Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45. Redaktlr og forretningsflrer: overrettssakf0rer Hans Fr. Thue, Colbj0rsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann:.Iohn M0llhausen.
Sekretar: o.r. sakf6rer Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7. Oslo.
tl [ndn
med dtn I
Julen er en fest som krever mange og til dels lange forberedelser fra konditorcns side. Nflr derfor endelig julehoytiden opprinner, hencler det r-el ikke sjelden at ko.nditoren alt har fAtt nok av den. Men jul er nfl engang juliklie minst forretningsmessig sett, og tross alt er det io. som det heter, bare jul engang om Aret, pflske og nytt6rr er det hvert ir. Og gjennom sine forberedelser har konditoren ikke minst gleden og tilfredsstillelsen av i vere med pA 6r skape den jule/oruenfning som hygger opp den rette stemning til selve hoytiden'
Det er jo s& rned konditoren at han fremfor noen annen forretningsmAnn har den fordel at han gjennom sine produkter kan gi en tollcning, del vere seg av en begivenhet, en hoytid o.s.v.'o.s.v. Konditoren er dagliglivets kunstner. Publikum kjoper riktignok konditorens verer for i spise kaken, isen, marsipanen o.s.v., merl utformingen av varen har alltid vrert med pfi $r skape stemning og glede, La gi rned at konditoren ofte har ffrtt nok av julen nesten fot hay' tiden er der, men komrnet sA langt kan han trekke seg tilbake fra arbeidet og hvile ut i vissheten otn at hans arbeide har betydd mer cnn cn salgsmessig utforming av hans varer, det har gitt loftning ryer hyerdagell og satt sltiss ltri tilvrrelsen, det har vitrt skapende og stolt.
Tilbakeblikk er julens skikk, og hvordan var det frr som gikk?
Ved starten stflr det nye ir, og hvordan mon det gfrr?
Yi hiper Pals' produkter bidro sitt til de gode resultater i Aret som gikk, og at De i det kommende 6r mi ha fortsatt glede og nytte av vAre varer.
Gjennom kvalitetsvarer til rimelige priser gir veien til suksess, bide for Dem og oss !
Yi hilser alle vire venner med de beste snsker for julen og det nye iret !
Bn rihtig: god iul
og: alt g:odt i det nye rfl,r
gnskes santtl,Cge lesere og an,nonsorer rned takk f,or behagelig surnarbeid, i 1951!
CDvpfrvsing fr.ofr.n
on
Det er nu i lengre tid eksilerimentert rned nedfrysing av kaker, og man er kommet frem til resultater som viser at kaker med hell kan fryses. Imidlertid egner selvsagt ikke alle kakesorter seg lihe godt for nedfrysing, og det cr mange forhold fl ta i betraktning i hvert enkelt tilfelle. Derfor er det ikke bare fl gA i gang fl fryseman rnA forst gjore eksperirnenter, forsoke seg frem og prove fl finne tilsetninger som reduserer eller helt avhjelper faremomentencr ved frysningen.
A finne frem til en effektiv nedfrysingsmetode for de forskjellige sorter kaker, frembyr store fordeler bl.a. ved at det setter konditoren i stand til pA mindre travle dager i hake opp og fryse ned kaher for salg pfl travlere da6;er, utvide sitt sortement, unngfl tap ved at usolgte
kaker ikke blir sure og spare overtidsarbeide. Dessuten vil en utviklet nedfrysingsteknikk medfore storre forsendelsesmuligheter, spesielt for konditoren p& landsbygden til de omkringliggende distrikter.
Alt i alt er fordelene ved dypfrysing legio, nren far de kan fullt utnyttes er det cnn6r mange eksperimenter i gjore. Det l<unne i denne f orbindelse vare morsomt A sporre om hvor langt vi norske konditorer er kommet med vFrre eksperimenter og orn noen allerede har gjort crfaringer sorn det kunne vatre grunn til fl rneddelc redaksjonen for eventuell viderebefordring; gjennom bladet. Vi synes en lrzsning a\/ sporsmfllet er sA epokegjorende at vi mener enhvel konditor bar gil i gang med sine eksperimenter. Det f&r ikke vrere sfl farlig om han ikke mcddeler oss resultatenevi er ni allikevel si vant til i ikke hore noe fra virre lesere.
cr cn vakker l-ry rned en nydelig beliggenhet' -riktig gammelkoselig og pen. Av de konditoriene som fanget inin interesse mest bortsctt fra Sptirndlys, kan nevncs Fahlmanns Konditori. Ja her var det velstand, forutcn det vanligc bakverk ble der tilvirket alle tenkclige ting i marsipan og praliner-, og dekorasjoner merl de-herligste sydfrukter var & se overalt. Dettc var det siste stedet jeg bes0kte i Sverige og jeg var glad for & kttnne reise derfra med mange godc rninncr og en god del rikere Pfl erfaring.
