Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Ttf. 41 55 45.
Redakt6r og forretningsflrer: overret [55akf/rer Hans Fr. Thue, Colbiprnsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening.
Frlrmann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakf6rer
Knut Bsverfelt, Rosgnkrxntzgt, 7, Oslo.
F AG SKR ' FI FO R D EN AI-I.S IDIGE
COND'TOR
Nr. ll 1958
3 4. ARGAN G
q,a frundnne. Li[ a fociand,siasLrlle.
I enhver konditoribedrift ser man gjerne at bestillinger til hoytidene blir levert inn i sfl god tid for hoytiden sonl rnulig. Det onskelige i dette springer lett nok i oynene. Det store sporsmil i enhver bedrift er nemlig alltid: <<Hvor meget mi det fremstilles for i mote ettersporselen en bestemt dag, rveek-end osv.?
I enhver velordnet bedrift har man selr,folgelig tall fra foregflende flr i holde seg til, men selv om disse bygger p& de mest samvittighetsfullt fsrte noteringer, vil de allikevel bare hety et holdepunkt. Forretningsinnehaveren vil aldri ha noen garanti for at ettersporselen i flr vil fortone seg som noen kopi av fjorArets. Det er sEr mange forhold som spiller inn her, som f. eks. den alminnelige pengesituasjon (konjunkturene), forskyvninger innen kundekretsen osv., osv.
Den eneste sikre m&te i skaffe seg or,ersikt ot,er hvilken produksjon man skal ta sikte pi, er ved i best mulig tid forut for hoytiden eller den spesielle anledning, i fi kundene til 6 levere inn sine forhAndsbestillinger.
NIen hvorledes skal man bere seg ad for fl fi til dette?
Det finnes flere veier fl gA. BI. a. kan man benytte seg av egnede plakater, utstillinger i vinduene osv. Men dette alene er ikke nok. Ved siden herav er det ogsi nodvendig at forretningens personale til enhver tid pi en diskret m6te vet A rninne kundene om den forestiende hoytid, og understreker snskeligheten av at ordres forhindsbestilles i tide.
Nirr man si har fitt bestillingen og derved skapt grunnlaget for et jevnere produksjonitempo, er det anbefalelsesverdig fl folge den praksis 6 notere ordren in duplo, med en kopi til verkstedet og en til ekspedisjonen. Et slikt do'bbelt <bokholderi>> eliminerer sjansene for at man skal kornme i skade for 5r <somle bort>> ordren.
Og sfl til slutt. Vi er alle glad over i motta bestillinger fra kundene. La dette imidlertid komme like tydelig til uttrykk enten bestillingen er liten eller stor. For kunden med den lille ordren er bestillingen minst like viktig som for kunden med den store. Og det gjelder for konditoren, som for forretningsmenn ellers, at kundene er tilfredse innenfor deres muligheters grense.
Qgun,
focceLningen
PA samme rnAte som dette rned kvinner og sex appeal, <<omph>, <<it> eller hva det nA heter alt sammen, er det ikke meget tvil om at Deres konditoriutsalg vil kunne gis en ganske annen salgs-appeal nattestider enn den vi i dag ofte ser praktisert. A legge seg etter en slik nattlig salgs-appeal er vel verdt bide den tid det tar og det det koster. Det er vel verdt bAde strev og utgifter fordi salgs-appeal nattestider si A si uten unntagelse betyr storre total-salg i Iopet av dagen. N{ed mindre De tilfeldigvis skulle holde til i et distrikt hvor det ikke finnes et menneske etter solnedgang, er det flere verdifulle timer frem til klokken ni og ti om kvelden, ja sogar helt til midnatt, da Deres forretningsfront og lokale vil kunne gjore en fsrsteklasses salgsjobb for Dem. De har et utall av potensielle kunder i allgbilene som kiorer forbi vinduene Deres .-og blant alle fotgjengerne som passerer forretningen i lopet av kvelden.
Kveldstimene gir den beste anledning til A Ia en forretning <selge>> for seg. Selv om man ellers mitte vrere begunstiget av alle fordeler og tilfeldigheter i lopet av dagen, er det allikevel ikke mulig for en forretning A tiltrekke seg si meget oppmerksomhet i dagslys som om kvelden frem til midnatt. Nlorket skjuler mang en ting som i dagslys konkurrerer orn kundenes oppmerksomhet, med det resultat at en forretnings vinduer og skilt blir rner fremtredende etter msrkets frernbrudd.
