e ids- L e elig e i pel. medlemm e r ledig e av m e dl.
1935:
jan. . 2.394 626 26.1 febr. 2.413 590 24.5 mars 2.427 601 24.8
1936: januar 2.437 582 23.9 februar 2.442 597 24.4 1nars 2.415 574 23.8 april 2.429 567 23.3
mai ............ 2.437 473 19.4
juni 2.464 369 15 0
juli . ... ....... . 2.481 321 12.!J
august 2.481 417 16.8
september 2.507 529 21.1
........ 2.536 532 21.0
2.530 547 21.6
Disse tall viser i virkeligheten ganske interessante ting. Det gir intet korrekt billede av utviklingen å velge de to tilfeldige tall for september i de to år. Man ser at ledigheten iår har vært tildels ganske meget lavere, - isommer hadde tre måneder lavere prosentvis ledighet enn den gunstigste måned ifjor . I de fem siste måneder iår (juli-novemb{!r) har ledigheten vært gjennemsnittlig 470, - ifjor i siste halvår 523, så der er da en bedring på ca. 50. Dessuten er antallet innmeldte medlemmer Øket endel, - gjen-
NORSK CONDITORTIDENDE
nemsnittli g i annet hal vår iår er medlemstallet 2.506 mot ifjor 2.423. Samtidig som ledighet en således er gått litt ned er medlemstallet steget, hvil'ket vil si at et betydelig større antall er blitt beskjeftiget. Eksempelvis var der innmeldt 100 flere medlemri1er i november iår enn i novemb er ifjor, og samtidig var der 17 ferre ledige, hvilket vil si 117 flere beskjeftigede.
TENLANDSNYTT
Pris/ orhØielser i Stockholm . Stockholms konditorforening har i oktober måned forhøiet prisene på de fleste varer. Almindelige conditorkaker er satt op fra 15 til 20 øre, små bløtkaker fra 10 til 12 øre, «da nske wienerbrød» fra 10 til 12 øre, overskårne tertekaker pr. stk. fra 20 til 25 øre. Videre er det bestemt at der hvor de lokale forhold motiverer det bør kakeprisen ved servering settes til 25 Øre. Endelig lrn n nevnes at bestillinger som må utføres på søndager da arbeidskraften er betydelig dyrere skal være dyrere enn ellers, eksempelvis 20 pst.
Svensk stipendiefond.
A / B Winborgs Fabrikker har skjenket Sveriges Konditor-Forening 5.000 kroner til et stipendiefond, i den hensikt at foreningens medlemmer kan foreta studiereiser, fortrinsvis i utlandet. Inntil fondet selv kan bære en årlig uttelling på 50 kroner har fabrikken besluttet å skyte til 500 kroner pr. år., som skal være det beløp som blir utdelt pr. år.
Nattwbeide i bakerier i Irland .
Den irske fristat gjennemførte i a ugust ifjor en lov som forbyr nattarbeide i alle bedrifter som lager brød, conditorvarer o. 1. Nattarbeide forbys i syv sammenhengende timer, og disse syv må •omfatte tidsrummet 11 aften til 5 morgen (altså enten fra 10 til 5, halv elleve til halv seks eller elleve til seks). I visse tilfeller kan d e t bestemmes at tidsrummet fastsettes til mellem 10 og 4. Videre gis der en rekke spesialtilfeller som tillater dispensasjon, deriblandt ekstra arbeidspress, nasjonale undtagelsestilstander, ulykkestilfeller, reparasjoner i arbeidslokalene o.s. v.
<<Slig det med sotsaker»
er de svenske conditoriers siste reklam e-ide, - eft er mønster av det verdenskjente «Si det med blomster » «Sag det med sotsaker» - men si det ikke til Oslo Skolestyre! - er en liten brosjyr e som er ment å pakkes ved alle forsendelser. Den forrige brosjyreideen het «Kaffebordet» og blev solgt i 100.000 eksemplarer.
Arbeidervern loven, reglementsutarbeidelse m.v.
