Den f@rste Jul, -Ii@benhavnelinntrl'kk,-- lijrre gamle veutr .Ieremias !20 000 pepperkaker i limen. -Norsk Conditorticlende.\Yedding (lakesl - Hvorledes hindre ulykker i conditorfaget? -- Er tsjerkes tegninger for vanske)ige? -- \rArt trykkested jirbilerer.Oslo Bakerlaugs 100-Ars jubileunr.Aksel Sjriberg fAr ny heilersbevisning.(iassovnen eksploderte.fi2,1'ncpillgskoukurranse. -<Saxildhus> i Kolding-40 Ar.Til ettertnnke. -- Osln Conditor Lattg.
fiacsle.
,.<Den fy)rste jul i et f remmed land .>> heter det i ert julesulme. Det ligger rter idr d ontskripe dette til <<Dert Irprste jul i udrt egel land>>, for ut gdr uel alle sutnmen mer eller mindre omkring med fglelsen eu ci uare fgdt lxiny og1 ut det er udr frlrste jul i et ngtt liu rti sktrl oppleue idr.
Noert stor julefeirirry.som i <gantle dager> .blir det uel ikke nlange sleder idr, f or det er uel de f erreste sotn ltar noe stry'rre d f eire med. Ikke. en gang en marstpangri.s blri' clet d fd, og1 den f ete julekosten md. ui nolt uente pd tallfall et tir ttl.
Nei, de.t blir andre tingl som kommer til d oppta oss denne iulen. Det blir tutkene tilbake pti ulle de fele iule.ne ui lru oppleud Iruer pd udr mdte i de fem lange, smertefulle dr som har gdtt siden inntreltgerne kom og bespottet udr jord. Noe.n au o.s.s ftar oppleuet en eller flere juler i landflgktig1het, andre har oppleuet den i sgkehus, f ertg1sler eller konsentrasjonsleirer. Mange har ttlbrttl1t flere iulekuelder pd rad langt borte fra sine kiere og t uuisshet om deres sk.iebne ogJ ndr de skulle fd gjense dem. Flertallet har likeuel giennomIeuet juteh@gttdene her hiemnte i familiens skj\d, men med en psgkisk pdkieruttng som lrur urrt drepende for all iulehg.t1ge..
Kanskje uil ui oglsd lettke tilbuke pd derr len.clst forsuunne tid da ui kunne k.i|pe alt del (l l,gstet sti langt penllene .stralcli til, tlu ui Itunrte gJd irtrt i en In*tIorretnirtg og bestille sti og sd martge kilo au de forsk.ie.lli11e syd' lrukter og rtQtter, og1 du ui lrcs slakteren og1 pQlsemakerert o(t i deltkatesseforretninllert kttntrc uelge og urake mellom skfn/cer o{l suinr:hoder og slllter og gytselabber. Ja, clel er uel ikke utenkelig at conditorene uil tenlte litt tilbake pd de gode gamle dager, da det uor etterspgrselen og1 ikke rduaremenlJdert sonl bestemte hua .de skulle produsere ttl iul, da de stod dag og1 natt og7 la.cJet marsipctngyiser og1 ,iulebakst og de selu hadde f glelsen QU, QI de. uar med pti ti skape iulestemning rurull om i h.iemmetrc.
Jo da, der er nok uu iuleinrirgkk d lertke pti bdde fra gode og1 onde ticler. fuIen lttto ettten det ene eller annet faller oss i tarltette, linn clet uel ikke uare tuil om, at det som besjeler oss alle som in denne iul, er dert uidunderlige glede. ui alle fQler ouer ti uere i utirt eget frie lond. Huilken rolle spiller det om ui enda en iul md ta til takke med klippfisk med lite sm@r istedetfor ribbe med tgttebarsyltet@g, ndr ui kon tilbringe iulert .sorrmen rned udre ki*re i udrt eqet, deiliqe l{orge,
-{r:. ,si} ,Il$
1:16
sonT f rie menneske.r i et f ritt land. Vi uet ogsfr at ui rtti er pd ueg oppoue.r mot beclre tider, o11 trt ui stucligl ltttr rtoe beclre d gllede os.s til. ln o.s.s qlede oss santmen ouer det ui har., o(t la (r.ss .cllecle o.ss semmen til det som kommer.
Ilusk * - dette er <<den lfirste jul t utirt eoet lcutd>> !
/(. N.
'Xrbenh,aonecinnlc,)f,-lr,
.\'. (1. 7'. pu ui.sitt ltos dtrrtslie kolleger.
I)a blu<lc,ts redalit/r ve<l inngungen til irrets siste nrAnerl avla et besllli i rlet engang sfi livsgla<le I(14henhavn, r'irr.rlt,t rrrerl brrnge lruclser. Jeg visstcr.io lrt danshene rnunulet hlensel, jeg visste at <lelcs strflnrras.ionerinc var nreget streng og at <leres gnssrasjon jl<l<e er sty'rre trnn til t kol<e <l1l;r en kjele vann onl tlag-en. .Ieg var <lrrrfor. forbererlt pi i sliulle fryse og pi 5. sliulle spise l<old rnlt i halvm/rl<e i kolde lol<aler iflrt frirkli og ullsl<.jerf. Men jeg ble gledelig over.r'asl<et. Jeg tror neppe jeg overrlriver rueget nfir jeg sier', ut jeg aldri har va'rt pi varnrere l'roteller', i varnrere restatrrantlokale'r oe i valurele hjenr enn tlenncr trl<en i I{/benhavn. pi hotellet var det si varnrt, at hvis jeg- ikl<e passet pi A sli av mdiat<lren <lnr fornriddtgen, holdt den tlet tropisl< varnrt Irele natten. I rle <lverfylte restuur:rnter 'r'at tlet sA hett at jeg f14lte trang til fl kaste bflde jal<he og vest -- buhsen nrAtte jeg iallfull linalrpe opp for A g-i plnss for alle de q-astronontisl<e nytelser sour str@nrnret rueg irnpte, og i ulle (le hjeltr jeg l<orn, var det varnrere enn i not' Oslohjenr i<lag-.
Hva :rng-flr lyset var tlet I<ansl<je litt rtrer spar'sornt er"rn vi er vanl til, luen absolutI il<ke noe sjenerende, og hva uassen angir, sfr vil jeg si, at hvis jeg- hadde fAtt enda rner var.nr rnat uten sussrasjonerinu, el jeg glad og takl<nenrliu for at de har gassrasjonerinu i I(/benhavn. Conditorene lot heller ikke til i lide synderlig under hverhen den ene eller annen slaas rasjonerine. Rihtignok holder tle gjerne stengt en dag i nken hver pri grurTn qu uareknupphet, rnen jeg hadde inntryhli ay, at hvor jeg eil(l( oa stod st@tte jeg pi <laehager> bugnende av <fl14deskunl>> og alle slags herlige conditorkaker, sfl vareknnppheten var ikl<e strllig i/ynefallende. \\/ienerbr/cl, rvienerstenuer, l<rinuler og sul/rhal<er lA det haug,-evis av i hvert eneste trtsalg, og l<vuliteten syntes f, ligge et sted rnelleru fg4r'kligs tr<lrsl{e ofi f/rkrigs <lansl<e varel', n:rrntest rlet siste.
l)a ieg avla en visitt hos redal<t/ren av I(onditorlaugets Nledlerusblarl, A. Il. C. Hunsen (at hln il< l<e sl/yfer Hunsen forresten, f<lr inqen klllcr hlrrr annet enn A. It. C.), hle ,jeg servcrt
en tlel l)rfiver pfl oldermann Diernars produl<ter. De bor i nrerheten av hverandre, sA redakt/relt et' I<rrnde hos oldernlllnnen. .Ieg lionsta telte a t vurene val' fortrinligcr; i hvert fall forsvant de sorrt rltrg,-g fol solen -- irlet jeg.. ansi <let sont tnin plikt11111 'i foreta en liritisk faulig berlprnrtrelse av sarntlie'e s<lrter.
li rtrttlilorntesler O h. Ir. I)it'nmr
Neste ditg tippslil<te .ieg older.nrunn l)iernllr.il<he for i ffl flere, nei fy da, tlo il<l<e sAnt, men fol ri fi et faglig intervju, og jeg sptrrte ham h'r'orlecles clet var hanr og de andre rlanslie conrlit<lrel rnulig i lage si uode bakverl< rtrerl den rasjonering-en de frertrcleles har pA ristoffer.
- - I)et er et spg4rsnrAl our produl<sjonens st/rrelse, svarte oldelrtrannen. Man I<an jo lag'.e varerle dirlig-e ou selge nler, nlen det anser vi il<l<e her sonr noen fordel. Nfl er jo krigen forbi, <ig vi sliulle gjerne se & fi frem en ordentlig vare ig-ien. I)et vi herr sterl<est nr:rngel 1li er sukkerdet sulil<er vi etter. \'i fAr ni 45 ,y' ar' 1g3t) irs forbml<, og vi har t'rert helt nede i 40%, ruen rlet val alt for lite. \ri har inridlertid hflp onr A sl<trlle ffi n<le nrer, hvis vi bare l<larer i protlusere tilstrekkeliu.
Hva fflr' dere av srulr?
