€n urttiq gfi ,iul
og alt godt i det nye iret
snskes samtlige lesere og annonsorer med takk for behagelig forbindelse og samarbeid i 1959 *
1Tngnufrops- og om6oslnin go.,notguo i deL asteccilzsfie LondrLorfog
_ Norges Conditormestres Landsforening har bedt sivillkonom Herman Bryn gjennorngfl en rappont om regnskaps- og omkostningsanalyser i det lsterrikske konditorfag som foreningen har fAtt stillet til disposisjon fra @sterr.ike.Sivil/kGem Bryn har tidligere ,utfflrt en omfattende regnskapsanalyse for Bakerrnestrenes Landsforening, og utf/rer for tiden llpende regnskapsanalyser for Norges Slakter- og Pplse- makerforb,und. Selv om Bryn ikke har spesiell faglig innsikt i konditorbransjen, er ha,ns tekniske erfaring m.h.t. bransjeanalyser i de foran n_evnte bransjer, god galanti for at gjenno,mgfl- elsen av den /sterrikske rapporten har vrert lagt i de treste hender.
Rapporten er utgitt av Institut ftir Gewerbeforschung i Wien. Den brerer nr. 31 i dette institutts skriftrekke, og har so,m tittel Reihenuntersuchung im 6sterreichischen Zuckerbdckergewerbe. Den fyller to hefter. Forste hefte inneholder det man kan kalle bransjeresultater, dvs.
oversikter over det sarnlede resultat etter forskjellige grupperinger, mens.annet hefte inneholder en liste over de t,aps,kilder som man lnener 6 kunne pflvise gjennom undersskelsen, en anvisning pfl hvordan bAde 'bedrifter som er med i undersokel,sen og bedrifter som ikke er med, kan utfsre en sammenligning av ,sin bedrifts tall med undersokelsens gruppetall, og endelig inneholder annet hefte en rekke individuelle tall og opplysninger ,fra hver og en ay deltakerne.
Rapporten begynner med en angivelse av formAlet, som skal vere ved en rekkeundersskelse av representative bedrifter innen faget i skape grunnlag for bedriftssammenligning. Bedriftssammenligningen skal tjene til 1) & gi innehaveren en oversikt over hans utgifts- og inntektsposter, 2) sammenligning rned tilsvarende poster for andre bodrifter, samt ogsfi med gjennomsnittsomkostningene for de undersokte bedrifter i hans bedriftsgruppe, 3) fl gi grunnlag for bedriftens kalkyler.
Undersokelsen ble gjennomfort pfl grunnlag av regnskapene for flrene 1955 og 1956, ,og dens forutsetning var et noenlunde ensartet regnskaps opplegg. Undersokelsen er gjennomfort anonymt, dvs. den enkelte bedrift er kjennetegnet ved et nummer, intet annet.
For at rapportens konklusjoner skal ha almen gyldighet innen faget, var det nodven'dig at undersskelsen omf attet et representativt utvalg, bflde med hensyn til storrelse, til geografisk fordeling og til arten av virksomhet. Bedrriftenes regnskapsmessige resultater er korrigert ved at man har gjennomfort kalkulatorisrk lonn til innehaveren, dvs. cn etter en viss skala beregnet lonn for innehaverens arbeide, beregnet renter for egenkapitalen og korrigert,avs,krivningene under hensyntagen til de virkelige anleggsverdier og ikke de nedskrevne. P,A dette grunnlag omf atter nndersnkelsen 85 bedrifter, hvorav imidlertid bare 70 stykker med tilsammen ca. 590 ansatte, har kunnet skaffe det nodvendige tallmateriale. Disse 70 er si delt i forskjellige grupper, bflde etter art og etter stsrrelse (antall ansatte). Pfl den mflten fflr man en oppdeling i noksA mange grupper, hvorav hver enkelt gru,pp€ imidlertid svrert ofte blir si liten at dens ,resultater neppe kan v:ere representative. Alt i alt er der (pfl ,basis av 1956) 15 sfrkatte <reine Zuckerbickereien> og 35 sAkalte <Kaffee-Konditoreien>> Forts. side 199
Vi ser her aabild.et Ritz ConiJitorier's sjefskonilitor, Rolf Bjerke's, fremragende arbeider iforbindelse meil Olympiautstillingen i London i hsst.Vi finner ingen grunn til d kommentere bildene n(Ermere. Imponerende, iklte sant !
