Sjokolade som grisef6r. <<Norges stsrste kake>. Despor...Visvarer.
Billedf orklaring.
A.rsmste i Sorlandsringen. Vi gratulerer.
NORgK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges
Conditormestres Landsforening.
Bledstyrets formun: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.
Redaktir og forretningsflrcr overrettssakf/rer
Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norgca Conditormcrtres Ludsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter : O.r.sakf6rer Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
1tensLiLlt"g fr" Q"duaLcifocitnd"et "g dl-qq
om cedufz$on oD anLc;L[ lrnfftgdogn
Norges Industriforbund og Nors/c Arbeidsgiuerforening har i en henuendelse til Kommunal- og Arbeidsdepartementet pekt pd det store a.ntall helligdager ui har her i landet. Det uttales i henuendelsen qt den nduxrende ordning med hellig- og fridager etter organisosjonenes oppfatning er uforenlig med krauene til en rasjonell og hensi/cfsmessig arbeidsordning og at hensgnet til produksjonen tilsier at ontall helligdager nd md reduseres.
Breuet som er dutert 15. september 1960, lgder:
R, eDis ion au helli,g d,a g slof,- gionin g erL.
Etter at bededag ble flyttet til sondag i 1950, er det ikke skjedd noen forandring i antall helligdager i Norge. Sporsmilet har s6vidt vi vet ikke vert gjenstand for ny vurdering fra myndighetenes side, heller ikke etterat arbeidstiden ble nedsatt til 45 timer pr. uke fra 1. mars 1959. Arbeidstidskomit6en av L954 var imidlertid inne p6. sporsmilet. Uten 6 fremme noe konkret forslag, tilr&det komit6en at helligdagssporsmilet ble tatt opp til ny vurdering snarest, og den pekte p6. at det kunne vare hensiktsmessig 6 flytte helligdager til en narliggende lsrdag.
VAre organisasjoner er av den oppfatning at hensynet til produksjonen tilsier at antall helligdager nfl bor reduseres. Det samlede antall helligdager, fridager og feriedager er hoyere i vArt Iand enn i de fleste andre, og en serlig begrunnelse for en ny vurdering av problemet har man i den nedsettelse av arbeidstiden som fant sted i fjor. For de fleste arbeidere utgjorde nedsettelsen 3 timer pr. uke, noe som p6, irsbasis tilsvarer 3 ukers ferie. Det er innlysende at det for norsk produksjon vil vere av stor betydning i innvinne noe av den arbeidstid som gikk tapt ved arbeidstidsforkortelsen, ikke minst ni da vi st6r overfor en h&rdere konkurranse p8 og med utlandet, Vi vil ogs5. peke p& at den m&te arbeidstidsforkortelsen er gjennomfort pi, taler for at helligdagssporsm6.let tas opp til ny vurdering. I stor utstrekning er forkortelsen skjedd ved at det gis lordagsfri hver annen uke. Siledes viste en undersskelse som Norsk Arbeidsgiverforening foretok etter arbeidstidsforkortelsen, at 42 /e av arbeiderne hadde fitt fri hver annen lordag. Denne ordning oker selvsagt hyppigheten av sammentreff mellom flere fridager eller av enkeltst&ende arbeidsdager som faller mellom 2 fridager. Eksempelvis vil langvarig produksjonsstans inntreffe i pinsen der hvor pinseaften er frilordag. Enn6, mere utpreget er dette forhold i pisken, idet piskeaften i stor utstrekning er frilordag. Et annet uheldig forhold er at fredagen etter I{risti himmelfartsdag kan falle mellom 2 fridager, og samme situasjon vil inntreffe i de ir 1. og 17. mai eller nytt6rsdag faller pi en torsdag. Med hensyn til julen, gjelder det samme.
Vi finner det ikke nodvendig 6. legge frem noe bestemt forslag, men vi vil gjerne nevne noen alternativer som pikaller saerlig oppmerksomhet.
PAsken skaper nfl i alminneltghet 5 dagers produksjonsstans, idet piskeaften vanligvis er fridag. En brukbar losning ville vare 6 sloyfe skjertorsdag eller 2. p&skedag som helligdager og eventuelt bestemme at piskeaften skulle vere fridag. I Sverige er som kjent skjertorsdag vanlig arbeidsdag.
I{risti himmelfartsdag skaper hvert 5r et produksjonsavbrekk pi torsdag, og verdien av den pifolgende fredag er tvilsom. For dem som har lordagsfri denne uke, vil fristelsen vare stor til skoft fredag for 6 f& 4 fridager i sammenheng. Det er derfor meget som taler for 6 sloyfe Iiristi himmelfartsdag som spesiell helligdag, eventuelt 5 flytte den til narmeste lordag eller sondag.
I{risti himmelfartsdag vil som regel falle i mai. Det samme gjelder pinsen, og ved siden av helligdagene i denne forbindelse har man da 1. og 17. mai som lovfestede fridager. I)ette betyr at antall arbeidsdager i mai mined som regel vil vere betydelig lavere enn i ordineere m6.neder. Dette taler etter v&r oppfatning ogs6, for at man ikke bare vurderer sporsmilet om Kristi himmelfartsdag som helligdag, men ogs6. 2. pinsedag. Forts. sidc 201
WURLITZER
Jukeboxen med verdensry bringer de mest kjente orkestre inn i Deres lokale.
Farst
Vi representerte WURLITZER i Norge for forste gang i 1937. Dette gir oss mer enn 20 6rs erlaring Pl omrtdet'
Stsrst
Vi har satt ut og solgt mer enn 600 maskiner bare pi de 2 siste 1r. Dette utgior mer enn det S-dobbelte av alle andre merker tilsammen. De fleste deler er derfor naturligvis pi lager.
Alle vire maskiner er dessuten med elektrisk velgermekan isme.
I lYorge
samarbeider vi uten mellomledd direkte med Dem.
Maskiner meil 200 eller 104 melod,ioalg,
2 s
BOX 35, TELF t DRAM MEN 83 60 90
Ansket De ikke kapitalutlegg, setter vi inn en Juke-box hos Dem med musikk etter onske og alle utgifter dekkes av oss, dernest har de en fast fortjeneste hver mlned pi maskinen.
