OAGAN FOA
CONDITORSTANDEN
Nr. 1
ANSVARLIG REDAKTØR : (AND ]UR.JOSEF HANCHE OSLO
Januar 1933 9. årg.
Rene linjer!
Når der til svenneprøve fremstiller sig kandidater, så skulde jo - enhver fagmann i alle tilfeller - tro at dette var en helt kurant sak, og slik burde det jo også være
Selvfølgelig er det også en ganske liketil aff.ære for dem som har sine papirer iorden Men år om annet fremstiller der sig også folk med krav på rett • til avleggelse av svenneprøve uten å opfylle de i håndverksloven stillede betingelser. -
Finner så den stedlige prøvenevnd at alt ikke er som det i følge loven bør og skal være, så henvender ansøkeren sig som regel snarest mulig til en eller annen jurist med ønske om bistand.
«Tenk, jeg som har så fine attester, tviler man virkelig!»
Hvorfor har ikke vedkommende kandidat gått den rette vei? - Læren! - altså utstått sin læretid i lovs form hos en håndverksmester? - Da vilde saken ha vært helt klar.
Istedenfor henvises der til vedlagte attester om så og så lang tid her og så og så lang arbeidstid der, og gudene skal vite, at da har man hukommelse,
da finnes der frem. Da og først da er det gått op for denne person at nu gjelder det å få dokumentert arbeidstiden nøiaktig. Og tror man ikke mig, så skal nok min juridiske rådgiver få satt min sak igjennem - Prøven skal jeg ha! Dermed punktum!
Vedkommende tenker sig ikke muligheten av å kunne stryke under selve prøvens utførelse. Neilangt derfra. Slipp mig bare til og dere skal få se hvilken fagmann jeg er.
Tenk oss om en middelskoleelev eller en artiumskandidat eller en student til embedseksamen kunde komme med slike forlange:1der. Ånei, da får en nok gå gradene da, og det grundig også det. Samme regel gjelder nok også for en maskinist eller styrmannselev.
Ingen vei utenom den lovbestemte, og slik skal og bør det være ved alle eksamener. For annet enn en avgangseksamen er svenneprøven ikke.
Når nu dette vårt svennebrev plutselig viser sig å være et sådant klenodie for vedkommende, hvorfor har man ikke gått læren, slik håndverksloven gir anvisning til? - Og når en kandidat, om jeg så må si
det, vil true sig til å avlegge svenneprøve, i dette tilfelle conditorfagets, så henvises der som regel til § 31 i vår håndverkslovgivning, som jo omhandler ikke-lærlingers avleggelse av svenneprøve.
Paragraf 31 henviser oss igjen til§ 16 og§ 17, og disse igjen til andre paragrafer.
Leser man så loven som den lyder, så må en vilkårlig spørre sig selv:
Vil virkelig en fagmester være med til utferdigelse av attester, bare for å tilfredsstille en ansøk2r om rett til å få avlegge svenneprøven, uten at den n 2 har gjennemgått læretiden i lovens forstand?
Nevnte paragrafer henviser jo klart og tyd ,~lig hl e~ _ mesters plikter. - I dette tilfelle oprettel :::e av lærekontrakt. - Og hvorfor håndheves ikke c:!e.rne for såvel mester som lærling eneste og klareste linje?
Enkelte mestre er meget loyale i dette tilfelle, andre mindre
Går man frem efter lovens anvisning, så var det hele ea liketil affære, såvel for lærling som mest ,~r og prøvenevnden vilde bli skånet for meget bryderi
Selv den seneste plakat angående avleggelse av svenneprøve og kontrollen hermed av 25. oktober 1918 sier klart og tydelig fra i paragraf 2 om, at det er en lærlings første plikt ved ansøkning om å få avlegge svenneprøve, da i sin ansøkning oply ~•2 om hvorlenge han har stått i lære, samt vedlegg e lærekontrakten -
Det burde jo være klart for enhver, at for å bli conditor-svenn, så må jeg gå den vei loven sier, og fagmann kan jeg umulig være eller bli uten å ha utstått min læretid hos den eller den mester. - Man , studerer nu ikke håndverket i bokform enda da, gudskjelov! -
Altså, for å følge lovens bokstav, så må jeg h.1 hatt kontrakt. Har ingen sådan kontrakt vært oprettet i læretiden, så kan en mester straffes med beter, kfr. §- 41 og 42.
Hvorfor følges ikke lovens bud her slik som bestemt er?
Hvor er lærlingens verge eller dennes foresatte henne, som ikke i tide er opmerksom herpå? Eller smaker det kanskje ikke lærlingen å være bundet til lærekontrakt?
Vi kan nu engang ikke bli fagutlærte uten å ha gått i lære.
Vårt fags utøvere - mestre som svenner - klager, og med full rett, over illoyal konkurranse fra, om jeg så må kalle det for, outsidere.
Hjemmebakerier florerer som aldri før, våre hoteller og restauranter har også begynt conditorivirkrnmheten i større stil. Kaker i alle assortements kan uten vanskelighet fåes snart her, snart der. I melkebutikker ligger varm klubb side om side med småkaker og syltelabber, alt i skjønn harmoni. -
Våre største mestre anstrenger sig for innen sine enemerker å fremstille virkelig skjønn, faglig kunst, og rett så. Men la oss da også være enige om å skape rene linjer innenfor faget.
Det kan ikke kalles for rene linjer å være med og skaffe en outsider svennebrev som conditor, uten at vedkommende kan fremvise rene og klare papirer for å ha utstått sin læretid hos conditormester den eller den. Om noen år vil vi nok få føle konkuransen. Eksempel smitter som bekjent.