Sarpsborg Pap- & Papirinduslri tr.s
SARPSBORG
Alt i pappemballasje
Salgsiontor i Oslo:
N. Vollgate - Tlf. 41 1995 ,42 1222,422707, 421193 = 425127
AKSJESELSKAPET TOU STAVANGER
BAKERIARTIKTER Eil GROS T{/E RI ilGS M I D DE TFABRIKK
ANA NA S.SYtTITO Y
Har De forsakt det beste ananassgltetog som er d fd?
A. med biter, for blstkaker o.s.v. B. finhakket, for roulader o. I.
Rimelig pris I
Sigurd Eeklund
Spesialartiltler for baketier og konditorier
Chr. I{rohg.sgt. 30OsIotA. 41 62 J0
zzub/lexre qie 4ir4r oteai// ot ll*.rr*nat lhkpnnlle TELEFON 16755 - BEROEN
REGNSKAPS- OG... Iorts Ira side 196 hvis gruppetall er brukbare. Ilrodbaking later ikkc til 5r forekomme hos noen av disse.
Rapporten fortsetter sA med en kort omtale av fonholdene innen bnansjen, og denne omtale I<an antagelig ogsA ha interesse for en norsk Ieser. Det sies forst at sfi snart det kommer en I<rise, rammes aller forst wiener- og k'onditorbransjen. Mange tenker pA fi utvide bedriften, enten ved fi ta opp ber'.ertning eller en sflkalt Ilspresso-virksomhet, og andre tenker pfl A etablere filialer. Det som hovedsakelig spiller inn her er den store utvikling av reiselivet som hringer mange nye kjopekraftige kunder, og den oppf atning at finbakhflndverkets produkter med fordel vil kunne konkurrere med indus'triproduhtene, ikke bare i kvalitet, men ogsEr alt i alt okonomisk.
PA den annen side pekes det pi at konkurransen fra storbakeriene tvinger den alminnelige konditormester til stadig bedre materialanvendelse og de rmed bedre kvalitet. Konkurransen f ra brodfabrikkene og filialbedrifter som i stigende omfang beskjeftiger seg med fremstillingen av finbakvarer og omsetning av sukkertoy og sjokolade, tvinger konditoren til A trekke seg tilbake til det gebet hvor denne konkurranse ihke mal<ter fl folge ham: Det gebet s,om omfatter den finc <<\['eichrvare>) og spesielt utvalgte sjoI<oladcr og ,bonhons (Osterrike har neppe noen Freia). S6ledes nevnes at et ganske omfattende assortement av holdbare dessertkaker og liknende etterhvert er g5tt ut ar, honditorens produksjon og over i storbakeriene, som distribuerer dem gjennom melkeforretninger og kolonialforretninger, slik at publikums kjopevaner for disse varer etterhvert blir ornlagt. I denne sammenheng pekes det pA faren for en smahsnivellering som kunne tenkes 6r bringe det osterrikske konditorfag overfor en utvikling henim'ot den rnan kjenner fra amerikanske kaffeteriaer eller luncheonetter med deres ensflormighet i baker\rarer som ovcralt ffls i samme storrelse med samme smah og til samme pris. For i mote clenne utvikling introduseres stadig bedre kvali-
NYE SYREFASTE
teter og nyc llrodukter, samt opllrettes bevertningsavdelinger for i trekke kundene inn i bedriften igjen. Dettc medforer gjerne mo'dernisering av butikken sammen med innredning av bevertninplsstedet. og det viser seg at det overvciende antall bedrifter med god beliggenhet nfl er blitt sfikalte <Kaffee-Kon,ditoreien>, mens det rene finvarekonditori etterhvert taper terreng. En gros eller provisjonssalg finner bare i liten utstrekning sted blant de undersokte bedrifter. Her er det tydelig at storbedriftene har overtatt det meste.
