avOg atter blir der høitid av all den malm som kimer, og midt i vintren smelter der tusen frosne sinn.
Det er som vekkes våren til liv i disse timer, det er som gikk vi alle til større glede inn.
Og atter går et bud.skap som brus henover verdm og klinger i hvert hjerte med samme rene klang.
Det er som stanser lydløst og lyttende vår ferden, de er som sovnet sorgen med smil i nwderfang.
Og atter bøier viljen i stillhet kne og beder, og barnesjelen åpner i tro sin hvite knopp.
Det er som kveldens høitid all tvil og uro spreder,
Det er som blir vi lø/ tet til lys og stjerner op.
ja, nu har dagen endt sin larm , nu lendes fest ens time.
Der hører du en fyldig, varm og · malm/ ast klokkP kime.
Og lytt: Det bruser over jord et svar fra alle tårne, et jubelsangens klokke-kor pd tone-vinger bårne.
Sd stilt det blir i hvert et sinn, og midt i dagens trengsel
der smyger sig et sol-pust inn med bud fra sjelens lengsel.
Det er som all vår nød Of! trang blir tvettet av i gleden og hjertet smelter hen i sanf!. Hver mor tar barnet på sitt fanf! med takk for jule-gleden.
M B. LANDSTAD.
'?. årg.
Hvorledes folk drakk~ før og hvad v 1 drikker nu.
Av Inna Gram.
I våre dager er vi bymennesker blitt så forveat at vi tar det som en selvfølge at der i hvert kvartal minst finnes ett innbydende conditori eller en flott restaurant, hvor der serveres alt hvad en kresen gane måtte begjære.
· Stakkars oss, om vi plutselig blev satt ·noen hundre år tilbake, til tiden omkrirrg vår kjære hovedstads grunntegning i 1624 Vi vilde sikkert ikke like oss i det usanitære hullet, som i mange år fremover lå der med humpete og sølete gater, dårlig belysning og avfallsdynger utenfor hvermanns dør. En Gudsforlatt avkrok, hvor man lenge skulde lete efter et sted hvor et skikkelig thenneske kunde dale ned og slå ihjel en ledig stund til legemets og sinnets husvalelse. Det vi imidlertid minst av alt vilde tåle var all råskapen, den skulde vår tid vanskelig døie, iordi nu har alle mennesker fra høiest til lavest tilegnet sig ihvertfall en viss ydre pli.
På grunn av all den salte maten folk satte tillivs i så store kvantiteter var tørsten uhyre i de dager, og drikken som følge derav ikke mindre. I almindelige hjem beregnet man 10 potter øl pro persona for å slukke tørsten alene og så kom det til ekstra, som man drakk for fornøielsen. for å drikke, det var folks eneste underholdning i den tid, hvor de efter mørkets frembrudd på grunn av _ de slette belysningsforhold var henvist til den kjedsommeligste lediggang.
Der fantes ikke en avis engang som kunde gi folk litt å preke om, der eksisterte ikke det mest bebeskjedne teater eller underholdningsetablissement hvor man kunde slå ihjel en time eller to. for ikke å kjede sig rent ihjel hadde borgerne intet annet å ty til enn å ta sig en rus. Og det skal lades våre for•
fedre at det gjorde de titt og ofte og det i en grad som var dem og tiden til liten ære.
D"rikke.,:fl,rene da bød ikke på den skala av variasjoner som vi er vant til. Kaffe, te og sjokolade var ukjent. Melk, øl, vin og brennevin var det folk drakk. Øl var det almindeligste, det bruktes til fro• kost, det drakk man videre utover til måltidene og med nattøllet blev dagen avsluttet.
Det blev da også innført utallige sorter av denne populære drikk, hvorav omtrent nver nordtysk by laget sin egen type. Der var Liibecker - Rostocker - der var Pryssing (preussisk) og Danziger-øl, der var Braunschweiger Mumme og mange, mange fler som alle var meget kraftige og sterkt befordrende for fordøielsen. Mesteparten av hvad der blev drukket av øl var nu imidlertid hjemmelaget, og det var meget variert i kvalitet. Hvor humle og malt blev anvendt og hvor det blev godt behandlet, fremkom selvsagt en langt bedre vare enn der hvor man bare brukte porse og sparte på malten.
