I-arlingeutdannelsen i de forskjellige europeiske land.
La ikke lyset brenne un/dvendig.
S/rlandsringen.
Billedforklaring.
Foran julesesongen.
Skolemessig yrkesopplaring.
Konditor,mester Brustad 50 frr.
T. IL Hansen, Charlottenlund t.
F/dselsdager.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditonnestres Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.
Redaktlr og fonetningsfprer overrettssakflrer Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekreter : O.r.sakflrer
Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
NOVEMBERI95g 3S.ARGANG
,,e5[i66 fingn nn r yocden , , ,"
Vi har siden frigjoringen levet i en brytningstidikke minst nir det gjelder ervervslivet. Tidligere anerkjente metoder for forretnings- drift er blitt foreldet, nye er kommet til. Forretningsstanden har mittet omstille seg. Storf,oretagender som har skutt i varet de si'ste &rene har f6tt den mer beskjedne forretningsrnann til fl fsle sin eks,istens truet.
Det er ikke i undres over at forretningsstanden med stigende bekymring har fulgt kapitalens sam,menslutning og er vitne til hvorledes moderne filialer, selv,betjenings,butikker og supermarkeder suksessivt er i ferd med & fortrenge gamle, vel innarbeidede forretninger.
Hva kan gjores for 6r motvirke dette?
Det gis bare ett svar:
Produksjonen rn& rasjonaliseresman mi folge med tiden. Vi kunne vrcre fristet til fl sitere det gamle ordtak: <Stikk fingeren i jorden og lukt hvor du er>. Det er til syvende og sist produksjonen det kommer an piog bare denne et tilbud faller gunstig ut. Det nytter ikke lenger i henvise til tradisjon eller 6 falle i staver over hvorledes det var tidligere.
Innkjop,svanene er ogsfl endret i dag. Selvbetjeningsforretningene har vi,st at det pas'ser kunden av i dag best fr kunne gfl uhindret run'dt i forretningen og selv velge det som faller i hans eller henne,s smak. Og derved har det ogsi erfaringsmessig vist seg at forretningen selger mer.
For mange forretningsfolk er det en gFrte hvorfor kundene til tider nekter seg selv gode fortjenestemuli;gheter ved il gjare fordelaktige innkjop av levnetsmidler, nAr de i neste ni gir ut store belop til ikke l,ivsviktige goder. Det synes imidlertid 6r vrere tydelig at publikum er av den innstilling at jo mindre de betalelfor levnets,midler, desto mer kan de tillate seg p& omrider som er med pi L gjare livet behageligse som reiser, ferier, fjernsyn, ,biler, klrer etc. Tidligere var familiens forsyning av levnetsmidler hovedposten p,6 hu,sholdningsbudsjettet, i dag ligger hovedvekten pA de foran nevnte behageligheter.
Utviklingen kan ikke skrues tilbake. Det er derfor bortkastet tid & gjore noe forsok pi det. Tvertimot mir man heller sske i tilpasse seg de nye forhold. Det er ytterst skjebnesvangert fl hflpe pi en endring i utviklingen som skulle by den lille _- eller middels sto're forretningen bedre sjan'ser. Utviklingen ger videre i retn,ing av rasjonalisering, mekanisering og automatisering, og fw eller siden kommer man nok ogsfl s6' langt som til en maskinell fremstilling av fodevarer.
Det eneste som derfor han tilr5rdes er at man overveier hvilke foranstaltninger det mfi gnipes til f,or at man skal kunne gjennomfsre en produksjonsokning i sin bedrift -- og dermed oppnA storre konkurransedyktighet.
nrs.lesersKAPET TOU STAVANGER /\ !
?- MEL
gir el bedre resullal
J(uo ez
GOA
GRUNDMASSE ?
En herlig fyllmasse som sparer tid og arbeide pi et slort anlall bakverk som Tosca, Florenfiner, Floridaruller, Blolkaker m. m.
Forlang vir rikl illuslrerle brosjyre med resepfer, tilberedningsmite og forslag.
A.S MARGARINFABRIKKEN
€n ntlhet fot al-Le fr.on)itotie.z.
GOA Grundmasse oker lorljenesten!
Prinsensgf.38, Oslo Tl{.: 11 21 57 - 4267 15
t
I tiden 3.-8. oktober 1959 ble det under mottoet <Bakers & Confectioners Exhibition> holdt en utstilling i Olympia Hall, Lond,on. Utstillingen, som var den 45. i rekken av internasjonale utstillingervar imotesett med stor interesse, og innbydelser var sendt til samtlige land i Europa, foruten Japan.
Olympia Hall er en eldre permanent utstilIingsbygning i 5 etasjer, med et nytt, moderne tilbygg. Denne gang var lste og 2nen etasje i begge bygg tatt i bruk.
Selve konditomtstillingen var ikke av de stsrste vi har sett, men det var utstillere ,fra Japan, Spania, Holland, Belgia, Sveits, Norge, @sterrike, Vest-TySkland og Frankrike.
Japan hadde to vinduer som viste et for oss helt ukjent bakverkantagelig basert pA ris. Det er umul,ig A gi noen beskrivelse av dette da det i det hele tatt ikke hadde noe til felles med hakverk i den forstand vi er vant til.
Spania hadde et vindu med sjokoladefigurer laget av sjokolade-egg og boyde sjokolade-plater satt sammen til forskjellige figurer. Det hele var gjort med artisteri og humor, vi sfl rampegutter som lekte caballeros, tyrefektere, san.gere osv. Figurene var utrolig godt karikert.
