ORGAN FO R
( OND ITO RSTANDEN
N1·. 12
AN SVARLI G RE DA KTØ R :
CAND Juit]OSEF HANC HE OSLO
Desember 193 0 6. aarg.
Sommerbetraktninger /930.
fl d,-1 ap,e r i 111 » over en -~ir/ile11cle ~omm e r !
111 e cl e n rikdom av bær , ep l er og plommer!
I fi r e 11 u 111.ecler oi velsignet er. .lie d ooerflod av de rød e bær! /)en m es t «jomfru e lige » delikale fin ebelw lder va l plassen med « so111111erlig min e ,> .lf l! n s ('Ondito r er11e /l!ri e r e r o{J. glenuner /i h t1 k e. d e n e llers s,1 berømie ('Ot1diforkake!
O!i, 11 lsli l/i11 {!,er hadd e vi hel e Ire!
/'orute'n Sl. Ola.os .,;tore jubile ' !
'f'r o11 d h je 111 g i kk an med }ubilewnsprisen! \lens Dra.11m1e11 /ok ·: dnm11nen og h e le grisen ,> ! Jfpn e n << Dro,: parf ,> lok lfoh111! Se se l ua11ginc, l ~e11 o{!, do m ! O!i, Os/fold med 15iff berumfe Borreg å rd! .lied (!urende fn -~:,;er rekorden oel slår!
/)ef .~ies ill 'J'rondhje n u,condiforene <'I' i so mmer b li fl ril-.:e. It llo/f -~mn ,, Hof/< 0 11< / ilor » oar 11/en 1(/.:e.
SARPSBORG PAP - & PAPIRINDUSTRI A/s
SARPS BOR G
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæ sker & Condiioræsker
Salgskontor i Oslo
Toldbodgl 25 3
T~le/on 22 707 - I I 995
Forlang /ilbud og prøver
som sæ rlig er skikket til emballage for Bløtkake- , Kringler & Kran se kaker , Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønst erbesky tt e de Conditoræsker, der ved sit delikat e utseende maa betegnes so m den bedste emballage for Conditor-kaker.
V i ventet jo tusener fra «ove r the r e », med l om m ene fulle av dollar isæ r!
Men N ida.ros sa: Vi holder Ola.vsfest!
Og ame rikan erne e r a ll e vt'i r gjest!
_'!Jens vi herinn e i hovedstaden , knapi nok øin et en turi .~ f på ga.te n !
Og oå r e egne r øni,ne r konstant fra byen , no en i «V annet » - andre mot «Skyen »
Til sa. n a.to rier og b a desteder
m ot høif jellssol og so mm e ren s g l eder!
l ~' n «spora di sk-» turist be sø kte jo by'n , Folk eniuseet og Grefsenko ll en!
l ·,' k ebe rgåsen og fe st ning svo ll e n!
Og d ermed fo r svant som et «oljet lyn »!
Do g f o r sf- «sfraroberry » m ed icekrem. p,1. condilo ri!
So mm e r ens sto r e bu.<;iness « you see »!
Pa Br i s tol en cocktail e ll e r et g lass vann , « 5 o·dod· fea » og en nalf- JJil Grand!
D e r vesie r slnller 1n e cl rang og ry , .~; µnr exe l ance » - tu ri stene s by!
11 en /'e ll es skjebne en frøst jo e r med f å. turi ste r - og mange bær.
Mon Reime r s ei har sin «Zita r» stemt?
D et vil for bladet være frist og s l e mt!
Men B e r genshumøret vi kjenner fra før. Pt'1 tilvæ r elsen elet sette r den rette kul ør!
Men l a. oss kun minn es d e n herlige so m mer. Som vi i clec enier eim ake ha r h alf-!
Et ve ld av ro se r og mark ens blommer!
Alt som en drøm, som «fusen og en n a li »l
Og julen stunder mot f esl lig e dage!
;lfot stjemen som 5fr/ile r eler øst!
La oss bære vårt «lodd » uten so rg og klage.
Og l a. jule 1~leden gi tilfredshet og f ro.~l!
God jull
Så hilser vi nyåret , og l ette r pt'i. ha.tien/ m ed fokk og farvel ti l - Moroinckelska tten/ JOJO. ;
Jul e n og c o n dit or e rn e .
Årets store høitid står for døren, - det er jul igjen, snart «Kimer det i klokker » og stemmer sinnet til andakt i hus og hytte som i kongens slott. -
Tidene er trange - været har i lange tider vært grått i grått ,og noen og hv er hadde rent glemt hvor vak ker den norske vinter er «med sn edekte bakker », - så plutselig begynner det å sne i Oslo. - Jeg titter ut av v indue t søndags morge n og ser til min s tore forundring sn efloken e som faller t ett i tett, d et st under til hvit jul i hovedstade n iår også, til fryd og gammen for store og små. -
Men tro ikke at condito-rerne g lemmer julen,nei , lange tider i forveien foriber,eder de sig for å gjøre ju len så fest lig som mulig for alle oss andre «ikke-condit orer ». -
Hvem er det som sørger for at vi kan synge: «I denne søte j u letid bør man sig rett fornøie? -
Jo - se det e r conditorerne! - De t er conditoriene som lager alle disse søte saker av marsipan og chokolade, som såvel voksne som -barn forspiser sig på i julen og som i bokstavelig forstand skaper «den søte juletid» so m det så smukt .heter i sangen. -
I den siste uke før jul, når man tar sig en tur ut i byen for å se på juleutstillingene - kan man ikke gå langt før man støter på conditoriene og deres herlig~ ut1>tillinger av søte saker - enten det er «-Hans og Grete» som står og stirrer mot kakehuset som ligger høit oppe Hans og Gretes drøm - s om det heter - huset laget av forskjellige småkaker og julebakst - Hans og Grete i marsipan - eller d et er den st ol te nordpo lsskute «fra m» - .modelert i marsip an - eller det er andre conditoriers vinduer man titter inn i- så er de alle fulJ.e av de aller herligste julegod t er - i marsipan, chokolade og ikke å forglemme a ll e d e deilige marsipankaker og a ll e mulige s lags j'ule bakst. -
· Men siS't, men ikke minst må n ev nes julekaker.En jul uten julekak er kan vanskelig tenkes i et norsk hjem , eller f eks. en juletrefest uten kaffe og julekake - se det er utenk elig i Norge -
,,K OH IN OOR" Hvetemel
er delikat og velsmakende og passer for alslags bakst.
Forlang
"KOH IN OOR " Hvetemel
Gjør et fo rsøk med mit
BAKEPULVER
På man ges vegne - so m selvbestaltet tolk for stor e og små barns takkn emlighet og varme tanke r - sender jeg all e conditorer _:_ fra Oslo m Kirk enes - m strålen.de julehilsen og rikti g man ge gode jul eønsker . - -<<0 lede li g Jul! » Jo e. og bli tilfred s.
Hjalmar A. Amundsen
·Noen steder ute , verdeu hYor fo lk drikk.er s in klokk en fe111 te.
Den ::;tige11dc le11deus til ;1 bringl' 1akn: f;11vcr og stil over hj c111111e11c, som har gjort sig gjeldende hos oss i de siste 10 i'1r, viser sig også i våre re sta uranter og conditoricr. Det er ikke lite disses eiere har ofret på den konto, men det er sikkert penger som har forreutd sig.
Med pu:bl ikums stadig øke11de iuterl'ssc for og forståelse av vakker iu11rcd11ing og hvad dertil hører, foretrekker det å gå på steder hvor omgivelsene er s ma kfulle og tiltale11de, fr.emfor der hvor en dårlig smak har Tådet eller hvo r der intet er gjort tfor å følge med i de stigende krav i den retning
Om vi her hjemme har et par flotte restaura11ter og noen riktig hyggelige og smakfullt innredede conditorier, så må vi allikevel ut av landet for å finne dem med den konsekvent kunstneriske innredning, som .gir samme intime forfinte preg som en samlers hj em
Men vi behøver ikke å reise lenger enn til Stockholm I «B randa Tomten » og «Backa-Hasten » har byen ved Malare n to slike kunstnerisk utstyrte restauranter, som også begge kan glede sig ved en sjelden popularitet. R 11 s t/1i1li ,1 r/,ordct.
