Tenk pfl barna! <Kringle-Kroa>. av marsipanfrulit cr.
Hvor littntlcne f/lger med i dct som foregflr. Konrl Iorkrtrset 20.-2-1. oktobcr.
Odd Erichscn 70 Ar. Slrlantlsringens itrsm0tt'.
No-Ba-Ko's 11. irsmg4tc. Helligdagsloven rnA i stl4peskjeen.
NORSK
CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsfgrer: overrettssakf0rer
Hans Fr. Thue, Colbj/rnsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakf/rer
Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. Z, Oslo.
{nnL 6acr,c-. Pa
Nirr man vet at farnilien er kimen til staten, og at oppdragelsen til en god samfunnsborger mfi begynne i farnilien, er det klart at man bor ha sin oppmergsomhet sterkt henvendt pFr dyrkelsen av familielivet. Til denne dyrkelse hsrer i forste rehke falniliebegivenheter som fodselsdager, og da selvfolgelig fremfor alt barnas.
Det er nrcrliggende for husmoren selv A bake en kake til barnets fodselsdag, fordi hun tror det blir sfl meget billigere, og fordi hun synes det er sfl fort gjort. Men hvis konditorene la seg etter & lage spesielle barne-fodselsdagskaker rned smi morsomrne og barnslige marsipanfigurer sonl garnityr, kan det godt tenkes at mange modre ville foretrekke i bestille kaken hos konditoren. N{en betingelsen er da naturligvis at dekoren er helt i barnas And.
Til et barneselskap passer det ikke rned elegant og flott dekor. Nlan mfl benytte andre midler til en barneliake, og det som egner seg best er sm6r pussige og lettforstflelige rnarsiltanfigurer som f. eks. klovner, teddybjorner, k5rllinger, harer, hunder og andre figurer som barna kjenner fra eventyr og tegneserier.
Figurene bor helst fe litt fargc, men det rni ikke gjores bare med sminke, men med en svak gjennornfareing av marsipanen. Fargen skal tilfredsstille barnets behov for fargeglade leketoy, men den mi vrere diskret anvendt sA den ikke gir ut over appetittligheten. AltsA ganske Iette fargetoner og ikke si sterke at ltarna fir farge pi rnunnen av i spise figurene.
Med litt fantasi kan man la figurene opptre i morsornme situasjoner som f6rr barna til fl le, f. eks. en lilovn som faller pi nesen, en teddybjorn sorn spiller ball, tegneseriefigurer som gjor tjeneste som lysestaker osv. Og sfl mfi naturligvis barnets navn sti pA kaken.
En morsom id6 til en kake i et barneselskap finner vi omtalt i det sveitsiske fagblad <Neue Konditorei>. Kaken oppdeles i det antall stykker som bestilleren onsker, og pi hver av delene anbringes en marsipanfigur, alle forskjellige. Midt i kaken graver man ned en sjokoladekjegle som er stopt i tirnbalform. Pi denne kjegle anbringes Ioddrett en krohansylinder som avsluttes med en rund krokanplate p& toppen. Midt i d.enne krokanplaten er det et lite hull, som man stikker en trepinne gjennom. Av krokan eller kuvertyre skjrerer rnan ut en stor viser i likhet med en kompassnAl. Den kan ogsi lages av kartong overtrukket rned sjokoladefarget glanspapir. Ogsfl viseren fAr et hull i midten og anbringes pEr trepinnen midt pfl krokanplaten, og i toppen av det hele plaserer man en papirmansjett med et lys. Viseren mi sitte sfl lost at den lett lar seg knipse rundt med fingeren. NAr l<aken kommer pA bordet fflr alle barn etter tur, fodselsdagsbarnet naturligvis forst, lov til fl knipse pfl viseren og hver av barna fflr det kakestykke som viseren stanser ved. Barna har mye moro av denne spoken, og ogsA voksne kan more seg over dette sote lotterispill.
En konditor sorn gjor seg hesvrer rned fra tid til annen i vise slike originale barnefodselsdagskaker i r,induet sitt, vil ganske sikkert vekke I<undens interesse. Selv om man ihhe kjoper, vil man nok le i skjegget av det originale pifunn og huske pi det en annen gang. Slik fsdselsdagsreklame kan man jo ikke'r'ente A merke virkningen a\r samme
BORGARS MERKER FOR MESTER VERKER BORGAR MARGARIN. FABRIKKA/. FREDRIKSTAD OG OSLO
MAROAR IN BA
BORGAR FOR BEDRE
€" zirtilq qfi iuL
og alt godt i det nye iret
snskes samtlige lesere og annonsorer med takk for behagelig forbindelse og samarbeid i l95B *
,,(Kcing[e-ancoa"
I anledning konditormester Kaare Kranes nyinnredede <Kringle-Kroa> i Tromsl, har vi tilskrevet konditormesteren og bedt ham sende oss noen bilder og fortelle litt om Kroa's tilblivelseshistorie, I et h-vggelig brev forteller Kaarc
Krane:
Et gammelt bakeri ,i en gammel tregird i et smug i en liten bydet hores visst ikke 'lig inspirerende ut. -- I noen frr hadde tankene arbeidet tned dette problemet: hva skulle kjore ut av dette gamle verkstedet, som nfi burde legges ned?
I rnellorntiden hadde Soft-ice'n begynt fl gi sin seiersgang ogsi her i Norge, og jeg hadde skjont: <,So ein Ding muss ich auch
behold ovnen, sett inn en disk og en Soft-icefryser, et traug til bor,d, et par benker, en tonne, litt gammelt verkts)'- Iag en lags kro. Kringla har hengt utfor doren i 2-3 generasjoner, det mfi bli <Kr,ingle-Kroa> det I Ja, sfl var det bare fl fi fatt pfl en snill arkitekt sorn ville arbeide fort og gjore ,akkurat sAnn sorn jeg ville. Og tenk, han finnes, og han bor i et nedlagt kaffebrenneri og er sonn av en hederlig hflndverker, si snakk om flaks I Og si en tommermester, som igrunnen gjorde det litt <finere> enn jeg hadde tenkt, og en agent som ville selge meg utstyr. Og en maler og en glassmester og sAnt som man m& ha og som er s6r skrekkelig dyrt. Joda, det gikk da, om enn senere enn jeg i min opt misme hadde tenkt, og i august kunne <Kringla> flpne sine speilglasstunge dorer for et gammelt og hoselig interior. Og alle ,slo hendene s,ammen og sa: nei, sA morsomt!
Disken har sort linoleunts top1t. Alle plakatene et konditoruurer.
haben l> En travel lordag formiddag i mars nidt i lvieneropl'rslaget slo det ned som et lyn I meg: slih skal det hli: Behold bakeriet nesten som det er, mecl yegger, tak, gulv, og ikke minst:
\rirl<ningen fordeler seg over hele flret pfl mFrte som fodselsdagene selr,. En inor b begers nar un S kaken vinduet tret h
r f r e
re
januar INen hun IlCS iller den forst septem el r ok obe or da ha legutt fodselsdag. e Li Man shal hel er kk o b emllte at eklamen or enkelt artikkel samtidig virker pfl alle de derfor kan det godt r'rcre at den more barnekake kommer til fl ske salget av r f
ganske annet, men det kan jo vrere ett fett
Den gamle ovn-fronten mitte r,i skvettpusse, dessverre. Steinen var gjennomskiret av slisser for elektriske kabler, sfi det ble ikke noe ut av det nir alt dette var fjernet. Men vi malte den rustrrud og hengte en gyllen kringle opp pfl den, litt stiv hesjestreng ble buktet og bayet til <<Kroa> og rnalt hvitt, og belyst med spotlight gjor det seg godt. Vindusveggen er gronn, og rnotstiende vegg inn til <fjoset> (det er kjokken og rydderoml) er lys oker. Dishen er svart med lyse eke-tremmer. En sik-sak hylle under vinduene er til fl henge seg over eller sette glass
Saftballonger er fine som blomsteruaser
rIIro ilAR0[Rt]t
fi! straekaker og forrnkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier. Trio margarin har en frisk, god smak, forsteklasses forkortningseffekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rofie masser. Vert provebakeri er behjelpelig med de oppskrifter De mitte onske.
Stril/liser pd guluet holder selu for ten-dringer
og beger fra seg pir dersom dct ikke knuses for man nflr sfl langt. I standgraven stir et gamrne'lt traug som bord, og det siste sirupsfatet vi tomte tjener ogsit sorn s&dant. En litt redusert eltemaskingryte er fylt med sand, stein, mose og blomster. llen arrlig talt synes jeg den enda scr litt fornrrmet ut. Og nf,r folk altsfl slir hendene samnlen og; sier som jeg sa isted. Nei, sA ' ., da horer jeg et us;,nlig resig;nert sukk: den har tjent andrc fonnFil siden 1909: Pe veggen til <fjoset> hengcr to rnedtatte staker med sundslitte bla'r, og da er det at enda noen slir hendene sammen: <Nei -Si var det visst igrunnen ikke mere. Jo, det sAkalte tehniske: IIn Ansbach 10 liters f ryser som kan produsere det utrolige, en saft-kjoler, en Taylor polsegrill, en liten drinh-mixer, en kaffekjel, fryse- og kjoleboks og slike nodvendige onder som man ikke kan unngir.
Voila --: et nytt trekk i en liten by!
Hilsen
Iiaare Krane-
P.S. Hvis noen har tenkt A begFr noe lignende, sfl r'il jeg bare si: bak disken stfir min egen kone. Og dct er det allcr. allcr viktigste
6*in6i.r g ao moDslpo nfculztec
Julen stflr for doren igjen, og noen rid m.h.t. sminkingen av marsipanfrukter kan kanskje vare nyttig.
Etter modelleringen shal fruktene legges pfl papirvatt og ligge i ro natten over for h. tarre, slik at formene bevares.