Av andre problemer som moter faget nevnes omsorgen 'for den slanke linje, legenes rfl,d mot sote og fettholdige varer, samt konkurransen om,kjopekraften fra andre levestandardsprodukter som fjernsyn, motorsykkel, bil, husutstyr osv. Alt i alt er det jo vanskeligere 5. leve i @ster- rike enn i Norge, og som et kuriosum kan nevnes at det blant de undersokte sogar finnes mestre som har satt seg i hodet at de og deres familie skal ha fri sondagcn og derfor i alminnelighet holder stengt sondag I Endelig pipekes at salget av islirem og start av iskremsalonger som i alminnelighet drives av italienere nok stjeler en god del omsetning fra faget.
Illlers pekes det pi at opplreringen innen faget later meget tiltbake A onshe. Forst og fremst fordi ungdom,men har sA mange andre muligttreter til gode inntekter enn i gi inn i kon,ditorfaget. Til slutt skal nevnes at de undersokte bedrifter i alminnelighet er mann og kone-bedri,fter, hvor ogsi barna og andre slektninger utforer en god del arbeide.
Hovedparten av ,bedriftene er sm&bedrifter, idet ca. 60 % av dem har under 7 ansatte. Den beregnede innehaverlonn varierer mellom 8 000 og 50 000 osterrikske schilling, tilsvarende fra 2 500.- til 14 000.- kroner, alt etter storrelsen, opptil 20 ansatte.
Hva om.kostningsstrukturen angir er tallene naturligvis ikke sammenlignbare med norske forhol,d. Jeg nevner derfor bare kort at m,aterialforbruliet ligger mellom ca. 50 og ca. 65 % av omsetningen, og arbeidslonn, inklusive arbeids-
KAR, BAKKER, BEHOLDERE
/lyAeceti.... PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMERVE R KT@Y etc.
Aluminiumslolie-lormer alllid pE lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG
ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
(0)r'Slkg .rrrn n
llEllar lkurr iiar r'[ ii lklke r
INNHOLD CA.28O LITER
SCHWEIGAARDSGT. 51, OSLO. TLF. 676013
TOMTEGATEN2IB-OSLO
SENTRALBORD 41 78 66
lsnn til innehaveren, omkring 20. Resultatet viser at de smi bedrifter (nFrr man altsi regner med kalkulatoriske omkostninger til innehaverlonn, rente av egen kapital og avskrivninger) har svake resultater, i alminnelighe,t underskudd, mens de middels store bedrifter, fra 6-10 an:ultg. .l91t..s.etl-dr.iver med et overskudd, som imidlertid ikke er imponerende.
Ellers er det for hver enkelt bedrift og ogsfl for gruppene regnet ut visse nakkeltall, f. eks. produksjonsverdi pr. beskjeftiget i verkstedet, omsetning pr. beskjeftiget i butikken og omsetningen pr. totalt antall ansatte. Som man kan vente er her tallene stigende med stsrrelsen av bedriftene. Pi samrrne mAte er regnet ut verdiskapningen pr. ansatt i verkstedet, i butikken og totalt (i verkstedet - produrksjonsverdi -:- rAvareforbruk, i butikken og totalt, omsetning -; totalt materialforbruk). Ogsi her er der en generell tendens til stigning i tallene med stigende bedriftsstorrelse.
Bedriftens formue- og kapitalstruktur er der ogsfi opplysninger om, li.kedan om kalkulasjon og prispolitikken. Den alminnelige kalkulasjons- formel er at man i hver enkelt bedrift legger til en prosentsats pi materialforbruket, og denne prosent skal da dekke alle ,bedriftens omkostninger + fortjeneste. Det opplyses at tillegget pi egenproduksjonens materialanvendelse i alminnelighet er mellom 80 og 140 %. For handels\rarer er tillegget fra 35 tll 40 %. Sividt jeg kan forstA er begge deler hoyere tillegg enn man kan regne rned i Norge.