Spanias vindu nummer to viste bakverk av spesiell karakter, det var f. eks. en slange i hvetedeig, oppkveilet i spiral med oyne av korinter og dekorert med sproyteglasur over hele xyggen.
Belgia viste praliner av spesiell form, som reker og muslingermed et temmelig sjeldent fargebruk. For oss virket fargen nrcrmest gr5rod-gronn. Fargen var ikke akkurat srcrlig innbydende, men det ble pfrstitt at arbeidene smakte fortreffel,ig. Og da s6r -.
Frankrike var representert ved monsieur Toloniat, Paris, som viste en borg i plastikkmasse i forgrunnen, samt en stor, liggende stjerne dekorert med blomster i ,silkesukker. Den sam,me utstiller var for ovrig uheldig, idet han fikk odelagt et arbeide i tragant og karamell under transporten. Antageligvis hadde han ikke vrert omhyggelig nok med pakningen.
@sterrike hadde flere vinduer, det mest bemerkelsesverdige av disse hadde konditori Macher reren for. Firmaets konditor har spesialisert seg pi marengsfigurer. Det var figurer i skummasse (baisser), oppfinnsomt og elegant laget. Figurene var helt i hvitt, bar.e her og der var det sflvidt anvendt litt sjokolade. Det var figurer som katter, hunder, ekorn osv. Den samme konditor er ogsfl forresten en gammel utstill'ingstraver. Jeg hilste fsrste gang pi ham i Berlin i 1938, og siden det har han deltatt i samtlige internasjonale utstillingeralltid med nye figurer. En annen osterriker viste nye former i selskapskaker: ovale, skjeve, trekantete; alle overtrukket med sjokolade og dekorert med marsipan og innleggsge16. Monsteret som var benyttet var sikalt nonfigurativt. Arbeidene var meget pene. Ellers var det ,sminkete marsipanfigurer, nrermest naturtro. St. Nicolaus gikk igjen flere ganger og selvfolgelig manglet det hellelikke engler.
O[g*pio, Q.ond"on
En tredje osterriker vi,ste svrere solsikher i karamell.
Sveits hadde sine spesialiteter som praliner, dessertstykker, forsteklasses og elegant utfort som alltid. Utstillerne fra dette land var Honold, Ziirich, og Frey, Basel.
Vest-Tyskland var representert ved to vinduer. I(ondit'ori Kreipe viste Max og Moritz ,i deres vanlige stilling pA taket av et hus iferd med 6 heise sondagssteken opp gjenno,m pipa. Ellers var det vaser med skjonne roser i marsipan pfl hver side. Pu;blikum var meget ,nteressert spesielt i disse ar.beidene, antagelig for ,i sammenligne dem med de engelske konditorers prestasj oner.
Holland viste to vinduer ,fra en av sine fagskoler. Utstilleren var Herman Bruder Guido, som opptrfldte i gammel, god Lambrectrrt-stil. Arbeidene var sobert, elegant og saklig ut,fort, med blikkfang i stopt karamell. For ovrig var det nydelige bakverk i makronmasse, delikat og appetittlig utfsrt.
Eiendommelig at det skulle vaere hollenderne og ikke tyskerne som denne gang repres,enterte den moderne linjen.
Norge, representert ved Ritz Konditorier, var den eneste utstiller fra Skandinavia, og viste selshapskaker i moderne dekor, foruten marsipanfigurer i enkel form. Som blikkfang var laget to fantasifugler i bl6st haramell med bakgrunnsbelysning.
England viste sitt 'beste n6rr det gjaldt wedding-cakes, makr'onbakverk, formkaker og marsipanfigurer. Wedding-cakes var utfsrt med en
Ozsta €rfrnf"hzirtfr
A Is
Lillehammer, llf.: 51 361
Spesialilef : ESKER os BREII ril
bakeri og konditori
Standardslorrelse, lagervare, omg. levering
Sverigcsgt. l5 Oslo
Tclefon: 680055
Mottar all sl,ags Yask
Spesia Iif ef .' BAKER OG KONDITORVASK
Teleloner:
425488
42 48 30
GARDAMIil
JUNO o/"
Lilletorget. 1 - OSLO
BAKERIARTIKI-ER Eil GROS
il/E R I il G S I.I I D D E tFAB RIKK
,,Q.o"t. en gostlrnn'
F*tutstilling au en 7)-dring
I samband med sin 70-Arsdag ar.rangerer Hollands Hotell- og Restaurantforbund en meget representativ utstilling i Haag.
Pfl et omrflde av ikke mindre enn 21 000 kvadratmeter kommer man til i vise alt hva en gjest og gjestgiver ,har interesse av. Derav ogsi utstillingens navn <Gast en gastheer>.
Utstillingen har to sider: den kommersielle og den good-rvi,ll-skapende. Hele utstillingen har form av et hotell. Publikum fAr hove tit a titte bak hotel'lets kulisser. Forste hall er som en re-
presisjon som grenser til det utrolige. Man kan ikke annet enn bare i gi seg over for en minutios utfsrelse som den vi her sfl. Kakene kan for ovrig ikke beskrives, de mA sees.
Makronbakverket og forrnrkakene som engelskmennene hadde laget kan neppe lages bedre og flottere, og man skal heller ikke glemme engelskmennenes petit fours og deres fondant. Ogsfi dette var uten tvil et kapitel for seg, men sin vane tro, var ogsA engelskmennene her meget lionservative. En unntagels,e,her danner mr. paul J. Gough med sine festlige marsipanfigurer, et sant oppkomrme av fantasi og humor. Han er for ovrig ikke englender av frzdsel, men osterriker.
