ONDITORTIDTI\DT
FAGSKR'FI
NR. II
FOR DEN AI.I.SIDIGE
NOVEMBER I953
AV INNHOLDET:
Lieretidens lengde.
Ohr. Jflrgensen, Arendal.
N. C. L. Konditorskolt' 1953.
I(avringfabrikkene tnA betale.
I) rarnnrenserncs <R0hnr> feirer (j() Errs jubileum.
Festmiddas- og stipcndicr hos M0llhausen.
Adolf Larsen & SPnn, Tdnsbe'rg, runder 100 Ar.
Verdcns eldste br@d. Dypfrosnc wienerbr/d.
Svenncutvehsling metl Norge og andre land.
Avbrl'telse av laretitlen grunnet militertj c nest c'.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John MOllhausen.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Redaktlr: Cand. ittr. Borge Svihus.
Redaksjon og annonser: Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
Tlf. 33 05 80.
Telegramadresse: Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri, R[dhusgt. 30, Oslo.
COND'IOR 2 9. ARGAN G
Q,*rnLidens lnngdn
ved opplering b6de i konditorfoget og i bokerfoget
Som dc fleste vil kjenne til, har sporsmelet om la:retidens lengdc ntir det onskes opplitring i begge fag, vrcrt frertrrne til hehandling og diskusjon ved flere anledninger. I landsforeningen har denne saken vrcrt til behandling bfide i arbeidsutvalget og i horedstl'remote. Ogsi her i bladet har vi ved forskjellige anledninger streifet problernene, og 1ri virt landsmote i september ble det gansl<e stor diskusjon orn clette. Sorn vi hadde ventet var det stor interesse for sporsrnfilct. Det I'ar innlcgg bide for og imot en redusering a\r den nfivrerende lnretid i faget. Selv orn diskusjclnen kanskje bar preg av en viss amperhct og avskrrte en del mer eller tnindre hjente og ukjente kontroverser rnellom den henholdsvis nter bakerbetonte fraksjon, og den mer honditorbetonte, \'ar det gledclig ir lionstatere at de aller fleste innleggene pi rnotet gikk inn for en kortere lreretid enn den som offisielt gjelder i dag.Nir vi hcr spesielt fremhever den laretid som offisielt gjelder i dag, cr clet fordi vi har erfaring for at lreretiden i praksis ikke alltid har vart eller blir overholdt. Problernet er som alle let vanskeligst i de kornhinerte bedrifter. Det er jo hcr nesten ikke til fl unng& at oppla:ringen vil kunne blandes salnLlnen, sarlig da hvis rnestrene ikke har hlare linjer fl gi etter. Resultatet har i mange tilfelle vtrt at opplrcringen i begge fag endog er gjort unna pA et minimum av tid. For en del flr siden opplevde en faktisk at dellartementet ansir en felles opplrcringstid pfi 3 ir for fl r'a.,re tilfredsstillende til fl lose svcnnebrev i begge fag I Dette cr en 5'tterlighct hadde vi nter sagt i den annen retning. NIen dette er igjen et resultat av de uklare retningslinjer man har hatt. Synspunktet bor varre at oppla:ringstiden hverken bsr vare for kort eller altfor lang. I\'Ian bor finne en mellomt'ei slik at ikke lrcretiden vil virke skrernrnende pi dem som er interessert i fl skaffe seg den beste utdannelse i begge fag.