Farveneman bruker hertil pulverfarger opploses i sprit (ikke i vann) og pflstrykes s6r sr,akt som mulig. Heller en tone for lys enn for mork.
Skal man sminke spettede frukter som f. eks. l)rcrer, si pflforer man forst grunnfargen, lar denne torre, og har si en noe mork, brun farge pfl en stiv borste (en tannborste egner seg godt). I\{an stryker med fingeren bortover borsten og sproyter derved fargen mot prcren. OgsA flekkene pi epler og bananer lages med brun farge. I\{en den lille sorte blomsterrest pA eplene og prerene sproytes pfl til slutt med sjokolade. Deretter overpensles f ruktene ganske tynt med kakaosrnor.
Sminkingen av fruktene krever ikke sfl liten ovelse og man burde alltid ha liggende noen pene, ekte frukter foran seg som modeller. Forts. neste side
Til jordbrer bruker man gult og oker. Deretter sminker man lett over med llurpurrodt fra stilken og nedover slik at fargen stadig blir lysere mot tuppen. Etter at fargen er torret, pi- stryker man varmt kakaosmar og stror med knust kavring, som man eventuelt pA forhind har dyppet i gullgul farge opplost i sprit. Til sist setter man pA den kunstige stilh.
Moreller sminker man svakt gule og etter trnrringen pAstryker man Iitt orange og rodt. Sorte moreller stikkes etter torringen pfl nAler og dyppes i ganske tyntflytende kuvertyre hvoretter de lakkeres.
Plommer blir oppe ved stilken pAstroket noe purpur, deretter dyppet i tynn kuvertyre, men ikke lenger enn at noe av det rode synes, og etter at overtrekket er stivnet rulles de i lett marinebl6tt hvetepudder.
Prcrer sminkesalt etter artenforst med noe gullgult og oker, deretter med en blanding av olivengront, vanlig gront og litt gult, og etter arte{f.spettes de si slih som -ovenfor beskrevet eller pAsettes smA rode flekker.
Hos eplene er grunntonen likeledes gul og oker, hvoretter de ettersminkes med orange og rsdt. Stripeformet rodt trekkes med en stiv pensel.
Ferskner pAstrykes forst litt lyst olivengront, spalten tones lett rod og begge halvkuler sminkes med purpurrodt. Etter torringen stikker man dem pA trepinner og holder dem et oyeblikk over vanndamp, hvoretter man ruller dem i hvetepudder eller rismel, som man ogsA eventuelt kan gi en svak fargetone.
Aprikoser hehandles pi samme mflte, rnen skal vrere noe gulere og sminkes med orange og oker.
Den ru overflate pi oranger, appelsiner og sitroner fir man ved A rulle dem mellom to treplater som er smurt med lim og bestrodd mecl riskorn. De farges etter arten med orange, purpur, sitrongult osv.
Bananer sminkes lett sitrongule, deretter med oker og vanlig gult, i begge ender ogsA med litt gront og forsynes til slutt med noen brune flekker og striper.
Druer lages av ulike store kuler som gjores litt spissere i den ene ende for at man lettere kan sette dem sammen. Sammensetningen skjer ved hjelp av kuvertyre, som ogsA druene overtrekkes med, men sA tynt som overhodet rnulig. OgsA her kan man stove over med noe blfltt pudder.
Reddiker sminkes oventil lett gronne og fflr noen sprekker med sort farge. \red hjelp av
60m
Madame L. Jadet Shirazi, direktrise i pan. europa Inc., Neli, York, et firma som har spesiali. sert seg pA utstyr for is- og snackbarer, var i begynnelsen av oktober i ir p& et kort Norges-besok og ga under et mste med Oslo-pressen og repre_ sentanter for forskjellige interessegrupper, hs1_ iblant flere konditorier, en orientering om dagens situasjon nflr det gjelder <Quick food ser_ vice>, eller <<Hutttgseruering au mat>> som uttrykket best kan oversettes med til norsk. Nfadame Shirazi, uten tvil en av nirtidens storste kapasiteter pA dette ornrAde, r'ar i seg selv et meget interessant bekjentskalt. Pi en ytterst sjarmerende og helt igjennom or.erbevisende mAte Ievnet hun ingen tvil hos tilhorerne om at hun visste hva hun snakket om. I lopet av den tid r,i hadde den glede A se og hore henne, .var det ikl<e lite vi fikk vite om snackbarerbflde i sin alminnelighet og i U.S.A., orn utviklingen av dem, hvor man kan finne dern, hvilke retter sorn ser\:eres der og hvilken snkning disse barene har. For oss konditorer kan det vrcre morsornt A t,ite at soft-ice -. som vel er det produkt vi i forste rekke forbinder med en rnoderne snack-barbare er en liten ,del av vareutvalget. I det store utlanci kan rnan pir en slih bar nesten fi & spise hva man vil. Felles for alle retter er at de tilberedes mens kunden ser pA, og at de er hurtige fl tilberede. F-oruten alle tenkelige og utenkelige isretter som milk-shakes,
gronn marsipan kan man ogsfl antyde den avkuttede stump av de gronne blader.
Gulerstter sminkes med orangefarge rned tilsetning av litt rodt, oventil litt gront. Vil man antyde litt jord, kan dette skje ved kakaopulr,ef eller finrevet sjokolade.
felegr. adr.: <STAFETT,
N , I Selskapets midtpunkt \l aoaa
tlan er den fsdte kavaler. Selv holder han seg diskret i bakgrunnen nir hans hvite dame utfolder sitt bersmte selskapstalent. Han har god grunn til i vare stolt, for han har skapt henne si i si fra bunnen av. Men hun har selv insistert pi Vaksdal hvetemel som folgesvenn, og han har foyet henne. For med sin innsikt vet han at bare et mel med virkelig dametekke lar hennes lette ynde komme til sin rett.
INNHOLD CA. 280 LITER
so,da-drinhs, bananasplits og sundaes, serveres det ristede polser, hamburgers, hot-dogs, I<affe, sjokolade, saft og mineralvann. I det hele tatt er utvalget og serveringen et resultat av fantasi og oppfinnsomhet, og hvert sted utvikler fort sin egen spesialitet.
Madame Shirazi mente at behovet for <hurtigserve,ring av mat>> har s,in bakgrunn i den bedring av levestandarden som de siste Artier er blitt vAr vestlige verden til del. Den samlede kjopekraft er blitt storre og samtidig jevnere fordelt, noe som bl. a. har gitt seg utslag i stigende ettersporsel etter uisse varer, mens ettersporselen pA andre felt nrermest er stabil. Man ser da ogsi at sokningen til snack-barene kommer fra alle samfunnslag. Kundene kan vrcre smflgutter som sAvidt har lart ordet <Is>, og det kan vrere old,inger som bare har tilstrekkelig med tenner ig.ien tit at det holder til isspising. Den travle husmor pfl shoppingtur i byen blir ogsi sulten og tar seg tid til en tur innom snackbaren. Det samme gjor forretningsmannen. For ovrig er snack-baren blitt mstestedet (med stor M) for ungdommeni frikvarterene sA vel som om kvelden.
Et av de omr6rder som er gjenstand for storst forandring ved bedring av levestandar.den, er <utespising>. Statistikken viser at i enkelte siviliserte Iand spiser folh i dag fler mflltider ute enn de gjorde i 30-flrene. Arbeidslonningene er hoye, og i et hoyt industrialisert samfunn med hoy levestandard som for eksempel i U.S.A., er de masseproduserte varer som hiler og kjoleskapskap relativt billigere enn f. eks. et besok hos tannlegen, en reparasjon eller et arbeid utfort av en hAndverker osv. Derfor f,orsoker man ved fl installere maskiner, rasjonalisere eller automatisere, A nA frem til et mest mulig effektivt produksjonsapparat slik at hoye arbeidslonninger ikke skal gi seg noe serlig utslag i prisene.
Ved hjelp av bedre maskiner, utstyr og fremfor alt bedre planlosning, forsoker man i U.S.A. A fi utfort det samme arbeid med mindre a'rbeidshjelp. Madame Shirazi nevnte bl. a. at en
BAKKER, BEHOTDERE
llyfieeet i . .
?Jli,.,'r.,A[i,l,i-ir? [
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMER
VE R KT@Y etc.
Aluminiumslolie-lormer alltid p3 lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
0)r'Slke .\.rr\^ ^
Ilflllar lkerr ii ar rtt ii lklke r
SCHWEIGAARDSGT. 51. OSLO TLF. 676013
kafeteria til 7 000 dollars tjente seg inn pir I mAned bare gjennom reduserte arbeidsomkostninger.
Madame Shirazi inndelte hurtigserveringen i 3 grupper: Kafeteria, Selvservering og disliservering.
Kafeteria og selvservering blir fortrinnsvis benyttet ,der et bestemt antall mennesker skal innta sine miltid i lopet av en bestemt periode, som for eksempel i en kant,ine.
Ved diskservering derimot, som foredragsholderen gikk sterkt inn for, benytter man <quick food or,dering>. Mens kundene sitter rundt bardisken folger de med i tilberedningen av sin bestilling, enten det er en hamburger, biff eller egg og bacon. Folk vil gjerne vrere der det fore96rr noe, understreket fruen. Og i en snack-bar foregflr det noe til stadighetom ikke annet si i forbindels,e med tilberedelsen av den bestilling man nettopp har gjort. For ovrig blir ventetiden ved denne form for servering be'traktelig redusert, samtidig som snacl<-baren utvilsomt har atmosfxre. Det lyner og blinker i de forunderligste masliiner som med lynets hastighet frembringer delikatesser som fflr vAre oyne til fl fryde seg og tennene til A lope i vann.