De11 dempede belysning i «Bra11da Tomtens» i forskjellig plan liggende forholds •vis små rum, de smakfullt arrangerte og vel plasserte blomst er i el e gamle fajanseboller og tinnkrus bidrar i høi ara el ti I å <ri ,,., ,,., de besøkende en føl e lse av hjemmehygge Dette sammen med alle de deilige malerien e som pryder veggene og som med hæder kunde tilhøre et hvilket som helst museum, gjør at det er blitt et søkt møtested ved klokken fem teen for Stockhol m-soci etete ns damer. Edel kunst er godt selskap, og mottagelige sinn føler sig vel i dens nærhet.
Om «Bra11da Tomten>> med sine små rum har en
diskret i11lirn kar;ik!t:r, virker ueriuwt dC11s kulkga • «Biicka-l li1stc n» festlig, ja nesten pompøs 111ed dens virk11i11gsfullt arkitektoniske rum, hvis sorte tak hul: des oppe av fire pilarer, som ,også er holdt i denne mørke far-ve. Sitt merkelige navn har restauranten fått efter e11 skånsk sagnfigur, som kumle forva ndle sig til alt mell em himmel. og jord, og i Jette lilfcllc
Biickahiislc11. h;1r omskapt sig til et for menneskene vel behage! ig' opholdsstecl.
De lys e, 'hvitrappetc vegger er ypper li g bakgnu111 for alle ele prektige gamle treskulpturer so m preger stedets utsmykning liøit oppe fra det mørke tak sveve r en kj empesfor lysekrone, som ,er samme nsatt av en flokk muntre små barokengler, som blåser i lange forgylte basuner. G jennem disse strømmer lyset i veldige kaskader ut i rummet, mens en av lysbuntene faller like på en pittoresk treskulptur som stå r mellem to vinduer. Et annet prektig sty.kke her t.r en Johannes-figur fra 1500-årene, an ta ge ligvis · av tysk oprinnelse
Det er i det hele ikke så lit e kirkeskulptur i «Backa-liasten». Vel meget i et profant lokale, syntes mange, en o,pfatning som også kom frem i pressen.
Mrn opi11 io11 en slog om efter at hans høiærverdighet, erke biskopp en, hadde gjort åstedsbefaring og erklært: «Så vakre saker vekker bare elet go,de i menneskene, hvor el e enn plasseres.»
Når vi engang har begitt oss på reise, kan vi med elet samrr.e ta o, s en tur til Pa ri s og se på et par av ele steder hvor societeten fortrinsvis drikker sin te dernede.
In gen steder får man pariserspesialiteten innen elet lettere bakv erk, de velsmakende «brioches» , bedre en n «a la marquis e el e Sevigne» i Rue Royal. Denne raffinerte tesalong, som er en kopi av en av sal,ene i Ver-
sailles, skinner i g,ull, mens lys et brytes i ele tu11ge store prismekroner. Midt på frontveggen henge r et stort maleri av d en engang så sprncllenck markise, som har gitt stedet sitt na1 11. Under solkongens r egime var hun k1)'drd og saltet i l1;111 s ofte kjed som melige aSSl'mbleer, hvorfor 111 ;1jrstdrn nød ig s;1 ,l1rnm: utebli fra disse
Som ungdo111me11 li er hjemme da11 tcr ,og drikker te enten på «Palmen » ,eller Bristol, er I uksushotel Id Ritz :::a 111li11 gssted for Paris' jCLlJle sse dore Passerer man Placc Vcncl6me ved femtiden, ser man deres elegante utsøkte bil er parkert i dobbelte rekker, mens de selv er inne og svinger sin dame i dansen til • tonene av hotell,ets prima orkester.
Lejon /..:ula11
Når våren kommer til Paris og rosene står i flor, reiser halve byen ut og drikker te i Boulogneskogen. Blandt favorittene her ute er «La bagat elle», hvis opføre lse skyldes en av Marie Antoinettes lettsindige kapri.sec i h~1mes ungdoms lykk elige dag e. Og med dette forhold er det sig så; Hertugen av Artois, som hadde de samme svakheter som sin svigerinne, dronningen, veddet engang med henne om at han i løpet av to måneder sk uld e kunne opføre et slott, fikst og ferdig.
Han vant sitt veddemål.
Og sc,m et grasiøst minne fra denne lettsindige tid er dette lille hvite slott, hvis fornemme vegger diskret skjuHe for verden en grand seigneurs galante eventyr.
Til e:i langt enklere kategori h:enregnes alle stor-
magasinenes tesalonger hvor kundene kan sette sig ned og hvile ut ,og tenike •over hvad de har kjøpt og fundere på hvacl mon de har glemt.
Et . orkester spiller, og imellem synger en solist til publikums underholdning, mens en mannequin pr01111enerer mel lem bord ene, iført siste skrik i kjole-, hatte-, skoeller parasollbranchen.
Gallerie Lafayettes therom, hvor kun damer har adgang, er meget raffinert i sine farvearrangements.
Opvar tningsclamene er for eksempel alltid klædt i kjoler, forklær og kapper , som har samme fane som bor ddekningen " Denne varierer de forskjellige dage mel lem lilla, rødt, gult og blått.
Men i de11 retning, å ha pene og fikst antrukne opvartningsclamer, følges eler så godt med herhjemme, at vi neppe har noe å !æTe i utlandet. Inna Gram.
Gledelig jull
D et er med opriktig gl,ede at jeg idag sender mine hj erteligste juleønsker og takk - først og fremst til bladkomiteens formann og den samlede redaksjonskomite i « Norsk Condit,ortidencle »; men dernest er det mig en kjær plikt å takke den store sta.b av faste meda!'beidere i Norge, Danmark, Sverige og Tyskland for eieres mange interessante bidrag i årets løp de har sendt vårt kjære blad -
Det er mitt håp at «Norsk Conclito.rtidende» i det nye år skal bli likeså interessant, likeså aktuelt og a llsidig fagblad som el et har vært i de forløpne 6 år det har utkommet.
Takket være den dyktige redaksjons.komite og faste medarbeiderstab, tviler jeg ikke på at det skal lykkes mig - også i 1931 - å sende bladets mange abonnenter og lesere i inn- og utland et «Norsk Conditortidende» s01m alle vil bli tilfreds me d.Jeg føler også en særlig trang til å sende «No rsk Conclitortidende»s mange abonnenter, lesere og annoncører i inn- og utland en vennlig julehilsen rr:ecl ønske om et «Godt nyttår » og vel møtt i 1931
J osef Hand ze.
NORSKE EGGCENTRALER OSLO
Telegramadresse: Eggcentral, Oslo. - Telefoner: 16 362, 26 522, 11 111. FØ R S TEK L ASS ES E G G, NY LA GT E O G PH ESER VE R TE
Brii11da To111te11.
Utstyrskake.
Godt arbeide k1"ever
Gode 1naterialer !
Bruk ceou11e,tu'le av merket
og De vil altid bli tilfreds!
NESTLE
Julen i gamle dager.
