Formann: John MOllhausen, Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Redakt0r: Cand. jur. Borge Svihus.
Redaksjon og annonser: Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Tlf. 33 05 80.
Telegramadresse : Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri, Rldhusgt. 30, Oslo.
Larlingeloven vil snart hli gjort gjeldende for faget. Som hjent har det vrert adskillig diskusjon om loven og dens virkninger. Vi gjengir nedenfor direktor Hostmarks greie og utmerkede redegjorelse til dagsavisene, sorn p;ir uttrykk for N.H.F'.'s syn:
<tlnder clen offentlige debatt om den nye larlingeloven i den selrerc tirl er det blant annet blitt sagt at h&ndverksmestrenes holdning arter seg som sabotasje ar, loven. SAledes sees at forretningsforer Ernil Torkilclsen i Norsk centralforening for Boktrykkere i en artikkel i Arbeiderbladet for lordag den 7. ds. har brukt dette uttrykk.
, Nflr det i dag nesten ikke inntas lrcrlinger i de hflndverhsfag som er lagt inn under lrcrlingeloven, er arsaken hertil fsrst og frernst at hAndverksbedriftene ikke har okonomisk evne til fl pfrta seg byrdene rned opplreringen. Hflndverksbedriftene er stort sett smfl, de beskjeftiger gjennornsnittlig bare 2-3 personer utenorn mesteren' I den overveiende del av hflndr,erksfagene vil det alltid bety et skonomisk offer for bedriftene i utdanne lrerlinger, et offer som naturlig nok vil vrere rner fnlbart jo mindre bedriftene er. Allerede det ansvar og den okonorniske forpliktelse som hflndverkslovens lir:rlingekapitel har pfllagt hAndverl<sbedriftene i forbindelse med larlingenes utdannelse, har r,atrt si betydelig at mange bedrifter kviet seg for eller direkte avsto fra ir inpta larlinger. Den nye lrcrlingelovs bestemmelser, som har skjerpct alsvaret og oket pliktene og byrdene for bedriftele har fprtt <llegeret til fi flyte over>>, slik at de i enda rnindre utstreknitrg c1n tidligere ser seg utvei til fl innta lrcrlinger. Det gflr i all anstendighets navn ikke an i beskylde de mestere for sabotasje som ved en enkel |edriftsokonomisk vurdering har funnet at de ikke har anledning til ri pflta seg det tap som er forbundet med fi anta lzurlinger.
Innen hAndverksmestrenes organisasjoner finner man det meget behlagelig at utviklingen har tatt denne retning, iklie minst fordi jo nettopp de sm6r bedrifter, hvor mesteren selv gflr med i det daglige arbeid, ofte byr de beste opplaeringsbetingelser. AIIe er pi det rene med at det er like frem en livsbetingelse for hirndverksnrcringen i fi den nr.rdvendige rekruttering. Situasjonen er i dag meget hekymringsfull, og alle ansvarsbevisste krefter bor derfor ta saken opp til alvorlig og grundig overveielse istedenfor fl nytte ukvemsord. Grunnlose og urettferdige beskyldninger om motarheidelse og sabotasje vil bare forverre en i forveien mer enn vanskelig situasjon, og hindre en saklig og tillitsfull droftelse mellom de parter som en praktisk og rasjonell Iosning virkelig betyr noc for.
Dct vil kreve for stor spalteplass 5l gfl nalrtnere inn pir tlen karnp sorn har st6rtt orn tilblivelsen av den lerlingelov som ni etter hvert settes ut i livet. Norges H&ndverkerforbund har for sin del aldri gitt imot at det ble vedtatt en egen lrerlingelov, men vi advarte sterht imot clen form som forslaget fikk i lrerlingelovkomit6ens innstilling, og som dessverre i alt vesentlig ble vedtatt av Stortinget.
og mere til
kon De bake med KONDTIOR, morgorin. En velsmokende vore nred stor drivevne - smidig og glottlett d rulle inn i deigen. Ypperlig til terter utmerket ogsri til wienerbrad og monge ondre kokesorter. ldeell selv i meget varme bokerier, fordi den har sd hoyt smeltepunkt.