hANDVCRKCRNCS
SPARCBANK
Ovrc Slottsgt. 11 - Oslo
Tclelon sentrolbord' 41 56 82
A.s Marsarincentralens
reise' )_u stipendium l95S'5d
Ileisebrcv ved Konditor Ilolf W. Thorgersen'
Da jeg i brev fra A/S Margarin-c-entralen ble ttnder..tt"i"oi" at jeg var en av de heldige som hadtlc fAtt iti-rr"ral"t foi f sSgZS4 ble jeg veldig ^overrasket og la ;6;il planer for en studiereise i Sverige og Danr"uifi. j"S hadde io pA forhf,nd reist noksSL megct i""at i v*ertlen, men tlet ble sjelden noen-anledning iif-"*.*.r. stridie i faget. Derfor var g.led-en dobbel nu da jeg riktig skulle ffl anledning til A se mrnc trollegei i" nabolandene i arbeid. Det gikk-.dessverre il[. itit jeg hadde ventet, for min 1v,e stillins krevet "li--i" tial men rlet lvktes altsfl fi komme fra iflr, sl jeg fikk realisert min tlr/m.
Frli ies beg]'nner min beretning vil jeg gjerne hcr fa-lov iii a jitt A/S Margarincentralt'n, min sief, iiu Thorrlis Samuelsen samt Norges Conditormestres Landsforening for den gode hielp og-de gode introduksionsskriril.er totn gjorde det sA lett for mcilfr gjtinnomfdrc mine studier. Hjertelig lakk' ilen 23. attgttst steg jeg pA Oslotoget og reiscn sont iee lens" tra?rte OrOmt- om var beg]-nt' JeS reislc iTisr tii Oslo. hvor jcg tratf min vcnn og kollt'ga' lioif sl..kr'i, alltid lilic-elskvcrdig og alltid likc ftrll ,u "r""ia.*i. Hos ltam fikk jes ogsA mangc gorle lips ior ieisen videre. Sfl bar det vidcrc tiI G/teborg' Oett" ,at riktig storveis og her var det litt av hvert a i"-foi en nligjerrig fagmann. .Teg oppsdkte straks ordf/rende i - GTteboigs Konditorforening. direktlr Arveson, i Pettersons Konditori. Arveson var en ,".Sit ltygS.lig mann og veldig intere-ssert,i Skandi""tit siitlarreia i branijen, noe sorn kom klart frcm i den hvqgelige sarntalen som ieg hadde metl ham' ffu" -o"tti6t ireg sA i trvgg forvaring til sin sjefskonditor Falke Wernhaw. Det ieg her fikk se var av stor betydning for meg. Her var .vel alt det en t orrdito. kuhne /nske seg. Wernharv vistc seg e -vere en dvktie fagmann med flere av dc st@rste kontlitoring.Loi"i'" bak scg' Selve konditoriet var noe av tlct """"".tt" iec har s"tt oS prodrrktcne som blc frcnrititt"t Uri."preg av den lt0)'e fagligc standard man Sj;r"e Onsker fi se i et fdrs-tekla-sscs -kon.ditori' Jeg iit t ,*." med overalt og her ble det ikke spart hveit<en pfr rflvarene eller pfl. ydelsen Jor- fl fi det hele til. Det var en hl'ggelig tid, bare sfl altfor kort' jeg m&tte jo virlere og neste slopp var H-elsingbot'g' irv"or jeg skulle bes/ke Migg Sptirndlv. Helsingborg
lf i\ ! o
TLF.: SENTR.E 33 3874
S& Sikk turen til K/benhavn oS dglte. -vq. bven som s[ulle ta hele 14 dager av min studictid. Kjobenhavn lever og det i ordets rette forstand. I)et helc cr som en kaiusell, alt ptrlserer, gflr og gflr og det el vel det som gi0r byen s[ sjarmcrentle' Mitt hovcrlIivarter hadde ieg lagt hos Bakermester Hans Bretcll i Istedsgade, en koselig kj/benhavner s9m toli vcl imot me-g. Her i Istedsgaden hadde han sitt eget lille kongerike, et lite bakeri og to-nditori som httset lr konditorer og bakere. Herr fikk jeg vere med overalt og wienerbr/rlet som i grunnen interesserte mcg m"est, var sterkest representert i den dagligg Produksion. Wienerbrldbahingen som jo er danskencs siolthet var et kapital for seg selv, og her var jeg om meg og kom tilslutt godt inn i det praktis-ke arbcirl. Sieieti-s spesialitet