Deres forretning kan neppe regne med selv en forbigflende oppmerksomhet nattestider uten et elektrisk skilt utenfor. Ved siden av den funksjon et slikt skilt har i retning av det i skaffe forretningen oppmerksomhet, skal skiltet b&de gi firmanavnet og bransjen. Et roterende skilt med teksten <<Konditor Olsen>> tiltrekker seg for eksempel oppmerksomhet ved sin bevegelse, mens de to ordene <Konditor Olsen> skrevet vertikalt, tjener til fl fullstendiggjore identifiseringen av firmaet.
Skilt fremstilles i dag av forskjellige leverandorer og med forskjellig oppbygging og materialer. Neonror gir naturligvis den sterkeste reklameeffekt, og er vel ogsA den form som kan sies fr vrcre mest moderne.
I de siste flr er det imidtlertid ogse lansert skilt utfort i plast i form av uthengsskilt, og her er lyskilden innebyggede alminnelige lysstoffror. Dette er billigere skilt sorn er mere standardpreget, rnen som allikevel kan gi ganske god virkning b&de om dagen og om kvelden, selv om de i intensitet ikke kommer opp mot neonskiltene.
NAr man har gitt til anskaffelse av et skilt bor man ikke bare vrcre sikker pi at skiltet i seg selv er behorig forsikret mot eventuell skade, men ogs& at man selv er tilstrekkelig beskyttet rnot eventuelt ansvar i tilfelle ulykke som folge av en eller annen defekt ved skiltet. Hvis man har tegnet en ansvarsforsikring bor man derfor vpre sikker pA at ogsi skader av denne art vil bli dekket av polisen.
Ved de mindre kostbare skilt som ikke trenger sA hyppig tilsyn, kan man mer eller mindre
CDace.E om no['[en?
ta seg av vedlikeholdet selr,, mens man ved storre skilt uten tvil bor soke avtale med randoren om regelmessig tilsyn og ved Men enten det dreier seg om det ene eller andre slags skilt, gjelder regelen at skiltet manglende vedlikehold vil ffl Dern til A tape ger i stedet for fl hjelpe Dem til fl tjene dem NAr vi nA snakker om lys i forbindelse en forretning, er det ikke minst viktig fl oppmerksom pfl betydningen av et godt i Og lyset skal vare godt enten det er dag natt. Det er viktig at forbipasserende er i til i se forretningens indre i lopet av de timene det er trafikh utenfor forretningen. ]1 bare deler av lokalet blir opplyst vil nok en f bipasserende vrcre i stand til fl se interisret ligere enn han kanslij e gjar det om dagen, ket vrere at han ikke blir blendet av solstr reflektert av vindusglasset, har manglende sikt p.g.a. mennesker som stimler sammen for vinduene, ikke kan se p.g.a. kunder inne i retningen osv. Det er imidlertid elementrer sa psykologi at folk ikke foler noen spesiell til A oppsoke en ukjent forretning med de har et gunstig inntrykk av den lagret et annet sted oppe i hjernekisten. Og i lopet kveldstimene er man nettcipp i stand til A gi et stort antall tilfeldige forbipasserende opp dette inntrykket sorn lagret i hjernene res i mer eller mindre fjern fremtid vil gj dem til kunder.
Hvis det antall 'ivatt som trenges til skilt indre belysning ikke er f,or stort, er det som lar lyset brenne hele natten. Det er tid ingen vits i A la elektrisitetsregningen fly vreret ved i holde forretningens interior og duslys brennende etter at mesteparten av fikken utenfor har stilnet av. Autornatiske trollanordninger kan rned hell tas i bruk for koble ut lysene p6r et onsket tidspunkt, el man kan alliere seg rned nattevakten og la utfore jobben for seg. \ranligvis er tra etter klokken elleve om kveldeni alle fra midnatt ar' -- sfl liten at det ikke er vits i A holde lysene brennende etter denne Bortsett f ra for skiltenes vedkornmende sr uten tvil bor lyse hele natten.
Ved siden av dette med lyset er det ogsSr par andre ting man absolutt bar ta hensyn \ri kunne nesten fristes til A si: nettopp dette med lyset. For p.g.a. at for blir liggende der opplyst vil hver minste ved d,e'm kunne studeres inngiende av de fo passerende. Og vrer sikker pfl at det som tuelt mAtte vrere i sette fingeren pi, vil bli net av skarpe oyne.
