CNONDITORTID EI\D T
FAGSKR'FT
NR. II FOR DEN AI.I.SIDIGE NOVEMBER I954
AV INNHOLDET:
I)et er viljen dct gjelder.
Om i by p& <<noe mer>>.
Oslo Conditorlaug jubilerer.
Kostbart I bryte en avtale.
En ny ara for marsipanen?
Formannsskiftet i Sveriges Konditorforening.
Tanker omkring jubileumsutstill ingcn.
Tysk bes@k pfl konditorskolen.
Et bes@k hos Kai Riis. m. m.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsfohening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsflrer: overrettssakf0rer Ilans Fr. Thue, Colbjlrsensgt. 13, Oslo. TIf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John M0llhattsen.
Sekreter: o.r. sakf@rer Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7. Oslo.
COND'TOR
30. ARGANG
Q"L ec oif;en deL g;eldec
Det er dessverre ikke til fl l<omme forhi at det store publikums ettcrsporsel ctter kaker ikkc lenger er si stor som den har vrcrt og liunnc r'rcre. F'olks hunger etter sotsaker kan i dag tilfredsstilles vcd cn langt storre tilgang ogsi pri andre godsaker cnn de honditoren I'rar spesialisert seg pfi, rned den folge for konditoren tnange allerede i stor utstrekning har merhet -at koen ved kaltedisken blir rnindre og at tallet pfl bestillinp;sforretninger viser en synhende tendens. Dette forhold sammcnholdt med den okende konkurranse fra nltringsrniddelfnhrikkenes side og lluhlikunts redrtserte kjopehraft pfi {{nrnll ur' <le dyrc tidcr, hal nltturliE; nol< sotn aldri for ahtttlrliscrt sllorsmilct om ti <ta opp hampcu>, dels I'or ir skape trytt bchov og fo1 ii stimttlere det besttiende, dcls for ri l-rolclc llir tnarhedet og tlnngli fi bli akterutseilt.
Sour li rnange gangcr for har vttrt inne pfl i disse spalter, er dct Irer -- som overalt ellers i livetforst og frernst uiljen som teller'. Yiljen til virkelig & ta opp kampen og til ikke 6r resignere. Ved siden av ens dyktighet soru hirndverher, er viljen den forste forutsetning for fl lykkes. Og i viljen rnfl il<ke barc ligge l)'sten til fl gjore noe og vissheten om at noe tni gjrares, men i viljen mi ogsi ligge klarheten or,er at man mf; folge med tiden vcd 5r sette seg inn i moderne tenkernAte og rasjonell drift, at man mfl reklamere for sine produkter og ikke sitte med hendene i fanget og regne med at <(varene taler for seg selr'>. Og viljen bor ogsil innbefatte overbevisningen om at slik tidene har utvililet seg, og utvikler seg, stflr man best og sterkest hvis rnan stir samrnen, og oppnirr Inan de beste resultatene ved fl lofte i flokk. Det er i grunnen ikke bare den enkelte konditors varer som folk skal gjores olrpmerksom pi, men like meget konditorvaren i seg selv, og den faller det naturligst og lettest & reklarnere for gjennom fellesannonser, utstillinger etc. Det burde ikke vrre naturligog er i ct hvert fall ikke fremskrittsvennligfl redusere den slagkraft standens cgen organisasjon liunne hatt orn alle var med, r'ed A holde seg utenfor og i baltgrllnnen.
Det kunne vatre fristende fl si med dikteren: Du tnir ikke r'rere sfl inderlig vel fornoyd som det er og med deg selv du rn& ikke sove --- r'ftl<n opp, vfikn opp'
Lqctocll burnin
er en pulverblanding som er sammensatt av utsskte rflvarer, hvori hovedbestanddelen er spesialbehandlet melketsrrstoff.
a-Ved A blande 1 kg Lactoalbumin med 4 liter vann ffrs en opplosning som tilsvarer 4 liter honseegg.
Lactoalbumin kan helt eller delvis gA inn i stedet for hsnseegg i alt bakverk hvor egg anvendes. I kakebunner og rulader anbefales det til $r begynne med i benytte en tilsetning av 30 /o Lactoalbumin som kan skes etter hvert som man blir fortrolig med produktet.
En bunnmasse fremstilt med Lactoalbumin trenger betydelig kortere pisketid enn en bunnmasse av bare egg. Med en vanlig god piskemaskin vil 1012 min. pisking gi det beste resultat. Med en slik maskin vil volumet reduseres ved lengre pisketid.