Polyteknisk skole viste ogsfl nydelige arbeider i typisk engelsk stil og smak, et lite forsok pA modernisme som skyldes miss Joan Russel, en av sko'lens tegneleerere.
Rent b,ortsett fra den faglige del av utstillingen, var ogsA stor plass viet nyeste nytt i maskiner, ovner, hjelpemidler som fett, mel, sukker og emballasje. Det var et fantastisk utvalg og flotte stands. Det hele lfl badet i ly,s. Blomstei og springvann pyntet opp, og for ovrig var det hoyttalere rundt omkring som sorget foi musikk. Utstillingen var besakt av flere norske bakere og konditorer, og arrangorene var heldige med vreret. Olympia-utstillingen 1g5g er gAtt over i historienuten tvil som et minst like vellyk- ket arrangement som noen gang tidligere. Det var en opplevelse i'ffl anledning til fl ta turen til London og se hva utstillingen hadde 6 by en interessert. Rolf Bjerie.
PAPPASJETTER
fabnikenes av finma ,6 PAPIRLAGER
NYTORVET 6 Fonlan IELEFON 2494. r SEP
ols PAPIRLAGER, STAVANGER
Deres navn kan preges i bretten'e
sepsjon. Ved kjokkenet finnes en <<Salon Culinaire>>, der man kan se hvordan kjohkenets mestere arbeider. Etter en vandring gjennom forskjellige haller kommer man 'til fornoye,lsesavdelingen, en internasjonal <Amusement centre>,
For i f& si mange besokende som mul,ig er billettprisen satt si lav som florin 1.25 for voksne og florin 0.60 for barn. Nedsatt pris for grupper.
Utstillingen skal ,holdes flpen fra kl. 10 om formiddagen til kl. 23 om kvelden. Festhallen er Apen til etter midnatt.
Utstillingen blir holdt fra 12. til 23. rnai 1960, si den som skulle ville koste pfl seg en tur til Haag for A se utstillingen har god tid til fl forberede seg.
k'+rffi.,,'- !l
BUNNtrR OG ROULADER
600 g. egg
400 g. Egin
600 g. farin
100 g. hvetemel
15 g. Emce.bakepulver
500 g. ,trvetemel
Ovnstemp. ca.220o C.
BAr(tttillJtsJ0l{ ta!
1. De sparer egg.
2. De sparer tid.
3. Massen kan sti til ovnen blir ledig.
4. De fAr et velsmaken,de og holdt bakverk som gjor lykke hos kundene.
Piskes i ca. 5 min.
Tilsettes pi sakte fart.
FORMKAKER
400 g. egg
300 g. Egin
800 g. farin
200 g. Emce kakepulver 15 g. Emce rbakepulver
350 g. melk
800 g. hvetemel
300 g. smeltet Trio margarin
Kjores til hoyeste volum med grind pfl 2. gear.
Tilsettes i denne rekkefolge.
Ovnstemp. ca. 200o C.
A/S MARGARINGEilTBATEil EGI[I
Q.*rtingnutdonne[sen t d,e. focsfzin[[tgn eucopeisfze [and.
Utdannelsen av vAre lrcrlinger er av s.fi stor betydning at en sammenligning mellorn forholdene her hjemme og i Europa for ovrig vel kan ha sin interesse.
I folgende land er lreretiden tre dr: @sterrike, Luxem,burg, Belgia, Spania, Italia, Holland og Sveits.
Hos oss er som bekjent leretiden 3/z ir, i Danmark svinger den mellom 3 og 4 5r. I England er den 4 5rr, og mi for ovrig vere avsluttet innen Irerlingen har fylt 21 flr. Ogsfl i Sverige og Finnland er lreretiden 4 flr.
I de tilfeller hvor Iarlingen gAr i baker- og kond,itorlrcre samtidig er det i mange .land foreskrevet en 4-6rig laretid. Slik f. eks. i Asterrike, Danrq3rk og Storbritannia. I Norge er lreretiden i detle til{elle 6 6r.
Lerlingekontrakt mellom mester og lrerling er vanlig eller obligato'risk i folgende land:
Osterrike, Sveits, Holland, Sverige, Norge, Danmark, Luxe,mburg, Belgia, Spania og trngland.
Sue-nnepraue er obligatorisk i d,isse land:
Norge, psterrike, Luxem,burg, Sveits, Belgia og Spania. I Danm,ark, Sverige, Italia og Finnland er proven ikke obligatorisk.
I de fleste europeiske land har Ierlingen plikt til i lreretiden 6 frekventere en fagshole, fra 6-8 undervisningstimer i uken. En slik skoleplikt gjelder for lrvert enkelt av lrcreflrene, og er obligatorisk for konditorlrerlinger i:
Osterrike, Danmark, Norge, Sveits, Luxemburg, Belgia og Englandderirnot ikke i Sverige, Italia og Spania.
Hva lsnn til lrcrlingen under lreretiden anger, loses dette sporsmil forskjellig i de forskjellige land. I noen, som i Italia, Holland og England, loses sporsmilet av gjeldende tariff-avtaler. I andre land forel'igger det derimot ,srcrskilte bestemmelser, som regulerer lrerlingens godtgjorelse. I noen land, som i Osterrike og Sveit,s, holder mesteren lrcrlingen med kost ogleller losji. I sA fall trekkes en viss erstatning for disse naturalytelser fra i lerlingens kontantgodtgjorel,se.
