En som har fremtiden for sig!
Conditormestrenes Landsforenings Landsmøte 1934.
Landsmøtet 1934 er efter innbydelse i styremøtet besluttet henlagt til de norske høkeskogers by, Larvik. Møtet tenkes avholdt i den siste uke av .juni måned og på det idylliske Bad Farris.
Vi sender denne meddelelse allerede nu, forat så mange av vårt larrds c-0nditorer som mulig kan belage sig på denne deilige sommertur.
Da vi iår har bestemt det historiske Vestfold som møtested, håper vi at våre mange kolleger i
Vestfolds mange 1byer, går mannjevnt av huse for å hilse det øvrige lands conditorer velkommen ti1 Vesitfol'Cls tradisjonsrike og historiske egne.
Da flere av Vestfolds conditorer ennu ikke er medlemmer av vår Landsforening, henstiller vi til disse omgående å melde sig inn, så de kan delta som medlemmer av vår forening.
Nærmere program vil senere bli innrykket i vårt blad «Norsk Gonditortidende».
Papegøie av opblåst og trukket sukker.
Utført av conditormester Ernst Bix, Pforzheim.
Illustrasjon fra «Neue Konditorei», Coba A. G.
Dette vellykkede utstillingsstykke vil alle tider virke tiltrekkende på det forbipasserende publikum
Selve kroppen er av -0pblåst sukker, fjærene er av trukket sukker og påsatt. Vinger og hale er dyprøde, de lange halefjær gullgule. Trestammen er utskåret av en couvertureblokk. Foten er gruppert av et utvalg av fineste likørpraline.
Svenske conditorarbeider . . 1 marsipan.
Rikwåben. Størrelse 100 X90 cm.
Husk å gjøre Deres innkjøp hos de firmaer der averterer i
«NORSK CONDITORTIDENDE »l
begg merke til nD O.M E W kokechokolade - dens delikate farve i koppen og dens fyldige velsmak. Det er en chokolade som vil tilfredsstille Deres kunder! De vil også gjøre en annen erfaring med nDomenn: Den er drøi. nDomen" skiller sig nemlig fra andre kokechokolader ved at den har et spesielt stort innhold av kakao. ,,Domenn er et kvalitetsprodukt fra Nidar Chokolade Fabrik A / S, Trondheim.
I velsmak og aroma noe for sig selv
FOR CONDITORIER
Server-forklær
Kr. 3,75 4,~5 - 6,75
Server-kapper
Kr. 1,50 - 2,00 - 2,50
Kravesett
Kr. 2 ,50 - 3,25 - 3,50
Server-uniformer leveres efter bestilling. Steen ·& Strøm i 2nen etasje.
Salgskontor i Oslo
Øvre Slobgt. 9
Telefon 22707 • 11995
For/ant tilbud 01 pr•rJ•r
SARPSBORG
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsker & Conditoræsker som særlig er skikket til emballage for Bløtkaker, Kringler & Kransekaker. Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Hvite Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor-kaker.
Kjære Rasmus, gamle venn!
Mange takk for dine linjer i vårt desembernummer. Ja, du er knuppen, for ikke å si'e kr.ansekaketoppen, som også har tid å skrive i dlen store måned under julens tegn.
Første gang jeg skriver desember, eller første gang kalenderen over pulten viser desember, får jeg tomrum i brystkulen - antagelig nerver eller andre usynlige, moderne basiller. Det er liksom hele julesjauen står der med en gang, og det som ennu ikke er gjort - planleggelser og detaljer - velter over mig som et skred med lyd og alt tilbehør som i «over evne», Iste del. Og det varer inntil de første «spadestikk» er gjort, og jeg får sagt til mig selv at «nu får du ta en ting av gangen, min kjære Jeremias » - Når man dertil passer på å gå av sengen med den rette foten først hver morgen, pleier det hele å gå bra. Ja du vet - bra og bra - jeg mener uten uhell, så der blir et lite plus istedetfor et minus til slutt Vi peiste riktig flittig ivei med julebakkels her hos mig iår, og det viser sig også at flere og flere får forståelsen av at der ingen vits blir i å bake hjemme. Naturligvis er der jo en viss hygge med hjemmebakningen, især for barna da som får spise op alt det som er ,brent, eller som er blitt uheldig på grunn av det «elendige bakepulveret vi fikk fra kjØbmannen altså», men utover det blir det jo minst 99 % ståhei, og hvori skal man så finne fortjenesten for de flittige hender og_ munner. Hovedsaken er jo at pappa lar sig overbevise om alt der er tjent ved strevet. Nei - det er gØi på landet - å bake til stabbur og kammer, men i by'n, der skal man gå til conditoren.Du er sværest i marsipan til julen, vet jeg, og vi fusket da litt ivei her også. Sa jeg fusket? Nei det mente jeg ikke, tvert imot f,øler jeg det som en pust av gammel helligdom når jeg ved statens og våre forhenværende venner chokoladefabrikantenes hjelp og store visdom, får anledning å tumle mig litt med de kunster jeg en-
gang lærte ved flid og bruk av kostbar tid 1 - enmåned ,av året. Din forretning tillater vel kanskje konfekt og pralinearbeider hele året, men med en minsteavgift av I 000 kroner pr år vilde ikke regnestykket gå op hos mig. Mitt blod koker over når - å nei, omforladelse, jeg ,holdt på å glemme at brevet kommer «på trØkk»men jamen er det da aldeles horribelt også, at jo mindre man er, jo mindre har man lov å sysle med denne kunst, vårt eget ,håndverksmessige arbeide. Sa du demokratisk? Du til.gir nok at j,eg heller svarer ved å citere en smukk sang: Pål sine høner på haugen utslepte, Ræven va ' ute me' rumpa så lang Never mind, godt nyttår, kjære venn.