Ved avbaking bsr man alltid bruke kald ovn (170 -180' C) og god avtrekk. Hold alltid spjeld og blokk frpne under avbaking av .bunner og rulader!
Vcd siden av fl gi Dem kvalitetsvarer av absolutt toppklasse, byr Lactoalbumin Dem muligheten av en reduksjon pfl minst 30 % av Deres eggkonto.
I liter Lactoalbumin-opplosning (250 g Lactoalbuminf l liter vann) Kr. 1.38 I liter egg, minimum > 4.80
Pris kr. 5,50 i kartonger A 5 kg. )) )) 5,20 i sckker ) 25 ))
Det blir bedre med Pals produkter o3LO
e6s il ,,noe meD
Konkurransen innen konditoryrket cr stor ovet' hele verden, Derfor gjelder det for den som vil sikre seg frerngang A kunne by pA <noe mer>>. Marie Louise Eggar forteller nedenfor til Sveriges Konditor-Tidning om hva noen utenlandske konditorer har funnet pfl i dette henseende.
Det begynte med at en konditor i Vest-Tyskland fikk tillatelse til i bygge om sine gamle, umoderne lokaler. Hans konditori hadde ingen srerlig omsetning til tross for at han kunne by pi gode varer. De storre konditoriene i sarnnre bydette var i Hamburggikk naturligvis godt nok, men sA hadde de ogsi investert en god del mer kapital i forretningen enn en vanlig gjennomsnittskonditor kan greie.
<Vfrr> konditor fikk den idi fi rive ned \:eggen mellom selve konditoriet (verkstedet) og serveringslokalet, og satte opp en glassvegg i stedet slik at gjestene kunne se fra serveringslokalet og inn i verkstedet. Han regnet nemlig med at gjestene kanskje hadde interesse av il studere hvorledes kakene ble til, hvorledes nran fremstilte is osv. Og han hadde regnet riktig. Pri noen fi uker ble besoket mer enn fordoblet og det morsomme var at et flertall av gjestene g:1 uttrykk for at de likte glassveggen selv etter at den fsrste nysgjerrigheten hadde lagt seg. Og flere av kundene forklarte at de ofte tok en kake mer enn de egentlig hadde tenkt seg fordi de fihk lyst til fl smake pA en ny kake sonr de hadde sertt konditoren tilberede.
Historien om glassveggen fikk meg til I lurt: pA hva det kunne skyldes at et konditori var si meget mer populrert enn et annet i samme trakt nflr de faktisk begge holdt samme priser, samtne slags varer og kvaliteten var den samme.
Jeg begynte i besoke forskjellige konditorier bflde i forskjellige byer og forskjellige land, og det slo meg snart at den fremgang en enkelt konditor kunne ha frem for en annen, ganske enkelt berodde pfi at han hadde innsett betydningen av 5r kunne by sine kunder <(noe rner)), noe som konkurrentene ikke hadde. Dette <noe tner> behovde slett ikke & vrcre noe rnerkveldig eller noe som kostet rnange penger.
I Salzburg i Osterrike besskte jeg et konditori som alltid var fullt av kunder, til tross for at lokalene slett ikke var srerlig avstikkende, varene ikke var noe annerledes enn pi andre steder og prisene omtrent var de samme som vanlig.
Hva var sfl forklaringen?
Jeg fant den allerede forste gangen jeg besokte konditoriet: sarnrnen med hver bestilling fulgte det alltid en liten trykksak hvor det sto kakens navn, sarntlige ingredienser og en kortfattet, men
fullstendig resept o. l. Det var ganske enkelt konditorens rnAte Fr presentere varen pfl, som vakte gjestenes interesse og bevirket den skte sokning.
Man kunne kanskje tenke seg eller vrere redd for at kundene senere ville gA over til 5r fremstille kakene sine selv for A slippe billigere fra det, men det var ikke innehaveren redd for. Om en eller annen husmor benyttet resepten pi den m6ten, ble dette mer enn oppveid ved den anbefaling kundene ga konditoriet til sine venner og bekjente.
I Lugano i Sveits, grunnla ldealdesserten et konditoris popularitet. Vedkommende konditor begynte & lansere nye desserter hver dag, det kunne vrcre en kake, en is eller en pudding osv., og lot kundene velge mellom tre forskjel- lige sorter. Desserten kunne kjopes i porsjoner pA 6n, to, fem eller tyve, antallet porsjoner som ble bestilt var likegyldig og fikk faktisk heller ingen innflytelse pfl prisen. Det varte ikke lenge for husmsdrene, nAr de enten fikk gjester eller de ville by familien pfl noe godt, tok en tur innom konditoriet for fl se hva det hadde A tilby som <dagens dessert>.