I enkelte europeiske land finnes det en egen ungdomslovgivning, som f. eks. i @sterrike, Belgia, Italia og Danmarrk. Hvor en slik spesiallov- givning ikke finnes, som i Sverige, Holland, Norge, Luxemrburg, Spania, Sveits og England, reguleres de unges arbeidstid av den alminnelige lovgivning. Bl. a. gjelder reglen om at man ikke har lov til A sette barn og ungdom under en viss alder til nattarbe,id.
Forts. nederst neste spalte
T[F.: SENTR.B 333834
Q." ifrfr" [gaet. irnnnn unodig
Med den aktuel,le stromsituasjon for oye, kan det uten tvil ha sin interesse A se nrermere p,a til hvilke tider av dognet vAre utstillingsvindutr forst og ,frernst har publikums interesse.
Un'dersskelser foretatt i Tyskland, Osterrike og Sveits har gitt folgende tall nflr det gjelder publikums interesse for utstillingsvinduene:
Kl. 6- 8 3% av de forbipasserende stoppet opp
> 8_10 6%
> t0-.1216%
> t2-14 8%
> t4_1619%
> t6-18 42%
> 18-20 5%
> 20-6 t%
I Norge har det erfaringsmessig vist seg lite regningssvarende fl holde vinduene opplyst lenger enn til klokken halv t,olv om natten. Etter denne tid er interes,sen hos de ;fo,rbipasserende s,i liten, at det ikke kan sies fl ha noen hensikt fi holde vinduene opplyst. Med den relativt dyre stromtariff som gjelder for forretningslys, vil en urbrgter som automatisk slukker lyset, f. eks. kl. 23,30, snart ha spart seg. inn.
'Og ved siden av den okonomiske besparelse for den enkelte bedr,ift, vil en slik skonomisering med den e,lektriske kraft ogsfl komme samfunnet som helhet til gode i tider hvor det er om fl gjore i spare m,est mulig p,fi strommen.
Undersok med Deres elektriker hva det vil komme pi A installere en urbrytervi er ikke i tvil om at det i det lange lop vil lonne seg 6 gi til en slik anskaffelse.
6rrlond,acingen
Ssrlandets Baker- og Konditormestres Sammenslutning holdt mste i Kristiansand lordag den 24. oktober. Som ny forrnann etter Kristian Jorgensen, Arendal, er valgt Ivar Fsreland, Kristiansand.
Til s,tede pfl motet var direktsr A. de C. Darves fra Bakermestrenes Landsforening og o.r.sakforer Knut Beverfelt fra Norges Conditormestres Landsforening.
Nfotet ble avsluttet med middag i Hflndverkeren og som vanlig n6rr Ssrlandsringen samles, var arran€(ementet fsrstekrlasses og stemningen hoy.
I 1958 var tallet pi lrerlinger i de forskjellige landene slik: I Osterrike 1270 lerlinger, i Luxemburg 12, i Norge antagelig ca. 100, Danmark ca. 100, Sveits 200, Belgia ca.260, Sverige ca. 330.
UANILIE.AROMA
et sterkt honsentrert, skonomisk og droy i bruk
L'Ors & Clau*n
DARRES GATE 3
hevarer den piskede
HE1{DIGE PAKT{I1{GER
/roaslstens
Et nytt hjelpemiddel lor bakere og konditorer. Protacream tilsetts direkte til flstekremen 2 gr. pr. liter. Dette er nok til at kremen holder seg stiv, selv i sommerYarme.
Enkel og billig i bruk. 4-5 sre blir prisen pr. liter flote.
Teksten nerle-nfor korresponderer forllopende merl billeclsloffet pri de folqende sider,
Irig. 1. Tre nisser av honningdeig. Her har den morke far5;en i honningskaken virkelig kommet til sin rett. Hodet bestir av rund.e eller ovale rnarsipanbiter, og nesen er antydet ved enkle trykk med en teskje. Sekken er i mokka-marsipan, og kan fremstilles plastisk som pA figuren til venstre eller flat som den i midten. Skjegget er ogse variert som det fremgir av figuren. Ogsi luens pelskant kan varieres etter onske. Den kan avflammes, rulles i krystallsukker osv. Den lille €iranen vi ser er skflret ut trekantet av rnarsipan og- markert ved hjelp av en skje, avflammet og belagt med mindre mimosa-kulei.
Fig. 2. Niss,en vi her ser ar,bildet er laget av marsipan, og bygget over en isvaffel for A spare pAL materia$L Dcn er benyttet som dekoraijon pi en baurnkuchen. Selvfolgelig kan den like gjerne benyttes til dehorasjon av en vanlig kake.
Fig. !). Figuren pfl side 7 er mer realistisk forrnet. l)en er fremstilt med separat pAsatte armer og sekk. Frakken er gjort mer levende ved hjelp av en sjokoladetoplt som for den stivner er bestrodd med solvdrag6er.
Fig. 4. Her ser vi en p,opular skikkelse blant vAre m,inste, mesterdete,ktiven Nick Knatterton, utkledd som julenisse. Stopt i karamell er det en god blikkfanger i et julevindu og tildrar seg barnas, ja kanskje ogsfl de voksnes oppmerksom'het.
