NORSKCONDITORTI DIND~
JOHS. STEEN
Julaftens formiddag mottok vår Landsforening det triste sorgens budskap at vårt høit skattede og avholdte æresmedlem, conditor Johannes Steen i Kjf?Jben!havn, li'lle julaften var avgått ved døden i en alder av 82 år.Enkelte mennesker setter ikke varige minner i dine tanker. Andre mennesker virker tiltrekkende ell-er ti.Jtalende på dig uten at du derfor akkurat kan si hvorfor.
Johannes Steen var et menneske med et ves-en som alli:id har virket særlig tiltalende, og jeg vet at jeg da ikke bare uttaler mig på egne, men på samtlige kollegers vegne her i Norge, som fikk gleden av å være sammen med ham og lære ham å kjenne
Vår f elles venn Jo-Jo pleier ofte spøkefulltmen like ofte i alvorfl. si: - blomstene skal gis mens man lever, og jeg er så fullt ut enig i hans tankegang ; men kan man mellem menn alltid få anledning til å si hver-
IN MEMORIAM
andre det man mener? - Det 'hender at man ikke kan.Der lå en undertone i Johannes Steens vesen, som ikke -er så lett å forklare Der lå noe fra ,en tid som var eldre enn ham selv - fra_ en bedre tid, en tid med en bakgrunn som talte til oss om ting sdm vi ikke alie får opleve: Det var særlig hans øine og hans smil som fortalte oss det jeg mener, og, som selv nu op i hams høie alder virket så ungdommelig . Det fortalte oss mer enn ord ville 'ha g jort, om f. eks. en ham meget nærstående viHe ha søkt å gjengi hans livsløp.
Ved festtaler og vennetaler la dette hans <djernsyn» i de smilende øine så meget i plus til hans inderlig følte ord, at man alltid hadde et utbytte av Johannes Steens gledes- og alvorsytringer. Ganske merkelig også at det til en viss grad strenge drag i hans karakteristiske trekk, for~
Conditor Joh s. St een.
NORSK CONDITORTIDENDE
høiet mildheten og de sterke følelser han alltid gav uttrykk for.
Spenstig og rank som han var, fort>andt jeg denne egne strenghet med noe slikt som «sværd ved lænd» og en hurtig hånd ti-1 forsvar for det som var rett og riktig. ·
Jeg har aldri hørt Johannes Steen i en varm eller streng deb 9tt, men j,eg !har lb.am allikevel tydelig for mitt indre øie i en slik situasjon
Det er et stort tap for vår Landsforening å 'ha mistet vårt kjære æresmedlem Johannes Steen, og enhver av oss som personlig 'har fått nyte godt av 1hans vennskap, står igjen med stor sorg.
Men vi har også de mange !herlige minner.
Trygve Reimers.
Conditor JOihs. Steen var en hedersmann som få, med hjertet på rette sted, en pryd for sin stand.
Alle der hadde gleden av å komme i berøring med ham måtte uvilkårlig komme til å 'holde av og s·e op til ham, som den noble og vennesæle nestor 'han var innen vårt fag og våre foreninger.
Herr Johs. St,een var ikke bare nasjonal. Han var i or,dets rette forstand internasjonal, han var like meget avlholdt i Sverige og Norge, ti Steens !hjerte slog varmt og trofast for et nordisk vennskap.
Hans taler var alltid velformede og preget av heder lighet og kjærlighet til sin neste, det var med de sterkeste følelser !han i sine taler syrnbo'liserte de tre nordiske land : «Våre sipr og er på det nærmeste like, våre vakre nasjonalflagg bærer alle tre korsets
PERSONALIA
tegn, våre kongehus er sterkt ·beslektede, derfor ligger det så nær at vennskapsbåndet innen conditorstanden i de tre broderland ved gjensidige besøk må knyttes fastere og fastere, til gavn for vår kjære stand og våre efterkommere.» - Disse varme ord kom aJTtid fra hjertet med en forunderlig glød som alltid rev tilhør-erne med.
Ved våre nordiske sammenkomster, det være sig i Danmark, Sverige eller Norge, var Johs. Steen den første som meldte sig til å være med på reisene. Hans kjæreste minner var de herlige turer i Norge. Siste gang vi hadde den store glede å ha vennen Johs Steen ib.Jandt oss her i Norge, fylte han 80 år. Steen skydde ikke de store 'besværligiheter som en lang reise krevde. Når de svenske eller norske kolleger kalte, måt-te han avsted; og det første han gjorde da innbydelsen var ham i hende, var å ringe op i telefonen til sin alltid trofaste reisevenn Heinridh Dø11ffer og gav ordre om at nu måtte koffertene pakkes, de norske venner har kallet, og vi må reise!
Helt til det siste var Jo'hs. Steens tanker hos vennene der nord. Et av hans siste ønsker var at der i «Norsk Conditortidende» måtte inntas en vennlig jule- og nyttårshilsen til aHe norske venner i fra vennene JOihs. Steen og hus-tru.
Dessverre kom dette herr Steens ønske for sent til vårt blads julenummer.