Disse problerner har man i begge landsforeninger vart opllmerksom p&, og rnan har anbefalt for de respektive riks5rrkesutvalg en sammenlagt lrcretid pi ikke over 6 5rr. Hovedstyret i N.C.L. har foreslAtt 5 flr, mens B.L. holder p6r 6 flr. Hva det endelige resultat vil bli er i'kke godt fl si i dag, da svennenes rel)resentanter i riksyrkesutl'algene holder pi 7 &rs la:retid. De hevder bl. a. at en kortere la:retid betyr en nedvurdering av fagene. Dette er selrfnlgelig en innvending sotn har en viss tyngde, rnen selv om det er tale om helt selvstendige fag, tor det likevel va:re nol<sA klart at rirvarekunnshapeue, h&ndferdigheten og kjennskapet til de forskjellige bakeprosesser etc. sotn lrrlingen crver\.er i det ene av fagene, i il.^ke liten utstrekning ogsfl r'il komme larlingen til gode ved den senere opplrring i det annet fag. Lrrlingen blir etter hvert sotn opplreringen skrider frem, bedre o,g hedre rustet til fl greie arbeidet og modenheten blir strzrre. N{an sltarer inn llir det clernentare begynnerarbeid sorn det ikke er nodvendig fi gjenta, sirsom f. eks. rengjoring, llttss etc. Ja, endog bruken av mange maskiner og rrnnet verktnl, r-il oftc va're felles for begge fag.
MASAR IN PU LVER
- ny typemed hokkede oppelsinskoll - til gommel pris
Kr. 3.90 pr. kg i 5 kg's kartonger.
Kr. 3.60 p.. kg i 25 og 50 kg's sekker. Be om resept fra vir kommisjonar eller direkte fra oss. otLo
Si flr man heller bruke l:cretiden si effektivt som rnulig;, slik at lrcrlingen skjonner at vi har for oss to selvstendige fag. Effektiv innsats pA kortest mulig tid er jo tidens slagord. Har vi bare klare linjer fi gfl etter og gode opytlrcringslllaner, tror vi at begge fag vil tjene piL en kortere hretid. En kortere lreretid vil bringe mer e\Inerik ungdom til fagene. Som forholdene er i dag virker den Iange la:retid direkte avskrekkende pA de unge.
Qlr, !.rrgnn6en, ArnndoL
ny formonn i Sarlandefs Boker og
Konditormesfres sommensl utning
Sorlandets Baker og Konditorrnestres saIItmenslutning holdt irsmote og fest pi Strand Hotell, Fevik, lr.rrdag 24. o,ktober. Det motte 60 bakerrnestre og konditormestre fra Flekkefjord i vest til Risor i ost.
Fonnannen i Ilakertnestrenes Landsforening, \rict<-rr Holte, forrnannen i Conditormestrenes Landsforening, John Nlollhausen og direktoren i Bakermestrenes Landsforening, Dav'es, r,ar til stede sorn gjester.
I{ontorsjef Riis i Norges Hindverkerforbund holdt foredrag om forbundets oppbyggitrg og arbeidsoppgaver.
Konditorrnester Chr. .forgensen, Arendal, ble valgt t,il ny forrnann i sammenslutningen, etter konditonnester Geheb, Kristiansand. Nestformann ble baliermester Axelsen, Kristiansand, og kasserer Bj. Bergshaven, Grirnstad. Styret bestAr for ovrig av formennene i de lo,kale laug.
Det ble en meget vellykket tilstelning, og de,ltagerne ble enige orn 6r henlegge ogsA neste firsmote til Strand.
N[.C.L. Konditorskole 1953
N. C. L.'s konditorskole har ni avsluttet sitt annet skolefir, og i den anledning skal jeg gi et kort resyme av Arets kursvirksomhet.