Fig. 5. Fylte desserthonninghaker eller <Lebkuc'hen>> som de kalles 1tfi kontinentet, behandles bokstavelig talt ofte som en biting av konditorene. N{en ikke rninst til jul er honningkaker av dette slag virkelig et festbakvcrk. Konditorene i St. Gallen, Sveits, fyller kaker som dette med en delikat mandelfylling. Hvorfor skulle ikke noe slikt ogsi liunne lnnne seg hos oss? Kaken vi her ser avbildet er etter at den er stekt fvlt med
en mandelmasse tilsatt syltete frukter, appelsin- skall, pistasjemandel m. ,m. Hvis det ikke-akku_ rat skal selges til barn kan det gis smak rns6 kirsebterlikor, rom, arrac, maraschino etc. Orangestjernen er lagt pA etterpi, det samme er bindet overspunnet med sjokolade.
I,'ig. 6. Jule-engelen vi her ser avbildet er fremstilt etter en skisse av B. Geiser. Mot sin morke bakgrunn virker denne lett abstrakte en_ gelen meget deliorativt. Lag en kartong-sjab- long, skjarr etter denne ut konturene av engelen og trykk inn monsteret med ryggen av en kniv. En oval ar,,lys mokka-marsipan trykkes lett inn med en u,tstikker eller skje. DerpA settes et mor_ kere hode og hender. Hvis De senere vil utstyre engelen med oyne og munn er dette enkelt nok. Av figuren ser vi imidlertid at detaljer som dette ikke er strengt tatt nsdvendig. Husgruppen un_ der er i mokka-marsipan og skorsteinen i sproy_ tet sjokolade. Et par hvite eller gule mimoia gjor kakens bakgrunn mer ler.ende.
Fig. 7-9. De tre neste kakene er hentet fra den internasjonale konditorfagskolen Coba i Basel, Sveits. Kakene er dekket med svakt farget fondant og marsipan garnert med sproyteglasur og gel6, mens figurenes hoder er modellert i marsipan. Pfl det forste bildet er hestens mAn pAlagt syltete frukter, stjernen er i orange-mar- sipan og kaken omg,itt av en marsipan-rand. Figurenes indre er med ,hensikt ikhe fylt da de derved virker mer luftige.
Fig. 70. Mandelkaken vi her ser avbildet er skAret opp i fire skiver, fylt og oppstroket med kirseba:r-smorkrem og riflet i kanten. Innstrodd i foten med litt mandel. Jule-lyset som garnerer kaken er fremstilt ved en blanding av mandeilmasse og smorkrem. Selve flarnmen er av gel6. I-ys-kretsen og stjernene.er sproytet i kuvertyre.
Telegr. adr.: <STAFETT>
TOMTEGATEN 2I B OSLO
SENTRALI]ORD 41 78 66 COLONIALVARER
en gros.
Garantert fremstilt ao elate kardemomme olje Oslo Ki:#ir.h:" lndustri lc3. ver6rrlg DARRES GATE 3
g. Drel Kleu8e aus Lebkuchen
frols Salnt-Nlcolas on ptte au mlel
fhree SaDta claus pf sPiced cake Tre tomtar ,v LebkucheD (Honungskaka) prie Slnterklazen van koek
4. Klaus eus Marzipan als Schmuck fiir Baumkuchen, Eisspeieen oder Torten Bonhomne en pete d'amendes, flgurine d6coratlve pour geteau mets glec6s et tartes
Santa Clsu8 of marzipan aB decoration for tree cake, ice dish and g&teau
Tomte i marslpan, fiir garnering av Bamkuchen, glasser eller t&rtor
St. Nicolass van maraepein als gamerlng van boomk@k, ijsgerecht of taart
5. Honigkuchen-Klaus
Blt gefrilltem S&ck
S&iEt-Nioolas 8u sac bien rempli
Honey cake Senta Claus wtth filled Back
Tomte i Honungskaka, med fylld s?ick
Honingkoek-Sinterklaag met gewlde zak
6. Wer kemt ih! Dicht
Nick Knatterton
Qui ne reconn&it pas ...
Nick Knatterton
Who does not know of him
Nick Knatterton
Vem klmer inte igen honom
Nick Knatterton
Wie kent hem niet
Nick Knetterton
?/8. celiillte Dessert-Lebkuchen
Pains d'6pices fourr6s
Filled dessert spiced cake
Fylld& dessert-honungskakor Gewlde gebak-koek
9. Sehokoladetorte mit Marzipan-Auflage Tarte au chocolat d€cor€e de pate d'amandes Chocolate gateau with m&rzipatr decor Choklad-tarte gamerad med marsipan Chocoladetaart met marsepein-opleg
F": i3f'fi :'t"#i:'J ::i'."*'Itos Ertee Pour Noiil f.asent6es par I'Ecole ProfesEl*:*':""f$'#,'j * Fhristmae gate&u from the fiernattonal coufectione rs F"rft Scbool Coba. Bssel [ufti"t" f"An den lrterf,atlonella KondltorBkolan boba, Basel kersttarten uit de lnter[ationale banketbekkersf,akschool, Coba, Basel
FraDiarnante i Syd-Italia
konrnter fruktene til udr popul.ere
sukat
Rikelig med sol og varme gir disse frukter deres gode smak og aroma.
Candito sukat er blitt en fulltreffer fordi:
den har den riktige fasthet har en fin smak og ikke minst - den er billig.
Hvis De ikke allerede bruker den bor De gjore et forsak.
Vflr sukat fsres av baker.. konditor- og kolonialgrossister.
Den gode sukat til den rimlige pris.
Det ligger mer enn 55 6rs erfaring bak fabrikasjonen av r'flr sukat.