I)et kan jeu ikke si si n/yaktig, nren av all slaus fettstoff tilsar.urnen fir vi ca. 50 /r ar' 1939 irs folbrtrk.
- Nflr dere likevel l<an klare fl lage l<aker sonr grenser opp til f/rkrigsnivflet, rnfl <lere altsfr prnrlusere s& rneget rnindre enn f/r?
Nei, vi produserer llrer. Saken er at vi er blitt rene mestre i A piske fllten. I)en fl/ten vi fAr er nede i 13-15 /c fettstoff, nren ved hjelp av luftpishere klarer vi i piske den si rlen blir helt uttnerket. '
At <len er uturerket og meeet velsrnakende l<onstaterer jeg rued fry<l tnens jeu setter til livs et gi6;antisk stykl<e <lael<:ree> sout ol<lelulAllllen setter folan ureg-.
- - Den snrtrle 'r'arer yi l.rar supplerer vi tued fllte, fortsetter l)ieurar. \'i hehandler rlern lent rii4 orrlentlii.3- og- lilsettet' egg. Det er eggene ogIllitt,n sorrr hur rerl<let <lss. Og sfi hur vi hatt
CODI NYII AR
snskes a[te kunder
Sjalmar .f,,. &mun6sen
atlgrng til a kjOpe sltestoffer, bl. a. liontlensert ntell< som inneholder strkkerstoff.
- - Hvilke andre ploblenrer har rle tlanshe con<litorer for tiden ? Hur dere tilstrekl<elig4 med l:ellinger ?
-- Nei, det kniper rued lerlinger, tlog synes jeg der er en liten bedring i spore. I)et er jo et godt fag- fol en la'rling & l<onrrne inn i, for de fflr' gansl<e stor l14nn. \'i holder dem ossf, pfl fa54sl<<llen, og- vi holdel dern i syhekasscr, sA de hal nl{lnge forrleler. Men tilgangen er ennfl for' liten, o13 miseren er at tler el'ell rrrasse snribakele i Klibenhavn, soru under lirigen har sett sin forrlel i A beholtle sine rasjonerte varer til conditorproduksjon, si rle sonr aldri f1,lr hadde noen conditorsvenn, nA har 1 i 2 svenner.
-- NA blir vel rlsjonerinS4en snurt <lllphevet?
-.- \ri venter alle sarnrnen fl ffi litt l'lere vilrer, nren pfi rlen annen side ville det il<l<c' r,tere helt godt onr rasjonelingen ble opphevbt idag. Det ville nenrlig betv en sterh nedgang i salget. \'i har firr ehsempel et rrreg-et stort salg at'fl/tesl<urn.
-_ Rent fl/teshtrrn?
.-- .Ia, husur/drene l<larer il<lie selv A fi pisket den fettfattise flfi,ten til skum, og si hi/per de i store nrenqder hos conditorene. \'i hlr forrestetr alltid solgt noe fl/teskunr pfl tlenne rttiten sarrlig ved h/ytideneuren il<ke sonr ni. og nir rasjoneringen oppheves, r,il sannsvnli.qvis en del av dette salg falle bort.
' NA forberetler rlere vel store festligiheter til lar.rgets tlO-flrs jubileum i januar.
- -- Nei, vi han dirlig- gA i g-ang nre<l noe ennA slili sonr forhoklene lig-g^er an her nede. SelshapsIokalene skal i lilihet nre<l lestaulantene lukhe l(1. 21.:15. Pi g,'.runn a'r' str/nrrasjonerinuen luhhel :rllting sA tidlii4. \'i hiper at det sl<al shje en forandring- i tlette, og- vi kan ihke sende ut innbyrlelsene enni av den grunn. I)a vi hadde vflr 75-irs fest rnitte vi holde den kl. lii, fordi vi sl<ulle forlate lokalet allerede l(1. 1t). Nenren vi gleder oss i alle tilfelle veldig til i se norrlnlennene her netleog ogsA de svensl<e venner og liolleger. Det er jo en lanu tid siden sist. Mens jeg- talte rrrerl oldermannen vlr der stadig lelefonbeskjeder til harn. .Ieg hudde ir.rntrykli lv rrt de fleste gialrlt arrangementet til den forestirencle jubileunrsfest. Og da ieg en annen dag bes/hte conditolnrester 'l'h. Hansen i CharlottenIund, holdt oqsA han ;ri fl telefonere i /st og vest oru lokaler og viner til festen; rtren de opplysningel han filil< i telefonen virl<et nedslflende pA hanr. I)en lunsj han serverte rnin livsledsaeerinne og rueg- virl<et iruidlertid alt itunet enn netlslAende pi <lss, og selv om il<l<e festarrang'ernentet sl<ulle by pfr lrler enn denne lunsjen, har rle norshe jubileuursg-jester overrtrAte nreget godt :i glede seg til. l)e beh/ver slett ihl<e i erue sei.; til Iipbenhavnenrppholdet.
/i. .\'.
I{j;rre gturtle uenn Jerernius!
Ja, her har du ureg igjen sonr jeg lovet degsist, jeg vil i dette brev fors/ke 6 oppfriske endel rninner fra nrin tjenestetid i Confiserie et Patisserie Rurupelmayer i Nice.
.Ieg nevnte sist de to bryluJrper og hvad dertil shulle franrstilles av conditorvarer. 'fo store bryllupskaker (Weddings Cakes*). Nlitt f/rste trrbeid ble utstyr til disse, spr@ytning av forskjellige blornster og roser av spr/yteglasur og tragantblader etc. Du hle jo satt til fl lage alle sl:rgs honfel<t sarnmen nred @sterikeren og Schweitzeren. Du ble med andre ord Confiseur, og jeg Patiseur, uren derfor var vi like gode venner.
Etterhvert ble vi sorn du nok husker 1 1 svenner, mest tysl<ere. \Ii hadde fullt opp fl gj/re, hver av oss hadde virt bestemte arbeide i henhold til bestillingslistene, alt det vi produserte solgtes etter veht, det var rneget gleit.
Huskel du, Jeremias, for et oppstyr det ble hver g-ang Enliekeiserinnen Elisabeth avOsterlike rrreldte sin ankonrst til conditoriet. Runrpelrnayer og Elisabeth val vist gocle venner'. Du husker vi bakte sa'rskilte Petit-Fours og Foursec og alt var sfl forseggjort til bes/ket.
Nlin ganrle venn, httsher du den fryktelige stormen soru vurte lo d/gn. Middelhavet var i et oppr/r, sorn Nice's innf/dte iklie hunne min. nes 6r hu sett nraketr til de siste 30 fir. Ingen rnennesker fikli lov i honrrue ned til Promenade tles Anglnis, det var livsfarlig. Den aunen dag orn aftenen ved 22-tiden ltadtle de himrnelh/ye bplger begynt fl leg-ge seg noe, si vi kunne ffl gfr flanr til Prornenaden. Det syn sollr m/tte oss g-lernmer nok hverken du eller jeg. Det vat tonnevis nred kanrpestein, tildels p& et par hunrlre kilos veht sortr b/lgene hadde tatt rned i sin favn fra Middelhavets dyp og slengt ca. 100 ru oH,. derover inn til de store hotellers fasader. Vannet sto flere steder langt opp i byen. Flere mindre baderestauranter sorn sto pfl stranden, dels godt forankret til Promenaden, hadde bplgene suget rned seg ut i dypet. I)e var helt borte r.ned hus og inventirr.
Du husher hvordan stoLruen brllte du vi l<om <ler ne<l orn aftenen den annen dag, b/lgene hevet st'g i giiuantiske h/yder <lg- rullet ennu innover prornenarlen. Nfl ligger jo selve pronrennden ca. 10 rn hg4yel'e elrn stranrlen, s& da bplgene br/t rnot clens granilrnur, stod der et hirnrnelhlyt
skurusprg{yt <lg skyene jaget vilt over. himrnelen. Det var et naturskuespill, heldigvis av de sjeldne vi fikh se.
[)u minnes vel at jeg hadde vhget meg opp pA en forankret sittel<rahk pfl promenaden. En stor b/lge slo innover og feide oss alle ned. Vi fttlgte rned vannet sonr skyllet tilbake, si nrer d/den har vi vel alclrig vrert noen gang som da, nten ved et Gucls under ble vi heldigvis liggende ved restene av jerngelenderet helt ute pfl stupet ned til stlanden. Det var en opplevelse jeg aldrig kan glemure og sikhelt ikke du heller, garnle venu Jelernias.
Jeg glernnrer heller aldrig da vi fikh ordre our i lage en Barrnrkuchen; ingen turde pAta seg det, for det fantes ingen maskiner, bare en jernstang rned en trevalse pi, det var det hele. Sfl bad den g:rmle nreg, sonl vel var den av oss sotlr hadde hatt minst i gj/re ured den slags, orn & lage haken. Jeg haldsvettet, for jeg skjlnte pfl forhind at med dette inventar mitte det rnislykkes, og det gjorde det ogsA tilgangs; det ble Pfannkuchen og grov lllunn istedenforBautnkuchen. .Ieg nrAtte metl noen mursteiner bygg" opp en slags ovn sonl den sikalte valse skulle legges og dreies pi. Dertil hadde jeg bare ahninnelig ved, sfl det var ikke 6L undres over, at de tyske svenner ihhe vflget seg pfl kunststykket.