Jo jeg så da din unge sønn i full mondur da jeg var i hovedstaden sist, smilende og fin og hvit fra topp til tå. Sans for dekor hadde han også allerede så jeg i den nettop påbegynte lære. Han hadde frisket op med det trefarvede på jakkeopslaget. Om ikke lenge har du altså en god hjelper og derefter forhåpentlig en god arvtager efter ditt arbeide, idet vi håper at alt går som det •helst skal.
Det er så gledelig å vite vår felles venn Jo Jo som friherre på Jonsgård. Måtte han få mange og hyggelige dager der ,hvor halvparten av hans hjerte, såvidt jeg vet - alltid har vært, og hvor «blodets kallen» har tatt ham inn igjen. Forhåpentli-g får vi se ham i Larvik til sommeren, vi får jo innrette oss slik at det ikke kommer midt i slåtten for ham - ikke i våronnen heller naturligvis. Ja, si mig, ,hvorledes blev det egentlig med landsmøtet i Larvik til sommeren? Jeg har intet notert mig, men var det ikke i juli? Selv om det ikke er definitivt avgjort og programmet ikke opsatt, vilde det være bra å orientere våre medlemmer best mulig, til felles glede og stort fremmøte. - Vet du noget mer enn jeg, og det skal der i dette tilfelle iallfall ikke meget til, så vær snildl å la mig høre når du atter <dager pennen i d!in hånd »
Siste nytt i Bergen : Paula Messe! er arrivert, like . smilende og med like •hØi seiershue som sedvanlig, men kanskje noget mere herom næste gang.
Lotte sender Lise og dig og ditt ganske hus, sine vennligste hilsener og de beste ønsker for dÆ!t nye år.
Din gamle Jeremias
Hjalmar A. Amundsen - Oslo
Etablert 1901 - Telefoner: 21249 - 20243 - 25604
Anbefaler sin spesialforretning for
BAKERIER OG KONDITORIER
Kolonial En gros - Tekn. kem. Fabrikk Syltetøifabrikk - - - - Krydderimølle
Bakeriinventar og verktøi - Bakerimaskiner alle slags
Nordlandsbrev til «Norsk Condito:rtidende».
Forat «Norsk Conditortidende » virkelig skal være helt norsk (omforladelse, jeg mener ikke at det er utenlandsk som -def er!), kunde det visst være bra om man, av og til hørte naget fra den del av vårt merkelige/ land som ,heter Nord-Norge Det er dessverre ytterst s jelden det pågår, uten at jeg tør si det overhodet ikke har hendt. Men det er et bedrøvelig faktum at vi er noget avstengt fra våre br,Ødre i syd, ikke bare vi conditorer, men håndv,erkere i almindelighet, for ikke å si ' -håndverkere i særdeleshet - det høres for stygt ut! Avstandene ,har naturligvis en stor skyld i det. Men mon det ikke er naget billig å skylde på avstandene til stadighet? De er da ikke bare et onde, ja det er igrunnen utrolig hvor meget perspektiv man får når man betrakter verden sån «ovenfr,a >> ! Begivenhetene kommer på avstand, man får anledning til å iaktta reaksjonen fØr man selv reagerer, og bare det er en stor fordel i mange henseender . Ja, for å si det generelt, er avstandene, hvor umerkelig små de enn kan synes, en ypperlig st øtdemper som vi nærsagt ikke kan leve foruten. For å snakke om Nord-Norge så uttalte kaptein Riiser-Larsen på et luftfartsmøte i Trondheim i høst at Troms ø i virkelig;heten a!J.erede lå langt på den annen side av Nordpolen, fordi vi ikke hadde fulgt med i luftfartens utvikling. Det hØres trist ut - så sogner vi altså ikke lenger til «Norsk Conditortidende », og disse betraktningene sku.Ide vel være sendt til et sibirisk eller eskimoisk conditorblad! Nei, takke mig til! Blir det riktig ille .får vi heller sette vinger på en gammel Ford og hinke efter! Men fra spøk til alvor: vi blir isolert, vi har praktisk talt vært det i lang tid, og det skal være synd å si at vi har tjent på det - ja jeg mener vi her nord! (Hvis det skulde være nogen som ikke har det klart for sig, kan jeg oplyse at der er tre slags «vi »: nemlig v-i i byen (hvilket er hovedstaden), vi i provinsen og vi nordlendinger.) (Jeg må dessverre bruke enda en parentes for å tilfØie at Bergen ikke ligger i Norge, men det er også det siste!) I den siste tid har det allikevel vært en og annen dristig nordlending som har pakket sammen og
reist ut i den vide ver•den eller iallfall har rørt litt på sig, og når vi først er begynt å røre på oss - - -1
Det har vært et sørgelig svart blad i fagets historie det som vi nu snart har fullskrevet. Får opriktig håpe vi får snudd det snart, - det er en ynk å se. Conditoriet stod dog engang hØit i ære , enkelte steder også nu, selvfølgelig, men dengang mere almindelig. Vi hadde tyskere, dansker og innf ødte som virkelig kunde sine ting som de skal kunnes av en, mann med håndverkerære. Men det kom et forfall. Og hvilket forfall. Man snakker om at brødet tas fra barnet og kastes for hundene, men ·her blev kakene tatt fra conditorerne og gitt til bakerne. Jeg er baker også, så jeg vet det. Vel, vi har bare små byer her nord, små forhold overalt. Vi har det temmelig trangt, så paradoksalt det høres når vi tenker på at det tar nærpå en uke på ,hurtigste