HANS CLAUSSENS FABRIKER - OLDERNES PR. BERGEN - OPPRETTEI 1907
F-oran julesesong'en.
oI["
og DLnt, o en cod
Den beste forretningsrnined for conditorene er desember og det beror p& dem selv om de utnytter de m,uligheter som er forhAnden. Det er ikke slik som for krigen, at man kan regne med den samme omsetning Ar ut og Ar inn uten A behove A anstrenge seg synderlig. Den som i dag ikke ,foretar seg noe, behover ikke A forundre seg over o,m omsetningen g,Ar tilbake. I julemineden mfl konditoren rekla,mere ganske kraftig, hva enten hans foruetning er stor eller liten. pA annen mite kan han ikke oke sin omsetning.
Hvilke rnuligheter har han n6r for julereklame? Vi vil gjennorngA disse i store trekk for at enhver kan benytte seg av det som ligger best til rette ,for ham. Vi har 3 rhovedartikler som det gjel,der i rtklamere for, nemlig julekaker, marsipan og julebakst.
Hvorledes kan man nA r,eklamere for disse ting? La oss forst ta julekakene. I\{an mfl ikhe begynne i reklamere for disse forst 14 dager for jul, rnen helst allerede i november mAned.
Nlan mi innrette utstillingsvinduene og butik_ kene ,for denne reklame, ,og hvis ,foo."tri.gun-u" stor nok til det, kombinere dette med--avis_ annons,er. I vinduene kan man f. eks. bygge opp en stabcl 91, julekakerdet kan tildels r'rere attrapper -.--og bak denne anbringe en plakat som henleder oppmerksomheten pi disse julekakers sErtio gode kvalitet. Man kan ogsfl henv,ise til snratsl prover i butikken. Ilrfaringsmessig behover rlan ikke fi frykte for noen storm pA provene; nren denne fonm for reklame har vist seg meget virk_ ningsfull. Det er ni engang si, at det som man ipenlyst tilrbyr A ville gi bevis for, forutsettes A vrere srerlig godt. Men det mi det naturligr.is ogsA vrcre. Til smaksprovene behsver rn",r, iu.. A ha liggende srnfr stykker ferdig pA asjetter under en glassklokke. De som er sarlig flotte, kan jo pahke inn noen smfl prover i sellofan eller lignende, som kan medtai. Andre forret_ ninger har innfsrt reklameuker for julekaker med salg av disse til en spesialllris. I ,forbrindelse med en riktig plakatreklame har og,s6 denne form for reklame r,ist seg virkningsfull, natur_ ligvis under forutsetning av at de julekaker sorn tilbys er forsteklasses i smah.
For ts. side 189
LETTERE og EN;KIERE
P. D. ferdigblondet konditorpulver gir hurtig og greit en delikct og jevn overtrekksmosse.
Spcr tid og arbeidskrclt med P. D. rONDITORMASSE
TOilDIIONPtIffI[
I.EHMIfUHL
NEDKJOLTE ARBEIDSBORD
Det nedkjalte arbeidsbordet er en effektiv arbeidsplass, hvor spilltiden kan begrenses til et minimum, og er der, for et nodvendig hlelpemiddel i et rasjonelt drevet konditori.
I konditorier som ikke har antiraskerom er arbeidsbordet uunnvarlig. Det gir virksomheten muligheter til i opp, ni en utjevnet dognrytme og et bedre morgenutvalg.
Kalde lakla om
LEHMKU HL nedkjolle arbeidsbord:
Underkjalingsrommene med riktig konstruerte og dimen, sjonerte kjoleelementer sikrer korrekt kjolctemperatur og fuktighetsgrad. Elementene er selvavrimende.
Innredningen av underkjolingsrommene tilpasses behov, et i hvert enkelt tilfelle. De kan innredes med plate, stikk med plass til 15 plater med en avstand av 5,7 cm i hvert rom. Til stsrre emner brukes den dobbelte avstand, 7,4 cm. Ett av rommene er det vanlig i inn, rede med 2 stk. forniklede tridhyller til bruk for rivarer.
For service og riktig kjolingvelg
I.EHM}lUHL
For ovrig kan det monteres skinner for plastbakker, 12 bakker i hvert rom.
Den solide utfsrelsen betyr meget i det lange lap.
LEHMKUHL nedkjolte arbeidsbord er bygget opp omkring et ekstra sterkt rammeverk av tre (impregnert med Fungitox), er kledd utvendig med brennlakkerte aluminiumsplater, innvendig med ulakkerte aluminiums, plater og er isolert med skumplast.AIt sammen materialer som vi vet holder mil, ogsi under de vanskelige forhold i et konditori.
Topplaten leverer vi i rustfritt stil, respatextrukket mobelplate eller annet materiale som snskes. Platen kan lcveres lengre enn bordet, slik at den plass man har, kan utnyttes 100 %. De kan ogsi gjerne bruke Deres gamle arbeidsplate pi bordct, hvilket medfsrer en vesentlig reduksjon i prisen.
Her har vi trukket frem noen detaljer ved LEHMKUHL nedkjolte arbeidsbord. Fyll ut kupongen, hvis De snsker fullstendige opplysningcr.
Til LEHMKUHL, postboks l36tV, Oslo.
Send meg narmere opplysninger om TEHMKUHL nedkjolte arbeidsbord.
Navn
Adresse:
N. C. 11ls9.
e56o[n*nu sig ycl.esopp[cecing foc 6.,in n og fzonAttocee
Melding f ra <<Rekrutteringskontiteens>> formann
Conditormestrenes Landsforening og Bakermestrenes Landsforening halbegge gfltt inn for skolemessig yrkesopplrering, etter samme opplegg som Rekrutteringskomi,t6en foreslo i sin innstilling.