Av utstyr i en snack-bar nevner vi: soft-ice fryser, sodafontene, saftkjoler, espressomaskin' Forts. side 194
9)'Ll"lttL[esset
P.g.a. at Coba Yerlag A.G., hvor bildene kom' mer fra, i disse dager har gfltt over til offsettrykk og en noe annen redaksjon av billedtille9' g;et, har det viert vanshelig for oss fl skaffe dert riktige tcksten i tide. Vi setter derfor nok elr gang vAr lit til at bildene pi de etterfolgende sider vil tale for seg selv.
Som en liten ekstra hilsen i anlednine julen er billedtillegget denne gang pA 16 sider.
Hilsen redaktaren.
Qn
The Modern Confectioner in a new dress
the first number of our magazine, Modern Confectioner, appeared in originally intended as a gchool mafor the Coba craft school in Basel, was natural that the name and trade of the school should be taken for the of the publishers. The many-sided of a trade publishers and the deof the directors ofthe firm soonit sary to think about separating the and the magazine interests for the of both. The fact that both sections the same name andtrademarkhownaturally led to many complications.
we had decided to change boththeexdress forthe Christmas number in of you and also the contents in such way that we hope will find appeal with readers, we tought that we should go and extend this change as far as name and trade mark of our firm.
however we came to the problem of to find a suitable signet to fit a mawith the breadth of view that makes appear printed in five languages. The mark up to now, the so-called -mace, coat-of-arms of thetownof , crowned with a conJectionershat, had a local character, and we had agree with our new art colleague, Geiser, when he said, ItOne give to such an International maa signet which only has local cofrom a town sign, a. coat-of-arms further because of its stylised could not be understood, nor had any age for anyone who did not come Basle." So, with a heavy heart, we admit, for one must naturally beattached to a sign which one has for 27 years, we had to agree our young colleagu.e.
Modern Conl'ectioner, in its different now goes outtoST Countries; and Geiser, checky and without concern, the white hat of the sweet trade the ear of Mother Earth and placed open book, the symbol of craftliterain front of her nose. He is right, and indeed the heritage of youth to storm , and one must alreadybe turned chalk if one tries to stand in its way.
everythinggoes together, for the same we decidedto change the name of firm. We were notableto face up to task either with an easy heart, for one get attached too to a name, perhaps
even more than to amere trade mark arrd sign. And we searched far and wide; but noril we think that we have it. For God-father we have afamous artistwhowaspreviously a confectioner, but a man who is perhaps not sowell known tous personally in this role. ThepainterClaudeGelee, called CLAUDE LORRAIN after his home district; born in 1600 in Chamagne near
{kG.
CX,i' L ts I,O]R.B.A,]IN,
TouI, died in 1682 in Rome ; has lent us his name, Lorrain who took up the craft of confectioner at the age of12,wasfor a long time wrongly credited with the discovery of puff pastry, and certainly was breathing bakery air from a very early age. Several of his relatives werepatissiers or pastrvcooks and one of themwas even Chef for the Countess of Bavaria and it has been discovered that one ofhis ancestorg was in a similar position inMunich.
The young confectioner worked too in Strasbourg and Freiburg. The mannerof those days of the elaboratetabledecorations gave scope for the young man to first feel his artistic temperament and show his enjoyment of this type of work. His elder brother, working as a coppersmith also in Freiburg perhapsfirstsaw the signs of his change of profession. So he came on, this timeundertheinfluence of his relatives in Munich, to Rome, where he found a post with the artist Agostino Tassi who was almost as well known for his well kept kitchenasforhie architectural drawings. Soon however he counted not only as one of the bestscho-
Iars of this master, but even surpassed his master. But even as an artist he did not forget his old craft and was often a guest of the many Frenchpattissierswho were much in evidence in Rome at that time. When he eventually died, he was buried according to his wish in the Church of St. Trinita del Monti. In 1?98 French revolutionaries destroyed his gravestone but in 1840 the French statesman Thiers sponsored the removal of his remainsto the French National Church of St. Luigi di Francese in Rome.
An ardent admirer of Claude Lorrainwas Goethe. 'tHis picturest' he said to his partner Eckermann, " have the greatest truth. Claude Lorrain had an intimate knowledge of the world, down to the smallest detail and heusedthis ashismaterial to offer his soul to the world, and that is the true idealism."
This great previos member of ourcraft, - even if he did not invent puff pastryleft behind him a reputation and inheritance which is known tothe artistic circles of Rome, Paris, Berlin, Munich, Vienna, London and the earlier Court circle of St. Petersburg, and so we wish to offer this as a modest memorial to him by naming our Publishing House as
LORRAIN-VERLAG, A.G. previously known as Coba-Verlag, A.G.
May it always be possible for us, under the name of rlorrain' to continue in our craft and always offer the best of our craft. However we would like to ask our dear readers who have continued withus for so long in the past tostay with us in the future, especially as we are able to say that we are to continue with the set-up as before which has been so successful, and that nothing more has changed other than the dress of the m agazirre,the trademark and the name.
With colleagueial greetings and best Christmas greetings
LORRAIN-VERLAG A.G. previously, Coba-Verlag A.G.
Basle, November 1958
Nytt for Konditorn i ny gestalt
NEr ir 1932 det ftjrsta numret avnyttfdr Konditorn utkom, ursprunglingen som en skoltidskrift vid Coba-fackskolan i Basel, tig aet nlra till, att anvEnda skolans name ?iven fbr tidningen.
Den stora arbetsbdrdan vid ett fackfiirlag och den diirigenom stora tjverbelastningen av arbete ftir redaktionsledningen, blev det i ett tidigt skede ijnskvdrt att Etskilja dessa tvi. Genom bibehAUandet av namnet uppkom ocksi ofta f6rv[xlingar av olika slag.
Efter att vi nu omgestaltar sivll detyttre av vir tidning siviil som det inre pi ett s[tt, som vi hoppas, skall tilltala vira liisare, finner vi tideninne attiiveniindra tidningens namn.
Fbrsta frigan [r attfinnaenny signet fdr tidningen. Virt hittillsvarande klnnem[rke pi omslaget, den s.k. Baslerstaven, stadsvapen frin Basel med en Konditormijssa pE, har egentligen haft en alldeles fdr lokal charakter, och vi miste ge var grafiske medarbetare Bernhard Geiser r[tt, nEr hansade; Entidningmed s&dan internationell utbredning kan dock inte i l[ngden ha ettkdnnemdrke sE lokalt kEnnt eom Basleretaven, stadsvapnet fr8n Basel, vilket ocksa uppriktigt sagt inte siiger mycket fdr en utomstXende. Och det [r med tungt hj[rta mit efter 27 irs anviindande av detta miste ge vir medarbetare riitt i detta.
Neue Konditorei liises idag i 57 olika liinder i dess olika iivers[ttningar. VErt nya ekyddsmlrke kommer diirfijr i framtiden att kdnnetecknas aven jordglobmed en konditormdssa pi, med en uppslagen bock framfbr sig.
Pi samma ging har vi beslutat en anna reform ftir tidningen, niimligen, att f6r undvikandet av fdrv[xlingar [ndra namnet p& den. Ocksl detta blir inte liitt, di man giirna hlnger fast vid ett namn, Efter
tEngt stikande har vi beslutat, atteninom konditorhantverkef beriimd konstniir skall fi ge sitt namn i arv till vir tidning. Konstniiren Claude Gel6e, i sinhemtrakt Lothringen kiind under namnet
ven, utan blev skickligare 6n sin mestare. Menbehtill trots detta med sitt tidigare yrke och umgicks de talrika konditorer som vistades i Efter sin dbd begrovs han efter sin tinskan i St. Trinita del Monti. l?98 stbrdes hans grav av franska trupper, men 1840 bestirjde franska ten bverflyttandet av hans kvarlevor den franska nationalkyrkan S.Luigi Francese i Rom.
En av de stdrsta beundrarna till
Lorrain var Goethe, och t'Hans som Goethe uttryckte sig gav hans sjiil, och detta iir idealiteten. Denne store konstniir som tillhtirde virt hantverk och som l5mnat konstskatter efter sig vilka iterfinnas vl ge
museerna i Rom, Paris, chen, Wien, London, liter lag dess nya namn som i kommer att bli
LORRAIN-VERLAG (tidigare Coba-Verlag A.
fiidd 1600 i byn Champagne vid Toul, d6d 1682 i Rom, kommer att ge namnet till var tidning. Lorraiu, som redanvid12 irs AIder l5rde sockerbagaryrket ochpi si s[tt redan vid unga Er v[drat konditorluften. Nlgra av hans sliiktingar voro Patissiers eller bagare och en av dessat.o.m. k6ksmdstare hos Kurfursten av Beyern, hos vilken iiven den unge Claude en tid uppenhbll sig, ochdveni Strassbourg och Freiburg arbetade den unge sockerbagaren. De pi denna tid praktfullt utftjrdabordsdekorationerna ltit antya ett geni, och hans iildre broder som utftjrde kopparstick gav kanske uppslaget till byte av yrke ftir den unge Claude. Han flyttade till Rom och fick anetiillning hos dengenom 6itt ktjk och Hnnu mera genom sina arkitekturchener bekannte milaren Agostino Tassi. Snartvarhan inte endastele-
tjana oss pa
Vi hoppas att detta namn kommer bdsta sItt aven Till vira Erade llsare ber vi att: trvcka fijrhoppningen, att skHnka fa Edert ftjrtroende i samma htiga grad tidigare varit falles, och vi hoppas tidningen i sin nya form tilltalar
Med Kollegiala hdlsningar och jultinskningar
LORRAIN-VERLAG A.G. (tidigare Coba-Verlag).