Er De i tvil ntr det gjelder kapilalulleggel, gir vi Dem maskinen noen mlneder pi prove
@nsker De t kispe, si selger vi Dem gjerne en maskin. Hva De enn bestemmer Dem for sX nyder De godt av vlr erfaring.
Benytt Dem av v&re spesielle innspillingsbetingelser. La maskinen ste i betale seg selv Vi overlater Dem maskinen uten at noe innbetales kontant.
Fyll ut kupongen og send den inn til
2
BOX 35, DRAMMEN
Vi snsher n@rmere opplysninger om ltjap eller leie aa boxer meil elektrish oelgermekanisme.
Navn
Adresse:
Telefon
Wurlitzer juke'
dig eks. hevet sykdom? i for gode ger tilfellet. stoffer av Da rnale man ken velkjente vannet. mins,t oppbygningen, molybden. rikere voksende ner? nen tennenes bevis for Helltgdugslovglvningen v&r nell at rn6.te
A.s De lorenede Bakeres Giarlabrik
M oss
Tclcfon 2535
$ocdcsalzec
*frfrn oornc r>tcfzelug Lannsfzod"ec?
Dette evindelige sporsmAl pAtreffer man stadig vekk i fag- og dagspressen. At tann'rflte f. eks. henger sammen med ernreringen, tsr vrcre hevet over enhver tvil. Men er det en mangelsykdom? I sflfall skulle man tro at den ville tilta i krigs- og krisetider nflr ernrcringen er skral, for sfr fl avta igjen n&r levevilkfrrene er blitt gode og normale. Imidlertid har to verdenskriger overbevist oss om.at det motsatte nettopp er tilfellet.
For ca. 15 ir siden antoh man at trc mineralstoffer var ansvarlig for en normal opphygning av tannsuhstansen, nemlig kalk, fosfor og fluor. Da man antok at organismen gjennom det norrnale kos,thold fikk nok av de to forste, mente man at et underskudd av flu.or var hovcdflrsaken til tannskadene. Pfl denne teori ,bygger den velkjente propaganda for fluoridering av drikkevannet. Imidlertid vet man i dag at det ennir er mins,t tre elementer som er nodvendige for tannoppbygningen, nemlig strontium, vanadiu'm og molybden. Er det da si at kosten i k,risetider er rikere pi disse mineralstoffer, slik at den oppvoksende slekt av den grunn fflr kraftigere tenner? Det tror vi dog ikke. Heller ikke tannhygienen m,ener vi, spiller noen nevneverdig rolle for tennenes bevarelse. Dette har man et fullgyldig bevis for i de kraftige tanngarder vflre forfedre for 75-100 &r siden kunne oppvise, for tann-
Helltgdugslovglvningen iorts {ra s. 199
Den n&verende ordning med hellig- og fridager er etter v&r oppfatning ikke forenlig med kravene til en rasjonell og hensiktsmessig arbeidsordning. Vi h&per derfor at Departementet vil g5. inn for I lsse sporsmf,let p6. en rn6.te som vil fremme produksjonen i landet.
.ZErbodigst N or g es IniLustri.f orbwnil,. N or sk Arb eid,sgi'rt er f or enin g.
anbefaler sin Prima Gfr'ER
og ekstra kvalitet KREMPULVER
bsrstens og tannkremens oppfinnelse. Et Iite' primitivt samfunn, hvor tannsykdommer fremdeles nesten ikke forekommer, finner vi pfl Tristan da Cunha, hvor visstnok moderne tannpleie fremdeles er si go'dt ,som ukjent.
Nei flrsakene er nok sikkert fl sokc i andre faktorer. I virt land holdt tannsykdommene sitt ,inntog pfl landet med den skende pengehu'sholdning, dvs. med det denne fsrte med seg av ,sukker, kaffe, marp;arin og finmalte og utmalte melsorter. Av disse vareslag er sukker ansett for fl r,rere det skadeligste for tennene. Man mener og,si fl,ha pflvist at en rapid okning av rtannsykdommene fant sted etter potetens innforelse og utbredelse i Europa. Hvis dette er riktig, mfl i hvertfall 6n av flrsakene til tennenes forfall vrcre en okning av kullhydr'atmengden i kosten. Ved tallrihe forssk pfl dyr og mennesker, synes det ogsi i vare godtgjort at en overnikelig tilforsel av kullhydrater, og da srcrlig sukker og sukkervarer, virkelig er hovedflrsaken for den mest utbredte av al,le tann,sykdommer, nemlig Carie,s eller tannrAte. Ikke desto mindre bestrides dette pfl det rnest energiske fra flere, o5;, man mA rsi, ogsA kompetente hold, som fsrer i marken statistikker og resultater av seriost u'tforte prover. For noen flr siden utsendte en av Skandinavias storste. konserner i .s,in bransje en brosjyre om dette sponsmil, et skrift som man ihke uten videre kan avfeie som uetterrettelig. Og nylig inneholdt det velorienter,te og hoyt ansette sveitsiske tidsskr,ift <Revue Internationale de la Chocolaterie>> en artikkel, bygget pfi rapporter over forssk utfort 'i Amerika og England. Denne artikkel har vi funnet sFr interessant, at vi ikke vil unnlate fl gjengi den i utdrag:
Spar tiil og penger, bruk OMP pulver til hake-oaertrelt'ls.
Lett og smidig d arbeide med, Et proilultt som har aunnet stor populeritet pd grunn aa dens fi.ne laaalitet.
Oslo Kiemiske lndustri
Nir man'betrakter hvorledes ,sukkervarene er blitt vurdert opp gjennom tidene av medisinen, si vil man kunne konstater,e to retninger: Medisinske 'skoler i gamle dager benyttet sstevarer av alle kategorier til sine behandlinger, dels for direkte fl kunne pAvirke sykdommens forlop i k} vrrenrrtc
L'Orsa & Clausen
TLF.: SEI{TR.B 333874
N,€R I N GS MI DDELFABR I KK
DARRES GATE 3
I kg Pd-Konditorpulver tilsettes 0rZ dl varn og blandes godt.
Blandingen kjevles ut og gir en smidig, jevn og smakfull overtrekksmasse for bl. a. blotkaker.
OPPNA DISSE FORDELER:
Pd-Konilitorpulver -
* Droyer manilelforbruket !
* Gir rihe ooriasjonsmulig,heter til kakeilekorasjoner !