* ,nuLnu onnons ocec og [nun n +
Forbundet har heller aldri drevet lrroltaganda mot loven, rnen nAr vi er blitt spurt, har vi i dagspresse, fagblad og foreninger nokternt og saklig gjort rede for lovens bestemmelser og forsokt A klarlegge flrsakene til at det ikke tas inn ln:rlinger.
Lor,ens virkninger er blitt verre enn vi fryktet. Det er nodvendig at noe blir gjortog det snart. l)rnftelsen pA bred basis av dennc viktige samfunnssak er allerede tidlig i host fort r-r1tp pi rlugsordenen for tlet styremote sottr Nori4es Hin,rlvcrkcrforlnrnd skal holdc i slrttten irv novetttbcr nrincd.> z(-oDitourtob
Nye kurs i 1954
Dekorkuts 18. januar- 23. februar
Kararnellkurs 20. januar-25. februar
Lokale Oslo Elernenta:rtekniskc skole, Stenersgt. 15
Nrcrurere ollplysninget' i telefon 53 49 2,1
ot)D Bttus'l'Al)
Konditormcstcr
En julehilsen f ra Geilo utf ort i karumell og marsipan.
-o! som sine kolleger over hele landet er han serdeles godt fornoyd med Pals' produkter. Med dem fir han fsrsteklasses bakverk.
V6rre representanter og vi sender ham og hver enkelt av vire venner og forbin. delser de beste onsker for julen og det nye iret.
Quf.rn., og ialzteciene
Av dr. fechn. Arne Schulerud
Dcn rnoderne ntcringsmidclellovgivning tar sil<tc pA dels fl hindre forfalskninger og svindcl rncd rnatr,'arer, dels i sikre at allc ntrings- og nytelsesmidler blir f remstilt og ornsatt under hygienisk betryggende former, s& at konsumentene skal vzcre sikret rnot helseskadelige stoffcr og smittsornme syktlomrner. Ved bedornrnelsen Av cn vares hygieniskc tilstand spiller den bakteriologishe kontroll en stor rolle. f)els bygger man pi metoder sonr gir en orientering orn det totale antall bakterier pr. gram eller ml av val'en, dels prover man 6r gi mere i detalj ved A studere forekomsten ar, t'isse sorter av bakterier som har s'torre eller mindre tilknytning til de sykdornsfrernbringende typer. l\'[enigrnann for.binder ofte rent automatisk sclvc ordet bakterier Ined sykclom, men vi skal huske pA at storparte'It av clc tuscnr,is av llakterief som finnes er harmlose, til dels nyttige, ja helt nttnuva:rlige i naturens husholdning. \ri fortprer daglig utallige rnengder av bakterier uten fl fornernme det minste vecl det, og et hoyt bakterietall i et nrcringsmiddel behsr.er slett ikke A bety at varen er helseskadelig. Nil man allikevel Iegger stor vekt pi bakterietallet i visse sorter av nrcringsrnidler, sfi er det fordi hoye tall sorn regel peker henirnot en slett hygiene, mens lave tall bare finnes der hvor mau har arbeidet renslig og samvittighetsfullt. Nlange smittsornme sykdonlrner, diar6er, tyfus rn. fl. har sitt sete i fordoyelseskanalen og smitter ved at bakterier ved urenslighet i forbindelse med avforing komrner over i vann, melk osv. og derigjennorn overfr.rres til andre indir,ider. Av denne grunn har helsemyndighetene gAtt inn for i kontrollerc forekotnst og antall av tylliske tarmllaktericr, srcrlig i drikkevann og melh. Dctte er colibakteriene, ellcr som de ogsfl kalles, coliforrne bakterier. De er i seg selv stort sett harml<ase, rnen rnan resonrlerer som si, at hvor dc forekomrner, er det ogsi nrulighet for at der kan finnes andre og farligere sorter. Lengre gfir i regelen ihke den helsemessige baliteriekontroll. Iblant, f. eks. i forbindelse med epidernier, kan det hli pAkrer,et i lete etter de sykdomsvckkende baktericr direkte for Fr oppspore det nrcringsrnidclel som fonnidler smitten, rnen dette er en omstendelig affrcre som krever bakteriologisk fullt utstyrte Iaboratorier. I det daglige rutinearbeid har man bruk for enklerc metoder som raskt kan gi en orientering. Her har man for rnclk den s&kalte reduhtascprove, som grunner seg pfi den iakttagelse at et blAtt farvestolf, metylenblfltt, avfan'es av melkens bakterier, og desto raskere jo flere der er. I)enne proven, som daglig utfrares 1rfl alle landcts meierier, gir et ganske godt fingcrpek orn melhens renhet, rncn sierr i og for seg ikke noe bestemt om antallet av bakterier. Vil marr vitc dette kan man bruke den sikalte platespredningsrnetoden, som baserer seg pi at mel-
