ANSVARLIG REDAKTØR : CAND JUR.JOSEF HANCHE OSLO '?. aarg.
g:ipropos 9o 9o's cSommerbetraw.tninger paa Oers i <Decembernummeret 1930 .
EM ange taw. fordi du tror ui endnu fiar turister. Oi som selu i ®ergen bor synes ui dem mister , au og til du uet ui ser en au disse stramme i Qalot med «Gemsefjær» og en 6cfilager-sQramme
EMen de ('leste au dem jo ('lyter paa fioteller, tfii i land de uil ei bo, sw.atten - pow.uer fieller gaar de saa engang i land. tar de med sig snitter, driQw.er dertil w.ildeuand, aldrig til «uonditter».
Bruk
.Nei den gamle go'e sort - ternet Bord med @fiisw.er( sJ, fielt og rent er Qommet bort, ingen mere fisQer.
.Nu de uet: fiuer syndig w.rop som tar vei til .Norge, selv blir fisQet og drad op, •simpel sport at dorge•.
<Derimot din sang om fruØ den var sand og væØig, jeg maa melde dig med tuut, fier var høsten præw.tig, fra den sQjønne maaned 9vfai til de siste dage spistes 9ordbær- 6plesnai, (men desto mindre w.aQe) .
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI A/s
UIIIIIIIIIIIIUIIIIIIIIIIIUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIHlllltlllflllllfltMHIIIIIIIIIIIIIIIIHUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII SA R PS
BOR G
Salgskontor i Oslo
Toldbodgt. 25 3
Telefon 22 707 - li 995
Forlang tilbud og prøve,
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæsker & Conditoræsker som særlig e r s kikket til emballage for Bløt k ake-, Kringler & Kransekaker. Opmerltsomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes som den bedste emballage for Conditor-kaker.
<Dog nu smiler alle glas fra de fulle fryller, det er næsten som ~alas naar du ~a~en fyller, duft! som uar det sommer nu, sma~! som alt det bedste, godt det er, saa ~ommer du at glæde fiøit din næste.
Berliner Pfannkuchen.
Berliner Pfannkuchen, eller som vi her betegner dem: «,Berliner Boller» er en sesongartikkel som spises hos oss i større mengder kun til Fastelavn. Litt anderledes er det i Tyskland, og her særlig i Berlin. Der spises de i hele den kolde årstid, og for en «Berliner» er en nyttårsaften uten «P.fannkuchen» utenkelig. På denne dag er hele personalet uten undtagelse beskjeftiget med å fremstille «Pfannkuchen». Tidlig på dagen, helst noen timer før den vanlige arbeidsdags begynnelse blev alt almindelig dagsarbeide unnagjort, for så å begynne med hovedsaken. Og hvilke mengder et personale på 6-10 mann i 12-16 timer kan frembringe, kan man nesten ikke tenke sig Der er det ' «Pfannkuchen» ,hvor man snur og vender sig, på alle bretter og plater, alt er optatt med «Pfannkuohen». Og hver plate er forsynt med en lapp som angir hvad slags «fyll» der er i. Alt
Tlf.
Stabekk 398
S peciali tet : bl. Sigteme l .
Amk. Hvetemel i utsøkte kvaliteter.
q a~ for denne gang 9o-9o, for den vesle praten, en anden gang du er saa go' at fiolde dig til gaten.
Oers er fint og uers er greit naar (J)egasus er tidig, men au og til du ~ans~je ueit fian i~~e er saa smidig.
arbeide foregår nesten automatisk. Alle har det trave lt, og den som hadde kokningen hadde det verst. I store panner av en meter i diameter blev det k-0kt og -ofte brukte man to slike samtidig. Der gjaldt dt::t å benytte sekundene, ikke ,et øieblikk måtte gå. tilspille, ellers blev der en avbrytelse og forstyrrelse over hele linjen. Ti hvis ikke kokeren var påpasseiig, mMte alle andre stanse, ellers blev «rasken» for stor. Håndlangere besørget alt annet enn nettop selve kokningen, og når man vet at kun to boller ad gangen kan legges i det kckende fett, kan man forstå hvor rask en må være på hånden. fettlukten fylte alle rummene og sved i øinene og det var ingen lett jobb å stå ved komfyren Men heldigvis var det bare en dag i hvert år at man beregnet melet til «Pfannkuchen» sekkevis - Dagen i forveien blev alle de forskjellige fyllinger blandet: Svisker som var kokt· uten sukker blev blandet med melk, farin og kanel og blev mest benyttet.
Men smaken er forskjellig og derfor brukte man også mange andre sorter: Bringebær, epler, aprikose, punch (epler med rum), annanas, marsipan, appelsiner (epler med appelsinsaft) og mange flere sorter. Opskrifter t il «Berliner Prfannkuchen finnes der mange av; men nesten alle er noenlunde like: 2000 gram mel, 150 gram gjær, 350 gram sukker, 350 gram smør, 16 egg, litt bitre mandler og citronskall og omtrent I liter melk
Til en annen opskrift som er litt mindre søt tas følgende: 2000 gram mel, 150-200 gram: gjær, 200 gram farin, 400 gram smør, 4 egg.
Alle andre opskrifter er kun lite varierende, og hovedsaken er behandlingen.
I Tyskland er det i conditoriene hvor man får de beste «Pfannkucken». Der er det ikke som i Norg,e at alt som er fremstillet med gjær henhører til bakeriene. Derfor har man også dernede så mange spesialiteter som er lite kj,ent hos oss, og ennu flere er det som er helt ukjent, og å gå nærmere inn på dette henhører ikke i · denne artikkel· ' men jeg kan kun faglig sett beklage denne kjennsgjerning.