Hvad vinen angår, så var den franske, som vi setter så pris på, lite påaktet i det gamle Christiania, nei, da var rhinsk vin anderledes i kurs. Det var den folk tenkte på når der var snakk om vin, og om man i et kalas drakk I O flasker fransk vin, så kunde 'man gå ut fra at det var gått med 80 flasker rhinsk. Spansk vin blev der drukket en del av også, den gikk gjerne under fellesnavnet «Rumeni», men fra Holberg kjenner vi også benevnelsen «Kan~risæk», som var en slags sherry. I de dager var ikke folk så nøie med merker og årganger som vi er, slike ting blev ikke engang spurt om. Men enten vi,nen var av fransk, rhinsk eller spansk drue, blev den forbedret ved serveringen.
Den enkleste måte å gjøre det på var å tils ette honning eller sukker, forholdet var I kanne ho nn ing til 10 liter vin. Under et bakkanal Christian IV h oldt pl\ Akershus slott i 1634 «stod tre Skjænkere iført hvide Liin midt i Salen, rakte overflødig av al Slags Drik til Hver som måtte ønske det og Jod Sukker smelte i Vinen», som det står i referatet fra festen. Vinen blev også hyppig tilsatt kraftigere saker som ingefær, kanel, kardemomme, nelliker og muskatt. - Mangelen på vinflasker og kork hindret folk i 1600-årene å kjøpe vin i småpartier. Skulde de ikke bruke vinen til en bestemt anledning hvor de visste, at et helt «oksehoved», en «pibe» eller en
«ame», som var det minste mål for vin på fat og som inneholdt 160 potter, vilde gå med, lot man det helt enkelt være. Her er årsaken til det typiske islett i datidens gateliv : piken med tutekannen i fullt sprang til byens vinkjeller for å hente noen potter til uventede visitter som skal trakteres.
Så lenge folk bare holdt sig til øl og vin kunde de være edrue ihvertfall henimot middagen, men drakk de brennevin, tok det knekken på dem med engang. Denne lumske drikk er det araberne 1 som oprinnelig har utpønset fremstillingen av, det er fra dem italienerne har lært det, og fra Italia er destila. sjonshemmeligheten spredt utover hele Europa. Allerede i 1400-årene var brennevinet nådd til oss, i begynnelsen kun solgt som lægemiddel i små doser fra apoteket. Det er derfra ordet dram skriver sig og som er en fordreiet forkortning av benevnelsen drachme - et apotekermål
Skjønt brennevinet hurtig sank fra å være et gavn li g lægem iddel til å bli et misbrukt nydelses. midde l, fortsatte man å tro på dets helbredende virkning. I en kokebok trykt samme år som Christiania blev anlagt, står det: «Gigt oc Verck, hvor den saa er - i Benene eller Ryggen, naar den overstry. kis med sterk Brendevin. så stilles Piinen. Hvo hæs er, han bestryger sig om halsen med Brendeviin og dricker den paa fastende Hierte tre Morgner paa Rad og alle vil erfare det hielper.»
Den opfatning står fremdeles til en viss grad ved. makt. Hvem av oss har ikke tatt en dram, når en forkjølelse var i anmarsj!
Den store tillit folk hadde til brennevinets helse. bringende egenskap har selvfølgelig gjort sitt til dets utbredelse, og efter at brennevinsdrikkingen blev al. mindelig gikk da også folk på «en snurr» hele dagen.
I denne uhyggelige og helt abnorme tid, hvor folk flest gikk omkring med bedøvet hjerne blev voldshandlinger, som ofte endte med drap, så å si en rent hverdigslig ting.
Hertil bidrog også den fordervelige skikk, at ikke bare militære, men også studenter, kjøpmenn, håndverkere og tjenere gikk omkring, om ikke nettop alle med kårde ved siden, så ihvertfall med kniv i sliren. Dette måtte jo føre til ulykker når hissigheten under rusens påvirkning løp av med de stridende parter.
Av rettsprotokollene fremgår det at omtrent alle lovovertredelser er foregått i «fylla», men så sant intet liv var gått med, så tok man saken med ro, og
Christiania marked.
den endte alltid på den måte, at anklagerne rakte motparten hånden og erklærte at han intet ondt hadde ment, men hadde bare vært meget, overmåte drukken.