Disse tilfeller med folk som fremstiller sig til avleggelse av svenneprøve er dessverre ikke lokale, men såvidt en for~tår prøves der å forbigå lovens bud, snart sagt over det hele land.
La oss være enige om å få rene og klare linjer her, så ingen smutthull gis. Dette vil best skje ved 2 være varsom med attestasjonen til denslags kandidater. La disse få gå den rette vei, gjennem lære-
' tiden og med kontrakten som bilag fremstille sig I for prøvenevnden.
Da først er det rene linjer! Conditor.
lnternationale Konditoren - V erhand.
Under den store conditorutstilling i Wien fornylig søktes dette forbund dannet. Ifølge Deutche Konditor-Zeitung legger man organisasjonens nødvendighet i omtrent alle livsforhold til grunn for sammenslutningen. «Den enkelte gjelder idag ingenting.» - «Rundt om oss har vi store og mektige organisasjoner s,om har misbrukt sin makt ved å gjennemføre mål som har skadet vår stand og vårt håndverk.» - «Sp,ecielt har conditorene og honningkakebakerne måttet la sig overgå ting, som ennu idag, 14 år efter krigen, har gitt efterveer, så den engang så blomstrende branche næsten var bragt til tiggerstaven.»
Det fremgår også av artiklen at den enkelte fagmann der benytter sig av et øieblikks fordel ved å stå utenfor avtaler, må betraktes som enda mer mindreverdig enn dem som i blindt begjær tråkker under føtter hvadsomhelst for å opnå et eller annet opskreket ideal. - Han vet nemlig, eller bør ialfall ,vite, at han er med å nivellere sitt fag og at han • . er en tyv i sin egen næring . - Dessverre finnes nok denne type også i andre land.
At myndighetene lettere må kunne bringes til fornuft når våre kolleger i et konglumirat av land som Østerrike, Ungarn og Tsjekkoslovakia står samlet, er jo såre naturlig at de mer solid stillede land som går med i en sammenslutning kan være de betrengte en god hjelp, er vel også så.
Deutsche Konditor-Zeitung har ikke mindre enn et dusin siders referat fra kongressen, og den blir for vidtløftig å gjengi her, så meget mer som der jo er anledning til å se artiklen i original, men for dem som allikevel ikke kommer til å lese den vil jeg få _ nevne endel ting som jeg har heftet mig ved, foruten det jeg ovenfor har gjengitt i gåseøine .
Der møttes delegerte fra Østerrike, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Frankrik, Tyskland, Sve its, Danmark, Italia.og Jugoslavia. Presidiet blev overdratt Sveits, sekretariatet Ungarn.
I prinsippet er forbundet dannet, men arbeidet for å finne nærmere former for det kommende samarbeide skal nu få en planmessig behandling ved et Wienerkontor. Italia har innbudt til næste kongress i Rom, og der vil da antagelig Internationale Konditoren-Verband kunne sies å være et faktum under faste former og love. - Der skal arbeides for: lettvindt utbytning av arbeidskraft i faget, både til kollegers personlige f orde! og til nytte for standen i sin almindelighet. Særskilt omsorg for faglig utlæring for øvrig. Utligning av næringsmiddellovgivningen i de forskjellige land til mer homogene bestemmelser.
0. MUSTAD & SØN E,i god kop Te?
Ojennemførelse av en propaganda for et større conditorivareforbruk Oprettelse av en efterretningscentral for fagpress en fra de forskj ellige landSå nyttig og så hyggelig det vel kunde være for vår landsforening å kunne delta i denne store kollegiale sammenslutning, må man vel allikevel se den ting i øienene at utgiftene ved en deltagelse kom til å bli så meget større enn inntektene Inntektssiden vilde sikkert bli lett å summere op, ialfall den første del år. Men vi har jo alltid hatt et godt ord på oss for å følge godt med tiden, og en tur til Romnå - helsebot og balsam for vanskelige og strevsomme år, og lærdom! - sikkert! - dog kanskje mer for ånd enn for hånd.Efter gammel god wienerskikk og lynne later det til at mottagelsen har vært hjertelig og kollegial,
Praktisk
Kakegaffel
Anbefaling;
T/1. Marthinsen, Sølooaref llbrik, Tø11sberg.
Det er mig <'Il furnøiels e å kunne meddele Dem at d e n 1ne konditoq~affel , inner aimindelig bifall blant mine kunder. Det Yiser s ig al den fasong og den størrelse som er på nevnte gaffel SYarer til de krav man stiller til en god gaffel til å spise kaker med , så den gives av mig den aller beste anbefaling.
Ton s berg , 23-..1-1932.
Æ rbødi gst
E. Christiansen (sign.) kondito r.
Leve1 es i flere forskjellige mønstre i sølplett , ekstra sterk forsølvning (90 gr.).