vai en Parisergripfel, et-herlig-frokostbr/d -som selv den mest kresne m&tte lihe. Ellers ble det laget en masse kaker, men her var det omtrent det samme som vi har hjemme. Arbeidstiden i konditoriene er jo litt forskjellig fra hos oss' man begynner kl. 4 og slutter kl. 12. Videre arbeides rlct ugi6 u- s/ndagen. Ellers hadde man st/rre mulighct fdr fl ft solgt iine varer, folk var mere kakemindet og de kunne jo ogsA ffl kaker til alle d/gnets-tider; dit de ikke fii{k i-forretningstiden mellom kl. 8 og 6' fikk de i automatene etter stengetid. At det danskc wienerbr/d er sA velsmakende og godt, skyldes -vel de gode oppveininger b&de av sm/r og egg 9S muliticns"ogsfl^den danske spesialitct -<Den IJlle rullcpinn>.*Vel, som utgangspunkt h.adde ieg altsi Brctell be han hatlde man.ge gode forbindelser som jeg i tur oi orden besdkte. Aage Hansen pA Yesterbro var ('rr ,i de- og sikkert kjent av de fleste norske konditorer. Han- hadde et f/rsteklasses konditori og untler,irt., ,"a siden p6r K/benhavns Teknologiskc Institutt i iukker. Aage -Hansen var veldig interelsert i forLi"a.tr. merl"kursvirksomhet i Norge og hflpet pfl ft ko--. tilbake og da ogsA til andre byer i Norge etln iliiu. via""" besikte ie-s oorfer p& Gamle Kongevei, et praktfullt sted med bare f0rsteklasses ting' I)iemar fri" oqse besdkt. og her har det vart stipendiatcr frlr' St "iik turen til KObenhavns Teknologiske Institutt ["ui luL.r-ester Pedersen tok vel imot meg, og med ham som ciserone fikk ieg et innblikk i den modernc undervisningsmetode, bflde i teori og pr-aksis, som ble lagt til grunn for undervisning-en. Her kunne man iit tls"lrutti" seg, og med et slikt anlegg og slike ieicit refter vill;'de[ nok ]6nne seg & ta et kurs ltcr' gok..-"it"" Pedersen fremhevet spesielt at flerc ;illi-6;attoiei ville bes/ke institirttet. Turen til ii;i;fu;;;.'t at." ikke forsieves' det er her (KAHL PiiTER, i-tt.i til mcd sii-t- foriteklasses konditori' ffr" ". kient viden om for sine delikate Petit fours' r""" nra,i" ogs& ct rikt utvalg b&de i wienerl-rr/d-oS ;;;; -k;i;roiter. Det siste itedet som jeg bcs/\[t] i IiObcnhavn var det nycste konditoriet der, nem,lril i I-lotell Angletcrre, som under Icdelse av sjefkondttor if""ii.U""s"liunne'by sitt klientel det man kan forl;;c; ; 6t fprsteklisses konditori. Tiden i K/bgnr**ri" flOvl";iil ;t iri jeg visste ord a-v det sto ieS pa C*iirritaiionei .id il"Utt"- f"rlate dette Skantli'rrruiu;r New York. O"ppiioia"t hadde innfridd allc
OKI KRY}"IMEL
leaeres i 5 forskjetlige fartter og i sjok.olade
Oslo Kiemiske lndustri m
DARRESGT GATE 3 L'Ors & Clausen 0
AKER VOLUMET
RULLE-BAKO bakefettblanding gir bakverket stort volum, og da ogsi prisen er meget fordelaktig, blir den ualminnelig skonomisk i bruk. RULLE-BAKO bakefettblanding er lett i arbeide inn i deigen, og denne trenger bare en ganske kort hviletid fsr stekingen. Ypperlig til innrulling i wienerdeig, hvor den brukes alene eller blandet med bordmargarin. I butteideig kan den rulles inn alene eller blandet med KOND|TORlmargarin, VTENNAmargarin eller FAVORIT margarin.
X-oilitozsrtob
Nae kurs 195.i
Dekorkurs 12. jan' -- 17. febr.
I(aramellkurs 10' jan.15. fehr
Lokale Oslo Elementrcrtekniske skole'
Stenersgt!{5
Nrermere opplysninger i telefon 53 49 24
ODD BRUSTAD
Konditormester
minc forventninger, og ieg haddc barc igjcn i 'si farvcl til b1'cn som hadde vart en slik enestlrendc vert.