Det tok tre m6rneder innen ideeu hadde slfltt an, men si var ogsi konditoriets popularitet grunnfestet.
En konditor i Nizza hadde f6tt den ide i bake <<tre kaker i in>. Fsrst bakte han en liten kake, f. eks. en sjokoladekake, dernest bakte han en <ring> akkurat si stor at den sflvidt gikk rundt sjokoladekakendenne kunne f. eks. vrcre en fruktkakeog sfi endelig bakte han nok en <ring> utenom de to forste kakene. Denne siste kunne f. eks. bestt av en rnordeigsbunn fylt med krem og mandler.
Kundene likte il fA tre forskjellige smaksprover i en og samme kake, og ryktet om hvor dette gikk an, spredte seg fort.
TLF.: SENTR.B.333874
cr srerkl honsetilrert, okonomish og droy i bruk.
Oslo Kiemiske lndustri
En belgisk konditor reklamerte for en stund siden med at hvem som helst kunne ffl smake gratis pi alle de kakesorter og forskjellige slags is han hadde. <Iijop ikke katten i sekken>, het clet, <srnak forst og kjop nAr De har funnet noe De liker>. Man kunne selvfolgelig ikke vente annet enn at det ble en voldsom tilstromning a.r, barn og ungdom som ville benytte anledningen til i f& seg en gratisbit. Men ogsfl det voksne publikum ble tiltrukket av tilbudet, og var svart fornoyd over at de for en gangs skyld ikke skulle behsve fl noye seg rned ekspeditrisens forsikringcr om at kakene var s[ og s[ gode. Smaksprovene var ganske smA, men tilstrekkelige, og It pent ordnet p[ et stort brett. Kundene provde gjerno to-tre sorter for de bestemte seg for hva de ville ha, og selv om pflfunnet nok til i belc8. veremcrke DARRES GATE 3
L'Ors & Clau:en
Synne urc(l l(ostct lion<litorcn cn dcl, olU)neddc han ctter ganslie kort tid i l'roync sin ollrsctnirrt4 rlrc(l iit Vc. Nlctt hau passet da ogsfr pi til staclighert i hu nyhcter til l<undene, entcll i is cllerr l<uke.
Til slutt r-il jeg gjerne lortellc on1 en konditor i Biruringhan soln kunngjorde at han ville by hurldene <den lekreste kake som f antes i byen>, og samtidig utlyste cn konkurranse olll den bestc kakeresept.
Den folgende mened bakte han kaher etter de beste av de innkomne resepter, og hver dag liunne kundenc f& smake pFr en 5-6 <nybakninger>. Da konkurransen var a'r'gjort og seierhcrren utpekt, uissfe hele byen at konditoren faktisk hadde <dc beste kaker soln var i fi>' og lronclitoren selv hadde nok vunnet den statste seircn.
subi[ecec
Den l-1. novetulter feiret lauget sin 60-&rs dag. Stiftelen av lauget, konditonnester .Iohannes .Iohnsen solll innchacldc Ilautnans conditori, hadde dcnne clag for 60 ir siden sammcnkalt l<ollcgene I'aale Hausen, Olaf .Iohannesen, Georg N{ollhausen, Otto Holm, K. I(nap og B. I. Fossum til mote pi sitt kontor for i drofte Irlulighctenc for stiftelse aY en konditomrcstrcncs I'rlren ng. Som deu interesserte fagmann <Jo-Jo, \'rli'. var det ganske naturlig at det mfitte bli harn sol:t bfrde tok initiativet til foreningens dannelse og som ogsfr ble den ledende i mange flr.
60 &r er i grunueu ingen lang tid, og ser vi hen til hva forcningen i dennc tid har f&tt tttrerttet, rni en ha lov til fl si at det er utfort et mFrlbevisst og utrncrhct arbeid for faget og til medletnmeues bcslc.'Og det er tydelig nok at ledelsen av lauget alltirl l-rar va'rt i hendenc l)e dyhtige og interessertcr tnenn som utelukkende har hatt standens ve og vel for cp'c. Dette kom ikke minst klart frem under okkupasjone'n. \/i nulevende konditorer har meget & takke stifterne for og stir ogsi i dyp takknemlighetsgjclcl til dc kollcgcr sour etter hvert har tatt opp arvcn ettcr disse.