· Vi må nu meddele at vårt kjære æresmedlem Jo'hannes Steen har forlatt oss for alltid og begitt sig ut ,på den siste reise. - Et stort tomrum lb.ar Du latt t1Ubake, dypt er Du savnet av gjenlevende hustru og barn og ane dine venner. «I fred skal du !hvile», men ditt minne skal aldri forgå!
Hugo Tobiasson.
Bakermester Haakon Hansen
·.feiret 20. januar sin 7 0 års fødselsdag. - Herr Haakon Hansen behøver ingen nærmere presentasjon, alle kjenner 1ham som en av vårt lands største bakermestre; men ikke bare det, ingen innen den rrorske tbakerstand !har tilnærmelsesvis utrettet det for sin stand som han . Haakon Hansen elsker bakerhåndv,erket, det er hans ett og alt, det har !han studert og det er sikkert at Haakon Hansen setter sin største ære i å produsere tipp topp varer. -
Stolt kan et !håndverksfag som bakerfaget være, som 'har fostret en sådan grand seigneur som Haakon Hansen innen sin midte. Vi conditorer er kortsagt misundelige på våre nærbeslektede 1baker-e; men da herr H. H. i det stille og av gode grunne også pusler litt med conditorfagiet sånn i all beskjedenhet, kan vi selvfølgelig ikke vise vår misundelig'het for
sterkt, ti <la det regner på presten, drypper det gjerne på klokker'n.
Herr Haakon Hansen røbet under sin stilfulle fest at det var til sin konfirmasjon for 55 år siden at !han første gang fikk eller blev klar over at conditorarbeidet ihørte !kunsten til. Som et bevis herpå hadde herr Hansen opbevart toppen av kransekaken som prydet !hans konfirmasjonsbord, og for å ære conditorfaget som det sig hør og bør, •har herr bakermester Haakon Hansen latt denne lille kransekaketopp opbevare som et hellig souvenir, og har den siden prydet bordet vied barnenes dåbsf.ester og kornfinnasjoner som sitt eget sølvbryllup o. s. v., og_for riktig å sette ki:onen på verket, har ihan latt sin sønn Arnt Han- . sen lære den edle conditorkunst. Dette må man vel si er å !hedre vårt conditorfag på den rette måte. , /F11r1 s s I~ \
Sedoaner og skikker
fra de gamle haker= 09- conditor{au9-.
Av Kai Nyquist.
Optagelsen i lauget.
Om optagelsen i lauget skriver Rudolrf Wissell: Jeg 'har ikke kunnet finne ut om der ihar eksistert noen særlige skikker v,ed optagelsen av lærlinger blandt svennene. Det synes ikke å 1ha vært frlfellet, da det sikkert ellers vilde ha vært op!bevart et eHer annet skriftlig om det i et så stort fag som dette. Det er kanskje nettop fagets størrelse som har stillet sig hindrende i veien for den slags skikker.
Det eneste Wissell 'har opsport om optagelsesceremonien er en «bønn» som den utlærte hadde å frembringe:
«Me d gunst, ;høiedle !herrer edsvorne, bisiddere og laugsgeseller, fromme brødre, unge som gamle! Jeg vil ansøke om at I vil opta mig i Eders 'høit ærede broderskap. Jeg vil hjelpe, styrke og ikke svekke det ihøit ærede lhåndverk. J eg vil også opføre mig slik som det sømmer og anstår sig en from conditorsvenn, det være sig her eller andre steder.»
En slik :bønn er vel alltid ·blitt efterkommet, såfremt det ikke /har foreligget noe ufordelaktig å si om den ung,e gesell; men blev 'han ikke optatt i broderskapet, da ih.adde han også meget vanskelig for å skaffe sig arbeide.
Når /han blev o-ptatt i lauget, blev han forsynt med en attest som kunde ha forskjellig utformning; en av dem lød slik:
«Vi mestere og !bisiddere såvel som altgeiseller, forordnet .av det 'høit ærede broderskap i det lhøit ærede baker- og konditorfag i (bynavnet)stadfester og bekjentgjør ,herved, at innehaveren av denne attest (navnet på gesellen) - som ær-
forts. fra forr. nr.
lig og redelig !ha r utstått sin læretid i (bynavnet) i følge sitt lærlingebrev, 'har ansøkt om optagelse i broderskapet, hvilket vi ingenlunde 1har kunnet nekte ham - At dette fant sted den (dato) i tilstedeværelse av bisidderne og del hele ihøit ærede 1broderskap, attesteres og bevidnes herved ved nedenstående egen'hendige underskrifter og segl: den
Laugss eglet for samtlige baker- og conditorverksteder iher.
signatur - som bisidder
» - som bisidder
» - som altgesell
» - som altgesell
Ut på vandring.
for den utlærte gesell ihar det vært om å gjøre, så fort som mulig å komme ut på vandring. Når han skulde dra avgårde ut i det fremmede, !hvilket for det meste fant sted om søndagen eller om eftermiddagen eifterat morgenarbeidet i baker - •og conditorverkstedet var ferdig, ledsaget stedets svenner ham vanligvis ti-I nærmeste landsby, hvor der blev drukket ennu et avskjedsbeger.