Det bar sA vitlere til Arhus som ogsEr har sine tradisioncr. Bven cr ikke stor, men allikevel hadde dert -oh".n. forretningssentrum og mange pene tin-e i'r vise frem. Jeg bes@kte det st@rste konditoriet som l-ict Seest. Metl Secst ir. som ciserone, ble jeg vist runtlt fra kjeller til lofl og fikk ct godt innblikk i arbeidsmetodene bflde i u'ienerbr/davdeling og cllers. Jeg.. bes@kte ogsfl Klausens Wienerbagcri, ganske lite' men vcrtl et bes@k. Ellers har jo Arhus scverdigheter nok. men der mA cn ha lov til fl sette s-amlebven som nr, 1 pA listen, her fikk man sc meget av rlct gode gamle- l)anmark, skj/nt -9S uber/rt ar ntttiden. - Fra Arh,us gihk turen til Alborg' og dette var noe ies eledet mee til, for her var jo en av perlene av Lin,i'itoriene i Skandinavia, og uten forkleinelse for noen annen, det beste jeg har sett. Jeg hadde pi -f-or- hind valgei mellom Salisildhus i Kolding .99 <<Kristine> i .{lborg, begge kunne jeg ikke ffl tid til, o-q ieg valgte <Xriitiner>, noe jeg ikke angrct lta' Conttitormester B/g Andersen var en megct llygget4a mann' han tok vel imot meg pfl tross av at han sto pA reisefot til syden. Hans s0nn som ogs& var konditor, tok meg metl rundt i dette eventyret av et ko-nditori, -og hei var ingenting tilfeldig, alt var n/)'e planlagt fra de stgrste engelskc bryllupskaker til de -minste praliner. <Kristine> har ogsfl hyperntoderne bevertningssteder og selskapslokaler. Det var ct ufor,glemmeligbes/k, og jeg vil anbefale allc mine kolleger son't har anledning til det 6r besr4ke <Kristine>. I)ct var tungt i l/srivc seg fra dette viduntlerct, men jeg mflt'ie viderc til Ilandcrs hvor jes- slitrllc I'rcstikc Arbeiderforeningens Bageri og Konditori' hvor ieg, ble mottatt av -bagermester Rugflrd. Betlriften var ikke av 'de nyeste, men alt var moderne med l1'sc og rummelige arbeidslolialcr. IiugErrd lot .meg va:re m*ed under hele produksjonen, oS ol-ll rlct ikke var sA megct av dette typiske spesialkonditoriet, sfl-var O"t titi av en opplevelse i ffl se hvordan dct hclc
arbeidet. Her var wienerbr/d en stor artikkcl og ing""ii"S ble spart hverken nflr det gjaltlt rivarcr cll"er emlallasje^. Kaker var ogs& gotlt. reprcseutert, rle hadde sin egen avdeling, ikke sA stor, -men m<i,i"""".-nusartl lot meg fA slippe til overalt, os t6r ii'" f".t"t"Handcrs ble ies gjcnnom foreningen rlcr i"i,ii".r.*,r til ct bcs/k p& det storc Thors Brl'ggcri' (a lion""r". stutlieturen -i ta slutt, og turen gikk til il."arlfi"frurn. Meningen min var & bes0kc Willvs i Hl;;i;r; ;"n ieg villc gjerne-nA -utstillingen i Os.lo, r-a"i"s?att" ,iOye mes-ined Fredrikshavn, hvor jegugr'a "fr"..tlt te ct- par londitorier, ganske penc ting alle steder.
- n"ir"" gikk sfl til Oslo, hvor igjen Rolf- Bjerkc sto tit ticnest"c. og tlcnnc gang hadde jeg berlrt' tid' Jcs iiLf.' unl"a"ing til A se Hitz Konditori fra loft lil i.l"ff"i. ,x .i"g"mfl si at jeg var helt imponert da jeg i'L. f"iaiI tle*r, et hclt foritehlasses-- sted med alle dc -"a""". "t-,i"lpemidler en kan ha. Det var godt ir se ,i-oe.e ,i ir"i hiemme har noe 5" vise frem pA lt/-vde med"tlet beste bAde i Sverige og Danmark' -'--Sorn-iiii" post pfl programmet sto besok-et i Hflnd""i:r,"i." -^og uistiilingen var. flott, vi hadde nok iiit-a "*." kr! av vi o-e. SA gikh turen tilbake til g".s.r, Det er slutt for denne gang' men.utbyttet og'. "rl"-"""" ei dc aller beste og tilslutt vil ieg igien ffl takke alle som har vert sfl hyggelige mot meg' Fljertelig lakk.
Bergen, den 2. november 195'1' Itolf Winther Thorgcrscn.
Prisnedgang PA kaffe' og kakaomarkedet
For forste gang pfi lenge, har prisene pi l<affeof{ kakaolnarkedet i host vist en synliende tcnclens som lnuligens vil innlede en ny fase for disse rnarkeders vedkommende. Arsahen til at llrisnedgangen er kommet omtrent samtidig og i ,rrr*" omfang sflr'cl for haffe sorn kakao, tycler pfl at en og samme flrsak har vart utlosendc fakttr, og denire flrsak mener fagfolk i finne i de Iernpninger av valutamessig art som den brasiliunske regjering gjennomforte i sommer da spcsialhurset og eksportminsteprisen for kaffe llle senket, og samtidig elisportminsteprisen for kakao ble opirhevet. Yed disse reguleringer sank lraffelrrisen -med vel 20 % og kakaoprisen med l<tapt 20 Vo
Foruten at ltrisene pir verdensrnarkedet er gett ned, viser ogse omsetningen salnme tendens' Dette skyldes ,i forste rekke at kjoperne stiller o"g uuu".rt"nde for i se om prisenc vil synke -vtterligere.
f-a.qfotk holder det for sannsynlig at prisene vil gA ennfi mer ned, nen intet lar seg som bcl<ient forsverge ner clet gjelcler llriser o$ forholil som hcr.