Fulle folks vræl og skrik og dundren på vindusskoddene var de uhyggelig lyder som trengte inn til de forskremte kvinner og barn som lå i sengen og med gru ventet på å få se den forfatning husfaren vilde komme hjem i. En liten pause i skrekken fikk
Gamml'I vekter.
de bare de gangene vekteren gikk forbi huset med morgenstjerne og lykt og ropte hvad klokken var slagen.
Det var ikke bare folkets bredere lag som lå under for drukkenskapslasten , den strakk sig videre op gjennem det høiere borgerskap, ja helt op til de kronede hoder. Begge de norsk-danske konger, Fredrik II og Christian IV, var ivrige Bacchi-dyrkere, den første av dem fikk til og med en altfor tidlig død derav. Vår bys grunnlegger derimot var det til liten men, han var slik en hardhaus at han efter en uavbrudt tre-døgns rangel allerede før solopgang
kunde ri på jakt, mens hoffmennene hans først langt utpå dagen fikk sovet rusen ut.
Hvad der bragte omslag i disse uhyggelige og ganske meningsløse tilstande og innledet den tid sqm vi lever i, var tilsynelatende små og betydningsløse.
Det var forbedringen på belysningens område samt innførelsen av te, kaffe og sjokolade.
For belysningens vedkommende bestbd forbedring en der! at man fant på å omgi luen på lyset med et lampeglass, hvorved trekken blev forøket samtidig som lysskjæret blev kastet uti stuen. følgen herav var den at nu blev det ikke lenger nødvendi~ å vie tiden fra solefall til sengetid bare med d r ik k, der var nu blitt mulighet for fortsatt virksomhet.
Kaffe, te og sjokolade frembød det gode å yde en varm og oplivende drikk som ikke var berusende. Sjelden kan man 11.1ed større rett si at hermed var avhjulpet et lenge følt savn.
Om det ute i Europa som i Frankrike og Italia var sjokoladen som gikk av med prisen, så var det hos oss kaffen som mest slo gjennem. Den blev så !>. si vår nasjonaldrikk, som for manges vedkommende nok mangen gang har måttet erstatte· varm mat.
Det var ikke lite dette at folk ikke lenger behøvd e å bli drukken for å holde sig utørst. En annen sak va r det ved ekstra anledninger. Skulde det bli smell i moroen så måtte brennevinet frem. - Drakk folk dugelig til jul, var det heller ikke småtterier hvad der blev satt tillivs under markedsdagene, da folk allesteds fra samledes i Christiania. Langt ut i 1800 årene frembød marken fremdeles en levende illustrasjon av 1600-årenes konstante fylleri.
Slike trekk fra gamle dager kan vi imellem h a godt av å dra frem i erinddngen. Sjokoladen · og kakene smaker dobbelt godt, conditoriene virker endda mer tiltalende og menneskene synes særlig elskverdige, når vi tenker på hvorledes forholdene var engang i vår kjære hovedstad og ser hvorledes de er nu. !rma Oram.
MARS I MASSE
Egner sig like godt til bakn _ing som til modellering
BAKER - OG KONDITOROVNER
Vi ha~ i mange å:·,.,,l: 1 :~t':;:·k::;:~:·ik:a:::_ og konditorovner, I
§• dampkJeler og, varmtvannsbeholdere for bakerier og konditorier.
De bør derfor ikke anskaffe elektriske baker- eller konditorovner I ~I før De har henvendt Dem til os s. §1 Komple~ referanceliste sendes på forlangende . §
Da det muligens kan inc teressere leserne å høre ennu litt mere om den nu så berømte Napoleonskake, har · vi latt bladets faste tegner ·, anskueliggjøre Napoleon og kaken _ -
Alle kan vel være enige om, a t en lekk er dessert eller et utsøkt bakverk setter prikken over i'e n ved alle festlige an ledning er._. pisse raffinert e søte saker bærer ofte stolte navn, såsom: Napoleonskake, Coupe Melba, Gateau a la Sarah Bernhardt, Schillerlock etc. etc. - De er enten opkalt efter sine skapere eller også skal navnene karakte' , risere de forskjellige retter, ofte er det også en pikant historie forbundet med navnets oprinnelse_
Således berettes f. eks. om Napoleonskaken følgende anekdote:
Napoleon, som var helten i mange galante eventyr, forsøkte alltid å sørge for at hans elskede ge-
malinne ikke fikk nyss om hans sidesprang. - Keiserinnen så nok ikke mellem fingrene med denslags, uten at hun ialfall betalte igjen med samme mynt.En dag hadde en vakker pike fra Picardie vakt keiserens behag, og for hel t ubemerket å skaffe sig en h~rdestund med henne, smuglet Napoleon den skjønne inn i slottet og anviste henne en kammerjom- {?li ( ,. -, ,, '\- frus værelse. . '~ ·,,r:::._' H . . .: ?-.")~,.~·/ er overrasket ke1sermne Josefine paret og spurte meget ironisk hans majestæt hvad han hadde der å bestille.Slagferdig svarte Napoleon, at han hadde bestilt en spesiell dessert, som den unge dame hadde opfunnet. - Og på et øieblikk laget Napoleon en rescept til en kake av butterdeig, fylt med den deiligste vaniljeeggekrem, som straks fikk navnet «Napoleonskake». - Tableau !