Hefte 2 begynner med en over.sikt over de tapskilder som undersokelsen har avdekket. Disse tapshilder er systematisk oppramset, og en del av dem ligger etter min oppfatning noe i utkanten av hva som kan vrcre praktisk kontrol,lerbart. Jeg tar derfor her med et utvalg etter beste skjonn:
l. Smflibedriftene forsoker & konkurrere med billige massevarer mot stonbedriftene.
2. Endringer i smaksvaner ('fype, form og opplegg av varene blir ikke tidsnok bemerket).
COLONIAL\IARER MEL BAKERIARTIKLER
Telegr. adr.: <STAFETT>
T[F.: SE]lTR.l 333874
3. Manglende kvalitetsfasthet gjor at kundenes tillit til bedriften og til bransjen som et hele svekkes.
4. Det bestAr ingen for:fremmelsesmuligheter for verdifulle medarbeidere.
5. Uheldig arbeidstid og lonnspolitil<k hemmer opplaringen av en trofast arbeiderstab.
6. Arbeidsforholdene i videste forstand er ikke gode nok.
7. Mesteren vil selv gjore alt. Han har derfor ikke kapasitet Iedig til de vesentlige bedriftslederoppgaver.
8. Forrberedelsen til og planleggingen av arbeidet er mangelfull.
9. Innehaveren kalkulerer ikke eller kalkulerer ikke riktig.
10. Det regnska,ps,messige grunnlag for analyse av verkstedets, butikkens, bevertningens ol<onomi er ikke tilstrekkelig.
11. Inne,haveren favoriserer den faglig-tekniske side av sin,bedrift pA bekostning av den okonom,iske og handelsmessige.
12. Innehaveren folger ikke godt nok med i nyheter av faglig art. Han leser ikke faglitteratur eller tidss,krifter, ,besoker ingen utstilIinger eller messer, beny,tter seg lite av utveksling av erfaringer.
13. Innkjopene blir lite planmessig foretatt, kontantrabatter p& innkjop og andre fordeler dArlig utnyttet.
14. Butikken er ikl<e nok synlig, utst,illingsvinduene ikke godt utnyttet.
15. Salgspers,onellet er ikke godt nok underrettet om varene, ikke om salgsteknikk og muligheter for ekstra salg.
16. Materialbeholdninger, tilgang og avgang, blir ikke tilstrekkelig godt kontrollert, hverl<en med hensyn til mengde eller kvalitet.
17. Interne og eksterne transporter er ikke rasjonelle.
OKI CHELLIES
pyntefrukter i alle fanser for ilehorosjon ao koher og is Oslo Kiemiske lndustri
Flvis jeg til slutt skal forsoke A vurdere hvilken nytte en norsk konditormester mitte ha av denne undersokelse, mfl jeg bygge pA den forutsetning at pr,oblemene og oppgavene stort sett er de sam,me i begge land, selv orn naturligvis Iorts. side 210 lc3. vrrmrrtc DARRES GAIE:3
lYd skal julefreden, smake, alt er ael tilrettelagt.
Snart er &rets siste kake lykkelig tilendebakt.
Takk for &ret som forseinner, lylthe til i det som rinner !
Ct takker alle vire forbindelser for hyggelig samarbeid og onsker vel mott i det nye Aret.
Te|sten nedenfor korresponderer forllopende med billedstoffet pd de foloende sider.
Juleengler au sjokolade.
Dette forste bildet viser hvilke go,de ideer man kan fi hvis man rbare har oynene ipne. En smart konditor har her stopt engelens kropp i en lampe- skjerm av hard prlast. Materialet er marsipan, kjeks og sproytekur.ertyre.
S jokolade-kaken.
Pi side 2 vises stjerner som er utstukket av hvit marsipan. Selv Iysene er av marsipan og stir i dotbbelte ringer av smsrkrem. De tre dobbelte strekene av smsrkrem tversover kaken avbrytes av smfl skilt av lys kuvertyre hvorpfl julehilsenen er skrevet i mork sjokolade.
Pd sjokoladestjernen pd den tredje /calcen stflr i midten et ly*v ri,flet og sammenrullet marsipan. SmA smorkremstopper rammer inn lyset. Kaken er pA sidene bestroket med kuvertyre. Den morke kuvertyren lyses opp av hvite sukkerkuler eller solvdrag6er.