Lrerlingeloven
Lrerlingerfldet har nylig i brev til Departernentet fireslAtt at loven ogsi gjores gjeldende for baker- og konditorfaget,-alleiede fra 1'1' n'&' Selve lrrlingeplanen, som vi bragte i nr' 10' cr forcslitt bitleholdt uten andre endringcr cnll at lrereticlen settes ned fra 4 til 37/z :ar.
Det er grunn til fl tro at Departementet ikke vil fA saken fqrdigbehandlet i tide for en eventuell ikrafttreden fra 1.1. n. il. Derimot kau mau gfl ut fra som givet at den vil bli gjort gjeldende fra 1.2. 1955.
'J{ofrnou[omo[ec i oSoedge
I Sverige tar manetter amerikansk monsterstadig i brul< fler og fler kakeautomatcr. Autornatene settes opp utenfor konditoriet og betjenes som en vanlig automatselger. Som en av dc storste fordeler ved kakeautomaten. fremhcves selvfolgelig forst og fremst dens evne til A selge utenfor forretningstiden. I Sverige stenger konditorier uten servering kl. 18, og det I<alieautomaten selger etter denne tid, kommer som et pent pluss til dagens vanlige omsetning.
Det kan i denne forbindelse ogs5 nevnes at Danmark lenge l-rar hatt kakeautomater, og at omsetningen etter stengetid har r,rcrt meget tilfredsstillende. I{anskje det kunne \'&re en ide -- siden vire naboland alt har gjort forsoket - fi begynne med kakeautomater her hjemrne pfi berget ogsi? IIller hva sier konditorene?
Avgiften pi is sloyfet i Frankfurt
Myndighetene i Frankfurt har endeligetter Iangvarige bestrebclser fra den lokale konditorforenings sidegAtt med pFr fl oppheve avgiften pfl iskrem.
Mon tfo nflr vfire hjemlige rrryndighcter vil lisc sarnrne forstfrelse?
Vdre onnonsarer aucrterer i blaclet urirt for d uinne gjenlyd for sine uarer. Men ued sine annonser gler de ogsti bidrag til utgiuelsen au bladet. Vi sgnes del uille uure naturlig at man gjorde sine innkjop ltos de firmaer som ouetlerer hos oss, og pd den mdle gter hjelp til seluhjelp.
\rerdens tncst sinnsr,ahe drikkskriver ct brasiliansk blader kaffen. Forst blir clen brent til den er sr,art, sfl heller rnan flote eller rnclk i, til den blir lys igjen, sA tilsetter man erstatningssikori til den smaker bittert, hvoretter man har i sukker for at den skal bli sot. Den serveres rykende varrn, og sf, blAser rnan pir den til den blir avkjolet.
Ds l{usle 0imr- & Euillalrilltrr tr.1
Oslo - BergenJrondheim
K. STORSETHS HAI{DELSSKOLE
Rosenkrantzgt. 22 -- Telefon 412522
20. januar begynner nYtt kurs i
Bokforing og Kalkulasion for konditorer som vil lsse handverksbrev. Lesetid fra kl. 17. Eksamensreff. Be om Plan.
Q-
'J{ond^Locacfzef. r f.,ussLond
Inntil 1928 var honditoryrket i Russlnnd bygget opp omtrent 1rfl samme mirte som hos <lss, rnen fra slutten av tyve-irene og frem til den annen verdenskrig, gjennomgikl< honditoryrkct store forandringer idet enkeltbedriftene $radvis forsvant fra billedet, erstattet av industrialisertr: storforetagender. N{ange av storbedriftene ble odelagt under krigen, men allerede i 1950 var russ"it "etter egne oppgaveroppe i en r;umlet flrsproduhsjon pfl ncrlnere 1 000 00t) tonn konditorvarer, noe over gjennomsnittstallet fra tiden for krigen. Russerne regner selv mecl at de i 1955ved utgangen av en femflrsplan som ble innledet i 1950 - - skal Ytcre oppe i en irsproduksjon pi over I 800 000 tonn tahket vrcre en gjennomgrillende utbl'gging av rnaskinllarken.
I Russland taler ruan - - soll't ttluu lil forstA av ovenstiendeiklie lenger om konditoryrket forst og fremst som hflndverk. Det kan vel ogsfl vrcre et sporsmirl om hvorledes det blir rned den enkelte konditors skapertrang og fremstillingsglede, han er jo ikke lenger sin cger-r herre og iremstiller ikke sine egne produkter for salg gjennom eget konditori. Han er ansatt og lonnet av Staten, Staten loser hans forslijellige mekaniserings- og produksjonsproblemer gjennom et statlig forskningsinstitutt, YKNIM, og de f e konditorier sotn ennfl finnes, cr ganske enkelt llare utsalgssteder for en av de store industribedrifter.
Det er i sannhet skjedd en utvikling innen honditoryrket i Russland i lopet av de siste 25 flr, men hva mener den russiske konditor selv om utviklingen?