* Er lett d arbeide meil !
* Kan ogsd brulses til f. ehs. mord.eig !
* Hoyner Deres bakoerlc !
* Forbeilrer Deres kalkyle !
* Aker Deres omsetning !
^- sunstig retning, og dels for A maskere den Iiirl r-uti pA medisinene. Sfl kom imidlertid en ii truot den medisinske fagkunnskap ,s'tilte seg linare velvillig t'i'l sotevarer. Men i dag har man i.t tya"tig" inntrykk at sukker og sukkervarer ioien benyttes til understottelse av den terapeui?Jte behanating.
Har sukkervarer noe med tennenes fonfall & oiore? Spesielt ved tannsl<ader og tannrite aniJf .rlu" lenge at nytelsen av store mengder sote ,saker var ren av Arsakene. I den nyere tid blir imidlertid de ,skadelige virkninger p6r tennene av sukker og sukkervarer 'i normale mengder bestridt av forende autoriteter. En rekke eksakte vitenskapelige undersokelser har silede,s i de siste ti-ir vist at slike skader hoyst sannsynlig ikke forekommer. Sflledes er det nylig pu,blisert et albeide fra Pennsylvania State College, som er bli,tt til i samarbeide med helse,myndighetene i Staten Pennsylvania. Under'sskelsene irle gjennomfort ved tre anstalter, og rundt 600 gutter i alderen 5 ti,l 15 6rr var forsoksorbjekter. Tanken var A gjennomprove'hvor vidt det ev. foreligger sammenheng mellom ernre.ring og sunnhet, og i srerdeleshet gikk oppgaven ut p& & finne diettens innflytelse pA barnas vekst, hjentevirksomhet og andre enkeltheter i forbindelse med sunnheten. Spesielt skulle man granske sammenhengen me,llom tennenes sunnhet og erneringen.
Sukkerinnholdet i barnas daglige kost var forskjellig hoyt. Sflledes var det i anstalt nr. t hoyere enn i kosten for gjennomsnittsbefolkningen, nemlig 214 % av suhker,mengden i <middelprisernarin.gen>, slik den er fiksert av United State Department of Agniculture.
I anstalt nr. 2 var likeled,es sukkermengden hoyere enn den som er anbefalt av Land,bruksministeriet, nemlig 153%. I anstalt 3 derimot var sukkermengden i maten lavere, nernlig 60 Vo av den av myndighetene arrbefalte.
Eiendommelig nok var tennenes sunnhet best i ansta,lt nr. 1, hvor altsfl barna fikk mest sukker, men dArligst i nr. 3ihvor sukkermengden var under det normale. Etter de vanlige ,teorier hadde man j,o ventet det motsatte.
For,sskene ble drevet i to ir. Spesielt pfllitelige data fikk man ved studiet av barna i anstalt nr. 1. Deres ernrering ble ytterligere forbedret, og sukkertilf or,selen s&le.des forhoyet, slik at hvert barn pr. dag gjenomsnittlig nod en sukkermengde, svarende til en ca. 60 gr.'s sjokoladeplate. I de to Err som forsskene pAgikk, tiltok tannskadene hos de 234 barn anstalten omfattet, med en hyppighet av 0,0032 pr. m&ned. I)ette var ,betraktelig lavere enn gjennomsn,ittsfrekvensen for tannskader i de sammenliknende Srupper.
Undersokelser pA engelske barn ga liknende resultater. Di,sse undersshelser ble utfsrt av legene King, Mellanbg, Sones og Green pfl 700 anstaltbarn i alderen fra 2 til 14 ir, fordelt i forskjell'ige engelske byer. NIan valgte anstaltbarn til disse for,sok, fordi man *ros dis'se noye kunne kontrollere den forordnede diett, spesielt hva sukkermengden angikk.
Oppgaven var nir fi sli fast hvorledes en okn'ing i sukkernytel,sen inf,luerte pA harnas tenner.
Svcrigcsgt. 15 Oslo
Tclcfonr 580055
Mottar all slags vask
Sp asia Iif ef .'
BAKER OG KONDITORVASK
Fsrst ble barna holdt under overvAking et flr pFr regulrer kost, for derved fl konstatere hvorvidt tannrflte utviklet seg nevneverdig hos dem. De ble ,si innordnet i testgrupper og kontrollgrupper. Testgruppebarna mottok tillegg,srasjoner av u,raff,inert eller raffinert sukker fra ett og opp til to Ar.
De ,barn som var under kontroll i Liverpool og Sheffield, fikk i sin regukere kost pr. uke en sukkerm,engde fra 477 tll 731 gr. Under overvikningstiden fikk ,testgruppen i tillegg hertil 648 gr. sukker pr. uke. Disse barn var mellom 3 og 14 flr.
Londonerbarna var yngre, nemlig melom 2 og 4 ir. Deres regulaere kost hadde et sukkerinnhold pA 389 til 7l'5 gr. pr. uke. Liverpool-Sheffield-mengden pi 648 gr. i tillegg, ble ansett for i vpr,e for meget for disse sme'barn. Londoner testgruppebarna fikk derfor til'sammen 648 gr. hvitt eller brunt sukker pr. uke, mens Londoner kontrollgruppe-barna fikk seg tildelt en ukentlig sukkermengde pfl bare 342 gr.
Det besto altsir temmelig store forskjeller i kostens sukkeninnhold hos test- og kontrollbarna. Til tross ,for dette vi,ste det seg, at den forhoyede sukkermengde i kosten ikke for&rsaket noen ,storre trypp,ighet i for,ekomsten av tannrite. Som et ,biresul'tat fant man at det ikke var noen forskjell mellom ,hvitt og brunt sukker'
I De forenede Stater ser man med bekymring pi hvorledes tannsykdommer og odeleggelser av tennene i rikt mon opptrer allerede hos barn, slik det fremgFrr av ,statistikkene. Leilighetsv'is er den mistanke blit't uttalt at sukherinnholdet i de sste forfriskningsdrikker (soft drinks) skulle kunne vrere skyld i dette. Disse d'rikker inneholder tildels opptil 10 /6 sukker,'og jo sstere de er, desto mere beliebt er de ofte av de smir.