Basel i November
CLAUDE LORRAIN
a favourable star,
how we like to think of our new ProUnder an enpensive star too, for representation that you see here is of of the precious pieces from the origicollection of wood models of the Spillconfectioners in Basle. Suchacolof wood carvings belong to the folk and culture of our craft. From the of shapes comes the rePresentaof our cover and of the following two , all of which come from the same and give a marvellous Picfure. of years ago thewanderingsuand their improvers had a of equipment known as his cut, which consisted of a series ofknives which they cut out their own wood and such like from pear- or wood. While there was a tyPe of art behind thiswork, therewere aIsome individual pieces which were works of art, inthe acceptedsense it was not only the sugar bakers,but many cooks, and so it haPPens that carvings are to be found in manY houses, many of them decorated with the family coat of arms, and it may often be near to the truth to say that many these which are creditedto artists are really the offshoots from some of these carvings. This is shown bythepicon page 5 , of models which are to Holbein, which seem to point the fact that Holbein must have spent most of his time in Basle. This is more so when one knows that such figu.res are to be found in many places in Basle, as well as in its museum there are tiled
ovens with them on, which are saidtogo back to artists of the Middle Ages. In order to give greater clarity, our resentations are not of the negatives of wooden blocks but are of the Christcakes pressed out from these
For these cakes use has been of the so-called t'Anisbrodliteigl Southern Germany this is called rlet'). The reason for itsuseis course its good keeping quality,which a necessary virtue for Christmas onery of the Middle Age, which mostly prepared well in advance and then became more highly flavoured spiced by this keeping. (e.g. Ginger s, spiced cakes Christmas stollen
Under a Good Star
etc.) Such a dough must have a second property: during the baking process it must keep the shape of the cut relief. With ginger dough this is achieved by the use of a stiffish dough with little aeration, while with the Springerli and the Anisbrodliteig it is achieved by the fact that the dough, which is rich in sugar, is left to stand after being pressed out, before baking so that it gets a crust on top, and so does not alter much during baking. The aeration of this dough carries itstraight up, which is the reason forthefootwhich is its characteristic, and the reliefofthe top surface isnotdisturbed. The aniseed, which is normally a part of this doughis replaced in this dough to be used forrelief work by the addition ofaniseed oil, so that the fine surface will notbe marredby the specks of the aniseeds.
Our description however should not give the impression that these models are only of Swiss origin, for the true home is to be found in the middle and lower Rhine, for there also many such can be found poured of clay or tin. They are also used there for the marzipan reliefs, such as the well-known Lubech marzipan gateaux. It was probably tradespeople travelling about who learned of marzipan inVenice and then took the artistic form of marzipan bread to Germany, above all Frankfurt and Lubeck as well as to Kiinigsberg.
As well as the gingerbread andthepreviously mentioned Springerle there is the Appenzeller, and the St. GallerBiberand the Zurich speciality I'Tirgel" all of which have to be baked after beingpressed from the mould, following the unbaked marzipan as products to be added to the sweet things which could come from the moulds. If our pictures showChristmas motives in the main, thenthatis because we have specially sorted them out with this in mind, as well as by the fact that we wanted to show the oldestpieces, which in the main come from the time when art was naive in the period before the reformation.
If todays tastes seem to regard the making of such edible articles inthethemes of religion as something of bad taste, then this has nothing to do with the old folk lore behind these models. They are today
proof of the fact that at one timebreadand cakes were for our forefathers just one type of refined festival bread, which was not thought of so much as food, but rather as Holy gifts from God and thus were decorated with religious shields.
Though this short account may be interesting, dear reader, that is not its sole function. We do not just wish to discuss things with you, but rather tooffertoyou ideas and suggestions for your Christmas trade. Sowe wentto the owner of the valuable collection of wooden moulds, Frau Spillmann, with the request that we be allowed to copy them in plexiglas.
The Spillmann confectionery has itself used these old wooden moulds everY Christmas to make it possible toofferto it6 customers these Festive giftsof such a different type; for a Christmas cake created in the form in which itwasmade about 400 years ago cannot be found everywhere. Here it is not just the cake in which we are interested, but rather the genuine reprduction of the oldtriedmodel which gives the cake its appeal and meaning in the eye of the buying public. Following the greathearted permission of Frau Spillmann, for which we also thank her in the name of the readers of the ttModern Confectionest', to reproduce one of the most beatiful of the Christmaa models and offer itwithgreatpleasure to our readers. This represents for you' dear reader, a chance to add a costlY and worthwhile article to your Christmas selection. Whether you use this to model reproductions in Aniseed dough, honey dough, hazel nut mixfure or marzipan is completely up to you.
In practise the mould can be used for chocolate, but we would advise you against this; in the first place because the original mould cannot be used in "this waybeing made of wood - and in the second place because when made in chocolate it takes away the historical character of the
article and points more to the factthatit is a modern article andsodiminishesits value.
/. page 19
Under en god stjH,rna
utkommer vir tidning i sin nya gestaltning.
Pi sa-ma ging under en vSrdefull stj[rna, dE avbilden som ses h?ir bredvid ftjrestiiller ett av de kostbaraste triiformarna frln tr[modells4mmlingen hos konditori Spillmann i Bf,?el. SEdana trdmodeller tillhbr folkkulturen inom virt hantverk, och frln deras formrikedom prlglasdagens, premilrdagens omslagssida. Till ftjr hundra ar tillbakai tideningick ikonditorgesdllens utrustning stickverktyg, med vilka man skar ut formar i tr?i, ofta av hiig konstn[rligt vlrde. Inte bara konditorerna utan iiven i kbket var detta fallet, och ofta utskars familjevapen av trlsnidare. So visas pi sid 5 nigra figurer av detta slag.
Bredvid Honungskaka, de ovan angivna bakverken, upptr?idde nu ocksa marsipanen i raden av iformuttrycktaliickerheter.
Om v8ra bilder huvudsakligen visar Julmotiv med biblisk anknytning, si er det d[rfdr att vi vill visa de Hldsta av dessa formar, vilka hiirstammar frB.ndennaivt bildglada tiden fijre reformationen.
Om dtergevandet av dessa motiv, med riitt, betraktas som opassande pi mtnga hAll, sa iir det iinda ett bevispien svunnen tid. Och dessa bakverk vorofiirvira f6,rf?ider ett fiirfinat fastebrUd-inte ett n[ringsmedel -, utan en gudagiva, diirftir ocks& fbrestiillande religiiisa motiv.
Redaktionen ftir Nytt ftSr Kpnditorn
Vid den gamla historiska Rhen-bron i Basel
Formen har en diameter av 20 cm oe[ visar motivet med stallet i Betlehem ng6 barnet i krubban, Maria^ och Josef, herdar, si.viil som oxe och dsna. Bilden hdr- rdr sig frin 14. a-rhundradet, och [veu driikterna tyder p3. detta. Vi gldder ose rit att pE detta sett fiira fralq gamhal yrkestradition, och hoppas vdra llsare kommer att finna glddje i detta. Vi tjnskar Eder dHrfijr aff[rsmessigt framgingsrika julveckor, en god jul ot 365 framg1ngsrika dagar under kommande ir ri
Fdr tydlighetens skull iirobildernatagna av i formarna uttryckta bakverk, ochdegen best[r av s.k."Anisbriitliteigt'.Grunden till detta dr i ftjrsta hand den ltnga hillbarheten, en viktig egenskap hos alla medelalders julbakverk, vilka ju i allmdnnhet framstiilldes lingt i ftirviig, och d5rigenom blevo mera aromrika.
Aven honungskaka, kryddkaka, julstollen etc, anv6ndes och en egenskap miste en sidan deg ha: den miste h1tla formen efter bakningen. Hos lebkuchen erhilles detta resultat genom att man har enfijrhillandevis fast deg med litet jlsmedel, men hos anisbriitlideg erhilles dettagenom att bal<verket fir torka fijre bakandet, si att en hinna BILDAS som inte ftirlorar formen. Jiiskraften hos denna degdriver bakverket i hiijden utan attftjriindradess utseende ovanpi. Anis, som denna deg innehiller, ersiittes hos dessa reliefbakverk med anisolja fiir attinte aniskornen skall giva nigra skdnhetsfl[ckar pi titden.
Vir avhandling f8r absolut inte ge intrycket av nigot lokalt ijver det hela, si att man tror detta Er nigot fdr endast Schweiz, ney i motsats, detta dr nagot som anviints speiellt i sydtyskland; och bdst kEnda [ro kanske Ltibecker marsipanttrtorna, och man fdr fijrmodaattdet var tyska kiipmiin som l[rde kdnnamarsipanen i Venedig, och d[refter ftjrde detta vidare i form av konstniirligt formade mandelbrtid till Frankfurt och Liibeck samt Ktinigsberg.
Denna avhandling, drade ldsare, hur intressant den iin Er fb,r Eder, har inte uppnhtt sitt mfu d[rigenom. Vivilljuinte endast underh8lla Eder, utan [ven tj[na Eder och bringa id6er ochuppslag ftir julen. Db'rfiir har vi bett innehavaren av denna modellsamling, Fru Spillmann, om tillstind att fikopiera en av dessa formar i plexiglas.
Konditori Spillmann har niimligen sjiilv tillverkat ett nytt motiv varje ir och pX si sltt erbjudit sin kundkrets en speciell julgava, och en julgiva framstiilld i en 400 ir gammal form finner man ju inte bverallt. De [r i detta fall inte endast bakverket som sidant utan 6nnu mera det konstnHrliga itergivandet av motivet som minga s?itter v?irde pi.
Efter att pi detta sett fett tillstind att erbjuda liisekretsen denna form framstiilld i plexiglas som enunik ochkostbar artikel att berika Edert julassortiment, att uttryckas i anisdeg, Lebkuchen, hasselndtsmassa eller marsipan, ja det iiverlater vi ht Eder. Praktiskt kunde man naturligtvis iiver gjuta i choklad, men detta avr8des p[ grund avminskadev[rdet i det hela, di jude gamlatriiformarna inte kunde gjutas ut med choklad.