6rr[o.d ets 9)ofrn ' og anoru'
6iLor*n sLces E om rnensl u lnln g holdt sin Arlige generalforsamling p& Strand Hotell, Fevik pr. Grimstad lordag 16. oktober 1954. 30 representanter fra Risor til Farsund var mott frem. Motet ble ledet av formannen, honditormester Chr' Jorgensen, Arendal. Han onsket de fremmstte velkommen og rettet en spesiell takk til formannen i Bakermestrenes Landsforening, bakermester \rictor H. Holte for at han sfl trofast rnstte opp til Sorlandsringens generalforsamlinger' Bakermester Jorgen Anderien, Sandefjord, var ogsi til stede pfl motet. Han har n6r i 23 Ar vert formann i Sandefjordslauget og er for tiden viseformann i Vestfoldsammenslutningen.
Arsberetningen, regnskapet og styrets forslag til budsjett og kontingenl 1954/55 ble enstemrnig godkjent.
Av saker som ble behandlet, kan nevncs: Propaganda for okt forbruk av llahervarcr, I{jo1l lru m"l fra'mer enn dn molle og Subsidiesaken. Bakermester Holte redegjorde f or landsforcningens arbeide med disse sakcr og ellers var det innlegg fra flere av motedeltakerne.
Det ble sendt hilsningstelegrammer til konditormester John Msllhallsen' bakermester Trygve Axelsen og til Nordlandssammenslutningen, som hadde generalforsamling samme da3.
A/S Pals viste frern en 'demonstrasjonsfilnr hvoretter deltakerne samledes rundt et veldehket bord. Det selskapelige samvrer fortsatte langt inn i de sm6r timer.
Ou[o gopiclndusLci Au,60 &c
Den 10. novetnber kunne Oslo Papirindustri A/S se tilbake pfl 60 flrs virksomhet i ernballasjens tjeneste. Men ved siden av moderne poseog b*r"potefabrilik, omfatter driften ogsi tryhteri, fottfinderi, papir en gros og rulltrykkindustri. Vi gratulcrer.
I Suerige har priskontrollen truffet bestetnmelse om at prisen pi kaker og blotkaker kan forhoyes med 5 ore, s6r sant 40 Vo av kakens vekt utgjores av krem.
I Danmark komtnenterer Inan ovenst6rende notis slik: <<Det er ikke fritt for at vi her i landet ser med noen forundring pFr at svenske kolleger ennfl sloss med priskontroll nflr det gjelder brod og kaker>.
OKI SPESIAI.PULUER
< K A M E L D b alc epula er, vanilj e kr e mpula er, s m&kak ep ula er o g c ak ep ow d er Oslo Kiemiske lndustri L'0rsa & Clausen lcg. vlremcrlc DARRES GATE 3
med to-sidig indikator (innslagskontroll), som viser bide ekspeditor og kunde det innslitte belop.
RIIGNA's kontrollrull gir spesifisert oppgavc over dagens omsetning: hvor rueget kontant, pi kreditt, og hva som er utbetalt i dagens lop. Videre kan De folge med de forskjellige ekspeditrisers individuelle salg, omsetningen av opp til 9 forskjellige varesorter, og sist, men ikke rninst 'r,ihtig: RIIGNA kan ogs& brukes som vanlig addisjonsrnaskin l
(Brennoktuelt> for KON DITORMESTRE:
Spesialmodell for KON DITORIER uelges Yerden ouer!
JpLI rnonelrsafe er det trygge oppbevaringssted for dagens kontantbeholdning. Innmurt i murvegg eller forankret i ildfast skap vil den stA seg bide mot brann og innbruddsforsok.
Utvendigc rn&l: 26 X 26 X 26 crur \rekt 90 kg.
Hver eneste dag velger flere og flere konditorier REGNA. Det er et kassaregister som overbeviser og begeistrer. Ikke bare umiddelbart ved sin elegante stromlinjeform og lekre finish, men kanskje enda rner nflr en lrcrer dets verdifulle egensliaper og store allsidighet i kjenne. Be om brosjyre og demonstrasjon. Det eneste det koster Dem er tiden som medgir til demonstrasjonenog det er uel anuendt tid!
"6r*Nr.r*N
OSLO -_ BERGENTRONDHEIN,T LondonStockholmFrankfurt a. NI. MontrealNerv York \
CASH REGISTIR
Kaffen er blitt ltostbarnlen clen uar meget dgrere f or 300 dr siden.