,Icg r,il llc allcr liollegcr vtrre mcd fortsatt fl vornc otlt lauget. Og jcg vil uttrl'like onskct om at laugct nir bli fortrndt fi 51i fretrlover ogsir i irenc sorrt holtrtlter.
Alf NicolctYsen.
Osto - BergenTrondheirrr
AnouLiocL & 6cg(e. en aotaf e.
Iin konditor i Svcrigc l'rar forsokt ir <mcle sin cgcn liahe> pir kollegcncs bekostning, men han gjrar det neppe en gang til.
Under den store levnetsmiddelkonflikt i fjor mcd streiker og lockout Spnet den omhandlede honditor - -- etter i et par uker i ha adlydt parolen onr fi holde sin forretning stengtsin virhsonrhet igjen for hans forening hadde trukliet tilllake parolen. Konditorforeningen kunne; som rimelig er, ikke la dette gfl upAtalt hen, og det illoyale medlem ble forelagt en bot pi 4 000 kr. til forcningen. Forelegget var minimumsforelegg av hensyn til at den bedrift det gjaldt var blant de minste.
Konditoren nektet fl betale boten rned den begrunnelse at hans skonomi ikke tillot det. Forcningen gikk si den juridiske vei og konditoren ble ved byretten dsmt til fl betale foreningens forelegg, men ikke bare det. I tillegg til forelegget ble han domt til fl brere saksomkostningene som belop seg til 2 400 kr. og i tillegg til det helc r.t Vo rente av belopet til betal'ing skjedde.
Det ble som det vil fremgi en betraktelig fordyrelsc for saksskte at han ikke betalte med det samme, og dessuten var domspremissene slik at den domte ikke et oyeblikk har funnet grunn til & tenlie pir i apellere dommen.
6^ tg cecofoD moDsiponen?
Hvis man i de senere irr har foretatt reiser i Tyskland, Holland, Belgia, Sveits og Frankrike, kan man ikke ha unngAtt ir lcgg.r ;nerl<e til de forskjellige konditoriers f remstilling av fikse marsipanfigurer til en pris fra c:a.3 til 10 a 12 kroner. De storre konditorier valierer sine figttrer ofte fra dag til dag. En dag sci l:lan f. eks. i den ene del av vinduet flere re- rer av hvitkledde kokl<er, sA et stort oppbud av aparte kaker og i den annen del av vindltet fiuner rnan kanskje noen rekker med <dicken Rauer>>, en meget gemytlig utseende tyrolsk bonde. Og neste fiang man bessker samme konditori, det behsver ikke vrere si mange dagene senere. linner man en ny vindusutstilling med nye typirke figurer' llvis man tar en tur inn i arbeidslok rlene og fir sc konditorene forme dc forskjellige figurenc' blir man slitt av den letthet og hurt'ghet hvormrd figurenc formcs.
XI:n det cr ikke bare i ovennevnte llnd at den h&nclformedc marsipan har konditorcnes intercsse. I l\(alm6 har det nylig vrert holdt noen marsipankttrs som samlet ikke mindre enn over 200 fagfolk. To hollandske larere, brndrene van Laere, ga et storstilt og fornoyelig liurs, og et svcnsk fagblad forteller at deltagerne hadde toit utbytle av undervisningen, som slo sfl godt irr ,.r det er arrangert kurs mcd de samme ltcrcrc biicle i Stockholm, Giiteborg o€{ flere andre svr: ^rslie bycr. (K.8. ogt K-T')
rned to-sidig indikator (innslagskontroll), soll'l liser bidc ekspeditor og huncle det innslFrtte belrap.
RIIGNA's kontrollrull gir spesifisert oppgave over dagens omsetning: hvor meget kontant, pA kreditt, og hva som er utbetalt i dagens lop. Videre kan De folge med de I'orskjelliE{c ckspeditrisers individuelle salg, ornsetningen av opp til I forskjellige val'csorter, og sist, tncn ikkc rninst viktig: RIiGNA kan ogsi brukes som vanlig addisjonsruaskin l
(Brennoktuelt> for KON DITORMESTRE:
Spesialmodell tor KON DITORIER uelg,es uerden ouer!
J@LI moneysafe er det trygge oppbevaringssted for dagens kontantbeholdning. Innmurt i murvegg eller forankret i ildfast skalr vil den stir seg bflde tnot hrann og innllruddslorsoh.