måte fra Trondheim til Grense-Jakobselv. Det er en såkalt medvirkende årsak, ja i hØi grad en sådan, men også kun det. Står vi med begge ben i faget, så .har vi simpelthen ikke lov å stirre oss blinde på at det er dyrt og ,besværlig å holde ,kontakten med andre og særlig kolleger vedlike. Men det er så at har man ikke gløden og troen, så gj ø r det liten forskjell om man sitter i ensom majestet på Kvitøya eller baker midt på Karl Johan. Jeg har ofte nok blitt slått av den uhyggelige avstand som kan være mellem · Gamlebyen og Egertorvet, bare for å ta et eksempel. Men det er en ringe trøst. Vi er satt på en utpost, det er en kjensgjerning, vi må være klar over det, og vi må innstille oss på å være det. Og det er igrunnen en tillitspost - vi må også få det klart for oss - som det er en ære å inneha. I virkeligheten kreves det langt mere energi, mere mot og vilje, en hØiere håndverksære og sterkere arbeidsglede og trofremforalt tro - til å hevde fagets hØie standard i provinsen enn i alle faglige interessers brennpunkt - de større byer med større forhold, sterkere trafikk, livligere omsetning, med sterkere impulser. Og det er nettop disse impulsene som er så sørgelig nØdven<lig. Selv en conditor er ikke mere enn et menneske, ja ikke en-
Anbefaler sitt ·rikholdige utvalg av sølvplett og kuvertartikler for konditorier • Førsteklasses
kvalitet og moderne mønstre •
Forlang vår spesialkatalog over
RESTAURANTARTIKLER
GILASIMIAGASIIINIIEl
GRUNNLAGT 1739 QSLO
gang suveren utøver av sitt fag. Det hØres rart ut, men endog nordlendinger har impulser behov. Uten dem fryser vi inne og visner vi bort - det går skitt med et rent ord.
Opriktig talt er disse linjene inspirert av meddelelsen om at herr Helmuth Ros.enthal skal reise fra Norge. Som ærlig conditor blir han sikkert ikke innbilsk for det. Hvad den mann kunde blitt, kanskje for oss provinsboere i særdeleshet, om man hadde gitt ham bedre arbeidsforhold istedetfor å sende ham ut av landet, det vet få. Det er visst også få som har forståelsen av hvad han allerede har virket blandt fagets utøvere. Jeg tenker ikke på alle de rørende forsøk på kakaomaling og sukkermeisling som vi kan se prøver på i utstillingskassene rundt om i landet, eller på de mange betenkelige mestre som ser sukkerkontoen stige efter et besøk på Teknologiske - men på den håndverksære som kunde blitt innblåst i fagets ungdom, i tidens IØp og litt efter hvert nettop ved hans - helst utvidede - arbeide, den kvalitetsmessige hevning vi vilde blitt vidne til om vi hadde hatt vett nok til å nyttiggjøre oss hans evner i hØiere grad enn ved simpelthen å kalle ham uvedkommende og be ham fortrekke fordi han er· utlending. All sann utvikling foregår langsomt. Det kan nok se pokkers fint ut at man kan sprØite en stork i fondant så den tåler å sees gjennem vinduet, men hvad hjelper det om man ikke kan koke og tablere fondant? Og mesteren er ofte nok synlig imponert over slik jonglering med pensel og meisel og termometer, men har man det ringeste utbytte av det, hvis kakene ligner kalkede graver, og conditorerne ikke tenker på annet enn å bløffe han på andre siden av gata? Å garnere moderne kan vi lære passelig av nogen tidsskrifter - nå det er vel sterkt sagt! Men hvad vi mere trenger er en levende kilde, et levende organ som kan forbinde tradisjonen med de moderne rette vinklene og sakligheten og all funkissen - altså en håndverker rett og slett og i bunn og grunn. Og i ordets fulle ' betydning. · Jeg lurer sterkt på om det ikke er en slik mann vi holder på å sende over grensen. Og det bare fordi han ikke er innfødt! Det er mulig vi har innenlandske krefter, og at det er det man mener. Men1 da får de først konstateres og prøves Og selv da skulde man ikke snu en flink mann ryggen. Det kan ikke være tvil om a't det er det man er iferd med å gjøre.
Gjør det om igjen!
Tromsø, 31. desember 1933.
P. S.
Kaare Krane.
I tilslutning til ovennevnte brev skal vi få lov til å meddele at «Norsk Conditortidende » har sikret sig herr Helmuth Rosenthal som fast medarbeider fra 1. jan. 1934. Redaksjonen.
Norsk Conditortidendes appell til standen.
Det er såvisst ikke hyggelig at man skal måtte rope varsko i et tilfelle ::,om dette, men det er jo så klart at det blir nødvendig når fagets menn ikke kan eller vil gi sin skjerv.
Det er så lite hyggelig også av den grunn at
det er mer eller mindre skadelig for bladet, dette a t man skal måtte fortelle at man slett ikke h a r det så godt med stoff om dagen - iallfall ikke av denslags man gjerne vil ha.
Det er heller ikke godt fordi annonsørerne sikkert gjør sine refleksjoner
Men er man nu engang begynt å skrive åpent om dette, efterat <ter har vært forsøkt med forsiktige «opvarmere» gang efter gang, så får man jo se sannheten i øinene og spørre hvad der kan gjøres for å få saken inn på en ny skinnegang.