Kaffeprisen er steget og steget, og er ni kommet si hoyt oplt at den mrzrhe drikk nesten er blitt en luksus i den alminnelige husholdning. Likevel er den i dag langt billigere enn den var i det 17. Arhundre. Da kostet kaffen, regnet om i r'&re dagers rnynt og vekt nesten 60 l<roner pr. kilo. Hvor uhyre dyrt det var vil man forst6r nflr man horer at man den gang kunne fi middag med suppe, kjott og gronnsaker for en halv krone. Til gjengjeld satte folk kaffen hsyt, ikke bare som nytelsesmiddel, men som medisin. Det var med dette medikamentet som med sA mange andre gjennom tidene, det hjalp sA lenge folk trodde pA den virkningen det hadde for helsen. Det forstc aBftissementet for kaffe kom i en London-avis i 1657. Der blir den beskrevet som <en sunn og helsebringende drikk med mange utrnerkede egensliaper. Den lukker Apningene i mavesekken, forsterker den varme som er i maven, hjelper derfor fordoyelsen, skjerper er'nen til A oppfatte, letter hjertet og virker godt rnot sire oyne, hoste, forkjolelse, gikt, tuberkulose, hodepine, podagra, utslett og mange andre ting>. Den kjente engelske lege Ilzflliam Harueg (som oppdaget kretslopet i det menneskelige legerne), var en stor haffeelsher. <<Den lille frukt er lykkens og viddets kilde>, sa han, da han lA pi dodsleiet. Etter hans dsd fant man 28 hilo l<affe i kjelleren hans. Denne skatt hadde han testamentert til sine kolleger ved London universitets medisinske avdeling. Sfl Ienge <skatten> varte, skulle de samles en gang om mAneden og drikke en kopp kaffe til rninne om dr. Harvey.
Yerdensproduksjonen av kaffe er orntrent 2 millioner tonn om flret. Halvparten av all denne kaffen blir eksportert'fra Santos i Brasil. Kaffebonnens kvalitet er avhengig av voksestedet. Jo hoyere opp den dyrkes, og den blir dyrket helt opp til 2000 meter, jo bedre blir den. Sumatra, sorn ogsi dyrher meget kaffe, eksporterer praktisk talt hele avlingen. De innfodte bruker selv en underlig drikk som blir laget av torrede og l<nuste kaffeblad. I)en smaker ikke meget av kaffe, men inneholder litt koffein.
ETARLERT I906
RADHUSGATEN 4, OSLO
TELEFON 420128,414282
<<Iiaffebanner er lgkkens og uiddets kilde>>, sa den engelske lege $rilliam Harueg.
A propos koffein. Vi tenker sjelden pi at det cr dobbelt si meget koffein i te sorn i kaffe, og at alle cola-drikkene ogsfl har et hoyt koffein innhold.
Afrikanske nomader som ofte sleper tunge byrder pf, skuldrene, pleier A tygge pfl en bolle laget av knuste kaffebonner og fett. Prover har vist at etter en times forlop kan en mann som har drukket en kopp sterk kaffe, Iose vanskelige oppgaver (f. eks. i sjakk) 15 pst. hurtigere enn for han fikk kaffen. I den nrere orient blir kaffen ofte tilsatt mange slags krydderier, blant annet anis, nellih og kanel. Dessuten serveres knuste bonncr til kaffen.
Det finnes l<affebsnner i mange forskjellige farger. El Salvadore-bonner er gronne for de blir brent. Bsnner fra Haiti er blfi, kommer de fra .Iava, er de gule. Og kaffen har like rnange dufter som den har farger. Guatemala-kaffe er rnild, indisk kaffe rneget sterk og Sumatra-kaffe er tung og litt kvalm. Storparten av all kaffe kommer fra en busk som brerer navnet Coffea arabica. Den forekommer i 40 varianter.
Kaffe har vrert druhket i Arabia i over 1000 ir. Ordet kommer av det arabiske ord <gahwacl> som tyrkerne uttaler (gahvek>.
Tyrkerne har alltid tatt kaffedrikkingen ytterst alvorlig. Dersom en husbond nektet sin kone kaffe, var dette en utmerket skilsmissegrunn. Da tyrkerne i 1683 ble jaget fra Wiens porter, etterlot de 500 sekker kaffe. En viss Frantz Kollsohitsky hadde gjort byen store tjenester som spion hos tyrkerne. Han fikk de 500 sekkene i belonning og epnet det fsrste kaffehus i byen. Forretningen gikk ikke godt fsr han lrerte fl fjerne kaffegruten og blande drikken med flote og sukker. Fra denne enkle oppfinnelsen utviklet det seg en stor kaffe-kultur i Wien. For krigen kunne man fA mer enn femti forsl<jellige flste-kaffe-blandinger,fra kaffe med melk til kaffe med dobbelschlag, det vil si meget flote og nesten ikke kaffe. Kaffen ble for ovrig gjort kjent over resten av Europa av venezianerne, som begynte A drikke kaffe omkring midten av dct 17. Arhundre. Det kjente kaffested
Spesiaforrcfning cn gtos for bakericr og conditoricr: Kolonial en gros Kryddcrmollc Kcmisk laboratorium Vcrktoy ctc.
AIlc slags Bakcri, og l,(onditorimaskincr fra dc ledcnde febrikkcr.
Kalor og Vulkan oljcfyringsanlcgg.
Dampkjclcr, clcktriskc og undcrfyrtc.
Bakero og Konditorovner.
Myk og smidig rnA margarinen varre, skal den kunne rulles inn i deigen pA riktig mAte. Pfl denne tid av Aret bor De derfor velge \TIENNA margarin til u,ienerdeig.
VIENNA rnargarin egner seg for ovrig ikke bare til rullete deiger, men til allslags bakverk - - spesielt til mordeig.