Vi sjilva har inte skytt nigra omkostnader att framstiilla en naturtrogen modell i plexiglas av detta motiv, och kan alltso erbjuda dessa till vira liisare till ett pris av Sfr. 45.-- si lEnge fdrr8det riicker. Var d3irftir v[nlig och best6ll i tid.
ligger det treditionsrika Konditori Spillmann, frin vilket den trevliga skurns trdformen i dagens tidning kommer. En stenrelief tiver ingingen f6restdllerbiskop Henrik ldggande grundstenen.
Konditori Spillmann har [ven Etergett denna relief i etbart material och vi visar hiir iiven denna modell, ftjr att giva l[sarna tillfille att se deolikamtijligheter som bjudes i denna viig,
Den undre bilden visar en gammal vy 6ver Basel med konditori Koch, det numera moderna Konditori Spillmann.
HHr ger olika recept till deg fiir uttryckande i formar.
Anisbr6d
500 g socker rijres skummigt tillsammans med 4 dgg och 4 gulor, anisolia itages samt 500 g mjdl som arbetas ltu en deg. Degen kavlas I cm tjoch i formeng storlek, och uttrackes i den liitt miol'Lde formen. Knackas ur formen, Ldgges Pt pl8.t och fir torka till ntgot innan de ba' kas l&ngsamt.
St.-Galler Biberdeg
2 kg honung upphettas tillsammans oed 1.200 g "o"k", till kokning, 4 kg mj6l' avrivet skal av fyra citroner samt e! blandning av 50 g kanel, 35 B muskatniit' 10 g nejlikor, l0 g korinte, *n:).r:ff";
Le prix pour ces 12 emporte-piEces est fr.s. 16.--.en vente I ltEdition Lorrain SA., BAle.
Diese 12 Weihnachts-Ausstecher kosten
SFr. 16.--, zu beziehen durch LorrainVerlag A.G., Basel.
returns with new types of pastries.
Christmas pastries esPecially *eatly from CountrY to CountrY. Iome mostly from hundreds of of tradition. In spite of this the conshould sometimes add somenew to this old-established mixture ve some change. The customer is by nature and will always be to try out something which he nothing about. So any type of new will bring new custom and helpto the sales. The following six resipes used to this end
Nutbread
whole hazel nuts, one egg,pinchof powder, a little vanilla, apinchof and l/4 pint milk. Flour and baking sieved together. Sugar, egg, salt, and milk mixedwell together, add nuts and then mix thewholetowith the flour to a dough. From a roll is made of about 2f tdiameter, is brushed with egg and rolled sugar. Then it is left to set in 'box and cutwith a sharp knife into , which arebakedoff atamodeheat.
Oka omsatsen med.nya julbakver
Hiij omsatsen med nytt julassortiment Julbakverk [ro olika i alla liinder och hiller sig till traditioner, men detta bijr inte hindra att man varierar nEgot. Kunden [r av nafuren nyfiken och provar gHrna nlgot nytt. Tag diirfbr en titt pi ftiljande recept:
Spanska nijtbrtjd
,14. oz. sugar, 7 oz. ground- and 500 g mj6l, 400 g socker, 200 g finhackade och 300 g hela hasselntitter, ett iigg, 3 g bakpulver, nagot vanilj och salt samt 150 g mjdlk. Socker, figg salt och vanilj blandas viil med mjtilken, hasselndtterna itages och till sist mjtSlet. Ungelbr 4 cm tjocka striingar formas av degen, fdr stelna i kylsk8p inna skiires i skivor och bakas.
Biberli
consists of a special honeybread from 8 lb. honey, 2 lb. sugar, g lb.
', the zest of 3 lemons,lloz. cinnaI oz. nutmeg, I oz. corriander,lloz. 8 oz. cherrywater. The potashis into the cherrywater. Almond mixflavoured with orange water is rolout to long ropes an rolled up in thin of the above. Then pieces are cut, in the picfure, allowed tostand baking so that the opened almond dries out alittle. After baking they glazed with a gum of thespeglaze.
Appenzeller biberli
En lebkuchendeg av 4 kg honung, 1 kg socker, 4500 g mjbl, avrivet skal av tre citroner, 45 g kanel, 30 g muskat, 30 g koriander, l5 g pottaska, 250 g kirschwasser (pottaskan lijses med kirschwasser). Fast mandelmassa smaksatt med orangeblomvatten rullar i str[ngar och inslls med degen som naturligtvis utkavlats tunnt. Skiires i trapetsformiga stacken som framgir av bilden, fflr sti ntgot f6re bakandet, st att den 6ppna mandelfyllningen torkar nlgot. Gummeras tunnt efter bakandet.
Almond Discs Fyllda mandelskivor
honey dough is rolled outtoabout En god honungsdeg utkavlas c.a. ! cm tjockt, runda skivor utstickes, och nigot mandelmassa illgges. Kanten bestrykes med mjtilk, en andra skiva deg pEl5gges var ovanfliick Sven bestrykes medmjtilk, bel2igge med halverade mandlar stjdrnformigt, bakas och lackeras.
round discs are cut out anddewith a thinnerdisc andanynicely almond mixture. The edge is with milk and a second honeycake over,again brushed with milk, IN a star shape withhalfalbaked and then finally glazed.
Hooped Cinnamon Sticks Kanelstiinger
2 lb, flour, I lb. l0 oz. butter, 14 oz. saga4 5 oz. groundhazelnuts, 2 eggs and a little cinnamon mixed together to adough. Roll out to a long thin roll, brush on one side with egg and roll in coarse sugar. Then cut into strips of about 2 I' longand bake at a moderate heat.
900 g mjtil, 750 g smtir, 400 g 150 g malda hasselntitter, 2699och kanel blandas till, endegavvilken gar utrullas, bestrykes piena dgg och bestrtjs med hagelsocker. linga stycken sle{resvilkabakas i 5-6 varm ugn.
Sprinkled Nut-stars
2 lb. raw hazelnuts and 2 lb. sugar are ground together in the dry andthenmade into a dough with I oz. cinnamon, a little vanilla, I oz. cocoa powder, pinchofnutmeg and 8 to l0 eggwhites. The rolled out dough is spread with royal icingtowhich has been added a little vanilla and then sprinkled with chopped hazel nuts. Stars are now eut in the topsurfacewitha cutter which is dipped each timeintowater, the icing is allowed to dryoutalittle and then they are baked off at amoderate heat
Nbtstjdrnor
I kg ria hasselndtter samt I kg socker ves fint i valsmasskin, ochblandastill m"edelfast degtillsammas med 30 nagot vanilj, 30 g cacaopulver, 5 c kor samt 8 - l0 Sggvitor. Degen och bestrykes med Hggviteglasyr med vanilj, samt bestriis med hasselntitter. Utstickare doppas i och med dennautstiekes kal<or sombakas i het ugn.
Tyrolean Icicles
ll oz. butter, 9 oz. icing sugar, l/4pint whole egg, 3$ oz. eggyolk, 2 oz. rum, I Ib. flour. Butter and icing sugar creamed together slightly. Egg, rum and a little of the flour added slowly and then finally draw in the restofthe flour. Pipetongues onto greased trays from a plain tube pipe a small bulb of apricot jam on the one side, sprinkle with raw nib almonde and bale.
T5rroler iatoppar
300 g smtir, 250 gpudersocker, 150 100 g [ggulor, 50 g. Rhum, 450 g Ed8' mjdl' Smtjr och socker rtires svagt iigg rhum och nigot mjtil itage till sist resten av mjdlet. Med sl6t spritsas runda ringar Pa smord Plat ena eidan pispritsas en aprikosklick,
strtis med hackad vit mandel och
This small Christmas Angel is also very sweet
and with it quick to Produce.
A chocolate egg, cut off atthebottomand placed on a couverture base aerves as a further warm coat. The fur edging ispiped onwith lighter couverture and sprinkled with coarse sugar. Because ot the cold the praying angelwears thick gloves. The
Stlt ar denna jul$i,ngel
och [ven snabb att framstella. Ett chokladEgg fijrsedd med en chokladbotten tjlnar som mantel, piilskanten Ir avlJus choklad bestrijdd med hagelsocker, och
fur around the neck is piped onto paper and before it sets completely itisplaced around the head in the sulphur mould. A cut-out ring of white couverture serves as the halo. The wings are also of light couverture, but to avoid breahages they are made rather thicker. If one desires to fill the hollow spacewithpralinesthen the point is melted off to a diameter of about 1". On the underside of the head, that is to say at the fur collar, is placed a circle of couverture-covered waferof the stme slze which fits exactly into the opening. So the head can beeasilyremoved for filling, and because of theweight of the wafer it will not tip over too easily.
fiir kylans skull har den tjocka rrvantarr' Kragen Er spritsad papper och pasatt pa ett marsipanhuvud ftjre stelnandet, ochen av vit choklad utstucken ring tj[nar som gloria om huvudet. Vingarnalromassivt spritsade i choklad. Om man bnskar fylla det inre med praliner, sm[ltes spetsen av [gget bort n8got, och pi huvudets undersida kommer enhipporulle som passa i halet och sluter till vid huvudets pasIttande.
Fine Pralines Goda pralinep
Three Pralines with especially soft fillings
Soft fillings are no longer aproblemnow that they can be poured into moulds. For this, the practical plexiglas moulds are thinly lined with couverfure andwhen this has set the shellcanbefiltedbymeans of a piping bag, Finallythepralines are closed and when this base has againsetthey can be knocked out of the moulds. If one has enough moulde, then it all canbe done very speedily. Poured pralines have ap- peal because of their high gloss, their exact and even appearance and the cleanliness of the achieved decoration.