Alle svenner som arbeidet på stedet !hadde· god greie på ,om noen svenn stod på vandrefot - var «wandermfrssig», som det kaltes - for i svenneforeningen blev det av altgesellen forespurt:
«Er noen «wa ndermi.issig» og begjærer å bli ledsaget ut av by;en av mig og alle ærlige geseller, så skal det vederfares ham.»
NORS)( CONDITORTIDENDE
Da skulde den eller de svenner som stod på vandrefot melde fra, hvorefter det blev pålagt dem å overbringe håndverke hilsenen til håndverket i nærmeste lby med disse ord:
«Hils mester og svenner, !hvis 'håndverket er redelig. Men er det ikke redelig, så ta penger eller pengæ verd og hjelp til å gjøre det redelig. Men lar det sig ikke gjøre redelig, så ta din bylt på ryggen, din kårde ved lend, og la skjelmer og tyver være !hvor de er.»
Denne lekse må være meget gammel; det kan man slutte sig til av bemerkningen om kården, idet d ~h må skrive sig fra dengang svennene bar kårder.
Håndverkshilsenen og innvandringen.
Når den vandrende svenn tok inn på et !herberge, måtte han bære bylten eller ranselen ordentlig fastspent over begge skuldre, nanskene i venstre hånd og stokken i høire.
Ved inntredelsen i herberget lød hans hilsen slik:
« Goddag, Gud 'bevare riket, Gud bevare gildet, Giud bevare far, mor, søster og bror og alle fromme conditorsvenner, hvor de måtte være forsamlet, her e ller andre steder.»
Den samme •hilsen måtte !han utbringe når han trådte inn i stuen, hvorefter than tiltalte de eventuelle andre tilstedeværende håndverksibrødre slik :
« Med gunst I ·brødre, hvor og hvem er Eders far? (Med far mentes som man vi>l fors ,tå herbergets inne-
Ports fra forr. nr.
!haver eller lede r.) Når faren var utpekt, trådte sven'!len !hen til !ham med de ord:
«MM gunst, jeg vi•l anmode Dem, lherr fader, om nådigst! herberge mig og mine medvandrende; vi vil for1holide oss s •lik som det sømmer og anstår sig fromme conditorsvenner, det være sig her eller annetsteds.»
Hvi-s nu iherbergsfaderen nikket til tham, så fortsatt,e svennen som følger: ·
«Med gunst, jeg vil anmode Dem, herr fader, om å tillate oss å legge fra oss ranselen.»
Denne tillatelse fikk :han likeledes ved hodenikking, hvorefter lhan la fra sig ranselen under benken. A legge den på bordet eller på benken stødte mot håndverksskikkene; herbergsfaderen selv skulde !hente den frem under benken og legge den oppå denne.
Vilde en av de tilreisende se sig om efter ar~ bei:de, så måtte han først be herbergsfaderen om «tegnet». «Tegnet» var i almindelig,het en liten rund tretavle eller en rund tinnplate, hvorpå man leste stedets navn og «fremder Back•er» ('herunder også W eissbii.cker: conditor). Skjønt «tegnet» vanligvis lhang på veggen, turde ikke svennen selv ta det ned så nn uten videre, men måtte først spørre herbergsfaderen om det me d disse ord:
« Med gunst! Vi vil anmode faderen om, at han vil tillate oss å nedta «tegnet», da vi vil søke om arbeide hos stedets mestere.»
Derpå mottok han «tegnet» og kunde se sig om efter arbeide. Siden måtte -han så med takk levere det tilbake. - (Forts.)
rammen omLring • I
Fra en ..av passasjerene med «Bergensbanen ». (Det var en av vår lal'l.dsforenings æresmedlemmer som gav vår bil dette velklingende navn, så det vilde nesten være en uhøflighet ikke å lJruke det.)
Lillesand - Grimstad - med omgiv~lser og severdigheter - Arendal, altsammen være høilovet i hukommelsene. I Lillesand kjøpte vi småsnop, såsom servelat, schweizerost og bananer hos en trivelig madam med bakværelse og fullriggere på veggene. Vesuv ildsprutende i bakgrunnen med «Haabet» fra Lillesand liggende majestetisk svaiende for sitt anker på den blå golf, det norske flagg er heist under gaffelen, seilene heises «a dio hella Napoli» - vinden er gunstig, vi skal ut på havet og 1bøljan den blå. » -
Falskmynterverkstedet besøkte vi naturligvis også, men det var ikke oss som meldte Tønnes til lensmann Hansen, derimot fikk vi fire falske 25 -øringer i Lillesand, men dem kjøpte vi jordbær for i Grimstad.
Vi passerer Hamsuns gård Nør1holmen, som man har tenkt sig ganske anderledes, men som naturlig-
vis skal være akkurat slik og under slike omgivelser når man er 70 år, og ihar det meste av livet bak sig. Det er torsdag idag, men allikevel er det søndag. Det er søndag hvor vi kjører frem nu - nydelig og fred:elig. Hus-ene ,er så velstelte, de små og de store bruk har den samme søndagsstemningen over sig Kystpanoramaet er storartet når veien ligger så vi får utsynet. Det er ufattelig at skibsfart og fiskeri er på retur, og at alt ikke er så rikt som det ser ut til. Folk må være rike her allikevel - om ikke akkuratt på penger, så. Den gamle sjømann fisker sikkert til dagens be<hov, og han tenker nok på vinteren også, praktisk som ihan er. Han maler siH hus, flikker og pusser med samme kjærlighet som han pleier sin -~åt, å - det er visstnok fint altsammen, selv om bankinnskuddene «viser noen nedgang i siste mån ed».