2 gode oppskrifter
1\TORDEIG
Yienno margarin 1200 g-
Melis 50(l s-
Hclmclk 300 g
Hornsalt 10 c
Egg (6 egg) 250 g
Ilvetcmel 1 500 s-
Il\4(lI1 l.iakepttlvcr 000 g
FremgangsmAte:
En meget bra m/rdcis som gir Pcn kul/r, men den mi arbeides sA forsiktig som mulig etter at mel og kakepulver er tilsatt, da den lett kan bli strev.
Brukcs til foring av former o.a.
FRANSK TERTEDEIG
(til bunnerutforinger o'1.)
4 dl vann
1 000 g VIENNA nrargarin
1 000 g ntel
l,egges sammen og rulles ut 1 X 4
Kardemonl,mearom&er
Vire J standardiserte tlp-et ". .rel anerkjen, te over hele landet.
Utsskt fin aroma, STEKEFAST, meget skonomisk i bruk I
7r" ntltt(iz
bsr De ho g6tt over til Dowes /Smith - Sivertsens bokholderisv' stem for bokeri og konditoribe' d rifter.
Det proktle og oversiktlige sY' stemet omfotter komPlett: Hovedbok, kossodogbok, dogs' solgslister, kolkulosionsblonketter og produksion.
ALF BOMAN A SANN
PAPIRHANDEL
Dronningensgt. 16, rll. 4271 5l Oslo
lilorian pt St. Nlarhusplasscn, har r'rurt i drift helt fra 1720.
Fra Venedig hreclte skihken seg til Franlirilie, derfra til Belgia og HollaIrd, r'iderc til Tyskland og Spania. I Frankrike truet kaffedrikhingen med fl ta slik overhAnd at vinhandlerne provde i stanse den ved & pflsti at den nectSatte de erotiske folelser. Men likerel fortsatte folk i bruktr kaffe.
I 1723 korn kaffeplanten til Nord-Amerika. IIn fransk infanteriliaptein brakte en enkelt kostbar busk fra Nlatimigue. Derfra kom den til Guyana i Ssr-Amerika. En tid hadde de tre Guyana-stater et slags monopol pfl kaffedyrliingen i Sor-Amerika. Det ble satt dsdsstraff for' utfsrsel av rA spiredyktige kaffebsnner. I fransk Guyana ble monopolet brutt av en brasiliansl< diplomat som gjorde kur til guvernorens frue. Den elskovsyke dame puttet noen gronne bonner i en blomsterpotte, som hun sendte til sin elsker. Fra slutten av det 17. flrhundre var kaffen alminnelig morgendrikk over hele verden. Den moderne kaffemasliin ble i 1806 oppfunnet av en amerikaner som ble adlet av paven, ligens pi grunn av sin oppfinnelse.
I tidens lop har mange kunstnere lovprist den morke drikk. Johan Sebastian Bach har kornponert en munter <Kaffe-kantate>. Den handler om en hard far, som forbyr sin datter i drikke den avskyelige, moderne drikk. Han lover til gjengjeld i skaffe henne en mann' Men ikke for har piken ffltt sin elskede, fsr hun, i selve ekteshapskontrakten, fir skrevet at hun alltid skal drikke den kaffe hun har lyst pfl. Bach var selv glad i kaffe, mens Goetfte avskydde drikken' Han sendte noen bonner til sin venn, kjemikeren Itriedlieb Ferdinond Runge, i hirp om at denne skulle pAvise at kaffe var skadelig og udrikkelig for rnennesker. Runge undersokte kaffen noye og vant stor bersmmelse da han oppdaget l<offeinen. ,Foruten koffein fant han stoffet trimethylarnin, som gir kaffen aroma.
Det finnes bflde norske og danske kaffe-historier. Iln av de danske er verd ir fortelle. Den skyldes komponisten Wegse som var en kaffeglad sjel. I et stort selskap satt alle etter middagen og snakket og snakket. Weyse ble mer og mer ut&lmodig. Til slutt satte han seg ved flygelet, ivrig applaudert av selskapet som gledet seg til 5r hsre ham spille. Men det ble en merkelig musikk. Han spilte med en finger .- fem toner. Han hamret pi tangentenefem toner' om og om igjen. Vertinnen nermet seg flygelet for fl sporre hvilket styhke han spilte. Da oppdaget hun at det var tonene c-a-f-f-ehissigere og hissigere.A, sa hun, kaffen skal komme med en gang' S. Kande' *
En kj/pmarin fra en mindre by beslkte en venn i Oslo. Vennen la merke til at kj/pmannens dress var altfor stor, og spurte hvor han hadde kjppt den' :E; ;k;;hd6" Iij"--" sj'dde den tor meg, toa svarct'Men den passer jo meget bedre for en mann solll er dobbelt sA stor som deg.'i" ttiiOi-,ire", .u [iop.iannen ikke uten stolthet t stemmen,"ieg er en -.g'"t ttO... mann i min hjenrb]"