Har De interesse herav så send deres forespørsel til
Th. Ma rthin sen
Sø l vvarefabrik Tønsberg
som står til tjenesle med prøver og pristilbud.
og enhver må straks ha hatt følelsen av at det fortrolige broderskap som er de åpne og joviale wienere så egen, fremdeles står i full blomst. Ens hjerte blir mange år yngre når man leser derom. Efter fellesbesøk på Utstillingen hadde man en f amiliæ; middag, og derefter «eine farth auf den Kobenzel», hvorfra man har det herligste overblikk over staden. Herpå fulgte en «Abs techer» til Grinzing zum «Heurigen» (wohl sein')
Den næste dag innviedes wienerconditorernes nye fane i Votivkirken, og samtlige øvrige laugsfaner var tilstede Erkebiskopen holdt en varm tale ved anledningen og kirken var besatt til siste plass. Det lyder jo helt imponerende
Utstillingen blev åpnet av selveste forbundspresidenten, som inntraff til punktlig avgjort tid, sammen med sin gemalinne. I velvalgte og hyggelige ord, som ,ofte blev avbrudt av «Lebhafter Beifall» og «Heiterkeit» forteller han publikum hvad det er conditorerne vil. Han engster sig bare over to ting - for det første for at utlendingene, tross de store sorger og vanskeligheter man har å kjempe med, skal tro at Wien og Østerrike overhodet lever i Slaraffenland - når nu conditorerne viser frem slik overdådighet, og for det annet at fruene og de gifteferdige wienerdøtre skal komme til å avlure den ærbare conditorsfand for mange hemmeligheter. Men - conditorerne har trøstet ham, det er nettop for å fremvise alle de mange_ og herlige ting fagmannen - alt tatt i betraktning - kan Jage så meget bedre og billigere enn hjemmene. Man skal få se og beundre forbauses
Samme aften fant festbanketten sted i Rådhuskje l leren. Kollegial gemyttlighet paret med ekte wienerstemning nådde her høidepunktet.
Avslutningens resyme er omtrent dette: «Vi vil så gjerne håpe at grunnleggelsen av dette internationale conditorforbund må kunne gjøre sig gjeldende også på de almindelige forretningsforhold. (Wirthschaftslagt,.n) og hilser det til verden fø d te Internationale Konditoren -Verband ut fra denne forutsetning og ånd.»
Når møtet i Rom skal finne sted har jeg ikke sett omtalt. Der er ganske sikkert god tid forinnen, men det er på den annen side best å forberede sig i tide .
T. R..
Husk u gjøre Deres innkjøp hos de lirmaer der averterer i
«N ORSK CONDJTORTID fNDli »!
Funkisopsats av krokant.
Tegnet og utført av H. Schmitt, Aachen (Tyskland).
3 søiler av krokant på en rund plate av samme materiale. Hodene og armene er · av chokolade sprøitet på tykt vokspapir; efter at de er stivnet og løsnet, dekoreres de på samme måte som de bekjente Niirnberger kiinstler-lebkuchen, det vil si med forskjellig farvet fondant, garnert og siden festet til søilen som billedet viser.
Det bes erindret at Porsgrunds p
(Som utstillingsstykke i vinduet anbefales det å overstryke krokanen med marsipanlakk, derved undgåes at krokanen smelter av fuktigheten, som alltid er tilstede i et utstillingsvindu .)
Dette vakre conditorarbeide er reprodusert med velvillig tillatelse fra det utmerkede sveitziske tidsskrift «Coba».p P orselensfabrikks utsalg
nu er i Karl Johans p,ate 14
Nye 1nåter til fremstilling av garnering på conditoriutstillingene i Wien og Berlin.
for hver fagmann vil det være overmåte interessant og betydningsfullt å erfare at det for før.ste gang i Wien og Berlin vistes en elastisk gummiform, med hvilken en kan fremstille ferdig garnerte overflater til terter av bløte og faste masser. Da en dessuten kan arbeide med formen til desserter, garneringsstykker, påskrifter og figurer, er den praktiske verd for conditorene kjennetegnet. Vi kjenner jo stive former av svovel, kunststen, tinn o. s. v., som alle har den ulempe at en kun kan forarbeid e et sånt materiale deri, som oprinnelig er bestemt for en eller annen form. I den retning er den bøielige dekoraform en ganske særlig nyhet. Alle de kun tenkelige fortrin i motsetning til den stive form er så overvettes, at enhver fagmann vil ha ren glede av et forsøk med å arbeide dermed. Uten forskjell kan masser av hvilken som helst konsistens, såsom mørdeig, overtrekk, marsipan, gele og bløt nugat formes til en plastisk dekorasjon. · Likeledes ved forbindelse av forskjellige masser, f. eks. marsipan med smørkrem eller annet materiale, gir kombinasjonene stort spillerum, og en opnår overraskende virkninger.
Hver forms motiv er kunstnerisk utført, og en dermed fremstillet dekora:,jon har derfor et frem -
rakende utseende. En kan herefter gi enhver spesialterte et særlig preg; hvorved den får sin eiendommelighet. Det særlige og praktiske består i at en kan forarbeide materialet på mange måter med stor letthet og hurtighet.
Vi skal først gå til mørdeig. La oss tenke oss en linser- eller mørdeigskake, soon avviker fra den dagligdagse utføringsform, og som istedenfor den sedvanlige deiggitterpynt har en moderne garnert, plastisk bakt overflate. Eller la oss ta en Mignonterte, der som bekjent består av mørdeigsbunn og citronsmørkrem. Den er i den kolde og varme årstid en gjerne sett spesialitet. Om vi gir denne terte en overflate som er plastisk bakt, så vil derav følge et appetittligere utseende. følgen herav vil igjen være en lang holdbarhet, og til slutt vil følgen av sånne terter være en livligere kjøpelyst.
La oss gå til rørnmeterten. Nu består garneringen av glasering av den øvre kakeplate eller av strøelse med et material som bakefter blir bestrødd med flormelis og garnert med rømme. I motsetning hertil virker et dekke av overtrekk eller bløt nuga meget smukkere, særlig når det får moderne plastiske dekorasjoner mellem inndelingslinjene . Det er utenfor tvil at en sån terte virker på kundens
tunge. En kan ikke tenke sig en smukkere garnering enn en sånn. Formens påstrykningsflate garanterer for sparsommelig bruk av material. Den er i tykkelse holdt sånn, at i forhold kun 5-6 g. overtrekk eller nugat er beregnet til et tertestykke.