Nedenfor skal vi gi noen god rfid man bor tape av syne i dette henseende. 1. Sorg alltid for f, holde forretningslo renc og rnoderne utstyrt. Det har ingen sikt i spandere penger pfl fl lyse opp et terior som er lite tiltrekkende etter norm. Iln annen ting man ogsFr bor oppmerksom pA er malte flater. Vrer en tene
med malerkosten hvis De ser at
Papirindustri A.s
TE 21 - OSLO
bord 69 32 90
POSEFABRIKK
PAPIR I]N GROS TRYKKERI
BOKBINDERI
bep;ynner i taPe seg.
Rengjor alt som heter lyskilder og lys-tilbehor regelmessig.
Sorg for i holde vinduene rene.
Forsikre Dem om at forretningens indre er lett synlig fra fortauet. Er f)e ikke helt fornoyd med <siktbarheten>, vil inngangsdorer av speilglass kunne hjelpe pfl.
Forsrak A se pfi Deres forretning som om De ikhe var innehaver ar, den, men en tilfeldig kunde. Det er ikke lett i foreta et sliht eksperiment, men dette er en av de beste mfltene fl oppdage svakheter op; mangler pi som seh' ikke Deres beste kunder forteller Dem om.
ec tfzfz.e [rfrngg[drg
. . hvorledes en sandrnasse rores, for det er som er hestemntende for hvorledes massen Hvis fett, sukker og egg rores for meget n, baker de d,erav fremstilte kaker uten > og tekakene hever seg ikke, men baker
hvorledes man tilsetter ristede hasselnoti cn kakemasse. Hvis de bare finrives torre, ikke smaken sA god som hvis man river de e notter til olje og si blander dem i melet, forst mfl vrere siktet. Man sparer hasselog forbedrer smaken, hvis nottene rives en oljet masse.
h'i,orledes man tilsetter de ristede hasseli cn kokt krem, altsA nflr rnan skal lage
Mdndens rim en nottekrem. ()gsfl i dette tilfelle river man nsttene til olie og tilsetter den tilslutt i den kokte
Sverigesgt. l5 Oslo Telefon 68 00 s5
Mottar all slags vask
Spesia/ifef: BAKgR OG KONDITORVASK
l<rem. Man vil forundre seg over hvor fin smaken blir.
hvorledes man pisker eggehvite i maskincn. Det er alltid mer fordelaktig og massen oppnAr en meget bedre konsistens om man alleredc til fl begynne med tilsetter en tredjedel av sukkcrmengden. Srerlig viktig er dette ved'skummasser.
hvorleclcs L'n masse lllandes sammen. Det er alltid best orn den piskede eggehvite meleres i etter rnelet, fordi massen da ikke faller slik sarnrnen, som nir det fettholdige mel tilsettes massen etter de piskede eggehviter. Masser som er fremstilt pi denne mfrte faller ogsfl bedre ut i hakingen. De fAr en vakker, glatt overflate.
hvorledes en florsukkerglasur tillages med r,ann. Man oppnir en betydelig bedre d'ekkende glasur om man til utroringen brulier varmt vann eller varm skummet melk og s& tilsetter smaken.
hvorledes man pisker eggehvite med hAnden. Eggehviten blir meget droyerc om man pisker rundt i ring enn om man pisker i takt. Det tar noe lenger tid, men man fir slfltt inn mer luft og hviten blir droyere.
. . . hvorledes man tilsetter salt i en deig. Saltet skal alltid opploses i litt melk eller vann sA det fordeler seg jevnt. Det samme gjelder for amm,onium og pottaske, derimot ikke for natron eller bakepulver.
hvorledes man fetter en plate. Bruker rran cn pcns,el gir det med mer fettstoff enn om man benytter en toylapp festet p6r en ca. 10 crn lang og 3 cm tykk pinne. Lappen mfr fra tid til annen kokes ut.
T'eksten nede-nfor korresponderer fbrllapende mecl billedstoffet pti de folqende stder,
Fig. 1. Dekoren pA den her avbildede kakensom er Iaget til host-takkefestener svrert enkel. Av riflet marsipan er det skfrret ut en strimmel som er boyd til en ring belagt med aks, ogsFr av marsipan. I'eksten i rnidten av kaken - som betyr: jordtakkler gjort med kuvertyre pA en marsipanring. Dekoren avsluttes med dessertkrem-linjer, topper pi sidene og litt hovlet mandel som festes pfl sidene under toppene.