Utvendige rnfll: 26 X 26 X 26 cm
\/ekt 90 l<g
Hver eneste dag velger flere og flere konditorier REGNA. Det er et kassaregister som overbeviser og begeistrer. Ikke bare umiddelbart ved sin elegante stromlinjefonn og lekre finish, rnen kanskje enda nler nir cn larer dets verdif ulle egenskaper og store allsidighet fi kjenne. Ile om brosjyre og demonstrasjon. Det cneste det koster Dern er tiden som rnedgAr til demonstrasjonenog det er uel anuendt tid!
JIF,,lN r.litll
OSLOBERGEN --_ TRONDHEIM
LondonStockholmFrankfurt a. M. Montrerrl - Nerv York
Den fratredende og tiltredende formann. l-
$or*onnss6lfteL i. oJr:e cige.s
'J{"nd,Locfocening
Som hort meddelt i forrige nulnrter idet bladet gilik i trykken, har konditormester Axel Sjollerg, pf, grunn av sviktende helbred, trukket seg tilbake sorn formann i Sveriges Konditorforening etter ntrmerc 25 Srrs virhe for foreningen.
Det cl ikke for rneget & gi Axel Sjriberg mren for Sveriges I(onditorforenings rivende utrikling de siste desennier. Sorn formann har Axel Sjriberg vist seg i besiddelse av et forbloffendc fremsyn, en sikker situasjonsbedornmelse og et hlart overblikk. Han satte seg mAlog nidde dem til gagn for sin forening. Han har bestandig r'rcrt i besiddelse av en r,oldsom energi og et pflgangsrnot noen hver kunne misunne ham, og har alclri va:rt redd for A stillc hrav om nye og dristige retningslinjer, ofte av revolusjonerende art.
I forbindelse med fonnannskiftet er Axel Sj<ibe16; utner.nt til Sveriges Iionditorforenings hridersordfdrande, og i denne egenskap vil han fortsatt sti i forbindelse rned foreningens ledelsc ogsfi i tiden som komtner. Han fortsetter fornvrig som cn av Sveriges Konditorforenings relrresentantcr i styret for l)en Nordisl<e Iionditorrn csterf orcn irr g.
Sonr cn honnor ovcrfor den avgfltte formann, har Sverigcs Konditorforening besluttet & ytc omkring l0 000 kr. av siste firs overskudd til det stipe.ndiefond som brcrer Axel Sj6bergs navn, slik at dette ni er oppe i ncrmere 100 000 Iironer.
Til slutt vil vi onske den nye formann, konditormester Sven Larson, som de siste Ar har vrcrt viscformann, hell og lykke med losningen av de oppgaver han stAr overfor som foreningcns frcmtidigc formann.
dlonn Lonlzec om6ctng
1,ub t[eumsu [s [i [[h gen
Vcd cn kollegas hjelp fikk jeg anledning til fi bcse utstillingen som Oslo-konditorene og -bal<crne hadde gAtt sammen om fl arrangere i anledning sine rcspektive jubileer. Jeg skal imidlertid ikke nrcrmere omtale hva jeg sfl pfl utstillingen, det er allerede gjort av konditor Tobiasson, og dessuten hadde jo forrige nummer ogs6 en stor fotomontasje fra utstillingen.
Dct jeg gjerne vil nevne her i forbindelse med utstillingen, er fagskolearbeidet, som jeg fant rneget interessant, og soln tilfulle viste det milbevisste arbe,id som blir nedlagt for at larlingene etter endt laretid skal kunne sti best mulig rustet til n gi or,er i svennenes rekker, klar for selv de vanskeligste oppgaverseg selv til ere og faget til gar.n. Det er ilike tvil om at den faglige ledelse av skolen er i de beste hender.
Men la oss ikke sove oss bort med dette, konkurransen utenfra er stor. Personlig er jeg av den oppfatning at utstillinger virker sterkt befordrende pi utviklingen i faget, og at de virker ansporende pfl serlig de unge krefter. La oss derfor fi lignende utstillinger hvert flrog la oss gjerne ogs6 ta kokekunstens mestere med og virkelig gfl inn for fl frembringe en smakskunstenes flpenbaring som vil fA publikum til i sperre oynene opp og bli overbevist om at faget er for fagfolk. Men en slik utstilling krever at man allerede gAr i gang med forberedelsene stral<s. Gjor detog lyhke til.
Alf Nicolagsen.
Arvid Johnsen & Co.