Hvor sparsommelig en kan arbeide med en sånn form, fremgår best av de praktiske arbeider. Det er slett ikke nødvendig at en terte som avsluttes med et marsipandekke, er garnert med smørkrem på overflaten. Likeså kan kremen være under marsipånen Derfor trykkes ved den nye .garneringsmåte marsipanen tyndt ut i formen, og de fremkalte hulsteder overstrykes med smørkrem Alle formenes dybde er derfor holdt sån at den i tykkelse svarer til hvilket som helst material.
Særlig virkningsfulle effekter opnås likeledes, når en trykker marsipan tyndt ut i formen, pålegger en kakering av tilsvarende størrelse og gyter et lag på omtrent I cm. tykkelse av avsmakt, sartfarvet pomosingele i. Den vil skimtes gjennem marsipandekket og er en særlig forlokkende dekorasjon.
Det vil føre for langt å skildre samtlige fortrin i alle enkeltheter. På utstillingene i Berlin og Wien er fremvist det rike utvalg av motiver i form av attrap•. per som terter, iskaker, desserter og annet bakverk. En ser der former til små og store utskjæringskaker med 8-, I 0-, 14-, I 6- og 18-delt inndeling. De er avvekslende forsynt med tomme felter, så et fritt felt følger efter hvert dekorasjonsmotiv, for at en kan gi disse stadig ny garneringer. Dessuten finnes sånne til dekorasjonsmidtstykker og andre til dessertstriper. Formene til garneringsstykker og påskrifter er ved deres moderne utførelse en sak for sig og er likeledes anbragt i apparte arrangement som garnering til bakverk og iskaker. På grunn av de van~kelige økonomiske forhold er formenes priser satt meget lavt, så enhver kan anskaffe dem. Gjennem de skildringer vi har gitt, vil fagverdenens intere;,se være så meget større, da det verdenskjente spesialforlag for conditorivesen J. M. Erich Weber, Radebeul-Dresden, ingen møie og omkostning har skydd for å kunne stille de besøkende for en fullendt kjennsgjerning.
Hveteblandede Rugmel
tilfredsstiller selv den mest kresne rugbrødspiser.
Forlang "Bjølsens Rugmel".
Drammens
NI arg arinf abril{_
anbefaler som spe cia lite t sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Telefon 9013,
Leacocks Madeira Wiese & Krohns Portvin
JtRITHJOF RASMUSSEN
Sten ersgaten 24 - O slo Etablere! 1869
Ny fødselsdagskake.
Et av de første conditorier i Leipzig, «Konditorie-Cafe Corso» - innehaver
«Obermeister Ernst Fischer » - har i den siste tid fremstillet noe nytt i fødselsdags- og jubileumskake -
Det er kake i form av tall.
Sandmasse stekes i spesialformer, fylles med marmelade, krem eller fromage efter ønske. Overflaten glasseres og sidene bestrykes med smørkr em og bestrøes med ristede mandler eller trøffelchokolade.
Garneringen utføres som avbildningen viser.
Små figurer av blåst karamell (lykkesopp , griser
o I.) eller blomster passer utmerk e t til anledningen Til et jubileum ell e r e n fødselsdag til voksne settes de to passende tall sammen på vasen. Dette ov e nfor nevnte condit-ori selger av disse kaker daglig et større a ntall. Et tall koster 3 mark. Tallformene lages av blikk og anskaffelsen er overkommeligFremstillin g en a v kak e n e e r lett og kan utføres nokså raskt Det anbefal es vår e lesere å innføre denne artikkel som en nyhet, det kan tenkes at den kan ha interesse her i land et. - /. M.
Elevarbeider utført 1 Johs. Speiclels fagskole for moderne konditorkunst.
De avbildede fasongkaker er laget av norske og tyske elever. formen er ikke ny; men utførelsen kan være forskjellig. -
Hjertet på det første billede er med fruktbelegg i moderne stil. farvene må ha en pen vekselvirkning.
Boken er overtrukket med hvit marsipan, figurene og skriften er i kakaotone, kantene er malt med kakao. Vinbladet kan utføres på forskjellige måter Overtrekkes med lysegrønn marsipan og randen bestrøes med krokant. Bladformen avsluttes med en glatt bord av sprøitefondant. En pen klase vindruer dyppes i karamell eller man legger marsipankuler (som er overtrukket med couverture) på hverandre . Små karamellerte vannbakkels, fylt med en vinkrem er også pene Bladene kan lages av marsipan eller sukker.
Viften er av sandmasse, overflaten overtrekkes med couvertu re. På kanten has trøffelchokolade -
Stavene lages av marsipan, og det tynne, lysegule marsipandekke legges over og efter modelleres litt. Pyntes med et gele- eller fondantmønster.
Bløtkaken til jul er også overtrukket med couverture. Pyntes med sprøitglasur og lysegule marsipanskiver. På disse sprøites av fondant et lys. Luen sminkes lett rød-gul. Dette mønster virker med sine enkle linjer meget pent.
«Brød med salt» brukes i Tyskland ved innflytning i et nytt hjem. Det er et symbol for at maten aldri skal mangle. Brødet er overtrukket med marsipan, tørkes en time og sminkes derefter i en pen brun farvetone. Sløifen er av silkebånd, gul -orange Pyntes med noen kornaks.