Fig.2. Som dekor er her utnyttet det hosilige symbol: Kastanjen som sprekker fordi den er modnet. Kastanjebladet er av pistasjemarsipan, og frukten overdratt med kuvertyre. Skallet er Iaget av marsipan, forst et tykt, hvitt lag, deretter et tynnere gront. Taggene er sproytet med fondant tilsatt litt srnsr.
Fig_ 3. Den her avbildede kake er glasert med rirokka-fondant og deretter garnert med sproytefondant som for fargens skyld er tilsatt Iitt kulor. Aksene er formet av marsipan. Ved tsrre kaker er det ikke noe i veien for fi forme dem av halverte mandler. Garneringen for ovrip; bestAr av topper av dessertkrem.
Fig. 4. I steden for dessertkrem er det her benyttet mandelmsr,deig tilsatt noe s,itron og kanel. Av denne deigen er det sfl sk&ret ut firkanter, i hvis midte plaseres skrellede, ikke for store eplebiter som vist pf, figuren. Fruktene er pi forhind blitt preparert slik: Kjernehuset er fjernet, i det'tes sted er det ifylt en blanding bestiende av smor, rosin blotet i arac og et kirsebrer. Deigen bestrykes med egg og stekes lysegul.
Fig. 5. En remse Iinsedeig halvstekes, bestrykes tynt med mandelmasse og belegges med fslgende blanding: hakkede epler, l<anelsukker, arac eller rum og noen hakkede rsde og gronne syltede kirsebrer. Bestrykes med egg o6; dekkes med srnordeig. Aprikoteres og glaseres etter steking.
Fig. 6. Pi en mordeigsbunn legges en topp av krem dynket rned kirsebrersaft. Rundt om legges ferskenskiver, derpfl nok en topp og opp5 denne igjen en med notte-dessertkrem toppet
othello. f)enne bestroes for den legges pA.
Fig. 7. Mordeigsbunn, deigsringer fylt med cur
lett med kakaopulyl
apr,ll<oSS tetoy s lltgI. v acao-kre o€i hakk m aprikoser. Belagt overst med en halvert ap Rundt det hele smA krem-topper.
det vls get Sveits
Fig. 8. Den grafiske kurven vi her ser a tilgangen p ETIinger ti konditorf I[en den er ogs illUStrerende f utr.iklingen i andre land. Over hele verd faget A ha tapt ungdommens interesse.
For i forsoke i hjelpe opp interessen for ket igjen, har konditori Sprtingli i Ztirich ende en invitasjon til alle skolebarn i ald 7-74 fu til A besoke konditoriet og bese det innsiden pA visse fridager som mAnedslov o I store skarer har ungdommen i byen tatt invitasjonen, stilt sine tusenvis av nysgjer sporsm6l og fett svar av fagfolkene. Det var hApe at til,taket vil brcre resultater, og sfl er hare for oss her hjemme fl folge eksemplet.
TLF.: SEilTR.B 333834
Fig. 9. Figurer av maren€lsmasse til selskaper etter id6 av Konditori Macher, Osterrike.
Fig. 10. Hnstlig ananas-villvin-kake.
bisquit, med vi: ett nkrem
Fig. 11. Ifn bunn av myk makronmasse er her fylt med et ca. I cm. tykt lag vinkrem dette er lagt halverte vindruer tildekket med dynket med curaca B stryke S a a en o. e kanten utstyres m d marsipanrand og garneres med et drue-m best&ende av sm6 sabl6es av kuvertyretopper villvin-blad av mordeig overpenslet med kuvertyre. Teksten er sproytet med makronmasse og deretter stek't.
Fig. 12. En kake med et motiv som dette finner vi liten grunn til i komme nrcrmere inn p[ her. Bare fi vise frem et slikt motiv mens hoststormen uler rundt hjornet og sne og is snart har skjult mark og vann, synes vi personlig nesten smaker av ondskapsfullhet.
Neitakke o,ss til et go'dt gammel p;rantre.