Arbeidervernloven er trådt ikraft Flere dager før dette nummer gikk i trykken v a r fristen for innsendelse av anmeldelse utløpet, men først i midten av februar utløper fristen for inn s endelse av arbeidsreglement i henhold til l ovens prgf. 36.
• Chefinspektøren for fabrikktilsynet har i november utarbeidet en veiledning til bruk ved utarbeidelse av arbeidsreglement i henh o ld til lovens prgrf. 34. Vi gir et kort resyme av veiledningen, under s æ rlig hensyntag e n til hvad som spesielt interesserer conditori - faget:
1. Hvem skal istand bringe reglement : alle bedrifter med m i nst 11 arbeidere og / eller funksjonærer. Da tidligere godkjente reglementer for industrielle bedrifter bare gjelder for kroppsarbeidere må om nødvendig t i llegg utarbeides for eventuelle funksjon æ rer. For delbedrifter (filialer etc.) antas det å kunne utarbeides fe llesreglementer, sammen med hovedkontoret, såfremt arbeiderne i delbedr i ftene har h a tt anledning til å forhand l e om reglementet.
2. Reglementet utarbeides av arbeidsgiveren i samråd med 5 av arbeiderne valgte representanter. Fremsetter arbeiderne avvikende forslag s'kal dette ved l egges når reglementet sendes inn til godkjennelse
3. Reglementet skal inneholde de ordensregler som trenges, regler for arbei dsordningen, vilkår for ansettelse, opsigelse og avskjed samt lønnsbetaling. (Innen de forskjellige fag kan der utarbeides reglementer med ekstra spesialbestemme l ser som svarer til yrkets krav ) H vad de enkelte bestemmelser angår bØr det konfereres med loven, som fåes kjøpt for 50 øre, I tvisttilfelle bØr der konfereres med organisasjonen eller søkes bistand hos myndighetene
4. Regl ement e ts innsendelse - reglementet dateres og undertegnes av de valgte representanter over 21 år. Innsende l se foregår til chefinspektøren for fabrikktilsynet, Parkveien 8, Oslo, såfremt bedriften ikke tid l igere har godkjent arbeidsreglement Godkjennelse, som foretas av Arbeidsrådet efter tilsynets uttalelse, kan bare meddeles dersom reglementet er istandbragt på lovlig vis og ikke strider mot loven eller inneholder bestemmelser som er ubillige overfor arbeiderne.
Ønskes forandringer må nytt utkast innsendes efter samråd med arbeidernes valgte representanter.
L oven er meget detaljert, og det anbefa l es alle som er pliktig til å utarbeide reglement å sette sig grundig inn i de enkelte bestemme l ser. Et punkt som opsige l sen er f. eks. meget v i ktig; - tidligere behØvet en arbeidsgiver ikke å begrunne en opsige l se, nu kreves ikke bare begrunnelse men også sak l ig begrunne l se.
I et foredrag i Os l o Hande l sstands Forening 14. januar betegnet c h efinspektøren den nye lov som en arbeidslivets grun n lov. Vi skal ikke uttale noe nærmer e i den anledn i ng, men vi finner at der er an l edning til å citere noen linjer fra tidsskriftet «Norges Næringsveier »: << Loven vil koste n æ rings li vet adskillig. Men vi tror at omkostningene vil komme igjen i form av Øket arbeidsglede og intensitet. Og også i form av Øket vilje til samarbeide. Loven betrygger de u nderordnede Men den Øker også fø l elsen av samhørighet med det foretagende hvor man har sitt levebrød » Vi håper denne uttalelse ikke vil vise sig å væ r e altfor opt i mistisk!
COND TORMESTRE Norsk
NORSK CONDITORTIDENDE
Litt om «Conditor-konfekt ».
Selv om forretningen er vel forsynt med esker og utsøkte, meget velsmakende fabrikk-fabrikater, så vil vi allikevel legge merke til at en stor del av våre kunder, og ofte de mest kresne, foretrekker forretningens selvlagede conditor-konfekt. Men våre egne produkter må være fremstillet med interesse og lyst til saken, altså være førsteklasses, både i smak og utseende, og først og fremst : Nylaget I Deri ligger vår største fordel!