Husher tlu da det l<unstige Ispaluss ble flpnet. I)et var flott. Runrpelrnayer overtok all servering, oi4 de solu /nsl<et det, fil<k lov til 6r vtere lned pit l<jl,kkenet og anrette is og desserter otu aftenerl; det val bfide kererikt og morsontt.
Du og jeg hadde urang en hyggelig tiure tler i det valire Ispalass. Det var jo anledning til i' leic l<unstsklvter for I Franc pr. tilne. Sonr litt ar' en ganrmel sportstuann hadde jeg tatt ttrine garnle lengdel/psk/yter Iued nreg i AurerikaIitrfferten i hflp oru fl kunne tlyrke sk/ytesporten i nrin trtlendighet. Jeg t<lk disse ured rneg til Isp:rlusset og opptrAdte en aften pi banen; ulen ieg ble nektet fi bruke disse etter noen runder, rrred deu latterlige begrunuelse at jeg med disse runderlige tingester pfl benene, hunne kornrne til i volde ttlykhcr p[ det /vrige publikurn. Det vrtt: intet fl gj14re ved det, si leiet vi da sk/yter sottt tlu husker. Rumpelnrayel junior, Monsiettt' Yictor', fikk sflnn lyst til fl ltere den edle hunsl, harr var i 40 firene og hadde aldrig hatt sk/ytet' pri sine ben. Vi to sont jo var sk/ytel/pere av den store Sebastians nide, ble utsett til hans leerernestere. Vi pfltok oss jobben; rnen den var ikke lett; clu store kineser hvor vi strevet for fr holde ham pfl benene; han lfl mere i v6re trrmer ettn han sto pfl benene; metr etter en 14 dagers tid sporet vi jo en viss frlrmgang hos tlen sydfranshe Iiunstllper.
Ispalasset var et rrteget vakliert etablisseurent, nrecl spilleborder og rouletter i stil rned spilletranken i Monte Crtrlo. Der var ogsi konsertsal nl. 111. Jelelnias, du husker kollega Sleier, han falt for fristelsen en aften og spilte og vant; han horn hjern ved 3-titlen en lnorgen og vekket hele ;4jengen; gledesstrfllende ropte han at han hadde vunnet 80 Francs, og for en s&dan bagatells skyld ble vi vekket av vir gode s/vn. Men hvor lenge var Adatu i paradis. Han hadde fitt blod pfl tann
PALS BAKEF'ETTBI-.AI\D Ii\G
Forbluliet av Pirls llaliefettblanding er steget betydelig- siden brrl<etiene og honditoriene har fAtt /hede fcrttr1.l,rrr"r. Enkelte ville kanskje trodd at de sl0rre fettildelinger shulle bevilke at urange bakere og konditorer gikk over til 6 blulie ruere rnargarin og srnult, rnen det ser ihlie ut til 6 bli tilfelle. Pals Baltefettbllnding er nemlig et ypperlig og rneget anvendelig- fettproduht som bulierne og, lionditorene har la:rt (i l<jeune) ri sette stor' llris pi, og st>m tlerfor aldri b/r unnvaeres i noen bahers eller konditors verl.isterl. l)en inneholder mindre fett enn f. el<s. nrrtril-arin, nren fettet foreligger i en slili forru :rt det virl<el srcrlig- gunstig- pi b:rlieevnen. I)erfor virl<er Pals B:rhefettbl:rnding,- berlle pi bal<'r,erkets ls'alitet enn sarrlrlre nreng<le fett.
Pals Bakefettblanding ser ut som fett og anvendes som fett i samme mengde.
Den kan med fordel erstatte alt fett i kaker ogi r{rte masser.
Den kan fullt ut erstatte vanlig fett i mprdeiger.
Den erstatter p6 en ypperlig mSte s6vel kavringiekstrakt som fett i kavringer.
Den erstatter likeledes fullt ut fett i kieks.
Den kan erstatte fettet i deigen i rullet bakverk, men til selve rullin(en b@r anvendes en halvpart rullemargarin.
Den e(ner seg, ikke til butterdeigi med de nfrverende meltyper.
Den er varmestabil o€i lar seg ikke smelte som vanlig fett.
Den kan med fordel erstatte alt fett i loff og finvarer.
Sorn tidligerer l'ruruhol<lt lages ogse. (len fine'ste oq llesle stttllrlit'ettt trre<l Pttls Ilake[ettblan<ling.0ppsliril'tt'tr er ettliel og tlen er lctI ir lrri.ic.
I kilo Pals Bakefettblandin$ varmes til den er smeltet oEi r0res i piskemaskin. Herunder tilsettes I 1'2 liter lunkent vann, o€ nir dette er ir0rt, tilsettes I /2 til I kilo varm vaniliekrem ( I liter melk, sukker, l5O €r hvetemel), sukker og aroma. Massen tilsettes I OO gir smeltet marglarin, piskes til den er kold, ogl den er ferdig til bruk. Benyttes som fyll i bl0tkaker og sprOytes som pynt pe kaker. Kakene b@r fylles o$ pyntes straks etter at kremen er ferdi€laget.
l)a felt- eller oljerrutisniuqer l'ar l)c rlct rlolrheltt'lir':tttlttttt l)ltls llirliefetthlalrding og pa trrargilrlisl- oq srrrr.il'alrvisnilx.tcr' (i0 r,r tilie'gg til lrnvisttingerts palvtlettrlc.
Prrls lllrlitl'ettlrllrnrline vil nrcrl lolrlel bli Irrtrlil istor tttslrclininu ogsa i trorrttltlc titler'.
Pilestredct 75 c, Oslo. - I'lf 95067.
Konditorerl
SPESIAT BAKEPIITYEB
gi, en jevn og pAlitelig hevning av bakeverket.
Freia Spesial Bakepulver opfyller alle de krav man kan stille til et tidsmessig bakepulver.
Bokser a 3'rkg. netto.
oe rlr/nte, soru si nrange hll gjort f/r hanr, fl sl)l'en{e spillebanhen oi4 bli en rili lllilltn. Ja, dtr husker selv, han konr hjern neste urorgen, sluh,iret og i dirlig- hunr@r; da var vi hensynsl/se nok til i storle av hanr, og vi sa til haur: Hvad skulle rltr piL den galeil Skonrakel bli ved tlin lest osv., l.urn hadde talrt de \runne tlO ou rlertil vtterligere J() Irrlrncs.
Mousienr Ruurpelruayer hetalte tlltid ut bire halvllurten av nrAnedsll4nnen, r'esten ble stAende p:i l<onto til sesongen var slutt. I)ette ble gjolt rue<l den hensilit, at vi skulle ha sA nr.ange pens-er opllspart, at vi knnne l<lale oss selv oe kornme rlerl'r'lr nir sesongen val slutt. Kloli av shade var 13:rurlrr Nlonsieur, han liiente selv til tle mange I'ristelser' de unge rnenneslier kunne konrrne ttt Ior'. Sllilleste<ler r,ar der i flere l<afeer og restautunter og en hrershare :rv lettlivede, mlrkhfir'ede oij vulnrblodig,"e sydlanrlske sommerfugler. Olr ll la I Fristelsene vnr legio. I)erfor denne forsil<tighetslegel fra vir llrel<tige gaurle l\{onsiettr Ilurupelnulyels sicle. I)et hadde jo hendt at han verl sesone'.ens slutt mAtte bel<oste reisen hjeur pi enkelte uv sine arbeidere. .leg hal det pi f/lelsen at Retltl<t/ren synes at rnitt .Iulebrev til dig l<un vrre langt nok n6. Hun sier, itlet han hlinkel lurt rned det ene $ye, lt det mA io levnes litt lllass til de ruange /vrige I<.ilt,re nrednrbeidere innen vAr stand I Godt talt llerlalitlr I
.ltrg slutter derfor nritt llrev rne<l de beste l4nslier onr €n velsignet juleh/ytid og en gotl
.iulehendel for deg- og tlin l<jrere Yiv Lisel NIiu Lotte slutter seg hertil; hrin sier, det er synd al vi ogsi i flr til .Iul rni unnvare de s/te nralsipangriser', det er lil<esonr ihhe .Iul, sier hun, av den gnlnn l Lotte sier videre at vi fristes til A misl runne vire svenske l<olleger; <let nreldes nred pA-
,\u levoir dans .Iauvier 19.16
IJonne salutution \'otle Arni Ro.srnu.s
20 000 peppec6. alzec L fimen, I liksj/ i Sverige er tlet under oppf/relse eri kjerrrpeovn pi 26 nretel i en hakefabrikk, sonr sk:rl kunne frerustille 20.(XX) pepperliaker pr. tinre. Fabrikhen vil homrne til I koste ca. 150.000 l<r'r>ner og blir den stf4rste i sitt slaq i Sverige. I)en shal bare proclusere snrdrlial<et i emball:rsje, og spesialiteten skal vare engelsl<e pepperkaker, soll nlan regner med 5L skulle distribuere over hele lrrndet og ogsi eksportele i stot utstrehning.
dlo ruf, e" ndvLocLidendn
'l'a for deg- en av vire Conditortidender fra f6r l<rigen, en av dern med det smukke gr0nne bind og det vakre utstyr for/vrig, og du vil sil<kert glede deg pi standens og egne vegne.