Almond Leaves
2 lb. roast almonds are rubbed toanoily mixture with 2 lb. icing sugar, then7 oz. milk couverture is worked into it and this mixture is used to twothirdsfilltheready-lined moulds. Then a complete roast almond is placed on top, they are closed and finally knocked out.
Tre pralinsorter med speciellt fyllningar
Ftir praliner gjutna i form iir Iijsa ningar inget problem. H[rtill pral<tiska plexiglasformarna, vilka gjutes med couverture, och efter det fylles med resp. fyllning. tiickes till med choklad, fir kallna sttirtas. Har man tillriickligt med ar denna metod mycket snabb. praliner bestir genom hiigaglans sln sitt exakta utseende, renhetoch dekor.
Small Nut Bombs
2 Ib. roasthazel-nuts and2lb. icingsugar are again mixed to an oily mass andthen into 6 oz. darkcouverture. Aroasthazelnut is enclosed and the rest is otherwise as above.
Mandelblad
I kg rostade mandlarrives oljigtmedl florsocker, 200 g Ijus couvertureitagl de gjutna formarna fylles till 2/}-del med denna, en hel, rostad mandel ilegCa tHckes till, fEr kallna och knackas I
ISmi ntitbomber
I kg rostade hasselntjtter rlven olj ig1 kg florsocker blandas diirefter med g dunkel couverture. Ftjrfares som men med en hasselnbt som
Sultana Waves
HaIf pint mitk,l0 oz. butter and 3j oz. sugar are boiled together. Into this is then mixed 4 lb. 6 oz. light couverture,14oz. sultanas which have been chopped and well soaked in rum and half pint cream. FiIl this mixture into the couverture shells and closethem off.
3 dl mjiilk, 300 g smtir, 100 g socker upp. Diiri itages 2 kg ljus couverture 400 ghackade, i rhumdrdnktaoch de russin. Fylles som ovan.
Handijverdragna praliner
Att vi pi motsvarande sida visar praliner, betyder inte att alla miste det, utan detta endast att utiika val, Diirfbr visar vi hiir tre fbr hand dragna sorter
Russinpralin
Christmas Iceand Cream Dishes
Christmas Ice and Cream Dishes
Even here we must seek everypossibility to use decorations which are simple and time-saving. So for the ice-bombe small wafer or waffle cornets filledwlth crearn are used as Christmas candles.
Small chocolate pieces are spread onto paper with a palette knife and stuck into a half ice roll so that they give the appearance of fir cones.
In thecentreof adishof creamone places a lightly baked spiral shaped paped disc of meringue mixture and onto thls is placed a Father Christmas made of waffle cornets and fan waIers together with a marzipan head. The edge of the creem bowl is decorated with large solidcream bulbs each decorated with a cut-out star of couverture.
The Christmas angel of chocolate shown on pagel3alsoaerves to crown a Christmas ice-dish.
Glass- och greddesserts
tiU julen
Julglasser och desserts
Aven hiir stiker vi tidsbesparande motiv och de korationsmtijligheter. Hiir hipporullar fyllda med grEdde fijresttillande julljus. SmA chokladplattor strykes med palett pi papper och istickes n6rde stelnat sd, att de fijrestiiller en grankott.
I mitten av en griiddskil liigges en ljust bakar spiral i marr[ng, varplkommer en tomte sammansatt av viffelstrut och fjddervifflor med ett marsipanhuwd. Kanten av skalen garneras med masgiva grankottar med i couverture utstuckna stjiirnor.
Aven julEnglar i chocklad, vilka pi sid 13 visas, iignar sig v6l fijr dekoration av juldesserts,
Scandinavial Christmas Gateaux
The Jultomte; half dwarf, half
found such trade success in he is called to Windsor Castle to the Court kitchen by special Queen Elizabeth during the time cing at Ascot, shows here the the Tomte carried out in trvo different techniques. On the teau he is quickly representedwith icing lines which are fir trees drawn as a green jelly. - Bycontrasthowever, cream coloured fondant covered is represented in more massive with marzipan which has been part in couverture, and partly Notice too the snow flakes with the dots of royal icing.
Skandinaviska jultartor
Skandinaviska jultirtor
Jultomten, som kommer ifran smyckar oftast tirtor etc. vid julfe
Rolf Johansson, vars fackliga gar t.o.m. ftjrde till, attHanpi. och speciell tjnskan komtilldet Kungahuset och dEr vistades under f6,r ttAscot Weektt, visar hiirdenna lva olika arter av teknik. PA en taI.ta iterger han den snltsig koration, varvid de ibakgrunden 'granarnat den andra firgad 5r tomten modellerad massivt i marsipan, vilken delvis i couverture oeh delvis fErgats tydes med spritsglasyr, vilken med en palett.
ln vour show window however you could Irit - and it would be good it ttrie was irried out in Gothic characters of the Middle Ages' that is to say the typeused at the time of theoriginationof themould _ and best of all on parchments:
Our Christmas Surprise for You:
Christmas pastries from an old hand-cut wooden model from the l6th. Centura, rade from a recipe equally as old.
We oursleven horrever have not been frightened by the cost ofatruereproduction of the model inplexiglas and can offer it to you, as long as stocks last at the attractirte price of Frs. 45.- at the same time asking you le ase to make sure that you give sufficient time for the order to be carried out.
The mould has adiameter of 8r'and showg in naive primitive art of the middle ages, the Stall of Bethleham with the Christ Child, Mary andJoseph and two shepherds as well as Ox and Ass.
The u6e of the Roman round - and Gothic pointed - arch dates the periodatthebeginning of the 14th. century. Thecostume too, especially of Joseph also points to this date. We are pleased that we can offer some honour to an old part of our trade tradition with this motive andhope that our customers will be just as pleased Now however, we would liketowishyoua real full business festival, a happy Christmas Eve and 365 days full of luck and results for 1959.
The Editor, The Modern Confectioner Basle, End of November, 1.958
@At the old historical Rhein bridge in Basle stands the rich-in-tradition Spillmann Confectioners from which originate the attractive Christmas models in this edition. A stone relief over the entrance to the shop tells of the laying ofthefoundation stone for the building of the bridge bI Bishop Heinrich.
The Spillmann confectioners have now had this relief cut as a wooden model in order to put forwardthe importantfactin Iront of the people of Basle in a sweet way. We show here areproductionofthis hodel in order to pass on the tought to other of our readerg whomaybeconnec- ted with historical facts so that they too 9an fu"n it into a house speciality. The Iower picture sho*,s an old viewof Basle
with the Koch Confectioners that used to be, which has nou, become the House of Spillmann standing between the newly built and noderrr houses.
Following are three recipes to use for pressing out relief t5rpes of Christmas cakee.
Aniseed Rolls
I lb. sugar is whippedtogetherwith 4 eggs and 4 egg yolks, sufficient anised oil and I Ib. flour is then added and mixed to a dough. This is then rolled out toaboutft' thick, cut into pieces of about the sizeof the relief model and then pressedlightly into the mould which has been dusted lightly with flour. Knock outontoasheet, allorv to dry at a moderate heat and then carefully bake.
St.-Galler Biber Dough
4 lb. 6 oz. honey is boiled together with 2 lb. l0 oz. sugar and then made into a dough with 8 lb. 12 oz. flour, the zeste of four lemons and a mixtureof 2oz. cinnamon, I oz. nutmeg,l oz. ginger,l oz. corriander, 2 oz. pottash, I oz. ammonia, the latter being mixed into half apint of water and quarter of a pint of rum. This dough is allorved to rest for afewdaysand it is well worked through andkneadedbefore it is used. The St.-Galler Biber is a filled honey cake, For this reason the doughis rolled out and two pieces are madefrom each mould, the first being pressed into the mould, then spread with a layer of flavoured almond mixture and the second half being plaeed over and all pressed out together before turning it out onto a sheet. The Biber muet be baked inahotoven eo that the relief picture stands out. After baking it is glazed with a thin gum mixture.
Hazelnut honeycake
8 oz. hazelnuts and 8oz.groundalmonds, together with I lb. sugar and the necessary eggwhite are ground finely together. To this is then added 4 oz. icing sugar, 4 oz. finaly chopped orange peel, I oz. flour, a pinch of cinnamon and one or two spoonsful of fruit syrup. This mixture, pressed out into a relief is turned out onto grease-proof paper or double eheeted for baking. After baking glaze with a gum.
Golden-yellow baked shortpaete star For a change the attractive decoration on this gateau consists of a coveringofyellow jelly or it is caramelieed and uee ls made of couverture-piped fir branchee. StarB as well as branches areplaced, not fl at onto the gateau, but rather onto butter cream bulbs so that aplastic appearance is achieved. The centrepiece too of fir branchee is also very attractive, looking like a mixture of half star and half ice flower.
Fine Pralines
Three Pralines for Hand Dipping
If, on the opposite page we point the way to poured pralines, then it doesnotmearr that they should all be made in this way, but rather that the attraction.of our assortment should lie between the use of both poured an hand dipped types. For this reason we show here three equally attractive sorts, all hand dipped.
Almond Olives
5 oz. coarsley chopped croquant, 2 oz. chopped orange peel and 2 oz. choppedpistacchio are all mixed into I lb. marzipan. From this oval pieces are made which are first dipped into slightly warmed, and therefore thickflowing canache.When this has set they are thendipped, using an oval fork, into dark couverture, being finally decorated with a pistacchio piece.
Jaffa-bites
For these, mit together 2 lb. marzipan, 5 oz. fine softened orange peel,3oz. Curacoa and 3| oz, choppedpreservedpineapple and roll it out to +" thick. Cut out round pieces and dip into bitter couverture and set down in chocolate truffles. The top surface receives two marks from the fork, between which is placed a thin strip of orange peel.