OKI KARDEMOMME.AROMA
Garantert fremstilt ao ekte kard.emomme olje Oslo Kiemiske lndustri
L'Orsa & Claus€n
TOMTEGATEN2IB-OSLO
TELF.: SENTRALBORD 414706-416556-427420
COLONIA L\/ARER
lct. vercmcrlc
DARRES GATE 3
Ielegr. adr.: <STAFETT,
1
!iir Erntefeste ist dieser einfache Ahrenkranz aus Nlarzipan rasch geschaffen und bildet cine sinnvolle f-ortendekoration
-{ l'occasion de Ia f6te des moissons on aura intdrdt i modeler cette simPle couronne cl'6pis en pite d'amandes qui donne un joli motif dicoratif
T'his simple wreath quickly created of marsipan represents an attractive decoration for a Harvest Festival gateau
I)enna krans av marsipan bildar en verkningsfull tirtdekoration f<ir skrirdefesten
Voor oogfeesten is deze eenvoudige aren-krans van marsePein vlug gemaakt en ze vormt een zinvolle taartdekoratie
2 I
Ein beliebtes herbstliches Schmuckmotiv ist auch die Kastanie, wobei man ftir die rrrit
Couverture iiberzogenen Friichte ebensogut gewtihnlichen Marzipan aus auch festes, gezuckertes Maronenpurde verwenden kann
Un autre motif aPPrdcid lors de la saison automnale est fourni par le marron. 01 choisira pour modeler ces fruits, trempis ensuite dans de la couverti-rre, soit de Ia pAte d'amandes, soit une purie de rnarrons ferme et sucrie
A well liked Autumn decorative motive is the chestnut for which, when is chocolate covered, one can just as well use the normal marzipan as well as a stiffened sweetened chestnut puree
I:tt h<istlikt motiv ar ocksi kastanjer, varvid innerdelen kan besti av vanlig marsipal eller sockrad marron-pourde
[,en aardige najaars-decoratiemotief is ook de kastanje, waarbij men voor de couverturegeglaseerde vruchten ook gewone marsepein, en ook stijve, gesuikerde makronenpuree kan gebruiken
Ebenfalls herbstliche Note weist diese Torte rnit Nlarzipan-Ahren auf
Encore un d6cor automnal sur cette tarte garnie d'6pis en pite d'amandes
This gateau also strikes an Autumn note with the marzipan ears
Verklig hdstpriigel har iven denna rirra med marsipangarnitur
Eveneens najaarsmotieven heeft deze taart met marsePein-aren
$ b.kunr,," .Apfel im Schlafrock, diesmal besonders delikat ]ci une pomme oBonne Femme" particulitrement appdtissante Je well-known *Apple dumpling, this time something delicate ], O.Uu,rrro .Appel i rock,, denna ging speciellt delikata Jbekende oAppel i slaaproku deze keer bijzonder smakelijk
T:.ffi :;1,"11' ;"-i";:."TT: lfi,,,nn,,.
$nd Apple Palisades, also in a new way [.n li00", Oalisader, tven dessa pi ett nytt sfltt $n appel-palisaden, ook op een nieuwe wijze gemaakt
7
Aprikosen-Tiirmchen
Tourelles d'abricots
Apricot towers
Aprikostorn
Abrikozen-torentjes
Pf irsich-Lavatiirtchen
Tartelettes aux pdches
Peach Lava tartlets
Persiko-lava bakelser
Perziklavagebakj es
der geprtiften Lehrlinge:
nombre des apprentis examincs o[ approved apprentices: av provade ldrlingar: lrtal der geexamineerde leerlingen
[,inc ]'eststellung clie uns Sorge macht: Sinkende l,ehrlirrgszahlen
Nous sommes inquiets de voir clirninuer le nomlrrc <les apprentis
I.-en vastgestekl feit waarover we ons zorgen maken: clalcnd leellingenaantal
h ir"i der Tugend wieder Interesse am SnditorenbJruf zu wecken, veranstaltet die ftn:.:,#itorei spriingri' Ziirich' Kin-
fans le but d'iveiller auprEs de la jeunesse F So,l, pour Ia profession de pitissier. la $tisserie renommee Spriingli ir Zurich orpnise tles jours cle visite pour cnfants $ order to arouse interest in the conlec]nery trade for young people the well Bown Spriingli confectioners of Ziirich fve instituted visiting days for children I0r att vecka intresset ftir yrket hos de unga, ]nordnar Konditori Spriingli, Zurisch, s. k.