Ved en inngiende serie av undersokelser pfl dyr, ble det imidlertid fastslitt av prof. Clive M. l\{cCay og Lois Will ved Cornell-Universitetet, at ikke sukkerinnholdet, men en annen skadelig faktor mir gjores ansvarlig fortannskadene,nemIig det overm5rte hoye syreinnhold som or tilstede i mange forfriskningsdrikker.
Ved forsskene fikk rotter forskjellige, tildels sterkt sukkerholdige drikker, sFrsom appel'sinsaft, kirsebrersaft og Coladrikker, videre ikkesukkerhol,dig tomatsaft, vann og destillert vann.
Ved undersskelsene viste det seg at sukkermnegden i de forskjellige drikker, ikke var avgjorende for de ev. skader som oppsto. Men jo surere drikkene var, desto oftere ble tannskader konstatert.
Professor McCay og Miss Will begynte sA med liknende forssk pir mennesker. De mfltte imidlertid innstilles, da tennene og tannkjottet un-
FnaDiarnanle i Syd-Italia
kommer fruktene til qtdr populere
sukat
Rikelig med sol og varme gir disse frukter deres gode smak og aroma.
Candito sukat er blitt en fulltreffer fordi: den har den riktige fasthet har en fin smak og ikke minst - den er billig.
Hvis De ikke allerede bruker den bor De gjore et forsok.
Vir sukat fores av baker-. konditor- og kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimlige pris.
Det ligger mer enn 55 6rs erfaring bak fabrikasjonen av vir sukat.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN - OPPRETTET 1902
Qs*rf"6"tfrin" u(au sommen
EFTA-avtalen og den okte internasjonale konu',rransen oppgis som grunn til at A/S De Forl'."a" grt ".es Gjrerfabrikk i Moss skal sl6s samil.n -"a De Norske Gjrer og Spritf'abrikker 4/9, Oslo. '- V"atut "t om 'samlnensliringen er truffet i slutten av sePtember i ir. "
Ved at fabrikkene gir sammen' kan pro'duksionen forenkles og prisen pfi gjrer settes ned, uhderstrekes det.
Det er meningen at produksjonen skal oppretthol,des ved fabrikken i Moss, som kommer til A gjennomgfl en del moderniseringer.
CD ab nLtfrnc-o p p s6c i.[[ Toscatette.
3 egg
3 dl Sorbitol
75 gr smeltet 'avkjolet smor
3 dl hvetemel
3 ts. bakepulver
1t1, dl melk eller flote
Glasur: 60 gr. smsr, 60 gr. Sionon, 60 gr' mandler, 7+ sP.s. mel, 1 sP.s. mel.
Egg og Sorbitol rores, tilsett smoret, si mel med irsrt bakepulver og melken. Stekes i vel smurt og strodd form' Til glasuren skolles og deles mandlene pi bredsiden som store flak. Alt blandes og massen fflr et raskt oppkok. Den knapt ferdigstekte kaken tas ut av ovnen, glasuren bredes utoves. I(aken settes atter inn, og er ferdig nflr glasuren fflr en gyllen farve.
der de kunstige betingelser som eksperimentene forte med seg, etter hvert ble si smertefulle, at forsokspersonene simpelthen nektet fl ta mere av drikkevarene til seg.
Interessant var det imidler'tid fl konstatere at spytt hos mange av forsokspersonene var istand til fl noytralisere syrene 'i forfriskningsdrikkene, mens d-et hos andre igjen ikke var istand til fl utove denne noytraliserende virkning.
Tannskadene forekom imidlertid, Iikegyldig om drikkevarene inneholdt meget eller lite sukker; kun var syregraden avgjorende. I denne fonbindelse er det av interesse fl nevne nytelse av usukret sitronsaft, forflrsaket tydelige tannskader i lopet av en viss tid.
Av disse ,forssk mener forfatteren 6r kunne trekke den konklusjon at der ikke kan herske noen tvil om at man ti'dligere ofte noe for lettsindig gjorde nytelsen av sukker og sotevarer ansvarlig for tannskader, som i virk'eligheten skyldtes andre flrsaker.
Tirlsslcri/I f or N aring s middelindustrien.
Qufrrn p"odufzgonen og €oEqA
Kornrner iskremproduksjonen vAr i fare under frihandelsavtalen, og vil vi m'iste denne verdifulle regulatoren i melkesektor'en? var et spor'smAI <I\Ieie'r,iposten>> reiste i sitt nr. 26 for i 6r' NAr sporsmilet ble reist er det fordi EFTA-avtalens bestemmelser p6r omrirdet er sA uklare at vi her i Norge, ,slik saken stflr i dag, kan risikere en uhe,mmet import av iskrem uten beskyttelsestiltak.
Disponent Odd Sjetne i Meierienes Iskremforening sier til <<Rogaland> 'at sjokolade-is etter avtalen skal frilistes. Det er ikke nrermere angitt hva som kan kalles sjokolade-is, og vi kan risikere at vanlig is med et pust av kakaopulver blir brakt inn pfl virre markeder i ly av paragrafen. En annen sak er at danskene tolker hele iskrembestemmelsen dithen at fril'istingen faktisk skulle gjelde ogsi for vanlig iskrem.
Pfl dette siste punktet beroliger imidlertid ekspedisjonssjef Ivar Haugen, Land'bruksdepartementet, oss med at danskene her har tatt feil. Men n6r det gjelder sjokoladeisen, vil det nok bli endel strid, og vi har her krevd en klar def,inisjon av hva son kan kalles sjokolade-is.
FAr vi det som vi har krevd det i dette definisjonssporsmilet, vil heller ikke denne paragrafen volde os,s noe srcrlig bryderi, sier d'isponent Sjetne. NIen ogsA iskrempulver er frilistet, og ,det kan kanskje bli en nott for oss. Pir den andre siden ,spiller rivareutgiftene ikke lenger sfl avgjorende rolle i produksjonen av iskrem, og vi skulle derfor ogsA kunne ha godt hip om ogsfl i kunne konkurrere ut importpulver.
Kan vi vente margarin-is?
\,rgl, hvi's varen merkes etter m'argarinloven som margarinis, er det tillatt. En og annen vil kanskje ogsfl forsoke seg, men prismessig vil det ikke bli si stor forskjell, og folk vil selvsagt mye heller ha virkelig flote-is under slike forhold, sier Sjetne.