Is-Coupe' en <<God Jul>.
Pi en bred isasjett legges ananas- eller h,ananis. Rundt dette helles sjo,koladesaus og i midten legges en skive ananas dyppet i kirsebrerliksr. En bit banan sti,kkes i som lys. \reken bestflr av et mandelspon overtrukket med sjokolade. pe siden settes et ovalt stykke for 5 illudere holderen pi en lysestake.
En f ornogelig salgsartikkel utgjor disse smA marsip,anlysene som settes pi en rosett av k,uvertyre som er fortynnet med kirsebrerliksr f.or at man skal kunne sproyte den. Lysene er garnert med smA kuvertyrestjerner.
Julegranen som vi ,her ser avbildet er skAret ut av et trekantet stykke riflet pistasje-marsipan. Den lyses opp av rode gel6topper. Teksten tjener som sokhel og den enkle kantgarneringen skal minne om granbar.
Jesusbarnet i uuggen.
Skaperen av ,dette arbeidet har med ganske enkle midler oippn6dd en god virkn,ing. Over vuggen av riflet,mokka-marsipan antyder en gu,l halvsirkel lyss,kinnet over barnets hode, mens en ring av smorkrem ytterligere forsterker glorien. Av samme materialet bestAr ogsfl de smA ure-
gelmessige stjernen,e. En rullet marsipankant innrammer kaken og Apner seg ,bare litf pfl den ene siden for A gi plass til teksten.
Spragtete julegraner.
Oppskrrift:
19,00 gr. smor og 2b0 gr. sukker rores porost, % dl. melk tilsatt med litt salt rores Iangsomt i. I-itt revet sitronskall, vanilje og kanel tilsettes. Til slutt blandes i 1200 gr. mel. Med stjernetyl_ Ien lager man langbente triangler hvilke stelies i en varm ovn. l\{an kan eventuelt sette triang_ lene- sammen to og to, ,fylle imellom med nougit og dyppe dem lett i kuvertyre nederst.
Julekonfekt.
En deig av 1000 gr. mel, 500 gr. sukker, b00 gr. smor, 2 egg, litt salt og sitron kjevles ut i 12 centirneters tykkelse. Konfekten stikkes ut, pensles med egg, bestros ,og garneres med man_ del og eventuelt med <Nonpareille> og stekes i Yarm ovn.
De her avbildede <Stollen>, har i uilandet mange forskjellige navn. Vi shal gi en resept i en vanlig <<Weinac,htsstollen>> :
150 gr. gjrer tilsettes om kvelden kaldt til 250 gr. mel. Neste morgen tilsettes 250 gr. sukker, 4-hele egg, 6 eggeplommer, 500 gr. rosiner og 250 gr. torkete vindruer, 500 gr. mande,lsponl 150 gr. sitronat, 750 gr. smar, litt salt og sitron. Av denne deig formes rod som fAr ese godt. Siden pensles de med egg og ste,kes forsiktig. Til slutt tas de ut av o,vnen, pensles med smeltet smor og bestrss med et tykt lag vaniljesukker.
Lgkkelig reise inn i det nge dret.
En morsom id6. En skive farget gel6 og noen s_treker med hvit sproyteglasur. Tilsammen gir de, som man ser, en virkningsfull garnering. Sekkene av,hvit glasur er overstrodd med srsmir solvperler. Bildet viser hva man kan oppni ved sm,fl midler. I(aken er holdt i en noytral tone slik at 'bflde ,msrke og Iyse elementer kommer like godt til sin rett.
F estprisen.
Her er et motiv som i uminnelige tider har symbolisert nyAret. I sin enkle formgivn,ing er den her avbildede kaken ganske original.
TArn eilrtettez -
9,nzr, 6e.ste. zerthme./ (Til oppklebning pi kakebrikker elc.)
Ogsi alle sorter selvklebende etikelter
Qto eu 6ef juf tsrem . , "
med mosser ov julekoker og onnen god bokstl
Det hor De sikkert merket for lenge siden! Vi hor ogs6 giort det. Ettersporselen etler v6re produkter, som gir god bokst hele 6ret rundt, hor vert i stodig stigning.
