NORSKCONDITORTI DIN DI
FAGSKRIFT FOR DEN ALLSIDIGE CONDITOR NR.1 JANUAR1936 12 ÅRG.
INNHOLD
Kalkulasjon og fo r retningsførsel i cond itorier og bakerier 2
Hvad kan der gjøres for å bedre vårt håndverk?
Københavns Konditorlaugs 70 års-jubileum 8
Forretningsjubileum på Kongsberg , det landskjente conditori Eberh. Eriksen 75 år
Conditor Oscar Steen , Kjøbenhavn , 50 år 11
Sveriges Konditor-Foren ing holder årsmøte
Kalkulasjon og forretningsførsel i conditorier og bakerier.
Foredrag holdt på Statens teknologiske Institutt på dagkurset for bakere av Kontorchef Ragnar Møllhausen, fredag 25. okt. 1929. <Forts. fra Forrige nr.>
Med hensyn til kontroll ved disken vil jeg nevne et tilfelle av mislighet og uregelmessighet som dessverre er meget almindelig forekommende. Når damene ved disken skal betjene noen de kjenner svært godt, faller de ofte for den fristelse at de vil selge billig. Og det er så uhyre enkelt, selv om man har et kontroll-kasseapparat som i sig selv skal være sikkert. Det er sikkert sålenge det betjenes efter reglementet, for d,et summerer automatisk det som er slått, men hvis man ikke slår det beløp som skal slåes, er kontrollen bor~ og ingen kan påvise noe. Dernest har man de tilfeller som man også ofte har lagt merke til, nemlig at det sogar leveres gratis over disken. V ed en disk hvor der er flere damer kan det kanskje være bare en som gjØr dette. Selv om en leder gjennem det kontrollsystem han har bak disken vet at der foregår ting som ikke er riktig kan han intet gjøre, for han vet ikke hvem som gjør dette; det er meget vanskelig å komme på det rene med slike ting, og der får man da også gjøre som nede på verkstedet: man må gå til den hemmelige kontroll. Hvis en chef vil ha sikkerhet der, må han prøve personal,et nettop på den måte. Som oftest vil det også vise sig at det fører frem. Når man da har påvist, at det er slik og man sier fra ved disken, at regnskapet stemmer ikke, det må stemme herefter, så vil det gjerne vise sig at det stemmer siden.
Mens jeg er inne på kontrollen ved disken vil jeg også nevne kasseapparatet, og jeg vil gjerne
ha pekt på to små finesser som kan ha sin betydning her. Det er for det første spørsmålet om vekslepenger. Ethv,ert kasseapparat inå ha vekslepenger, og det er mest praktisk for kontrollens skyld at man har et bestemt beløp hver dag, som ikke regnes med i opgjØret, et fast beløp som stadig fungerer som vekslepenger. Dette beløp må avleveres hver aften sammen med pengene, og leveres hver morgen ut igjen. Det bØr ikke ligge i kassen natten over, __:_ ikke av hensyn til betjeningen, men av hensyn til mulige innbrudd. Dernest bØr man også av hensyn til mulig innbrudd passe på at kasseapparatet aldri er lukket, men at skuffen står åpen. Det har nemlig ofte vist sig ved sådanne innbrudd, at vedkommende innbruddstyv har brutt op kasseapparatet, selv om der intet har vært i detdet kunde han jo ikke vite - og har øvet hærverk som har pådratt innehaveren store utgifter til reparasjon. Nu kan det tenkes at innehaveren har assurert mot innbrudd, men han har ikke vært opmerksom på, at han i tilfelle kunde utsette sig for den risiko, at vedkommende selskap sier: Det heter i forsikringsvilkårene, at kasseapparatet skal stå åpent, så vi kan ikke erstatte Dem deUe. - Som oftest vil nok et selskap erstatte denslags skader, det dreier sig ikke om så store beløp at de vil lage noe krangel i den anl,edning. Men man kan altså risikere at de sier nei. - Jeg nevner saken for at man kan være opmerksom på det, idet det kan ha sin betydning. Dernest vil jeg nevne en ting i forbindelse
med kasseapparatet. Det er nemlig mange kunder som bruker visse tricks. Disse kunder som br uker sådanne tricks er jo folk som vi helst ikke ser, men de forekommer dessverre, og de laver ofte megen ståhei i det Øieblikk denne seance foregår. Kunden leverer f. eks. vedkomi:.iende ekspeditrise en fem-krone for kjøpte varer og skal ha penger igjen. Hun gir igjen, og så sier kunden:
- De fikk en ti-krone av mig.
- Nei, svarer ekspeditrisen, - det var en fem-krone.
- Nei, så sant som jeg står her, De fikk en ti-krone! Og så begynner et munnhuggeri, kunden står på sitt, og det er sleit ikke hyggelig. Som oftest må vedkommende ekspeditrise da gi igjen på 10 kroner for å undgå ubehageligheter, hun kan jo intet bevise.
For å undgå sådanne scener og for å ha sitt på det tørre bØr ekspeditrisen ikke legge denne seddel ned i kassen, før hun har tatt op av kassen de vekslepenger som skal gis tilbake til kunden, hun skal m.a.o. holde seddelen i hånden til de penger som skal gis tilbake er tatt op og gitt til kunden. Hvis vedkommende da kommer med en bemerkning om at De fikk 10 kroner av mig, så kan ekspeditrisen si: Nei, jeg holder den her i hånden, og De ser det er en fem-krone! - Da står kunden helt fast og kan ingen vei komme.
Jeg nevner dette forat man skal være opmerksom på det. Det kan nemlig forekomme mange ganger, men slett ikke overalt naturligvis.