SUKKER, MEL, T@RKEDE FRUKIER
KIRKEGATEN 6b _ OSLO Sentralbord 421981 Salgstclcfon 420552
EtFTOTT JUI. tIG OODT IIYITAR
MATFETT
Leveres i tlr og'lt kg's stykker. Vi onsker landets bakere en vellykket julebakst, og kan love at <<iulenissen>> over disse linjer vil Siore sitt til at virt onske 8lr ioppfyllelse. Med toppluen pi pakningen vil vi markere at FLOTT matfett er et virkeligtopp'produkt nlr det gjelder smultkoking. FLOTT matfett er noytralt i smak og droyt i bruk. Det ryker minimalt under stekingen, og det glr bakverket en sPro skorpe med en fin, gyllenbrun farge, Lykke til med smultkokingen.
A'SMARGARINCENTRALEN
En ny mann i bakeriet
kan nok bli imponert over de gode resultater av NOREX bakepulver. De mer erfarne, som kjenner sitt fag og sltt bakepulver, tar det som en selvfolgellg ting. Leveres i blikkbokser ir 3 kg.
{guL Lnurfr. p& 6on iLocsfzole.
I ct ar, dc seueste ltulrllller av Die Iionditorei er vi kommet over en artikkel av tyskeren H. Sickel om lrerlingeutdannelsen i Norge, skrevet etter et besok i konditoravdelingen pfl Oslo Lerlingeskole i v6rres. Artikkelen er godt understottct med fotografier s6rvel av uudervisningslokalenc sorn av litrcrrtridlcne og elevenes arbeider. Hcrr Siclicl ttttaltrr:
Drrn sotn for forstc gang bcsolier Norge blir hoyst overveldet av det flertall av nye inntrykk besoket gir ham. Landets hovedstad, Oslo, er idag en av Skandinavias mest hetydningsfulle byer som bl. a. viktigste knutepunkt for en rekhe storre rederier og luftfartselskaper. Og byen har et flertall av konditorier sorn ikke minst virker overveldende 'r,ed sine flotte og rikholdige utstillingsvinduer.
F'or en konditor springer sarlig den srerpregede norske del<orstil i nyncnc. Denne, soln er preget llv garncringstekniklictr. cr sierlig utfort vecl hjelp lr' l'orskjelligfatr-eclc gcleer. og gir inntr1'kk av cn t'genartet stil og materiah'irkning.
Nitr rlen norskc dekorer,ingskunst hal funnet flcur til en sri uttrykksfull og ren stil som tilfellet er, skyldes iklicr dette minst den norskcr konditorfagskole med dens utmerkede undervisningsplan og frernragende Iprerkrefter.
Vcd sitlcn 1s1, l1l1155gvi1'rcrlst'tte, har skolcu bircle cI r'ct'kstctl tttetl frarsteklasscs utstyt'ttg et arbeidst'otn ntecl alt tenkclig undervisningsrlate rialc, inklusivc anslittelighetsmateriell og ct rihholtlig fagbiblioteh.
Skolen er tre-irig, og oppdelingen i dc forskjellige undervisningsfag er orntrent soln i Tyskland. Det blir krevet meget av elevene, og da det prahtiske arbeid utgjor den alt overveiende del av undervisningen, gAr elevene vel rustet ut av skolen.
Siden lste januar i €rr er skolen ledet av konditormester Odd Brustad, som ogs6r stir fol undervisningcn. Herr Brustad har allerede vunnet seg et navn bfide som pedagog og fagmann' og undervisningen er hos ham i dc beste hender.
Skolen i Oslo er et utmerket eksempel pfl hvor heldig samarbeidet mellom skole og hflndverk kan r'rcre,
GL 6nurfr. fro, l{oi Qti,
Konditoren, oppfinneren og fabrikanten Kai Riis som har slfltt seg ned i sin fodeby F ugleberg i Midt-Sjrelland, eksperimenterer stadig i sitt kond,itorlaboratorium for 6r finne frem til nye resepter som egner seg til benyttelse i hans girrnmiforutplater, som snart er vcrtlensberotnttt pfi grunn av sincr tidsbesltarendtr c,rlenskaper-' i"<-,nnplatene kan ahvendes med like stort hell sivel til smorkrern som til sjokolade, gel6, pikeringsgel6 og glasur. Formplatene setter en f. eks' i *ia*f til'iiri cn brr.rkdcl nv den t'id riet lanlig-
OArn etifrette: -
B,nznt 6e.ste. zertlame. /
(Til oppklebning pd kokebrikker etc.)