TIL SALGS:
2 stk. Ideal kaffetraktere, 50 liter og 30 liter, i lste kl. stand, rimelig til salgs.
Halvorsens Conilitori, Oslo, tlt. 41 55 45
Elektriek konditorovn
Fabrikat: P. C. Paulsen, storrelse: 3X6 p,later i utmerket 'stand.
Henvendelse Haralil Romsoe, Stavanger Telefon 30979
Teksten nedenlbr korresponderer lortlopende med billedslolfet pd tle /bloend.e sider.
Fig. A-7. Smd blatkaker med julemotiu.
Det er et faktum at man han tjene godt 1ti smA kaker hvis man forstAr fl legge det riktig an. D,en lille kaken som ikke koster sfl meget og er lett i pakke inn, kan drive Deres kakeomsetning font i vzeret. Hvor mange unge ektemenn f. eks. vil ikke gjerne ha med en li,ten kake hjem til sondagskaffenen mindre kake enn det sorn oftest er i fi i et konditori og som faller for s,tor for en liten farnilie.
Fig. 8-11. Marsipanstenger mecl .iulemotiu.
Mange steder er disse smfl stengene av god marsipan en meget populrer artikkel. Man kan fremstille dem av vanlig mars,ipan pfl samme mflten som de kjente <<Baslerm,essemocken>>, men man kan ogsi rulle stengene av marsipan, gi dem en smak med sjokol,ade, mokka f. eks., og deretter sli dem inn i ,hvit marsipan eller overtrekke dem rned kuvertyre. Stengene skjrcres i lengder pfl fra 5-8 cm alt avhengig av prisen. Til jul kan De vrere sikker p6. en oket omsetning hvis De vil gjore Dem Iitt flid med garneringen.
Man kan f. eks. sette pfl smA utstukne marsipanstjerner, smi grankvister av sjokolade- marsipan og smi julestjerner sproyte,t. i glasur, eller m,an kan .streke over med tyillposen og legge pA 6n eneste m.arsipanstjerne. pi de helt overtrukne stengene kan man legge en hvit rnarsipanstjerne med tre sproyteglasurstriler.
Fig. 12. Oblat-Lebkuchen.
Oblat-Lebkuchen er en tysk spesialitet. Lebkuchen-massen som er forholdsvis hard, stry- l<es rned kniv pi tynne oblatskiver og settes til tsrk en stund, helst natten over. Umiddelbart etter stekingen pensles de tynt med rom-, arak- eller vaniljeglasur. Ofte bestros de fsr de stekes med man,del, pistasje, sitronat eller orangeat-strimler. De kan ogsA overtrekkes tynt med kuvertyre. Som regel pakkes de fem og fem i cellofan med et gull- eller ,solvbAnd rundt. Originale Ntirnbergerkuc,hen av dette slag serlges i runde fargeglade flatbokser som for det meste er uts,tyrt med et historisk motiv.
Resept:
300 gr. mandel og 300 gr. lett ristete hasselnotter rives med 350 gr. eggehvite i valse,maskinen. Hertil ,tilsettes 900 gr. s,ukker, 200 gr. mel, 10 gr. orangeat, 10 gr. s,itronat, b gr. hjorte- takksalt, 2 gr. pottaske, I gr. finmalt nellik, 1 gr. kor6anter, I gr. kardemomme, I gr. muskatnott, 6 gr. kanel, og det revne skallet av to sitroner. Massen varmes lett over p,laten og strykes deretter ut pi oblaten.
Fig. 13. Hans og Grete.
Disse figurene er srcrskilt gode som dekor til Ldbkuohen-hus. De rformes av marsipanstenger. Heksens kropp overtrekkes helt rned kuvertyre og armene settes fast med en gang. Hos Hans overtrekkes halve stangen. Hengslene sproyte.s pfl med kuvertyre. Figurenes hoder er av rosa
rnarsrpan, nese og l.nunll litt rodligere. Grete er u,tstyrt med h&r og fletter av gul -"..ip"n] Hans har en brun lue. Heksens sjal oH hod. torkle er av sjokolrademarsipan i hvilken ml'^ har rullet inn gu,le prikker. Heksens Lupp.-i, sproytet i kuvertyre. Fottene er ogsfl "" t roui- tyre. Katten er modellert i brun ma.s;pan, 5x[t pri en kuvertyrefot.
I stedenfor de vanlige Lebkuohen-hus kan rnan sette samnlen opptrukne kuvertyre,plater slik som vist p& bildet nederst. Den hviti flek: ken nverst pA taket er en bomullsdott .or. ui stukket inn i skorsteinen pA den andre siden av taket for i markere royken.
Itig. 14. Meranerfrukt-Lebkuchen.
I en fin mandelmasse blandes hakkete, kan_ derte frukter, l,itt rom eller kirsebrersaft og sA meget sukker at massen fflr en ,slik konsistens at den er lett fl kjevle. Den kjevles ut i Z mm tyk_ kelse og ovale biter stikkes ut. Et stykke hln_ ningdeig kjevles ut og bestrykes lett ured melk. HerpA legges ,sA de ovale mand,elmassebitene med 2 cm avstand fra hverandre. Et annet tynt honningdeig-,blad legges ,over det hele. De fylte stedene synes tydelig og det er en enkel sak med et ovalt redskap i stikke ut frukthonning_ kakene s,lik at fyllingen kommer i midten. EttJr stekingen iavglinses kakene lett og dekoreres med en marsipanstjerne. pA vArt bilde er de utstyrt med et ol'alt m,arsipanskilt p6 hvilken det er sproytet en slags snos,tjerner.
De to honningkake-nissene pfl de fire etter hverandre folgen,de bildene har en i kuvertyre 9yppet topplue mens hoder, hender, sekk og lykt bestAr av marsipan. Kjeppen er av honningdeig og dyppet i kuvertyre opptil hAnden. Tilvirkningsmfiten fremgAr si tydelig ,av de avbildete bestanddelene at en ,rrcrrrere beskrivelse skulle vrre unodvendig.
XI a nd el lto nning r ing e r. Fin honningdeig, vel krydret og med inn,arbei,det sitronat og orangeat stikkei ut s,lik som pfl bildet, belegges deretter med halve skoldete mandler- Avglinses ,etter stekingen, og bestrss umiddel,ba,rt etter med et ,tynt lag rned gr,ovt krystall- eller haglsukker.
ilIordeig sont dekormateriale.