licn, eller clcn smcltedc ishrern, fortynnes tilstrckhclig mecl en steril saltoplllosning, hvorllit en avurAlt liten ruengde blandes med en neriugsholdig agargele i smeltet stand. Nfrr denne stir'ner, vil hver enkelt bahterie sitte fast i geleen, og nflr den formerer seg, r'il det etter hvert dannes cl1 klurnp av bakterier, etr koloni, som i lrallet av en clag eller to blir stor t'rok til at clen kan skjelnes i lupe eller tned det lllotte rlye. Nir rnan sfr teller koloniene og hjenner fortynningsgraden, kan m'an regne seg til hvor rnange bakterier det har vnrt i den opprinnelige prove. llegge disse metoder, foruten en del kjemiske rnetoder for hontroll av fettinnhold rn. v' er for ovrig orntalt i Brustads Fagbok for konditorer. Det cr rned god grulln helsemyndighetene cr intercsset't i den hygieniske liontroll av melk og rnclkeproclukter. Dette skyldcs at melken er ctr sarlig god grobunn for bakterier, og at infisert rnelk i tidens lop har va:rt irrsak til Inange og til dels ondartede epidernier' Alle som forarbcider rnelk og rnelkeprodukter har derfor et ansvar overfor samfunnet, og ved et godt og renslig stell Ietter man ikke bare helsernyndighetenes arbeid, rnen man hoster ogsi selv fordelen av bedre smak og bedre holdbarhet i de produkter rnan frernstiller. ,Dette gjelder ogsEr for iskrem. Itt visst kjennskap til bakteriene, deres levevilkAr of{ formeringsmuligheter, og de trin av arbeidsprosessen hvor bakteriell forurensning lettest kan skje, vil vatre til hjelp ved bestrebelsen for fr lage god og ren vare.
Rakterier er bittesmfl, encellede levende vesener av en storrelsesorden fra eu til noen ffl tttsendels tt-rillirneter, soln regnes til lllanteril<et. ,\llc krcver lul<tighet til sin livsvirksottrhct, lnetr cllcrs stillcr de hoyst forskjellige hrav til nalrings- og telrtl)eraturforhold' \red al'kjraling innstiller de fleste sin livsvirksomhet og .gfrr inn i en slags dvaletilstand u,ten derfor fi do, og nfrr temperaturen senere stiger til et nivi sorn passer dern, begynner de 1li t-rf i fortnere seg. Det kan forresten en llassant ne\ines at hruken nr' clypfrysing har henledet opllrnerksornheten llFr bahteriearter soIIl kan rttfolde en merkbar livsvirksomhet selv ved ternrnelig lave temperaturer. For ovrig trives noen bakterier best i kaldt, andre i varmere miljo, Inens noen, de sirkalte terrnofile bakterier, arbeider best ornkring 50 graclers varme. En del tyllisl<e surmelksbakterier er blant dissc. Yed hoyere temlreraturer dnr llahteriene ctter en I'iss tid, som stir i olnvendt forholcl til teurperaturen. I)et er dettc forhold soul er lagt til grunn ved pasteuriseringen, jo hoyere: tcrnperatur som brukes, desto kortere tid bchover man. Det mau hcr tilstreller, er forst og f remst A utrydde eventuelle sykdornsvekkcrc, sorn i regelen cl' lllere varrrreortrfirrtlige. Det er altsi ikke hensihten i gjore rnelken helt bak-
/ margarin - o$ De vil avslutte den med tilfredse kunder.
lclicfli, tlettc kunnc neppe gjores uten at rnelken l'irr cn kokt srnal<. IIn pasteuriscrt mclk eller isl<rernurilis rnfi altsi nedkjoles til lav temperatur si rasht sorn n-rulig etter opphetningen, for at dc gjenvarrende bakterier ikkc skal ffl anledning til fl formere seg.