Utstillingsarbe ider utført i Johs. Sp eid e ]s
Begge disse nedenstående billeder viser 2 norske skihytter, som er utført av henholdsvis Rolf Mathisen, Kongsberg og Rolf Lindahl, Skien. -
Disse to conditorarbeider har som vindusdekorasjon en overmåte stor virkning. -
Det første billede viser en hytte i nærheten av Kongsberg. Det er laget efter et fotografi tatt av hr. Mathisen, som har utført dette conditorarbeide for sin fars forretning.
Det annet billede er et fantasiarbeide av hr. Lindahl, også bestemt for eget bruk. -
Begge disse vindusdekorasjoner må i alle deler utføres meget nøiaktig, hvis de skal få den virkningsfullhet som jo er tilsiktet, og at dette er lykkedes de to herrer kan man tilfulle se av de to billeder.
Disse utstyrsstykker er jo særlig egnet som vindusdekorasjon for et norsk conditori ved vintertid, og er derfor et meget takknemlig arbeide å utføre og da særlig av den grunn at de
kan bli stående efter julen som vindusdekorasjon.
Ingen vil vel betvile, at denslags utførte ar. beider ubetinget vil få det forbipasserende publikum til å stanse op en liten stund for å se på disse utstillinger.
Den som først engang på denne måte er blitt tvunget til å stanse op ved vinduet vil også legge merke til de andre conditorarbeider og i svært mange tilfeller vil den nysgjerrige tilskuer bli kjøper.Alle figurer er modellert i marsipan med hå n den.Utstillingsstykket er således utført, at utgiftene til fremstillingen ikke beløper sig til mere enn kr. s,oo: -
For hvilken fagmånn vil en lignende virkningsfull vindusdekorasjon være for dyr, særlig når den i alle deler meget lett lar sig forarbeide efter?
Måtte begge disse conditorarbeider bli til megen glede i begge disse herrers forretning i Norge. for hv~m de er utført. -
fagsko]e for moderne conditorkunst. Jessen, Elster.
«Leif Erikson opdager Amerika». Med dette før5tc arbeide tror jeg å ha utført et arbeide som ka nskje i No'rge ikke før t:r blitt fremvist. Dette stykke mli. overalt hvor det blir utstilt få en stor virkekraft. Det er utført for våre norske fagfolk og arbeidet er
efter hr. Speidels metode, billig i sin fremstilling og meget virkningsfullt. De enkelte figurer er modellert med frihånd av marsipan. Dette arbeide er vanskelig, men blir her på skolen inngående lært. Selve skibet er utført av tragant. Vannet er også av
HOB A R T- M AS K IN ER for Conditorier og Bakerier
Ve1·dens fornemste fabrikat
tragant og spritglasur. Dette arbeide rna JO utføres nøiaktig og fint. Helhetsinntrykket er betydelig bedre enn på fotografiet, da farvene jo ikke her kommer til sin rett.
