C
RSK ONDITORTI D TI\D T
FAGSKR'FI NR. 12
AV INNHOLDET
Gi oss rivarcr! PA leclcrplassen. D0dsfall.
Julerlekor.
Fl1'tcnrlc kontlitori.
Hovt'rlst1'retu/tc. i Norgcs Oonrlitot'nrcslrcs Lanrlsforcning.
Ilu<lslialt til Garcia.
Iklie bart hindcn, Bilder utcn ord.
l'Iannen sonr blc rerlllct fra <'l'itanic>.
Litt onr margarinintlustricn i Norge.
50 frrs jubileunr.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditornrcstres Lantlsforcning.
liorrnann: Joh n ll(rllIraust'n.
Blarlsttrets fornrann: I.lttgo 1'obiasson.
Iledaktpr: O.r.sakfprcl I(irc Sliarlanrl.
Iletlalisjon og annonser: Fr.Nanscns pl. .1, Oslo, Tlf. 42 65 39.
Elispedisjon: Ilarius Stanrnc's Bolitrl'likcri, RAdhusgt. 30, Oslo.
FOR DEN AI.I.SIDIGE
DESEMBER I95I
COND'IOR 2 Z. ARGAN G
Qt oss c&oocecl Qa [n6,n pto'aen.
Da Iinglands stillin.e; i 19-11 r'ar svak, uttalte Churchill de senere si kjente ord: <Giue us lhe lools artcl we shall clo the job.> (Fritt ovcrsatt: Gi oss verkteil'et og vi skal klare jobben.)
Yi conditorer kan r'rere fristet til i bruke ortrtrent de sarrlme ord i dag: Gi oss rduarer o11 ui sl;al uite d bruke dem.
SIik som rAvaretildelinS;ene til virt fag har' vtrt cttcr krigen, har vi praktisl< talt vart ar'sl<ilret f ra ir l:rge r-irkelig gode produliter slik som vi kjenner dem fra for krigen. f ildelingene luv viktige riivaler for r'firt fag har \-arrt og er fremdelcs urimelig; smir. Skal dette fortsette vil virt fag kornme i vanry og utoverne av conditor1'rket vil etter hvert glemtne hva forsteklasses conditorvarer virkelig er.
\'&re tillitsmenn har i disse ettcrkrigsFrrene arbcidet trutt og jevnt for fl fi rnyndighetene til il forstA vire vanskeligheter og e innse vire behor', men dessverre helt forgjeves.
Av rnangelrrarene er sukkeret fremdeles hjornestenen i produksjonen, og tildelingene er fortsatt helt utilstrekkclige. For ovrig I'il vi peke p& at ogsfl tilgangen pA rnandler, valnotter, hasselnr.rtter, kaliao, glykose og torkete sydfrukter er sri liten at den er for intet i regne.
Yi har vanskelig for i tro at det i dag er valutasituasjonen som er irsaken. En rekke anclre narringsgrener har forlengst fitt tilcleliltger i et rimelig forholcl til produksjonens storrelse og kvalitet, ja, tildelingene har i enkelte tilfelle girtt opp i det flerdobbelte av forkrigsforbruket. \'i conditorer lnener ogsi i ha et rettferdig krav pir ir bli tildelt sukker og nndre ntangelvarer tilstrekkelig for ir fremstille ogsfl conditorvarer av l'ro1, livalitetsstandard. \'i mener at virt hrav otr.t olit tilgang pi dissc urangelvarer mfl l<uttltcr inrr.rtel<omrnes uten konsekvenser for andre urcrings64rrrpller' og llulllikurn for ovrig.
Yi horer oftc uttalt at kaker er luksus. \Ii kan ikl<c llri noen mflte vttre enig i dette. Utcnour de l'& absolutt nodvendige varer vi trenger for fi o1l1lrcttholcle et primitivt liv, trenger nfltidsmennesl<ct mange andre varer o€l ytelser. Dettc er uttryhl< for r'fire krav om levestandard, krav som virre myndigheter i stor utstrekning erkjenner og iurotckonrnler. Kaker cr ogsi ct uttr.vkk l'or Ievestandarcl, gode kal<er ogsi, pi snmmc mirte s<lur godc klrtr.
Yi ruir clcrfor fastholde at vfrrt fag har en viktig misjon ir fylle innen virt sarnfunn, r'i rnfl fi rnyndighttenc til i forsti clettc og vi nri fi m1'ntlighctenc <to give us the 16615and s'e sh:rll rlo the iob>.
.l rtlr rt ll ollhruu.$en.
finncr I)e denne gang ingen artikkel, Inen e[ bilde. Iln julenisse, lavet ar,en av Odd Brustad's elevcr pfl conditorkurset. Bildet fortjener sin lllass fordi det er jul, og julen stirr i nisselrs tegn.
Nirr bildet attpfl til fir en artikkel, er det fordi nissen har en spesiell tilknytning til conditorfaget. llan betrakter ham som fagets sk1'tshelgcn.
IIen der er ogsir anclre grunner til at l'ran fortjencr sllesiell omtale ni.
Sancte Nicolai dag er 6. desember. Fot det annet er han identisk med den engelsktalendc lerdens Santa Claus.
F-or det tredje er han identisk tncd r'frr nisse. At Claus er en salnlnentrekniu,q av Nicolnus cr lett ri se.
Vansheligere er det i oppdage at ogsir nisse honrurer av navnet Nicolaus. Forklaringen cr denne.: Nicolaus, Niclas, Nilas, Nils. Og en svenske som heter Nils ffir kjalenavnet Nisse (tenh bare pi Nils Karlsson alias N{ora-Nisse).
Ilildet over disse linjer, som viser St. Nicolaus, cr altsfl et bilde av nissens stamfar. Likhctcn cr <le.r.
Hans liv horcr legenden til. l\[an rnencr a[ hatr lllc fr.rdt en gang i det .1. flrhundre i Pataru i Lilleasia, og at han gikh i kloster i NIyra ellcr Siott. Han skikket seg vel, r'ar meget frorn og lllc forfremmet til abbed. Keiser Diocletian knstct ham i fengsel og lot harn torturere, rnen da lieiser Iionstantin overtok styret, ble han satt pir l'ril'ot. I.)tter sigenclc var St. Nicolaus deli,gert til l<irkemotct i Nicca i :125.
Han rlode i trI1'ra. llle llalsamert og bcgruvct dcr. Hans jorclislic levninger fikli vttrc i Irc<l til i lOtt7 da noen italienske religionsfanatilicrc rovot hanr og forte hanr til St. Stellhankirken i Ilari.
Allerede saullnc dag som irans jordiske ler'tringer var blitt stedt til hvile i Bari, ble 30 kroplingcr som korn for fl se harn, helbredet. Siclerr
clen dag har det vacrt jevnlig I'alfart til hans gra\'.
St. Nicolaus er Russlands shytshelgen. Han cr jomfruers, barns og sjomenns ltesk-vtter.
Det som imidlerticl interesserer oss rttest, cr grllnnen til at han forbindes Irletl sl<ihl<en t gi j ulegaver.
Opprinnelig ble han satt i forbindelsc tned enhver form for gaver, ikke bare I.ned julegaver. Nirr Santa Claus, eller nissen, ni blir opllfattet sorn den sorn kornnter med julcgaver, er det helt enkelt fordi hans hoytidsdag -6. descurber -bare er 2-3 uker for julehelgenfeirinfaen er blitt utsatt og er slfltt sanlrlen med jule'n.