Deigen til «Berliner Boller» må være bløt, meget mer enn til alt annet bakverk og alle materialer må være vanne og en god melsort er påkrevet. Først lager man av halvparten av melet en hev. Den står godt tildekket på et varmt sted og er den riktig «gått op» lager man deigen. Smøret skal være smeltet og has i til slutt. Deigen arbeides meget og «slåes kraftig», enten med hånden eller maskin, men det første er å foretrekke. Derved opnår man at deigen rasker i høiden, den «står» bedre, flyter mindre. Deigen må nu heve sig 2 ganger, slåes sammen og oparbeides i et godt opvarmet rum. Og pass endelig på at den ikke får trekk. Der danner sig lett en skorpe som sprekker og bollene blir fastere og mindre pene. Deigen avveies og deles op, støtes rund og trykkes litt flat. Litt fyll has op i (kan sprøites med en pose) og <leigranden trekkes på alle sider opover og klemmes mellem fingrene godt fast. Gjør man ikke det, tyter marmeladen ut og bollene blir stygge Bretter belegges med duker, mel støves over og på disse henstår bollene godt tildekket til de er ferdig til kokningen Før i tiden var det en del conditorier som stekte bollene i meierismør, men det er jo en smaksa1< og jeg tror at det nu fortiden forekommer meget sjeldent.
Heinrich francke.
Legg merke til at
1. produsentstemplede centralegg er stemplet av produsentene før de leverer varen fra sig, 2. eggcentralerie, som er produsentenes egne sammenslutninger, kontrollerer stemplingens effektivitet.
Produsentstemplede centralegg er derfor førsteklasses vare.
Norske Eggcentraler S/L - Osl o. Telefoner : 16362 - 26522 - 11111.
[i)~)~~:is
Hveteblandete
Rugmel
tilfredsstiller selv den mest kresne rugbrød spiser.
Forlang "Bjølsens Rugmel". Serveringsskatten.
Det er glædeligt at se at der i det nye Statsbudget foreslaaes en omlægning av serveringsskatten, men at der har indsneget sig en ubetænkt<hed, naar man vil sløife den først fra Juli maaned, maa dog være soleklart.
Saa upopulær denne skat har været, og saa meget der er at bygge op efter den skade den har gjort, maatte den turistreklame som foregaar allerede nu med sommeren for øie, kunne faa meddele at skatten er ophævet fra midten av Mai. -
Budgetmæssig seet kan dog denne halvanden maaned ingen rolle spille - det er den første del av sommeren de mindre bemidlede turister reiserog tid at faa ordnet saken inden Mai skulle der vel kunne være - Imidlertid kan man vel gaa ut fra at de bedri.fter som har enda større interesse av reisetrafikken end os, vil komme at gjøre forestillinger i saa maate, straks.
Men la os glædes ved at det er slut da, og la os haape at det næste som ryker blir sukkervarebeskatningen, og at vi atter faar lov at ta fat paa vore gamle lovlige næring i al beskjedenhed, · lidt marzipan og praliner - som nu alle og enhver - untag en os - har anledning at lage uten de meningsløse og vidløftige statsrestriktioner som vi fagfolk er kneblet under
T. R.
H"ad fiomme'l det "" </
N e ttop bakere som aldri
før br uk te bakepulver - -
Her er en av grunnene:
- - I alle opskrifter kunde man også uten på noen måte å nedsette kvalitet, smak og utseende, spare fra 40 til 60 0/o av den almindelig anvendte eggmengde. - - Bakepulveret har, specielt ved sin kraftige ovnsdrift egenskaper som savnes hos de fleste andre i handelen forekommende bakepulvere. Ifølge analysen inneholder det inntil 50 °/o mere Yirksom kullsyre enn andre bakepulvere.
(Utdrag av Analysebevis nv 8/s 1930 fra Statens Teknologiske Institutts Bakerlaboratorium, Oslo).
finne1· nu Royal Special he lt uundværlig i faget !
Her er nok en:
Je g bur foretatt prøver med dette bakepulver, samti dig med to andre fabrikkers bakepulvere. for helt å kunne sammenligne disses egenskaper. ROYAL SPECIAL BAKEPULVER viste sig å besidde den største drivkraft av disse, foruten at det ellers har egenskaper, som fremhæver det fordelngtig fremfor de andre.
(Uttalelse fra herr konditormester E. E.-ichseu Trondhjcm, dotert 6. oktober 1930).
Si det med kak er !
Det er så mange anledninger i livet hvor man vil glede sine medmennesker med en eller annen hilsen og opmerksomhet. En av de mest populære former er vel ved siden av blomster en i kvalitet god og i form og utstyr vakker kake.
Vi blandt publikum vet jo at det finnes holdbare former s om tåler både forsendelse og noen henliggen, mens mange kaker skikket for lettere formiddagsbruk eller dessertbruk må være nye Jo .friskere fra kunstnerens, d. v. s. conditorens, hånd desto bedre! Bor man i Oslo og vil vise en utenbys venn eller venninne en slik opmerksomhet, stanses vi ofte i vår tilbøielighet ved mangel på kj,ennskap til et godt firma på vedkommende sted og også ved treghetens love: tiltaket ved å skrive, telegrafere eller telefonere.
Blomsterhandlerne har her funnet en utmerket løsning ved sin internasjonale organisasjon, hvorved man på en betryggende måte ved å gå innom sin blomsterhandler på sitt sted her i Norge, kan vise sin opmerksomhet med friske blomster i Hollywood , Yokohama eller Honolulu samme dag!
«Si det med blomster,» sier · blomsterhandlrrne Både riktig og pent!
I den forbindel~e t,ør conditorene velge som slag.
ord det nærliggende: «Si det med kaker!» Ikke tii fortrengsel for blomstene, men i allianse med blomstene. I(aker og blomster hører så vakkert og naturlig sammen ved festlige anledninger. Publikumsønske.