Det annet billede viser sukkermeislingsarbeider. Disse er sva1d farvelagt. Denne spesielle utførelse blir bare fremstillet ved Speidels skole. Ved siden av dette kunstarbeide blir også det praktiske arbeide spesielt pleiet. Dette viser de mange arbeider som har stått i «Norsk Conditortidende». De mange norske fra alle deler av landet som har besøkt Speidels fagskole, har alle vel fornøiet reist tilbake til Norge. Da hr. Speide! personlig har arbeidet en lengere tid i Norge, så kjenner han forholdene i alle landets deler ganske godt. Dertil er alle arbeider avpasset efter norske forhold. Jeg er sikker på at der for oss norske for tiden ikke gis noen bedre fagskole enn Speidels, som ved hans personlige undervisning gir det beste resultat for hver enkelt elev . Jeg vil også gjennem «Norsk Conditortidende» få takke hr Speide! for alt hvad jeg har lært ved hans skole, jeg vil på det beste anbefale alle mine norske kolleger skolen som helt førsteklasses.
Arne Tlwrmodsen.
7.5 år.
Herr conditor Johannes Johnsen, mest kjent i hele Skandinavia under navnet «Jo Jo», passerer 17 januar 1932 sin 75 års milepel. -
Herr Johnsen er nu vår Nestor innen standc11 og driver fremdeles med usvekket kraft sine velkjente conditorier Vinderen ,og Alliance. Johnsen er pioneren på vårt kjære conditorfags område, hau kan nu se tilbake på hele 59 års virke i faget, og mange av vårt lands dyktigste conditorer har gått sin læretid eller en kortere eller lengere tid conditio-
Cund!tor ,Johannes Johnsen.
MINERAL VAND
Hans a brus, selters og apollinaris er forfriskende og sprudler længe i glasset.
j HANSA BRYGGERI i
nert i Johnsens kjente condit-0rier. Johnsen har ved hyppige studiereiser til utlandet stadig forstått å holde vårt fag på høide med de utenlandske conditorier, dette har •også kommet den øvrige conditorstand tilgode.
Johnsen er en samlingens mann, medstifter av Oslo Conditorlaug og den der tok initiativet til stiftelse av «Conditormestrenes Landsforening».
For sitt store uegennyttige og initiativrike arbeide til fagets fremme har herr Johnsen blitt kallet til æresmedlem av begge foreninger. -
Herr Johnsens biografi er forøvrig så godt kjent av alle hans mange venner i inn- og utland, så jeg vil dennegang ikke komme mere inn herpå.
Jeg vil med bestemthet på.stå at vennen «Jo Jo's» ¾ sekelsdag ikke vil gå ubemerket hen.
«Norsk Conditortidende», der ofte har hatt gleden av å gjengi de mange gode dikt og reiseskildringer fra Jo Jo's bevingede Pegasus, uttaler det inderlige ønske, at vi i mange år fremdeles må ha gleden åv hans utmerkede medarbeiderskap og slutt~r «Norsk ... Conditortidende» sig til den store rekke av gratulanter og ønsker av hjertet Johs. Johnsen en lang og lys fremtid. Gid hell, sundhet og lykke måtte følge dig i de kommende 25 år.
H. Tobiasson.
70 år.
Conditor Olaf Johannessen fyller 70 år den 11. januar 1932, og kan således se tilbake på et langt og arbeidsomt liv innen vårt kjære fag. Herr Johannessen tilhører en gammel og meget kjent b~kerog conditorfamilie i Porsgrunn.
Men som den ekte nordmann Johannessen er, følte han tidlig trang til å komme ut og se sig om i verden.
Efter å ha tilbragt noen tid utenlands, samt praktisert noen år ,på Sørlandet, drog han til hovedstaden,
hvor dengang de store og velkjente conditorier Baumann, Oiinther og Halvorsen var. Johannessen praktiserte en del år på hvert av disse steder og reiste så til Tyskland, for der å kunne utnytte sine allerede høstede erfaringer i faget.
Efter l års praksis p~ forskjellige kjente conditorier i Tyskland, vendte han tilbake til Oslo og kom atter inn i Halvorsens Conditori; men denne gang som kompanjong, og efter 3 års kompaniskap over-
tok Johannessen i 1894 Halvorsens Conditori for egen regning.
Som den dyktige og allsidige fagmann han var, forstod han å drive sitt conditori frem til dets mange kunders fulle tilfredshet.
I 1916 solgte herr Johannessen sitt conditori og trakk sig tilbake fra praktisk virksomhet. -
Vi mange der har hatt den glede å arbeide sammen og under herr Johannessens kyndige ledelse, skylder ham en stor takk.
Vi slutter oss til de mange gratulanter på herr Joh annessens høitidsdag og ønsker vi jubilanten hjertelig tillykke og ønsker ham helse og alt godt fremtiden.