Vi behøver ikke å lage konfekt med ekstra dyre råstoffer, f. eks. ananas dessert, artiskol,ker, pistaziefours, fersken-, aprikos-, rum-likØreller nougatfyll, men kan nØie oss med fondantkonfekt og hjemmelaget fruktmarv, som kirsebær, stikkelsbær, rips, bringebær, jordbær, eple, pærer og plommemarv. Dertil støper man først av en fondant-konserve forskjellig formede hule innlegg, som efter noen timer fylles med pose og tyll med tykk fruktmarv Istedenfor marv kan også tas en bløt likØrfondantkrem . Overtrekkes derefter med kuvertyre.
Men man må ha lært støpning og behandling av kuvertyre, derfor er det best å overlate dette til en fagmann som kan sine ting. Siden kan de andre svenner og gutteT lære å hjelpe til. Man lager heller ikke for store porsjoner av gangen, konfekten skal stadig være fersk. Vi må først og fremst ha noen flate pudder-kasser som fylle s med tørt hvetepudder, endel gipsstempler. Istedenfor et pudder-apparat kan vi hjelpe oss med sikt og en bløt kost. Et kuvertyre-apparat, g::ifler til overtrekk og en stØpetrakt må ikke ma11gle .
Konfekten kan også overtrekkes fra flate beholdere, man spen n e r en tråd over dette, og stryker gaffelen av på denne, ·da får stykkene ingen fot.
Først deler man kuvertyren op i små stykker som settes i en beholder i varmeskapet. Er de nesten opløst, røres de til de er passe avkjølet. Kuvertyren er riktig temperert, når man ved fingerprøven ikke kan merk e kulde eller varme. Man overtrekker en prøve, og får denne et matt, blankt utseende er kuvertyren riktig. Man kan også helle den oplØste mass en på en sten eller marmorplate og sparkle den godt. Begynner den å stivne i kantene has den tilbake i beholderen. Istedenfor et varmeapparat kan man benytte en varm plate eller en opvarmet sten.
Blir overtrekket grått har kuvertyren vært for varm. Er den for kold blir overtrekket for tykt og også grått.
Til mandel- eller krokankonfekt rører man mandelspisser eller litt grov, siktet krokan i den tempererte massen som settes i små topper på papir.
For å få litt forskjellige slag lager vi følg~ ende sorter:
1) Billige topper.
2) Enkle kremkonfekter.
3) Bedre Fondant konfekter.
4) En finere blanding med marsipan, nøtter, nugat.
5) En ekstra fin blanding med likØrbønner, russenkonfekt og trøfler.
6) Almindelige rum- og konjakbØnner. (Med kirsebær )
7) Med flytende fylning, likØrkrem, fruktmarv, gele.
8 ) Kanderte gelefrukter og ananas spisser. Opskrifter på konfekt-sorter.
1) Kremtopper. 5 kilo sukker kokes med vann, 1 ½ kilo glykose tilsettes og kokes til 93 grad, derefter i røres 5 ½ kilo fondant og 10 gram naturfrukt essens. Små toppeT støpes, børstes rene og overtrekkes.
2 ) Kremkonfekt. 8- 10 fondant varmes til ca. 55 grad, 6 gram essens has i. Støpes og overtrekkes neste dag.
3) Marsipan konfekt. 2½ kilo marsipanmasse i rørmaskinen, 4½ kilo sukker med vann og 1 kilo glykose kokes til 95 grad og røres i marsipanmassen til alt er koldt og tykt. Massen rulles siden og utstikkes til runde eller ovale pletter, tørkes litt og overtrekkes.
4) Valnøtt konfekt. Det samme som nr. 3 og pyntes med en halv valnøtt.
5) Hasselnøtt konfekt. (Nyhet) 1½ kilo marsipan og 1 ½ kilo bakmasse has i maskinen,
NORSK CONDITORTIDENDE
2½ kilo sukker og ½ kilo sirup kokes til 95 grad. Altsammen blandes med 1 kilo finrevne, ristede hasselnøtter. Utstikkes som pletter, overtrekkes, pyntes med hakkede, ristede nøtter.