Årets store merkepunkter er de tre stadig tilbakevendende høitider, jul , påske og pinse. Mens hverdag og søndag avspeiler nutiden og dens krav, åpner til gjengjeld de store festdager innblikk i lengst forsvunne tider. -
Ser man nærmere på disse festdager, viser det sig straks at de ikke er av samme støpning. Der tegner sig to bestemte festrekker, der utvortes forbundne, dog hver for sig, peker hen til sin kultur og den jordbunn gvor de oprinnelig hører hjemme. Den ene festrekke skriv~r sig fra en sydlig himmelegn, fra Egyptens, Syriens og Lilleasiens egne, Her hadde man helt siden oldtiden regnet jevndøgntidene, mars og september, som årets hovedpunkter, gjennem hvilken årets akse gikk . -
I Egypten vokser alt til liv efter september, når Nilen faller og markene grønnes. I vårt forår derimot antar Nildalen atter et ørkenaktig ytre. Ganske naturlig regner man i disse egne, motsatt de fleste andre folk på den nordlige halvkule, årets begynnelse f(a efterårsjevndøgn . Hos jødene, der var så sterkt påvirket fra Egypten, begynte i det minste i lange tider året i septem ber, og hovedfesten falt ved jevndøgn. Nyttårsfesten og den store forsoningsfest september, påskefesten i mars.Julen, der i ".åre dager avslutter året, dannet det t 6de århundre i uorden dets begynnelse, idet årets
første juledag var årets første dag . Dette stemte såvel med den gamle nordiske opfatning som med den kristelige der jo, når den lot hele tidsregningen rette sig efter Kristi fødsel, korrekt også måtte la hvert år begynne med Kristi fødselsdag . En hovedgrunn til denne forvirring var uten tvil den _ at kirkelig sett spillet fødselsdagen liten eller ingen rolle i sammenligning med dødsdagen. Dette fr~mgår allerede tydelig av at pavene i regelen ikke ho1dt på den korrekte kristelige ordning, å la året begynne med første juledag; men på den hedensk romerske, der lot året begynne med første januar. -
Langt mer kristelig var for såvidt den tidsregning som for eksempel Karl den Store brukte å regne året, ikke fra Kristi fødsel, men fra hans menrieskevorden, hans undfangelse på Maria bebudelsesdag, den 24.
mars Og fo I It så berettiget fra et kristelig synspunkt sett var det å begynne året med Kristi opstandelse, altså påsken.Ved det l 6de århundres begynnelse stod sak ene i narden og næ r mest .omliggende land således: I Tys klands forskjellige eg ne regnet man på en mangfoldigh et av måter, dog var der en overveiende tilb ø i,elighet til å begynne året med juledag eller første januar. I Nederlandene regnet hver provins på sitt vis. Året begyn te så ledes i Gelclerland og Friesland med jul edag, i Bra-bant, Delft og Dor-trecht med påsk elørd ag, i I-lollancl, Flandern og J lenn egau med på skesø nd ag. Fo rut en den her omtalte forvirring var eler c11 :111 11 e11, hvo rund er man i det l 6cle århundre ogs å led følelig, det var den eld gamle regnefeil med hensyn til åre ts lengde . Idet man stadig regnet dette for 365 dager og seks timer, hvilket er en 11 a 12 minutter for meget, derved begikk man en liten feil, el er i løpet av et århundre kom til å svare til ett døgn, og idet 16cl e århundre var løpet op til ti døgn Skjønt
Baum kuc hen - Maskiner
ElckiI isk- ellrr Gasl'yrin g med innbygg-ct hastigh c tsreg11lcring.
Praktisk - Renslip, - Soli</ Kra/ lig J..:onsfr11 ksjo11 Man ge referens e r
S pe s ialf n brik al tl\'
Firma Carl Wiedemann Nachf. C m b. li - lf n mlrn r~
R c pr csr ni u n i: Emil Dohrn, Dronningensgt. 23 , Oslo
f. eks forårsjevndøgn først skulde inntreHe den 21. mars, falt det allered e på den 11 mars. Jul e n feired es altså i Norden i det 16de· århundre fordi den var Kristi fødselsf est og årets begynnelse. Som før omtalt , var hermed imidlertid langt fra dens betydning uttømt. Bakom lå også en annen grunn til å holde høitid, den samm e der i sin tid hadde fremkal t As adyrkernes jul og senere gjort det natura lig å henleg ge Kri s ti føds e lsf est og årets begy nn else til denn e tid , elet var gl eden over el et tilbakevendende s ollys -
All er ede fl er e uker før jul begynte forberedelsene til fest en Blandt disse var bakning og brygning elet viktigste Hvor meg en vekt man i Norden la på julebakning en kan s e es av, at man i en gamme l bill edalmanakk fra 1399 angav bakningen som det betydeligste al"beide i desember måned. Juleøllet skulde tillages med særlig omhu Selv den fattigste husholdning, hvor øll et til daglig var tyndt nok, måtte til julen bry1ggc sig en beholdning av sterkere art. Denne kalt es da også for jul etønnen . -
Tid en som gikk forut for jul var den farligste al' a lle. I diss e lan g e netter var mørkets makter ute ; og juleøl såv el som· menn esk er var utsatt for å lide men . Inge n natt var i så hens eende så beryktet som St. Lucie-n a tt (13 desember), der flere steder her i landet ennu påstå es å være år ets lengste natt. I det l Sd e og l 6cl e århundre slo denn e påstand også virkelig til, id et d en l 3cle desemb er dengang, gru nnet almanakkens uriktighet, svarte til den 22cle og 23cle des emb er nu. Lu cie-naH en var her i landet sær li g beryktet fordi de a vdødes ånder (Åsgårdsreien) i denne natt drev sitt spill. I-lvad det ville tog - idet det sus te gjennem mulmet - fraff av ubevoktet, rev det med sig. Enhver passet si g derfor vel for ikke å være ute denn e natt. Rundt om visste man å fortelle om folk, is ær piker, der var forsvunne på denne natt. -
En eldgamm el vedtekt var elet, at under julefesten skulde all ufr ed hvile og blodig kamp være strengt forbudt. Muli ge ns skr ev d enne bestemmelse sig helt fra den hedenske tid - det var i det minste skikk og bruk i den tid alltid å møte ubevebnet i «Gudehov et » til den store ofring - I et h vert fall h adde kirk en i middelalderen hevd et «G udsfre.den » som plikt for all e. I Norg e va r sf1leclcs befalingen om julefred gått ov er i selv d e ve rdslig e love «Juldred » blr v satt de n 21. desemb er og skuld e varr i fr e uk e r. fnhv er voJ.dsomh et beg å t1 i denn e tid blev straffd med forhøi et bøf e. Disse bestemm elser stod vC'd full m:ikt i det l 6de århundr e. I Bergrn s rå cl-husprotokol l het er det f eks. anno 1501 på SL T-Olnæ Dag, som er den 21 Deoembris , blev s att julefred efter byloven Om Balzer Thorbj ø rn se n, el er hadd e clrrpt en mann i ju-
len, meddeles det i hans år 15 69 da ha n erhv er vecl e fredsbrev, at hans bøt er s kuld e fordobl es fordi ha n hadde brudt julefred en for å sik r e denn e jul efr ed rar el et, is ær i bye ne, nødv endig samtidig å forst erk e \ akt en P å ove nn ev nt e dag i Bergen bl ev derfor også «jul ev akt en til s kikket ». Ved «Julevakt » forstod ma n ikk e blott fo rø ket vaktmannskap; men, så1 icl t el d la ter, en l'akt, ele r besørges a v borgern e s e ll .