VARE MERKE
Hver i sit slag det beste som linnes på markedet
Omkr.ing Grimstad ligger der historie i luften. J1bsen - Terje Viken Fjære kirke. Man minnes også skoledagene, og merkverdig nok, ikke med så særl<ig stor beklemmelse. Deklamasj-onen av : «Der bodde ,en underlig gråsprengt en», var en av de opgavene man satte pris på Fevik - mot havet Torungen fyr - gammel ærverdig kirkegård med sørgetrær glitrende i solen. Arendal - ja, 'hadde vi visst at våre kolleger der ikke kom til Larvik, hadde vi vel tatt dem med makt. En skuffelse at de ikke kom. Merkverdig forresten, jo nærmere man er, jo vanskeligere er det ofte å møte frem. Tiden begynner å ebbe ut mot styremøtets fastsatte tid. Rent for galt sent vil vi komme til Larvik regner vi ut efterhvert. Og der venter blandt annet trønderne - formann og sekretær.
«Dog være sagt, men vel med takt at du ei alltid smiler
å - det er rent ut sagt en prakt at se når smilet hviler når øiet skyter klare lyn og storm går over vande. Vi øiner solen dog bak sky'n og bak din uværspanne.»
(Av sang til Eridhsens 70 års dag.)
Å jamen kan det bli et spørsmi'>l om vi får se solen bak skyen i kveld, det · blir vel nærmest «storm over vande>), selv om Hugo er aldri så lys og god og himmelblå i smilet når han skal forklare hvorfor.
Arendal solet sig i sommerens prakt. Vi måtte helt ned til bryggen og se de vuggende båter og få lukte tjære og sjø.
DTvedestrand - Amtmandssvingen. Herlig sørlandsk natur - hvitmalte koselige hus med «små gardiner og blomster bag» - nydelig hele veienfremover, og ikke mindre da vi sluttelig svinget inn i parken til Larvik Bad, men hvor følelsen riktignok blev en annen. Her ser modent og rent storveies ut. 0. E smiler tross alt.
Larvik er en vakker by, vakker og med vakre omgivelser. Og hele vårt ophold der blev begunstiget av alt det som godt var. Sommer og sol over den glitrende fjord og smilende bøkeskog. - Vår venn Biich Holm var ikke absolutt fornøiet med været den første dag, det var litt disig så vi ikke fikk utsikten helt og fullt, men det kom sig efterlhvert. Desto mer fornøiet var vi med Biidh Holm. Her var der hverken mange kokker eller meget søl. Det var nok herr og fru Biich Holm som var både arrangementskomite og festkomite m m. m. Og flott gikk det fra først til sist. Blev der sølet med noget, så var det kanskje med farris, og det efterdi at farriskildene var oss åpen til fri avbenyttelse, og da dansen den siste aften gav festen en verdig avslutning (avslutning for de flestes vedkommende) blev der konsumert betraktelige mengder av dette enestående herlige kildevann. Arbeidet gikk også greit og presist under vår prøvede formanns ledelse. Det var nettop den første aften som blev for forsinket med sitt styremøte på grunn av vår sene ankomst fra Xiansand, o,g dermed naturligvis også programmet for øvrig forskjøvet, til skade både for badets nydelige kyllinger og aftenens selskapelighet, der blev for sildig efter en lang dag. Visitten i «Herregaarden » var særlig interessant av alt det vakre vi fikk se i Larvik . Herr overlæge Hansteen var så elskverdig å vise oss om og meddele oss ste-
dets historie på en interessant og hyggelig måte Det gamle farveprakt var et syn av de sjeldne - en oplevelse kan man godt si. Så var det avskjeden da. Den er jo aldri lett når man har hatt det godt sammen, men det måtte skje.
Våre utenlandske venner, den faste stokk fra Oslo (reisekomiteen) og vi vestlendinger, dro videre, fremdeles begunstiget av herlig vær.
Vi i vår bil hadde aldri sett et !hjemmebrenneri, og som sterkt interessert i hjemmeindustri i det hele tatt, besøkte vi 'n Sigurd Mortensen til Goksø. Han hadde 1200 liter sats og 127 liter fin fin ferdig vare i sin nu så berømte brønn. Hans medvirkende damer var meget hyggelig der de gikk inn og ut mellem teltene i sine propre og klædelige arbeidsfrakker. Vi blev traktert med nydelig saft og vann, men sammen med den geist som svevet over landskapet, fikk vi oss en fin liten rus som først lettet da vi kom til Drammen . Naturligvis anmeldte vi ,heller ikke disse våre utmerkede vertsfolk her, men kort tid efter vår visitt fant vi telegrammer i avisene med imponerende overskrifter og meddelelse om at lensmannsbetjenten i Hedrum hadde tatt dem.