Det har i Ar vart holdt kurser i Gjovik, Raufos,s, Kristiansand, Alesund og Kristiansund. NAr kursene i flr har gitt gode, til dels bedre resultater enn tidligere, skyldes det et mer effektivt utbygget undervisningsmateriale. I forste rekke skal her nevnes <flanelltavlen>, som ble vist i bruk ved Mutual Security Agency's kurs i yrkesopplrcring. Flanelltavlen brukes ved fremvisning av billedstoff, tegninger, foto, plakater o.s.v., o,g bestAr av en finer- eller annen hirrd plate, som er trukket med flanell. Pi billedmaterialets bakside er klebet srnir stykker flanell eller sandpapir, og 1t& gruntt av kohesjorletl tnellom de to lag flanell, eller flanel og sandpapir, holdes bildene pA plass. AIt billedstoff kan festes til tar'rlen og tas ned igjen uten at det blir merker pi flaten. Ved foredrag og til praktisk arbeid kan man ved en slih ,opphenging ,av billedstoff spare inn meget tid og tegnearheid 1ti tavle. Foredrag og undervisning blir derved lller sallllllenhengende og pensumet storre. Bruk av flanelltavlen fordrer sel'r'folgel'ig et godt tilrettelagt undervisn'ingsmateriale. PEr ruange rnFrter kan den ogsA betraktes som erstatning for fremvisning av lysbilder.
Den stsrste vanskel'ighet ved den vandrende konditorskole er fl finne det riktige undervisningsmateriale og dessuten A ffl fraktet det med seg. Man har ofte lett for fl glemme det langsiktige og viktige arbeid rned fl skaffe nytt og effektivt undervisningsmateriale, og jcg tror det ville vrere lonnso,m investeringom man i forbindelse med yrkesskolene ogsfi tok med denne side ar' saken.
Mine planer er nfl forst og fremst i sarnle foto, lysbilder og fargetrykk til undervisningen' Lys( Forts. s. 175.)
I.-olo lra kurset i l(r'isf ionsontl.
O. Brustad sittende i midten. Pri hans uenstrc side konditormester
Otlo Geheb, Kristiansoud
Borgars bakemargarin utmerker seg nir det gjelder evnen til e gi bakverket god smak, ved siden av at alle tekniske krav til bakemargarin mer enn oppfylles.
BAKEMARGARIN BAKEMARGARIt{ for wienervare for butterdeig BORGAR
Hoyestcrett har avsai{t dorn i sal<en rnellonl Prisdirektoratet og Sverre Oksnevads kavringfabrikk, som gjaldt sporsmirlet om hvorvidt Oksnevad i likhet med bakerc og konditorer shulle hetale prisutjevningsavgift for sukker og fett, sorn var gAtt rned til ltroduksjonen i hans kavringfabrikk. Prisdirektoratetholdtutpantning hos Ohsnevad for cn avgift med tillcgg av omhostninpler pi 22 100 lironer, men frafalt for herrcdsretten avgift soltl var forfalt mer enlt ett ir frar begjrcringen om utltantning innkom til namsletten. Herreclsretten stadfestet utpantningen l'or 10 lJ95 kroner, og denne dtltt.t llianket (4I<snevad til Hnyesterett.
Yetl hoycsterettsclotnnlen er utpairtnitrgctr firr 22 100 kroner opphevet, n-rens (4ksnevad ble tilpliktct fi betale 10 391-r kroner i prisutjevningsavgift.
E p lete rte
Likc megct :rv linsccleig og huttercleig arbeicle's sunrmen. I)eigen lulles ut og skja:rcs av sollt runde bunner, sour settes pfl plate. Kanten smores, og rundt hantcn pir hver bunn legges en ring ar, linsedeig. Ilpler skrelles, kjernehuset fjernes, eplcstykkene darnpes rnore med sukker (man bcregner ca. 250 gr til 1 kg epler), litt kanel sarnt revnc sitronskall. Intet vann. Nflr eltlestykkenc cr halvt utkokte, tas de av ilden, og etter avlijoling strykes marrneladen i de utrullede bunner. IIt lag av linsedei€l leggcs oYer, trykkes godt til vccl kanten, tneci rlen nestminste utstikl<er, dyppet i vann, stikkes et hull i midtcn. I{aken strykes rned egg, rifles med baksiden av en gaffel og stekes kastanjebrun.
fnt n, menaecn es ,,$oh*"
6"cs yu6t[nu-
IIt kjent og kjarrt stcd i alle drarntnenseres t'ilvrrelse er <<Bohm>>, konditoriet og kaf6cn der fruer motcs, torvkoner stikker opp til sin kaffekopp i hostkulden og skoleungdom og ikke A forglemme de elskende par samles over den tradisjonelle blotkake og brus.