Ideen er god! Redaksjonen bringer den gjerne videre til våre medlemmer, idet den anbefal~r til Landsforeningens styre og medlemmene snarest å søke å finne en løsning. Det kan vel ikke være så vanskelig allerede snarest å få istandbragt et samarbeide med det antydede formål mellem vår Landsforenings medlemmer som er spredt ut over hele Norges land. Med Landsforeningens gode forbindelser i Danmerk -og Sverige og også i Tyskland, vi! det være nokså enkelt å etablere en ordning også innen -disse land. Så får resten komme efter.hånden. Men skal ideen gjennemføres må forutsetningen være at vedkommende, som får telegram eller på annen måte får opdraget, på stedet drar omsorg for å levere noe absolutt førsteklasses til rimelig pris innenfor ordrens grense.
La oss få høre medlemmenes mening!
Red.
Ny l u11sjresta ura11t og tesal ong i Oslo.
Steen & Strøms lunsjrestaurant og tesalong, Oslo.
I tilslutning til forfatterinnen fru Irma Grams artikkel om noen steder ute i verden hvor man drikker sin te, kan det kanskje interessere « Norsk Conditortidende»s mange lesere å høre at vi her hjemme «på berget» ikke ligger så langt tilbake i utviklingen, som man skulde tro.
Der er flere nye store attraksjoner i Oslo i den siste tid - vi har fått vårt store, moderne «stormaga-
MOSS
, AKTIEMØLLER
Den som bruker det beste mel kan levere det beste brød og får flest kunder. Bruk det delikate hveteblandede rugmel fra Moss Aktiemøller
HVETEBLANDET RUGMEL ' fra MOSS AKTIEMØLLER 'I
sin» - Steen og Strøm. Som bekjent brente dette helt ned i mars 1929 og allerede i oktober 1930 blev det åpnet igjen, og som en ny fugl Phønix har det reist sig av asken, flottere og festligere enn noensinne.Steen og Strøm har bortleiet en del av .sine lokaler i 3dje etasje til lunsjrestaurant og tesalong, som i likhet med de store utenlandske magasiner serverer varm lunsj, middag etc.B. A. M I N D E Ajs
BERGEN
Special fonctuing for b'akerier & konditorier anbefales.
Gammelt og godt renomme for første klasses varer
Telegramadr.: BAM Telef.: 1 005 & 4198
Elevarbeider
utført 1 Johs. Speidels Fagskole for moderne Konditorkunst, J essen, Tyskland.
Fotografiet viser 3 moderne kaker med motiver fra henholdsvis påske, pinse og jul.
Moderne Dekor skal være enkelt og nøiaktig utført og må ikke på noen måte virke overlesset, da den derved mister sitt noble preg.
Til påskemotivet skal kun bemerkes· at kyllingen er utført i fondant og derefter svakt smfoket.
Omkring kakens kant er befestiget små marsipandes.sertstykker.
HARMENS
Alle, selv de mest kresne
linder den udmerket.
Pinsemotivet er et kakaomaleri og svakt farvelagt. Ornamentikken rur.dt selve motivet er også malt i farver. Ved nøiaktig utførelse er dette et meget virkningsfullt motiv.
Julemotivet viser en grankvist med kongle. Kvisten er holdt i en lysegrønn tone og konglen er utført av små kuvertyrestykker som er lagt på hinannen og det hele er derefter ved hjelp av fondant belagt med endel sne.
KASPER STØRSETH, Oslo
Key.engt 8 • Telefon 12 622
Agen tur i \ b k k d' 'kl Lager av J a er- og on 1to r arll er
Hans Olberg & Co. A/s
Lybekkergaten 1
O S LO
Telefon 26 186
Tele{ 011 16 320
S p eci alf orr e tn ing for Bakerier & Conditorie r
I PRAKTISKE VINK I.
Opbevaring av lakkpensler.
Pensler til lakering av marsipan eller chokolade blir ofte hårde når de ikke blir brukt til stadighet. Denne ulempe kan lett undgåes. Penslen festes til en trepinne og denne settes fast i korken til lakkflasken. Er man ferdig med lakeringen stikkes penslen ned i flasken, såat hårene kommer ned i lakken. Slutter korken tett, tørker den ikke og er alltid brukbar.
Marsipanpoteter.
Ved fremstilling av marsipanpoteter går man frem p~ følgende måte: I en tøipose has 20-25 små poteter -0g 1 teskje kakaopulver ( ¾ kakao og ½ florsukker blandet). Ristes godt, og er kaka-0rriengden riktig avpasset er potetene ferdig og behøves ikke å siktes.
Inntørket lakk.
Chokolade- eller marsipanlakk som er blitt for tykk overhelles med 1-2 dele sprit og settes på et vannt sted. Om 1-2 dage er lakken opløst og like bra som før.
Noen opskrifter på lakk.
Marsipanl0;kk /.
20-25 gram hvit schellakk overhelles med en halv liter ren sprit, 96 %.
Marsipanlakk /I.
Den som ikke er tilfreds med den vanlige lakk til marsipan bør prøve følgende opskrift:
Gummi arabicum (beste sort) opløses i vann, ikke for tynn. Settes i vannbad som holdes så varmt som mulig og fortynnes med issukker. Marsipangjenstandene bestrykes tynt med en kort pensel. Lakken tør: ker bra. Smaken kan forbedres ved tilsetning av kirschwasser eller orangewasser og kan om ønskes farves (for eks . til appelsiner).
Oummi arabicum . .
50- 75 gram gummi arabicum overhelles med '.,WO gram kokende vann og settes på et varmt sted. Omrøres av og til.
Chokolad elakk ( ekstra god).
60 gram benzoe, 30 gram schellakk, ½ liter sprit, 96 %. Ristes av og til.
eA~~ ·CEIICEKonorcoRv.QRE
Terte har i løpet av kort tid vundet almindelig anerkjendelse og benyttes av fremtredende bakere og konditorer over det hele land. Et forsøk vil overbeviae Dem om at Terte er av fremragende kvalitet og er prisen rimelig.
god kop , Te?
En pilegrimsreise til Det hellige land og Egypte11.
Av Paul Mel!wrn.
([<'orls. fra forr. 111'.)
Pa11ora111a uv D1111rnsk·us.