I septembernumm~ret griper en «interessert» saken kraftig an, og hans meninger fremføres på en måte som gjør det anbefalelsesverdig å lese artikkele~ med eftertanke . Den som ikke har gjort det, bør lese den engang . til. - Og til «interessert»s utmerkede innlegg må jeg 'få lov å tilføie: Tenk over hvilken stor verdi vår Conditor,tidende har - både for oss selv idag, og for våre efterkommere, og dermed for vår hele stand. Der er alltid dem som søker å redusere vår stilling i samfundet til mindre enn det den helst bør være. Vårt blad er vårt talerør, preger tiden, og efterlater et omdømme efter vår egen •fortjeneste. Tenk også over hvad det vilde si om vi , . måtte undvære Conditortidende nettop nu.
Når enhver især av oss satte sig for å skrive ett eller annet, om ikke mer enn en eller to ganger om året (alle gode ting er forresten tre) i sitt blad, vilde det se ganske anderledes ut. Vår Conditortidende er jo ikke noe dagblad - og der kan ikke skrives om akkurat hvad som helst - se derfor må conditorerne skrive i sitt olad - aHesammen.
T. R.
Sukkersituasjonen sett på med kjøp1nannens øine.
Riktignok er der her og der små lyspunkter å øine i verdenshandelen . Men de har ikke vært store nok til å fremkalle den almindelige tillit som er nødvendig for å bringe de store verdensartikler ut av den interesseløshet som i årevis har gjort sig gjeldende Og slik er det også med sukker. Der har i den senere tid vært forskjellige foreteelser som under normale forhold vilde ha bragt stigning i prisene, men som under den apatiske tilstand som markedet befinner sig i, er gått forbi uten noen virkning Produksjonsforholdene skulde ikke virke avskrekkende for en opgang i prisene.
Verdensproduksjonen utgjorde :
1929-30 . .. .. . .. 25 mill. tons
1930-31 26 -»-
1931-32 22¾ -»-
1932-33 '' 't' 't , 20 -»-
Verdensforbruket 1932 - 33 anslåes til ca. 22 mill. tons. Denne nedgang i produksjonen er resultatet " av de avtaler som er truffet mellem de største sukkereksporterende land og rammer da spesielt Cuba og Java.
Cubas produksjon utgjorde i 1929 5 mill. tons og er siden gått ned til 2 mill.
Javas produksjon var ifjor ca. 2½ mill. og er iår nede i ca 1 ¼ mill tons.
Der tales om ytterligere betydelig innskrenkning for dette år av hensyn til de store beholdninger som ennu er tilstede på Java og som særlig er en følge av utilfredsstillende avgang på det ostindiske marked.
Samtidig som man går til drastisk innskrenkning i produksjonen på Java, har videnskapen eksperimentert sig frem til en sukkerrørtype som sies å ville gi et 30 pct. bedre utbytte enn de rør som idag dyrkes Der blev i forbindelse med denne nyvinning på videnskapens område sarkastisk sagt, at det vilde være å ønske at videnskapens velsignelse også måtte bli til menneskenes velsignelse. Man får håpe at • den industri som arbeider for et så sundt næringsmiddel som sukker, atter vil få levelige vilkår og da kunne nyttiggjøre sig videnskapens opfinnelse. Det som nu optar sinnene på sukkermarkedet, er de politiske tilstander på Cuba. I begynnelsen av august utbrøt et oprør der nede mot p.resident Gerardo Machado, som i den anledning måtte flykte. Som ny president utnevntes dr. de Cepedes y Ortis, som straks gikk til opløsning av kongressen. Det varte imidlertid ikke lenge før endel av hæren gjorde oprør under ledeise av en sersjant ved navn Baptista, som derefter rykket op i oberstgrad og fikk tilnavnet «den lille Napoleon». Så kastet man presidenten igjen og innsatte en ny, som denne gang blev en professor ved navn San Martin. I den siste tid sies det at professoren er forsvunnet og så kommer der vel atter en ny president.
Det vil av denne kortfattede beretning om den politiske utvikling på Cuba fremgå at forholdene ikke er stabile, og gir anledning til mangeslags betraktninger over om forholdene skal trekke i retning av hausse eller baisse på sukkermarkedet. Ingen kan gi noen pålitelig veiledning i så måte og så blir resultatet at hele sukkermarkedet tar «på stedet hvil» og avventer den videre utvikling på den urolige øy. De nuværende priser er i sig selv så lave at hvad der enn skjer ute i verden, kan nivået vanskelig komme nevneverdig lavere.
T. R
Elevarbeider
utført
av to
norske
elever ved hr. Speidels Conditorfagskole i Jessen (Elster).
Et eksempel på hvad Otellomasse kan anvendes til i et conditori:
På billede I ser De et utvalg av dessertstykker. Øverst i første rekke fra venstre ser man en Otello overtrukket med marsipan og couverture og to fugler av marsipan. Derefter følger Harlekin med hatt av marsipan og overtrukket med fondant. Ansiktet garnert. Så en klokke overtrukket med marsipan og kantet med ohokoladekriimmel, derefter fire og fem dessertstykker overtrukket med marsipan og couverture og påsatt tre små sopper, den annen fire roser av smørkrem og marsipanhank. I annen rekke følger først en gulrot overtrukket med marsipan. Så et tutti-frutti-stykke. Otello belagt med frukt og overtrukket med fondant. Eplet er overtrukket med marsipan og fondant.