Mens jeg nakker om butikken vil jeg nevne en ting som kan ha interesse for en forretning hvor der også er servering. Et sådant tilfelle kan nemlig forekomme: Den selvsamme kunde går bort og setter sig ved et bord og vil bestille, men der kommer ingen serveringsdame, og det
sies til ham: De må bestille og betale ved disken. Dette er jo i den senere ti.d blitt almindelig undtagen i restauranter. Vedkomme nde kunde vil da spørre serveringsdamen hvorfor han må bestille og betale ved disken. Serveringsdamen kan ikke gi noe svar på det, men det svar vil jeg gi nu, for jeg mener det kan ha sin interesse for dem som vil ha innblikk i forretningsførsel i dette fag. Forholdet er nemlig det, at tidligere var det i almind~lighet den ordning, at man gikk hen og forsynte sig ved disken, fikk en lapp, satte sig, nød det bestilte, gikk bort påny og bestilte mere, fikk en ny lapp og kanskje bestilte en tredje gang og fikk en tredje lapp. Man burde selvfølgelig hatt den ordning, at man fikk alt ført på samme lapp, men slik gjorde man det altså ikke. Og når da vedkommende kunde skulde betale, betalte han bare for den ene lapp, og selvfølgelig for den på det minste beløp. På den måte blev der tidligere store svinn, ja større enn noen egentlig aner. Dette fordret selvfølgelig en utjevning i prisen på varene forat forretningen skulde svare sig. Det var f. eks. en baker- og conditorforretning som hadde sine vesentligste kunder fra en sko le; det var skoleungdom som i frikvarteret besøkte forretningen, og lokalet var fullt. Vedkommende baker var fullt opmerksom på at han ikke fikk inn de penger han skulde ha fått, og han bestemte sig derfor til å gjennemføre dette nye system: å betale ved bestillingen. - Det jeg nevner nu er av nyere dato. - Og han gjennemførte det. Men disse unge gutter hadde ingen penger å betale med, så de forsvant, og lokalet stod tomt. Da var gode råd dyre. Bakeren hadde va lget mellem enten å la forretningen gå den skjeve gang som tidligere eller å ha mindre søkning. Han valgte da, formoder jeg - for forretningen må jo lønne sig, han kan ikke drive uten noen fortjeneste - h an valgte
NORSK CONDITORTIDENDE
da å kalkulere dette tap inn i varene og la guttene fortsette. Men hvordan man enn ser på en ting som denne må man jo si at det i.kke er regulær forretningsdrift, det er ikke på den måte man skal drive forretning, og jeg tror heller ikke at en sådan forretning i lengden kan gå med fortjeneste.
Det var disse ting med hensyn til kontroll som jeg har funnet det passende å nevne ved denne anledning i forbindelse med de svinn som kan forårsakes av kunder.
Jeg vil nu gå tilbake til disken, hvor salget foregår. Vedkommende kunde er kommet i tanker om at han vil bestille noe til et selskap. Da er det mest praktisk at man bruker disse paragon-blokker. Det er et system, hvis eneforhandling has av firmaet Halvorsen & Larsen i Oslo. Dette system er gammelt og prøvet og anvendes i alle brancher, og det er såvidt mig bekjent noe av det beste i sitt slags som finnes. Det er blokker med blåpapir imellem bladene. Kunden opgir sin bestilling, den blir skrevet ned i to eksemplarer, kunden får det ene eksemplar, og hvis han betaler blir beløpet slått i kassen på hans eksemp lar . Der bør dessuten slåes to bon. Den ene til kunden, så kunden får kvittering for at han har betalt; den annen bon vedheftes gjenparten, og denne bon er da et uttrykk for at beløpet er betalt. Denne gjenpart av bestillingssedlen - det annet eksemplar var jo en kvittert regning - leveres da enten til verkstedet, til kontoret eller til ekspedisjonen, alt eftersom arbeidsordningen på stedet er, for ekspedisjon av varen.
Så følger vi denne paragon videre: Når kjøreren skal levere varen bØr denne paragon slåes i et nytt kasseapparat for innregistrering av ekspedisjonen. Kjøreren tar denne lapp med sig, ikke fordi han skal ha penger - det har man jo allerede fått - men han har den med
sig som' bilag for leveransen. Pakken blir levert, og han har denne lapp med sig tilbake for å gjøre op med vedkommende som forestår ekspedisjonen. Han skal ha penger for alle sådanne lapper.
I de tilfeller hvor varen ikke er betalt forut, der følger ikke noen kassakontant-lapp som bilag til paragonen, der er det kun det ene bilag, Og da skal kjøreren få kvittering av mottageren på dette bilag for at varen er levert, m.a.o. de paragonlapper som han da har, hvor det er kvittert, og hvor det ikke er kontant-lapper, de remplaserer pengene, så han skal ha penger og kvitterte paragonlapper. Disse paragonlapper går da fra ekspedisjonen som opgjØr til bokholderiet. Det som er betalt forut ved disken eller ved kjøreren, det går direkte inn på varekonto inngående kasse. De andre som ikke er betalt blir memorialpostert, idet der oprettes en konto for vedkommende kunde. Når så disse poster skal innkasseres - og det blir jo kontorets sak å ordne det sendes der ut et bud som har disse regninger med sig. Det hun får inn føres inn i inngående kasse på vedkommende kundes konto. Derved blir kontoen utlignet. Ved denne ordning som er meget enkel har man en sikker kontroll. I et foredrag høres den kanskje komplisert ut, men i virkeligheten er den enkel. Man har som sagt en sikker kontroll, hvilket bl. a. av hensyn til kundene er av meget stor betydning, for da risikerer ikke kundene å få presentert en regning for varer som allerede er betalt, hvilket ofte kan skje i en forretning. Og det å presentere en regning for varer som allerede er betalt er det samme som å jage kundene fra sig, det er sjelden at kundene kommer tilbake til en forretning som gjør slikt. Derfor skal man ikke overse betydningen av å ha et sikkert virkende system av den art.