Fin mord,eig sorn ikke gflr opp alt for meget og som under stekingen antar en vakker gull- gul farge med litt morkere kanter, egner seg bra for del<or. Sarskilt sammen med litt marsi,pan kan man med dette middel fA frem eiendommelige effekter, som det r,'il fremgA av vAre bilder. Nfl som man har en til,boyeliighet tri,l mer og mer f;,innskrenke bruken av fargete nerings- midler, burde man nettopp vie de stekte mordeigsdekorasjonene s'torre oppmerksomhe,t. Det er noe tiltalende natunlig og appetit,ilig ved dem og vi tror sikkert vi kan spfl at de vil vinne gehor hos det kjopende publikum. Med srn& midler og litt fantasi kan man ,her fA frem en aldeles ypperlig virkning.
I
.:#w!r:;.:. wfrP-f
pi-qs{ffi:rffilro** ,,.....-;;;fffi
Qziplo Dopalaiz II
langruller for norske forhold
Fordeler sorn er d bemerke:
* Langer ut alle sorter deiger og vekter
* Enkel og hurtig innstilling
* Stor kapasitetkan betjenes av en mann
* Plassbehov 95x65 cm
* Montert pi 4 svingbare gummihjul
* Solid konstruksjon
* Driftsikker
* Maksimum-lengde pi enhetene: 45 cm
* Rimelig pris !
HIALMAR A. AMUIYDSE.^[ A.s
Tll,: 4202 43 42L2 49
Spesialforreting for BAKERIER Og KONDITORIER
Fine beiler sir godt 16r -
Akersgt. l, O SLO
Laboralorieprover viser al F ELLESM E' ER'ETS
TORR'YIELK
Iigger gunstig on, bdde ndr det gielder opploselighet, vonninnhold og renhet.
Fellesmeieriet leverer bdde helmelk med forskiellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, med plostsekk innerst forot pulveret skol holde seg tort og rent.
t FEttE IERIEI
Be om narmere opplysninger med analyse!
Ttt.6819 60 Schweigaardsgl. 34,
I \ Carn e.tirtettez -
SELVKLEBENDE
TIITTII
Arznt 6e.ste. z.efrl.ame !
(Til oppklebning pi kakebrikker elc.)
Ogsi alle sorter selvklebende etikelter.
- rromrcar.5b, o:ro -+'/-
JOHAN MICHELET A.S
'J{u"u r fcamsLt{[tnq. oo 6o['Lce. og selslzopsts onJ e5lotnns [e6no[o gisfze i.nstllu[[
Med de nye lokaler som bakeri- og konditoriavdelingene ved Statens teknologiske institutt har fAtt, er det skapt store muligheter for en ,bedre kursv,irksomhet,,ogsA innen konditorfaget. Det har vrert hol,dt ett konditorkurs, og det nordiske kursus som ble holdt i instituttets lokaler i vAr viste ,at det ogsfl kan legges opp demonstra,sjonskurser for store deltakerantall, nSrr det er pAkrevet.
Som rAdgivende organ for opplegg av kursvirksomhet m. v. er det for hvert fag oppnevnt et yrkesutvalg, hvor foruten Teknologisk institutt og en representant som dette oppnevner, sitvel mestrenes som svennenes organ'isasjoner skal vere representert. I yrkesutvalget for konditorer er Rolf Bjerke formann, videre deltar konditormester Helge Gimle og konditorsvenn D. Paulsen. Til yrkesutvalgets mste den 5. september, hvor det dessverre var en del forfall, var ogsA konditormester Arne Myhre innkalt.
PA mstet diskuterte man tidspunkt og behov for rene konditorkurser, som altsi er noe a,nnet enn de kombinerte baker- og kondi'torkurser som har vrert drevet regelmessig de siste par 6rr. Deltakerne ,fant at sA omfattende som faget er, kan det v&re'en fordel fl samle seg om forholdsvis kortva,rige kurser, hvor ett utvalgt emne tas opp til detaljert behandling, og da helst i form av arbeidskurser med 12 -15 deltakere, hvor hver enkelt under rettledning vil ffl arbeide med og'innove de saker som behandles. Det uil uxre
en stor hjelp huis konditorer utouer landet uille serule inn forslag til Conditorrnestrenes Lands' forening, eller til nxringsmiddelaudelingen ued Stnlerrs Teknologiske institutt til emner de snsker behandle.t.
Som tema for det forste kurs har man festet seg vcd soft-ice og selskapsis, med hovedvekten pi den fsrstnevnte. Det er kommet t'emmelig mange maskiner pi markedet, og det vil ha ,stor interesse for folk som har eller tenker pi 6 skaffe seg en soft-icemaskin fl f& nrermere kjennskap til de forskjellige maskiner og srerlig forholdene i forbindelse rned driften, og ikke m'inst krar',ene til rengjoring og sterilis,ering av dem. Iskremforskriftene setter som kjent strenge krav til den hygieniske standar,d, dvs. i fsrste rekke bakterietallet. Hoye bakterietall virker ogsfl ne'dsettende pi kvaliteten, og den riktige rengjoring fflr dermed avgjorende betydning. I\{an vil forsolie fi gjore maskinforhandlerne interessert og ffl dem til fl Iflne ut maskiner til kurset, gjerne med demonstrasjon ved firmaenes egne folk. Ved siden av dette er det ogsfl tanken A behandle selskapsiser, sammensetning m. v. samt dekorasjonog som et siste, men meget viktig ledd pakking av is.
Kurset tenkes igangsatt straks over nyttErr etter nrcrmere kunngjoring, men det er viktig at interesserte melder seg sA snart som mulig for at man kan fA en orientering om opps,lutningen. Kurset er planlagt med en ukes varighet.
Telegr. adr.: cSTAFETTT
COLONIALVARER
Qlen ikke
KONFIRMANTER
/rlg eyyn
All i pynlesaker - Knall elc.
JUNO ^/.
Lllletorgel I - OSLO
Telefoner: 426188 121830
_q. r ( 1 r, Q4oAoLo.O.a Eom gcLEeloc
To grisebesetninger i Falster har nylig nytt godt av ikke mindre enn 10 tonn sjokolade som i passende mengder er blitt servert dem i deres f6rtrau.