Vi er nu på vei til Syrien, til Damaskus og andre fra historien kjente steder, som lever i vår bevissthet i et eget skjær av både mystikk og virkelighet Turen går tildels over tyrkisk Lille-Asia, dette fra naturens hånd så rikt utrustede land, hvor allikevel den fremmede, tro3S all fruktbar,het, dog O\ftest får inntrykk av stor elendigheit og fattigdom blandt befolkniQgen. Under slike forhold føles også overgangen fra vårt luksuriøse turistskib så meget sterkere. Man fikk et billede av den hårde kamp for tilværelsen allerede ved landsetningen av våre passasjerer, idet man førtes på land av de innfødte bMfolk, ferjemenn, by. bud eller hvad man nu vilde kalle dem. Det er et yrende liv under næsten skjærende skrik og uro. De varmblodige mennesker støter ofte sammen i slagsmål. Slik må det øiensynlig være. foranledningen behøver ikke å være så .stor. Bare det at en båt lå litt lenger fremme enn de øvrige, var tilstrekkelig til at de tok mannen som førte den og satte ham på hodet i sjøen. Heldigvis kom det folk til og fikk ham op igjen. En dag i slutten av mars ifjor kom vi til byen Tripolis i Syrien, hvor vi for en tid måtte forlate vårt prektige skib. Vårt selskap kjørte herfra i 12 gode biler langs Middelhavet til Beirut i Syrien. Landskapet var som i Lille-Asia og dog hvor forskjellig. Her var velstelte veier, og flittige som myrer arbeidet befolkningen overalt på markene. Den vakre bebyggelse og haveanleggene man kunde se her, var et uforglemmelig syn. På den ene side av veien så vi det solbeskinnede
blå Middelhav og på deu annen side et herlig landskap med palmetrær og cypresser. Jblandt så vi også frodige peppertrær Vi var altså havnet der hvor peper'n gror, og mangt et fromt ønske fra hjemmeværende mulige uvenner var dermed opfylt.
Alt mens billedet skifter - stifter vi også et flyktig bekjentskap med banan- og appelsindyrkningen og dyrkningen av alleslags andre sydfrukter. I smukke bølgende Jiujer passerer de vakre maleriske trær revy for vårt blikk. Men bak alle disse herligheter kneiser Libanons høie snedekte fjell.
Så er vi da i Beirut, en by på omkring 200 000 mennesker. Tiden tillater bare et flyktig bekjentskap, og så begynner vi opstigningen til Libanon. Man får nesten inntrykk av å være i Norge, så sterkt minner veien om partiet fra Geiranger i Sogn til Djupvasshytta. Fra toppen av Libanon har vi et .herlig utsyn over Beirut med omgivelser og langt ut over Middelhavet.
Imidlertid, våre flinke arabiske chauffører har det travlt. De tillater oss ikke å dvele for lenge ved det vakre panorama. De setter farten op til 80-100 km. i timen.
Ved turen ned fra Libanon skiftet landskapet atter karakter. Da lå den vakre, veldige og fruktbare Bakaslette med veien til Baalbek foran oss. Baalbek i Syrien er kjent for sine storslagne ruiner efter det mektige Baals tempel, som visstnok blev bygget i Romertiden, lenge før Kristus levet Templets mektige søiler og praktfulle kapiteler, rester av fortids
.f olw1111es den døpers 8rtW i Mosk·eerr i Damaskull.
kunst og byggekunst er da også vel verd å se, som et godt uttrykk for hvor langt også avgudsdyrkelsen kan drives. Utgravningen av ruinene i Baalbek er den største i Orienten. At turisttrafikk, komfortable hoteller og gode bilveier tildels er skapt av sensasjonen om disse ruiner, er der vel neppe tvil om. Vi inntok en kort lunch i <li~omgivelser; så gikk turen videre gjennem det vakre og eiendommelige landskap med· Damaskus som mål. Kontrastene i Orienten viser sig å være mange og store. Stundom føler man sig formelig hensatt til gamle, ja eldgamle dage, til andre ·tider utfolder sig et rent mondænt moderne liv. Vi sitter i gode biler av temmelig ny modell, men passerer i neste øieblikk større ejler mindre karavaner med tungt lastede kameler i rad og rekke. føreren rider forån på et litet esel eller muldyr. Mørkets hurtige frembrudd her syd og bilenes voldsomme fart gjorde denne del av reisen rent uhygge. lig. Veien gikk i uendelige svinger over de høie «AntilibanonJjellene», men utpå kvelden kom vi da frem til vårt losji «Palast Hofel» Damaskus.
Det skal efter sigende være verdens eldste by. Jeg skal ikke innlate mig på
å protestere. Har der eksistert eldre byer, er de ialfall forlengst jevnet med jorden. Damaskus er en IJleget interessant by og en hel storby med hrni-mot en halv million innbyggere. Den er da også Syriens ~ovedstad og centret for årtusenga mmel kultur. Araberne forteller gjerne at paradiset har ligget ved Damaskus, at det var her slektens vugge stod. Her er fruktbar jordhund for slike betraktninger. Byen ligger midt i et fra naturens hånd rikt iandskap og ~ - rikelig tilgang på vann, hvad der ikke er almindelig i nærheten av de store ørkendistrikter som grenser op til Damaskus. Hele syv elver, som alle kom,mer fra «Antilibanon», sprer sig i og omkring byen.