Rekrutteringskomit6en er fra begge Landsforeninger blitt anmodet om ,fl arbei,de videre rned yr,kesskolesaken og har erklrcrt seg villig til dette.
Den gang innstillingen fra Rekrutteringskom,it6en forelr6 trodde vi alle det vilile bli et langtidsprogram fl ffl opprettet de 10 foreslitte forskoler for bakere og konditorer, p,& grunn av myndighetenes sendrektighet, men i sA mflte har myndighetene gjort vAr shepsis grundig til skamme.
Plankomit6en for yrkesskolene har i sin innstilling nr. 1 foreslfltt 7 forskoler, og 6n har vi allerede ved Sentral-Yrkesskolen pfl Gjovik for Oppland og Hedmark.
Det vi skal merke oss er at Plankomit6ens forslag er et absolutt minimumskrav for yrkesskolenes utbygning innen 1965.
Vi foreslo opprettet 10 forskoler. De to steder som ikke blir dekhet av Plankomit6ens forslag er Austagder og Vestagder med sko,lested Kristiansand S., og More og Romsdal med skolested Alesund. Men det er helt pi det rene at onsker de baker- og konditordrivende i disse fire fylker forskole for sine fremtidige lerlinger, vil de ffl opprettet skoler.
Plankomit6ens forslag er: Ostfold, sholested Fredrikstad, Oslo og Akershus, skolested Oslo. \restfoLd og Telemark, skolested Sandefjord. Rogaland, skolested Stavanger. Bergen og Hordaland, sholested Bergen. Ssrtrsndelag, skolested Trondheim. Nordland, skolested Bods. Se vil ,det i Tromsoy bli forskole som dekker Troms og Finnmark.
NA mfl ikke mine rerede kolleger bakere og konditorer tro at alt er sire vel, og rolig bli i den tro at skolene vil dale ned fra himmelen som en moden frukt. Jeg vil ,henstille til Omrfldesammenslutningene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim om fi ta initiativet til opprettelse av forskoler med soknad til den yrkesskole som blir valgt som skolested. Derved fir vedkommende yrkesskole plassbehovet med i sine ,byggeplaner.
Dette er hva som bor gjores i fsrste omgang, og jeg vil be dere: Sett i gang straks.
Det skolens styre 'forst vil sporre om er hvilket plassbehov skoleverkstedet,krever. Det synes som om 100 a 110 m2 dekker dagens behov. Dette forutsatt at garderobe og vaskerom hoLdes utenom. De storre steder, ,og da spesielt Oslo, vil selvsagt benytte en langt hoyere romberegning.
Planlosningen foF skoleverkstedet mfl skje individuelt for hvert skolested etter at romplaseringen er fastlagt i hovedbygget. Her er det rekrutteringskomit6en kommer inn. Noen stor erfaring har lt ikke, men noe har vi i bygge pi
Forts. side 190
tVflr dans,ke Norgesvenn og eeresm.edlem, Th. Hansen Charlottenlund, avgikk stille ved dsden i sitt hjem den 16. okto,ber79 ir gammel.
<T,h.> som han ble kalt i dagliglivet, var en trofast Norges-venn. Sivel vinter som sommer gjestet han virt land. Ved vf,re landsmoter var han allti,d en trofas,t deltakersist ved vflrt Ian.dsmote i 5r i Bergen. Han ko,m med ,fly fra I{obenhavn til Oslo, og ble med oss norske kolleger i bil over fjellet til landsmstebyen. Under turen gledet Th. seg stort over den vakre naturen han fikh se.
Dessverre fikk han ikke sfi stor glede av selve landsmotet. Yed fremkom'sten til Bergen ble han syk og m&tte holde sengen under motet. Det var hjertet som begynte A s,vikte.
Th. Hansen var stifter av Danmarks kond,itorforening og satt hele 17 flr,som foreningens formann. For en del Ar siden ble han utnevnt til foreningens reresformann, var videre aresmedlem av Kobenhavns Konditorlaug, reresme'dlem av Sveriges Konditor-Ftirening og reresmedlem i Norges I{onditormestres Landsforening. I sin by, Charlottenlund, var han meget benyttet ogs,i innen det offentlige styre og stell, og hadde en rekke tillitsverv lagt pi sine sterke skuldre. For sitt mangeirige og uegennyttige arbeid ble han ogsA i sin tid tildelt Danebrogs Riddelkorls av lste klasse.
Th. Hansen ble bisatt i Ordrup kirke, som for anledningen var meget vakkert pyntet med et veld av blomster og levende lys. Store kranser med bAnd fra de mange institusjoner han i irenes lop hadde ytet sine tjenester, prydet b,iren. Det var ogsi kranser fra de mange foren,inger sflvel i Danmark som i Sverige og Norge. Kirken var fylt til siste plass av familie, slekt, forretningsforbindelser og venner.
Th. Hansen var en dyktig fagrnann og en rettskaffen og arlig kollega. Han var avhol,dt i store kretser.
Vi, hans mange norske venner, vil dypt savn'e v&r kollega,,men hans m,inne vil alltid leve iblant OS,S.
Vi lyser i rcrbodighet fred over h,ans minne.
Hugo Tobiasson.
FREMRAGEND
Nir De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De vere sikker pi suksess. Pi hvert sitt felt gir disse m€rker maksimum av ytelse for minimum av anstrengelse.