I Drammen hilste vi på kollega Bøhm, og her blev vi også trakteret, til og med niste med på veien videre. Bare hyggelige mennesker overalt. Så svinget vi ut på dagen inn på kjente trakter. Det vakre s t ed med det katolske kapell og den veldrevne gård hvor vi engang :blev foreviget i levende 1billeder av vår utmerkede venn TO'biasson. Navnet finner jeg ikke i farten, men ligger det ikke ved bunnen av Randsfjorden?
( «Der e' tre ting eg ikje kan huske,» sa mannen, «det e' tall aassaa e' de navner assaa e' de en ting te, men de' :kan eg umulig !huske ka de' va.») - På Sundøya spiste vi de nydeligste kyllinger jeg har sett på år og dag. Det bugnet av salat og grønnsaker, flott til,1aget i sine friske farver. Sommeren var over oss i
den grad på alle måter. Ung.dommen vilde bade. ~en så kom der et tordenvær marsjerende med regn og alt tilbehør, og hvem vet hvad det var godt for. Men da vi skulde avsted igjen var alt overstått og veien var passe dusjet da vi drog videre over Norder'hovJevnaker - Brandim - Odnes med mål for Landåsen hvor vi skulde overnatte. En herlig god gammeldags kjørevei opover lhøiden fra hov,edveien. fumskog, blåbærlyng, myretuer, gamle små treskilt med rodenummer og - «glem ikke at hesten trenger hvile».Lettere og tynnere o,g kjøliger e luft eftersom vi kjører frem - Bare fint fint alt ihop inntil vi har passert «glem ikke -» o. s. v., da stoppet «Bergensbanen» a'bsolutt og uten forutgående varsel. Værs'go, ferdig for idag, og den fortsatte å si nei, tross klapping og kløing og smurning og pussing og godsnakk. Chaufføren tok det efterhånden mindre rolig - han smalt en av dørene igjen så det sang - og jeg la likeså godt tommelfingeren imellem. I dag har jeg ny negl. Sfi vandret vi med freidig mot - en eller annen ting sprang på min kones sko, hun gikk og pingset og jeg gikk med tommelfingeren i munnen, men !humøret var godt og luften blev lettere og lettere opover i høidene. Og så blev «Bergensbanen» tauet til hotellet. En vakker aften på Landåsen, full av stille og mild fred i den kjølige krystallklare luft som lå over vann og fjell. Førsteklasses vertskap. Ingen kyllingerherlige senger.
Morgenfrisk og i god form, er det uttrykk man kan bruke om både mennesker og biler den neste morgen, og vel var det, ti det var en stor _dag der møtte oss både fra naturens og fra vårt kjære æresmedlem og gode kollega Jo Jo's Mnd - Johnsgård - Johnsgård, klinger det ikke festlig? Joihnsens fedrenegård. Hertil har naturens og blodets røst atter kalt ham tilbake, og her i dette overmåte hyggelige hjem med de storslåtte omgivelser midt i Norges hjerte håper
U
I A A J
Anbefaler sin spesialforretning for ja mar . mun ten BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros - Teknisk kem. Fabrikk Sy ltetøifabrikk - - - Krydderi mølle
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 - 20243 - 25604
Bakeriinventar og verkføi - Bakerimaskiner alle slags
Telefon 21983 Centralbord - Oslo
Salgstelefon 20 552
MEL & KOLONIAL TIL BAKERBRUK
Har De vanskeligheter med å få stiv krem til kakene?
Bestill da
IKO
INI ID lllO I~ -IKI~ IE IMI
fra MELKEFORSYNINGEN
Oslo
FR. EDVARDSEN
ROSENKRANTZGT. 3
OSLO
TELEFON 26582.
TELEGRAMADRESSE ,.FREDRIK..
KONDITOR"
artikler
maskiner
KOLONIAL en gros
FRITHJOF
Ny pakning
av sølvpapir
Liptons te er tilpasset det gode norske drikkevann.
- he]e verdens te. Hovedoplag hos Jensen & Co., Oslo.
Drammens
Margarinf ah rik.
anbefaler som specialitet sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Agent for Bakere og Konditorer i Oslo
0. 0 L SEN HOLTER
Telefon 6813,
JENS H. BYE
T e k n. k e m. F a b r i k
Telegramadr.: BYE, GJØVIK
GJØVIK
Etabl. 1862
Anbefaler sine Specialiteter for Konditorer og Bakere:
Essentser, Bakepulver, Crematine, (udmerket for stivpiskning av Flødekreme), Vaniljecremepulver, Bagestof (for sprøstekning av Kavringer), Gele-Extrakt i diverse Frukt-Aroma til Sprøitgele og F ormgele
Specialitet :
Rum-essents fra d'herrer Rivoire & Fils, Paris .
Anbefaler sitt rikholdige utvalg av sølvplett og kuvertartikler for konditorier • Førsteklasses kvalitet og moderne mønstre • Forlang vår spesialkatalog over
RESTAURANT ARTIKLER
ETABLERT 1889
TLF.: 12775 - 13061
TELEGRAM ADR.: 00000-00000 0000000000 0000000000 0000000000
EGGFORRETNINGEN Egg en gio, Porselæn•huset t: H I 0
Det anerkjente Konditorporselen anb f. såve l våre mange gamle forbindelser som nye etableringer. 1. Gr~l!medalje med høieste ndmerkelse på Konditor- of!, Kokeidslillingen 1925 of!, 1929. Representant 2 Gullmedalje med lwieste lldrnerkelse p å for Norge: Bakeri- og Konaitoriutstillingen 19j'j.