I Damaskus så vi egentlig for første gang Øs+ens brogede folkeliv ut~lde sig. Det begynte tidlig om morgenen og varte så langt <lagen rakk med hujing og skrik av mennesker, som uavladelig fall'bød sine varer. Gatebilledet var. malerisk i all sin lurvede far• veglade prakt. Den røde fez stikker op over alle hodene hele byen igjennem, som - ja, sammenligninger
forbyr sig egentlig av sig selv. Kvinnenes mørke slør som dekker ansiktene, er dog neppe alltid noe sorgens tegn blandt disse solens og Østens barn. Midt i myldret av mennesker vugger rad,er av kameler sig rolig og majestetisk gjennem gatene, videre små esler og de rankere og vakre muldyr, som brukes både som ridehester og trekkdyr, snilde og godmod,ige som de er . Fra muldyrets rygg drives også den rene kjøpmannsvirksoµrhet, og med muldyrene foregår all renovasjons- og søppeltransport.
for å nevne en liten faglig iakttagelse: kakebakningen går også temmelig primitivt og lettvint for sig i Orienten. Tvers overfor hotellet hadde en mann innrettet sig en slags butikk for salg av kaker Bak disken stod en stor bolle med en slags deig, hvorav han tilberedte sine «kaker». Den hele produksjon foregå,r mens sigaretten stadig vipper uundværlig meliem lebene. «Sundthetstilsynet» er tydeligvis meget liberalt.
Basarer og forretninger er byen rikelig utstyrt med, og det er ingen varemangel. Salget synes å gå strykende. Gatene er delvis overbygget og skyggefulle.
av muhammeoonernes hovedseter. Det gav den veldige moske også et • sterkt inntrykk av under det besøk vi avla der. Moskeen var oprindelig en kristen kirke, men den kunde i sin tid ikke holde denne stilling. Sagnet forteller forøvrig at Johannes den døpers hode skal være gjemt i en sarkofag midt i denne moske (se billedet), som de!ior er et særlig benådet tempel for Allah.
Byens viktigste severdigheter knytter sig ellers til minnene om apostelen Paulus: «,Omvendelsesskapellet», Annanias' hus og muren hv-0r Paulus blev firet ned i en kurv Om ektheten av alle disse apostelminner foreligger ~om naturlig er ingen pålitelige oplysninger. Man mener dog med sikkerhet å påvise Annanias' hus og det som kalles Gaten den rette. Det ' er derfor med visse høitidelige og eiendommelige følelser man dveler ved minnene om de ·hellige steder og begivenheter som er skildret i Apostlenes Gjerninger, kap. 9.
Vårt avholdte reisefølge, oberst Molander, benyttet da også anledningen til en gri,pende tale i "< 0m·vendelseskapellet» (forts .)
Ruiner av Baal's tempel.
Damaskus er et
I BAKERMESTRE! I
OPSKRIFTE R
Av .f. 1J1.
østeriksk dessert.
Det ø,terikske kjøkken og conditori er så egenartet at kun en virkelig « Kender» og kunstner i faget forstår det. Det uvante Hgger ikke alene i smaken og fremstillingen, nei - det begynner allerede ved de enkelte desserts navne. Hermed følger noen originale resepter:
Eple «strudel».
Allerede med navnet «Strudel» begynner ordrekken av gastronomiske betegnelser, som simpelthen ikke kan oversettes. «Strudel» er ingen kake, der-
Mohr & Giertsen
Be rgen
Kolonial en gros
Anbefaler 1pecielt til konditorbruk Flormelis Smult og
Rikstelefon 3 648
T elegramadre11e: Mobr1riertaen
imot et ord- og smaksbegrep. Til en uttrukket eple «Strudel» lager man •en deig av ca. 500 gr. mel, 40 gr. smør, litt salt og varmt vann. Deigens rette kcmsistens kan ikke beskrives med ord i en resept, kun praksis kan gi en øvelse til å opnå et godt resultat. Når deigen er ferdig, strykes den med mat: olje og til-dekkes med en opvarmet kasserolle, hvorunder den «hviler» en stund. Man kan, om man vil, tilberede deigen med et egg, men dette kan utelates. Efter «hvJlen» trekkes deigen ut på et melbestrødd klæde, herav kommer navnet «uttrukket eple-strudel». Jo tynnere deigen trekkes, dess ,bedre blir den, men man må være meget forsiktig, da deigen lett kan rives istykker. Man skal - som det heter - i kokkesproget - når man legger et stykke trykt papir under deigen, kunne lese dette gjennem denne. Endene og kantene skjæres av. Man smelter smør og blander dette med de finrevne krummer av skorpen på et franskbrød, denne masse strykes forsiktig over den uttrukne deig. Eplene skrelles og kjernen uttas, så skjæres eplene i ganske tynne skiver og leg. ges tykt på deigen. flormelis og rosiner strøes på «Strudeln» rulles så langsomt sammen og legges på en godt smurt plate med høi kant. «Stru-deln» stekes langsomt i en ikke for varm ovn. For å hindre for sterk overvarme legges et stykke fettpapir over. Eple-«strudeb blir i Wien skåret op mens de ennu er vanne, strøes godt med florsukker og serveres. Milchrahmstrudel ( fløtemelk-strudel).
Efter ovenstående opskrift lager man en «strudel»deig. Efter en halv times hvile trekkes deigen gan. ske tynt på et rent, melbestrøet klæde, og den bestrykes med følgende fyll: 200 gr. smør røres til skum med 125 gr. sukker, litt efter litt irøres 3 hele egg og 4 eggeplommer, som smak brukes skallet av
2 citroner. Ennvidere 2 rundstykker som efter å ha ligget i melk passeres gjennem en sikt, ¼ liter fløte, 4 stivvispete eggehviter og I 00 gr. utsøkte rosiner. Denne masse strykes på ,den uttrukne deig. Så rulles «strudeln» i lange striper, legges -i form og stekes i middelsvann ovn. U11:der stekningen overhel·des «strudeln» noen ganger med melle, hvori der er røi:t noen egg og litt sukker. Så stekes «strudeln» langsomt og blir saftig og deiHg. Den bestrøes med sukker eller vaniljesaus serveres til.
Zwetschenknødel ( sveske-knØdel).
Man koker I kg. poteter, skreller dem og p~erer dem gjennem en grov sikt og lager ved hjelp av 150 gr. mel, l egg, ca. 20 gr. smør og Htt salt, en fast deig. Denne utrulles temmelig tykk og skjæres i firkantede stykker. På hvert stykke legges en stenfri sveske, på stenens plass legges en sukkerbit. Deigen trykkes tett mot frukten og den må ikke være strøet med mel. Så rulles bollene m~begge hender og man koker dem ca. 10 minutter i saltvann. Vannet må koke før bollene has i. De tas op med en sil, render av og avkjøles, så rulles de i hett smør som er blandet godt med den finrevne skorpe av et franskbrød. Før serveringen sukres bollene godt med flormelis. .,
Aprikosboller lages likedan.