Et slikt fagblad hadde du, og et slikt fagblad l<an du ffl igjen hvis du og vi alle Bi/r hvad vi kan og hvad vi plikter.
Ntrturligvis er det ikke det ytre som spiller hovedrollen, nei naturligvis ikke, rnen det ene rned det annet, og sorn regel stir det ene i forhold til det annet ogsfl fordi /konomien tilsier sfl ureget. Oru du forstflr deg aldri si meget p6r et godt glass vin, sfl har det sin betydning at ogsi flasken har et tiltalende utstyr. Vinen snraker ennu bedre da.
Men tilbake til Conditortidende, redaktpr, annons/rer, bludets far H. T., rnedarbeidere, og redakt/ren en gang til, alle har sitt viktige og ansvarsfulle arbeid i denne vflr bedrift. Men av de her nevnte er det rnedarbeiderne sotn m6. bli flittigere. Forresten; er der rnedarbeidere for tiden? A nei, man rn6. nok snarere kalle oss i/c/ceuredarbeidere.
Anons/rene regner med at de har noe igjen etter sine annonser, og med rette. Ph sattttne m6rte mi medarbeiderne regne. Man skriver, lite eller nreget, hver ured sin penn og pfl sin tnite, og man
fAr det igjen i form av et godt og srntrkt fagblnd. Ni, denne sangen har vrert sunget si ofte f/r, og nAr en selv har botld i glasshus i sfl lang tid, skal en ikke hverken kaste sten eller synge for h/yt. I)et var heller ikke rneningen. Meningen var fl takke alle dern sorn har arbeidet, oe sorl har bidr:rtt sitt til fl ffl bladet oppover urot sitt gamle nivA igjen.
Pi Landsfnreningens vegnernange takk. il{en jeg kan allikevel ikke avslutte dette mitt Apne talrkebrev uten at jeg nevner ung1domrnen. Unge mestre, svenner og larlinger, nfl er det dere sorn sl<al til. Fortell fra din by, fra ditt verksted, fra ditt distrikt. \raer ikke for beskjeden; redakt/ren hjelper til rned i klippe av og slikt, hvis <let er noe han ikke Iiker fl ta rned. BIi heller ikke fornrernret eller skuffet om det skulle treffe seg slik at han ikke vil ta noe inn i det hele tatt. Del hender at han mi veie ganske n/yaktig av og til. Han har jo ansvaret. Jeg selv har oppn&drl refusjon et par ganger, men jeg er ikl<e det ttrinste fornrermet, herr redakt/r. Tvertin-rot /nsker jeg Dem, szrmrnen rned alle Landsforeningens rnedlemrner, en riktig god og gledelig jul, og et g-odl nyttir med flittige rnedarbeidere og rihtig rnange av l)eres velskrevne artikler. T. R. Hjertelig takl<i like rnfltel l?cd.
qDeddins
I kilo Srn/r, I kilo Mel, r/res skumrnet. 24 egg, I kilo sukker, piskes varrnt. 5 kilo oppskrirne diverse frukter, hvori blannes 200 grarn mel, for i forhindre at disse ikke synker tilbunns under bakingen.
F'ormene eller de hpye ringer fettes og legges tut rned papir, bakes rneget langsonrt.
Iltter en dags forlflp, rister rnan en urahronnlilsse, like deler sukker og mandler, go(lt vartn og hesttyker l<al<ene rned den yat'llle nlrsse i cu. 2 crn tykkelse. I)et hele lvl<j/les sorlt.
NIan rl4rer nu en i;-orl fast eggehviteelusur trten syre, og bestryker hver liake tyht nrecl denne glasnr, glatt og fint. Det hele settes til t/rring.
Sfl kan selve oppbygningen finne stetl, hvoretter man gdrr over til utsrnykningen si kunstnerisk som vel mulig-, med de midler som st&r til ens rfldighet.
AnoorlndeE fnndtn ulglrfrn L condi[o cfageL
( Forls. )
I{ jerru,rtttttllrtings- og pu!}serntasA'in.
De rnoderne typer av kjetneuttagnings- oti llassernrashiner er i alrninnelighet utfonnet slik, at risikoen for ulyliker er liten. Der hvor inridlertid l'enlnrer', remskivel og tannhiulsoverf/ringer o. l. er slih anordnet at de innebatrel fare for ulvhher, gjelder det fl fi dern beshyttet pfi betryggende rnflte.
I(nu.serrrrrsA'irt og koetrt.
Iiflde ved knusetuasl<inel og liveureL er der far efor ulykker, clels ved reurdrifter, tannhjulsoverf6ring'.er og andre transrnisjonsdeler, dels ogsfl ved innmatningsipning"er. M.rn mfi derfor se etter ut rernrner og remskiver, tannhiul, kje<ler, al<selender m. v. er godt besl<yttet. Videre ni innnratningsipninuen \'rere utfolnret tnest nrulig slil<, rrt ruan unngAr fingersl<ader under nratningen. Der hvor det lian ansees for n/dvendig, hlr der ved l<nusenrashinen resp. kvernen finnes tilgjeng-elig en treliloss eller skyver, sonl rrran lian presse ruassen necl i Apningen rnerl. NIen det gjelder ogsi at arbeiderne benyt[et' seg av denne ]ilossen under matningen. Et :rnnet prinsipp er 6 gj/re innuratningstrahten si hliy, at hiinden il<ke hun ni ned til linusevalsene.
Da 'l'. holdt pft rued i rnale rnandler, fikli han et slag^ av en renrlis pfl venstre hindledd, s& det oppstod bloduttredelse.
I et baheri holdt K. pfl fi rnale nrandelruasse i en ruashin. Derved l/snet beshyttelsen fra maskinen og ttaff ham i lysl<en, si han fikh et sflr.
H. holdt i et bakeri pi i ruale rnandler. Han liom herunder til fl sll h/yre hin<l nrot en plate, hvorved han fikk et sir 1lA underarnren, solll det gilil< verh i.
\red rnaling av hrydder pfl en l<vern i et baheri fikh B. det ytterste ledd av venstre ringfinger silitt istyt<t<er i hverneu.
f.lnder passingen ilv en rnaskin I'or knusning av mandler fil<k en baherl:prling h/yre hflnds pehefinger inn mellom to valser, hvorved neglen ble slitt av.
.I. rnalte nrandler i bakeliet. Da mandelnlassen satte seg fast pA valsene, sl<ttlle hun [a bort denne metl fingrene, hvorved hun fikli et s6.r pfl h/yre pehefinger av den eue vnlsen.
Da S. nralte rnandler pfl en hvern i et bal<eri, l/snet hvernsveiven. Den ble slynget opp og traff henne pi rnunnen, hvorved en hiOrnetann ble skadet.
G. ble skadet under naling av l<rydder'. Etter fl ha slfltt av tnotoren til hvernen, sliulle han sl<rapc ut en del hrydtler, sonl hadde samlet seg vetl utl/psr/ret. Da hvernstenen ikhe stanset sorn han hadde beregnet, fil<l< han hlyre h6nd hlernt av en vinge sonr satt fast pfl hvelnstenen.
Iliuenutsltitt.
\red rivernashitrel lv forslijellig slag foleligger cler risil<o for ulyl<kestilfelle, dels ved nrotorremtlrift og" dels ved livvalser. Til forebyggelse :rv ulykhestilfelle'verl slike nrasliiuer gjelder det siledes A byi4ge inn rnotorremdriften pri betryggende rndrte. For S forhindre shader ved tivvalser shal matetral<ten vrere sfl h/y, at valsene ikke l<an nfls rued fingrene, eller ogsfi shal trahten forsynes ured et beshyttelsesgitter :lv rundjern, solrl fing-rene il<l<e I<an fdres ned gjennonr.
H. ble skadet under rnundelrivning i bakeriet. Hans venstre h&nd og underarm ble nernlig truffet trv lernlflsen pfl grunn av at rernrnen pfl rivrnaskinen slirte.
I et bakeri sl<ulle A. l/fte bort en <vandring> til en rivemasl<in. Delved hom han til i skrape venstre lrrnr mot et skruehode, sri han fil<li et sir, sonr rlet siden gihl< betennelse i.
S ft rr llirt t7s n r rrs A' in.
Ye<l denne nrnskintyptr er lisilioen l'or ulylil<er onrtrent den strurnle solrr ved rivenritshiner. Spesielt br6r nran legge rnerhe til risil<oen fol ulykl<er ved nrotorreru<lrift og hjededrift, sorlr b/r viere omhyggelig beskyttet. Ogsi innnratningsipningen shal vrre behyttet pi en sAnn ru&te, at hind eller finger il<l<e l<at.r liottrttre i furlig ntrhet av valse.
Ilakeourt.
Det finnes flere forskjellige ovnstyper, sorn fyres nred hull, hohs, ved, gass eller olje. Ogsi elehtrishe ovner bruhes i stol utstrekning nfl.