6) Krokan topper. 2½ kilo kuvertyre blandes med 500 gram finsiktet krokant og avsettes som små topper.
7 ) Prinsesse. 1 kilo kuvertyre bl,andes med 1 kilo ristede mandelspisse som avsettes til topper.
8 ) Fløte trøfler. 3 kilo kuvertyre, 1 kilo fondant, 750 gr. sirup, 500 gr. smør, 1 melkeboks, 1/ 8 liter rum. Altsammen blandes og tableres på marmorplaten til en halv fast masse, settes koldt og formes derefter til kuler, overtrekkes meget tynt og rulles i sjokolade krymel.
til kuler som overtrekkes og has i sjokoladekrymel. Massen kan også holdes litt bløtere og has direkte i krymel.
9) Mokka trøfler. Samme opskrift som nr. 8, men istedenfor rum tar man mokka ekstrakt og vanilje.
10) Rum kuler. (Billige) 2½ kilo kuvertyre og 1 kilo sjokoladerester, ½ kilo fondant, 1 kilo sirup, 1 melkeboks, litt rumekstrakt. Trilles
11) Morkler. Man benytter opskrift nr. 8 med en tilsetning av bitre kuvertyre og smør, rulles til kuler som has i kakaopulver.
12) Konjakk bønner. 5 kilo sukker kokes til 91 grad, avkjøles og blandes, 1 liter konjak og 1/ 4 liter finsprit, støpes i pudder og tørt, varmt pudder siktes over. Neste dag snues bønnene forsiktig og 8 timer senere overtrekkes de med tykk kuvertyre.
13) Rum-bØnner. Samme opskrift som nr. 12 med rum og pyntes med 2 streker.
14) Rødvin-bønner. Behandles på samme måte som nr. 12. 7½ kilo sukker kokes til 93 grad, og når den er avkjølet, blandes den med en blanding av 1 liter rødvin, 1/ 4 liter konjakk og 1/ 4 liter sprit.
15) Kirsebær i konj akk. Sten frie bær legges 3 måneder i konjakk, has derefter på sikt (klemmes litt) og overtrekkes, når de er faste med kuvertyre. Er fondant for fast fortynnes den med konjakk.
16) Likør konfekt uten skorpe. Til flasker o.s.v. må man ha spesialformer. Store bønner , flasker o.s v. fylles med kuvertyre, tømmes derefter og fylles med gummiglass med den Ønskede likør-blanding. Pergamin-papir bestrykes med kuvertyre og legges på åpningen.
17) Fruktkrem-konfekt og påske-egg. Man stø-
per fondantkonserve i pudder. 4 kilo fast fondant blandes med 500 gram innkokt fruktmarv og litt rum eller likør. Dermed
Jul. B. Thomassen
Etablert 1889
Kolonial = En g-r.os lllllllllllllllllllll!llll~llmlllllllllllllllllllllllllllllll!llllllllllllllmlllll!llllllllllllll lll lll1lllllllllilllllllll!
Rådhusgt. 12 Oslo • Tlf. 20 450-22 824
SOLBERG & HANSEN
KAFFE EN GROS
Oslo - Telefoner: 22 814 • 23 014
KON D 1 - AN LEGG
Komplett anlegg for fremstilling av dessertis og iskrem og opbevaring av is og konditorvarer. Innhent tilbud fra spesialist, uten forpliktelser.
Als KJØLEINSTALLATOR
DR ING H EYDE
Brogaten 3 B • Oslo • Telefon 23093 · 22693
fylles de støpte former og overtrekkes siden med kuvertyre.
18) Orange marsipan. Marsipanmasse blandes med like dele florsukker og 5 % finhakket or~ngeat (eller appelsinskall). Rulles ut efter ønske til 3-kant, firkant, runde eller ovale stykker. Overtrekkes med kuvertyre
19) Krokant kuler. Marsipan blandes med knust krokan og formes til kuler. Overtrekkes med mokka-kuvertyre.