STi"::,.ugd weer interesse voor het ]nketbakkersvak te wekken, organiseert de Jff H;.:;11"'.l"lkeri i sprii ngri' Ziirich'
Graphische Ubersicht der Lehrlingspriifungen im schweizerischen l(onditorenhandwerk in den letzten 20 Iahren
Apergu graphique des examens cl'apprentis dans la profession des PAtissiers en Suisse
Graphic view of the ipprentice examinations in the Swiss Confectioners Association during the last 20 years
Oversikt frin larlingsprovningar i Schweiz de senaste 20 iren
Grafisch overzicht van de leerlingen-examens in Zwitserse banketbakkershandwerk in de laatste 20 iaar
ISchaumfiguren ftir I(inderfeste aus cler Konclitorei NIacher, IJruck a. d.;NIur (Oesterreich)
Figurines en mousse pour f6tes enfantines de la pitisserie Nlacher ii Rruck s/Nfur (,{utriche)
Nleringue figures for childrens parties from the Nlacher confectioners, Bruck a. d. NIur (Austria)
Nlarr:ing-figurer fdr barnfester frin Konditori Nlacher, Bruck a. d. l\Iur (Osterrike)
Schuimfiguren voor kinderfeesten uit uit cle banketbakkerij NIacher, Bruck a. (1. NIur (Oostenrilk)
urtd eine S<:har lustie anzusclrender Pudel umringt clieses Kiitzchen auf der Geburtstasstorte
une meute de caniches hilarants entoure ce chat sur cette tarte d'anniversairc and a shower of jolly-looking poodles encircle this birthday sateau
Och en skara lustise pudlar omringar denna ftidelsedasstirta
en een reeks vrolijk uitzienrle poedels omringen deze ver.jaardagstaart
Errtchetr aus Ileringuellln:lsse ist rnit einer feitren Cremeversehen
[e petit canard en meringage est rempli d'une d6licieuse creme
6uckline of rneringue mixture is clecorated with a fine Iilline a av marrinsmassa aro fyllda med en god kriimfyllning eendje van schuim is met een fijne cremevulling voorzien
- uncl dieses drollige Kticken ist mit Oransen-L,is g'efiillt et ce comillue poussin contient de la glace ir l'orange and this jolly chicken is filled with orange ice och denna trevliga Kyckling :ir fylld med orange-glass en dit leuke kuikentje is met sinaasappelijs gevuld
Mit heller Nougatmasse ist das Eichhrirnchen zusammengesetzt
On a composd cet dcureuil avec du croquant clair f'he acorn is sandwiched with light nougat mixture Lkorren ir sammansatt med ljus norgat-massa
NIet lichte nootpate is het eekhoorntje op elkaar gebracht
1()
Herbstliche Ananas-Weintorte
Tarte automnale ir l'ananas
Autumn pineapple-wine gateau
Hristlik ananas-vintirta
Naj aars-ananas-wij ntaart
11
] lakronen-Weintorte
"I-arte aux raisins et aux atnatrcles
f,Iacaroon-wine gateau
tr{akron-r'in tirta
,\I akronen-wi j ntaart
12
Interlakeiler Nusstorte
Tarte d'Interlaken aux noix
Interlaken nut-gateau
Interlaker n<ittirta
lnterlakense noottaart
bokerJresr'beslg bi,
Flere og flere bokerier og konditorier velger Folkevogner for en okonomisk og effektivvoredistribusion.
Nette og delikote ser de ut og hurtige og hendige er de i utbringertienesten. Det geniole ved Folkevognen er imidlertid dette: Vognen er i selve dimensioneringen en liten vogn og hor derfor tross motorens imponerende yteevne et meget beskiedent bensinforbruk.
Men pd grunn ov den vel giennomtenkte konstruksjon med fsrerhuset plosert helt foron blir losterommet overroskende stort. Vognen gir derfor med sin overlegne skonomi virkelig voluto for pengene- den gir mer populart uttrykt, forretningsmonnen god somvittighet overfor sin tronsportovdeling.
Her er del ikke vonskelig d komme lil. De slore dorene vender ul mot fortouel bg gir umiddelbor odgong til prok. lisk loll hele det rommeligc indre.
Derte foto yiser hvor godt vog. nens grunnflole er ulnyllel. Med forerhuset helt foron blir loslerommel imponerende storl. Mon 16r ogs6 inntrykk ov vorens plose. ring i det best ovlicerende ,on, mellom okslene,
Den brede bokdoren over moloren gir fri og bekvem odgong til bokersle del ov loslerommel. .Foloet gir ogsd ct god, innlrykk ov vognent tiltolende form. Folkevognen cr effektiv. det vil bdde si6. toren og forretningsmonnen crforc i den doglige drift
Vl demonstrerer gjerne vognen lor Dem.
Forhandlerc og service over hele tandeG
FREMRAGEND
Nir De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksteC, kan De vrere sikker pi suksess.
Pi hvert sitt felt gir disse merker maksimum av ytelse for minimum av anstrengelse.