Hønen - hode og hale er modelert av marsipan, vingene av vafler og overtrukket med hvit fondant. I tredje rekke sees først en banan overtrukket med marsipan og sminket. Derefter et fantasistykke overtrukket med marsipan, mandler innstukket og til sist overtrukket med couverture. Så et · almindelig Otellostykke overtrukket med chokoladefondant.Derpå en Jomfru Maria, hode av marsipan og kroppen overtrukket med rød marmelade, derefter et mushode av marsipan, kan også overtrekkes med couverture eller hvit fondant. Siste rekke begynner med en potet overtrukket med marsipan, rullet i kakao og innsnittet. - En plomme overtrukket med marsipan og couverture, påstrØdd blått sukker. Så en «Petit fouer» overtrukket
med chokoladefondant og pyntet med en spiral av fondant, og et delikat jordbær overtrukket med marmelade. Til slutt en kongle; overtrukket med marsipan, rullet i kakao og bladene klippet med saks.Massen til Otellostykkene blir laget på fØlgende måte: 180 gr. sukker med 10 eggeplommer røres koldt. 14 eggehviter stivpiskes. 180 gr. hvetepudder has i eggehviten til slutt. Kort fØr iblandingen av eggehviten kommer 60 gr. mel til eggemassen. - Massen sprØites i forskjellige figurer på papir og stekes. -
På billede 2 ser De en landskapskake. En enestående nyhet for barn Kaken består av mandelmasse og krem, overtrukket med marsipan og couverture. Jernbanetog, huser og trær er modelert av marsipan. Dyr og figurer er laget av sprØiteglasur og opsatt. Nederst bestrødd med chokoladekriimmel og grønne mandler.Denne kake er også et bevis på hvad vi elever i herr J. Speideils conditorifagskole lærer, og som vi er meget fornØiet med.
På billede 3 ser De to nordmenn i arbeide N. /. .1:itte.ratu.r= anmeldelsen på siste side
-
Innbinding besørges
I N~::ti::~'.~:i:~,~~~:1:innrygg
og hjømer. Pris pr. årgang kr. 9,00.
V ed medsendelse av beløpet samtidig med bestillingen sendes f portofritt. - Løsnumre til komplettering a 50 øre pr. ekspl. f
Vi kjenner jo alle til at der hos oss conditorer meget ofte forekommer bestillinger i form av gaver til de forskjelligste anledninger . Ofte "har jeg vært inne på den tanke, om jeg i likhet med så mange andre firmaer skulde la trykke presentkort og forsøke disse anvendt i min forretning. - Denne tanke er nu atter dukket op hos ll}ig, men så kom jeg plutselig til å tenke på, mon ikke dette kunde være en ide som kunde gjøres litt mere ut av. Eller med andre ord en ide som vår landsforening kunde tenkes å ha interesse av, selvfølgelig uten økonomisk vinning for denne, kun bryderi. Ja, det er jo bryderi vi medlemmer helst vil gjøre. Jeg hadde da tenkt mig
« Presentkort.»
til utfylling av firmanavn, be-
lemmene, som igjen benytter disse i sine forretninger. Saken er naturligvis ikke ' i - t ,, f av noen stor betydning for vår li ~ forening, men vi opnår dog å It. få et ensartet system heri, i de
forretninger som står tilsluttet - 1 Landsforeningen, likesom det
~\ tror jeg heller ikke at pet vil bli noe dyrere, idet det kun , :~~f;~:i:ega;~~~e:o=rs~t; 0a~~
! at det blir forholdsvis dyrt å trykke.
saken således: Landsforeningen lar trykke et smakfullt presentkort med den nødvendige tekst og plass
Det skulde være interessant om der var andr~ kolleger som vilde uttale sig om dette. Larvik. Otto Biich-Holm.
<Bli medlem av LANDSFORENI .NGEN 6usw.
FO R E N E D E K U LI M P O R T Ø R E R A/s
OSLO
Kul - Koks - Cinders -Ved
C ENTRALBORD 81950
OPSKRIFTER
Snegle av marengs.
Nogen dreiede tretopper anskaffes. De legges i koldt vann, settes på plate og påsprØites med marengsmasse. Tørkes som · annen marengs, fylles med maraschinoflØtekrem ,og en linsebunn
Allianceholler.
Små Otello fylles med følgende krem: Litt rå marsipan utblandes med litt varm vaniljekrem, et par skjeer god smørkrem tilsettes når den er kold. Otelloene overtrekkes med marsipan (som poteter), bestrykes med rips-gele og trilles i chokolade-kri.immel.
Fyrstesnitt.
En kant-plate utlegges med god mørbedeig - herpå fylles en masse av følgende: 1 kg. finmalte brune mandler, 1 kg. baksukker bl,andes med saften av 2 citroner og vann til den blir en passende masse å stryke ut. Belegges med mØrbedeigs~strimler, lakeres når den er bakt med dukose-lak. Opskjæres i 3-kanter.
Drammens
Margarinfabrik
anbefaler som spe cia lit et sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Agent for Bakere og Konditorer i 01/0
0. 0 L SEN HOLTER
Telefon 901'.n
Ananas Regina.
En sandkapsel kløves og fylles med gul aromaf;s~rt smørkrem med meget finhakket ananas-frukt. Sammensettes og opskjæres i firkantede stykker, glaseres med lys-rød fondant~glasur, litt ananas oppå.
Fyrsteterter.
35 avlange marvpbstei-former utlegges med linsedeig og følgende masse utstrykes deri: 1/2 pd. skallede, finmalte mandler blandes med 1/2 pd. baksukker, litt eple-' marmelade og litt vann samt skallet av 1 citron. De belegges med et tynt og fint linsedeig-gitter og lakeres når de er bakt.
Aprikos a la Boheme.
20 øres ringer utbakes med wiener-masse, fylles med varm vaniljekrem der er godt tilsatt med hakket aprikospulp. Glaseres over det hele, pent lys-gul fondant-glasur , litt fast aprikos-frukt i midten.
Sapho.
Båt-former utlegges me~ linsedeig - fylles med fø lgende masse: 1 pd. florsukker rystes som til karamell-is, blandes med ¼ I. kremfløte og 1 pd rå marsipanmasse og litt couverture eller deka~masse, belegges med tynt utrullet marsipan og overstrykes med chokolade oppå, skrives Sapho
Mokkabønner.