Midt i olt strevet sender vi v6r hilsen, og v6re beste ansker, til olle gode venner og forbindelser londet over, som sliter med innspurlen.
Tokk for godt somorbeide, og vel matt igien i det nye 6r!
OSLO
O RASK EKSPEDISJON O EFFEKTIV KONTROTL O ENKELT OPPGJAR O GODT SYSTEM...
alt detle er De sikrel med de nye, tidsmessige 4nku
KASSAREG!SIRE
$oz kofiitoziez rta$ilez ka$itetiaez zcstaazantez, 6ati/e.kez
)-
Be ou )eutonstzas,ion !
Spou kollegez soat 6za&cc ANKER!
@nsker De et driflssikkerl, {orm. lullendl og e{fekfivl kassaregisler, vels ANKER.
KASSAREGISIRE os BOKHOLDERIMASKTNER
Jens Aspaas & Co. AIS
Kllngenberggl. 4, Oslo - Tl{. ill 33 85
KJ EVLEMAS KIN ER
MED BREDE VALSER
Telegrama dr.: Finbollex Chr. Krohssst. 30, Oslo Tlt.424391 - 421185
Hvelemel
Som en <<smakebit>> pA fenomen,et Snack-barden n1'motens mellomtingen mellom bar, kaf6 og konditori som f. t. skyter i varet som paddehatter rundt omkring, bringer vi nedenfor en ganske betegnende <<ski,sse>> av signaturen <<Rie>> i Aftenposten, idet vi tror at en innf@ring i mil- j/et bflde kan ha sin interesseog betydning. Konditorene har i dag mange medb,eilere nflr det gjelder karnpen om publikums gunstog det er viktig at ,man kjenncr sine konkurrenters vir,kemidl,er.
Den eldste vi motte pfl vAr barrunde i Oslo var 78, den yngste 12. Begge spiste iskrem og si p& livet. Den gamle betraktet ungdommen med ettertankens vemod i blikket, mens 12-flringens olme jaget rundt i rommet. Han skulle liksom ha med seg alt: Iskremmaskinen, kaffemaskinen, bardisken med saft og kunstferdig islirem, is,krem med sjokolade og iskrem med syltetoy, med notter og fmkter og krem.
Oslo er blitt proppcnde full av snack-barer. De spretter op'p overalt. De fleste med morsomme interiorer, og slagferdig betjening bak disken.
Barene- er fsrst og fremst ungdommens tilhoklssted. f)et ,er for kaldt p& Stripa om kvelden nfi. Teniringene tyr i hus, og baratmosfreren passer dem. Her er det ukonvensjonelt. De kan sitte som de vil, stfl tett og spise polser og is og riktig varme seg i hverandres se'lskap.
La d,et straks vrcre sagt. Stripeungdommen er temmet niLr den kommer i rhus. Sleivebemerhninger hores nok, men de er moderate. Ingen skal forarges over dagens slang.
Vi startet i ungdomsbaren pfl Veitvedt. Det er en av byeqs fineste med jurkebox i hjornet og akvarinm med gullfisk.
Elvis Presleys rocketoner egget gjenno,m rommet. Lokale Brigitte Bardot'er vrikket i takt, og slikket i seg iskrem med rask tunge. Ungguttene hang litt tafatte ved bardisken. Selv om de ikke motte noen isfront, er det vanskelig fl holde en samtale igang med piker nflr mange horer pf,.
LARVIK
SENTRALBORD: 400 TELEGRAMADR, : "M@LLENE"
Men hvor,for skal man snakke nir man kan spise? Vi sfl unggutter legge i seg fire iskrem, seks coca oS ,fem polser pfl under en time I Det er ikke b&nn i slike gut,ter.
Det er sA liddelig godt, sa typen. Men ikke skriv navnet mitt da. Mutter'n ,blir ,sA eitrende sint nflr jeg spiser si mye ute. Jeg sp'iser opp hele ukelonnen min nemlig, og je,g fir jo mat hjomme. N[en jeg er sulten bestandig jeg. Og si gode som disse polsene er. Sokka gode altsfl !