Dette er bare halve historien -- der tn8r r'rcre en spesiell grunn til at det nettopp cr St. Nicolaus sorn bringer gaver, og her er forhlaringen:
En adelsmann i Patara hadde tre dotre, men han var sfl fattig at han ilike kunne skaffe dem dcn n-rinste rnedgift. Uten medgift hunne de i den tid naturligvis ikke finnc noen ektemann. Dette horte St. Nicolausdettc var nelnlig for l'ran ble helgen, mens han enni vandret lys lcvcnde om i Patara.
Han syntes synd pfl familien. I nattens t.tlttlm og morke snek han seg hen til aclelsmaunens htts og hastet en pung rned gullstyhker inn gjennonr det flpne vindu. Pengene ble hrukt sorn rnedgift for adelsmannens eldste datter. Ogsi clen lnellomste og den yngste datter fikli gullstyhl<er pr. irpcnt vindu, ble gifte og lelde lyhkelig alle sinc dager.
Sistc gang ble St. Nicolaus grepet pit fersk vclgjerning, si fi si, mett han overtaltc aclclstnannen til i love at ingen skulle fi vite :rt det var han som var velgjernitl.gstnannen.
Ar- clenne hendelsesoltl det altsfi likevel rllir vitre lllitt sladret er da den sliikk o1l1lstritt at familiens voksne om natten leggcr gavcr til barna i stromper eller sko eller i peiscn o51 forteller at det er Santa Claus eller nissen sottr cr kommet med gavene.
En ganske eiendommelig skikk, vi vil si noc na:r blasfemisk, oppsto sorn folge av at ltarnlt skulle vise takknemlighet overfor St. Nicolaus. Nlan valgte en barnebiskopcn liten 10--12 firs gutt som pA liksom fungertc sortr ltisholl fra 6. til 28. descmber. Han opptrirdte i fulle pontif icalier op; utovde pi skrnurt allc cn ltislitrlls f unl<sjoner. Hans tittel var: Illliscollus I)ttcrot'urn, dvs. barnas biskop. Skilikcn var i ntiddclalderen n-reget utbredt. I F-rankrike eksistertc' rlen helt til 1721, og i Tyskland atsl<illig lcngcr. Ihke i alle land er St. Nicolaus dng o,g julc'n blandet sarnrnen. I Belgia og Hollancl og Tl'shland kommer St. Nicolaus fremdeles nred siue gaver den 6. desember..
St. Nicolaus kan ikke godt git Inecl allc' gavetrc. han kjnrer, n.red hest, rein eller cscl - alt ctter i hvilhet land han befinner seg. Hos oss kjorcr huu nrecl bukh. A kjnre julebukk l<an nol< i sin opllrinnelse vtre cn heclensk sliikk, tncn dct cr all grunn til fl tro at den i sin nfn'rcrendc, ruditnentpre form er iblandet levninger fra St. Nicolaus' juleferd rned gaver til barna. K..S/r.
CDrluf"Ll
Direhtrlr Egill Rcinskou, A/S Bakerirnaskiner. avgikk ved drtden den 22. november.
NIed ham er et godt tnenneshe og en dyktiSl forrctningsmann gfitt bort.
Sorn leserne vet, drev Egill Reinskou i tnange lr en spesialforretning i baker- og conditoruraskiner. Hans forretning vnr lijent og ansett over hele landet.
Selv om hans firma nok lil fortsette sotll flrr. kornmer hans mang;e kunder til i salnc firmaets clsklerdige og avholdte sjef.
Qo.,diloren
og e5[ dti.o[o,ru.
I en annen artikkel i dette nummer forteller vi om St. Nicolaus som julenisse.
Her slial vi supplere med en del ollplysninger orn hvordan han feires pA sin egentlige festdag' 6. desember, i noen land der dagen ennfr ikl<c er blitt blandet sammen med julefesten.
I Oslo har i frr hollandske llarn feiret clagetr rnecl opptog og kaker. Hollandskc l<al<er i tnangt' fasonger ble clelt ut pir Youngstorget.
Pfl Kuba har de jevnlig noe de kaller Ilarltactla (amerikansk barbecue). \'i kan kalle clct en glohanefest. De steker riktignok ikke srnfi polser 1ri spiclcl i det fri, men store, hele oliser. Illant alle flrets barbacoas rakcr festen pir St. Nicolaus' clag ho5,estikke urinst takket vttrc conditorenc soln bruker all sin liuust og flid til frcmstilling av lekre figurer i sjokolade, tnarsipan og liaraurel. XIan k:rn f. cks. se et helt leketoystog av marsipan og sjokolade rulle 1lA sukherskinner, bare lokomotivet er av ikke-spiselige materialer. De &pne jernllanevogner er fullt besatt av sukker- og fruktgelepassasjercr'. Og hele clagen spilles der rutnba.
I Spania er der, selv i clc nriuste landsbycr. strfilencle opplyste vinduer i alle ftlrrctlringcr som selger contlittlrvarer. Utstillingen lt\' \'arcl' viscr rned all ranskelighet at det er St. Nicolutts soln feires. Overalt finner tnan ham' tnoclellcrt i marsillan, sjokolade eller l<aratnel.
I 'fysklancl f eires 6. desctrlllcr av alle, l attig som rik. Hvcr fanrilie l-rar sin sllcsicllc skil<li. sitt St. Nicolaus' ritual. Nestcn ttten ttntrtaS4clsc cr liirkcnc en av de viktigstc lloster llfi festllroilrammct.
$rd"nkdagsfzofzen, cr ingcn n;* ollpfinnelsc. Kr'rlteuhavns llager og Iionditorblad forteller at det trlleredc i oldticlens Rom var shikk fl bake kake til fodselsdagen.Fodselsdagsbarnet skar for og spiste dct frlrste sty'l<kcda sont nii.
Vi onsker vAre lesere
En riktig gorl iul!
Julen stAr for draren, og conditoren fAl en tt'avel tid. Han har overtatt meget av det arbeid sorn skaper tradisjon og ralnlne om julefesten. Bakingen var en liktig del av juleforberedelsene. Den er nEr for en stor del overtatt av conditoren, og dette forplikter. Han tn6r gjore sitt bakverlt ekstra tiltrekkencle i denne tid. l)et cr bakverkets utseende som forst og fretust skal vekke interesse, skape feststernning og t.uinne orn tidli54ere irs tradisjoner.
Juletradisjonen er lih pir syurbolikk, og nrulighetene er Inange til A skape god og tradisjonsrik del<or. Bide i fortu og dekorasjon rnA bakverket 54i julestemning, sit det lian friste et kjopelystent publikum. Gammel og god dekor ktrn rtyttes igjen, men sarntidig br.rr det jo ogsA lages nytt. .Iulcllakverket rnir ikke bare lages Ined tanl<e pi vindusntstilling, mcn ru& r'ttre god salgsvare som til og rned bor kunne fremstilles soln I.nasseprodul<sjon. l)ublil<unr mfi hrtnne regne ured ir fi sarnrne livalitet og utseende pi sine varer solll cle sonr er utstilt. Skal et conditori tilfreclsstillc disse Iirar', mi r-industttstilling og juleproduksj<ln planlegges sarnticlig. Bakverk med preg av juledekor mfl ikke fremstilles som en varc barc egnet for spesialbestilling, men lages med dct for
oyet at vilrenc skal produseres i en travel tid for conditorict. Skal man holde kvalitet, rnfl blde produksjon, dekor og yaresorter \'&]re planlagt i god tid.
Det er den forberedende del av arbeidet med dekor og Inonsteri'i her skal se ntrmere pil.