Sjokoladen stammet fra en ksbenhavnsk sjokoladefabrikk som hadde f6tt et storre parti avfalls-sjokolade til overs. Eieren av den store griseparken kjopte 10 tonn, og om det imponerende sjokoladeberg uttalte griseoppdretteren:Sjokolade er et utmerket svinef6r. Den inneholder masser av protein, men selvfoigelig kan man ikke f6re hverken ensidig eller ubegrenset med sjokolade. Det har vist seg at sjokoladen er meget mettende. For jeg begynte f, f6re med sjokolade ble jeg alltid mstt av en hylekonsert av en annen verden si snart jeg viste meg ute i griseg6.rden, og grisene var nesten ikke til 6 mette med det f6ret jeg vanligvis ga dem. Ni er de imidlertid alltid mette og tilfredse, og jeg tor p5.sti at det hersker en eksemplarisk ro i grisehuset.
Sjokoladen jeg fikk kjopt bestir av alle sorter, fra de lekreste flotepletter til de stsrste og mest massive blokker av koke- og overtrekksjokolade. Det er lys og mork sjokolade om hverandre, bitter sAvel som halvbitter, sjokolade med peppermyntefyll og sekker med gronne, rode og oransjefargete stykker <<flesk>,
Er det ikke slik at manirets avgiftsnedsettelse pi norsk sjokolade til trosskunne misunne v&re ddnske kollegerunnskyldde danske griser!
,dLorgn" stocsLe. l."[rn"
Vi tror vi har vire ord i behold, nfir r.i r.riger i lrAsti at den kaken <Aftenposten> otiptridte rncd i forbindclse med avisens 100-6rs jubileurn nylig, er den stors,te haken som noengang har sett dagens lys hcr hjemme pA Berget. Vi brinser nedenfor et bilde av (vidunder,et>som sjels_ l<onditor Einar Hansen i frirma G. Mollhaussen, Oslo, hadde rren av.
Kaken var formet som en op,pslfitt Aftenpostflrgang med sine nyhets- og annonse,sider, hvilende pi et 12 cm hoyt marsipand,ekket teppe. 350 egg, 35 l. kremflate, 20 kilo marsipan og et helt lite berg av valnotter var forvandlet til sukkerbrod og fyll og pynt av alle slag. Hadde 6rr mann vrert alene om jotrben, hadde han mflttet bruke 6 fulle arbeidsdager. Ut fra <teppet> skar 18 mektige halvsirkler seg som d,ekorative tunger pA et fint broderri. Og hver tunge gjenga et eller annet trekk fra avisens daglige liv, pressen, skrivemaskinen, budet med sin tunge bor, de blfl distribusjonsbilene, jernbanen og flyet som ogsi tas i bruk for i bringe avisen ut til de mange leser,ne.
Kakens dimensjoner var se store at den mflt.te deles i tre deler for fl muliggjore transporten til <Aftenposten>> hvor sjefskondiitor Einar Hansen var pA plass og satte kak'en sammen og la siste hind pi verket den dagen kaken ,skulle nytes.
Og denne dagen f,ikk 500 mennesker hver sin skive av vidunderkaken. Og det en rau's og godhjertet skive ogsi.
Best av alt: <<Var kaken Norges storste, var den ogsA Norges beste>, het det i <<Aftenposten>s egen kommentar til begivenheten. <D'et \,rar alle 100-irs jubilanter enige omfra eldste eier til yngstebud....>.
MODELL PF.600
i fortinnet eller rustfritt stal
lett i gjare ren - lett i holde ren
og samme handtak.
sentralsmCIresystem
fabrikant pi omridet
Hobart llixere med kapasiteter fra 5 liter til 140 liter.
Benytt et spesialfirmada er De stkker !
Vi har mange irs erfaring.
rEIO ilAROABI]I
Ii! srttakaker og, lorrrrkaker
Trio margarin selges utelukkende til bruk i bakerier og konditorier.
Trio margarin har en frisk, god smak, forsteklasses forkortnings. effekt og oppiskningsevne. Den gir derfor utmerket resultat i deiger og rorte masser. Virt provebakeri er behielpelig med de oppskrifter De mitte onske.
Hvetemel
LARVIK
SENTRALBORD : 44 00
TELEGRAMADR. : "M@LLENE'
Skalaen pEr <saltr.ekten> kan justeres etter en sukkervekt og kan da ogsfr benyttes til miling av sukkerlaker.
On spac. . Aru*rtn L eJac[onJ scLngen
*o.,cec
Sporsmfll til denne spalten send,es N.C.T.'s redaksjon, Rosenkrantzgt. 7 lY, Oslo, og besvares gratis. Oppgi om De onsker sporsmAlet inntatt under navn eller bare under mrk.
Sporsmdl 1.' Hvor lenge kan en regne at reven kokos kan holde seg?
<Iurig leser>.
Suar.' Ved gunstig lagring pfl morkt, kaldt og tort sted3--4 mAneder om vintenen, ca. 2 mflneder om somm,eren.
Sporsmdl 2: Hva slags svovel bruker man til fremstilrling av svovelformer for marsipantrykning?
<<Stauanger 1960>>.
Suar.' Til fremstillingen benyttes alltid stangsvovel. Alminnelig svovel alene bl'ir etter stoping hard og lite motstandsdyktig. Tilsetter man noe grafitt und,er smelting,en vil en ffl bedre og seigere svovel. trfan benytter omtren't en knivspiss graf,itt tirl en middels stor 4orm. Svovelen mfl los,es opp langsom:t .over svak varme.
Sporsmdl 3: Jeg har et <Baum'etermometer> som ser ut som en flytevekt for mAl'ing av sukkerlaker, men er merket <Salzwage>. Kan denne brukes til mflling av sukkeropplosningen?
V. Sm.
Suar.' Salt- og sukkeropplosninger fflr ikke samme vresketetthet. Forskjellen mellom opplosning 6 50 gram sal,t og 50 gram sukker oppllost i dl. vann, er 5o Baume. Saltlaken er tettere.
bl'e i &r holdt i Arendal, lordag den 15. oktober. Tilstede pi motet som Norges Conditormestres Landsforenings representant, var landsforeningens viseformann, herr konditor,m,ester Arne Myhre. Som r'epresentanter for Bakermestrenes Landsforening motte bakerm'ester Kaale Nordby og direktor A. de C. Darn'es.