H. Tobiasson.
Conditor Olaf Johann essen
IHl018Al~l
ko Ild itorma .Fki Il
er levert til de største som de minste konditorier. Den første HO BART blev levert i Norge for 11 år siden og går like godt idag uten 1 øres reparasJon. Referancer • i hundredtall kan vi opgi. Forlang offerte.
A/ s VAN BER KELS
PATENT
Trondheim Oslo Bergen
VAKSDAL MØLLE
BERGEN
Postbox 195 T e\egr.adr. ,, Møllen"
& CO.
I Jlqfe Anana1-~ylfeføi • Ørnulf
Helhun
Telefon ?2 2? -i
l-lvad gJør du for din organisasjon og din stand?
Denne gode og vekkende sentens faller mine øine av og til på i «Norsk Conditortidende». «I gamle dage» talte man så ofte om gjentagelsens hemmelige makt. Man mente vel at det samme gjentatt og gJentatt skulde bringe selv de sløveste og mest mistroiske til å våkne.
Idag er det anderledes. Selv om nu våre venner Samson og Ritz stadig påstår at pe har de beste Napoleonskaker - og selv om de gjentar det hver dag - så er det ikke alle som tror det, og selv om Haubigant påstår at de fleste damer i Norge er så vakre fordi de bruker hans creme, og om han aldri så meget gjentar det, så er der allikevel dem som tror at såpe og vann og frisk luft gjør bedre virkning.
Selv storsleggen - ensidig brukt - hjelper altså ikke mer, når man ikke har den gode vjlJe til å ta imot de slag som slåes for en, det hender at en smule ris (som dessverre ser ut til å gå mer og mer av mote) kan ha bedre virkning til en avveksling.
Nu har vi jo i «Norsk Conditortidende» hverken anledning til å bruke lysreklame eller større farveprakt, og slett ikke amerikanske faresignal i den smak som f. eks. brukes overfor bilkjørere og hvor der henvises til at «ditt hode tar sig bedre ut mellem skuldrene enn i rendestenen» og at «Kirkegården ligger i 5te gate om hjørneb o. s. v. - Vi må i all beskjedenhet gjøre henvendelsene på' ovenstående pyntelige måte - helst.
Idag er jeg imidlertid ute for å tukte, og jeg mener at enhver conditor som har sitt fag kjærtog det har vi naturligvis allesammen - kan gjørenoe for sin stand når han bare vil.
Nu vel - hvad gjør så du for din stand og organisasjonen? - De fleste av oss ·må naturligvis medgi at det er så altfor litet : Er nu dette tilfelle, forsøk så å gjøre litt mer. Der kommer stadig ny og nærgående konkurranse fra andre næringsgrener. Vi taper terreng og det går i lengden ut over både vår stand og oss selv. Vi må føle gleden i å stå sammen. I dårlige tider - svake tider - må vi især søke den styrke der er i samhold.
Den gode støtte vi har i vår «Conditortidende>,, må stadig holdes for øie, og vi må alle gjøre vårt beste for å styrke den og gjøre det så godt som mulig. Der er ikke tvil om at den vil ha evnen til å gi oss alle noe, når vi hv,er og en ofrer noen tid og skriver litt om det der ligger oss på hjertet. På denne måte vil vårt blad bli enn mer allsidig, fordi vi jo klart nok har forskjellige meninger om de forskjel·lige ting.
Der blir alltid fare for ensidighet når det er de samme penner som stadig skal være i sving. Vi har ikke alle samme evne til å skrive, og der er visse ' · ting som slett ikke gjør sig når de står alene, eller stadig har samme anstrøk, men som sammen med annet stoff gjør sig utmerket. Altså - hurry upp ! finner du ut at du gjør litt for litet for din organisasjon og din stand, så forsøk å gjøre litt mere. Skriv i «Norsk Conditortidende» til gled~ og gavn både for dig selv og andre.
Selv · har jeg vært så lenge borte fra bladet at det formelig lettet å få snakke ut. Tukten gjaldt altså også mig selv.
T. R.
... Gledelig jul
ønskes «Norsk Conditortidende»s bladkomite, medarbeidere, abonnenter, annonsører og lesere i innog utland, samt våre ntedarbeidere og kolleger i Danmark, Sverige og Tyskland med takk til alle venner av · vårt blad for det år som er gått og vel , møtt i 1932.