IIan mA forst se over hva tnan har nyttet tidligere, beholde det sotn har gitt gode resultater og forkaste det som er dirlig. Deretter shal nye rnnnster lages. Det gjores best I'ed it bygge ut fra det dekormateliale en har. Lag en <x'ersikt slik som tegningen viser, oler de alminnelige figurcr og rnotiver i den strek De pleier i bruke. Lag siden ny'e f igurer ved i nytte f orandret grunnforur, rnen samrne garneringsstrek som tidligere. (Se artikkel nr. 2 om dehor med tegningen av elefantene.) C)mvendt kan en ogs& bedre garneringsstreken og heholde grunnformen. Ilegge deler lil gi nye monster.
Har en gode monster som vanskelip4 kan forbedrc.s, r'il disse gi nye og gode resultater ved Fr bli overfurt helt cller delvis i nytt dckortrtateriale, f. eks. utstukket tuarsiltan, hakt vannbalikels eller rnakron, stopt gel6 el. l. \red cn slih lrasning av dckorasjonen kan de llakte eller utstukne figurer virke som grunnfortn eller hjelpeforrn,
lvnb*Z
ril smikaker o.l. er Arne margarin Denne margarinen gir kakene en serlig god smak. Ogsi til wienervarer Passer Arne margarin ,tr".k"i tg gir fremLr noen god smak oB saftlg bakverk
ARTE MARGARIN
Odd Brustad i arbeid med jule=deko'en
og garneringsstreken llyggcs vidcre pii grunlllag uv dern. Her har en <lgsii dcn fordelc'n lrt en del av dekormaterialet kan fremstilles i god tid fr.rr kaken skal bakes eller f1'lles. \red en gocl planlegging av juleproduksjonen og vecl ir fremstille gjennomarbeidede mnnster som blir e'ffelitive i produksjonen, kan en sl)are tid. Det komrner en travel juleproduksjon til gode. slik at lat'ene -. til tross l'or nrasseproduksjon .- kan holde kvalitet og bli ferdig i rett tirl. (). Rrtrslod.
Iittertrvkk lorhudt.
Kaken pd innho/dssiclen er laget av en il, Ijrusfad.s eleler.
$.|,)lrJ" fzondiLoci.
V:irrt anrr<lnseutlililrlr i ol<tobt rnuulntcrct og det sllokel'ulle forslag orn fi lagc ct fll'tende konditori var i grunnen alr'orligere ruent cnn det sri ut til.
En svensk konditonnester skal etter forlydende ha kjopt seg en 1,acht for li llcgvnne med kake-britturer i skja'rgirrden.
Men ideen er eldre cnn sorn sti. I ltt9ll satte en konditor en kakehfit i fart lrri Golrlcn (iate innlollet til San Francisco. I flere irr hldde han srnekkfull bfit.
I Iluropa er krlnditorbilter kie'nt I'r:r llath i England og fra l)eauvillc i F'rankrike. l'lytende konditoricr kan forresten godt vacre landfaste. Konditoriet i Bath hadde alltid sitt fartol, trygt l'orankret til hrygga.
l)ir \\':rnttst'r'i llerlilr vlrr tlcr i lnungc ill'l'itsl liontlitorb:it rlcr.r hlc l'<lrr<'stt rr Ilornllt't i senk uucler den siste krii4. l)ri Ziplterdorfcr See i llecklenllur'{r var der alt i forrige firhtrnclre et fll,tenclc kon<litori. Pfi sirnrrne ntrite pi lilllen og der skal sogar ha eksistcrt et norsl< l'lyterrde koudit<lri. IIr dcl noen sollt kan gi oss nit,t'nlere r-rppl1'sningcr onr det?
I)er burdc vlrre sjanscr llir Oslofjorden og andre fjordel for en foretal<som konditor -- rornantikken er tross alt ikl<e dod.
AlooeL,uLgcemate i dbcges
€o ndito c* e.sLce.s Q.ondufornninq
Den 2-1. ohtollcr ble dct holrlt l.rolcdstl'rc. i NrlrScs Cond ito rnr cst rcs Lan d s l'o rening. l)r.t va r rlcnne gang stt'rlig uranf{e sal<er ir behandlc.
St5'ret bchancllet sr,rlinatler olll oliptagclse i lanclsforeningcr.l oi{ toli o1l;l tl r.r1'c nretllernnter. I clenne forllindclse ble clct tlisliutert forslijcllige tiltah som uran akter i settc i vcrk fol fr oli.c tilsltrtningen til landsforeningcn. NIan llc.handlet ogsri det gjensidige mcrllcurskap innt'n Norges Iltindverhcrforbuncl og i{a uttrl'kh for at gjcnsiclighcten ikl<c burcle gjcnnomfores. Sahen r-il hli behancllc.t pri forstkclnrurencle gcncralrnote i N.H.F., og tuiln grir ut f ra at gjc.nsidig4hctsbesterntttelsene vil llli oplihevct.
Skjernact l'<lr beregr.riu${ av kor.rtin;lcrrten r.r kanskje lloo ttrngr-int og sliiller seij fra det sl<jema sorn llakcrrnestrenr.s LandsforcniniS, lrrt:l<er. St1'ret l'ant derfor at rlct burclc utarlleirleri et r-rytt slijettra sorr.r i store trc'kk ligncl'llulicrnc.s skierna. N,Ian lripet dervcd at nrart ville sllart, rrtedlernnren(' f'()r en tlel llrl'deri
For tideu arbeides rrrr.rl lrlancr lol i,qangsettelse av kurs lol conditorer lrir 1'orsli,jelligc sterler i landet. IIan hAper det slirrl Ia seg gjorc I fA i stand en slags ambulerendc skole. I)ct fnrste l<urs vil sanr.rsy'nligr,is bli holdt i Ilcrgen. NIedlenrnrene vil lir na,rrnert' trnrlelretning sir snlu'l lrlluretre Irtr' lrrstt're lorrrr.
Illrtt lrt'slrrttet ri lrrrrrrotlt, N()t'S(,s Hirrrrlvt'r'licr'lot'lrtttttl orrr li Ilr o1r;r Iil lrt'hirrrtl lirru slrolsrrrlilt'I ottl t'irs.ioltlrlist'r'irrg trt ol'letrtlige sk.it'rrrlrt'r'. Sorn rlt, ol l't'tttligc rrrvrrrlighctt,r' i tltrg girl l'r'rrrrr, sl<:rl'l'cs rlt'rtruri ngs<lrivt'rrtle unorlig nrcget lrr'1,<lt'r'i ()ij (.r'grelser nred trth,lline av slijt'rnrrer. NIt'gct arlreitl l<unne utvilsonrt sl)arcs hvis sl<jemaene' ble mer lnsjonelt or<lnct og orn rlc l'orskjellige nr1'ncligheter I'radde bcclre l<ont:rkt nrecl hvcrandrc. Iln kornit(, snntarbeider: fot' tiden nrerl IlakcrIttestrenes Llrrtdsforcning l'or ri undcrsolic ntr-rligheterre I'or crr nedsettelst' :rr' 1r-ist'n lrri ntelli og rnellielrrorluliter tiI corrrlitorit'rre og hulit rierre. I likht't rnerl l'lerc:rntlrc ()rf{ilnisasjorrer rettet N.(1.L. en ltenvt'r.rdelse til I)risdirektor:rtct orn at laget rnli I'ir priskonrpr<'nsasjor.r f<lr et et,entuelt rrytt tillegg iprisene. Av rrnclre slrr.rrsrnril sorlr ble hehancllc.t pri stvrerrrr.rtct. kur.r nr.r'r'rcs sl)(,rs- milet orn stanclard-enrhallasje, prisregultringsavgift lti sukker samt forskjellige forhold i forIrirrdelse nterl rlen n1'c lt'rlinglor'.