Hesteskoen overtrekkes også med couverture og pyntes med sprøitchokolade. Skriften forgulles lett og grisen modelleres av marsipan. En pen sløife pynter det enn bedre. -
er iwndoærlig for fremstillin{!, ,w ekle Hollandske kavringer Eneforhandler : ll] A LM A R A AMUNDSE N.. Oslo.
OPSKRIFTER
Holdbare makroner.
1 kg. marsipanmasse, 800 gr. farin, 250 gr. eggehvitter og 150 gr. «Pomosin» røres godt i maskinen. Dresseres og stekes med det samme i en ikke for kold ovn. - Disse makroner holder sig bløte i lengere tid
Niirnberger.
850 gr. revne mandler, 900 gr. farin, 125 gr . florsukker og 6 egg røres godt. 150 gr appelsinskall og 500 gr sukat hakkes fin og blandes i med 250 gr . revne mandler, 100 gr. honning, 100 gr. Pomosin, 175 gr. hvetepudder og 175 gr. mel. Mass en strykes på oblat og stekes i en mellemvarm ovn . - (De førstnevnte mandler og sukker valses fint.) Skulde massen være for fast, has flere egg i.Kakene overtrekkes med couverture.
Congobaises (skummasse).
På mørbedeig eller vaffelbunner dresseres som en halvkule følgende masse : 500 gr. Pomosin gel emasse og 1 eggehvitte piskes stiv 250 gr. smeltet
couverture og 1 gr. «Fett abacterin» has i. En tilsetning av rum eller konjakk forbedrer smaken. Kakene overtrekkes med couverture og blir holdbare lengere tid
Egg marsipanfyll til terter.
750 gr marsipan (eller 500 gr. revne mandler og 250 gr. farin) og 9 egg røres godt. 250 gr. smør og 250 gr. palmin røres med 200 gr. farin, litt vanille og citronskall. Denne masse er delikat og er god til alle tertesaker, wienerbrød o. I.
Holdbar honningkake.
5 kg . honningdeig blandes med 2Q gr. kardemomme, 25 gr. blandet krydderi, 15 gr. pottaske, 5 eggeplommer og 500 gr. B. Pomosin.
Ostekjeks i pakninger.
125 gr. parmesan og 125 gr. reven sveiserost blandes med 400 gr. smør, 600 gr. mel, 1 ½ gr. " fett abacterin» og salt og paprika. Deigen står noen timer, rulles ut til små pletter, strykes med egg og stekes.
Kan også fylles med følgende krem: 500 gr. rørt smør, 300 gr. reven ost, salt, paprika og 1 ½ gr. < , Fett abacterin» Dette ·blandes først med litt smør før den røres i massen . Disse kjeks er i lengere tid holdbar og kan selges i små flotte cellefan-pakninger med firmamerke
H. F.
No rsk bakerbok.
Der har i vårt land, som i de skandinaviske land overhodet, vært en mangel på egnede håndbøker for bakere. Bakerne, og forsåvidt også conditorerne, står ofte overfor problemer som de ikke selv er klar over årsaken til, men som i regelen vilde være lett forklarlige om man hadde et nøiere kjennskap til de forandringer som foregår i mel og deig under bakningen.
Som tidligere nevnt har der vært planlagt et skandinavisk samarbeide om en håndbok for bakere, redigert ·av en komite med en representant for hvert av de skandinaviske land. På det nordiske bakermøte i Stockholm i 1931 tilsa de norske og svens ke deltagere komiteen sin støtte ved utgivelsen av boken. Danskene var dengang mere forbeholdne, vesentlig fordi saken var kommet noget overraskende på dem Imidlertid har konsulenten for de kooperative bakerier i Danmark utarbeidet en håndbok for bakere. Denne bok har da ført til en sprengning av det skandinaviske samarbeide, idet forstander Loif, det danske medlem av redaksjonskomiteen, under dis._ sc omstendigheter selv er blitt tvunget til å utgi en egen dansk håndbok i konkurranse med den tidligere utgivne. Dette er skjedd ikke minst av hensyn til Teknologisk Institutts bakerkurser i Kjøbenhavn, hvor hr. Loft som bekjent i en årrekke har ledet undervisningen
Da de danske håndbøker utelukkende behandler danske forhold, vil der nu også bli utgitt en norsk håndbok for bakere. Boken skal utgis på A. M. Hanehes forlag av ingeniør Leif Larsen, og vil utkomme i f:lutten av april. Boken vil behandle formalingsprosessen og bakeprosessen på et helt populært grunnlag. Der vil tas hensyn til at boken skal leses og benyttes av bakere og stoffet vil derfor bli lagt tilrette på en sådan måte at man undgår å komme inn på fortolk-
ninger folk i almindelighet ikke har forutsetninger for å forstå. Og dog skal boken bygge på helt vi d enskapelig grunnlag
Boken som blir rikt illustrert, blir på ca. 300 sider og vil koste kr. 12,00 . Tegningsliste for subskripsjon vil bli utsendt i den nærmeste fremtid.
Su kk er .