Jeg går nu tilbake til verkstedet. I verkstedet
det beste engelske SPECIALFETT til Wienerbrød & Butt~rdeig OKI
En efor handlere:
Registr. varemerke
må de ferdige varer optelles forinnen de leveres, enten det er for utekspedering av noe til filialer, eller det er til private kunder eller til butikken.
Det må optelles, og der må med varene fØlge en lapp, så vedkommende som tar imot varenenten det er ekspedisjonen eller butikkenkan eftertelle og kontrollere at det han tar imot er i overensstemmelse med det som er anført på lappen. Dette følgeseddel-system ordnes best ·i form av en bok, hvis blader er perforert langs midten og danner. to likelydende deler. Den innerste del er fastheftet og beholdes i verkstedet, og den ytre del rives ut og følger som sagt med varen. Disse lapper som kommer til ekspedisjonen eller til butikken samles og settes på en stake, og når dagen er slutt leveres de til kontoret, hvor der skal være kontroll med disse lapper.
Jeg forutsetter ved det jeg nu snakker om, at forretningen er av så store dimensjoser, at den kan ha et sådant apparat, og at den kan ha en dame til å kontrollere. Jeg mener at der bør være en sådan kontroll, og at man må avse en dame til det arbeide, jeg mener det er så å si nødvendig. Vedkommende dame skal samle disse lapper, konferere at lappene er overensstemmende med de bøker som er innlevert på kontoret fra verkstedet: De varer som er opført på lappene blir så summert i kolonner, hver varesort for sig, efterat lapper og bøker er funnet å være overensstemmende. Man kan holde de forskjellige varesorter adskilt, men de bør tilslutt opsummeres i en sum som da danner verkstedets samlede produksjon av de forskjellige varesorter. Denne sum er nemlig meget viktig å ha for kontroll av det kvantum av forskjellige råvarer som er gått med i verkstedet. Hensikten med å ha en dame til å føre denne summariske kontroll og få frem summen av disse forskjellige varer, det er å få fastslått
hvilke kvanta av varer og hvilken sum av varer der er levert til ekspedisjonen eller til disken. Og diskedamen skal så regne ut det som er igjen usolgt ved disken fra dagen forut, m.a.o. hvilken beholdning der er igjen. Dette danner grunnlaget for den statistikk man vil opta. Når hun da regner med disse varer den neste dag, skal hun regne med disse varers pris ved salg, idet de må selges til lavere pris, og hun skal beregne de varer som er levert efter full pris og skal trekke fra det som blir igjen efter full pris. Hun vil da få det frem som skulde være salgsbeløpet, m.a.o. hun skulde kunne si: Dere har idag ved disken solgt for så og så mange kroner, stemmer det? Har dere penger for det? Deri ligger kontrollen. Da vil det ofte vise sig at det ikke stemmer, og der kan være to grunner til det: Det er ikke alltid diskens feil, det må man ikke tro, det kan også være statistikkens feil, det kan være en feil på lappene. Derfor er det en absolutt forutsetning for at et system skal kunne virke efter sin hensikt, at man har folk som er nØiaktige, som kan regne sikkert og ikke regner feil. Lappene må være riktige, man må m a.o. telle, men det er ikke alltid at vedkommende som mottar varen gidder å telle efter. Det bør imidlertid gjøres. Og vedkommende som fører statistikk må skrive riktige tall og regne riktig, og bruker man summeringsmaskin kan man være mere sikker på at det blir riktig . Hvis erfaringen da har vist at vedkommende dame som steller med denne kontrollen arbeider nøiaktig, at hennes kontrollstatistikk i almindelighet stemmer, så må man hvis der optrer differanse som jeg har nevnt, påtale dette hos betjeningen ved disken. Og erfaring har da også vist at det pleier å hjelpe.
( Forts.)
Hvad kan der gjøres
for å bedre vårt håndverk?
Av conditor A d o l f H e c k m a n n, Køln. (Die Deutsche Konditorei). (Forts. fra forr. nr.)
Et meget viktig punkt, som vi skal vie vår opmerksomhet for å opnå pedre resultater, er den enkeltes ydelse i sin almindelighet. Dette gjelder ikke bare i bakerrummet, men også i butikken og ved salget. Når man forteller en conditor, at det ofte er hans butikk som er skyld i, at hans forretning ikke er særlig florerende, så blir han gJerne fornærmet, men det skulde være tilstrekkelig å gjøre opmerksom på, at det slett ikke bidrar til å Øke omsetningen og avs,etningen når estetikens elementær,e grunnsetninger er latt ute av betraktning. Det som derved forståes er altfor omfattende til at man kan opregne alt sammen. Jeg innskrenker mig derfor til å nevne noen av de viktigste ting.