TETT
,..ffi 9:rItv lllargarinfabri kk ls,osto
Hvetemel
50 &c
'J{ondiLorme sLec e Ad 9)cu.sL"d'
Konditormester Odd Brustad,, Berum pr. Oslo, fyller 15/12 t.k. 50 flr. Jubilanten utsto sin lzeretid i Halvorsens Conditori, og praktiserte deretter som svenn i ,firmaene G. Mollhausen, Ritz Conditorier ,og N. Johansen, alle Oslo. l{ed stipendium fra J. L. Tiedemanns Tobakks,fabrikk's stipendiefond, studerte jubilanten senere ved den kjente tyske konditorfagshole Lambreoht i Wolfenbiittel, Tyskland.
Odd Brustad er en meget interessert og dyktig ,fagmann, og har i en &rrekke vert den brerende
LARVIK
SENTRALBORD: 400
TELEGRAMADR. : .M@LLENE"
laererkraft ved Os'lo Lrerlingeskoles avdeling for konditorer. Han har ogs& skrevet en meget instruktiv og omfattende lrere- og oppslagsbork for konditorer, og ikke minst denne har bidratt til i gjore hans navn kjent landet over. Det samme har for ovrig hans'kursvirksom,hetdelvis for N.C.L.sivel kurser i Oslo med utenbys deltagere, som kurser utover landet.
For et par 6r siden startet jurbilanten Brerum kjeksbakeri.
C)dd Brustads mange kolleger og elever land og strand rundt snsker ham til lykke med dagen og alt godt for tiden som kommer. Hugo Tobiasson.
NOEN n8o OC VINK . forts. fra s. 184
Ogsi for marsipanartikler mfl reklamen begynne i god tid. f)et nytter ikke at man setter en shfll med marsipanfrukter i vinduet. Man m'6r samtidig finne en god tekst, som ikke bare behsver fl angfi marsipanfigurene som sfldanne, f. eks. at <<disse marsipanfrukter er de naturligste av alle> osv, men man mfi snakke om marsipanen som det edle stoff, som best5rr av bare mandler ,og sukker og at mandels,maken i denne marsipan er srerlig fremtredende.
Nflr man skal reklamere for marsipan lil jul, mi begge disse ord selvfolgelig,benyttes i teksten. Man mi benevne artiklene som julemarsipanbrsd, frukter, kaker osv.
'Akkurat som for julekakenes vedkommende bor ogsDr reklamen for marsipanen begynne i november.
fl,nhver f,orretning har en eller flere julespesial,iteter, som mfl pleies sarlig i reklamen. Hvis man kan frigjore utstillingsvinduene til disse
H. A. J. BUCHHOLDT
Etable* 1896
Telefon 1321 17
Telegr.adr. <B U CH H O LDT> Keysersgt. 5, Oslo 15
ESSENSER fo, Baker og Konditorbruk
ting allerede i november, iallfall for noen dager, bsr man gjore det. Likeledes bor man finne en srerlig plass ,for slike spesialiteter i butikken eller server.ifl$lokalet. NIan mA huske pi at det er fsrst nAr det kan bli massefremstilling av slike ting, at det blir noen forretning av det.
Ogsi for smikakene trengs det egen j,ulereklame. A anbringe de enkelte sorter i hver sin lille skfll ved siden av hverandre i r"induet og forsynt med priser, er meget virknings'fullt.
Og sA har l.i s,mflting som marsipanpoteter, marsipankonfekt,o.l. Har man forsokt i veie opp sli,ke ,saker i sm,6 poser av sello,fan og utstille og'selge dem pi denne mflte? Det lonner seg selv om man umaker seg med A binde til posen med en gulltrfld. Sakene ser ogsEr nydelige ut i smA gjennornsihtige kartonger, omrbundet med gullsnor og forsynt rned segl.
Nlarsipanfruktene finner meget lettere avsetning, hvis man anbringer dem i rekke og rad etter art og storrelse pA lange smale glassplater som rekker tvers over hele vinduet, ,i,s,tedetfor fl legge dem sammen i en kurv.
Selvfolgelig bor man ogsfl tenke pA f,estmflltidene i anledning av julen; men til denslags reklame klarer det seg i alminnelighet nir rnan reserverer de par siste dagene, men da s,i intenst som mulig. Publikurn som er ute pi juleinnkjop, mfl bli gjort oppmerksom pA at iser og blotkaker hsrer ,med til feiringen av julen. Og man mi benytte gode tekstplakater i vinduene, hvor man frem,hever dette. Her bsr man ogs& fi frem at man ogsfl kan ,ffi isanretninger for 4 personer og ikke bare for store selskaper.
8/1
13/1
75/t
75/1
22/7
26/l
28/t 1907 1903 7921 7927 1911 1908 1913
Sigurd Simonsen, Livanrger Kasper Andresen, Gjlvill Knut O. Foss, Stabekk. Olav B6rresen, Krager/. Ludv. Selle, O. Ervik. Harald Rom.s@e, Sandnes. Petter Liltved, Arendal.
SEOTEMESSIG YRTESOPPL.ERING forts. fra s.187 og vi vil etter beste evne bringe forslag som kan brukes som grunnlag i en diskusjon for fl finne frem til 'beste losning.
Rehrutteringskomit6en vil etter avholdt mote komme med en melding vedrorende andre spors- mil i tilknytning til forskolene.
Onsker sA god start.
Ileidar F. Christensen, Gressvik. )
jozeclt
Deres leverandgrer at De har lest hans annonse i
lTorsh Conditortidende
De forenede Bakeres Gierfabrik
M oss
Telcfon 2535
anbefaler sin prima Gr/tR og ekstra kvalitet KREMPU LYER