En ofte anvendt ovnstype er den sfrkalte perl<insr/r-ovnen. Denne er forsynt med sarnrnensveisede r/r, perkinsr/r, som er truhket inn i det vanlige ildstedet pfl bahsiden av ovnen. R/ret el bare delvis fylt ured vann, og ved oppvarmingen gir dette over til datnp, hvorved r/rene blir utsatt for relativt hlyt trykk. Etter hvert blir r/rene rner eller mindre brendt og der oppstAr risiho for ehsplosjon. Der er ogsfl inntruffet flere eksplosjoner ved darnpbakeovner rued perkinsr/r', sonl har forflrsahet bflde ulykker og betydelig uraterialskade. 'l'il forebygging herav er det n/dvendig, at utf/relsen og passet av denne ovnstype el gjenstand for den st/rste opprnerksomhet. Det bdr bare anvendes heltruhne eller helvalsete r/r av f/rsteklasses materiale. Videre b/r en slik ovn passes ureget omhyggelig og underhastes regelmessig besil<tigelse av en tlertil hompetent person. R/rene i sivel ildsteds- sorn ovnsrornmet b/r clessuten unders/hes med bestemte rnellornrorn med hensyn til heldningsforhold gg beskaffenhet. Videre rndr man se etter,
\ATEDDING-CAKtr
Vi hringer lter to elisenrpler pd Lle W edding-Cokes, sorn Rasrrru.s omtaler i sitt breu til .leremias. Sli/ce bryllupsl,'ttker har i ulle dr D*rt populL?rc ttrbeider Ded lruennepr@ue.r i elle land. Kaken i arabislt stil er utl'frrt i Grouppi conditori i Kairo. Det er sotn tnen ser et Iint arkitektonisk byggue.rlt i conditormuteriale.. Byggmestere.n md ha studert den arabiske stil ganske godt f@r han gikk t gang med de.tte arbeid
Legg merke til de fine traganttrddene, :torn llernerer etosjene sonl
Fra en auslutningsptOue pd lerll\qefagskolen ]letslet sul',keruose tned en morsipanbukett
l,niplingxulet, nuilerier ltn
\ATEDDING-CAKtr
l,niplingxulet, og de eguptiske kakaonuilerier i feltene. Alt summen uitner ltn en useduanlig stor dgktighet i l'oget.
Bryllupsl;oken lil Inger (dessuerre uet ui ikke hua den lykkelige brudgont heter) er et dansk arbeid, utf{rt (il) en au lurerne ued leerlingefagskolen i K{benhaun, conditor Leo Madsen. Det er som man uil se et ouerordentlig f lott stykke hdnduerksrirlteid.
lerll\qefagskolen i Kpbenhaun
at ternpelaturen i ovnelt ikke overstiger det h/yeste gradeantall som er angitt for denne. Ifllge tyshe forskrifter rnfl ternperaturen ikke overstige 300'C ved darnpbahine med perkinsr/r'. Av hensyn til eksplosjonsfaren b/r r/rene sonr regel legges slil<, at vannet i disse alltid kan rinne til den r/renden sonl befinner seg pA ildstedet.
I et bakeri ehsploderte et llt i balieovnen. Herved ble en del murverk pfl forsiden av ovnen slitt lds, og tre albeidere, hvorav to oppholdt seg pfl ca. 6 ru {rvstand fra ovnen, ble shadet av deler sorn ble slvnget omhring.
I Tyshland har det ogsfl inntruffet eksplosioner ved dampbnkeovner med perhinsr@r. Ved en rl4reksplosjon ble siledes to personer drept, og ved en lignende ehsplosjon ble en bakerlrerling tlrept og en annen arbeider hardt sflret. For fl forebygge dette b/r man bl. tr. se etter, at det . il<ke blir hevet sEr meget brensel inn pfl ildstedet pi en gang eller i slih h/yde, at det I<onrmer alt for nrcr r/rene, soln lnunner ut pfl ildstedet. Disse b/r dessuten ofte renses for aske o. l. Lil<eledes bgdr man fra titl til annen unders/he besk:rffenheten av lnuren ourkring perhinsrl4rene. Blir lllul'ell g-jennornbrent, urfl denne snarest ornmttres.
Ved gassbakeovnel foreliggel der en viss risik<l for gassehsplosjon. Arsahen hettil er i alminnelighet den, at fotbrenningsrourutet ttfor'setlig fylles ure<l gass, sonr ved tenning- av ovnen bringes til ehsplosjon. Ved visse gassovuer er der ogsfl inntruffet eksplosjoner pfl grunn av at ovnene fylles nred gass, sonr ved tenningen antennes eksplosjonsartet. Grttnnen til at der er str/nrnet gass ut i ovnen, har lnange gangel' vrert den, at gasshranen, sotn ved visse ovnef el plasert nrer gulvet, under soping eller pfl annen inflte har ffltt et stpt, sfl den uforsettlig er blitt flpnet. Ved ovner, soln er forsynt rued denslags uheldig plaserte gasskraner, b/r der derfor treffes slike foranstaltninger, at kranene ikke uforsettlig kan flpnes, f. eks. ved fl forsyne dem rned hylsen/kler eller flytte dem til et beskyttet sted. I -alminnelighet vil det vrere hensiktsrnessig, for ir forhindre at tler samler seg gass i ovnen i farlig mengde, & hoble gasshranen salnlnen med spjeldet i rfll<kanalen pfl en slih mite, at ga19gianen ikhe han flpnes uten at spjeldet sarntidig flpnes, dvs. at forbrenningst'ommet stilles i forbindelse rned den frie luft.
Ogsfl ved oljefyrt ovn er der risiho for ehsplosjon pfl grunn av, at der han dannes en ehslrlosiv blanding av oljedarnp og luft i forbrenningsrommet. For 5. unngfl denslags ehsplosjonsfare er det meget vihtig, at tnan ved tenningen av ovnen alltid ser etter, at det f/rst slippes trykkluft pi oljebrenneren og at reguleringsventilin for olje deretter ipnes. Nflr ovnen sluhkes, shal oljetilf/rselen f/rst stertges og deretter lufttilf/rselen. De forshrifter angflende pass av gassog oljefyrte ovner, som rnan fflr fra fabril<lten eller forhandleren, bfi n$ye f/lges'
Ved elehtriske bakeovner forelig-ger der fare for shade ved elektrisk str/rn. Av hensyn hertil er det av viktighet, at ovnen er vel jordet samt at alle elektrishe ledningel og apparater, sollr
h/rer til ovnen, er av fullgotl beshaffenhet. Ogsi ovnsbelysningen bpr vrcre utf/rt pi tilfredsstillende nrflte og- h<lldes i god stand av elektrisk fagnrann.
Ved visse balieovner', s:trlig vedfyrte, foreligger der fare for hullol<sydforg"iftnini.l-. Ofte tror rnan at ildebefinnendet shriver se!.i fra br/ddamp, men etter syl<dornssytnptourene 6 d/rnrne synes de fl tyde pfl l<ulloksydforgiftning. I alrninnelighet dannes der kulloksyd i itsl<eromrnet pi grunn av utilstlekhelig lufttilfl4rsel o51 ufullstendig forbrenning av gl/r i asl<en. Spredningen .av liullohsyd i arbeidslol<alet han skje enten direkte gjennom askeronrslul<en eller gjennonr revner i ovnsnruren eller indirekte gjennonr bakeovnsluken. For fl redusere denne fare b/r rnan ved rnuring av ovn se etter, at asheromrnet forbintles nred ovnens r/khanal. \red eldre ovner, hvor tlet ikl<e godt kan bli tale oul olllmuring, han forgiftningsfnren minskes ved anordningen av et r'6r pEr forsiden ay ovnen. Den nedre r/renden innmures i askerommets yivre del, rnens rlen lvre endeu lllunner ut i r/l<kanalen hah bal<eovnsspjeldet. F-or 5. lette rensingen av r/ret arlbringes passenrle et put tettsluttencle lukel vetl rlrets l<ne.
O. fihk i et condit<-rri et bruuusir yri h/yle fot av ovnslul<en.
L. gjorde lent i krlialene i eL contlitori. Etter rengj/ring ar' ovnelle tenrlte hun disser fol ii tgilhe denr. l)ervetl inntraff etr elisplos,ion, hvorved L. filili brannsliader i ansil<tet. I et hal<eri holrlt A. yrfl fi ta plater ut av ovllen. Herunder fil<k han blannsliltler pi h/yre tonrrnelfingeir nred pifplgende hetennelse,
L. bakte haher i et conditori. Ved uttagningen av platene fru ovnen svinget en plate rundt og traff venstre ttnderarrn, sonl fikl< tre btannsir.
Infeks jonsskader.
Mindre sflrskader nrecl infeksjon sorn f/lge forekonrmer i meget stor utstrekning i bakerier og conditorier. Det er derfor av den st/rste betydning, at alle sflrskader -- ogsfl de rninste - straks behandles rued et egnet desinfeksjonsnriddel, f. eks. r/z'lis kloraminoppllsning, og onrhyggelig forbindes.
A. pfldrog seg under skrelling av epler en blemme p& h@yre pekefinger. Det oppstod infeksjon og hetennelse.
B. hom under arbeidet til fl skrayte en fing-er nrot en plate. Han fikk et sir, sour siden ble infisert.
Du R., ansatt ved et baheri, skulle laste kasser pfl en bil, trengte noen fliser inn i venstre hinds pehefinger med blodforgiftning som resultat.