JOHAN MICHELET A.S'Tromsost 5b,
vis tar, i legge smikaker (medaljer), vafler og kjeks sammen med smorkrem. Foruten at metoden er tidsbesparcnde, vil ogsir det fcrdige produkt ta seg lneget bedrc ut.
Kai Riis lager ogsfi dekorasjonssjabloner av plastikk som kan rengjores etter bruk i r,arrnt vann og sepe og I'aktisk er uforgjengelig. Sjahlonene kan anvendes til dekorasjon t\, [crter', honningkaker, sukkerbrod og meget annet. Man oppnir & f& en meget noyaktig dekor og sparer bflde tid og materiale. Og som herr Riis selv sier, spor aldri kundene om en kalie er 100 % h&ndverksforarbeidet eller ikke. Det kundene er interessert i er en fiks og morsom dekorasjon sonr ikke er medvirkende til en urimelig fordyrclsc av kaken. Og skulle h6ndverkeren selv ha hetenkeligheter med i <jukse unna)) ved fl brul<c del<oreringssjabloner, kan det vrre vel verdt i rninne ham om at det vel kan vrcre hra i ha sin rot i gamle tradisjoner, rlerl rnan mi ogsir holde oynene oppe for alt n1'lt som l<an lette og okonomisere arbeidet.
$urJn ilzlre
en oppfordring gjennom bladet om fl betale skyldig abonnementsavgift for innevrerende ir gjore samme nytte som fl sende brev til hver enkelt? Det er ennfl pr. idag nrermere 300 abonnenter som ikke har betalt for 1954, og en utsendelse til samtlige disse vil koste oss meget bAde i arbeide og porto. 20 kr. betyr sikkert ikke sir nreget for hver enkelt abonnent, men summen av Itver enkelt innbetaling betyr meget for hladet.
Ta Dem derfor selv i nakken allerede idag og send oss avgiften. Og 'husk ethvert abonnement er bindende til oppsigelse skjer.
Bladstgrct.
osro
COnL[glrlzet. mate. i dl,a,oi6.
Iltter anuroclning reistc jeg ovLrr Sverige til Narvik for i representere Norgcs Conditomrestres Landsforening pA det 7de Arsmote i Nord-Norges Bakeri- og Konditordrivendes sammenslutning den 16. og 17. oktober.
Ilotel Royal var llegivenhctencs sentrum. Dcr' ble jeg innkvartert og der ble mstet holdt. I formannen, P. Heidenstroms frav&r, ble motet ledet av herr Hoier, Bjerkvik.
Foruten at en rekke forskjellige sporsmAl var oppe til behandling, ble det ogsri foretatt valg. Som ny formann ble valgt herr Peder Moen, Harstad, med herr Leif Johansen, Harstad, og herr P. Heidenstrsm som medlemmer av styret. Som varamenn valgtes E. Fjelldal, Borkenes, og Henry Moland, Hasvik.
Om kvelden var samtlige motedeltakere invitert til kameratslig satnv&r i hotellets restaurant, hvor et orkester sorget for utmerket underholdning og spilte opp til dans for deltakerne, som for de flestes vedkommende hadde sine hustruer med. Neste dag, sondag, var deltakerne ,invitert til Heidenstroms konditori, hr,ol vi kunne velge og vrake i et overdfldig utvalg av alt konditoriet hadde i hy pfr, og clet var ikke Iite.
Om aftenen var det festmiddag i hotellets selskapslokaler, og taler og sanger under middagen fastslo mstets betydning for samholdet og den videre utvikling av fagene.
Nlandag morgen gikk turen igjen sydover for nritt vedkommende, men for jeg var tilbake i Trondheim kunne jeg foye nye inntr-vkk til de jeg allererle hadde fra Narvik. nernlig fra turen gjennotn de vakre strok av Nordland fylkes innland. Oppholdet blant rnine kolleger i det nordlige Norge vil alltid st& for meg som et ualminnelig hyggelig og minnerikt samvrcr.
o. E.
o l K I
Garantert fremstilt aa ekte karilemomme olje.
j'(t. tht. Su$il },.s
HAVNETAGEBET OStO TELETONEn tr1595 - tl213l
$pesiatlowetntng lot pahedct og $onilitotier
Finere kolonial u Krydderier / Essenser / Fett / syltetoy.
oS ol9 u* fLn fo, 6 eLleningen
Den 2tl. oktober ble det holdt en vellykkct aften for butikkbetjeningen i Fredrikstad. Initiativet kom fra N. C. L' og Fredrikstad Bakerog Konditormesterlaug stod som arran'gor.