I tallrik flokk , 11\' er bor ge r l edsa ge t av s in e t jener e, gikk de så om , bevebnecle med kå rd er og med lykt i hånden. Ved al le alm en.in ge r i Ber ge n g jor de de holdt og ropte: «Vakt i ho ». D enn e va kttj eneste var , selv om den gikk på tur , temm eli g besvær lig, og den friste ls e lå nær , å falle i1111 und er ve is ll os 1e11ner og bekj e nt e. Beskrivelsen av et «rundt G jæs tebucl > i i Bergen i julen 15 63 end er derfor også med følgende korte, men malend e angiv else : «Der kom og jul evakten inn . Og el e fikk nok.» -
Det dr ikke kar som bl ev benytt et til jul es kå len va r som reg el elet eldste og ærv erdigst e som hu set eiet. Mange steder, hvor man forl eng st ha dd e av lag t å drikk e a v skåler og til daglig brukt e beg r e og kru s, kom ved denn e le ilighet endog et1 gamm elt drikkehorn frem På Svanholm på Sjælland omtales sål edes å r 15 34 et horn som ele plei et å drikk e av om jul en J-los -bøndene, især i orge, va r drikk ehorn ennu det a lmind elige. Med særlig interesse spurt e bi s pen i Oslo, Jens Nielsøn, ut om e, t sådant da· li a n år 159 5 på sin visitastjeneste kom til g ård en Ås i fl a tdal. Samme horn hadde også en liøist merk,eli g h istorie. Da en bon de der på gården ved na vn G unn er Giesemand eng an g en julekveld var komm en kj øre nde fra Hj art da l hj e m til sin gård, hadd e han i d et h a n kom f-01,bi Vallerhaug, i kåthet ropt : «I lør du D ra uge i Vallerhoug! • stat o,p og gi v Gunn er Gi ese mai1 cl Drikk e. » Da svarte elet inne i haug en: «Ja! » og el e r bl ev rop t til en a nn en: «Tap ut og giv ham at {!rikke, ikke av elet beste og ikke av det værstc .» Da G unner hø rt e at draugen virke lig vildc gi ham jul edr ikk , bl ev han redd og jog på hest en; men id et s amm e ko m der en ut av haugen og kastet 1horn 1: f e fte r ha m, dette ram met hesten på lå1ie t og svidd e bå de hår og hu-el av Da Gunner så det ligge pfi vei r n, s topp r t han 1:t øir bl ikk, stakk cffrr det mr d sitt .spisse økst:hl ad, fikk falt i det og jog hjem fil g å rd en I Iv er g ang- man S('nrr<> {frnkk :w -dl'fte J,orn , •Of!,' r n hl ol I s log dt' t mot bordet-, kom alle som va r i s 111 r n i .s lap;smål. Disse biom sf enclig hrf e r fikk hi s pr n n·I ;'1 \' ill' : rn i' n Si'll'e hornrf fikk lian iKkc .sr.
Den drikk , hvori Kri s ti og del nyt· t1rs .s ld'il bil- I' drukk r t, va r som reg e l øl og mrgr l oft e ogs:"1 mjød, derimot syntes man ved de1111e kili g hef h els t !1 h~1 undgåfl å drikk e vin . 01 og mjød lwdcl e f1rh1111dre-
MOSS AKTIEMØL LER
V æ r fordringsfu l I med hensyn til mele,ts kvalitet og utseende! Bruk bare hveteblandet rugmel fra Moss Aktiemøller, det opfy ller de strengeste krav.
HVETEBLAND ET RUGMEL fra MOSS Af\ TIEMØLLER
A /s Lands Træsliperi & Papfabr ik
Oslo , Grensen 5 / 7 Telefon 24 367
~ appskåler, Brikker & Bunder f o r Konditorier o.s.v.
Bedste Fabrikat. Nye Forme r .
Hans Olberg & Co . A/s
Lyhekkerg 8t en 1 OSLO 'J' p / e f' n11 2 6Jk6 Te / ej'on 16320
Specialforretning for Bakerier & Conditorier
Er D e innviet i Lotus-hemmeligheten P
Lotus margarinen eier alle gode margariners be~te egenskapertil bordbruk, stekning, bakning, o. s. v. og allikevel koster den hverken 1 ,80 eller 1,90, men ba r e kr. 1,60 pr. kg.
D r ammen s
S m ør fab r ik er Ltd.
anbefaler som s p e cia lite t sin udmerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier
Ag t 11t for Bakere og Ko11ditorer i O,lo:
0 . 0 L SEN H O L T ER
Telefon 11 930
ders forrett dengang D erfor heter det også om forholdene i Jylland i l 850: Når suppen og gåsen er fortæret, komme r' epleskivene. Hertil drikkes mjød både av menn og kvinner. Enkelte steder fikk mann en også en snaps brenn ev in; men d e fleste steder blev d er denne aften ikke drukket synderlig bren nevin, men som i oldtjden, kl'tn mjød og sterkt øl. Nu er dette jo anderledes.
Måltidet julaften varte visstnok meget lenge. Nepp e for intet er det ennu overtro: «Den der holder først op å s pise julaften , skal dø innen året er omrpe
Endelig lestes -bordbønnen, man reiste sig fra bor. det, takket husbond og matmor for mat og rakte derefter hånden til alle Når der ved denne leilighet gikk mere høitidelig til enn se dvanlig , var grunnen den, at denne takk gjaldt ikke bare det enkelte måltid, men hele det forløpne år. Det er denne gamle skikk der ennu har holdt sig i flere egne, især i No-rg e og hvortil der siktes i følgende karakteristiske samtale mell e m Eilert Sundt og en bonde fra Sokkendal i Dalene.
Eilert Sundt: « Efter skikkene her hos Eder sees der ikk e stort til kjærte g n mellem mand og kone, ikke saa meget som et haandslag. Du har jo været gi-ft i 15 aar, men jeg skulde tro, a t du ikke i disse mange aar har rakt din kone haanden siden den dag du og hun stod for alteret -sammen som brud og brudgom?»
Mannen stusset ved spørsmålet og tenkte sig om: «Jo, det gjør jeg h ver Julekvæl,d .»
« Saa?»
«Jo, for det er skik da at takke for maten Er der gamle i huset, sa takk er· først de hverandre, saa takker husfad eren og husmoderen først de gamle og derpaa hverandre. Dernæst kommer børnene frem og takker først de gamle og saa fader og moder, og tilsidst gjør tjenerne det samme.»
Alf Nicolaysen.
!. ....~~.~.:.~~~·~·=·~·~·~·~====~=~j
Oslo conditorlaug's årlige generalforsamling blev holdt i Oslo Håndverks. og Industriforenings lokaler (laugsalen) den 28 . november d . å. Årsberetning og regnskap 1blev forelagt og godkjent. Til behandling forelå bl. a. valg på 3 styremedlemmer istedenfor de iår uttr ede nde, d'hrr Tobiasson , oldermann, Langli , næsfold ermann, og Otto Hohn, som alle blev enstemmig gjenvalgt. Som ny suppleant til styret for Understøttelseskassen bl ev valgt hr. Olaf Johannessen. Som revisor blev gjenvalgt hr. Ragnar Møllhausen. Ennvidere bl ev tatt op til behandling diverse endringer i lo ve n e Styrets forslag ,bl ev her med et par tilføielser ens t emmig vedtatt. - Tilslutt overrakte oldermannen en krystallvase med blomst er til prøv enev ndens formann , hr Langlie, som nu efter 6 års virke og efter sin nektels e av å motta gjenvalg trekker sig ti-lbake fra hv er vet På lauge t s veg ne takket oldermannen hr. Langli for det enestående og krev ende aPbeide han her hadde nedlagt og beklaget sterkt at faget ikke lenger skulde få den støtte d,et her har hatt .:_
Et ord 1ned 0 pa veien til Bergens verkssvenne . nye hånd-
Enhver vil få sin chauce.
Trygve R eimers' tale ved utdelingen av svennebrevene.