Renslighet er en hovedbetingelse i butikken, og når man ser tilsmurte og istykkerslåtte kakefat på disken, så er ikke dette på noen måte egnet til å hØine kjøpelysten hos et anstendig menneske. Man finner det også taktløst når man blir betjent av ekspeditriser, som er uopmerksomme, overfladiske eller mangler enhver fagkunnskap. Når man gir en bestilling, må ekspeditrisene gjøre kundene forslag og kunne gi gode råd og ikke bare stå der forstokkede og vente på, at kundene skal fremkomme med sine Ønsker og kanskje forlate butikken med uforrettet sak. At dette slett ikke forekommer så sjelden, må enhver upartisk medgi. Det mangler altså meget på kunnskap og innsikt hos personalet, og heri vil der bare kunne opnåes bedre resultater ved at der legges stØTre brett på den fag'ige utdannelse ikke bare ho!l medhjelperne men også hos ekspeditrisene. Ekspeditrisen spiller nest,en alltid en viktigere rolle for forretningen enn hjelpen ,i bakeriet. Det er hun som skal selge det som fremstilles i bakeriet. Men å selge er en kunst som fordrer meget innsikt, ikke bare med hensyn til kunden men også til de varer hun har befatning med. Her må forretningens leder sette inn en løftekran, hvis det skal bli noen bedring. A selge vil ikke bare si å bytte varer med penger, nei det vil si å skaffe kundene slik valuta for pengene, at de føler sig tilfreds og føler sig beføiet til å komme igjen. Kundene må føle sig forvisset om at man kommer dem imøte med interesse og forståelse og
NORSK CONDITORTIDENDE
bare selger dem det, som de vil bli helt og holdent fornØiet med og vil få dem til å komme igjen. Kundenes tillit skal ikke bare gjelde v aren men nesten i ennu hØiere grad butikkpersonalet. Jeg vil ikke her innenfor denne ramme gi noen anvisning på hvordan man skal behandle kunder, men jeg vet fra et ekspeditørkursus, som tidligere har vært holdt her av en dyktig fagmann, at der i dette stykke er meget s -om er gjort galt og kunde være gjenstand for forbedringer.
Hvad nytter til syvende og sist alle conditorpersonalets anstrengelser i bakeriet, når ikk e noe s kJkkelig salgspersonale kan skaffe avsetning på varene. Det er vanskeligere å selge enn å fremstille varer, og den som vil komme noen vei må derfor meget snart slå inn på en a nnen vei, d.v.s. før st og fremst utdanne sitt salgspersonale slik som tiden krever. På andre store steder har man aller-ede tatt skritt i denne retning, og efter min mening bØr det overalt være slik, at man legger mere vekt på salgsp,ersonalets utdannelse enn det hittil har væ,rt tilfellet. Det torde være alle bekjent, at ethvert større firma lar sine salgskrefter gjennemgå særlige utdannels,eskurser før de lar dem få gå løs på kundene, og enhver ekspeditør må på forhånd lære å kjenne sine varer og sette sig inn i deres behandling m. v. Først da får han lov til å behandle og bearbeide kundene. Det vilde ikke falle noe m ,enneske inn, om en eller annen fremstillet sig med de beste at.tester, å eng.agere vedkommende bare på grunn av attestene og utseendet og så straks sende ham ut i verden for å samle ordres, for det er nettop den grundige forberedelse, som til en viss grad på forhånd kan garantere et godt resultat. Skal man så komme noen videre vei med forretningene, må man gjøre sig bemerket utadtil, d.v.s. man må vise folk hvad man kan og hvad man har å selge.
I virkeligheten ser det ganske anderledes ut. Jeg sikter da til conditorienes utstillingsvinduer. Bortsett fra forholdsvis få undt a gelser vies utstillingsvinduene og deres utstyr ent,en ingen eller også en meget mangelfull opmerksomhet. Man skal ikke opfatte dette som noen grov bebreidelse, men ganske enkelt trekke sammenligning mellem conditorvinduene og for eksempel vinduene til en god konfektforretning eller til en av de store fabrikkforetagenders filialer Det er ikke vanskelig å fastslå den kolossale forskjell. Hos conditorene ser man ofte en masse v,erdilØse ting stillet hulter til bulter mellem hverandre, attrapper av alle mulige slags stoffer som kartong, glass, porselen, ikke sjelden dyr av
NORSK CONDITORTIDENDE
stoff, ull, lær o. a., og så meget beskjedent innimellem kanskje noen små tallerkner eller skåler med holdbart bakv e rk e. I., på siden kanskje også noen kjeksbokser fra forskjellige kjente f~brikker, men aller minst eller slett ikke noe av egne produkter! I konfektforretningenes vinduer finner vi alt nydelig ordnet og det meste av det som finnes i butikken. Man spør sig forundret selv: Hvorfor kan ikke conditorene ha det på samme måte, så kundene kan se i vinduet hvad butikken har å by på.
Kanskje kan man også komme med en annen sammenligning: Skal man kjØpe et par sko, så utser man sig jo gjerne noen i vinduene før man går inn i butikken. Gir vinduet et godt inntrykk, så er dermed kjøpelysten vekket og man vil treffe sitt valg i tillit · til forretningens ydeevne.
Men slik er det også når man står foran et godt utstyrt conditorvindu; man får lyst og appetitt på alle disse søte saker, når man ser på de forskjellige bakverk, praliner o. I. Har man derimot ikke noe i vinduene, kan man ikke vente å erobre kunder, fordi man ubevisst forteller publikum, at her kan man ikke vente sig noe, og så driver man dem i armene på de konkurrenter som har bedre forstand på å reklamere. Reklame er forøvrig et trylleord fra den nye tid, som betyr å gjøre bedre forretninger. Den som ikke vil vite noe av det, må først lære meget og kanskje tape ennu mere før han endelig engang beslutter sig til å drive reklame i en eller annen form.
Det vil føre for langt om jeg i rammen av denne artikkel skulde gå nærmere inn på de forskjellige reklamemuligheter. Vi vil derfor nØie oss med ennu engang å fastslå, at utstillingsvinduet er det mest egnede og dertil billigste reklamemidd-el for conditoren. Vil man tjene penger, må man vise folk i vinduet og på en skikkelig måte hvad man har å selge.