THOR STRAND LI
Pilestr. 20 1 - Osfo ...:__ Telef. 24460
EGG EN GROS
Daglig tilførsel av nylagte. Egen preserveringsanstalt. Billigste dagspriser.
BJØRN ØVREBØ
OSLO
Etabler! 1897 Telegr.adr. ,,Øvrebø" Telefon 26092 14434.
¾ ANDFOSSEN BRUK
PAP EM BAL LA GEF A BRIKKER
Anbefaler: Bølge pa pæsker Til pakning av: Bløtkaker, Kransekaker. K,ingler. Kavring~,, Skonrokker etc.
Hvite Kakeæsker
Til pakning av: Småkaker etc, for salg over disken.
OBS: Ny mømlerbesk,yttel specialmodel.
SALGSKONTOR: NEDRE VOLDGATE 5 og 7 OSLO
Telegr.adr ,,EMBALLAGEN OSLO" - Tlf. 20002, 22002
NORSK CONDITORTIDENDE
ihan _ og vi - at han skal få nyte sitt velfortjente otium. Omgitt av sine egne, fru og herr Myhre, og et tyende som man så hørte huset til som not fra dette uadskillelig, hadde Jo Jo dessuten mobilisert et par fjellsterke naboer som gikk rundt og tilgode,så gjestenes «krus og fat». Traktementet var så utmerket og smakte så godt, at jeg simpelthe11 ikke tør innlate mig på noen beskrivelse, på grunn av dem der ikke fikk være med Efterat man har lest og hørt Ingeborg Refling Hagen, ser man på Mjøstraktene med ennu en ny sterk følelse tillagt gammel kjærlighet. for å i:iå rimelig sengetid for oss som skulde over Filefjell og nå båt i Sogn rutetid søndag, måtte dessverre avskjedens time slå tidligere enn for det øvrige selskap. Efter et overmåte hyggelig samvær på et par timers tid kom altså avskjedens time. Avskjed med det utmerkede vertskap, avskjed med venner og kolleger,
lysthus og have og hele den strålende landlige idyll. Jeg måtte ,smile ved minnet her jeg sitter og skriver ned.Så var «Bergensbanen» henvist til sig selv.Jo takk - det gikk da også godt. Vi overnattet ved Vangsmjøsen og stod på toppen av Filefjell søndag morgen og betraktet remeni-sensene efter den gamle St. Thomas kirke. Derefter på gode veier i herlig natur til Lærdal, hvor det klaffet med båt til Bergen. Idet jeg avslutter min «reisebeskrivelse» må jeg få takke alle der var med på Landsmøtet, for de gode og nyttige dage vi tilbragte sammen. ReiseførerenReisekomiteen for den plan de så utmerket hadde tilrettelagt og som tross den store rute også økonomisk sett var meget rimelig.
forhåpentlig kan vi si: Vel møtt igjen sommeren 1936.
Herrer Bakere og Konditorer f
Vet De at vi nu lager Marsipanmasse som er spesielt eg _ net til Deres bruk? Forsøk den og De vil erfare at det er den beste og drøieste masse De kan arbeide med.
Bestillingstelefoner: 72 588 - 72 540 - 72 166
TOMTEGATEN 21 8 - OSLO - TELEFONER 16356 - 27420
-
81 950
PISKE- OG RØREMASKIN
MAREN
Størrelse fra 10 ti l 90 liter. 2 kjelestørrelser til hver maskin.
MAREN
10 liter og 16 liter kan kobles direkte på lysnettet, m i n i m a 1 t s t r ø m f o r b r u k.
DEMONSTRERES
på forlangende uten k j øpetvang.
SMØRESYSTEIVf ET Patentbeskyttet.
SMØRESYSTEMET bestemmer en maskins l evetid. Når De har sett MAREN, forst år De hvorfor den ikke slites.
Eneforhandler for Norge:
HJALMAR A. AMUNDSEN
AKERSGATEN 1 - OSLO
TELEFONER: 21249 - 25604 - 20243
Fullkommen i alle deler
Anskaffelsen lett overkommelig
PREMIEKONKURRANSE
Øket bruk a-v kaker (conditor-varer).
Conditormestrenes Landsforening innbyr herved
«Norsk Condi.tortidende»s 1lesere til å delta i en konkurranse om det be-ste slagord til bruk for brnsjyrer, plakat, avisannonser og lignende.
Formålet med denne slagordkonkurranse er å finne et godt og treffende ord som kan brukes i en propaganda som Conditormestrenes Landsforeningforeløbig i en 'beskjeden målestokk - vil starte i 1935 for øket Ibruk av kaker (conditorvarer).
Conditormestr,enes Landsforening har nedsatt en komite som vil bedømme de innkomne forslag. Komi-
teen :har følgende medlemmer: Condiior Trygve Reimers, Bergen, conditor Hugo Tobiasson, Oslo, og condifor ]Oihn Møllhausen, Oslo.