Otello-masse treseres som bØnner, fylles med kaffesmørkrem og vaniljekrem. 2 forskjelligfylte bønner sammensettes og glaseres med Mokka-glasur. Kimen påsettes av chokolade.
Snittfast aprikosmarmelade.
Av tørrede aprikoser fremstiller man en snittfast marmelade til paster o. I. ved følgende fremgangsmåte: 18 kg. tørrede lyse aprikoser bløtes 24 timer i 30 liter vann, kokes derpå og passeres helst i maskinen
Marven has ennu varm i kokekjelen og kokes med 40 kg ._ sukker. Til slutt has ennu 20 kg. sukker i massen uten å koke dette. Massen er ennu het nok til å løse op sukkeret. Ved denne fremgangsmåten får marmeladen en pen glans. I alt er der tilsatt
I BAKERMESTR ·EI
A/s De Forenede Bakeres Gjærfabrik
60 kg. sukker. Straks efter kokningen (altså før den resterende sukkertilsetning og efter at kjelen et tatt av varmen) tilsettes 10 kg. pektin-ekstrakt som røres godt og vedvarende under blandingen . Pektinen må ikke kokes. Det hele gir 105 kg
Marmeladen er snittfast og passer godt til bakmarmelade
Marmeladen fylles i mindre beholdere forat den skal kjølne hurtig. Anvender man store beholdere, fylles disse kun en del ved første gangs kokning og fylles ~fter hvert, muligens dagen efter.
Marmelade av tørrede frukter har lett for å mugne Man bestryker helst overflaten med Antimucor (Ges. f Sterilisation, Berlin-Schlachtensee).
En tilsetning av glykose (5-12 %) er en fordel og nedsetter ikke gelerkraften. Glykosemengden fratrekkes sukkeret med 60-70 %
H. Ohl er.
Specialopskrifter av det franske patisserie.
Charlotte Gaufrette.
150 gr. finrevne mandler, 75 gr. florsukker, 50 gr potetesmel, det røres godt, iblandes 2 stivpiskede eggehviter og hele massen irøres litt melk for å få den løsere. Massen strykes på feitede og melete plater og stekes i ikke for varm ovn. Når de er halvstekt tas de ut av ovnen og skjæres i striper som er 18 cm. lange og 8 cm . brede . Disse stekes ferdige; men må ikke bli for brune.
Tas varme av platene og rulles om en trestav.
På en sølvplate settes vaffelrullene sammen til en krans med karamellsukker Rullene pyntes med hvit sprøitglasur, og med røde og grønne marsipankuler~ som først dyppes i klar karamell. Før de serveres fylles rullene med pisket krem med maraschinosmak
I midten av kransen has vaniljeis med frukter og pisket krem Det hele pyntes med en lett kuppel av spunnet sukker
Demi Deuil.
Av marengsmasse lages 12 store eggformede skall. Stekes i en temmelig kold ovn og hules ut. Disse
Hveteblandede
Rugmel
tilfredsstiller selv
den mest kresne rug~ rødspiser.
Forlang "Bjølsens Rugmel".
,,MARO"
,, MARO" Moscovine "MARO" Cakepoeder "MARO" Botrix "MARO" Biscosin
Lag er for Østlandet ,,MAR0'' Roompoeder (Krempudd~r)
A. & G. NILSSON
Seilduksgt 19 - O slo
Telefoner 73 874 - 73 174
"MARO" Beschuitgelei (Ka vringgele) "MARO" Citronrasp "MARO" Krydderier "MAFRU'' Fruktsmaker
Kjenner De disse kvalitetsprodukter? Forlang eventuelt demonstrasjon som er gratis.
DEMONSTRATØR : KONDITOR H CORNELIUSSEN
12 skall settes sammen til en krans ved hjelp av smeltet sukker, og festes på et sølvfat. Før de serveres fylles skallene med vaniljeis. Over det hele heller man en chokoladesaus, den fremstilles av 1h 1. melk, 75 gr. blokk-kakao og like meget sukker kokes, og tilsettes et lite glass Kirschwasser, marascbinolikør eller anisett.
Ny
ridder av Danebrog.
Maro produkter.
Moderne bakemidler.
I septembernummeret av «Conditortidende», stod en opfordring til å fortelle litt om «Maro produkter» . Før jeg går nærmere inn på disse, må jeg være Jitt vidløftig med innledningen.
Før i tiden blev en kake bakt av smør, sukker, egg og minst mulig mel. Alt som heter ,bakepulver kunde en conditor med god samvittighet ikke bruke. Den gammeldagse smak var her den avgjørende, kakene måtte være tunge og fyldige hvis de skulde være gode, eller lette og luftige som f eks. sukkerbrød.
Den moderne opfatning som gjør sig gjeldende i alt som heter «Nærings-Nydelsesmiddel-branchen», har her skapt en stor forandring. Alt det tunge er blitt borte og den moderne smak stiller ganske andre fordringer til den moderne f agmann.
Kjemien har nu i stor utstrekning tilpasset sig nutiden og den gammeldagse opfatningen holder ikke lenger stikk. Melet, som behandles med en særdeles stor omhu, er ved blanding med pudder og ved tørring i bestemte temperaturer nu ganske anderledes «sterkt» og innholdsrikt. Maro Cakepoeder og Moscovine er spesialprodukter som er behandlet på denne måte
Fabrikkeier Ole Erichsen.