55 ir i den gode smaks tieneste.
iHvis rlu vil ha en ting gjort og godt g-iort, sA opps@k en olrlrtatt mann. I)e andrc har ikke tirl.>
Iilbert Htrbbard i <Note-booli>.
Da l<rigen brot ut lnellorn Spania og U. S. A., var det absolutt nodvendig fl komrne i oycblikkelig forbindelse med den kubanshe hjernntefrontlederen, general Garcia. I\{en Garcia var intet sted i finne. Han hadde tilhold et sted inne i Cubas ufremkomrnelige fjell. Ingen visste hvor. Ingen post, intet telegraln kunne nEr harn. President I\Ic. I{inley mfltte straks sikre seg samarheidet med haur, men h'r'ordan?
En eller annen sa til presidenten: <<Hvis noen skulle kunne finne Garcia. mitte det va.re han derre Rorvan.> Det ble sendt bucl etter Rorvan. Han rnotte og fikk utlevert et brev til Garcia. Hvordan Rorvan tok iurot ltrevet, [a det i sin oljelerrets 1lose, forseS;let llosen, stakk den inn pA brystet -hvordan han 4 dager senere steg i land pfl Cubas kyst fra en ilten bit, forsvant i junglen og tre uker senere nfldde kysten lli den andre siden av oya etter fl ha forsert seg fram til fots gjennorn fiendelandhvordan han fant Garcia og leverte ham budsliapet fra ltresident NIc. Kinley, det skal ikke llerettes her. l)et som tr poenget er dette: Presidcnt llc. Kinley ga Rou'arr ct llrev sonr skulle leveres til (iarcia. Rou'alr [ok irrrot hrevet og spurttr il<l<c: Hvrlr el harr ?
Sannelig. dettc cr ('n nrann rlct skullc stillcs o1l;l llronsestatuer av i alle landets hoyere skoler. l)et c'r ikke boklig la'rdortr sont er clct enc viktige for ungdomlllen. Ikhe heller instruksjon og praksis, r'nen en rakryggethet sorn gjnr den lojal og lydhrzr, som ff;r den til i handle raskt, Iionsentrere sin energi, utfore det soln krc've*, - bringe budskalret til Garcia.
Slurvet hjelp, dum uopltmerksomhet, r'alen likegyldighet og gledelost arbeid synes & r,a:re regelen, og dct lykkes sjelden rncd det gode, eller det onde i f& cn rnann til fl ta et ekstra tak. Prnv selr', leser. l)e sitter i Deres k<lntor. Seks rnann er kanskje innen rekkevidde. Kall pfl en av denr og si:
Va'r sA vennlig i hente leksilionel og lag et utdrag for rneg ar Oorreggios livslolr.
I.'ir De til svar: Ja vel. dct slial bli.
A nei. De gjor ikke tlet.
N'lanrren vil se yrd l)errr rtrerl liskul'nc og s\ ilt.(' tttccl ett av l'ralgende s;rorrsrntll :
Hveur r.r ()olreggio?
Hr,ilket leksikorr ?
Hvor t'r lt'ksikorrt'l l)
Hrart'r rlr'I trred til rrrirr.iolllri)
l"lr det il<lie llisnrrrrck l)t nterrer'?
- Iian ikkc Charlie gjore det?
- Er han rlnd?
Haster det ?
- Hva skal De rned det?
.leg vedder ti mot en at nir De rnoysommelig har forklart hva og hvorfor. vil han gfl ut og diskuterc saken rned en l<ollega og liornme tilbake og si:
- I)et finncs ingen sinn Recoggio.
Hvis De er klok, r'il De il<ke gjrare forsok 1rf, i forklare at det ikke Iar Recoggio, tncn Correggio, og; :rt han ikke stir under K, rnen under C. De vil i stedet sntile r,ennlig, reise Dern og si:
All right. Jcg skal gjore det sclr'.
La oss felle en tire over de rnenn som sliter for fl holde en virksomhet g&ende, hvis arbeidstid ikke cr hegrenset av to fabrikksircnesignaler, hvis hAr hlir tidlig grfltt i karnp rnot likegylclighet og treghet.
Har jc'g overdrevet? .leg har nok det. Jeg vct godt at det kan sies rneget fra begge sider. l\,Iitt hjerte loper den mann i rnote sorn passer sin dont lilic ivrig orn sjefen er ute, sont tar brevct til Gnrciu uten ii stille sporsrnfll. Det er den slags 1'olk vi treng4er. A llc land trc.nger denr, hvert distrikt. l-rvcr by. hver llutilih. hvert kontor. hver fahrikk.
Verden roller p& dern. roller llA l'olk sorn I<ar.t blinge budskap til (iarcia.
(ieneral (iarcia er dorcl l'orlengst. rnen det cr :rndre (iarciaer. lrrgen sorn har Iratt til ollpgavc ir ffi gjort et arlleitl s<lnr krcver rnangc hendcrs hiclp lrar unngAtt fi l'ir uviljc tnot den passivitct, rlen nranclende konsentrlsjotlsevne og innsitts han er blitt rnott rrred.
QfrFr" 6orn frond,nn,
I en leder i Der l{onditormeister hlir det pekt pd ot der i faget er nTange sont er dgktigle nok med sine hender, rnen som uiser lile eller intel initiatiu tsg som md fci f orklaring og inslrrrAs ottt alt sonr sAal gjores, Dette er, skriuer bladet, nlenge ganger akleles fortrefIelige Io11folk, det er bare del al tle er sd sene i aulrelrket. l'i uel ikke. noen bedre illuslras jort uu tnennen sortt ltondler 1fr egert ltdnd, ntann('n sont uiser liltalt, ntennen sotn grir tett 1ti sak. ntannen sottt llreier seg selu entt tlen F)lberl Il tthbunl gir i Il tt tl s A' u 1t I i I O a r c i o og da .jo delle skttl utrre el slttlls .juleltel le, lot' ui like godl rtted el anrtel ou H ttbbarrls cttertlllr lrtr ttokstte, * ) ntentten .\r)/r ltlc rcrlrlcl l're <'l'ilttttit>. liuenlllrel ()nt Garcio ?r l'orreslen inlel euentgr, ntert sant l'ro f orst lil sist. Garcia lrcrle til Rouglt Rir/ers, Tedd11 Rooseuells berontte reginrent. 9)"dulr"p
') Sitle 20.
1:'l o4)
Arendal : Wilhelm Aug. Larsen
Bergen: B. A. Minde A/S
Drammen: PederDanielsen
Fredrikstad: Ths. Gundersen A/S
Giovik: J. Belring
Hamar: Wictor Christiansen
Horten: Odd Grondahl
Honefoss: E. M. Skoien A/S
Kongsberg: HaakonStarnes
Kongsvinger: Kokkin & Rambol
Kragero: E. Andersen A/S
Kristiansand S: Aanen Simonsen
Kristiansund N: Endre Witzoe
Mandal: Thorleil Fieldsgaard
Moss: M, Otterstad
Sandeliord: ThorWennersd
Skien: John E. Gundersen
Stavanger: Peder P. Nasheim
Trondheim: L. Sporck AIS
Tonsberg: SverreHenriksen
Alesund: Skarodd Agentur, Odd Devold
Vdre represe,ttanter og si takker fo, hyggelig forbinclelse i dret som er gdtt og onsker Dent. en god jul og et riktig godt nytt dr.