Der er opsatt 3 premier for de beste forslag, nemlig: Iste premie kr. 50, 2nen premie kr 30 og 3dje premie kr. 20.
Forslag bedes innsendt til «Norsk Conditortidende».s redaksjon, Rådhusgt. 24, Oslo, innen utgangen av februar måned 1935, merket: «Premiekonkurranse 1935. »
MAREN .NR. 3. 90 / 42 LITER
Fremstilling av marsipanformer • 1 svovel.
Av conditormester HELMUT RosENTH AL
Den moderne retning har også i v år t håndverk frembragt store forandringer. Ikke bare i garneringen og i kakeformer, men og,s.å i marsipanartikler er der fremkommet en ny linje. Publikums s mak går mere i retning av realiteter Man forlanger en enket og morsom form uten den overdrevne anvendelse av
modellen ikke få inngående dele, da slipper den ikke formen. Med en spiss kniv trekker man en linje som ligger overalt ytterst tiår man ser modellen fra siden. Det hele oljes godt, legges på en treplate og den ned erste halvdel innbygges nøiaktig til linjen med plastelin. (Se fig I.) Nu er altså kun den øvre
farve. Ideer til modeller finner mah overalt, men allikevel er det vanskelig å fremstille sesongartikler rasjonelt uten former. For den øvede marsipanarbeider er det ikke vanskelig å forenkle figurene, og ved hjelp av selvlagede former er man i stand til å be-nytte det tilstedeværende personale selv om det ikke har den fornødne øvelse.
Ved hjelp av egne former kan man også heve sig i konkurransen. Figurene får et personlig preg og man er ikke avhengig av det som vanligvis selges andre steder Fremstillingen av former ~r heller ikke vanskelig og jeg vil her gi en nøiaktig fremgang.,måte til en dobbelform.
Modellen er en ,hund i en moderne .form. Man b enytter plastelin eller lere. Vekten bestemmes ved hjelp av en marsipanform (som f e. tar 50 gram). Da marsipan og plastelin ikke har samme tyngde, tar man volumen til hjelp. Ved modelleringen må
halvdelen synlig Det hele omgis med en høi kant, også av modelle ringsmasse n. Der hvor benene er, settes kanten direkte på. I de andre sider trykkes fordypninger, se fig. la, for at svovlen kan foste sig bedre i gipsen.
Det hele oljes godt overalt. Svovel smeltes over varmen, helst pulverisert svovel. Det er best å la den
Generalagenturet er overdratt til
HJALMAR A. AMUNDSEN
OSLO
Rør• og Kanalovne
J . H . W E I D E M A N N & S Ø N N E R
koke til den blir tykk som grøt ( den blir tynnflytende støpningen inntil det danner sig krystaller ved kjeleigjen) da blir den /hårdere, ikke så sprød Vent med kanten, da helles svovlen på modellen til det hele er
..
NORSK CONDITORTIDENDE
. .
vel tildekket. Ved fig . 1 er 2 sider åpne for å vise det hele bedre
Efter nogen minutter er svovlen stivnet, man tar kantene bort, snur formen og fjerner den plastelin som blev brukt til innbygning av modellen, men rør endelig ikke ved-modellen. Den er nu halvt nedsenket i svovel. Kanten settes rundt det hele som første gangen, man anbringer fordypninger (som fig la). Det hele oljes, svovlen smeltes og påhelles som ved den første halydel. Er den stivnet, fjernes kan-tene og begge halvdelene tas fra hverandre og modellen fjernes. Har man oljet alt riktig godt, løsner det meget lett.
Det er å anbefale å gjøre alt like efter ihverandre, mens den først støpte blokk ennu er varm, da sprekker den ikke rtår den andre varme svovlen helles på. For å forsterke formen omgis den med en mantel av gips Det skjer omtrent på samme måte som det foregående. Legg halvparten av svovelblokken på en treplate med modellsiden ned. Det hele omgis som før med plastelinkanter, 3 sider med en passe avstand fra modellen og den 4. siden direkte på svovelblokken. (Se fig. 2, legg merke til de utstående tapper a.) For at gipsformen ikke kan forskyve sig ved den senere marsipanmodellering, har den ene halvdel av formen en tapp som passer i en fordypning i den andre delen. Av plastelin skjærer man 2 små blokker som fig. 2b viser.
Nu blander man gipsen på den måten at man strør gips i vannet, ikke omvendt, inntil alt vann er opsuget. Det hele blir en tykk grøt som !helles på for-
(forts fra s. 3.)
Men det hefter dog en liten aber ved vår gode, glade og i aHe deler prektige hakermester Haakon Hansen; han går svanger med det lønnlige ønske om at bakerfaget og conditorfaget må kunne slåes sammen til ett fag. Vi conditormestre er nu engang ikke begeistret for denne skjønne tanke. På vårt conditorlaugs 40 års jubileumsfest efterlyste herr Hansen conditorfagets far. Efter iherr Hansens fornøielige ansiktsuttrykk da han fremkastet dette delikate spørsmål å dømme, var visstnok at det måtte være en baker. Riktignok er det mangen en respektabel og høit skat-
En elektrisk kondit01·ovn, litet brukt, bi 11 i g tilsalgs hvis handel snart. Nærmere oplysninger ved henvendelse til Redaktør 0. lngemann-Ødegaard Notodden.