Ser man sig om efter muligheter for mere liv i forretningen, skal man undersøke om man ikke kan legge sig efter et eller annet nytt i faget som
man kan begynne å selge, og det er ikke vanskelig. I første rekke støter man da på fremstillingen av praliner selv. Dette arbeide er nesten overalt lett å utføre, det må bare tas fatt på med energi og innsikt. Iallfall må man ikke glemme, at det er helt avgjørende for resultatet, om det skal krones med hell, at artikkelen utstilles i vinduet på en overbevisende måte og selges til rimelige priser. Et godt utseende og god kvalitet er selvfølgelig også nødvendig. Man kan ikke her si, at 50 pfennig for et kvart pund alltid er den riktige pris, men meget høiere må den ikke · ligge, fordi avsetningsmulighehm da straks blrir begrenset. Man kan, som kjensgjerningene viser, opnå omsetning i et omfang som man ikke vilde ane, når man bare holder folkelige priser.
Pralinfremstillingen og det som henger sammen med denne vil muligens bli behandlet i en -senere 'artikkel. Det hører til et av de tapte arbeidsområder, som ikke helt uten vår egen skyld er gått oss ut av hendene. Der finnes foruten praliner mange andre ting, som man selv fordelaktig kunde fremstille og selge, f. eks. kavringer, kjeks og andre holdbare bakverk. Men hvad gjør man istedet? Man selger for fabrikkene alt det som oprinnelig hørte til conditorfaget og som nu må erobres tilbake igjen. Naturligvis er det lettvintere bare å selge fabrikkvarer, men hvor skal vi ende, om vi bare tankeløst overlater fabrikkene' den ene artikkel efter den annen uten kamp og dertil optrer som mellemhandle-re for fabrikkvarene?
Den som forstår sitt håndverk, som gjerne arbeider, som tenker og regner og ikke hensynker i den likegyldighet som dreper alt, for ham vil en vanskelig krisetid også være utholdelig, og han vil til syvende og sist beroliget av sin faglige dyktighet alltid finne utvei til nye inntekter. Men den som bare klager over de dårlige tider eller sitter og venter på at noen skal hjelpe ham eller at det skal bli bedre av sig selv, han vil aldri fortjene noen bedring og han vil også forlengst være forbigått av andre, dyktigere krefter.
KøbGnhavns K o 11- dit or laug s åPs-jubilGum. 70
Den 13. januar feiret Københavns Konditorlaug sin 70 årige stiftelsesfest i Håndværkerforeningens slottslignende lokaler. Det er Moltkes Palæ Håndværkerforeningen har kjøpt og delvis ombygget for de praktiske behov, men festsalene er bibeholdt i all sin herlighet.
Ikke mindre enn 335 damer og herrer var med på den strålende fest.
Av inviterte var landets statsminister, borgermester, håndverkerorganisasjonenes formenn og oldermenn, handelsminister, Sveriges og Norges conditorlandsforendngers formenn, Oslos resp. Stockholms conditorlaugs oldermenn, president og vicepresident for tysk conditorforbund, formann i Dansk Provinskonditorforening, presidenten for hotell- og restaurantnæringen, m. m. fl. - alle med damer.
Før bordet blev vår gamle gode venn Heinrich Dørffer, under meget hØitidelige og tiltalende former, utnevnt til Københavns Conditorlaugs æresmedlem. Derefter blev laugets nye smukke fane avslørt. Ved bordet holdtes en lang rekke taler, ca. 40, som dog under ceremonimesterens, viceoldermannen Johannes Hansens ledelse, blev lagt på tidspunkter som gav oss anledning til å nyte både mat og drikke i ro og mak.
Conditor Oscar Steen åpnet talernes rekke med en hilsen til alle gjestene.
Statsministeren talte derefter for lauget. Han uttalte sig meget inngående om faget, og mente blandt annet at conditorhåndverket var med å hØine samfundskulturen i hØi grad, dessuten at det var forståelig at publikum var meget begeistret for conditorvarer, selv om han personlig - hvis han skulde være ganske ærligforetrakk en god cigar. - Borgermester Kaper
hyldet også conditorene: Ingen kan undvære noe av det der gjennem hele livet er med å skape fest og glede. - Borgermesteren talte i meget vittige vendinger og beklaget sig blandt annet over at statsministeren hadde tatt fra ham en hel del momenter som han - borgermesteren - hadde tilrettelagt for sig selv, men da det jo var gått så bra også for statsministeren skulde han forsøke å tilgi ham. De svenske representanter var ankommet til Kjøbenhavn allerede om formiddagen og hadde overlevert sin gave - et svensk bordflagg - ved den da stedfunne resepsjon. Det norske flagg blev overrakt under middagen ved bordet. Begge flagg har sølvstang av samme hØide, og ibenholt fot med sølvsiseleringer, men forøvrig i forskjellig utførelse.
Vår overrekkelse der var ledsaget av endel sterkt følte ord om gammelt og godt vennskap, fikk en meget hjertelig mottagelse. Middagen der varte i ca. 6 timer, hadde, tross de mange, og delvis lange taler, et utmerket forløp.
Festbordet var imponerende. Et langbord med ikke mindre enn 10 bord som utløpere. Sal og dekorasjoner, belysning og farver, var så gjennemført smakfulle og vakre, og dannet en så vakker ramme om de feststemte deltagere, at det gav et inntrykk i liv og billeder som sent vil glemmes av dem der hadde gleden av å være med.
Bordets gleder fikk sin avslutning med en dessert forestillende conditorluer fylte med is. Det var en creasjon fra Håndværkerforeningens chefsconditor til et publikum som han sikkert - og med rette - har ansett for å ha både sine Øine og sin gane iorden.