Ril)nz uten oz) fro
NEUE KONDITOREI
e5pesio[6urs fo, €o.,di[ornr. Nrrr.r7es Ootulilrsrtrteslres I.antlslitre.ttinll sel ler sont en proue i gang kurs l'or <'onrlilorer i llergen i januar 1952.
Landsforeningen har lenge hatt lllancr orn ri sette i gang spesialkurs for conditorer. Kursene tenkes satt i gang pi forskjellige steder i landet hvis interessen viser seg fl r'rcre til stecle. Som en prove vil det fsrste kurs bli satt i gang i Bergen den 7. januar 1952 i samarbeid med Ilergens Conditorlaug.
Landsforeningen har i denne sak noyc saurarbeidet med yrkesskolehrer, conditorlnester Odd Brustad, som for ep;en regning har avholdt conditorkurs i karamell og deliorasjon vccl Oslo lllementa:rtekniske Skoles n1'e conditorlaboratorium. Forelopig vil man fol5;e herr lJrustads arbeidslllan for kursene, dog med den endring at bare dekorasjonskurset vil bli gitt fullt ut i flcrgen. I karamellarbeid vil det bare bli gitt rlernonstrasjoner i et ltar dagcr. Iiurset blir et etterrniddagskurs over 2 uker rned undervisnin;q 5 ettermiddager.
Landsforeningen hfiper at interessen utovt r lanclet vil vare sA stor at clet vil visc seg uruli3it settc i gang kurs ogsi andre stedcr cnn i lle'rgen. Slikc kurs bor fortrinsvis avholdes t'rrr slutten av n-rai rnflned og utover sornnlerell, idet crlnditortnester Brustad som sannsvnligvis vil I'ungere sonl lierer ved de fleste kurs, ont vinteren cr olllltatt ved Oslo Elemcntarrtekniske Skole. Kursene tenkes finansiert dels vcd u[ clc'r'ene he-
talcr t'rr viss rrvgil't. tlels vt'tl tilsliutlrl lrrr lrrrrrlsI'orenitrgen og cventttt'lt lokale laug. \'i hur ogs:r clen glede:i ktrnnc rncrldelc at I'irrna A,/S I'}rls har stilt rnidler til lrtndsl'oreningens disposisjon for dette fortn:il, idet rnan vil kunne benyttc kr. 20(X) sonr opprinnelig var tenkt bru[t til stipendiunr for en utenlanclsreise.
Yi hflper intcressertc corrditorer og laug utover landet r.il sette scg i folllindelse rned lnndsforeningens sekretariat stik at man hvis tiltaket 'r,iser seg i slfi an, r'i[ kunne legge opp cn pl:rn for de ovrige kurs.
Herr }lrustads to hurs er ikke lagt an 1xi ii utdanne spesialister. nrell lidereutdannelse for' conditornrestere og svenner. Alt sorn har intt'resse l'rlr dekorarheid cr tltt rrrt'rl i teorierr si vr'l som ved de praktiskt,r'rvt'lst't'. .\r'lrt'idene er val54t ut rued tanhe pii ii littrtnc tlt'li,ke n()('ilv r':rrt rluglii4e llehor rrirr tlct .g.iclrlcr tlt,liorlllrt'i<1.
Ii:rrarnellliurst't ortrl'atter r.gerrtlig koli.irr;i lr sul<lier ured hiutrllrt'(t\ ('r' \ t'tl tlt' l'orsli.iclligc koliegrader, teori tttt'rl rt'st,1r[1;qr.t'silil ort't' liolieSrarl og atrdre slresiallcst'lrtt'r' rr'tllr.rlt'rrrlt' liirlarrrt'lllioking, tnodellerirtig rrr lrlorrtstt'r',ru lrlarl. lrlirsing nrccl rnodellt'r'irrg og o;rlrlili;rpittgl tr rlt'lrlastt' 1'rlrtner. l'orlrrtegrrirrg og s1rt'siulIt'guirr,g lor liarlrrnellarbeitl. I llt'r'gcrr r il rlcttr' Lr-rls llli lagt irrr sotn ct kor[ <lt'tttottstt'irs.iottsliuls il"illegg til litrr'set i clekoras,;ort.
I)er-r Ieoretiskt' rlt'l ir\ tlt.litrtlirrlst't onrlattt,r' tegnir-rg og l(or)rl)onerirt14 uv rrror.rster. (4r'elsene i den lrraktislie del uv liursel er lagt tr.tt opp til den teoretiske un<lt.rvisning. sirrnticlig sonr dt't
Begynn den nye drg med DagrNy
D. N. Wienervare og E bakervaremar, garin og De vil avslutte den med tilfredse kunder.
D.fffiv ll\arsarinfabri kk Us,osto
Lactoalburnin L
PROV DENNE
OG SETT OPP KALKYLE N
Win.nE=??to-6$o i
200 glactoalbumin 2, 1 litervann.
Star i 5 min. og piskes med 300 g farin pa hoyeste hastighet til fast skum. 1 liter egg c,9700 g farin tilsettes. Piskes fortsatt til fast masse. 100 g vann, 100 g bordmargarin kokes sammen. 7OO g mel, 350 g cake-pudder siktes sammen.
a pudderblanlnn I massen.
Deretter tilsettes det kokende fett og vann, og til slutt resten av melblandingen. Bakes pi 170-190 " C. med god avtrekk. Gir ekstra fine, saftige roulader og sardeles holdbare og fine bunner.
Kr. 5,40 cif. i 5 kilos kartonger. Kr. 5,15 ciI. i 25 og 50 kilos sekker.
lises nye veier og hjelpcrnidler for dekorarbcicl. En oversikt over den llraktiske del av kurset vil se omtrent slik ut:
Bedrznrmelse av kaliedekor, form- og flatebehandling, garneringens ollprinnelse, teknishe ovelser med korrigering av hflndstillingcr, Inodellcring mcd praktiske ovelser og korrigering av urodelleringsteknikk, oppllygging av tnonster, linjefraring og spenningsforhold, hele formc'r og deres bctydning for dekoren, praktiskc ovelsct' rned korrigering av de utforte elevarbeider. I forbinclelse med kurset er det utstilling av fotos, tcgninger og arbeicler.
'Jlo, d"?
Har du kjent ditt hjerte klinge i en edel rnelodi - nAr litt godt du kunne bringe og litt vakkert l<unne gi?
Har du sett et oye lyse sorn en stjerne i det hlfl 'ntir din neste slapp & fryse og litt omhet kunne fir?
Har du rnerket litt til dette, o54 forstitt hva det betyrc.r du inne pfl den rettc vc.g, mot livets eventyrl
Gunnar Berglie.
Opp[erin,lsfond,eL fo, pro6tiu6 ac6etd"
Olrplitringsfondet for praktisk arbeid ble opprettet ved lov nr. 10 ar' 9. august 1918 "s 2, 2 cl om Pen6;elotteriets overskudd. Reglcnc er fastsatt av Stortinget 16. mai 1930. Fondet h<arer undcr Industrideparternentet.
Av fondets regler frerngfir at stipenclicr ytcs til evncrik ungdorn med clfrrlig r&d. Sokerne tnli r'zure mellorn 18 og 28 5r. Det gis stipend til utdannelse i folgende na:ringsp4rener: fiskeri, hagebruk, hindverk, husflid, smiindustri, huslig arbeid, industri, jordbruk rned binaringer, sjofart, skogbruk osv. Til utdannclse i utlanclet gis ikhe stipendier, dersom tilsvarende utdannelse kan fis her i landet.