20) Russen-konfekt. 3 kilo fondant, 500 gram sirup, 1 kilo ristede, finrevne hasselnøtter, 500 gram smør, 1 melkeboks, 4 kilo kuvertyre og 1/4 liter rum tableres sammen på platen. Massen has mellem 2 marsipanplater, skjæres siden i de Ønskede former . Ved H F.
Kundenes navn.
Norges KjØbmannsblad har skrevet om betydningen av at kunders navn skrives riktig. Den kloke forretningsmann sørger alltid for at bokstaveringen er riktig på pakker, notaer og brev. Han sørger for at kundene kalles det de heter.
Meget ofte, kommenterer «Jernvarehandleren» opfordringen med, er det den rene likegyldighet at man ikke skriver navnet korrekt slik som personen eller firmaet selv skriver det. Ingen behøver å Jete langt blandt slekt eller bekjente for å finne eksempler på hvor merkelig navnet ofte bokstaveres. Og da rrilin vet at mange mennesker er ganske usedvanlig «ærekjære» nettop med hensyn til den lille ting, er det innlysende at slurv med navneskrivningen kan komme til å bety mange tapte kunder. Er man i tvil, har man telefonkatalog eller adressekalender. Og de tar aldri feil.
Kakesmuler . Ideene er en kapital som gir renter -bare i talentets hånd.
(Rivarol).
Cellophan. - Det heter ikke cellofan, - eller · diofan eiler alifan, - uten for den som endelig vil være grov i kjeften. Det heter ceUotusan, - i beskjedne tilfeller Eller cellosjutton. (Sveriges Konditor-Tidning).
Skottehistorie I.
På emigrantplass på atlanterhavsdamperen blev der fØdt et barn. Der blev laget innsamling til fordel for barnet, - alle førsteplasspassasjerer viste• sig fra sin mest generøse side og der kom inn ialt 2.410
NORSK CONDITORTIDENDE
dollars, - og 3 pence. Det med 2.410 dollars var rimelig, - men de 3 pence. Der måtte være en skotte ombord.
Skottehistorie Il.
Mcfie hadde giftet sig og var på bryllupsreise til London. Han traff en god gammel venn på gaten :
- Jaså, du er i London.
- Jaha, jeg er på bryllupsreise.
- Men hvor er din kone da?
- Å, hun har vært i London før!
Fredag
- Men kjære, fisker du på en fredag . Det må da bety ulykke? -
- Det kan vel like gjerne bety ulykke for fisken.
A-mor!
En dansk avis har forsøkt å skape e t nytt navn for «svigermor»
Det kom inn e-n mengde forslag, hvorav vi gjengir:
Fellesmor, nymor, viemor, etistramor, hjertemor, seniormor, ektemor, stammor, medmor, skattemor (mor til «skatten»), Ønskemor(!), parmor, s-mor (det kan bety både søte- og slemmemor), tullemor( !) , gammelmor, ringmor, amor, og perlemor.
Resultatet av konkurransen blev plus, minus null. Ingen av de innsendte forslag var bedre enn - svigermor.
Små conditor-tips
En venn og en make har krav på en kake. ·
En hilsen uten blekk og penn, conditorkaken fra en venn.
Send noe som kan smuke, - en -conditorkake.
En kake kan si det.
En krans, - en kake, nei, en kransekake.
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgitt av - og organ for Conditormestrenes Landsforening
Utkommer i Oslo den 15. i hver måned. Bladet kan bestilles ved all e landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspedisjonen. Kontingent: Kr. 3 - pr halvår
Redaktør: kand. økon. Per Vogt
Redaksjonskomite: Hugo Tobiasson, Oslo, rohn Møllhausen , Oslo, Odd Erichsen, Trondheim og Trygve Reime rs, Bergen.
Redaktørens adresse: Akersgaten 34, Oslo Telefon 10662
Ekspedisjon : Marius Stamnes Boktrykk e ri, Rådhusgt. 30, Oslo. Telefon 20506, Annonser : A. M. Hanehes Forlag, Hådhusgt. 24, Oslo. Telefon 12181.