En gruppe for seg er de sporedannende hakterier. De selv vil drepes ved op,phetning til koking, rncn dcrcs sporer overlever og kan utvikle scg nAr hetingelsene ligger til rette. De tridtrekhende bakterier i brod horer hjemme her, og de lian ogsfi forekomme i potetmel og hvetepudder, sA at overst5rende vanlijekrem f. eks. kan bli odelagt. Men disse bahteriene er termofile og I'il ihke utvikle seg nir varene oppbevares kjolig.
Et par tyske vitenskapsmenn, prof. Knorr og dr. Borneff, har i en rel<ke arbeider redegjort for diverse studier av de bakteriologiske forhold i forhindelse med iskrernfremstilling, og en kort orntale av der& erfaringer vil ogsfl interessere norske fagfolk. De punkter som er av betydning for den ferdige vares bakterieinnhold, er restoffene, mclk, flote og andre rflvarer, videre kar, redskap og maskiner, infeksjon fra luften, og I'ra personalet.
Bakterietallet i ristoffene har forst og fremst interesse hvis miksen ikke er blitt pasteurisert. Sl<jer dette, si kan man regne med at bakterietallet gir ned til hoyst 5 Vo av det opprinnelige. Uten pasteurisering derirnot vil forst og fremst melkens og flotens bakteriologiske tilstand vrcre av avgjorende betydning, mens andre rfivarer, sA sorn friske egg, sukker m. v. later til i spille liten rolle. Annerledes kan det stille seg rned trarret eggeplomme, og diverse halvfabrikata sfl som iskrernpulver av f orskjellig sammensetning. Her ble iblant funnet meget hoye bakterietall til tross for at varene smaksmessig falt rneget godt ut. Bakteriologisk vil altsfl en iskrern pir sidan basis kunne falle igjennom, og forfatterne understreker derfor sterkt at all is bor homogeniseres og pasteuriseres like frlr frysingen, selv om bruhsanvisningen for mange pulverblandinger fremhevcr at varen kan blandes kold. Encstc unntakelse er ren fruktis, da fruktkonscrver pA grunn av sin sterkt sure reaksjon er en cl&rlig grobunn for bakterier, og de foretatte l)ro\rer viste meget lave kirntall.
Mter pasteuriseringen skal ismixen altsA nedkjoles hurtigst mulig, men ogsfi under og etter frysingen er der fare for bakteriell infeksjon. Her kommer forst selve fryscrens konstruksjon inn, og sA rengjoringen. Diverse prover med frysere av forskjellig konstruhsjon viste at hvor roreverket var fort inn gjennom bunnen av karet var der et svakt punkt. Nflr lageret ble slitt, kunne smurninS; trenge opp og ismix ned, sfi det blc en permanent infeksjonshilde. Hvor roreverl<et er frzrt inn ovenfra er man trygg for dette. IIen selr, den beste maskin hjelper lite hvis rengjoringen er dArlig. \rask med varm, 2 Vo sodaopplosning etterlater praktisk talt ingen baktericr, rnen om mall etterpA tnrrer av med en skitten l<lut er alt odelagt. Slik avtorring skal si vidt mulig unnges.
Det er ofte sfl at f. ehs. krokan, frukt, farveog smaksstoffer tilsettes mot slutten av frysin-
gen. Hvilken betydning dette har er visstnoh ikke undersokt, men den er nel)l)e fremtredende. Infeksjon fra luftcn kan lettest forekornmc i stovfylte lokaler, hvor mange personer ferdes og arbeider. Der er tatt en rekke prover av bakterietall i mel, som kan nfl temmelig hoyt opp, men melstrzvet er si vidt tungt og setter seg sFr raskt at det neppe bet;rr sfl meget. Men det sier seg selv at isfremstillingen bor foregfl i eget rom, avskjermet fra alt slags stor,. Oppmerksomheten henledes ogs& pi redskaper for utporsjonering av iskrem. Disse stAr gjernc i vann mellom hver gang de brukes, og hvis her er meget bakterier blir isens overflate infisert. I varmt vrer vil ogsi bakteriene i vannet raskt formere scg, og det m& derfor skiftes ofte.