V ed bordet blev der ikke gitt anledning til noensomhelst oplesning av hilsener i form av
NORSK CONDITORTIDENDE
prologer, telegrammer e. I. utenfor de anmeldte taler. Kun en hilsen, nemlig fra det danske kongehus, blev referert. - Der var gode sanger ved bordet. Vi heftet oss særlig ved A.B.C . s «for Kvinden », og 2 sange en for det nyutnevnte Æresmedlem Herr Heinrich DØrffer og den an;en for Lauget av Laugets meget avholdte Ca, Mu - La., men der var også meget godt forøvrig, og vi tror ikke det kunne skade om vi når leilighet gaves fremover, lot våre lesere få del i litt av hvert.
Tirsdag den 14. holdt oldermannen Diemar en intim og vakker fest i sitt hjem og her blev alle hilsener referert fra inn- og utland. Blandt annet en hjertelig hilsen fra Oslo Conditorlaug, forfattet av Jo .•Jo. og fremført med varme av laugets oldermann Hugo Tobi asson.
Med broder 1ig hilsen med flagget i hånd vi kommer for å styrke de gamle bånd i kjærlighets og samholdets ånd.
Vi kommer med velmente blide ord med hilsen fra Norge vår gamle mor, fra kolleger, venner fra lier og f jeld, Fra skogenes susen fra flaggenes smeld, til våre venner på Danmarks fruktbare jord.
Vi kommer som glade gratulanter til våre kolleger lengere syd.
Vi kommer som opriktige representanter tross våre laster og manglende dyd.
Under det treenige merke vi møtes idag, et symbol på samholdets grunn.
De danske, svenske og norske flagg skal lyse og samle oss i fest ens stund.
Bygge bro i mellem lande hvor vi møtes kvinde , mand, mellem f jeld og dype vanne Og skue fremtidens «lykkeland».
Om alt i verden knirket og brast vil samhold i Norden a 1ltid stå fast.
I tro, håp og kjærlighet vi Ønsker fred på jord i enighet.
Vi takker for minner som sammenbandt
For kjære venner vi hernede vandt.
For dem som gikk bort under sorger og savn vi minnes med takk deres kjære navn.
La oss møtes til virke for standens vel til kamp og trivsel for livets verdi.
Til vennskap og fest til den silde kveld og for en stund føle oss lykkelig og fri.
Der er kamp overalt for det daglige brød
Der er lidelse, sorger og savn.
Der er også meget av glede og glød, Ja, 11ettop i det glade København.
Så sier vi atter:
Her er min hånd gi mig også din.
Så styrker vi de slitte bånd med solstreif i vårt sind. Jojo.
Fra vår kjære mangeårige formann 0. Erichsen blev en hilsen referert under hurraer og stor tilslutning. Bergens Conditorlaug fantes også blandt de mange hundreder av gratulanter: «Jo større sak dess tyngre tak, men desto større seier»gratulasjoner. Ja sannelig - selve dagen alene har vært en stor sak. Den må ha kostet et intenst og mektig arbeide. Men - så var der da også resultater som må kunne gis karakteren:
Enestående vellykket.
Efter bordet, kaffe, ball og - frokost.
Trygve Reimers - Hugo Tobiasson.
Hjalmar A. Amundsen - Oslo
Anbefaler sm spesialforretning for bakerier og konditorier
TELEFONER:
21 249, 20 243, 25 604
ETABLERT 1901
Ny pakning av sølvpapir
Liptons te er tilpasset det gode norske drikkevann.
LI PTONS TE
- verdens te.
Hovedoplag hos Jensen &. Co., Oslo
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrikk
Syltetølfabrikk - Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøl
Bakerimaskiner, alle slags
Anbefaler sitt rikholdige utvalg av sølvplett og kuvertartikler for konditorier • Førsteklasses kvalitet og moderne mønstre • Forlang vår spesialkatalog over RESTAURANT ARTIKLER
GlLASMAGASINET
GRUNNLAGT 1739 OSLO
Snekkenes & Ecklund A.s
(SIGURD ECKLUND)
Spesialartikler for Bakerier &. Conditorier
Eneforhandlere for Pomosin
Dronningensgt . 23 Oslo Telefon 25 456
Kjøp Norsk
D'Herrer bakere anbefales Bruk Norsk
OKI
C a k e Powder
B i s C u i I Powder
Småkake Powder
Er ikke efterligninger, men helt uteksperimenterte produkter. Norsk fabrikat, fullt på høide med dyrere utenlandske merker.
Demonstratører: Bakerm. V. Magnussen og Bakerm. Ivar Buxrud
:ti OSLO KJEM. INDUSTRI
N. VASKEGANG 2 - TELEFON 21602 & 26282 CJo ccetnirtg,sjub L(eum
Den 20. januar fylte conditor Oscar Steen, Kjøbenhavn 50 år.
Bergstadens eldste firma, Eberh. Eriksens landskjente bakeri og conditori kan i disse dager feire sitt 75 års jubileum. Like før jul i 1860 åpnetles forretningen i egen gård på Nymoen av bakermester J. F. Eriksen som senere overdrog den til sin sønn Eberh. E. Eriksen. Efter hans dØd i 1913 fortsatte hans enke driften inntil 1916 da hun solgte bakeriet og conditoriet til den nuværende innehaver conditor Olaf Sørensen.
Herr Sørensen som er fra Sandsvær har fått sin utdannelse som baker og conditor i Oslo 1901. Han er en dyktig fagmann som i de siste tyve år har drevet sin store forretning - en av bergstadens største i bransjen - frem til en ledende plass. Han har hele tiden sittet i styret for Kongsberg Håndverkerforening, 10 år som sekretær og 10 år som formann, et hverv han fremdeles innehar.