Dere får idag den skriftlige stadfestelse - svennebrevet - på å være steg et i gradene fra lærling til svenn. Det er på mang e måier en stor dag, som bør bevares i erindringen og som bør ha med et par ord som in nrammer -0g fester dens betyd nin g Svenneprøven har hat t en omskiftende tilværelse fra den omkr. 1760 blev innført som et kontrollmiddel hvorved det skulde sikres at en lærling vi rk elig ' hadde lært sitt håndverk, altså e n bet ry ggelse båd e for lærlin gen, for faget og for publikum, - og til idag vi atter h ar fått prøven i fast fonn / 1866 nemlig, el ler mer enn 100 år •e fter at kontrollmidl et blev innført , ophevedes prøven ved lov av' 14 april. Denne lov innførte en ftinnskrenket nærin gsfr i/ut - det vil si frihet til å dri ve hvilk en som h elst næring, uten å anlegge noen som helst prøve, eller på annen måt e å godtgjøre fagdyktig,het. M ege t snart fant man dog ut at denne lo v medførte store misligheter, og man fikk derfo~ ved lov av l 5de juni 1881 innført frivillige prø ver. Res ultat et herav var heller ikke tilfredsstillende, og først ved lo v av 25de juni 1894 fikk man deri prøve man har idag og som er gr unnb eti ng els en også for å opnå håndverksborge rskap. Den er i virkeligheten således også mesterprøve hvad den fagmessige side angår Som jeg sa har svenneprøven hatt en omskiftende tilværelse, og det har vist sig at slappe tøiler har g itt dårlig resultat. - Ida g ser det hele så enkelt og liketil ut, men der har vært plass for sterkt forfall i de forskjellige håndve rksfag siden laugstiden, og det som opbygget i ord: « uinskrenket næringsfrihet » h ørPs så besnærende, ja kanskje så socialt riktig ut, det har gjort at der måtte t as ganske store og kraftige. løft - ikke mindst fra denn e forenings side - for å få det hele på rett kjøl igjen. Løse og flytende forhold gir alltid plass - og større chancer for de dårlig e element er - fagfuskere - så det er derfor et sam/undsaktivum når vi idag står med en håndv.s lov som gir oss både store rettigheter - og, - store plikter.
Enhver ærlig håndverker vil al-tid befinn e sig bes t i -0rdnede forh-0ld. Jeg sier med flid ærlig håndverker, både fordi det er en ga mmel god ben evnelse og fordi !benevnelsen inn ebærer endog noe mer enn det man i almindelighet mener med rett og slett ærlighet.
Benevnelsen passer på den håndv erke r som ser med stolthet til sitt fag og virke, - og som derved a11be ider på å holde det ,på et niveau som ikke alene gir ham selv -e t levebrød , me n gjør ham til en æret og aktet ,borg er i det samfund han lever. Mester, sv enn og lærling må alle føle kjærlighet til sitt fag , må se idealet ved sitt virke.
Ser du som e r svenn idag videre fremover, så må du il<ke snu dig bak ploge n, du må arbeide trudt og jevnt fremover og ikk e la noen ni_ve llerende innflydelse få tak i dig. Du skal fremover, og du må se fremover. Du skal føle at du har en misjon sammen med oss andr-e. Nettop du kan være den mann som i dine beste leveår fremover vil få sette preg på ditt h åndve rk til fordel for din e medmennesker, og ikke ' minst for dig selv.
Enhver er sin egen lykkes smed, sie,r et gammelt ord --:-- en sannhet med modifikasjoner naturligvis , men en s tor sa nnhet allikevel.
Doo- o-år det ikke an bar e å pakke inn endel pene b I::> ord i ry,rnsekke n til dere som skal videre frem på l::>b li vets vei. Det er et faktum som vi alle kjenner så vel til oo- som vi dess verre alle står så små og mak' I::> tesløse overfor - den bøl ge av vanskelighet parr et m ed m otløshe t, s om for tid e n går over hele verden, og so m ingen av oss som er her tilstede, vet hvorlenge vil vare, og de11 nytter det såvist ikke å lukke • øinene for. Overpr-0duksjon, va nskeligheter med å skaffe penge r til de flest e tiltak er ikke lyse utsikter.
Mohr & Giertsen
Be r gen
Koloni a l en gros
Anbefaler apecielt t il kond itorbruk Flo rmelis
Smult og Krydderier
Rikstelefon 3 648
T elegramadreaae: Moh ra ier h en !.,______________,__,.,....______
MINERAL VAND
Hansa brus, selters og apollinaris er forfriskende og sprud l er l æ nge i glasset.
IHANSA BRYGGERI
Der sitter ve l så mangen en av dere unge svenner h er i dag, m ed følelsen av at d et bl ir en tung begynnelse , og tross bønn og h å b og d e beste ø nske r , fra for e ldre og pårøre nde, og tross de b~te tilt ak fr a dig s elv, så blir a!Hkev e l det du ser mest av - va n. skelighete r
Men - det er under dette at mismote t ikke må få tak i dig. Husk a t dis se vansk,eligh ete r er en foreteelse på alle områd e r, og sel v om dette ikk e er noen trøs t som hj e lp e r dig, og fremfor alt ikke må vær e en trøst som arter sig s-o m n oen var ig trøst for dig, så må du og ha l ov til å tro at dette er forbigåend e - hvad aet naturligvi s e rå huske at du er ung, og å vi t e hvor uhyre meget det er verd. Og d et må du h a l ov til å væTe sikk er på, og det vil jeg g jern e så sterkt som muli g pr ecisere
Da får engang før l'll 'fr siden din cliana, og da e r det det gjelder å ta d e n op, å kunn e din e ting, og føre dem fre m. - D er er gje nta g n e ekse mpl er på at en enkelt mann ve d sin flid og arbeidso mh et, sin dyktigh et og riktige u t dann else av si ne folk, har gitt flere generasjoner en god tid i si tt fag. - P å d en annen sid e kan tilf eldigh ete ns og slaphet ens å nd gjøre ubod elig skad e D et s lette s m itte r so m 'bekj ent minst like fort som det gode
J eg sa at vi alle mått e fø le idealet ve d vårt virk e, føle at vi hve r i vår stand er e n de l av sa mfu11drt som gjør vår nytt e
D en fø dt e iaktager, friluftsmannen, den sven s kfinsk e dikter J. I.. Run e berg sier i et vakker1 dikt so m rr oversatt til n o r sk av 0. Thonun ess e n , noe 0 111 disse ting som jeg sy nes p asser s li 1:ro dt ved denn l' leilighet at jeg gjerne vi l c ittr e d et li e r Ilan v is e r os s at hånd ens arbeid e ska l se it es h øit, og l ia n mener at '?nskrt og hønn m om velferd li ggl'r i se l ve a rh ('i. det !fan kaller dikt et « Arbeide er bø nn ».
E ngang, da i fr o mt og muntrrt sa ms nnkk ved sitt midda gs bord den ga mle Luther satt so m va nli g mell r m nærr vrnne1:,
talte en av disse så og klaget:
«Tun gt og o nd at leve i e r verden, full av byrd efu ll og j or di sk omsorg ; int et und e r derfor, at så ma nge fant i klostrets ro en s av n et st ilh et .
Også mig d e pla ge r, disse ulyd av en aldri tre ttnet verdslig streben
I mitt nabol ag d et smier, h a mre r uavladelig til d age n e nd er , og h vor tidlig jeg står op, forstyrrer la rm og hammerslag min morgenandakt. »
Luther smi lt e, sva rt e : « Hvi forstyrr es?
T e nk lan gt h ell er: J eg h a r s ovet le nge Hø r min fromm e n a bo h vor han årle h ar stått o p og alt begy n t at bed e; ti en bøn, min ve nn, er flid og arb eid. Sandeligen, n å r d e11 svarte sme den vå kn er op eg tenker: Gud h a r gitt mi g ,e nn en da g og hefter ti I at v irke , og i freidig nmt tar fat med s legge n, e r hans trette å nd e dra g for I lerren ikke mindr e kjær enn din e sukke, og p å himlens port e r slår h a ns slegge kanskje s ter k e r e enn dine bø nn er »
A. M I N 1) E A/~
B I•: TI ( ; I•: N
Spcria l fonrjnin g
l'or lwkrrirr & kondij o l'il'r an lwffllt' s
C:ammrll n g g- ncll rrnnmm1~ for fnr s lt ' kla ss rs n irrr
'f'<'l<'{!.l'flTllllrlr .: 11A M T e l e / .: 1 007 & 4198
Det er standsfølelsen, og ønsket om å gjøre godt og gedigent arbeide som har gitt håndverket gode tider, og den tradisjonsbevegelse som er oppe i tiden, og som i høi grad stammer fra håndverkerhold, vil gi oss store tider igjen - ikke minst fordi den forplikter å gjøre det beste mulige ut av det.