Strawberry Domes
Couverture is thinly spread onto paper and from it is cut round discs. In the centre of each is placed apiece ofpreserved strawberry and the following mixture is piped over the top, Halfapintofcream is brought to the boil, I lb. sugar addedand these are boiled together withstirringto 92"R. Then 2 oz. maraschinois added, all is tipped out onto a marble slab andit ie worked undl it grains. Itisthenplacedin the machlne and well creamed. The mixture ie then piped from a plain tube to form domes onto the previouely described chocolate discs, allowed to eet a little and then they are dipped into dark couverture. Using the gold-leaf machine, alittle touch of gold ie added to the top of each one.
fara itages, samt 40 g pottaska och B0 g hj-salt bada uppltiste med B dlvattenoch l| dt nhum. Degen fEr vila nigra dagar inna den upparbetas. St.-Gallerhonungekaka [r en fylld honungskaka. Degen utkavlae och utstickes i tvA lika stora, till tryckes i formen, fylles nagot med aromatiserad mandelmassa, den andra hiilften liigges dHrtjver, varefter de liiggas pX plat. Bakas hett, si att bilden blir trkvart', och avgliinses nEgot efter bal<andet med gummi arabicum.
Hasselnbtslekuchen
250 g hasselntitter, 200 g mandel rives fint i maskin tillsammans med 500 g socker och nagot iiggvita. D5rtill kommer
100 g pudersocker, l00gfinhackade apelsinskal, 40 g mjiil, en knivpets kaneloch c,a. tvi teskedar fruktsaft. Dessa bakas pi med pappery{plagda pl[tar, varefter de avgl[nses ,med gummi arabicum.
Guldgult bakade mtirdegstj Ernor
Mandel-oliver
500 g marsipan blandas med 150 g grovhackad nougat, 50 g hackade apelsinskal och pistagmandlar, formas till ovaler, vilka doppas i tjockflytande canache. TiIl sist doppas de i dunkel couverture och beliigge smed pistagemandel.
Jaffa-bitar
I kg marsipanblandas med 150 g finhackade syltade apelsinskal, 100 g syltad ananas, utkavlas 12 mm, utstickes runda, t5verdrages med dunkel, bitter couverture och ave[ttes i tryffelstrijseel. Overfliickenytan f8r tvi gaffelstreck, och diiremellan kommer en strimla syltat apelsinekal.
Jordgubbskupoler
med en formigt
oc"h doppas i couve nagot bladguld med rture. Fir paraten,
Tre pralinsorter med l6sa fy
MJuka fyllningar av detta slag ldmpa1 endast ftir gjutna praliner. Man
dessa tunnast m6jligt i plexigl efter stelnandet ifylles massan spritspise, och erhnller t.ex. med mandel, niit, etc. som inlEggning i ningen, di{refter slutes de till med fyttverture Iar stelna till varefter de knackas ur formarna. Har man tilIrHck_ liCt med formar ar framstrdllningen hiirt snabb och rationell. De genom sin glans, exakta utseende
renligheten och enkelheten i Nhr vt nu hlr vrsar dessa pr'aliner bety- Ftjr omv[xlingens skull doppade i gul gel6e ellerb karamelliserade, 5ro dessa tillsammans med de i couverture sprit sade grankvistarna en enkel men verkningsfull dekoration. Dessa ligger inte direktn pi t8rtan utan pE sm-tjrkr[mstoppar ftjr att erhalla en mera plastisk verkning. Liigg iiven mdrke till det verkningsfulla medelstycket.
Couverture utstrykes tunnt pi papper, smE runda skivor utstickes, vilkabeliigges med ett litetstycke syltadjordgubbe, samt tiverspritsas med ftiljande massa: 300 g grddde kokas upp, 500 g socker itages och kokas under sttindig rdrning till 92 g R. Dl itages 50 g maraschinoliceure, hdlles ut pi marmoplattan och tablerar tills massantrdbril. Tages nu i vispmaskinen och rijres skummig, och
der de inte att vl bara skall framstiilla gjutna praliner, uten endast bjudapi ouvdxting och gtiikning av fijrridet. Vi visar diirftir ocksi tre fiir hand utftirda sorter utan form, och lit inte stijra Eder av att fiolen pi en avdessa[r spritsadfdrhand. Visserligen [r detta mycket arbete, men bara en sddan sort i assortimentetberikar urvalet kolossalt.
KJ EVLEMASKIN ER & MED BREDE VALSER
F. K. FINBORUD
Telegramadr.: Finboflex Chr. Krohgsgt. 30, Oslo
I(Af,'tr'ESPESIALISTEN . .
T11.424391 - 421185
Ogsfl for konditorier er t?etndeles
Torgersen & Co. A.s
Bernt Ankersgate 6, Oslo
Telegramadr.: <<Kaf f etorger>>
Sentralbord 426955
Minedens rim:
Til lodselsdag og lest :%o"a mel gior kaken best.
31 96
I.EHMIIUHL leverer
fs- og sn ackba rer p o a Iopen de bend!
SNACKY is- og snackbar, Oslo
lnneh. Reidar Tandberg
LEHMKUHL har leverl: --soDAI.'oNTENE
S.OFTICE-FRYSER
SAFTI(JOLER POLSEGRILL
I\(IXERE
KJALESEI(S.ION for kaker, snrorbrod og mineralvann
TEDDY isbar, Oslo
lnneh. Asbl. Elvebredd
LEHMKUHL har levert SODAFONTENE SOFTICE.FRYSER
SAFTKJOLER
POLSEGRILI,ER TIIXERE
vire fagfolk sf;ir ogsii fil Deres tjeneste med forslag til planlosninger, innredninger, valg av farger og utstyr. - Et intimt samarbeide med Amerikas ledende /<onsern pA. dette imrAde-garantirer for et heldig resultat.vart komplette serviceprogram er gratis for Dem.
Til LEHltliUlll-, postboks 1361v, Oslo
Send meq nermere opplgsntnger om LEHMI(UIIL is- og snackbar.
i Statens tilsamrnen
Trondelag, i og
bakkels, Herav og rende
'J{ondrLorfzucset 20 .- 24, olrLoin
i Statens Teknologiske Institutt's nybygg samlet tilsamrnen I deltakere fra sA forskjellige kanter av landet som Troms, Sor-Trondelag, NordTrondelag, Telernark, Rog;aland og Oslo.
Iiurset, som hl. a. ornfattet lrraktiske ovelser i butterdeig, rvienerbrod, kransekake, makronog marsipanmasse, biskuitrnasser, hrerner til fylling av bunner, fondant glasur m. \'. og vannbakkels, strakte seg over tilsamnten 36 tirner. Herav gikh G timer med til foredrag orn rivarenc og deres behandling og onr aktuelle ting vedrorende kjoling og frysing av sAlel ferdige varer
som halvfabrikata. Ingenior Ulf Bertil Lundh orienterte om rasjonaliseringsarbeidet i et to timer langt foredrag. De andre foredrag ble holdt av dr. Schulerud. Konditormester Helge Gimle jr. og verkstedleder Wilhelm Clausen sto for den praktiske unden'isning. N.C.L. hadde bidratt med diverse utstyr.
Som konklusion mi l<urset sies A ha r'rcrt vellykhet, om enn programmet kanskje var for omfattende i forhol,d til den kn'appe tid man hadde til disposisjon. Det regnes med at liurset vil bli en fast institusjon, noe rnan vil kunne vente seg rneget av i frerntiden.
OKI CHELLIES
pyntefrukter i alle faruer for dehorasjon aa kaker og is Oslo Kiemiske lndustri
TtF.: SENTR.B 333874 L'Orsa & Clausen
Han har ogsa r'rert oldennann I Conditorlaup; I ntfr 20 ar 1 perlodene og 1 948-- 1 958. I Norges Conditormest res forening har Odd Erichsen ogsA tidlig gjorl gjeldende. Her hadde han gode tradisj oner ivareta som sonn av C)le Erichsen, en av I foreningens stiftere og dens formann rnange Ar. Odd Erichsen ble valgt inn i foreningens styre allerede ri 1925 og lian se bake pfl mer enn 30 Ars virke innen foreni
hvorav en rekke flr som nestformann for overtok formannsklubben. Han har ogsi i irrekke sittet sorn medlem av styret for N Conditortidende.
Jeg vil herved fi lov til i slutte meg til ken v tf r'atulanter og onske var f,ormann ko lega alt godt for dagen og aren e som John Mallhausen.
Odd Gri"f.,unn70 dc d,or[ondntu 9)ofrn"-
Det er utrolig i tenke seg at r'itr landsforenings formann Odd Erichsen fyller 70 fir den 21. desember. Staut og rank er han som fi og sindighet og ro preger hele hans vesen. Slik har vi hrt harn 6 kjenne og slik setter vi pris p& hatn.
Odd Erichsen er innehaver av et av Trondheims storste konditorier, det landskjente og mer enn 100 Ar gamle firma Il. Erichsen i Nordregate 8. Odd llrichsen er Sdje generasjons innehaver av det velrenommerte konditori som han driver med stor dyktighet med sin sonn som verdifull medarbeider.
Odd Erichsen kom tidlig rned i aktivt arbeide innen hfindverksorganisasjonene. I Trondhjems H&ndverks- og Industriforening har han vrert med bide i styre og representantskap og en rekke arbeidskomit6er og er tildelt foreningens hederstegn for denne sin innsats.
og a{."
holdt sin flrlige generalforsamling i Kris lordag 18. oktober.
Det var mstt frem 26 baker- og mestre fra Risor til Farsund og dessuten vi den glede fl ha som gjester bakermester K Nordby, honditormester Arne Myhrc, di Darves og ingeninr Ulf Bertil Lundh.
IVIstet ble ledet av forrnannen, Chr. Jorgensen.