Topfenpalatschinken ( ostepannekaker).
Man · 1ager en flytende deig av 250 gr. mel, litt salt, ganske lite sukker og melk. Av denne masse
Godt arbeide krever Gode 1natm·ialer!
Bruk ceou"ettute av merket og De vi l altid bli tilfreds!
NESTLE
bakes ganske tynne pannekaker med hett smør i ~n flat panne. Disse fylles da med myk ost som er laget på følgende måte: 50 gr. smør, 50 gr. sukker røres til skum, efterhvert tilsettes 2 eggeblommer, det revne skall av ,en citron, litt fløte og 250 gr myk ost. Osten has først gjennem en grov sil. Til slutt has 2 stivvispete eggehviter i massen. Med denne masse strykes pannekakene, man ruller dem tett sammen, deler dem midt over og legger dem i en med smør smurt panne, helder så litt fløte blandet med egg og sukker over. Pannekakene stekes ved jev n varme. Strøes med sukker og serveres varme. (forts.)
Sp esi al ister i ka ffe. Kolonial & mel en g r o s.
Blandet confekt.
Sjokoladefabrikantene organiserer sig.
I dagene fra 8. til 11. september ifjor avholdtes i Antwerpen en internasjonal kongress av kakao. og sjokoladefabrikanter. Møtets viktigste resultat var uten tvil beslutningen om opretfelse av et internasjonalt kontor for sjokolade- og kakaofabrikanter me<l sete i Bryssel.
følgende 20 land har straks erklært sig vi llige å tiltrede sammenslutningen: Tyskla1Jd, Østerike, Belgien, Danmark, Spanien, Estland, Frankrike, Ungarn, Halien, Letland, Norge, Holland, Peru, Polen, PQrtugal, England, Schweits, Cjekoslovakiet, Uraguay og Vem:zuela, Australien, Eqador, U. S. A., Ja. pan og Sverige kommer sannsynligvis til å innmelde sig i løpet av kort tid, når de har fått beretning fra sine delegerede på kongressen. I forvaltningsrådet fører Gaston Menier, Frankrike, forsetet som ærespresident; blandt_ de øvrige medlemmer av rådet finnes det mest kjente navne på sjokoladefabrikantene i
de enkelte land, såsom Stollwerk, Cailler, Van Houten, Cadbury og andre. Ledelsen av det internasjo. nate kontor er overdratt Albert Borgaux, direktøren for det belgiske forbund av sjokoladefabrikanter.
S_ioko!.ade- og sukkervareproduksjonen i Danmark. I 1929 fantes der i Danmark 871 sjokolade- og sukkervarefabrikker, der produserte for 33 mill. kr . varer. Hertil kommer så skattene, ca. 9 mill. kr Den danske befolkning har som bekjent et meget stort sukkerforbruk, ca. 50 kg. om året, hvilket er langt mere enn i de fleste andre europeiske land. Kun England og U. S. A. har et lignende stort forbruk. - 70 pct. av det danske folks sukkerforbruk fabrikeres i Danmark, resten importeres.
Margarinproduksjonen i Danmark, androg i 1929 til 78,9 mill. kg . (75,9 mill. kg . i 1928). Forbruket var · pr. innbygger 22 ,6 kg. årlig , mens forbruket av smør kun androg til ca 6 kg. årlig pr innbygger.
Danmarks giær- og spritfabrikas;on. er den mest konseutrerede industri i Danmark og står under skarp statsfontroll. Der finnes kun 4 spritfabrikker i landet. Disse fabrikerte i 1929 7,3 mill. kg. 100 pct. alkohol.
Av gjær produsertes 5,65 mill. kg. Både gjærog spritproduksjonen er i jevn stigning. Derimot er forbruket av drikkesprit i stadig nedgang, bortsett fra det aller siste år, hvor der er en liten stigning på ca. 2 pct. Det samlede personlige forbruk av alkoh-01• av enhver art (vin og brennevin etc.) androg pr. innbygger i 100 pct. sprit i 1929 0,59 liter (for årene 1911 15 gjennemsnittlig ikke mindre enn 4,45 liter). Det er . altså sunket meget betydelig. Spiritusskatten uten ølskatten androg i 1929 1il 28,8 mill. kr.
Det norske Vinmonopols overskudd.
Det norske Vinmonopol har offentliggjort sin årsberetning for 1929, ifølge denne steg avsetningen av rinskvin og moselvin fra 48 044 liter i 1928 til 56 126 liter i 1929, altså med 16,8 pct. Ialt viser vinforbruket i Norge en nedgang fra 4 783 224 liter i 1928 til 4 710 702 i 1929. Størst er nedgangen i salget av portvin, nemlig fra 2 926 270 liter i 1928 til 2 794 039 liter i 1929. Avsetning av brennevin og spirituosa er steget fra 5 785 503 liter i 1928 til 6 579 492 liter i 1929. Vinmonopolets samlede omsetning beløp s ig til kr. 79 917 953,22 imot kr. 76 919 172,42 i året 1928.
Det offenthges inntekter androg til 52 069 000 kr. imot 47 165 000 kr i året 1928
Domkirken i sukker.
Den 15de årlige National Hote! Exposition holdtes i desember 1930 i Grand Central Palace, New York. Blandt de 450 utstillere deltok også Den norske Amerikalinje, og den utstillede gjenstand vakte ualmindelig -0pmerksomhet, skriver «Nordisk Tidende». Det er nemlig en 4 fot høi modell av Trondhjems domkirke, utført av condit-0r ombord i «Stavangerfjord», Cato Danielsen. Det tok Danielsen tre uker å lage modellen som er laget av de materialer som finnes i ethvert conditori, nemlig sukker - eller «pastilage». Denne domkirke er både søt og spiselig, men fremforalt er den et helt lite under å beskue.