Josef Hanche.
Grunnlaget
for eggcentralenes hele virksomhet er kontrollen med eggenes kvalitet. Eggcentralene har på dette område gjort et også for conditorene gavnlig arbeide. Telefoner 16 362 - 26 522 - 11 111.
Norske Eggcentraler S/L - Oslo. Telefoner I o 362 - 26 522 - 111 l 1. (Avert.)
I velsmak og aroma noe for sig selv
Conditori-innredninger
Små lenestoler
A/s OLE N. RUUDS
MØBELF ABRIK
OSLO
I Dette merkeDeres merke
Dette merke trcng<'r ingen forklaring. Den nlmindelige erfaring tilsier Dem å vell?e
HVETEBLANDET
RUGMEL fra MOSS AKTIEMØLLE R
CHRISTIANIA 'GLASMAGASIN GRUNNL.
Anbefaler sit rikholdige utvalg av Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorfer
1739
Førsteklasses /eva filet og moderne møns/Te.
KJØLEANLEGG
FABRIKAT BROWN BOVERI
er levert til en rekke av landets konditorier, bl. a. til:
G . Møllhausen, Oslo. 4 anlegg . W. B. Samson, Oslo. Ritz Konditorier, Oslo.
Vi står til tjeneste med planer og overslag.
A-S KJØLEAUTOM.AT
AKTJESELSKAP PETER MURER
Tordenskjolds Plass 3, Oslo. Telefon 16499 ~y~aiet
Tlf. Stabekk 398
Tlf. Stabekk 398
Specialitet: hl. Sigtemel.
Amk. Hv etemel i utsøkte kvaliteter.
Forlang vor special/eatalog over restauranta1l14le,. Mmu111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111mm111111mmu i NOTIS i ~111,1111,,11,11,,,,11,11,1111111,11111,,,,,111111,,11,,,111111,1111,,111111,,,.,,1,11,11,,nW
Til formannen for Oslo Konditor/aug, hr. H ugo Tobiasson, Oslo.
København Konditorforenings Stiftelsesfest finder Sted Tirsdag d. 12 Januar 1932 Kl. 6 paa Langelines Pavillon Det vilde glæde Bestyrelsen for Københavns Konditorforening om Kolleger fra Norge vilde deltage i festen.
Med kollegial Hilsen P. B. V. C. f'. Diemar.
OPSKRIFTER
Brioche, Baba og Napfkuchen.
Disse navn er de oprinnelige og derfor kjent som internasjonale.
Dessverre skal vi her i Norge overlate alt «gjærbakverk» til bakerne, men heldigvis gjør nu også en annen mening sig gjeldende. Et av landets conditorier beviser nu også at «Wienerbrød» slett ikke· er en bakervare. I andre land er forståelsen herfor mere utpreget og conditorerne drar nytte herav. Derfor skal der i det følgende gis opskrift og fremgangsmåte ved tilberedning av tre gode kaker som er bakt med gjær. Om kaken er stekt, prøver man med en tynn trepinne. Brioche er fransk og kalles også Apostel- eller Profetkake.
Opskriften er : Av I kg. mel og 100 gr. gjær lages en hev. Ta varmt vann, ikke melk - I kg. mel, 100 gr sukker, I kg. smør, 24 egg og 25 gr
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt aom 4en bedate.
(Garanteres at indeholde 2/s mandler og 1/a sukker).
fest'c{garet
fRITZØE MØLLER
LARVIK
Hvetemel « Regal»
Bl. Siktemel
salt (bordsalt) Er heven gått op tilsettes efterhvert egg, salt, mel og smeltet smør, og deigen arbeides, <<Slåes» godt med hånden eller maskin og holdes meget iast. Man kan også ha heven i til slutt. Hovedsaken er at deigen arbeides meget for å få den så strev som mulig. Det er best å lage den dagen forut og sette den på is. Deigen støtes sammen og oparbeides på forskjellige måter, med eller uten former, til store eller små kaker.
Til store kaker tar man omtrent 700 gr. og deler den op i 3 deler ( omtrent 420 gr., 200 gr. og 80 gr.).
Disse virkes rundt, klemmes litt flate og settes på hverandre til en slags pyramide. Strykes med egg, står og hever sig litt og stekes i middels varm ovn.