Eberh. Eriksens efterflg. er landskjent for sine ekte honningkaker og de såkalte <<Kongsbergkavringer» som har en hØi stjerne også i Oslo. I gamle dager var firmaet representert både på Christiania og Drammens markeder med honningkakekisten, hvor der straks dannet sig kø
Ennu holder bakeriet og conditoriet til i den gamle gård på «Tråkka», men den nuværende eier har helt modernisert bedriften med elektrisk materiale.
Conditor Oscar Steen er sønn av den avdøde, i Norge så populære conditor Johs. Steen, æresmedlem av Conditormestrenes Landsforening.
Herr Oscar Steen har i mange år vært bestyrelsesmedlem av Københavns Konditorlaug, han er besjelet av stor kjærlighet til sitt fag, han h~r nedlagt et stort arbeide ved utstillingen som festarrangør og han var en tid også redaktør av Konditorlaugets Medlemsblad efter redaktør Thuesens dØd, kort sagt en sjelden dyktig og allsidig mann, en pryd for sin stand og sitt fag. «Norsk Conditortidende » Ønsker ham hjertelig tillykke med 50 års dagen og alt godt for fremtiden.
Red.
Sveriges Konditor-lorenino
holder årsmøte i Stockholm.
Sveriges Konditor-Forening holder sitt årsmøte tirsdag den 11. februar 1936 kl. 10 formiddag i Grand Hotel Royal.
Vennlig innbydelse er også sendt til conditorene i nabolandene om å delta i dette årsmøte med påfølgende fest.,
(TI
D L. F. C . BALL I N G & C 0 .)
TOMTEGATEN 21 8 -
R
I I
Colonialvarer - Mel Bakeriartikler en gros
OSLO - TELEFONER 16356 ø 27420
Til neddyppingen brukes et dertil egnet rummelig, flatt dyppefrat, som fylles med opløsningen.
Fruktene settes på såkalte dyppebrett med nåler av omtrent samme størrelse som på fruktstikkemaskinene. Frukten anbringes på nålene og alle på engang dyppes i fatet, hvorefter de efter å være dryppet av snues for tørring.
Ved anvendelsen av flere dyppebrett blir arbeidsgangen mere produktiv. Da dyppeoplØsningen tørker meget fort, anbef,ales det straks efter dyppingen å helde oplØsningen tilbake i et opbevaringsfat.
Den nedsatte kommisjon fant at de nevnte preparater var det best egnede overtrekksmiddel, fordi de også kan brukes til overtrekk på andre levnetsmidler.
Eplesaft eller Søtmost, som er gf ort holdbare med tanke på forsendelse i fat.
Gele-Frukter og Fruktpastaer med glassklart overtrekk . Friske, holdbare, strålende og velsmakende!
Det har vært gjort forsøk på å få gelefrukter og fruktpastaer til å holde sig friske. Slike gelefrukter og fruktpastaer dyppes efter den vanlige tørringsprosess i f. eks. en glassklar oplØsning, som i løpet av kort tid tørrer på frukten og danner en slags glasshud, som bevirker, at fruktene beholder sin friskhet, ikke utkrystalliserer, ikke tørker inn og fremforalt stadig opviser et strålende, tiltalende utseende. Overtrekket kan ikke merkes hv~d smak og lukt angår.
OplØsningen som består av 1 del Glasklar (farveløs) og 1 ½ del fortynningsmiddel for Glasklar (leverandør: Ges.f.Sterilisation, Berlin-Schlachtensee), anvendes uten farvetilsetning. Den danner et velegnet, hurtigtørrende overtrekk, som smelter lett i munnen.
Man bruker hertil aromatiske epler, helst en blanding av søte og sure. Eplene males og legges straks i pressen. Best er det med presseduk i nettform og hydraulisk press, men i småbedrifter kan man også anvende en spindelpresse. Eplene må ikke stå efter at de er malt, men ~traks presses. Til opbevaringsbruk må den friske, utpressede saft Øieblikkelig konserveres kjemisk. Til 100 liter frisk eplesaft brukes f. eks. 50 gram Microbin B.N. og 100 gram Dr.R. konserv-eringssyre (leverandør: Gesellschaft fiir Sterilisation, Berlin-Schlachtensee). Microbin B.N. opløses i 10 ganger så meget varmt vann og blandes godt med saften, derefter tilsettes konserveringssyren, som også blandes godt i saften. Fatene fylles spunsefulle.
Ved denne konserveringsmå.te er det mulig å sende eplesaft eller søtmost i fat, hvorved en større prisbillighet opnåes.
Saften kommer til forsendelse når den er
NORSK CONDITORTIDENDE
passe lagret, hvorved den avsetter sig noe og får en hØiere aroma. Microbin B.N. synker efter en tids forløp tilbunns og ut feller sig således selv, slik at saften blir så godt som fri for konserveringsmidler.
Sånt som blåbær, tyttebær og også honning inneholder i sig selv konserveringsstoffer i form av benzoesyre og myresyre (?Ameisensaf:tre), hvorfor en slik eplesaft kan sidestilles med saften av disse.
I smakshenseende er eh slik konservert eplesaft utmerket og avkjølet og tilsatt noe kulsyre (ved tilsetning av kulsyreholdig vann) er den en frisk og tørstestillende drikk.
Sukkat-foredling.
Akkurat som gele-frukter og fruktpastaer kan også citronat, orangeat, arascini og citrini gis et glassklart overtrekk. Samme opløsning anvendes.
Man må ta hensyn til at oplØsningen under dypningen fordunster endel, og for å opnå ensartet overtrekksveske tilsetter man derfor under bruken så meget fortynningsmiddel som er nødvendig.