Nflr det gjelder den bakterielle forurensning fra personalet, kan vi like godt ta spranget tilbake til hjemlig grunn, da vflr egen nreringsmiddellov har strenge krav til de som skal arbeide med fremstilling og omsetning av nreringsmidler overhodet. De mi sflledes vrcre fri for smittsomme sykdommer, vaskende sAr osv. Folk som hoster og nyser, sprer skyer av bahterier omkring seg, og skittent arbeidstoy er en stadig infeksjonsfare. Det er ogsfl pflbudt at man skal vashe hendene etter bessk p& W. C. Gjor man ikke det, kan man vrere sikker pA at der er skte tall av colibaktcrier i iskremen !
De krav som er oppstilt i de norske iskremforskrifter kan synes strenge, Inen som det fremgAr av ovenstAende, har de sin gode .grunn. Det kan da vrere morsomt til avslutning fl se litt pfl hvordan den norske iskrem tar seg ut, bakteriologisk bedomt. Det siste tilgjengelige materiale er Oslo HelserAds beretning for 1950, som riktignok hare gjelder for denne by, men allikevel: <HelserAdet har i henhold til iskremforskriftene stillet folgende bakteriologiske krav til iskrem: Den skal inneholde mindre enn 50 000 bakterier pr. ml, og coliforme bakterier skal ikke liunne pivises i 0,1 ml. I)et sees at 87,6 Vo av provene fra produsent tilfredsstillet kravet til bakterieinnhold og 66,6 % til coliforme bakterier. l)ette er en betydelig bedring i forhold til foregflende ir da de tilsvarende tall var 79 % og 52 %. Den iskrem som blir solgt fra utsalg, viser ikke sfl gode resultater. Det prosentvise antall prover som tilfredsstillet kravene er for disse 8l % for bakterietallet og 5l % for coliforme bakterier. Ogsfl dette er imidlertid en betydelig bedring fra forrige irda de tilsvarende tall var 66 % oS38 %.
Hvis en sarnmenligner iskremen fra de egentlige iskremfabrikker og fra konditorier og restauranter, finner en at iskremen fra fabrikkene har lavere bakterietall.
Dette viser at en i flrene frcmover bor legge storre veht pfl kontrollen hos de mindre iskremprodusenter. Stort sett er imidlertid den h1'gieniske standard av ishremen i Oslo meget hoy. Det er bemerkelsesverdig at dette gode resultat er n6dd sfl kort tid etter at iskremforskriftenc tr&dte i kraft, nemlig i april 1949. Resultatet er oppnfldd ved det beste samarbeid mellom Helserfldet og iskremprodusentene.>
FTOTT JUI. lIO OODT ]IYITAR MATFETT
Leveres i tlr og tlz kg's stykker. Vi snsker landets bakere en vellykket julebakst, og kan love at ((iulenissen)) over disse linjer vil gjore sitt til at virt onske 8lr ioppfyllelse. Med toppluen pl pakningen vil vi markere at FLOTT matfett er et virkelig topp'produkt nlr det gjelder smultkoking. FLOTT matfett er noytralt i smak og droyt i bruk. Det ryker minimalt under stekingen, og det glr bakverket en sPro skorpe med en fin, gyllenbrun farge. Lykke til med smultkokingen.
Offo Btich -Holm, Lorvik, 75 dr
l)en velkjente Larvik-konditor Otto BtichHolm fyller den 6. januar 1954 75 flr. Yi skal ihhe her gjenta hvilke tillitsven' denne hedersrnann har hatt i flrenes lop, da vi tidligere har sl.^rcvet om dette ved andre anledninger. Otto Biich-Holm vil vrcre kjent nok fra for. \Ii vil bare trekke frem det siste beviset som han fikk for den tillit og hengivenhet han ornfattes av i landsforeningen. Pfl landsmotet i host fikk Otto lliich-Holm N.C.L.'s strzrste utmerkelse, idet han ble utnevnt til aresmedlern med dilllom.