Hensikten var 6r samle hetjeningen til en hyggelig aften, liombinert rned instruksjon i salg og kundebehandling. Omtrent 50 damer var mstt frem, sammen med sine mestere.
Reklamesjef Bryhn i M.C. kfiserte p& en livlig og fengslende rnAte om salgsarbeidet. Kflseriet nle kombinert med en konkurranse som vahte deltagernes interesse for stoffet. Derpi ble <let servert tviener-schnitzel rned kaker til dessert, og sA gav yrkeslrerer, konditormester Brustad, en t o.t redegjorelse for kakenes sammensetning'
Denne aften var ment som et forsgk, men den var sfi vellykket at N.C.L. vil forsoke fl arrangere noe lignende ogsi pi andre steder. Med de erfaringer man n[ har, vil det kunne foretas noen mindrc forandringer og antagelig bli utarbeidet forskjellig rnateriell m. v. Lokale saurmenslutninger som er interesse,rt, kan henvende seg til sekretariatet.
dLoruf, Q."LL*"6"a$e t dll"(in"frnn
Sorn kort meddelt i forrige numlner, ble konditormester Arne Thormodsen, innehaver av La Finesse i Oslo, tildelt gullmedalje pfi Miinchenrrtstillingen i sePtemher.
I)ct blc utdelt i alt l5 gulhneclaljer, l'ortcller' 'I'horrnoflssn.Alt i alt var det lltrrlltel'e 100 deltagere fra sir i si alle Vestsone-landene' ja til og med fra Amerika kom det <deltagende> kaker med fly. Jeg var forresten personli5; veldig uheldig, for alt materiale jeg hadde sendt ned ca. 14 clager for utstillingen skulle Apne, bl. a. 15 fyrstekaker, noen utstillingskaker, en del forskjellig utstyr sFrsorn floyelstepper, plakater o. 1., liom overhodet ikke frem til utstillingen, og er ikke kommet frenr eulrti. Det sitter vel kanskje ni noen over i Ostsonen og gumler fyrstekake, hvem vet? Jeg var i hvert fall nsdt tit a legynne forfra nede i Miinchen, og derfor
var jeg overrasket over at det gikk s6r bra som Aet Sjorde. Men det kommer vel av at jeg konsentierte meg om i lage noe lnorsolnt. Jeg laget forskjellige morsomme fisker fantasidyri sukker, og en stor fisker av marsipan med fluestang og med fluen sittende fast i rumpen' I det heie tatt laget jeg en del ting til fl le av' clet er jo uhyre vanskeliS; i kunne konkurrere rnecl sveitserne og tyskerne som har gamrnel tradisjon & hygge pfl' Jeg mfltte forsske & finne p5 noe nytt.
Va. De eneste deltagende nordmann?
Jx, og det var for ovrig ingen deltagelse hverken fra Danmark eller Sverige, men derimot fra Finnland, hele 6 deltakere som strok av g&rde med 4 gullmedaljer, I solvmedalje og 1 diplom.
Fagkurs i Stockholm februar 1955
Norges Conditormestres Landsforening har lenge arbeidet med planer om ir arrangere et fagkurs (tnesterkurs) med bl. a. den tyske kondilorlrcrer Bern'hard Lambrechts, Wolfenbtittel' som larer. Etter lllanen skulle slike kurs vart holdt i 'Danmark, Sverige og Norge fortlopende' for i redusere reiseutgiftene. Det har imidlertid vist seg umulig i f5r arrangert mer enn etf kurs i Skandinavia, og dette vil bli holdt i Stockholnr i februar 1955. Kurset varer i 14 dager.
Sveriges Konditor-Forening har stillet en plass pfl kur.set til disposisjon for Norges Cond'itorinestres Landsforening, hvis foreningen vil sende cn observator. Landsiioreningen har besluttet i ta imot denue innbydelse, og har utlyst et stipendium til den som vil reise som ohservator lg etterpfl avgi fullstendig rapport om kurset' Stipendiet er satt til n'kr. 350'-.
Sorn medlemmene er meddelt i sirkulere' er fristen for soknad satt til 15. desember. For ortlens skyld gjor vi oppmerksom pfl at bare medlernmer ellei der"t .v"rrr.". har adgang til fl sske'