Dct gis ikke stipendier til almenutdannelsc (realskole, gymnas osv.), sykgpleie- ellcr iordmorutdannelse eller til utdannelse ved nnilcrsitetet, handelsskole, lzcrerskole eller korrcspondanse'skole. Heller ikke gis stipend til fl betale skolegjeld eller til utdannelse som pA dct nitrtueste er avsluttet p& den ticl stipendieutclelingcn finner sted.
Stipendieutdelingen finner sted bare en f{ang om Aret, som rcgel i n'rai mirned. Soknadsfristen for stipend for 1952 er ll1. cleseurber cl. li.
Soknadsshjcrna og narrltlcrc o1rpl1'sniugcr ottt stipendicutdclingen fAs ved hcnvendelse til arbeidsforrnidlingen (arbeiclskontoret eller trygrlckassen) i sol<erens hjemstavt'tsl<ornrnune.
I)ct l<ourrncr hvert irr inn sfi Inange snknndcr at barc cn mindre prosent av disse har kunnct irnntel<onrures. Utdelingshclrapcts storrelse har i lrrene ettcr krigen vart ca. kr. 100 000, foldelt pir gjennomsnittlig 150 stipendiater. Det har i tlcn senerc tid vtrrt vanskelig fi ollllrettholde sfl storc utdelinger pir g4runn av clc laverc lenteinntekter av fondet.
Sitlcn fondet ble opprettet i 1930 er tlet utdclt bortinrot 2t/z mill. kroner.
e5iipr.rdi,r- fo, gciesopp[cect'rg
O. H. I. F.s Studiefond for Yrliesundervisning kan i 1952 utdele et stipendittm, stort kr. 500, til studiurn av yrkesoppltring i utlandet. Sokcre sorn skal studere ved utenlandske yrkessholer komrner fortrinsvis i betraktning.
Stipendiaten mfl avgi beretning om reisen til O. H. I. F., r'edegjore for innvunne erfaringer og fremlegge eventuelt crvervct undervisningslrtateriell etc.
Soknad med redegjorelse for hvordan stillcndiet aktes anvendt, sendes Oslo Hfindverlis- og Industriforening, Rosenl<rantzgt. 7, Oslo, innen dette irs utgang.
dar[onJets 9),"1r", o* 1{ondrtorme.stce.s
nSo,rr*nnu LuLning
holdt sin Arlige generalforsarnling sondag 28. oktober 1951 i H&ndverkerforeningens lokaler i Kristiansand. Der motte i alt 27 representanter fra byenc Tvedestrand, Arendal, Grirnstacl, Lillesand, Kristiansand, Ilandal og Flekkefjord. Dessuten motte fra Landsforeningen direktor A. de C. f)arves.
Formannen, Kflre Jorg;ensen, onsket cle fremmotte velkommen og takket direktor Darves fordi han ville viere til stede.
Arsberetning for tiden n'rai-olitoller 1951 ble opplest og godkjent. Regnskapet ble opplest av hassercrcn Bjarne Bergshaven og ble rneddelt decharge.
Til nytt styre ble valgt (r'ararnannen i parentes):
Flekkefjord: Karl Frcdril<sen (\Villiant Skalstad ) ,
Farsund: Eivind Hansen, Xlandal: Eivind Tonnesen (Hans Schmidt), Kristiansand: Otto Gehcb (Tr. Axelsen).
Lillesand: Leiv Ronnevig (Kristofer Knudsen), Griurstad: Bj. Bergshavcn (Johs. Johansen), Arentlal : Christian Jorgensen (Peter Liltvcdt), Tvedestrand: Tr. Arntsen (,\ug. Skaar),
Risor: Adolf Stavelin (I(arl IIg).
Til revisor ble valgt Klaus I(ristenscn.
21lt
Styret fil<l< i oppdrag sencre i ollpnevne rel)rescntant til Landsforeningens styre.
Styrets forslag om A innkreve en ekstrakontin5;ent p& kr. 10.- for at ringens forrnann kan gis anledning til i mote pfl Landsforeningens firstrrote i IIolde, ltle etter forslag fra conditorurester Gehch, endret til at kontingenten skal \'a'rc kr. 10, - pr. ir. Forslaget ble enstemrnig godtatt.
Neste flrs generalforsamling ble besluttet holclt i'I'r'edestrand. Generalforsamlingen skzrl holdes pi cn lordag fra lil. 19.
I)irektor Dau'es ga deretter en rneget interessant utrcdning otn alle de sltorsmAl sorn har interc.sse for baker- og conditorstanden, og nevnte til slutt at han nA hadde fitt tilsagn orn at cn pris ar, 15 ore for rvienerbrsd r,ille bli godkjent il\' prismyndighetene som gjeldende for hele Aust- og \rest-Agder.
Forrnannen takket i hjertelige ord og forsaurlingen ga direktor Datves sin hyllest ved A reise scg.
I)ct nye styre valgte conditormester Otto (ic.heb til formann og conditormcster Chr. Jorgclrscn til varaformann. Bakermester Bjarne Bel'gl;havcrr blc lalgt til kasserer.
4)eLeconfeuL
Ilaker- og Conditorforeningen i Stat'nr-rgcr hcdt'ct sinc veteraner r-ed en enhel og h1'ggelig tilstelning i Folkets Hus 27. ohtober d. i. Det var ll Inedlemnler sont hadde minst {0 tirs meclletnsskall bak seg, og de ble hver tildelt en vaklier solr'llokal fylt med roserfor ett medlenr, Sr.cn Sandntarl;.s vedkorumende, post rnortenr. Han dode for kort tid siden. Fire av de anclre var forhindrct f ra fl r'ierc til stede pfl p;runn av svl<donr.
a a\ 4, QJoenneprroe r Ygt2dtL
De lehre l<akene fra conclitorplo\:en ble n_vlig utstilt i glassdisl<en i Handelssamlaget, og vakte stor beundring. Det er fnrste gang svennel)rovcr i conditor- og bakerfaget er avlagt i LynS;dal.
dlLod,n nn t'L5ggg L..LL t 6culz
ued I{ranes bakeri ctg <'onditori i 7'romso. Iianrc I{ranes baheri og conditori har ni tatt i brul< sitt n5'c bygg sorn ligger ltah forretningetr og er fort opp i betong.
Cottditor Anthon Bjornberg, Stcnsholt, dorlc dcn 27. oktober, 65 ir gammel.
Norgcs Conditorrnestres Lanclsforcr-rings tclcgrarr.radrcsse cr Landsconditor'. nI'c
e5c6ro[nu og Aff $i"d,nu
En dag kom en rikmanns sonn ved navn Alkilliadcs til Sokrates. Han solite de evige sannhcter.
*- Hlordan skal jeg bli lzerd? spurte Alkibiirdes.
-- Hva kan du? spurte Sokrates. Kan du fore et mulesel belesset rned en ntarmorblokk opp 1r& Akropolis' topp?
-Nei, det har r-i muleseldriverne til.
-- Iian du kjore en tunglastet kjerrc?
-- Nei, clet har vi kjoreknrene til.
----' Kan du hogge en statue?
-- Nei, det gjor jo billedhoggerne.
-Kan du tilberede et mAltid?
Kokkene gjor det for oss.
--- Er det ikke underlig, Alkibiades, at din far gir sin ringeste tjener cn bedre utdannelse enn hans eneste snnn fir?