\ri sender fodselsdagsbarnet r'frre lleste lykkonskninger i anledning dageu.
$tott soennepcaoe i dlord["nd.
Fra ()scar ilIatltisen, Bodo, har ui f dtt tilsendl dette bilde au Hans Petter Croglts sl)ennestgkke.L*retiden er ttt s ttitt hos H eidenstram, Narpi/c, me.ns ue.dltorttntende n(t er ansatl lttss (Jscar Mathisen i Botlo. Iiaraklererte bdde f or f erdiglltel og tel1ning uat strrdeles 11ode, o17 ui gratulerer nted resullalet.
!.ulnn 1953
Jul var i hctleu<lourulen navn pfl eu fest som feircrles ve<l sAkalt <blot> mitltvinterstitl (12. januar). Hflkon den s-ode fikk den henlagt til 25 descmbcr, o.qetter kristcnilommens innf@rclse blc julen en fest til nrinne ont Frelserens fldsel. Jtllcn regner man dog fl vare i 20 ttager. Med jtllen var oS- cr det fremdeles forbundet nreg-en overtro. Grunnforestillingen er at de overnaturlige vesencr hadde uh1're makt ovcr menneskene i flreti m@rkeste tid. I julenatten vender de avdOde tilbake til sin gamle bolig. Alle antlre vetter mAtte holdes borte fra folk og fe ved tjerekors over d/rene. Serlig fr-vktet man det store tog av overnaturlig-e vesener som dro fra gird til gird f-or A stjele Ol og mat, tlerav stammer det isrer pfl landet kjen-te, h Sa.jutebt,Lk. I dansk folketro cr Otlin, f0rer for toglt, i norsk Gutlrun Rysserova, eller trollet <Trond>>' Oskoici. ellcr som vi niest kjenncr ttnder navnet Asgirdsrci, ct ridentle f/lge av Srntler,.som ferdes utcr iim nettene, srerlig ved jirletidcr. Til julen h/rte ogsA mcgen l,ldrihking. .Tule@let var det bcste og stcrkcste oS'pAla lovcn liver bonde med tninst scks k,i@r & bivise en viss meng-tle 0l og fl holde juleglltlc. Mens ,"d-rr.g" av de gamle shikker forlengst er forsvtlnnet har ilcr .erere-festnet scg en ny skikk: juletreet. Vi -Ot.i a"t f6rst i Tyskland i 17. irh. Omkrins- 1800 filik det innpass i Danmark. Omrking- 1850 ble brui'", ur. julctie alminnelig i Norge' Alle gleder seg til julens komme. I)en skaper liv og r@relse, sfl vel i h jemmcnc som i betlriftcr, omsetnin-gen tlkes, tlen ri.up.. glede oil- l-vse minner. For bakerc (lg k(I?ditorer ci.tlct ct-svarc strcv rncrl fr ffl alt l'erdig. Ikkc rninst konditorenc tenkcr tilbalic til svtrndne tider med forscrt arbeid ettersom dagcne nrermct seg julen' ltar.sipanarbcitlet var jo dct viktis-stc. AI-l.c gjorde silt bcste 'for fl frcmstillc tlct pencste. Kontlitorvintltlcnc var allc rcne kunsttttstillingcr i marsipan og annet ;,1-orlt. I)essverrekrigen stoppct alt.I krigsArcle iiLt ott sont tlet best liunnc, senere er <ler suksessivt Biiii i"iti", mcn rAstoffene cr dt-rc, frrls-cliil- mi ogsA tlet ferdige produkt bli tll'rt. .Ia, konditorer av eltlrc i-.s*s"i"-innes nok meil vcmod den forgangne tid, ett-er ill sansynlighet en tid som aldri mer kommer tilhakc.
En riktiil god jul og et godt kommende nvttflr /nsker Norsk (lontlitortidende alle sine lesere.
AIf Nr'colaYselt.
Hans Petter Crogh med sitt suennestgkke.