Fabrikkeier og conditor Ole Erichsen er tildelt ridderkorset av Danebrog. Overrekkelsen skjedde i Trondheim 16. januar d. å ., ved den danske konsul, professor Wieth-Knudsen «Norsk Conditortidende» tillater sig herved å frembære sin hjerteligste lykkønskning i anledning av den store utmerkelse.
I mange land, f. eks. Amerika og England, har man brukt slike spesialprodukter aldri så lenge. En moderne fagmann bruker nu også bakepulver i stor utstrekning Hvorfor da ikke gå ennu et skritt videre og benytte de mange moderne hjelpemidler som ikke inneholder kjemikalier?
Med Maro Cakepoeder kan man fremstille en virkelig førsteklasses vare som er ,billigere og bedre enn de hittil brukte opskrifter. Altså er Maro fordelaktig for de forretninger som vil selge ekstra fine eller ekstra billige kaker.
Maro Moscovine anvendes til lettere masser, til bunner, kapsler og roulade. Andre opskrifter Iev€res fra fabrikken. Man får en masse som er særdeles saftig i lenger e tid.
Telefon 21983 Centralbord - Oslo Salgstelefon 20 552
MEL & KOLONIAL
TIL BAKERBRUK
Til vaniljekrem benyttes Maro Roompoeder. Herved får man en krem som skiller sig fra de vanlige kremer som blir kokt av krempulver.
Botrix er et pudder som anvendes til småkaker o. 1. Fabrikken demonstrerer mange sorter av en virkelig god kvalitet.
Beschuitgelei er et fettstoff som brukes til wienerbrød og kavringer. Fordelene kan ikke beskrives, de må smakes. Man får en vare som er enestående tettporet, sprø og delikat.
Ved siden av disse produkter selges også fruktsmak, citronskall, biscosin og krydderier.
Forat man skal forstå hvilken utbredelse Maro produkter har fått, følger her en del interessante oplysninger:
Maro fabrikker i Rotterdam, Nederland, begynte for 13 år siden og har nu også en fabrikk i Belgien. Der er ansatt 80 medarbeidere. 24 conditorer er ansatt som demonstratører i forskjellige land, Nederland, Belgien, Luxemburg, Frankrike, England, India, Danmark, Tyskland, Sverige og Norge.
Her hos oss har Maro anbefalt sig selv på de steder det blev demonstrert. Fordelen er en bedre smak, og det er jo 'hovedsaken. Men det er så, man vil vanskelig tro det, man må ha sett og smakt de forskjellige kaker. Det kan vel også være at den ene eller andre conditor ikke vil forstå fordelene ved dette, men de beskrevne sorter skulde man virkelig prøve. Men i våre rekker finnes ennu en mengde conditorer som holder .fast ved det gamle. Men tenk på mange andre moderne fordeler som ikke kan nektes. F. eks. kjøleanlegg, maskiner, elektriske ovner! Alt dette er moderne fremskritt og hyorfor ikke søke disse også på andre områd<"r !
H. Francke.
Har De vanskelighetermed
å få stiv krem til kakene?
Bestill da
IKOINIIDIITOl~-IKl~IEIMI
Oslo qra et Oennemøde.
Paa Frognersæteren jeg sad ved Venners Bord
Og nød det smukke Skue over Fjorden.
Vi overgik hinanden i skønne, djærve Ord
Om alt hvad der var herlig her i Norden.
Jeg selv var saa belaget af denne skønne Plei
Og vore norske Venners Velkomsttale.
Hvor Dus og Broderskab jo faldt saa saare let I Frognerpavillionens gæstf ri Sale.
Min P egasus fik Vinger jeg stemte Tankens Streng
Og Strengens Tone lød i Luftens Æter
Den traadløs fandt sin Vei fra Kollega og til Ven
Som et Minde fra den skønne Frognersæter.
A.B.C.
FRITHJOF RASMUSSEN
Etablere! 1869
Stenersgaten 24 - Os1o
Tlf: 1076~ 27457, 23765
Har De stor gassregning?
Bestill en gasskokeovn. Gassforbruk ved full belastning cirka I cbm pr time. Levert i Oslo bl. andre til A. Hansen, N. Johansen, Sim. Solberg, Ritz Conditorier, Griinerl. Aktiebakeri, Oscar Olsen, Chr. Lindahl, Karl P. N~rdby, Reinh. Nielsen.
Hol.ro' s Ba Ler- & CooJiforarfiLler A/s
Dronningens gt. 24, Oslo. Tlf. 25074
Det er vårt motto.
Det er de egenskaper som kjennetegner et godt mel.
Forlang derfor mel fra
M. CHR. LUND A/s
Telefoner: 11 5'95' • 121'.H - Havnelageret, Oslo
Special-forretning i colonialvarer for: Bakerier og Conditorier
Program for Sveriges KonditorForenings årsmøte
5. februar 1934 i Stockholm.
Kl. 9,30 f.m.: Sammantrade å Grand Hotel Royal.
I. Justering av rostlangd.
2. Val av justeringsman.
3. Fråga om motets behoriga utlysande
4. Upplasning av protokoll fort vid extra mote Goteborg den 25 . september 1933.
5. Styrelsens berattelse.
6. Revisorernas berattelse
7. Fråga om ansvarsfrihet for styrelsen.
8. Val av ordforande och kassor for två år samt val av vice ordforande for 1 år.
9. Val av två revisorer jamte två suppleanter. Ev. revisionsarvode .
10 Chokladskatten
11. Butiksstångningslagen
12. Tårtfonnedlingen.
13 Stodfonden.
14 Widerstromska fondens- stadgar.
15. Avtalsfrågorna.
16. Fråga om anordnande av en storre konditoriutstallning i Stockholm hosten 1934.
17 Faststallande av årsavgiften.
18. Ev. motioner och meddelanden .
19 Etablering av nya foretag.
20. lnstruktionskurs i forening med visande av konditorfilm.