I Akersgaten har vi firtt en ny stikk-innom bar som er litt eksotisli. ,Her er i hvert fall tropiske planter og trop'i,sk belysning som gjor pikene pene i ansiktet. Og det er jo ogsfl viktig. Her traff vi et pyntet klientel. Nydelige piker med nylonlegger sorn drakk kaffe, og unge menn som spiste tunafisk og amerikanske smsrbrod. Stemningen var intim. Alle senket uvilkirlig stemmen. Et par franskmenn og en amerikaner var blant gjestene, og takl<et ba,rdamen i hinden da de gihk.
Og si over til Vika hvor det boblet av liv. Kaffemaskinen freste for fullt, og en nydelig vindmolleanretning produserte sjokolade med krem. Gjestene sto som sild i en tonne, men spiste polser. Polser pi pledd (lompe) og polse pi rundstykke, bar polse og lrolse med sennep og ketchup. De knottet seg langs veggene og spiste og lo og folte seg gjennomvarme av fellesskapet.
Hit gfir jeg hver kveld, sa en pen og pyntelig herre i 40-irs alderen. Her foler jeg meg ikke ensom. Hva skal en ,innflytter gjore i Oslo? Han er stadig alene, men her er jeg sammen med andre ensomme, og foler meg innesluttet i en varm sirkel. Det er en fin folelse.
Betaler du for piken ,din? spurte vi en gutt i 18-Ars alderen.
Nei, da ville jeg bli blakk p6r en kveld. Hun spiser som en ,hest, lo han. Fire polser og Over til neste side
4OO mil[i.o.,er frronn,
Norge har fratt en turistsesong som vi aldri har opplevet maken til, og man regner anslagsvis med at 1 500 000 utlendinger vil ha besokt virt lan,d innen utgangen av Aret. Nokternt sett vil i hvert fall fjorirets rekord pi 1 291 000 utenlandske besokende un,der enhver omstendighet bli,grundig sl5tt, skr.iver <Reiseliv for Norge>.
Svenskene er i overveiende flertall blant turistene ogsfl i Ari fjor hadde vi nesten I milIion svenske turister, og oppgangen i turisttraflikken vil etter alt & domme for den vesentligste del falle pA bilistene.
NIen hva betyr denne okte turist-trafikk i torre tall?
Fra valutabankhold bl,ir det opplyst at de foreIopige oppgaver viser at utlendingene i flr har lagt igjen betydelig mer valuta i Norge enn tidligere, og at stigningen i denne valutarinntekt forst og fremst skyl,des amerikanernes og engelskmennenes stsrre innvekslinger.
Og allikevel gir ikke dette et uttsmmende bil,de nir det gjelder landets valutainntekter av tu ris tene.
Nordmenn har som kjent anledning til 6 ta med inntil 350 ]ironer hver ved reiser til utlandet. Man kan gfi ut fra at en ganske vesentlig
si kino etterpi. Jeg gflr i lrere og tjener' sm&tt med gryn, men hun sitter pi Postgiro'n og tjener grovt.
Piken kan g& alene pi snack,bar. Det gjor de da ogsfl. Det er mstestedet for alle som vil gjore nye hekjentskaper. Man st6rr trangt og tett. Stemningen blir jovial. En pike soler for eksempel sjokolade pfl frakken til en utsett type, og si er ,bekjentska,pet gjort. Et rfint trick som vi si praktisert flere ganger, er i dytte bort i en gutt slik at hun mister sin eg,en soft-ice. Da mfi jo gutten spandere ny iskrem, og opptah'ten er i orden.
I baren pfl Karl Johan'er det gje,nnomtrekh. , Typer ut og inn hele tiden. Pene fruer delikaterer seg med ,fine isoppsatser, og byens fe,dre lar seg ogsir lokke til en aldri s,fl liten iskrem. Nlen her er for stort og lyst til at det blir den'rette sternningen. Hit gir man bare for fl spise is. Basta.