, Q
men nogen få cm. over svovlen. Vent inntil gipsen er stivnet, man merker dette best når det har dannet sig litt varme Kantene tas av, de små blokker tas ut og formen pusses litt med en kniv. Der ·hvor gips og svovel møtes , må det være helt glatt . Nu støpes den siste delen, se fig . 3. Det er hovedsaken at den andre delen passer nøiaktig på den før.ste, der må ikke være noe mellemrum. Ellers får formen en tykk grad og vekten stemmer ikke . For siste gang omgir vi det hele ennu engang med en kant. For å skille gips fra gips blander vi vann i grønnsåpe inntil den blir tykk som grøt. Med denne opløsning stryker vi den første gipsformen omhyggelig spesielt ved fordypningene Gipsen helles på og er den stivnet, kan begge deler lett skilles. Formen pynt es med en kniv, særlig på kantene. Den tørkes noen dager og strykes efterpå med skjellakk 2-3 ganger. Ved billedene er den ene siden «tenkt» åpen for å vise fremstillingsmåten bedre.
tet conditor, ihvis ophav var en dyktig bakermester; men far til selve conditorfaget var ganske sikkert vår gamle Adam i Paradisets have, der begynte de med «Eplekake». Julekake og wienerbrød kom først noen år senere. Imidlertid vil vi som conditorer ønske vår utmerkede og av/holdte baker- og conditormester Haakon Hansen helse og lykke i riktig mange år, til gavn for sin sJand, til glede for sin familie og sig selv 1>g sine mange venner
H. T. Takk!
Hjertelig fakk for all vennlig deltagelse ved min kjære manns sygdom, død og begravelse.
På barns og egne vegne.
Emilie Steen, Kjøbenhavn
SARPSBORG P AP- & PAPIRINDUSTRI A/s
llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllUNllllttlllltlllllllllllllllllltllllllllllllllllllllllllllllllllll SARPSBORG
Salgskontor i Oslo
Øore Slol•gl 9
Telefon 22 707 • I I 995
Forlang tilbud og prøver
Vår spesielle
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsker & Conditoræsker som særlig er skikket til emballage for Bløtkaker, Kringler & Kransekaker. Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Hvite Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegne s som den bedste emballage for Conditor-kaker
KONDITORKREM
har alle fordele.
D e n står godt på kakene.
Den er ikke bitter eller besk.
Den holder sig lenge før den blir sur.
Fredrikstad Aktiemeieri
An be f a I es til Conditorl-, Hotel- og Restaurantbruk Engrospriser
TORGERSEN & CO. Oslo - Telefon 26 955
WASKEBJØRII WASIKERI
Sveriges gate 15 Teiefon: 80055
Mottar all slags vask
Utleie av: Bakerdrakter, Kjørefrakker, Armforklær
JOHANSEN & NIELSENS BOKTRYKKERI
PILESTREDET 45 B - OSLO
TELEFONER: 62692 og 61493 Alt slags trykkarbeiJe utføres I
A/s OSLO PAPIRINDUSTRI
PAPIRFORRETNING EN GROS - POSEFABRIKK
Grønnegaten 21 - Oslo - Telefoner: 63 748- 60 395
MAMMUT- ISPULVER
Eneforhandler:
Vanilleis - F løteis - Neutral 5 gram pr. liter
Dohrns Baker- & Conditorartikler A.s.
Dronningensgate 23 - Telefon 25 074
Mineralvan dfab ri kken KILDEN
M de Langes eft.:
H. Ti e d e m a n n
Vaskerelvsgate 4 1945 Telefon 1945
KASPER STØRSETH, - Oslo
Keysersgt. 8 - Telefon 12622
AL gen tur i } b a k e r - o g k o n d it o r a r tik le r. ager av
I/AKSDAL MØLLE
Postboks 195 Telegr.adr.: ,,Møllen"
STORM CHEM. LABORATORIUM
Tlf. 11057, 21557 - OSLO - Telegr.adr. Stormlabor. Alle sorter Essenser.
Agar-Agar Hornsalt
Bakepulver Kardemomme
Chocoladelak Kremortartari
Citronolie Krempulver
Farver Mandelolie
Glykose Marcipanlak
Rosenolie
Tørret eggehvite
Vaniljestænger
Vaniljesukker Etc. Etc.
Konserveringsmiddel S. C. L. for konservering av: SA F T, SY L TET Ø I O G M AR M E LAD E
Brus
OSLO Telefon 60 336
~neLLenes & (~LlunJ A.s
(SIGURD ECKLUND)
Spesialartikler for Bakerier & Konditorier. Eneforhandlere for Pomosin
Dronningensgt. 25 O s lo Telefon 25456
SOLBERG & HANSEN
KAFFE EN GROS
Oslo - Telefoner: 22 814 - 23 014
Fredrikshal ds Meieri bo lag
- Stiftet 1871, · ··\ i'·':1i,1 ··· :,., 1,,:1:;;;u:-1 ·.;:;:;11.,,.. ·····•1·:-:iTi'iWl:':1 HALDEN Melk. og meieriprodukter, • 4 .911Llm,Jalja