S. fihk ved flpningen av en ruargarinkasse et sflr i h/yre hAnd, sotu siden ble infisert.
I'}. fikk under arbeidet i et bakeri et brannsir pfl hlyre hinds pekefinger. Sflret ble siclen infisert.
ilorslr
:4qaz-lqaz
fremstilles cv ALGEA PRODUKTER AzS, Kr.sund N. og betyr et stort skridt mot uovhengighet av import p& dette omrdde. Statens Tekn. Institutt omtqler vcren i Bokertidende som brq og spdr stor ettersp@rsel etter det nye produkt.
VAREN
VIL KUNNE LEVERES VED ARSSKIFTET
& hulb rls
G, 9)pcfze.a LegnLngec for vonskelige ?
tuIigg Sp|rndly f inner dem uanuendelige i praftsis
I Sveriges Konditortidning har den sveitsiske lrerer ved conditorfagskolen i Helsingborg, MigS 'Sp/rndly, ffltt plass til f/lgende <<randbemerl<ninger>> angflende Rolf Bjerkes garneringsteg4ninger, sorn vi gjengir i oversettelse:
<Omkring forrige irsskifte nrottok jeg gjennoul conditor' 'I'obitrsson den av Conditorruestrenes Landsforening i Norg-e utgitte i4arneringsbok <Spr'l4ytetekuihk >.
Cjennonr nrin personlige l<outaht merl tleu praktiske anventlelse av Rolf Bjerkes garnelingsruetoder under nritt besfi,k i Norge var jeg allerede bekjent med denne teknikk, og hadde ni ogsfi anledning til ved skolen i Helsingborg 6 pr/ve mine ganske langtkomne elever i 2. flrs hurs i dennes anvendelsesmuligheter.
Da det nettopp ni gj/res store anstrengelset' for A lede den nnge generasjon innen v&rt yrke inn i ordnede utdannelsesbaner pfl det dekorative omrfldet, kan det vrere av betydning innen fagkretser i diskutere denne pi en mflte revolusjonerende dekorasjonsteknikk.
Anledningen til min artikkel er egentlig conditor Hugo Tobiassons uttalelse i sin siste artihhel om sitt beslk i Sverige, hvori han bl. a.
skriver, at jeg ved flpningen av lrererkurset i Stockhohn skulle ha uttalt meg utelukkende anerkjennende orn denne metode.
At denne garneringsmAte har en opphavsnlann som er overordentlig dyktig i tegning, er [penbart straks man blar i denne virkelig sjanrrante bok. Jeg mener at Bjerke innen vArt yrke kan sammenlignes med banebryterne innen den rnoderne kunst. Hans <schwungfulla> perfekte komposisjonet er helt enl<elt en fryd & se pfl. Men dessverre viser disse elegante ltomposisjoner seg ihke sfl lette og ledig"e i praksis sotn rle tegnede lllansjer.
F-or iklie sA lenge sirlen rlislitrterte jeg ntcrl etr c<lnrlitrlr, sonr var elev verl Oslo 'l'ekniske A{tensl<olerlel. tilsvalende til vire conditorlittrser'. Han hndrle gjennomS4fltt tlenne garneringssl<olen, og hans lal<oniske svar pfl nritt sp/rsrnil oltt hvu han rnente oru <lenne del<oreringsnretode var: -.Io, <len er storartet, det er bare sYurl, ltt det bare er Bierke som kan utflre den.
Idag er <let 16 skoler i Sverige, sour har conditorkurser', oq l&rerne ved disse sholer l<trn sikhert bevidne hvor vansl<elig det er i ffl elevene til fl utf/re selv de enkleste g-arnelings- og skrift/velser i en tilnrermelsesvis god stil. Hvis jeg setter Bjerkes garneringsmetode ved siden av vfirt enkle systern, sfl er det orntrent det saurme soln orn en nybegynner i piano skulle begynne sin undervisning med en Beethovensonate. Hvor-
KARL JOHANSGT. 2 , OSLO z TLF. 12513
ledes virker dtr denne garneringsmetode i praksis?
Ved rnitt bes/k i Oslos st/rste conditori ble denne garneringsstil brukt til nesten alle garnerte kaker. fil tross for at den conditor, som hadde med garneringen fl gj/re, hadde rnegen trening i denne stil, var hans repertoir rneget begrenset, og jeg sfl ingen av disse virkelig flotte garneringene, sonl er tegnet i boken; det var mest svrert enkle, nesten surrealistiske garneringer. Hvorfor? For det ffi,rste viser det seg, at rnan kan tegne nesten hva sotn helst, nren 6 utflre det i gel6, sorn disse garneringer bestir av, er noe annet. De rene linjer, solll lltan fflr frem i en tegning, ftrller selvf/lgelig bort ved gjentagne l<rysninger av strel<ene i praksis. Liheledes kan uran ikke oppnfl en slil< sikherhet, at uran kan garnere innviklede tegninger med to forskjelligfargede gel6sorter en urillinretel ved siden av hvelandre en hel homllosisjon igjennom. Vi kornrner altsfl til tlet satnme punkt, sotrl vi prediker for v6rre elevet'het i skolene. Skal en dekorering vrcre rnoderne, sAl<alt fttttl<is, som ogs& Bjerhes garneringer kan henreg,-nes til, si el' hoveds:rken at den er ren og n@yaktig.
Men for i oppnA den sikkerhet som kreves for i fremkalle tlenne virkelig sjarmante effekt av garneringene, l<reves det en dyl<tighet i tegning og garnering, sonr il<ke finnes hos urer enn en forsvinnende liten prosent av elevene. Ja, nten nurn kan lare seg dette, svares det. .Iavisst kan nran liere sei; alt, tlet pistflr jeg uavladelig for rnine elever og henviser statlig til de enhleste /velser, sorn ligger langt fra den h/ve standard sour Bierke har, oQ jeg er rneget tilfreds nflr' l<lassen oppnir noen dyktighet i ledig dekorering.
Hvorledes reagerer ni kundene overfor disse kornposisjoner? Sour jeg tidlig-ere har pipekt var garneringene i Norge tueget enklere enn de <,schwungfull:r> l<onrposisjonene i den nye boken, pi grunn av den store dyktighet sorn fordres fol i utflre disse. Et pflshevindu, solll var utf/rt med kaher utelukhende i denne stil, var gjenstand for inngiende studiunt fra rnin side. Jeg studerte inngiende hvorledes de forbipasserende reagerte pi denne utstilling og h/rte pfl deres resonnementer'. f)et sonr f/rst og fremst slog meg var, at barn sotn ellers reagerer mest for slike festrrtstillinger, overhodet il<he leagerte. De I<unne altsi ihke oppfutte disse moderne dekorasjoner, og" jeg tenkte 116, deres gletle foran en piskeutstilling nretl de visstnok g=alnmeldagse nren for denr sdL lett gjenkjennelige piskertrotiver' Nettopp vArt yrhe har gaurle tladisjoner ved jul-, piske- og andre h/ytider, sorn er fast forankret i hver og ens indre, og soln alle er like velkomne sonr selve juletreet og pepperhakene. hnidlertid b/r vi ikhe vare et konservativt slektledd innen vArt yrke, men med glede akseptere alle nye ideer. Rolf Bjerkes garneringskornposisjonel' anser jeg som et tilskudd, sonl jeg g^jerne anbefaler enhver i studere, rnen ikke som <utslagsgivande> og frernfor alt ikl<e som utgangspunkt for undervisningen av lrerlinger. Det finnes sil<kert nranse her i landet sorn kan utflre flott tegnede garneringskomposisjoner, men ved en gmnnleggende undervisning skal
forbildematerialet vere etter originaler, slik at elevene virkelig ser, at det man forlanger av denr ogsi kan utf/res i virkeligheten, og da helst av hele klassen og ikke bare av en liten utvalgt del rned serlig utpreget talent.>
Sividt herr Sp/rndly. Hva har Rolf Bjerke fl svare pi dette? Og hva sier vflre conditorer? IIr de enig med Sp@rndly i, at det bare er Bjerke selv og begavelser av hans rnfllestokk som kan utf/re garneringene i prahsis, og er det riktig, at denne stil ikke vekker anklanq hos pttblil<utn?
N. C. T.'s spalter stflr ipne for en disl<ttsjon ottr dette etnne.
cO art Lrglzlzeslel
iubttecec
Boktrykker Martus Slamnes.
Ett navn har fulgt Norsk Conditor-Tidende trofast i alle de ir bladet har eksistert. Det er Marius Stamnes.
\ri har hatt den glede fl saruarbeide me<l M:rrius Stamnes' Boktrykkeri helt fra bladets start, og nir vi freurdeles trykker vflrt blad hos Stamnes, er det fordi vi er forn/yd med trykkeriet og fordi vi finner sanarbeidet behagelig.