Iltter at de vanlige Arsmstesaker var avgj ga bakermester Nordby en oversikt over de aktuelle saker som styret i Bakermes Landsforening for tiden har under b bl. a. fraktgodtgjorelsen for mel, prissaken 45-tirners uken. I den etterfolgende disk liorn man ogsfl inn pfi svennelonningene.
Ingenior Ulf Bertil Lundh holdt til slutt ureget interessant kAseri om de av Cond
eilrtettez -
B,nznr beste. zefrLame/
(Til oppklebning pd kokebrikker etc.)
J"::::*',, ^,,,1, [ffi 11:
Jffi"Ii,; -,,#"5,1,::
et\ gled"e' onskeT Defi
&ret og i p59l Eilnle so;nubeid V okker for det
hyggelig tit fortsatt
lig iul' Y d" msrr
osto
rrtcstrenes Landsfolening (nred stottc av Norsk Produktivitetsinstitutt) foretatte rasjonaliserings-undersokelscr i konditorfap;et. Han la i sitt kfiseri secrlig veht pri den betydning sclve bedriftsledelsen har sour ferktor i rasjonaliseringsbestrehel scnc.
Iltter rnotet var det rnidclag i Rcstaurant \rindrnollen. Nlangc hadde tatt sine fruer med sfl det ble en forsar.nling pfl over 50 formannen kunne snske r,elkornmen til bords. Maten var forsteklasses, det samme var talene (under toastmasterens rnyndige ledelse). De var ogsi prisverdig korte. Konclitormester N(yhre, som avsluttet talernes rekke, benyttet anledningen, med toastmasterens tillatelse, til ir orientere litt orn conditormestrenes problemer og de saker som styret der steller med.
Senere pi kr.elden var det sang- og musikkunderholdning. IIn del av damene ble dekorert av oldermannen i Kristiansandslauget sorn takk og hel4llning for den interesse de alltid har vist for sine menlls virke, og ble tildelt en rniniatyrkjevle i form av en nAl.
Deretter var det dans og festlig samr'rcr til ut i de smfl timer.
Sondag etterrniddag holdt ingenior Lundh et foredrag hvor Kristiansandslauget var overlatt arrangementet. Der var sendt innb5rdelse til samtlige baker- og konditormestrc i Aust- og Vest-Agder rned henstilling orn at de mAtte ta rned sFr rnange s\renner som rnulig. Dessverre viste det seg at sondag etterm,iddag ikke var noe heldig tidspunkt, si frernmotet var dfirlig. Dette var si meget mer beklagelig sotn foredraget var uahninnelig interessant. Ingenior Lundh har i de to Ar han ni har stelt med disse problemer utfsrt et irnponerende arbeide og de resultater han ni knnne fremlegge kan neppe verdsettes hoyt nok. Vi kan bare lykkonshe Landsforeningen med valget av konsulent og det hittiil oppnAdde resultat, og hfipe at fagets utsvere vil dra nytte av det materiale som er fremskaffet og somforhflpentlig om ihke altfor lengevil forel'igge i bokforrn.
Seftr.
Har du hlrt om den lille ungen som drakli elefantmelk og la pi seg flere kilo i llpet av en uke?
Gid, det kan tla iklie vere mulig ...???
Jovisst, dct var en elefantungc.
Sarpsborg Pap- & Pepirinduslri I.s SARPSBORG
Alt i pappemballasie
Salgs[ontor i Oslor N. Vollgete - Tlf.41 1995 , 42 1222,422707, 42119J,423t27
t"-fua-Ano'
o 6 ACE\A te, l{andag 8. sept. hodt for forste gang No Norp;es Bakeri- og Konditoridrivendes slutning (No-Ba-Ko som foreningen kalles daglig), sitt Arsmote i Svolvrer. Det var fo gens 11. irsmote, som ble ledet av form Peder Moen, Harstad. Det var godt fremmote, det 40 medlernmer hadde funnet veien til ten, og vel halvparten av medlemmene sine ektefeller med. I forbindelse med ble det arrangert utflukter og festlige til ninger.
Arsrnotet droftet en rekke interne saker, etter innledende foredrag av f ormannen i Bakermestrenes Landsforening, bakermester Nordby, Oslo og salgsdirektor Storleer i Kornforretning. Som gjester motte for bakermester F. Martens, Bergen og direktor A. de C. Darves fra Oslo.
\'red valgene ble vedtatt A legge det nye styret i Bodo, og til ny formann ble valgt bakermester Yngvar Pedersen, Bodo, og ellers i styret: bakermester Th. Lillegird, Bodo, Odd Sandberg, Svolvar, A. Briick, Stokmarknes og Tryg\,e N&ss, Narvik. I priskornit6en ble valgt bakermes Ivar Nnstby, Tromso, formann, med Kflre Kr og Th. Pedersen, Tromso, som medlemmer. Foreningen, som i fjor holdt sin 10 flrs j leumsfest i Harstad, har god tilslutning utoverne i baker- og konditorfaget, og det har til fulle vist seg at foreningen har oppgaver nok A ta seg ar'.
Ssren IsvalO
ETAB LE RT I906
RADHUSGATEN 4, OSLO
TELEFON 420128 , 414282
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier: Kolonial en gros Kryddermolle Kemisk Iaboratorium Verktoy etc.
Alle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker, og Konditorovner.
RE 3. VAREMERKE
FREMRAGEND
Nrlr De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De vere sikker pi suksess.
Pi hvert sitt felt gir disse nrerker maksimum av ytelse for minimum av anstrengelse.
TETT
8/r
13/1
t5/7
22/t
26/L 28/r 1/2 7/2 1/2 1/2 8/2 16/2
t8/2
20/2
23/2
1-Vi Apner lrer vAr faste spalte over medlemmiines f@dselsdagerog oppfordrer alle som cnnA ikke mAtte ha sendt inn sine personalia, til e Cj/rq det fortest mulig. Av hensyn til eventuell forsinkelse med utgivelsen av nr. l/59, tar vi nedenfor med f0dselsdager bflde i januar og februar. Senere er det imidlertid meningen fl vrere bare 6n mAned pi forskudd.
Sigurd Simonsen, Levanger. Hans Andresen, Gjovik.
Olav BBrresen, Krager/. Ludv. Selle, (1. Ervik. Harald Romsy'e, Sandnes. Petter Liltved, Arendal.
Stein Lund, Larvik. Karl Fredriksen, Flekkefjord.
Stein Svendsen, Oslo.
Torger Hauge, Haugesund. Henry Helgesen, Bergen.
Arne J. N(yhre, Oslo.
Anton B. L. Schistad, Xlolde. Kasper Andresen, Gjpvik.
Oskar Gjervik, Narvik.
0slo Papirindustri A.s
GRpNNEGATE 21 - OSLO
Centralbond 69 32 90
POSEFABRIKK
PAPIR EN GROS
TRYKKERI
BOKBINDERI
Sverigesgt. l5
Oslo
Telefoir 680055
Mottar all slags vask
Spesialitet: BAKER OG KONDITORVASK
cJl"[Ltgd,"gslooen md, i atapeufr1nnn I
focdi 17. moL ne.ate. a, fo[[ec pA 1. pinundol
Sporsm&let orn endring ar, helligdagsl ningen er blitt meget aktuelt i forbindelse at 17. mai neste Ar faller pA forste pins byrf,sjef Ole Ha,neborg i Kornmunal- og edag,
departementet opplyser til en dagsavis at s er under behandling.
Pe det nflvrerende tidspunkt tor jeg si om det blir nodvendig fl fremsette noen posisjon, rnen det er sannsynlig at vi til A drof,te saken med forskjellige institusj og organisasjoner -- sier byrAsjefen _-. Ki og undervisningsdepartementet vil ha et ord rned i laget, men om saken vil diskutert i Regjeringen, tor jeg ikke si, sl byrAsjefen.
Den gjeldende helligdagslovgivning seg helt fra 1735, <<Forordning av 12. mars 1735 orn Sabbatens og andr,e helligdages lige helligholdelse og den hidindtil derved lsbne Nlisbrugs avskaffelse>, som den heter
Det er spesielt 6n paragraf som blir aktuell
denne forbindelse, nemlig S 8, som <<Comoedie>, Skuespil og deslige Ting> pi og helligdager og aftenen for, og som ikke tillater fl <anstille nogen Assembl6e, Masquerade og slig Leeg og Tidsfordriv>. en hoyesterettsdom av 1914 ble det stadfestet det strider mot forordningen i holde forlystelse pinseaften etter klokken 21 og forste pinsedag.
Den rAdende lov vil etter alt fl dornme gi anledning til de tradisjonelle festligheter 17 mai 1959, og det er da overveiende sann at loven vil bli endret pA visse punkter.
9loo" Lund.rne. . , . forts. l'ra side 186 polsegrill, pop-dogs, drinkmixere og sj varmere.
I Amerika og utlandet for ovrig har d serveringsform brutt fullstendig igjennon tigservening av mat kan tilpasses ethvert ringsbehov, man setter bare forskjellig navn etablissementene.
I en snack-bar er det fnrst og fremst den orn at folk kjoper nted ognene som blir vist. I vAr tid spises stadig fler og fler ute, og alle som spiser ute har det travelt uoe snack-baren i fullt mon vet 6r ta hensyn Til slutt kunne vi ha lyst til i nevne at interessante rnotet med madame Shirazi kom stand ved firma Lehrnkuhl's mellomkomst. rnaetsom vel alltid har vrcrt noe av en gangsbedrift her hjernme pfl frysingens og kj lingens omrfldehar ap;enturet for Norge det verdenskjente firma Basti,an-Blessing madame Shirazi er representant for, og sorn gj nom sin norske representant pitar seg ing av alle serveringsopplegg hvor snack-ba styr er med i bildet.