Når det nu er over 3 måneder siden siste beretning utgikk skulde man tro at det vilde ha funnet sted et eller annet av betydning for sukkermarkedet, som det vilde være verd å skrive om Men så er ikke tilfeide. Den mellemliggende tid har vært helt begivenhetsløs og derfor er artikkelen sukker idag som dengang like interessel ø s. Der må skje noe for å kunne blåse liv i sukkermarkedet. De forskjellige bekjente statistikere i E u ropa og Amerika presenterer sine tall over produksjon og forbruk og verdensbeholdningen, og disse tall går gjennemgående i hausseretning. Det kan således anføres at like siden 1926/27 og til og med 31 / 32 har der hvert år vært større produksjon enn forbruk, men nu viser statistikken et annet billede, idet 32 / 33 formenes å ville bringe et m in u s på opimot en millon tons. Imidlertid har heller ikke dette formået å fremkall e noen stigning på sukkermarkedet. Tilbake g angen i produksjonen faller
Den n y e kaffetrakte,naskin "IDEAL"
sparer 30 °/o kaffe. Traktningen foregår automatisk i helt lukkede monelbeholderc, så kaffen beholder sin aroma selv om den blir stående en lengere tid efter traktningen. Den leveres i 4 forskjellige størrelser for elektrisk, gass eller damp.
Fabrikeres og forhandles av:
H A N S E
N, JOHAN SE N & C O
. Telefon 24155
Chr. Krohgs gt. 10-12
Reparasjoner av FIX kaffeiraktemaskiner utføres rimelig ved vårt specialverksted.
for en del på Europa, hvor h østutby ttet iår antas bare å h li ca. 6 million tons mot ifjor 7 ½ og iforfjor I O mill. Det kan tenkes at utbyttet vil bli e nnu mindre, da h østutsiktene i R uss land se r en.nu mørkere ut enn oprinnelig an tatt
Det som særlig bidrar til å avkjøle stem n ingen for sukker er forholdene i Østen. Java sitter inne med større be ho ldnin g enn d e ts avset nin gsmul igheter for tiden gjØr ø nske li g. Britisk Indi en hvor Java h ar hatt et stort marked h ar flere ganger foretatt toldforhøielser for å ,beskytte sine egne store s ukk erfabrikker, som i den senere tid er b litt bygget Jav as ande l i eksporten til Britisk Indien falt så ledes fra 700 000 to ns til 300 000 på et år. J avas eksport til Ki .na og Japan har heller ikke vært tilfredsstillende. Som fØlge he rav h ar Java de lvis måttet søke avse t ning for sitt s ukk er på det europe iske marked og derved trykket dette marked. Java har solgt så billig til England at det h ar hendt at de enge lske raffinerier h ar
1s.r'kls. arbeia'e . Økonomiske og a'rirtsikre. Lette å betjene.
rabrikerer : flektrisAe Bakerovner t.. Gris/eovner <:» Konditorovner Kombina:t/onsz .g ovner og ? Oampkjeler. CQ forlang 1~ til6ud.-
M. Chr. Lund A/s
Spesialforretning i colonialvarer for bakerier og co nditori er
Alltid nytt Superior-Flor på lager.
Vi har lager for: Skiens Margarinfabrik som leverer en uovertruffen conditor og bakervare.
Telefon 11595. O sl o Havnelager .
Det stabile, kraftig e Rugmel
Dem alltid ood5 bakst.
solgt samme sukker i raff in e rt stand til Indi a og dermed optrådt konkurrerende med Jav a selv.
Borts e tt fra de ovenfor anførte grunne for den flaue tendens på sukkermarkedet kan · vel fremdeles den n edtrykte stemning på alle områder i verden bære h ovedsky ld en for at su kk e r prisene holder sig på et tapbringende niv å. D e n dag stemningen blir mer tillitsfull til fremtiden i si n almindelighet v il man også se and re og h 16 ierc sukkerpris er enn de nu gjelde.nde, som ingen naturlig berettigelse h ar. Men når det vi l skje må enhve r se lv gjø r e sig op en mening om. Sukkerkj ø p til de nuværende prise r inneb æ rer en minimal risiko; grensen opover er betydelig mere e las ti sk. I forrige beret.ning anføres at dagens pris for farin her hjemme ti1svarer omtrent 39 ø re pr. k g. fØr krigen; idag vil vel prisen tilsvare 38 øre. Det er den hØie valutakurs og den h Øie to ld sats som ntgj Ør diffe r encen. En pris av 38 ø re for farin ligger la n gt under gjennemsni t sprise n fØr krigen.
I PERSONALIA I
Johannes Steen 80 år.
Den 11 januar d. å. fylte den innen D anmark, Sverige og Norge så velkjente og populære conditor Johs. Steen, Kjøbenhavn, 80 år. -
Det lyder rent utr-olig , at denne «ungdommelige» og charmerende conditor nu har rundet sitt 80de år.
Alle vi norske som hadde den gle de å være sammen med herr Johs Steen ifjor sommer i Oslo under Conditormestrenes Landsforenings årsmøte, vil ha ham i frisk erindring. -
Einar Staff
(TIDL. F. C. BALLING &
TOMTEGATEN 21 8 - OSLO - TELEFONER 16356 - 27420
Conditor Johs. Steen er æresmedlem av vår Landsforening, likesom han er æresmedlem av Københavns Konditorforening, Dansk Provinskonditorforening og Sveriges Konditor-Forening, Stockholm.«Norsk Conditortidende» slutter sig til de mange lykønskninger som har strømmet inn til conditor Johs. Steens sjeldne jubileum og sender vi ham en ærbødig og samtidig hjertelig hilsen med håp om at det må være ham forundt å være frisk og kjek og leve lenge , og lykkelig i sitt hjem i St. Kongensgade i Kjøbenhavn.
}. H.
DØDSFALL ;
~llllllllllllilllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllff
En av Tønsbergs mest kjente forretningsmenn , conditor og bakermester Edw Odahll, avgikk ved døden den 7. januar, 70 år gammel og blev begravet på Tønsberg kirkegård den 13 ds.