Dessverre er der så mange ting som nu i årene efter den store krig ikke står åpen for de unge sv,enne
Reiselysten er det bl. annet omtrent umulig å få tilfredsstillet. Forhåpentlig vil det også her lysne noe efte~hvert, takket være det arbeide Håndverksforbundet har tatt op hermed, og takket være den 'velvilje politiet alltid har vist når det har vært spørsmål ved f. eks. å utibytte mann mot mann, og politiet har kunnet konstatere at det ikke går ut over og tar aJ1beide fra noen annen. Men det er jo synd at den letvindte anledning i sin almindelighet er stengt.
Der lå en god ånd som stemte til freidighet dengang der var anledning å reise ut og få prøve sine krefter som farende svenn og fini1e lærdom i det som møtte en, både av godt og ondt. - Fra denne by reiste stadig en st-0r stokk av unge svenne ut i verden som hadde reiselysten i blodet og som hungret
efter mer lærdom i sitt fag, og kom man til Danmark -0g kanskje især til Tyskland og Mellemeuropa forøvrig, var man sikker på å bli vel mottatt når man kunde vise sitt svennebr~v på at man var en ærlig håndverker. - De hevdvundne skikker gav de unge menn en lett adgang å søke ut - man snørte sin randsel - tok staven i hånd, og va11eret fra sted til sted, ·fra by til by, og søkte sin lykke . Vandretiden hadde sine egne skikke sine egne sange, og i denne poesi er det alltid det samme som går igjen: Hvem vet hvor min lykke ligger og venter på mig ute i verden et eller annet sted - lengselen og - og ungdommens glede ' mot det nye ; - for så vidt det samme vi kjenner igjen i vår egen diktning «undrer mig på hvad jeg får å se». Og hvem husker ikke Tidemands maleri «Avskjeden fra Iijemmet » hvor gutten knæler ved sengen og får bestefars velsignelse med ipå tureri.
Men den tyske vandæpoesi er så å si mer en specialpoesi for ,håndverkeren - Som studenten har sin e - har håndverkeren sine sange - Den tyske gesel står ferdig å dra, han står ved enden av sin barndoms gate. far og mor står i gatedøren, og naboens datter har vinduet på klem. Han vinker til avskjed:
Jetzt Jeb wohl du stille Gasse, jetzt leb' wohl du altes Haus, Vater, Mutter sah mir traurig, und die Liebste schaut mir nach.
Eller:
Der Mai ist gekommen - De Baiime schlagen aus da bleibet wer Lust hat mit Sorgen zu Haus Wie die Wolken dort wandern am himlischen Zelt so steht auch der Sinn mir, in die wei~e, weite Welt. Herr Vater frau Mutter dass Gott euch behiit, wer weis wo in der Ferne mein Gliick mir noch bliiht, Et gibt' so manch' ein Strasse, ich nimmer noch marschiert
Es gibt so manch' ein Wein den ich nimmer noch probiert.
A jo - det kommer nok igjen altsammen om i andre former. Har man ung,dommen som sagt, er chancene så mange, og når jeg ønsker dere alle «god lykke til» så vet jeg det, at når arbeide og god vilje legges til, og du ikke lar dig forstyrre av for meget utenf~rliggende, men du tar godt vare på dig selv - ditt arbeide - ditt håndv,erk - så ,blir chansene sm å for at de,t går galt og store for at det går godt.
Så ønsker vi - som har den glede å hilse dere for {< rette svenne å være » idag - · alt godt fremover i livet, til glede for dere selv, for de_nne by og for vårt land
Fra Fagutstillingen i Berlin.
I tilslutning til våFt referat fra Berliner-Utstillingen i vårt november-nummer bringer vi idag 2 billeder av de smukke arbeider, som ikke alene virket ved deres størrelse, men nok så meget ved den akkuratesse der var prestert inntil de minste detaljer.Den J>raktfulle hjort, modellert i marsipan, var et fremragende fag. og· utstillingsarbeide, hvis fremstil-
ler da også erholdt et hedersdiplom som belønning derfor.
Det annet billede viser «Eventyrbrønnen», hvis størrelse man får et begrep om ved li sammenligne den med de personer der betrakter mesterverket. Det var utstillingens mest beundrede kun;;tverk Selve ,bassenget var laget på et mektig marm.orert marsipanfundament, hvorpå var an"ragt det igentlige basseng av mandler og ap1 ikoser, kokt og utrullet til en meget illuderende granittskål av ca. 2 meters gjennemsnitt, i hvis fordypning klar pomosin gele forestillet vannet. fra selve fontenens bunn hevet sig en ca. 2 meter høi sukkerkaskade op fra bassenget, hvori såvel svaner som frosker og gullfisker fullførte illusjonen, og som prikken over det hele en nydelig modellert pikeskikkelse av marsipan, i alt et kunstnerisk arbeide, som med g ,od grunn vakte de utstillingsbesøkendes aller største beundring, og den fremstiller, hr. A. Boy, som foruten å være lærer ved Berliner. fagskolen tillike har en ledende stilling i det bekjente 1 Wulfske Conditori i Alt. Moa'bit, høstet megen anerkjennelse for det smukke og gigantiske conditorarbeide. - X -
REYMERSHOLMS KRONOijE
festc(ga.ret
HØIE.STE ORIENTALSKE KVALITET HØIESTE OR I ENTALSK E. KVAL ITET
rl'ys l( e jul es toll en.
livert laud og l11u nasjo11 !Jar si11c tradisjon er og sine skikk e til de st or e høitider. - lie r i Nor ge har vi vår tradisjonelle marsipan I England er det «Christmas Cak cs» og «Plumpuclcling » og i Tyskland er det hon11ingkake og den s 100 avarter - og . riktig fest li g for øie og ga 11 e er ekte «Dr es den er Stollen ». - D ens hvit e farv e pa sse r godt til d e g ylln e farver som et pynt et jul ebord fremtryller. Det vanlige julevindu kan være bra nok med alle dens herligheter, men de hvite «Dr escl ener Stollen » ved siden av julekake - riktig pen, brunst kt og pynt et med s ilkebånd og Kristtorn ell er granbar - ,undlat er aldri å gjøre vi rknin g. - Vel er det bra med kunstn eriske dekor a sjon er; men på flertall e t av publikum gjør en dekorasjon som er «nett » og «appetittlig» mer e inntrykk Mang e av oss har smakt Stollen i dens hjemland, mens andr e kj enne r d en av omtale, eg se r man den cia utstilt i vinduet kan man ikk e motstå lysten til å kjøpe den . -
O/;skri/t fil Stollen.