Stekes kaken i form, tar man former med skrå, riflete kanter ¾ av deigen virkes til en kule, klemmes i formen litt flat i midten og resten av deigen settes på som en kule.
Små kaker behandles på samme måte. Om ønskes kan kakene dynkes med madeira efter stekningen.
Drammens ·
Smørf ah riker Ltd.
anbefaler som spe cia lite t sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
A g en t for Rak e r e o ~ Kon,t ilorer i O•lo : 0. 0 L S E N H O L T E R
Telefon 900 ?
Likeså kan deigen tilsettes.rosiner eller mandler. HØIE5TE OR.IE.NTAL5KE. KVALITET
C. Tybrinq ... C.jedde S torg al en 2 2 , O slo Tel e fon nr. 14 55 1 16 414
S p ecialiteter : Fatpapir
Br et ter
Servietter
Poser
Hurt ig ekspedisjo n P a pir
Stabile kvaliteter
g·1r jevn bakst
Prøv vart hvete,nel og blandede sigte,nel
SKIENS
41KTIEMØLLE
fl11r De vanskeligheter 111ed ,; få stiv · 1..:rem til kakene",;'
Bestill da
K OND> 110 l~-IK I~ IE IMI
fra MELKEFORSYNINGEN
Oslo
Peter Lars en & C o.
Etablert /863
S t e n e r s g a t e n I 0, 0 s I o
Tlf. 16293, 15281, 14474
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter bør brukes av alle.
Importert Hvetemel i alle kvaliteter føres på lager.
A/s Lands Træsliperi & Papfabrik
Oslo, Grensen 5/7
Telefon 24 367
Pappskåler, Brikker & Bunder for Conditorier o.s.v.
Bedste Fabrikat. Nye Former.
PORCELÆN-HUSET
CHICAGO
D e t anerkjendte K onditorporcelæn an befales saaoel uore man,!?e gamle forbindelser som nye etableringer. Guldmedalje pau Kondifurufstillingen 1925. Guldmedalje med høieste 11dtnerkelse 1929. Repræsentant for Norge :
THOR STRANDLI
Pilestrædet 20 Ill - Oslo - Telefon 24460.
Napfkuchen er egentlig en slags «tysk julekake». Men det som man spiser her hos oss under dette navn har ingen ting med den tyske julekake å gjøre. Tyskerne selv vil i alle tilfeller betakke sig for å ~;pise slike kaker til jul. Det almindelige uttrykk «navnet skjemmer ingen» er her ikke på sin plass. Fordi en virkelig «tysk julekake» er noe ganske anneL Må deigen til en Brioche være fast, så må deigen til en « Napfkuchen» være det motsatte
Opskriften er: I. 2000 gr. mel, 100 gr. gjær, omtrent I liter melk, 750 gr. smør, 500 gr. sukker, I~ egg, rosiner, mandler og sukat så meget som man ønsker, 50 gr. bitre mandler og litt avrevet citronskall.
I I. 2 kg m e l, 150 gr. gjær, 11/4 liter melk, 1 kg. smør, ~.,,; kg. sukker, (i egg, 200 gr. revne mandler, 50 gr. bitre mandler, citronskall.
først lages en hev av halvparten av melet, varm melk og gjær Sukkeret røres med smøret godt til skum, eggene, mel og melk tilsettes efter hvert, og eventuelt rosiner og til slutt arbeides heven under. Deigen holdes som før nevnt meget bløt. Den står og hever sig, «slåes» sammen og fylles i smurte former, som helst må være så store at de tar 1 ½ - 2 kg. deig, da blir kakene «saftige» og best. Stekes \ed svak varme (stekningen tar omtrent 40 min.)
Tyskerne bruker glaserte former av ildfast lere, fordi der da påståes at kaken blir mindre fast og vinner i smak. I alle tilfeller kan man ikke benytte blikkformer, fordi kakene blir altfor tørre. Men det går an å benytte støpejcrnsformer, men de har vi visst ikke her hos oss.
Baba er fra Polen, og som deig bruker man en rørt «Napfkuchen deig» som behandles som Brioche. Men deigen til en Baba deler man op i et stort og et mindre stykke, disse «v iskes rundt» og settes oppå hverandre. Ellers e r fremgangsmåten den samme so 111 \'ed <, Brioche », altså fast deig.