Efter å ha ligget 12- 24 timer i luften får de overtrukne frukter helt normal smak.
Overtrekksmassen egner sig godt for lengere opbevaring av sukkater. Glaserte frukter med et sånt overtrekk får et særlig tiltalende utseende. Ved at sukkerglasuren jevnt absorberer Glasklar-overtrekket undgåes at de glaserte frukter blir klebrige å ta på.
Metoden betyr en foredling av sukkatene.
Behandling av korker.
Korker må lagres tørt, da de i et fuktig rum trekker fuktighet til sig, blir mugne og antar en vond lukt.
Korkene må før bruken ligge flere timer i rent, koldt vann for å bli elastiske nok. For sterilisering brukes med fordel 40 gram Kaliumpyrosulfit-tabletter til 10 liter vann. Varmt vann, damp o. I. Ødelegger absolutt korkene og de aller fleste uheld som utett lukning, brudd og opsmuldring ved optagelsen skyldes dette.
Man bløter alltid op så mange korker som trenges og eventuelt tiloversblevne tørres i luften fØr de legges sammen med tørre korker. Ødeleggelse av en flaskes innhold kan ofte tilskrives en mangelfull sterilisering av korken.
Om Tos • Pastillen
uttaler hr. ingeniør Ch. Bruff, rettskemiker og lærer i vare• kunnskap ved Oslo Handels• gymnasturn:
«Bekjent med sammensetningen og efter lengere tids bruk kan jeg uttale, at jeg anser «T os» som den ideelle pastill.
Ærbødigst CH. BRUFF (sign.)
Merk
den nye 25 øres pakning for T o s . L a k r i s p a s t il I, som også fremdeles leveres i løs vekt.
Grå eske: Lakris.
Grønn eske : MIid.
SMULTRINGMASKIN
En helautomatisk smultringmaskin er innsatt til salgs.
Prisen er rimelig og salg kan skje på lempelige avbetalingsbetingelser
Maskinen er meget lite brukt og i førsteklasses stand.
Selv om De ikke produserer mere enn 500 ringer om dagen, vil De tjene ca. kr . 3000.- pr. år
Elektrisk kraft og kjøringsutgifter har De allikevel.
A.s Butikkutstyr TLF 1943-Drammen
Blåbærenes sundhetsverdi.
Lægekunsten anvender blåbær til te og tinkturer Tørrede blåbær er et godt middel mot diarrhe, mave- og tarmblØdninger. Blåbærenes gehalt av garvesyre virker sammentrekkende og forhindrer gjæring. I større mengder virker de ikke sundhetsskadelig. Men det er av viktighet at de ikke sukres, da den diarrhehindrende virkning går tapt ved sukkertilsetning.
Også bladene av blåbærplanten befordrer sundheten, de skal være bra mot hoste, fordØielsesbesværligheter og sogar sukkersyke. Diabetikere kan bruke Sionon som søtemiddel.
Blåbær, konservert på glass eller i bokser, kan anvendes til velsmakende retter året rundt og kan også brukes som kakefrukter.
Som resultat av den svenske kjemi-ingeniør Roberts årelange videnskapelige studium er nu kommet på markedet naturlige Fruktkoncentrater eller Fruktaromaer, de kan med rette betegnes som «flytende frukt.»
Vi har hittil vært henvist til å bruke delvis eller helt kunstig fremstillet smaksstoffer (essenser) ; de nye koncentrater vil derfor utvilsomt interessere Norske conditorer og bakere for anvendelse i bakverk, kremer, glassurer o. I. Fremstillingen av disse fruktkoncentrater utføres efter en ny, spesiell analysemetode, hvorved de ferdige produkter i sterkt koncentrert form får samme naturlige aroma og smak som i de anvendte friske frukter og bær. Benyttet i bakverk beholdes aromaen og smaken, de fordamper ikke i stekningen som for en stor del er tilfellet med de gamle syntetiske essenser
Virk for Norsk Conditortidendes
utbredelse
Disse nye fruktkoncentrater blev forsøkt ved det av Statens teknologiske Institutt sist avholdte bakerkursus. Der foreligger uttalelse om at de gav et meget godt og tilfredsstillende resultat.
Her i landet er koncentratene kommet i handelen under merke OKI, tilvirket av Oslo Kjem. Industri, som har kjøpt enefabrikasjonen for Norge; de innarbeides nu efterhvert i alle Europeiske land samt Amerika. I England har de allerede straks fra starten isommer vunnet voldsomt stort innpass hos en rekke av de største Britiske Baker-Industrier og Concerner. På Conditor- og Bakerutstillingen i London ihøst, hvor de var utstillet under merket «Malga», blev de, foruten 12 gullmedaljer, tildelt en rekke «Champion » og andre diplomer for førsterangs kvaliteter.
De nye fruktkoncentrater vil utvilsomt vinne innpass også hos oss, og er det gledelig at en norsk virksomhet er gått inn for fabrikasjon av dem.
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgitt av - og organ for Conditormestrenes Landsforening
Ansvarlig redaktør: Cand Jur. Jo s e f Han c he.
Redaksjonskomite: Hugo Tobiasson, Oslo, Birger Møllhausen, Oslo, Odd Erichsen. Trondheim, og Trygve Reimers, Bergen
Utkommer i Oslo 1 gang hver måned og kan bestilles ved alle landets postan s talter og ved direkt e henvendelse til ekspedisjonen, Kontingent: Kr. 3.- pr ' /2-år
Redaksjon og ekspedisjon: A M. H an c h e s F o r I a g.
Rådhusgaten 24, Oslo, telefon 24 910 og 12 181
Hedaktøren privat: T e lefon 46 085