O s lo Conditorlaugs Dameforening avholdt sitt første møte i det nye år mandag den 5. januar, d. å.
Møtet var som vanlig godt ,besøkt.
Efter foreningens første formann, fru Marie Holm, som døde ifjor, valgtes som ny formann fru Antonette Johannessen.
Styret som for øvrig består av følgende: fru Tobiasson, viceformann, fru Melhorn, kasserer, blev begge gjenvalgt.
· Som bekjent virker dameforeningen for oprettelse av en «Iæreguttsk-0Ie», og takket være foreningens iherdige arbeide på forskjellig vis, og bl. a. utloddningsmøter hjemme hos med-lemmene, kan man nu efter den k-0rte -tid av 2 år opv,ise det smukke resultat, at Dameforeningen allerede har 700 kroner i kassen.
Vi må i dette gode resultat se en stor interesse for vårt fag og dets utvikling.
Vi ønsker vår ·iherdige «Damef-0rening» forsatt fremgang og lykke til med det smukke formål.
H. T.
Conditor-fagskoler i _Tyskland.
<<Die Berliner Konditorei», der er organ for provinsen Brandenburg og Berlins konditorer, skriver følgende:
«I Tyskland oprettes i den siste tid en overraskende mengde nye konditorfagskoler. Utover den virkelige fornødenhet, der tilstrekkelig tilfredsstilles av de tre å fire bekjente bestående internasjonale fagskoler,
Aktieselskabet
SØRENSEN~BALCHEN
Handel.,;bygningen - Oslo
Forhandler de kjendte merker :
CAD I L LA C personautomobiler, LA SAL LE personautomobiler, BUICK personautomobiler,
CHEVROLET person- og
G.M.C. lastautomo biler, lastautomobiler og omnibuser .
HARLEY-DAVIDSON motorc_ykler og sidevogner
KOMP.LET LAGER AV RESERVEDELER
Drammens Smørfabriker Ltd.
anbefaler som s p ec i ali tet sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Ag,rnt for B,1kere og Kondiloru i O,lo:
0. 0 L SEN HOLTER
T e lefon 11 93 0
åpnes der hist og her kondi-torfag15koler av folk,' der føler sig kallet dertil.Vi føler -OSS forpliktet til å advare konditorer i utlandet mot disse nye anstalter og anbefaler, at man - før man besøker tyske fagskoler - først innhenter oplysninger på dertil kompetente steder.
Efter en forsikt-ig ansettelse gis der i øieblikket i Tyskland ca. 20 private konditorfagskoler, hvorav man måske kun virkelig kan anbefale fire. -
Nye forhandlinger om sukkerkonvensjonen.
Et m øt e me d tyske fabrikanter.
Representanter for sukker-eksporterende land i og utenfor Europa har tilbudt Tyskland følgende utførseiskvoter istedenfor den tidligere påtenkte kvote på 200 000 tonn om året:
For 1930-31: 500 000 fonn. for 193 1-32: 350 000 tonn . for 1932- 33: 300 000 tonn .
Styret for den tyske sukkerindustris forening har efter hvad Wolffs Byr å erfar er sammen med de
tyske medlemmer av den internasjonale sukkerkommisjon besluttet å arbeide for å få forslaget vedtatt på et møte av representanter for alle tyske sukkerfabrikker. Dette møte er innkalt til den 12. ds . Man kan efter dette vente at den lenge planlagte internasjonale regulering av det altfor store sukkertilbud på verdensmarkedet vil komme i stand.
Efter de siste meddelelser til vårt Laug er overenskomst kommet istand og må vi heri se og vente at de n u unormale priser på sukker strammes og igjen kommer tilbake til mere normale forhold.
H. T.
De herrer C onditorer og Bakere I
Fo rlang av Deres lev erandører O
EHME & BA IERS
Essenser, Farver, Ek,strak,ter, Lakk.er og Ætherisk,e oljer, og De får utsøkte kvaliteter til rimelige priser
Oeh me & Baiers agent er KASPER STØRSETH
Keyserøgt. 8, OSLO - Tlf 12 622
Anmeldelse for ulovlig håndverksdrift.
I 1929 var ifølge journalen 26 anmeldelser. I 1930 er journalnummerne steget til 63 eller 37 nye. De fo1°deler sig på de forskjellige grupper således: Reprodusørenes gruppe 1
Fotografenes gruppe 2
Oslo Opt. Instrumentmakerlaug 3 (herav 2 konsultasjoner og I anmeldelse.)
Grovsmedlauget 1
Blikkenslagerlauget 8
Glassmesterlauget
Konsultasjon.
Malermestrenes gruppe 19
Bygningssnekkermestrenes gruppe 2 37
CHRISTIANIA ~GLASMAGASIN
GRUNNL, 1739
Anbefaler sit rikholdige utvalg av Sølvplett
og Kuvertartikler for Konditorier
F11rstekla:sses 'lf,oalitel og moderne mønstre.
Spm.: Nærværende for å høre om De kan gi mig oplysninger om hvorvidt der i Sverige eller Danmark finnes en conditorfagskole i likhet med Heckmanns i Koln, og i tilfelle om De kan opgi nøiaktig adresse?
Svar: I Danmark og Sverige finnes ingen conditorfagskoler der tar imot elever i likhet med H~kmanns conditorfagskole i Koln am Rhein.
Den i Kjøbenhavn beliggende lærlingeskole er kun for de lærlinger som er ansa<tt hos Kjøbenihavns Conditorforenings medlemmer.
Vurd ering av b rød - overtro
om b rød .