Derfor vil ogsfl vi gjerne vrere med i lykk/nske trykkeriet med det dobbeltjubileurn som finner sted ved dette flrsskifte. Det er boktrykker Marius Stamnes' 80-Ars f/dselsdag den 8 desember, sorn allerede er passert nflr dette leses, o1; tlet er firmaets 5O-frrs jubileum den 1 jantrar, som forhipentlig faller etter at dette desernbernulnnrer av bladet er nfldd fram til leserne. Hvis ikke, er det trykkeriets skyld, og da er det ikke sikkert vi vil ha noe med det fl gj/re n6r trykkeriet blir 60 og Stamnes 90 flr. Men det er vir tro og v6rt hflp at vi fflr oppleve begge jubileer i forstielse med hverandre.
Det er intet som tyder pfl at Marius Starnnes, sorn er i full virksornhet pfl sitt kontor hver eneste dag, har tenkt i dabbe av med det f/rste. Og det er heller ingen grunn til fl tlo, at det h/yt ansette og vel anskrevne trykkeri, Marius Stamnes, skal sakke akterut eller te seg slik, at il<ke Norsk Conditor-Tidende vil vrere tient med 6 fortsette samarbeidet.
Thornet
ble tidlig nyttet til 6 loge grsl ov. Og dette vor nordmennenes kiereste kost i eldre tid.
I dog finner kornet sin stsrste onvendelse i bokverkbrsd og koker.
MARKOL EMU LSJONSOLJ E hielper til 6 oppnd et forsteklosses bokverk.
Ou[o 9)"fr"claugs
100-6rs iubileum.
l)i elunn av nazistenes innblantling ble Osl<l Ilal<erlatrg-s 100 Ars jubileunt, sonr l)assertes den l-r rleseruber' 1t)44, f/rst feirtrt pi tlen samnre dtto et Ar etter; rnen laug-et stod seg sikkert 11fl i vt'nte, fol feiringen fikl< en l'iunllle, sonr det ikke hld<le vtrt rnulie- i gi den i 1944. I)et ble en fest soru cle ca. 150 deltagere al begge l<j/nn vil k<lnrrne til i husl<e rneget lenge.
Oru forrniddagen ble del h<lldt et ltort nretllertrsrrr0te, hvor Rakerlaboratoriets Ieder, inuenill' Leif I-:rrsen, sorn holder pA A sl<rive laugets historie, holdt et ureget interessant foredrae otu rlen historiske utvikling av fti4et i Norge fra de t-'ldste tider opp til vire dager.
Yed festrniddagen 116 Ih'istol oru aftenen vur rler en rekl<e representilnter for samarbeidende (,rlr-llllisasjorler oq institusjoner sont gjester. SAlerles t'ar Oslo Conditol l-aui3- reltresentert ved oltlerurannen, John Mlllhausen og hladets rednklglr rue<l fruer', foruten at en rel<l<e av laugets rnerllernnrer, sonl tillike er lnedlem av Oslo lltl<erlaug, var til stede.
L:rugets sekreter, ovelretss:rl<flirer Htrald l|1,lrrcsen, .t'ill' en utrtrerket t<xrstnraster. Forrnannen i l'esthonriteen, Helge Girrrle, glnsket yell(olltnlen oq bergensrepresentanten, baher- og conditot'ntester F-r'idthjof N{trtens, holdt en ypperlig tale fol Kongen os fedrelandet. Ikhe nrindre god vrtr <llrlerruannen, Arnt Hansens hovedtale, hvoli hirn lal<l<et alle sonr hadrle gjort lauget til det rlet er irlag. Han tettet shAIen til det eneste iljen- Ievende ieresnredlem, \\r. B. Santson, sonr svarte nred en tale for lauget. Oqsi fornrlnnen i llakerrrrcstrenes Landssanrnrenslulning, Kristian Nilser, ,trlesun<I, talte for lauget, og conrlitornrrrster ,I<lhn Ml4llhausen holdt en lllorsoll tale for conrlitorlaugets g-etnal, Oslo Ilalierluug, sont representerte rlen nraskuline part i det el<teskapeligt' sattlrrbeid. Fru trIally .lohunnessen oil frli. (itirgens hrnkte hilsenel frrr rlunrefclreningerr og t'n nydelig, kunstnerisk utf/rt adresse. Nest-oklcrlnannen, Iiugen Gunrlersen, trlte fur riarnene, ()r.t un(ler(lil'el<t1ir Hillesttrl i Statens Krlrnfollet-
Afrunt, 6;rb
ninu tal(l(et for rnaten. Inninrellonl vill' der en iekke andre taler og llrange gocle sanger. Et orl<ester spilte under ntiddagen og- etterpA iil dans, og hele festen lilie fra innur:rrsjen til bolrlet og til <I:rnsens avslutning i de sme tiltrer ble filruet. tr{enyen var sA god som fr4rhrigs. l)et val en helt igjennom l'ellyhhet fest, sortr ltrurne{rrene har rnegen a,l'e av. eca a 16r ny hedersbevisning
I'A Yiistr:r Sveriges Iionditor-Forenings flrsrn14te i G/teborg den 16. oktober ble formanneu i Sveriges Konditor-Fdlening, Axel Sj<iberg, ti[<lelt forening-ens fortjenstnre<lnlje i gull for det store urbeid han har nedlagt for faget.
Q,ouuo, nen efzsplodecLe,,
I et Stochholnrs-condit<lri inntraff der for hort ti<l sirlen en voldsonr ehsPl<lsjon, sonl skyldtes ru:rlrslende elfaring i behandling av gassfyrte llirl<e<lvner.
I)a ovnen sl<ulle tentles, viste det seg at arbeirleren il<l<e hadde noen fyrstikker for hAndetr. trIens han 5;ikk for fl hente slilie, glenrte han i stenge av spareblusset i ovnen. Han oplldnget irrri<llertid rlette cla han konr tilbahe, hvorfor han lo[ <lvnen stA og lufte seg ut i fertr rninutter. l)t,tte 'r'ar dog ikl<e tilstrel<kelig til at u:rssen hutlrle trengt ut ar' ovnen, o{ rla han tendte rlenner, innttaff rler en I<rlftig eksPlosjon, sorrr <4<lelu ovnen ftrllsten<lig. Iin stor sitleplnte l)ti (,vnen ble trykket trt og isoleringen ble sprengt i styhker. Det sprliytet siolioladeluasse opp over' veggene, to vindusrutc,r l<nustes of4 en del varel ble slynget ut gjennorrr vintluet. Ilerkverdig noli ble ingen i conclitoriet skarlet. trlan ktn ikke vipte forsiktig noli nAr tlet gieldel i.i-ass-l)ilkeovner'. Husl< rlet l
virt nye bakemargarin,merke KONDITORI MARGARIN som har alle de gode egenz skaper en kan forlange av en fo rsteklasses bakemargarin.
PROV DEN !
Y. MARGARINCENTRALEN
JIusfrJlsin:
Anvencles til fortykker l'or syltetoy og marmelade til fortykker for kremer av kunstig eggehvite, 25 , 50 "10 sukkerbesparende til fremstilling av geltlr, fo, n. m. -
Forhandler i Oslo: .4/S NORGE, MASKINER, Ilegdehaugsveien 33. Telefon 93 096
Produsent: ATLANfIC AIS - Alesund,
MEIERIBOLAGET
DELENENGGATEN 2O cENTRALBORD 72850
Q,ornnci,,gsfzonLurronun,
l)en 21. olitober i&r g-il<l< tlen fl4rste offentliee ),r'l<eskonl<urranse l'<lr hAnrlverlier.e i Sverige :tv stabelen i Nlalnr/. l)et virr tl rleltager.e fra hver.t av yrl<ene conditorer, rrrillere, sl<retldere og blonrsterbin<lere, og rlen eneste betinuelse for tleltag-else var uI rnan nritle va:re under i]5 ir. Hver av contlitorene fil<l< seg tilrlelt en aysl<jerruet bAs rrre<l et nrurl<edsbor<l og et almintrelis' trebortl, og rler rnitte han i publil<trrus pdrsvn utf/re sitt albei<l. Alle hadde hver sin hakehunn rrretl sei4, fyllt og- ferdig lil & l<le ured rnarsi1ian. En l<a'r'el, en knir' ()g en l)erlsel saurt to utstil<kere fantes utllgt pi albei<lsbordet. Konkurlanselertleren hutlrle pA forhind gjort istand 8 tallerliener rnerl sulllllle ingledienser pi hver, nenrlig 7(X) grarrr hvit rnlrrsipan, 70 qram snreltet bl<lhlisjoliolade, 20 srarn tall<ulll, en spiseskje !i-ttl, gr/nn og rr4<l sllr@ytegele, et gluss vAnn, sanrt en l<nivso<ld gtrl og grlnn pristage, carnrin oE hriljantrosa tglrrfarge. Alle h:rdde pi denne rniten sarluue rrritteriale og silnuue verl<t1,iy i arbeitle nred og sirle<lers <le saurnre nrulighetel til i utfl4re albeitlet.
For at inuen pA forhintl sl<ulde ha greie pi hva<l slaqs l<alie tlet sl<ulle bli, hadde l<onknr.-
ranselederen laget istantl 8 forskjellige l<onv<lItrttel sonr inneh<lldt 8 likelydende lapper, ou en rlunrc blunt lrublihunr trahk ut en ay l(onvolr.lttette, sorrr inlteh<lldt l<onktrrranseollpgaven. I)en tuttruhne vrrr <llarneselshap t-l-lf 6 Ar>. Samtlige <leltagere rrrAtte si utf/re tlenne bestilling,-, sorn rle fil<k en tirue pi.