Herr Odahll åpnet forretning på Hamar i 1890, idet han overtok den gamle Aases forretning, men avhendet_ denne efter en kort tid til en tysker ved navn Carl Bjerring, og fortsatte videre i Prof. Dahls gate 22 i Oslo Ei heller her blev han lenge, men flyttet til Tønsberg, hvor han snart fikk en utmerket forretning og har ,oparbeidet denne til en spesiell renommert forretning.
Der blev på båren nedlagt kranser fra Tønsberg Baker- og Konditormestres Forening, hvis stifter og æresmedlem avdøde var, ved bakermester Hansen, fra Vestfold Conditor- og Bakermestres Forbund ved herr conditor Christiansen og fra Tønsberg Håndverk- og Industriforening ved den samme Under tonene av Handels Largo blev kisten båret ut av avdødes kolleger. Ved graven forrettet pastor EegSvendsen og koret sang «Fred til bod for bittert savn». - Marskalker var d'hrr. trelasthandler Seiner og bakermester Undrum.
l-Ierr redaktør I
Deres brev av 8. ds interesserer mig meget angående det De skrev om diskusjoner. Men jeg tror, da må der endel forandringer til med hensyn til avisens fremgangsmåte. Man skal ikke stryke endel av et manuskript fordi man ikke synes om eller ikke kjenner til den anførte fremgangsmåte.Jeg tror kritikken er for streng i så henseende, og jeg tror man må kun i førstningen vrake det som ikke passer for leserne eller faget.Slik som det er nu, er jeg meget forsiktig med alt som ikke kan forsvares helt og holdent og jeg undgår alt som er det minste tvilsomt. -
Stryk herefter kun det som kan være fornærmende eller kan skade på en annen måte. Jeg vil her kun nevne et eksempel:
Anbefaler sitt rikholdige utvalg av sølvplett og kuvertartikler for konditorier • Førsteklasses kvalitet og moderne mønstre • Forlang vår spesialkatalog over RESTAURANTARTIKLER
fRITZØE MØLLER
LARVIK
Hvetemel « Regal» Bl. Siktemel
SOLBERG & HANSEN
OSLO
KAFFE ENGROS
Har De vanskeligheter med å få stiv krem til kakene?
Bestill da
Oslo, Youngsgt. 9
Telefon 2, o;;
Telegrnmadr.: Bakerimaskin
R e pres e n t a n t e r for N or g e fo r :
HAAGEN & RINA U - BR EME N Ovner o g m a skiner
ALF R ED LUTZE - HAL L E (Saa l e) Fø r s te sµeciu lfa b r i kk fo r u UJom a t, s k e bttk e ri m us k ine r.
C. G. K A I S E R & R E I M E L T L E IPZIG
Mø ll e bygning og sik te- o g blande a nl egg
H D A N G E R - H A M B U Il G Kj e k s m a skiner
gzr mange gode råd.
I en avhandling om overtrukne påskeegg var der til slutt en lengere utredning om lakkeringen : «Det er mange som lakkerer fremdeles » - Alt dette blev strøket. Hvorfor? - De forstår selv at det ikke er morsomt å få strøket i alt en times arbeide, bare fordi det skrevne er for gammeldags, for fremsynt eller en annen har en annen mening . La oss heller skrive og ·«angrip oss efterpå ». -
Skriv heller i en «hale », at det og det synes vi ikke om, eller: her har r ed a ksjon en en annen menin gVel er det så at kun det beste er godt nok for vårt blad, men da må der ofres noe for å få en diskus jon istand. Den vil da komme fr em av sig selv -
Nu må De ikke forstå dette galt; men jeg har , mange ganger hatt lyst til å skrive om ett eller annet, men istedenfor det «tvilsomme » har jeg for etrukket det «uangripelige ».
Jeg mener ikke med dette her å være personlig, men i sakens interesse, som svar på Deres brev vil jeg hermed systemet til livs til gagn for faget. Da blir bladet mere interessant. -
Samtidig må jeg også komme med et annet forslag: 5 lø i f navn under alle artikler! - De fleste som nu ikke skriver, er redde for kritikken.
Gjør uttrykkelig opmerksom på i hvert nummer, at navn kun komm er frem eft er tyd elig uttalt ønske.'
I sakens interesse vil j eg være den første som går med på det. Uten navn blir artiklene kun stoff og ingen reklame, og ingen behø ver å frykte kritikkel} .
Det er mulig at en eller annen vil bli borte ; men jeg tror, istedenfor en som blir borte får De flere andre . Da kan De vrake og velge til gagn for fag et. -
Vide r e synes jeg at all reklame om enkelte sven, ner er forkastelig . «En norsk _ el ev» er nok; men sløif navnene. Hvorfor skal «Norsk Conditortidende » gjøre reklame for en svenn som har besøkt en utenlandsk fagskole? - En inter ess ert conditor
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste.
(Garanteres at indeholde 2/s mandler og 1/s sukker.)
Nytt årshilsen
til Conditormestrenes Landsforen ing fra tyske Conditorer.
Vår Landsforeni,ng mottok sådan nyttårshilsen til vår formann:
«Til årsskif tet tillater vi oss å uttale våre opriktigste lykØnskninger for Dem og alle norske kolleger med håp om at vår forbindelse også i fremtiden vil bli til gavn og til fortsatt utvikli,ng av vårt vennskap.
Med de beste kollegiale hilsner
Deutscher Konditoren-Bund, E. V (Reichsverband ,selbstiindiger Konditoren,) Berlin
Herpå svarte vår Landsforening sålydende :
Deutsche Konditoren-Hund, Hernn Pra sidenten F Funkekaiser, Siidende, Berlin.