Brød som folkenæring må man først og fremst vurdere efter dets innhold av energigivende og vevdannende sfoffer; de første er vesentligst kullhydratene, som brødet er rikt på, de siste overveiende protein og mineralbestanddeler. Hertil kommer at et større eller mindre innhold av vitaminer (vesentlig avhengig av utmalingsgraden, melets «finhet») øker eller senker verdien, og at muligens et eller annet ukjent stoff kan gjøre brødet «farlig», d. v. s. muligens letter fremkomst av visse ben- og tannlidelser, når kosten er ensidig.
Forlang oor special'lf,atalog ooer restaurantartikler.
Spørsmålci om næringsverdien - energiverdien - av henholdsvis «fint» og «grovt» brød, er efter de nu foreliggende eksperimentelle undersøkelser både på mennesker og laboratoriedyr lett å besvare ganske sikkert: Det fine brød er klart energirikere enn det grove av samme vanninnhold ,og ba kt på samme måte. Tapet ved ufordøielig stoff er betydelig større ved grovt enn ved fint brød, eksempelvis efter svenske og tyske undersøkelser med mennesker 12 pct. av kalori-(energi) innholdet i grovt hvetebrød, vel 4 pct. for brød av hvete sikt, mens der av proteinet l>lev ufordøiet (nøiaktig sagt uopsuget) henholdsvis 31 og 17 pct. Kliet - det ytre lag av kornet - utgjør omkring 18 pot. av kornet.
Størst interesse har almenheten i det siste fått for spørsmålet om brødets verdi som materiale for vevdannelse, ikke minst for ben- og tanndannelse, og dets betydning for den almindelige surul!zef.
Det viktigste av de organiske byggematerialer er eggehviten. Det har været, og er tildels nu, almindelig å anse kornets eggehvite som en «u;fullstendig eggehvite», hvorfor brød alene ikke skulde kunne levere de livsnødvendige bestanddeler i eggehviten. Det forholder sig ikke så, brødeggehvite er i stand til å underholde livet, gitt sa;mmen med de andre nødvendige stoffer. Da kliet er den eggehviterikeste del av kornet, anser man det almindelig for givet at
" , Telefon : 7 2274 § r 111,11111111~
W iene rb rødfyll
Bringebærblanding
Jordbæ rblanding
Annanaablanding
Æblemos fra I. fltlll!llll~ T•lefon L~,2 ,, ~ . ~,;.,!
ØRNULF HELLUM
er hest, hilligs l og d r øiest.
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt aom den bedate. (Garanteres at indeholde 2/s mandler og 1/ø sukker).
Telefoner 181, 142, 3450.
e. (:. J)ahls brgggeri Als
TRONDHJEM har det beste Øl og Mineralvand.
\ MASKINER
for
Bake rier, Kondi torier og Næringsmiddelbranchen o. I.
Telf. 22915 - OSLO
Jacob Schjølbergs
Maskinagentur
Cent ralbankens Gaard, inng. T ol dbodgt.
E.L. HELLAND
BERGEN
Meieri- og meieribehandlet smør N y lagte og preserverte egg
TELEGRAMADRESSE: EGGH A ND E L
man trenger mindre sammalt brød enn siktebrød for tilveiebringelse av den nødvendige fordøielige eggehvitemengde til almindelig livsunderhold. DeHe kan muligens treffe til for visse brødsorters vedkommende, men det er ingerr almindelig regel. Pro,fess.oT Widmark (Lund) har undersøkt en rekke svenske hårde brødsorter og angir som nødvendig av hensyn til eggehvitetilførselen for en 70 kg.s person 480 gr. hårdt grahambrød (hvetegrøp ), 330 gr. hvetesiktbrød (som dog sannsynligvis inneholder litt skummet melk) eller 530 og 520 gr. vannbrød av henholdsvis sammalt rug og rugsikt. For mange brødsorters vedkommende er det derfor likegyldig hvad eggehvitetihførselen angår, om de er av sammalt elle r a v finsiktet mel.
(forts .)
Skrift og
dekor.
Noe nytt og meget verdifullt for den unge, fremadstrebende conditor, er det nettop utkomne smukke hefte på 62 sider og 54 helsides plancher i størrelse 20 + 28 cm , enkle og vakre kakegarne.ringer samt en 'flerhet av skrift og monogrammer passende 1il enhver anledning.
Forfatteren, hr. Arnold Boy, Berlin, -er den kjente faglærer og leder av Berliner-conditoremes fagskoler.
Hr. Boy er en meget dyktig kunstner i faget (se den vakre brønnfontene i forrige nummer av bladet, der var en stor severdighet på siste Berliner-utstilling).
Hr. Boy skriver således i sin innledning at hans mening med utgi,velsen av dette verk ikke er å imponere med noen luksusutgave i farvede billeder, der i første øieJbltkk blender ens øie; men et verk bestemt for den menige fagmann og således kun fremføre den «nøkne saklighet», enkel, men dog fin. Til hver enkelt garnering er der dessuten påtrykt en meget grei veiledning, så enhver conditor ved litt selvstudium og øvelse kan påta sig å utføre samme
Det er mig derfor en stor glede, i « Norsk Conditortidende~, å kunne anbefale alle kolleger dette praktiske verk som en meget verdifull støtte for den moderne conditor, såvel gammel som ung .
For at flest mulig skal få anledning til å skaffe sig dette utmerkede og praktiske verk, er prisen satt så lavt som mulig, nemlig kr. 5,00 pr. ekspl. Utenbys plus porto 25 øre.
Bestillinger sendes til «Norsk Conditortidende», A. M. Hanehes Forlag, Rådhusgaten 24, Oslo. Hugo Tobiasson.
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgit av Conditormestrenes Landsforening Ansvarlig ndakJ1r: Cand. jur. J ose f H an c he.
Redaktionskomiti:
Hugo Tobiasson, Oslo, H. S. Langli, Os.lo, Odd Erichsen, Trondhjem, og Trygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver maaned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ·ekspeditionen. Kontingent: Kr. 3.00 pr. ¼-aar.
Rednksjon og ekspedisjon: A. M. Hanehes Forla~. Raadhusgaten 24, Oslo, telefon 12 181 Redaktøren privat: Telefon 46085