Av 1500 g ram hvetemel (beste sort), 250 gram g jær og ¾ liter lunken melk la ges en h ev som henstår i passe va rm temperatur (omtrent ½-¾ time) . Bruk d en endelig ikke før d en er helt f erdi g. Dett e prøves ved at man slår et kort og krafti g s lag oppå d en, den må da synke sammen12 50 gra m meie rism ø r røre s med 375 gram farin og bland es med 750 gram sultana rosiner og 500 g ra m korint er (som er fukt et med rum e ller konjak) , 125 gram finskåren sukat, 300 gram opbløtet marsipanmasse, omtr ent ¾ lit er melk, 1500 gram mel, 50 g ram bland ede krydderi er (kanel, muskat, kardemome) - det avrevne skall av 2 citron er og den ferdi ge hev. - Dette lages til en fast deig som står og hever sig en halv time godt tildekk et, hvorefter den støtes sa mmen og må heve sig andre gangen. Er d en ferdig må den være porøs (ullen) - altså ikke fast el-
ler kompakt. - Drn m;'1 ikk e væ re fo r kjølig og ikke for varm, men «lunk en», og et godt r es ultat opnår man kun ved anv end else av meie rismør. - Det kan hænd e at en eller a nn en margarinsort kan brukes,; men i almindelighet smelter den i deigen; den blir I itt' fetere ved at olj en ell er kokosf ett et på gninn av varmen ikke vil bi nde sig med mel et Varmen spiller ved ti lb eredelsen av Stollen en stor roll e, alle mat er'i-a ler må være temper ert e. -
Uten å støte deigen sammen avveies stykkene; di ,:s e støtes samm en til en kule, - formes derefte r wm brø::1 så lang som den ferdi ge s tollen· skal være· I lar alle stykk ene f å tt denn e form, trykk es med en rund, tykk trestokk langs efter en fordypning I det formede emne, så at 1/:i av deigen er på den ene siden av stokken - og 3/a på den annen. - Nu trykkes d a i midt en av den bred e del også ,en svak fordypning , og den s male siden l egges op i og trykkes litt fast. - Stoll ene kan også fylles med en rørt masse (av • smør, sukker ,og kan e l) og rosin er Efter at de har hevet s ig i 1 O minutt er strykes stol lene med vann og se tt es i en varm ovn - Slå litt va nn i ovnen, - d en s ig dannende damp bevi rker at stoll ene går bedre op, og er dette opnådd, slippes da mpen ut igjen En stolle av 2 ½ kilo (50 cm. lan g ) steker omtrent 40 - 50 minutter. , oen minutter efter stek nin ge 11 pensles stollen q med kok ende s mør og bestrø es med sukker, - ( ½; farin og ½ flor). - Er de he lt kolde siktes florsuk • ker ove r. «Dresden er Stollen» holder sig bra i fiercl uker og skal aldri spises mens de er ferske.
En avart som også har mang e tilh eng ere, - et mandelstoll en Opskriften er: 4 kilo mel, 1 ½ lite r melk, 300 gram . gjær, 2 kg. smør, 500 gram sukker ; 600 gram sukat, 1125 gram mandl er, 125 gram bitre mandler, litt kryderier og citronskall.
Heinrich f'rancke.
CHRISTIANI A ~GL A S MA G ASIN
GR U NN L. 1739
Anbefaler- sit rikholdige utvalg av Sølv p l ett og Kuvertartikler for Konditorier
Førsteklasses k va litet og moderne m1:111stre Forlang vu r specialkatalog over reslaura11/art1ftler
Det kan synes, og visstnok også med rette, at dette ikke passer i et fags kr ift; men da der er uttalt ønsker cm at jeg skulde skrive litt til «Conditortide 11 de » om vår r eis e, tiIlater jeg mi g å berette fø lgende
D et var den J I. mars iår vi drog avste d fra Oslo - min hustru og jeg - s amt e11 del andre nors ke, for å slutt e oss til et sve nsk reises elskap i Tr elleborg med dr. Torswal som fører. Sel s kapet bestod av 52 delt age r e, omtre nt like mang e norsk e -so m svenske O g her begy nner da vår p,ilcgrims·r eise
Da vi hadde hilst på våre svenske r-eisekamerater kom vi på ferg en som førte oss over til Tysikland. På fe rgen holdt en av d e svenske deltagere, oberst i den svenske arme
Av />011! 1Hel/!(1rt1.
1'ypis/.: urie11fills/.: c-u11cli/uri 0-4 / ,a/.:e ri.
(Øve rste Meland er) - en vakker og gripe11de velkornsttale med diss e ord: «V i går op til J erusalem og hvad vi vil d er?» __:__ På overfarten hadde vi strålende vær og fest s te mnin g.
Dr. Torswal's reiseplan var g limr ende uta r.beide t, eg reisen gikk me<l en viss fart sydov er. Vi passe r er Ber lin på gje nn emreis e, lik eledes Munc h en og den 14 mars om aftene n a nkom vi til Venedig; men op h old et i denne skjønne by bl ev kun en dag, for allerede den 16. om aftenen måtte vi gå ombord i båte n som skulde føre oss videre - en 5 000 tonner kom b. passasjer- og lastebå t ( «Adventino»)
Vi kryss et nu Adriaterhavet og det østre Middelhav i ca . 14 dage. Tilværels en ombord var herl ig, hele tiden pent, mildt vær, god og festlig fo rpl ein in g. Ved dineren var representert også conditorkuns ten - av og til i forsk jelli ge elek tri sk op lyste isarrangement, nydelige kaker som va r kunstnerisk godt utført, dertil også meget
ve lsmake nd e.
Vår første lastepla ss var by en fiume, a ntage li g lese rn e bekjent fra verdenskrigen. «Adve ntino » skulde her last e cellulose fra « Bor regå rd fabrikker » i Øster -
Telefoner 181, 142, '3450.
e. (:. J)ahls bryggeri Als
TRONDHJEM har det beste
rike, og vi hadde derfor her en halv dags ophold, og vi beså derfor byen. Om aftenen reiste vi videre med kryssning i Adriaterhavet for å losse og last e i noen italienske og jugoslaviske byer.
Vi kom den 20. mars inn i den korintiske kanal, og næste morgen kom vi til Piræus, som er Grekenlands største havneby; en mengde skiiber lå der på havnen og vi så da blandt disse også et norsk.Vi måtte straks gå iland, da der stod 1biler på bryggen og ventet på oss, som skulde føre oss til Ath e n, hv1or Akropolis var ' vårt mål - der hvor Sokrates tømte sitt giftbeger og hvor apostlen Paulus holdt sin store tale til athenerne.
Opholdet .i Athen blev kort, vi måtte straks tilbake til båten, som nu fort.saue til øen Rohdes, et k•ort besøk iland her og så videre til øen
Hr. redaktør!
Øl
og Mineralvan<),.
Cypern, så videre til Lilleasia til byen Mers-ina, derfra skulde vi ha en biltur til «Tarsus », Paulus' fødeby.
Skal conditorfagets utøvere på studiereise, så lønner det sig ikke å reise til Orienten, for der er ·det initet å lære
Tarsus ligger på tyrkisk område, men var den mest urenslige hy vi så; alt salg foregår i åpne ibodtr uten tak. Vi syntes i først ningen at alle kaker var bestrødd med korinter og i:osiner; men da vi kom nærmere fløi korinter og rosiner tilværs. Vi var meget tilfredse med å komme ., tilbake til båten, som nu skulde gå til Tripolis i Syrien Her (måtte vi forlate vår kjære «Adventino», fordi vår reise nu skulde frrtsette i biler helt frem til Jerusalem .
Tarsus-porten, ( f orls.)
Hr. Einar Storm har i Deres november-nummer en bemerkning rettet til mig angående min i september-numret skrevne atiikel om ananas og ananasessens
Jeg er fullstendig enig med hr. Storm i at det vil føre alt for langt ut, her i bladet, å gå inn på fabrikasjonen av ananas-essens og det var heller ikke min mening å klandre de norske firmaer der fabrikerer essenser til bfuk i conditorier. Enhver fagman kjøper jo den essens han finner fordelagtigst for sig og sin forretning.
Når jeg avsluttet den samme artikel med den lille
hale, så var det for å gjøre mine kolleger opmerksorn på at der fabrikeres efter min opgave «esse nser» ikke bar e ananas, men alle sorter d er daglig brukes i conditorier. Min viden derom, har jeg blandt annet fra professor dr. phil. B. F Halvorsens artikel i Aschehougs konversationsleksikon under bokstav A, side 284
At hr. Storm fabrikerer av friske frukter tjener jo nettop til ære for firmaet.
Jeg tror imidlertid den vi Ide .falle uforholdsmessig dyr i daglig bruk.
Ærbødigst Alf Nicolaysen.
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste . (Garanteres at indeholde 2/s mandler og 1/s sukker).
<:Jlcduktørcns ~tLicønskcr 1930 _
Al l e har si ne juleønsker, gammel so m ung, st,ore so m små.