Ssren IsvalO
ETAB LERT I 906
RADHUSGATEN 4, OSLO
TELEFON 4201 28 , 414282
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier; Kolonial en gros Kryddermolle Kemisk laboratorium Verktoy etc.
Alle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oliefyringsanlegg Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker, og Konditorovner.
$orrnLningsyu6rLeec
'J{.ondrLort 9cimufo 5O ac
Den 1. oktober sistl. fylte konditori Primula, eller Ou Primula Ab, som dets finske navn lyder, 50 Ar.
Firrnaet ble gmnnlagt av bakeren Pekka Viyrynen og hans hustru Hilda, av hvilke den fsrstnevnteetter hjemhomst fra et tre Ars opphold i Amerikakjopte Kotileipomo Primula Hjemrnebakeri i Bulevarden 28, Helsingfors. Forut for den fsrste verdenskrigen hadde firmaet 20 ansatte. I 1915 ble det forste storre butikkutsalget ipnet i det nAvrerende Mannerheimsveien 12. Verdenskrigen var en hard pflkjenning for landets bakerier p.g.a. mangelen pfl rivarer. Av denne grunn hadde Primula i 1918 bare seks personer i sin tjeneste. I lopet av krigs6rrene 1917 og 1918 mfitte man innskrenke seg til bare i bake rug- og hornbrod, men i begynnelsen ar' 1920 kom det endelig et oppsving for yrket. I l9l7 hadde firmaets ledelse gfltt til anskaffelse av eiendommen Skepparegaten 10, og her ble si i firene som fulgte hele bedriften sentralisert og utbygget. Ar 1920 sliaffet Primula seg sin forste varebil, og flr 1928 -- altsfl pi tyve-irsdagen for firmaets stiftelsehadde firmaet allerede i sin tjerr-este 129 personer.
I lopet av tredve-flrene ble firmaet betrakt,elig utvidet bide hva selve produksjonskapasiteten, salgsnettet (butikkene) og kaf6ene (serveringskonditoriene) angikk. I 1938 hadde firmaet til sammen 285 ltersoner i sin tjeneste. I 1937 hle Primula omclannet til et farnilieforetagende med Pekka Vdyrynen som administrerende direktor og hans sonn Tauno som underdirektnr. I 1940 dllde erunnleggeren, og Tauno Vriyrynensom senere er blitt formann i Finlands Bagare F<irbundrykket opp som firmaets overste leder. Under sin nflva:rende sjef har firmaet hatt en voldsom ekspansjon og omfatter i dag 14 butikk-
'K"r[ 9. dl-"rd5g 50 ac
Det kjente bakeri og konditori KarI P. Ilordbg, Hagegaten 25, Oslo, feiret i oktober sistl. 50-Ars jubileum.
Firmaet begynte sin virksomhet i 1908 i forholdsvis beskjeden mAlestokk. N5. avdode bakerog konditormester Karl P. Nordby var en meget interessert og dyktig fagmann innen begge yrher, og arbeidet sin forretning langsomt og sikkert oppover. Han var ogsfi en interessert organisasjonsmann, det gikk ikke et mote i Oslo Conditorlaug uten at Karl P. var tilstede.
Dessverre gikk stifteren av firmaet altfor tidlig bort.
Sonnen, Kaare Nordby, utdannet seg ogsA i begge fag, og gikk ogsfl ellers i sin fars fotsporsflvel i forretningen som i foreningslivet. Han er en fremsynt fagmann og dertil meget jovial og hyggelig A vrcre sammen med. Ved en rel<ke reiser, sAvel i det store utland som her hjemme pi ,berget, har Kaare Nordby visst i tilegne seg de siste fremskritt pfl de to fags omrfider, og har drevet sin forretning frem til en fullt moderne og meget stor bedr'ift. Ja, jubilanten har sogar tatt opp isfabrikasjon i stor mAlestokk, og hans <Gull-is> n5rter stor anseelse.
I de to fags respektive organisasjoner har Kaare Nord'by nedlagt et stort arbeid i tidens lop. I Oslo Conditorlaugs styre har han vrcrt med en flrrekke. Og i fir ble han valgt til Bakermestrenes Landsforenings formann.
Vi kolleger innen konditoryrket onsker Kaare Nordby all rnulig lykke og fremgang sirvel i forretningen som innen or,ganisasjonen.