Interessen pfl motet honsentrerte seg i hovedsaken om utsiktene foran de tarifforhand,linger som formentlig vtl finne sted vflr'en 1961.
Det er valg bare annet hvert flr i Ssrlandsringen, og formannen, baker- og konditormester Ivar Foreland, Krist'iansand S., har nok et Ar igjen av sin funksjonstid. De,t samme lrar vise,formannen, konditormester Jorgensen, Arendal.
VI GRATULERER:
Sig. Simonsen, Levanger. Ilans Andresen, Gjovik. I{nut O. Foss, Stabekk. Olaf Borresen, Ktageto. Ludv. Selle, Ovre Ervik. Harald Romsoe, Sandnes. Petter Liltved, Arendal.
d,unJ,u dogn ,
FRJ["srERoD
6,y'r. weihnachtliche
Klein-Torten
Geteaux de Nodl petitformat
Small Christmag Gateaux
Smitirtor till julen
Kleine taarten voor deKerst
Paetel de Navidad en pequeifo
12. Eine WeihnachtsSpezialitiit: Niirnberger Oblatlebkuchen
Une sp6cialit6 de fin dr ann6e : les pains dr6pices de Nuremberg aux oublies
A Christmas speciality: Nuremberg Wafer Cakes
En julspecialitet: Niirnberger oblatlebkuchen
Een kerst-specialiteit: Neurenbergse ouwel-koeken
Una especialidad para Finde
Afro: Panes de especies de Nuremberg con obleas
II virt Prlvebakeri samles iret rundt interesserte fagfolk til demonstrasjoner av vire spesialartikler og til diskusjon av felles problemer.
Prpvebakeriet driver ogsi forskning pi bakingens omride, og eksperimenterer med nye fremgangsmiter og oppskrifter.
De er alltid velkommen til et bespk i Prpvebakeriet.
Vire fagfolk holder ogsi bakedemonstrasjoner rundt om i landet.
Vi stir til enhver tid til tjeneste med opplysninger, rid og vink i faglige spprsmil.
Skriv til
EAACE BAKER OG CONDIIOR SERVICE
ArlS Margarincentralen, postboks 13 81Vika, Oslo.
T(AT(ER TUIED ](REtu r rr
EMCE Krempulver inneholder et kresent utvalg av de fineste stivelsesblandinger. EMCE Krempulver brukes av bakerier og konditorier over hele landet, og har et grunnfestet renomm6 for kvalitet av meget hpy klasse.
Leveres i kartonger i i kg og sekker d 25 kg.
Vaniljehrem:
1 I noelk2t 0 g farin100 g Melba matfett110-120 g EMCE KrenoPuluer.
Lag en glatt jevning av Krempulveret og litt av melken. Resten kokes opp (100" C). Den glatte jevningen t/mmes hurtig nedi under kraftig omr4ring. Varmes til kremen blir stiv, men ikke si lenge at den blir seig. Tpmmes over i passende kar og dekkes med plastark som medfplger pakningen. Settes ttl avkjgling.
Vaniljekrem av EMCE Krempulver fir en fin, kort konsistens og lekker gul farge. Den milde vaniljesmaken er vel avrundet. Kremen er utmerket til i sprgyte pi wienerbr gd og til bruk som fyll i napoleonskaker, linser etc.
Prsv lett Melba-hrem:
Den avkjplede vaniljekrem rQres glatt og tilsettes ca. !00 g Melba matfett (temperert til ca. 20' C).
KjPres opp med grind ved middels hastighet ( l0-20 min.)
Man kan ogsi tilsette litt Iris Vaniljeessens, som gir kremen en vel avrundet smak.
Oppskrifter og fremgangsmite pi de avbildede kaker kan fies ved henvendelse til EMCE BAKER OG CONDITOR SERVICE.
.
. OG ](AKER IUIED PYNT
ry!(E
Det er pynten som gjpr kakene festlige, og gir dem det personlige preg som passer for anledningen.
EMCE Sprpytegel6er er lettvint i bruke rer.t, fra boksen, og det fglger med 30 ark praktisk sprpytepapir. Gel6ene leveres i fire, friske {arger: Rpd, gul, grpnn og brun. Det er ingen vanskelighet i lage lette, elegante streker.
La Deres kaker vekke oppmerksomhet -
Vi har nettopp utarbeidet en ny samling av festlige motiver beregnet for kakedekor med EMCE Sprpytegel6er. Pi neste side vil De finne et godt forslag til et julemotiv.
EAACE SPESIALARTIKLER FOR BAKERIER OG KONDITORIER gtr inn under A/S Margarincenlralens Srsraball.
Dette er et forslag til ju.letnotiu u.tarbeidet au A/S Mar garincentralens Prpuebak-eri..
13, Hexe mit Hiinsel und Gretel aus Marzipan
La sorciEre avec Haensel et Gretel, le tout en pate dtamandes
Witch, with Hansel and Gretel of marzipan
Hdxa med Hans och Greta i marsipan
Heks met Hans en Grietje van marsepein
La bruja con Haensel y Gretel, toto de mazapin
14.
und das Knusperhiiuschen aus Schokolade et voici la maisonette r6alis6e en chocolat and the gingerbread house made here of chocolate och d?irtill det lilla huset i choklad en het koekhuisje van chocolade daarbij y la casita elaborada con chocolate
15. Meraner Frucht- Lebkuchen
Les pains dr6pices aux fruits de M6rano
Meran Fruit-honey cake
Meraner frukt- Lebkuchen
Meraner vruchten- koeken
Panes de especies con fruta de Merano
l6 n9. Honigkuchen- Nikolaus
Le Saint-Nicolas en Pain d'6pices
Honey cake Nicholas
Honungskaks- Nicolaus
Honing- sinterklazen
Papd Noel de pan de esPecle
2l /23. W elhnachtstorten mit ausgestochenen Schmuckmotiven
GAteaux pour Notil d6cor6s de motifs d6coup6s
Christmas gateaux with cut out decorative motives
Jultirtor med utstuckna dekormotiv
Kersttearten met ultgestoken dekoraties
Pasteles de Navidaddecorados con motivos troquelados