.Iurven bcrstod lv iJ conditor-rtrestre fr.a Malru14, sorrr ikke fil<li va,le til stede nrens arbeidet lligiltl< r;!r <lelfor ilil<e 'r'isste hvern sorn hadde laget lr varl.
I}.r ny l<ouliurranse skal finne sted i Falun dt:n 10. nals.
,, 5 oxi.f dfruu" JJ{"ldLng 40 &c, Iflllge ct l'estskri1t, solll el'utuitt tv firuraet <Sirxilrlhus> i Iioltling- i anledninu av firnrtets l0-Ars jubileuru, sl<al denne bakeri- o13- conditoribedrift vrre Nordens st/rste virksornhet i denne }n'lns.ie. lnnehirveren, Bertrarn Knudsen, solu hal rlrevet frern denne store bedrift fra en besl<,je<len sturt, er s@nn av en tollassistent i Kolrline.
eLLecLanlze,
l'ra Sverises I(ontlitor-'l'idning g.iengir vi rlenne lederartikl<el i oversettelse, idet tlens innhold gir like god gl'unn til ettertnnkc hos oss: Yi tenker vanligvis 11fl en hel rel<l<e ting. Mest eir det vel r,flre private sorqer og bekynu'inger sonr flit tankene stoff og naringl. Selv our clette el sanske nnturlig, vilde vi gjg4r'e lilokt i 6. tenl<e rner pfl de store felles spl4rsrrrril. l)et er tlen enkeltes onttanke for det hele, sorn g.ir4r' <lette til hva det lian og b/r r,rre. ()rganisasjon er tidens l14sen. I)en S-rul)l)e sollr f<lrs/ntnrer f, skape seg elt ster'li <lg hensiktsrnessig sanrnrenslutning, kan il<ke herrle seg eller ta vare pA sine interesser i l<onl<trrranse nrerl rle he<lre organiserte ertrpper.
Organisasjonen er il<l<e noc rrril i sei.l- selv. Iinhver s:trnnrenslutning- er r,I rrri<l<lcrl, r'erlit/y, vipen. Et hvert rnedleru bzercrr iutsvat'et for at rlette verl<t/y holdes i ltrllgorl stanrl. I\Ierl sl14ve verl<t/y oe dArlige vApen l<orrrrrrel nlall il<l<e llngt.
En oruanisusjons ler'<li llelor ;lii rnetllerrrnrenes livalitet, rleles interesse ou unsvirrsfellelst, satuhold og arbeidsvilje. Iit go<lt nredlern liienner sitt ansvat os sine pliliter. Hvilhe plihter? I f/rste rel<ke rlen i bes/l<cr foreninuens nrr4ter og l'fllge dens arheid nre<l ollprtrerksortrhet, sanrt nir rlet trenges n gjlre en pelsonlig innsats. Iir li interesserte nredlenrnrer og riliti;.1-e l<:rnrerater', utf/rer vi nred ulede vire lllil<ter.
Nflr l<ritil<l< er pi sin plass, rui rlen ogsi l<ornnre frern. NIen <len ttti vitrtr s:tliliu og lettes til det rette fortrnr til styret eller det nre<llenr sour den angir. (4r' gjerne l<ritil<l< nSLr' <lette er' n/dvendig --nlen la tlet sl<ie rned t:rl<t ou for'stand.
Har vi anledning til pipekninf4er ou annrerl<ninger, b14r vi servere dettr Itred godt hum/r ou i l<anreratslig tone. Apenhet og itrlighet er l)ra, nren et visst hensyn oQ vtlrsottrhet sl<ader il<ke. Yi b/r aldri bruhe for sterl<e ord, ,og heller il<l<e hruke mer vold enn n6den krever.
Er det noe galt: for dArlig fart pA arbeidet, rlirlig tilslutning til foreningen ellel dirlig bes14kte m/ter, si h/r vi ikhe skyte skyltten p& andre, f. eks. styret. Det er bedre i spdrre sea selv: Hva kan jeg gj/re for i skape en bedre ortlning? Dette sp/rsrn&l gir kanskje anlednins til selvpr/velse os gode forsetter. \'i innser tt vi nr6r heise oss selv opp og venlig ttlen llestetut tn ogsi kollegene i l<ragen. Og for vAr egen del gjlar vi vArt beste fot i o1tpnff en hedring. Dette er en langt met' frtrktblingen<le innstillintr- enn A i4A og lete etter svndefiul<l<trr.
{hilnDb erherngg $n&robanh
OVRE SLOTTSGT. 1'I OSLO TELEFON SENTRALB. 15 682
HANovTnTERNES EGEN BANK
GRUNNLAGT ] 864
Vire olfianisasjoner arbeider vel sjelden perfekt. I)e har sine rnangler. Arsakene hertil nri vi s/l<e hos tle enl<elte rnedlenuner. Hvis vi innset dette og- lar ]<onsehvensene av tlenne vAr innsikt, vil tlette vise seg- fl viere nreget lerdifullt. Hvis vi har et klart blikk for forening4slivets betingelser og rlets l<rav pfl vflr nledvirken, vil arbeidet snalt hli bicle rnorsomnlere og rner resultatrikt.
F/rst nAl vi fatter virt ansvar og fyller r'frre pliktel bra, har vi rett til ri stille krav til forenineen og kollegene. \ri Iian utrette en hel del for orE;anisasjonen gjennorn ]rlol<e og over'bevisende ord, nren disse ffir hare vetdi og oyer'bevisning hvis vi rfiiterer for sul<en ved vAtt e64et gode eksenrpel. En enltelt lcal .og hjertelig innsats tnler be<lre enn mange tusen vakre ord. All nrenneskelig virksoruhet hygger pA to prinsipper': ii gi og fl ta. \Ii gir vflr arheidsinnsnts lrfi vArt daglige arbeidsomlAde for til gjengjeld fr erholde virt utkomrne. \ri gir ogsA noe av oss selr', nernlig- interesse og albeid av forskjellig slng^, til v&r foreningsvirksonrhet, og vi erholtlt'r visse veldiel i utbytte.
YArt olganiselte samvilke bringer oss atlsl<illige l'ordeler. St/rre tyngde i vAre 11x1', bedt't' ordning og ,rhet trygghet er noen av disse forrleler. \ri fAr dessuten en sterkete f/lelse fot hverandre, et dypere sanrholrl, som gi/r helc tilvaerelsen lysere og rikere.
Alle fremskritt ur6 tilkjernpes gjennom arbei<l og offer. Intet g.flr ay seg selr,. Foreningsvirksrlrnheten utgigir ikl<e noen untrtagelse fra detrtrc rrlnrengyldige regel.
I)et sorrr her er sagt er vi io enige om. I)et et' intet nytt-ellel merkverrlig i clette, bare gamle l<jente sannheter sour alt for ofte oyel'ses. I)erfrlr err rlet nfldvendig- i gjenta og innskjerpe derrr. I)et er vel og bra at vi trol pA vire orsauis:rsjoners nytte og betydning. l\{en troen alene hjelpel il<ke. <Tro uten gjerninger er d/d> heter tlet i Ilibelen. Slik et det ogs6. Denne sannhet gjelder innen alle livsomrAder, og- ikl<e minst hvtr foreningslivet angflr.
<F'osterlandet blir vad <lu tjrrr det till!> synger en.s'r'ensh dihter'. Deri har han lett. N{en foreningen blir ogsi hva du --- otj vi allegj/r
K. Stsrseths Hcrndelsskole
Karl Johansgt. 16 , Telefon 12622
EftermiddagskurEer i bokfsrsel og kalkulasjon {or konditorer som snsker hAnd, verksbrev settes igang hver mlned.
den til. La oss huske 1li. dette og si handle deretter. Det er i denne selvansvarets og- arbeidsviljens And vi skal bygge v&re organisasjoner sterke, tit vArt felles beste.
I)et sorn her er' llekt pi, er sil<l<ert vel verd i lenke pA. Lar vi rlisse synsllnnkter bli veiledende for v6rre handling-er, vil nol< de gode resultater ikl<e utebli. Det l<an vi r'rere overbevist oru.
Cu[o Qo.di[or P-oug,
hadde den 23. noverubel sitt f/rste nredlemsmpte etter frig-j/relsen. Sorn nye medletumer ble oppttrtt conditormestrene Arne'fhormodsen, Ritz, og Thon Steiner, Stabekk.
C)ldermannen, .Iohn M@llhausen, I4lr ell oyer'sikt oyel' styrets arbeid, og nran diskuterte enkelte rnaterialsp/rsmfll.
Etter rn/tet sarnledes uran vetl et hyggelig lorskebord, hvor de to nyinnvalgte uredlernmer iiiorde seg godt gjeldende. Det tlrysset ruange lialiesmulel ved bordet, lnen de var for gror'l<ornete fol rlet fine Conditor-'fidertde.
Gi Deres trykksoker et personlig preg De trykker til rimelige priser hos