Hermed tillater vi oss på det hjerteligste å takke Dem, herr formann og Deres styre for de vakre nyttårsønsker fra Dem og Deres forening, idet vi tillater oss å 'besvare Deres hilsen på det beste.
Måtte Deres forening og dens medlemmer i det nye år få fremgang, held og lykke i sin virksomhet.
For Dem , herr formann og foreningens øvrige ledelse må det være oss tillat å uttale våre hjertligste personlige gode Ønsker for det nye år!
Med de beste kollegiale hilsen
C om/.itormestrenes landsforening. Formannen.
Sveriges Konditor-Forening
holder årsmøte i Stockholm den 6. februar 1933 .
Conditormestrenes Landsforenings medlemmer har mottatt en hjertelig innbydelse til å delta i «Sveriges Konditor-Forenings » årsmøte i Stockholm, den 6 februar d. å., ifJ! Ji!iii 5Gm måtte ønske å overvære kon- , gressen
Årsmøtet tar sin begynnelse mandag den 6 februar kl. 9,30 i Hotell Gillet, Brunkebergsto rg i Stockholm.
PROGRAM:
Kl. 9,30 f. m. Sammentråde å Hotell Gillet, Brunkebergstorg.
I) Justering av ri:istliingd.
2) Val av justeringsmiin.
3) Upplasning av protokoll från årsmøtet 1932
lAlle slags essentser for Cond itorer
ØRNULF HELLUM OSLO
Thea. Grattin~ Emballasjefabrikk A.s
HA LD EN - Telefon 488
Kakebretter, konditor-esker , forede pappskåler, hær- , fruktog cggemhallasje.
Spør efter <GRØT Tl N G s . fabrikata hos Deres grossist
FL
r I
Dette er den varen, som UD i§-be ee sparer tid og arbeide
Derfor er den billig i bruk.:
Den er fremstillet herhjemme.-
O g der for m'å den bestilles hos
DoLrn's BaLer- & ConJiforarliLler i
Telefon 25 074.
Oslo. - Dronningensgate 24.
Leveres i bokser pi I½ kg. og 3 kg. En g ros. - En detail. farver: Rødt, grønt, g ult, orange.
fly,aie'l ffløtee
Tlf.
• Tlf Stabekk 398 "' Stabekk 398
Specialitet: bl. Sigtemel.
Amk. Hnetemel i utsøkte kvaliteter.
Vil De sikf'e Dem God Eplemarmelade - godt Syltetøi og gode Safter Kjøp da fra
A.s Norsk Frugt-Compagnie av 1898
Telefon 16329 - 16423
4) Styrelsens berattelse.
5) Revisorernas berattels e.
6) Ev. motioner och meddelanden
7) Val i an ledning av o rdfi:irandens avsagelse
8) Fråga om rev isionsarvode. Val av revisorer.
9) Tid och plats Hir årsmote 1934.
I0) Stadgefrågan.
11) Avta ls fr ågan.
12) Ev. ov ri ga a renden.
Omkring kl. I e. m. Gemensam lunc h å Hotell G ill et. Kl. 6,30 e. m. Gemensam enke l middag med damer å Hotell Gillet. Efter middagen dans. Kladsel : smoking Angående den i anslutning till kongressen anordnade tavligen om konditorialster hanvisas till meddelande p å annat stalle
Anmii.lan om deltaga n de sker på vid programmet fogat b r evkort, som måste vara avsant till adressaten senast den 28 januari 1933.
Konditorsvenn.
Elev fra Speidels Fachschul e søker arbeide i specialkonditori. Gode referanser. - Henv. Konditor R. Pihl, Kong Oscarsgt. 60, Bergen BAB
Små sporvognshistorier
En soldat som har fått en liten tår og er i godt humør, kommer inn i tilhenger-en og tar plass like overfor en frelsessoldat. Han ser litt på denne, så nikker han og slår ut med hånden:
«G'aften, kollega!»
Frelsessoldaten der øiensynlig er en alvorsmann, svarer :
De herrer Conditorer og Bakere I
Forlang av D eres leverandører
OEHME & BAIERS
Essenser, Farver, Ekstrakter, Lakker og Ætheriske oljer, og De får utsøkte kvaliteter til rime lige priser.
Oehme & Baiers agent er KASPER STØRSETH
Keysersgt. 8, OSLO Tlf. 12 622
V AKSDAL MØLLE BERGEN
Postboks 195 Telegr.adr. ,,Møllen"
«Vi er ikke kolleger, jeg hører til det himmelske regiment.»
Soldaten ser litt og tygger på det, så utbryter han med inderlig medfølelse:
« Ja, den er ikke så go' - så har du en lang vei hjem til kasernen! »
En liten 5 års pike sitter med sin tante i linje I 6 De skal på Cirkus Hagenbeck, og hun snakker løs om dyrene
«Hvad gjør så lamaen, tante? spør hun.
«Herreg ud , det vet du jo, den spytter!»
Den lille pike sitter litt og tygger på svaret, så erklærer hun plutselig med overbevisning:
<( Så er bestefar en lama da!»
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgi! av Conditormestrenes Landsforening Ansvarlig redaktør: Cand. jur. Josef Hanche.
Redaktionskomite:
Hugo Tobiasson, Oslo, H. S Langli, Oslo, Odd Erichsen, Trondheim, og Trygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver måned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspedi sjon en l(ontingent: Kr. 3.00 pr. ½-aar.
Redaksjon og ekspedisjon: A. M. Hanehes Forlag. Rådhusgaten 24, Oslo, telefon 121 81 Redaktøren privat: Telefon 46085