21 Tid och plats for årsmote 1935.
22 . Ev. ovriga arenden .
Omkring kl. 12,30 e m. gemensam lunch å Grand Hotel Royal.
(Anm I overlaggningar och heslut torde allenast aktiva medlemmar deltaga )
Dagens plenum slutar kl. 4 e.m.
Om ej arendena till dess aro slutbehandlade fortsatter motet på tisdagen kl. 10 f.m.
Kl. 7 e.m., måndag : Gemensam middag med damer å Grand Hotel Royal. Efter middagen da~s .. Klådsel: Smoking Centralstyrelsen.
Fobrikerel": clektrisl<e Bakerovner t. """'ivw"" Gri.s/eovner ai Konditorovner Kombino~jom;• .g ovner og Oamply·e/er. co 1 s_rckis. arbeide. Økonomiske og drift.sikre. Lette å be·t/ene. forlangtil6ud!~
DISKUSJON
Til Interessert.
Ad 10 øres kaker i Bergen.
De kaker jeg nevnte i oktobernummeret av vår
Coniclitortidende, er ganske enkle ting, og jeg kan ikke tenke mig annet enn hvad jeg tidligere har skrevet, nemlig at det er av denslags som bakes i hele Norges land, men værs'go:
Korsmakroner er små riflede former utlagt med _butterdeig og fylt med lett makronmasse, to streifer I av butterdeig lagt over i kors.
Schweizermakroner, lindserdeigs bunn - rund utstikker, og derpå kransekakemasse s-prøitet med tynn tylle lagt i ring til ytterste kant av underlaget, fylles med fast marmelade og glaseres efter stekningen.
Toppmakroner, mellemfast røstet makronmasse av grove uskollete mandler. Settes i topper og stekes på «makronovn».
· Oblater, hvit makronmasse røstes, strykes på 10 cm 1brede oblatstreifer, opdeles i ca. 3 cm. !brede enkeltkaker og legges over buete blikkrenner - makronovn.
Sveriges gate 15. Telefon: 80055.
t ta r a l l s lag s v a s k.
Utleie av: Bakerdrakter, Kjørefrakker,Armfor klær.
virkelig kvalitets--Te som alle liker.
Tlf. Stabekk
Stabekk 398
Specialitet: bl. Siktemel. Amk. Hvetemel i utsøkte kvaliteter.
De beste midler mot Kakerlakker, Rotter og Mus fåes hos undertegnede. Mange anbefalinger fra Norge og Sverige.
LARSSEN, Nedregt. 3, Oslo. Telefon ?0416
Alle slags essenser for Conditorer
ØRNULF HELLUM
OSLO
Als LANDS TRÆSLIPERI & PAPFABRIK
Grensen S/7 Oslo
Kakeskåler og brikker med og uten firmanavn.
De herrer Conditorer og Bakere!
Forlang av Deres leverandører
OEHME & BAIERS
Essemer, Farver, Ekstrakter, Lakk.er og Ætherisk.e oljer, og De får utsøkte kvaliteter til rimelige priser.
Oehme & Baiers agent er KASPER STØRSETH
Keysersgt . 8, 0 SLO Tlf. 12 622 ..
L.S. TOFTDAH L
en gros
Tomtegt.18 - OSLO - Telf 13498-14498
Clover, fast hvit makronmasse traseres i passende stykker og rulles i 'hvite høvlede mandler, hvorefter de legges i huet form på o'blat . Makronovn .
Båter, båtformer fores med lindserdeig - rørt smørmandelmasse med egg (brune mandler til 10 øres) fylles deri, aprikoteres og glaseres efter stekning.
4 species, rik mørdeig uten egg hvori hakkete mandler, trykkes i riflete former - stekes skarpe. Regenter, rik mørdeig uten egg og uten mandler - riflede former, stekes skarp Jeg går ut fra at dette tilstrekkelig belyser at det er velkjente gammeldagse, men stadig tilbakevendende gode kakesorter, som når størrelse avpasses efter gjengse god kalkulasjon i forhold til produktive utg ifter, kan bakes og selges med fordel for 10 øre
T. R.
Mlllllll l llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll l lllllllllllllllllllllllllllll!:!
l,1111111111111111111:11111~11111:lllll:IIIIU::,1111~11111~11111:111111~11111~11111111111111111111,I
fra den kjente schweizer-conditorfagskole «Coba» i Basel, har vi mottatt en rikt illustrert bok over Praline-fabrikasjonen Boken er tilegnet den fremadstrebende conditor og har undertegnede gjennemgått den og funnet at den er meget innholdsrik og således en utmerket hjelpekilde til veiledning for de conditorer der ennu 1har anledning til å lage konfekt og Praline i sin bedrift.
Boken er solid og smukt -innbundet i linbind, rik på illustrasjoner og gode resepter og jeg kan anbefale den på det beste.
H. Tobiasson.
Den er å få igjennem «Norsk Conditortidende»s forlag, A. M. Hanche, Rådhusgaten 24, Oslo. Pris kr. 12,00.
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgitt av Conditormestrenes Landsforenini
Ansvarlig redaktør: Cand. jur. J ose f H an c h e.
Redaksjonskomite:
Huio Tobiasson, Oslo, Birger Møllhausen, Oslo, Odd Erichsen, Trondheim, og Trygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver måned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspedisjonen.
Kontingent : l(r. 3.00 pr. ¼-år.
Redaksjon o~ ekspedisjon: A. M. Hanehes Forla~. Rådhusgaten 24, Oslo, telefon 12181
Redaktøren privat: Telefon 46083