Kiale- og fryseonlegg, skop, disker og /<obinetter med
Kiolemoskiner leyeres oy
- OSLO -IELF.420820
En mindre Homogenisator for lskremproduksjon kjopes.
Konditormester Gaarde Kr.sund N.
NEDRE VOLLGT.3
NYH ET! Automatisk kakesproyte OBS. Deigmengden kommer ut tilsvarende vognens hastighet. (monsterbeskytret)
Etter Deres anmodning har vi pravet Deres modell til kakesproyte.
Maskinen rornmer uten tvil store muligheter, og vil nir den finner sin endelige utforming etter vir mening finne sin naturlige plass i et hvert konditorterksted. Den er meget tidsbe.parende, og vil kunne anvendes til en rekke kaketyper.
Vi imsteser med forventning den forste ferdige maskin, som vi trygt tegner oss som kjoper av.
Oslo, den 15. mars 1951 RITZ CONDITORIER
A. Knudsen (sign)
Vi onsker vire kunder GOD JUL og ET GODT NYTTAR. NORSKE BAKERIARTIKLER
/)ronningens.sf. 21, Osto. Tlf. 1200283807 13 - 563269,
F. K. FTNBORUD ol,
Chr. Krohssst. 30OSLOTlf. 42 4391
Piskemoskiner
Avbrekkermoskiner - 30 og 15delige. Ehemoskiner. Kovringskierere.
Smuhringmaskiner. Bokerovner - Konditorovner. Dompkieler. Deigdelemoskiner. Rundvirkemoskiner. Longrullermoskiner. Sikfeonlegg. Sekkebonkere.
Ploletroller. ^'adtroller. ueigtrou
Kvikt og greit, den ene platen etter den andre med det lekreste bakverk av deiger og masser hevet lett og delikat med
PEC IAL Slikkbokser i I kg'
61" cedd"el. fto Ot"
Irorlcrlen rnottc ic54 cn I)lluut sortr hll(l(lc vir.'r't nrecl vcrl <'l'itutric>s l'orlis. I)rr li.iclcnc sl)rxltS o{i slii;rct gilili til buuns. l rrlgtt' han Itre cl ll('(1. llcrl han val t'n rl1'l<tii4 s\'ontrrrcr og lisstc at hrrn villc li.onrrrrc oplr til vittrnllutct.t ip4.lcu, llarc hlrn holtlt scg r'olig oS il(lic jagct opp pttstt'tr i rcdscl. Stol gletlc t'1'ltc lrunr tla han lttcrl(ct lrt clt.t bnl ol)l)ovcr. Strulis h:rn I'ilili hotlct ovt'r littrttc't, la lran scg rolig lluliovt't', stt'itlitc rlrrll('ll('og drtr lrustcrr lengc oi4 rl1'pt. [{ln sir opp nroI stjerncnc, og tal(linctlrlig4hctcn tol< bolip4 i huns sjel. Han lcvclt'. han lar usltadd. Han litrnne sc, l-rur-r liurtnc tct'tlic, han foltc det s()nl vrlr han i4jcnolrllstirtt I'r'a de dode.
I)ltrtselig slo rlct hunt lrl han il<lic orlict ir holcle sei4 fl1'tcnrlc lcni4e. l'or vlrtrrtcI r'ar liuldt sottt is. Han sir scf{ onl cLtcr hjclp. IIil<t'ttrcr cnn l'10 nrctcr trnna l'lot cn lrllrtrlic. llitt'c hutr lirttrnc trit tlen I IIcn tlcn tlrcv vclili I'ra ltattr. Hrtn oplillorl sinc sistc lirc['tcr, tlro inn llii <lcn og Iriddc dcn. Han haltc sci{ ol)l) pir rlen. I)ctr lrarl Hlrrts sicl jtrlllet i talili, og han s1'trtcs Iuttt vat' i paradis. lIr.n vinrlcn llliistc islilrltlt ttrot huttt. Hatr 11'stct og slialv og I'orsto at hun ililit' l<unne l.roldc trt lang stturtlen.
Alilirrrut dl I'ilili hun o1'c pir cn robirt ct st1'lilic llortc. H:rn roptc. tttcn ing4t'n hortc. Hatr slireli til clen'r. nrt'n for'54it'r'cs. Han l'ruje't, rollte og slirt'l<. o54 r'irliclii4 I llirtcn lctrtlte og liorlt lani4sonrt trerl nrot hattr.
Han tcnlitc: Konttrtcr jcg relbcrgct opli i den birten, lllir rlct sorn ii r':r'rc i paraclis. Og fir mintrtter cttcr satt han i birtcn. l'tn-rattet solu hau var. Iiunnc h:rn iklic loftc en hrind, tncn hans glerlc ovcr atter ir h:r lcvcnde trtenttesl<cr oIIt scg vlrr stor.
l)c rlrcv rncrl stronrnrcn og dc ro<ldc'i sliift. Lrrngt orn lcnge rorlnrt't dct i ost, <lg tl:rgcn g11'ddt'. Og i halrll'st't I'ilili rlc ovo pit cn stor, grir gjcnstlrr.rrl rrrcrl llrani{c, sval<c l1's, lungt, langt llortc.
I)c lla, rle. grirt, rlc rorlrlc og tlc vcntct. <Oarllathia> liorn nt.fllrerr'. \'irr venn lxr cn stillc llonn. Ilirttc hirn lir lircl'tcr til ir lill't'c opp leitlercn og hvilc ut I llare f i liggc pir <lcliliet, stt'clil<t' scg oS I'olc'sciq tr)'gg, rncr onslit't hnn ililic. Og harts
t, NLC,,
l;onn llle hort. Han krop opll leidcrcn o54 kncltc pir deliket i takknernlighet.
Nlen kreftene var ebbct ut, og halt hitpet i sitt stille sinn at det mfltte vrtre plass for htrnr i en l<reye i ruffen. Om han fikk den nllcr dirrligstc, ville han ha det som i paradis.
Noen av barna og modrene soltt var stuet inn i ruffen, gjorde plass fol ham, og da hnn lfi i krayen rnellorn tepper og lakener, sa han til scg selv:Sannelig, nfl har jeg det godtl
N{en da en time eller to var gfitt, begynte barnas grflt og stekeosen og nrervalret av si mange mennesker fr plage ham.
Han ropte pfl en skipsoffiser som gikl< forlli o54 spurte om det ikke fantes en lugar han kunne fn. Og det ble virkelig skaffet ham en koyc i en luplar. C)g her lfl han lykkelig og tilfreds o61 tenlite: Dette er virkelig paradiset. C)g han hviltc ut og frydet seg over tilvrerelsen.
Onr natten sov han lenge og tungt. Da hau r'fiknet, oppdaget han at lugaren ikke var helt soln han gjerne villc ha hatt dcn. Derfor spurte han sterrarden sorn vartet harn opp om clet ikke skulle finnes en lugar pfi det overste dckl< sottr han kunne fi i stedet.
Og stervarden sa at det var fullt overalt, uuntagen kanskje hos kapteinen. \'Ar venn tok ltlyanten i hfind og skrev et brev til kapteinen:
<Kjrre kaptein. Lugaren sorn jeg ligger i, er like ved maskinen. Larmen og oljelukten holder meg r.fllien. Jeg tillater meg derfor A sporre otn jeg ikke kan fA overlatt Deres koye.
\'rer vennlig fl gi beskjed med overbringeren herav at det er i orden.>
NIen intet svar kotn fra haltteinen.
Ilcget vil ha mer.