Men sfl i et Iite kryp-inn i Universitetsgaten er det igjen munter atmos,frcre. AIle er pA hils. Det jodler-og ger, ,det gnukker og gir og har du noen pA bflsen? er omgangstonen. Hit kommer ikke snippegjengen. Her er det ,bare Ola-bukser og kunstnerspirer med borstehflr og floyelsbukser. Pikene er jubelvakre, sfl sier i hvert fall guttene.
Pfl en bar i Garnlebyen traff vi en type som presenterte seg for Rul'le Barflue. Som stotte for sitt navn, pekte han pf, et lite merke pfr genseren med initialene I.B.F.
Det betyr internasjonal bar flue, forklarte femtegymnasiasten stolt. Men jeg har rappet det fra bruttern. Han gAr pi voksen bar han. Tjener penger som gress!
l\Ien jeg tar cocaen pfl snack-bar og ruller royk, sa Rulle.
del av dette belop brukes til kjop av valuta i utlandet, samt at ogsi et meget stort belop av disse nor.ske kroner kjopes av utlendinger far de reiser til Norge. Dette m'fl formodes A andra til meget store belop, og poenget er at de ikke fig;urerer i noen statistikk !
Dertil kommer utlendingenes reiser rned norske transportrnidler til og fra Norge, og som i 1957 av selskapene ble oppgitt til 70 millioner l<roner.
NAr si da bankene anslo utlendingenes valutaforbruk i Norge i 1958 til 290 millioner kroner, mi til dette legges de 70 mill. og det belop utlendingene kjsper norske kr.oner for i utlandet.
Utlendingenes valutafor,bruk vil derved komme opp i et samlet belop pfi anslagsr,is 400 mill. kr. I
Tallet viser til evidens :hvilken innbringende forretning vflr turisttrafikk er for landet.
5"66nt pcodufz.slonen stacce.
enn foc6cu6.el.
Verdens sukkerforbruk stiger, og selv om prisene blir lavere, 'i.okser overskuddslagrene, fremgAr det av en meld,ing fra FAO, FN's organisasjon for ernrring og landbruk.
Den siste <Bulletin of Agricultural Economics and Statistics> anslflr sukkerproduksjonen i 1958-59 til ialt 48,8 millioner tonn. Det er en avling som ligger 9,5 prosent over foregirende flrs og mer enn 50 prosent over gjennomsnittet for perioden fra 1948 49 til 1952-53. Disse tal'lene gjelder ogs,Er surkkerproduksjonen i OstEuropa, Sovjet-Unionen og China.
I de siste 10 Ar 'har sukkerforbruket steget jer,'nt med fem prosent om flret, men likevel har denne stigning vrrt lavere enn s,tigningen i produksjonen. Verdensforbruket av sukker anslis til 44 millioner tonn eller 1,8 millioner tonn over produksjonstallet for 1957. Det fremgflr av FAObulletinen at overskuddslagrene verden over nfl inneholder omkring 15 mill,ioner tonn sukker. Det er omtrent en tredjedel mer enn i 1957-58. Etter en sterk prisstigning i 1956 har prisene pi verdensmarkedet gitt jevnt nedover. I juni i ir ble ,kuhansk sukker solgt for 2,8 cent pr. pund mot 3,5 cent flret fsr. Prisene for de to forste ukene i juli viste at prisfallet fortsetter. Bulletinen f astslAr at produksjonsstigningen forst og fremst shyldes gunstige vrcrforhold og tekniske forbedringer nir det gjelder produksjonsmetodene.
FAO-bulletinen forteller videre at Island hadde det storste sukkerforbruket med 61 kilo pr. innbygger. Dernest ko,mmer Danmark med 59 kilo, Storbritannia 56 kilo, Australia 53, New Zealand 52 og Sveits 51 kilo. I USA var gjennomsnittsforbruket av sukker pr. innbygger i 1957 46 kilo og i Canada 44 kilo.
Av de ost-europeiske land har Tsjekkoslovakia det storste forbru.k med 37 kilo pr. innbygger. I Sovjet-Unionen var tallet 25 kilo. Det laveste for,bruk var i landene i Asia og Det fjerne osten og i andre mindre utviklede omrider.