Hugo Tobiasson.
utsalg og 8 kafeer. I\{ens firmaet i 1948 hadde 280 ansatte, loper tallet i dag opp i 480.
er sterkt konsentrert, skonomisk og dray i bruk
Kiemiske lndustri L'Orsa & Clausen
Anugo {oirouaon 75 ac
Ingen skulle vel ha trodd -- etter nylig fl ha sett Hugo Tobiasson, aktiv og vital som alltid og presis like ungdommelig fl se til som vi alltid husker hamat han ,er 75 tr. Men kirkebokene lyver nok ikkeog ifolge dem sfl vflr kjrere Hugo dagens lys den 23. november 1883.
Hugo Tobiasson er uten tvil en av den norske Konditorstands mest fortjente menn. Siden vir Landsforening hegynte sin virksomhet har han uavbrutt og med uforminsket interesse deltatt i dets styre og ogsfl som dets formann til beste for konditorfagets trivsel og frcmgang i vflrt land.
Den storste fortj,eneste og anerkjennelse rnfi komme ham til del fra alle fagkolleger for hans utrettelige arbeide for v&rt fagblad <<Norsk Conditortidende>, som han har stAtt som en fa,r for sideryipts forste numrner utkom for 34 Ar siden.
For det store arbeide han har nedlagt i vAr forening er han forlengst utnevnt som virt rlEresmedlem. Et ikke uvesentlig moment i hans interesse for conditorstanden er hans <<ambassador-virksomhet> utenlands, spesielt i vflre nabolands fagsammenslutninger, som vi har den glede i st6 i stadig forbindelse med.
Hans kolleger sender sin hjerteligste hilsen til fodselsdagen med gode onsker for Arene som kommer.
Odd Erichsen.
Hugo Tobiasson utsto sin lreretid i flrene 1899 til 190:l i Halvorsens Conditori, Oslo. Etter laretidens utlop arbeidet han i ca. 4 flr i Stockholm, Cuxhaven, Stuttgart Frankfurt arn Main, Ktiln og hos fi'rmaet A. Rumpelmay,er i Nizza og senere i samme firmas avdeling i Paris. I 1908 overtok han Kristiansands Dampbakeris Konditori som han drev til 1912, da han flyttet til Oslo og ble medeier i Halvorsens Conditori.
Denne bedrift, som er Oslos eldste spesialforretning innen bransjen, overtok han som ene-
NYE SYREFASTE
innehaver i Aret 1916. Siden 1912 har han medlem av Con,ditormestrenes Forening. 1918 var han i flene Ar viseformann, inntil i lg27 hle oldermann i Oslo Conditorlaug. olderrnann her fungerte han i hele ll 6r. F or.rig har Hugo 1'obia SSON vre,rt vlsefor'mann Norges Conditormestres Landsforenrng fra 1 til 1946 da han lot seg overtale til fi ta pfi formannsverdigheten frem til 1948. Ellers fleng nevne at T,lobias son en lengre tid nnehadde stil Iingen som kasserer f,or Landsf eningen, gjennom en menneskealder har y4 med i Prsvenemnden for konditorer, bl. a. som formann og viseformann, har sittet s arbeidsgivernes representant Oslo 'l'rygdeka sse har fungert som revrsor oslo Hindverks- og lern Indu s rlforenings Central styre har vrert med av fors anderskapet .i siste fi$e HAndverkernes Sparebank fra 1 935, de ar Som formann, og at han er rcresrnedlem bide av Sveriges Konditorf<ir_ enlng, N,orges Conditornl stre Landsf,orening, Coninjer selv om den f,or de fleste kanskj tar \'rere Ljent nok I{onditormester Hugo Tobiasson tidCsLriftet, og har helt siden er av starten ogs&-
alltid vrert den interesserte og aktive formann i bladkomit6en, samtidig som han alltid har vrert en enestiende flittig bidragsyter til bladet. Utallige er de artikler, innlegg og nyheter han fra tid til annen har latt ti'dsskriftet tilflyte.
Man kan trygt si at Norsk Conditortidende har vrert og er Hugo Tobiassons kjreledegge, et barn av hans interesse for faget sitt, a.rbeidet frem i forstAelse av hvo,r pfrkrevet det i vflr tid er A ha et taleror for fagets interesser.
OgsA tidsskriftets redaktsr vil gjerne ffl lov til A slutte seg til sl<aren av gratulanter.
Redaktaren.
KAR, BAKKER, BEHOTDERE
PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FORMERVE R KTOY etc.
Aluminiumslolie-!ormer atltid pd lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG
ETTER DERES TTGNING ELLER FORSLAG
INNHOLD CA.28O LITER llBllar lker ii ar rttii lklhe r