Iilberl Hubburrl A.s De forenede Bakeres Girerfabrik
x90x x95X
Spesiulortikler for:
BAI(ERIER, KONDITORIER OC
NA R I N G S N,I I D D E LFAB R I I( K E R
I(RYDDERIER
ALLE SORTER
ESSENSER
ETHERISKE OLJER, ST'KKERIiARYER OG KONDITORFARYER
SLKKERBLOMSTER
MANDLER, ROSINER, KARDEXIOMME, HORNSALT, FLORSUKKER
PLOMMEIIIOS" ST:KAT ORANGESKALL
EGGEPLOMMER OG EGGEH\'ITE rn. m. nl.
BAKERI[IASKINER
ELEKTRISKE BAKERO\-NER
ISKREIVIANLEGG -_ KJOLEANI,EG(;
KJEMIKALIER
KAK EPAPIR" KRINGLEPAPIR
GRONNE, GTTLL. OG SOLVBLAI)ER
TEKN. KJEM. FABRIKI(
KONSERVESFABRIKK
cfrjalnar cn, &mundsen ?' o OST,O 'f'El,lil'ON Ii !l: 42 l2 4<)4202 4,:l 4'2tt6o4
Qrtt om mocgoclnindus[cie.n i il.ocAe
Ilclnroncl Atrguste Pellcrin ! Sir het rnanne.n der for 75 ir siclen nnla dcn fr.rrste lnargarinfallrikk i Norge og dcmred la grunnlagct for clen scnere store utlihlitrg av rnargarinitrclustrien vcrden <n'er. Historien forteller folger.rtle:
Pi Follies Bergdrc i Paris kan hendc si m:rngt, tlct gjorcle det ogsir en kveld, cllcr natt, i 187-1 dn tre unge tncnn sol<tc hen til tlette rnuntre' sted for i ha en hyg,gelig nften. Ettcr forcstillingen gikk de ut lor ti spise, ogq clet var da clet hendte. Noe vanlig Pitriser-eventl'r Itlc det iltlie, sell otn det var eventyrlig r.rok.
Den sorn rnest fllrte ordct. \'lrr elt ung fransknlann. I{an var bare 2il rir. }Icd stor begeistring fortaltc hau om sitt arbeid i cn litcn fallril<k i I)oissy, ililic langt fra Paris, hvor huns far r.ar sjef og hvor man laget et helt nytt proclukt, sonr troei: kalte kunstig smor'. Den ene ai' hirns tilhorerc'rar ll0 ir garnrncl og var fra cn litcn ll1' som hct Farsund, i et ur-rdcrlig lancl, lnngt urot uord. Han l-ret Eilelt Sundt. Dcn andre i sc'lskapct var en I'elles vctln il\- de to, og hans rolle i il:lli:::: r'ar nettolilr i fr.,re rlisse to unse nrenn
Den nattcn hle i virkelighctc,n clcn forste sllircr.r lagt til rnargarininclustricn, ihlie harc i Norge, men i hcle Norclen.
Frlr to ir r':rr gitt, bcgynte virks<lnrhctcn vcd den f abrihl< sonl f rentdclcs ba'rcr clen ungc I'ranslinranns navt1, og sotrt nir er verdens elclstc igangvttrcnde rnargarinfallrikI<. Hva ordet c.gentlig betyr, har de lrrde ihhc kunnet ltli cnigle om.1 I)ellerir.r var erl nrcget d1'litig r)lilnn. Han sgrarte scg il<ke for fl gi fabrikl<en i Norge og derrner! <len norske rnargarinindustri, clen best nruliplc start, og cla han ctter l0 irs 54rur.rnlcggcr-rrlc arbeicl i Norge flyttet tilbal<c til Irrankrihe, blc har.r tahkc.t vrerc sin store innfll.telsc og anscttc posisjor-r cn god nrann for sitt annet feclreland der nord. Iitter l90ir ble han sirledes virr forstc gcnerall<onsul i I.'rankrike. l)et vil bli for langt her fi gri i detaljer otn clenne ntargarinindustriens I'nrste og frerndeles ledc'nde fablikli, som i iret 1936 gikk inn i }largarinscntralen.
Pellcrins historie er dcn norsl<e margarinindn- stris historic.. Den har tradisjoner sorn ikhc er alr.ninnelige i det unge norskc industrisanrfunn. For ca.50 irr siden, i 190:"i, r'ar clet fir'lii4e forbruh rur- margarin i Norge 8,1ir Iig 1lr. inr-rll1'ggcr, 20 fir senerc var dct nesten 15 l<g. I det siste fir for hrig;en, i 19119, var forbrul<et av nrargirrin og uratr Hvis rlct cr fnnrilienavnet l)cllerin tlcr siktcs til, sir betvr tlt,t rctt frant en pilgre in. Nlargarin lionrrneri vel av gresli marguron : l)orle. F'ettet cr ikkc oplt- lpst i nrargarin, det cr tler som snrfi perler i cn crnrilsJ on. It e d.
fett ca. 60,7 tnillioner I<g ellcr bortimot 20 kg pr. inrrbygger, og i 1950 r'el 7l millioner l<g, cller Iner enn 20 kg pr. innbygger. F:rbrikl<ens nfiva:rende, sfi vel tekniske sorn I.uerkantile, leder er Roar l)ons. Al[ Nicola.tlsen.
50 ctca
su6i[nu*
I)et laudskjtnte firnra Hjalurar A. Aurunclsen i Oslo fcirer sitt 50 irs jtrbileunr 16. rlcsemllc'r'. Firrnaet ble grur-rnla,qt nv Hjalrull' A. Arnundscn i l90l o54 holdt cta til i 1'ollbugata iJO. Hcll Attrundscn var en lliide dylitig og clril'ti54 n-lrulli, nrccl et tipent lllihli 1'or dcn hransjc l.ran harldc slfrtt inn pi og han sattc l'ort rttcrker c.tter scg. Iitter l0 irs clrift f l5'ttct f irmaet inn i ci;cu gftrcl, Iirlngensgt. 10. F-em fir sencre I<iopte han Ahcrsgata 1, hvor firn-raet fremrlcles holdcr til. F-irmact er vcl assot'tcrt i llakcri- og conditorilrransienog de lleste lv virc lcserc har vcl hatt forllinclelsc med det.
I 1926 li.jopte firmaet Lofotgt. 2. l'rvor det starLet dattcrselskapet I)t-n Norske Sul<atfallril(l( A/S og hcl' frcrnstilles cn rlcl av firrnacts mangc p roduliter.
Hjaln.rar A. Anrnndscn rlr.rdc' clcssverrc. allerr.dc i 1936, llarc 5il fir garnmel. Hans c.nhc, 1'rn Dai4n5' Arnundscu, ovcrtol< firmlrt't urt'rl :;cnnc'r-r Flitrar sorn dnglig lcrlc'r. IIen ltalc. -1 ir c'tter rkldc og4sli Einar Amunclsc.n, -- og flu Dagnl' ltlc sitttn<lc nrc'cl ansvaret alcne. Sour <lcn driftige rlarne hun cr, har hun iklie barc hcll<it stillingen. nlcn urbc.iclet I'ilmact franr til ct av brrnsicns ullcr stu rste.
I 1941) gikl.^ firntact ovc.r frn pcrsonlig firrna til fnmiliealisjcselsktp, mcrl fru Aruundsen sonl styrets fonr-rann og dircl<tor og hcrr P:rul I.l. I)atrlserl soII) claglig leder og clislroncnt.
Yi gratulerer med jubilcct.