VAKSDAL MALLE BERGEN
SIATENS KORNFORREIN'NG
TELEFON 42I8 00 a
STORTINGSGATEN 28 OSLO
Hialmar A.
Amundsen "1"
FINSIKTET HVETEMET
I. C. PIENE 6. SON
Aktieselskap TRONDHEIM
(NIEIIKET PA BES'IE KVAI,I'l'E'l'r
Spesiolortikler for Bokerier & Conditorier Akersgoten I
Telefoner: 4212 19 - 42 5604 - 4202 43 osLo
9)ofrer*eute, 6id6eim emigcs,ec
LI Q.onodo
Fra More Dagblad har vi sakset folgende:
<Bakermester Peder Ilidheim har tatt lionsekvensene aY si'tt Iivssyn og rystet velferdsstatens stov av sine fntter. Historien om bakeren fra @rsta vil yalre kient over hele landet og ogse iangt utenfor Norges grenser har den vakt pinlig opl)lllerksolnhet. I)en er l)eretningen oln en mann sorn handlet ut fra sitr overbeYisning,som llrot og senerc trosset lover som ingen forankring har i det norske folks rettsbevissthet' I gflr forlot han sitt hjernsted med kurs for Oslo og i morgen stiger han omborcl i flyet som skal fore ham til hans nYe hjemland, Canada'
Jeg kommer til fi sle meg ned i Toronto hvor ingenirzr 165ruG. Hansen har lovet 5r sikre meg arf,eid. fortalG Eidheim i et avskjedsintervju rned fylkesavisen N{D.
Ingenior Hansen hadde lest orn min sak og st rei' til meg for nocn tid siden og lovet rneg all rnulig assistanse i et lancl som ikke stempler folh rrlc(l arl)eids- og tiltakslyst som forhr-vtere mot sijrnll'rlnrlet. Det cr IIle(l Yelrlod jeg forlater hjemlandt't. Nir hel ltter hersker frie forhold i Norge, i'il jeg solrl dcn lrarste i rekken av emi14.",ii"t bryte opp f ra utlendigheten og 'sette kurien hjernoi'er igjen, sier bakermester Ilidheim til sltttt.>
Ogroln nVla-tecte
Like meget linse- og butterdeig arbeides samrnen. Terteformer med lav kant bekles med deig' Strykes i bunnen med makronmasse og stekes' Heiover strykes et lag av folgende lirem: 125 gr rnelis, -l eggeblommer, 60 gr pudder samt % l' rnelk koke.s til en fast krem, 5 eggehvitter piskes til fast skurn tnecl 50 gr rnelis og piskes i den fast l<okte krem. Strykes glatt i de stekte tertcl'ormer. hr'oretter disse igjen stekes lett i ovncn' Oppi legges blansjerte eplestykker blandet med kanel og koriander.
(K.B.& K. T.)
Ql,t7 €ondibciee, Os[o, uL t6'ec
<<Sir srnakfullt kan det altsA gjores>, var red' forste tanke da han forleden stakk innom det nye utsalget som Ritz Conditorier har ipnet i lottnugaten i Oslo. Her er det sfi visst ihke spart lra torriet te.r. Her er det aller siste pfr innredrrir.g"rr. omrflde i skjonn forening med konditorvarer fritt og oversiktlig plasert. \ri gratulerer med tiltaket. Slik skal det gjores !
Q.rno dlL"ltlrn-fr"frn,
Skjell av en ikke for fet linsedeig pensles pA innersiden rned tyntflytende sjokolade. I midten sproytes en liulc med god vaniljekrern. HerpA legges noen stykkes av en god prere (Grev Nloltke el .lign.). Dekkes med pektin-gele.
PYRRMID EGGE.COGNAC
fra A. Bergene er en sikker salgsvare. Sarg alltid for i ha den ved sjokoladedisken.
lt t ( tr ltl o z rt F ( v o l f
LIK: NR. 5124 -KAR f\' ,
er fremstillet ved ekstraksjon av fineste sorter vaniljestenger, og preparert si den tiler stekning. Beste vare til krerner og deiger
Utsskt fin aroma, STE KE FAST, meget skonomisk i bruk