Også redaktøren har sine; men hvad kan det være, vil vel de ærede lesere spørre?
Jo, redaktørens jul rn nsk er er båd e mange og sto r e, forsåvidt nokså ub e.skjede ne i disse tider, h er ko mmer de i rekike og rad: ' · Først og fremst ønsker i·edaktøren at alle bladets lesere h erefter vise r meget mere in teresse for d e tte blad enn de hittil har gjort - ved f. eks å skrive i de t, i nns ende faglig sto.ff, nyhet er, billedstoff og forøvr ig alt nytt av inter esse for bladet, så vi kan få så a ll si di g og godt blad som mulig i d et nye år.
Dermed ø nsk er r edaktøren at bladets les er,e vil arbei d e med iv er for større utbred els e av «No rsk
Hasselnøttkjern enes hjen1sted.
En sydfrukt so m benyttes meget i conditori er er hass r lnøttkjernen.
Det er ho vedsakel ig landene ved Mi ddelha vets nordl ige kyst sc m l everer oss de vakre ,og store hasseln~t tkjern er. Det syd lige Frankrike produserer en fortreffe li g frukt, også Sicilia ,og Halia, da jo de nea pol it anske ha sse lnøtt er i lang tid har vært en kjent artikke l. Også Spania lev erer rikelig hasselnøttkjerner, som især blir foretrukket · i England Det nyeste produksjonsområde er L evanten. Først for ca 40 år siden kj e nte man i eks perthand elen de leva ntinske hass e ln øttkjerner; men d eres kvalitet har ført til at der i de s enere å r ble v gjort ganske store ·omse tnin ger i denne vare.
De b es te levantinske has se lnø tte r vokser i egnen omkring Kerassunde på Lilleasias no_rdkyst , ikke lang t fra Trapezunt. De 2 - 4 meter høi e trær blir plantet skogniessig av bøndene og behøver ellers ingen særlig pl eie i dette g un st ige klima. I april - mai setter trærne sine frukter, og sin van e tro finner høsten sted fra begynne ls en av juli til august.
Efter høstn ing en lar man dem ligge til tørk i det fri, til det ytre hylst er faller av Derpå iblir de ved hjelp av maskin er befridd for skallet.
Til Kera ssunde er nedstigningen temmelig vanske li g, da plantasjene li gger oppe i fjellene. Varenes
Cohditortiidende», ved å anbefale blad et til venner og bekjente og helst samle så mange nye a bonnent er, som mulig - lhver i sin krets
Til ophjelp av blade ts økonomi kunde også hjelpe betraktelig om abonnent ene kunde være oss behjelpelig med å skaffe bladet nye annoncører og sist, men ikke minst, selv betal e båd e de n skyldige kontingent på bl adet og snaret mulig også innsende kontingenten for 1931.
I s ikker forvisning om at alle mine juleønsker må bli oprfylt og takkende på forhånd for all e lsk ve rdi ghet mot undertegnede, sender jeg Dem a ll e en vennlig hilsen med håp om at også Dere må få Deres ønsker opfylt
Jos ef Hanc!ze.
GUMMIMATTER
fra den verdenskjendte fabrik
THE B. F. GOODRICH RUBBER CO . - OHIO - U.S.A.
All slags forsikrin8
Leveres fra lager i følgend e utf ørelser:
PYRAMIDEMATTE - SORT OG HVITT
E g net som korrid o rløp ere, g ulv i biler etc.
PERFORERTE DØRMATTER
F orskellige større lser - om ønskes med indlagt navn.
GU MM IAKTI ESE LSKAPET
TELEFON NR. 29 875 OSLO REVIERSTREOET 3
KASPER STØRSETH, Oslo
Keysersgt 8 - Telefon 12 622
Agentur i I baker- og konditorartikler
Lager av J
A g e n te r a n s ett e s
, MASKINER
for Bakerier, Konditorier og Næringsmiddelbranchen o. I.
Telf. 22915 - OSLO
Jacob Schjølbergs
Maskinagentur ~EAD-MIXE~ Centralbankens Gaard , inng. T oldbodgt.
LYONS' TE!
En virkelig K valitel s-T e, som alle liker +: :•
Representant ; :J. GALLEBERG - OSL 0
OSLO
Telefon 22 081
Telefon 72274
Kokechokolade Kvalitet Konge & Grand samt spisechokolade Drops, Karameller & Lakrits anbefales
Wienerbrødfyll Bringebærblanding Jord.bærblanding Annanasblanding Æblemos fra
er best, billigst og drøiest.
Telefon 72274
Spesialister i k a ffe. Kolonial & mel e n gros.
Smør og Egg en Gros
transp ort ned til kyst e n blir derfor utført ved hj elp av muldyr og esl e r.
Så s nart væliorhold en e tillate r d et inntr eff er nøtt ekj ern en e -i K er as sund e og Tr a pezunt. Markedets var emengde varierer jo alt eft e r kursen. I begg e d e n ev nte hov edh a ndelspl a sser for levantinsk e nøttekjern e r er man a lltid nø iakti g und errett et om prisforhold e n e i Europ a. Er d et inntruffet e n sti g ning i Europa , s å plei er dett e å skj e i ennu s terke r e grad i Kera s sunde. Prisene er oH e p å høid e med mandlen es; men d e har også av og til vær t e nnu h ø iere
Lik es å va kr e, so m hass el nøttkj ern en e er , så ø mfintlig e er de også, og ma n må ved motta ge ls en a v dis se være me ge t forsiktig . D et er sål ed es forekommet at kjern en e, sannsynli g vi s fordi d e ikk e var tørr e n ok ved innl as tnin ge n , ol ev a vskib et fullst endi g g rønn e og mugne. Imidle rtid har man ogs å g jort d en erfaring, å t kjern en utenpå ser meg et va kk er ut , mens d et inn e i kj e rn ens hul e s t ed beg y nner
å mu g n e De nn e skade skal komm e av a t kjern en e under modnin ge n ha r fått for mege t r eg n , og er s om følge derav ikke blitt fast e nok i kjøtt et. frisk e og go dt tørrede hasselnøttkj ern er hold er si g hel e å r et ve d kold og tørr lagring . for st or va rm e om somrn er•e n er for nøttens holdbarhet likeså farli g som væten V e d for varm lagring kan d et lett for ekomm e at oljen, som utgjør en høi prosentsats i kj ern ene, kommer ut av por e ne , s å at d e n ell e rs fri s k e kj e rn e blir h a rsk i smak
0. 5. f"''""'"''"'""""'""''"'"''"''""'''""'""'""''"'''"''"'""'""'"'i
BERIKTIGELSE
TI11111111111111111111111111111111111111111111111111111111111,11111111111111111111111111111111TT
Side 173 i no vemb er-numm er et un de r P ri ut en II s t å r : «5 gram korinter » , d et skal væ r e «koriand er » ~om er en krydderisort , ( Co ri a ndrum sa tivurn) s om inn eh o ld er æ t- h e risk olj e og beny tt es so m brøclkr ydd er i.
NORSK CONDITORTIDENDE.
Utgi t a v Co nditormest r e nes Landsfor e ni n g
Ansvarlig reda ktø r.:
C and. jur J osef H a n che
Redaktion skomite : H ugo TQ b iasso n , Osl o, li S. Langli, Os lo, O dd Eric h sen , Trondhjem, og Trygve Reimers , Bergen.
U tk o mmer i O s lo 1 ga ng hv er m aaned og kan besti ll es ved alleland ets posta n sta lte r og ved d ire k te h en vendelse til eksp ed itione n -
Ko ntingent : Kr. 3 .00 pr. ½- a a r.
Reda kti o n og ek s p e d iti o n: A M H ane he s For la g ,
Ra a d h usgaten 24 , Oslo, t elefo n 12 181
Redaktøren p r ivat : Telefo n 46 0 8 5