Det er i Ar 30 ir siden kafeen og konditoriet ble startet i annen etasje i firmaets gflrd, men 18. oktober r,ar det ogsfr 60 ir siden f irmaet Gustav Bohm & Sran A/S begynte sin virksornhet i Drarnmen. Finnaet ble nemlig startet av Gustar' lJoh,nr i 1{t93. I firet 1U89 lijopte h:rIr seg r-ry g&rd hvor bakgrirden ble innredet til et etter tlatidens lorhold, meget nroderne konditori nred kulllyrt ovn. Iledriften er siden blitt utvidet flere ganger, bl. a. i 1914 da firmaet hygget sin nye,'moderne bakeri- o,g konditorbygning i N.'l'orvgt. 15. C)rntrent sarntidig kom Fritz lJohrn aktivt rned i firrnaet, han hadde ffrtt sin utdannelse i Oslo. Utviklingen fortsatte tued sanitrcre anlegg etc. for' lledriftens l)ersonale, f ryseri og andrc tekr.riske 1'orbedringer. I 1923 ipnet tnan pi ny konditoriet i 2. etasje, sorn hadde va:rt nedlagt en tid. (iustav Bohrn dode i 1932.
Firmaet har alltid beflittet seg pA fl folge med i utviklingen, og i dag har rnan da overensstemrnende med denne linjen ogsi et rnoderne anlegg for dessertis ,og iskrem. Der er ogsfl drevet en del eksperimenter med frysing av baliervarer.
Tredje S4enerasjon i konditorfaget er den sjarmerende llva tsohm som landsmotets deltagere .-ikkert vil huske fra festmiddagen pfl r'flrt landsmote i septernber. Til slutt vil vi onskc den nflvrprendc leder, Fritz Brlhrn, til lykke rned jubileet, og fortsatt frerngang.
F)l uu lJohtns ulstil/irrgsoinduer i anledning au jubileet. Det inneholder en brgllttpskake, samt kuru, en koke f ra 189i1, garnerl mecl sproyteglasur og sgltede frukter etter datidens skiltk, csg en kake fra 1953.
/
margarin - og De vil avslutte den med tilfredse kunder.
$.esLnid6""g og siipe,ndin Lou
dl(.rlLfrouEen
I anledning av Xlallhausens 100-Ars jubileum ble det lordag 17. oktober gitt en st'or festmiddag for bedriftens personale i Handelsstandens selskapslokaler. Hele personalet med ektefeller var inr"itert, og tre hundre glade og feststemte mennesker hadde benket seg ved de festlig dekkede bord. Gjestene ble snsket velkommen av Birger Mollhausen, ,og hans bror John Mollhausen holdt dagens tale for personalet.
Alle ansatte i bedriften pfl jubileu'msdagen ble tildelt et jubileumsgratiale med 25 kroner pr. arbeidsAr, minimumsbelop 100 kr,oner. Tilsammen ble det utdelt omhring 45 000 kroner i jubileu'msgratiale. I sin tale meddelte John Mollhausen ogs5 at firmaet har besluttet 5 gfl til anskaffelse av feriehytter for personalet til en verdi av inntil 100 000 kroner. Det skal oppnevnes en komit6 med medlemmer fra ledelsen og personalet for i drofte dette foretagende og for 6r komrne frern til en god losning. I forbindelse med jubileet vil dessuten firmaet skjenke 10 000 kroner til stipendier for personalet. Stipendiene er pfl 2 000 kroner hver, og skal anvendes i firmaets interesse til studier i utlandet.
PA festen ble konditor Bor.ghild Kristiansen, sorn pfl julrileurnsdagen hadde vart ansatt hos Nlollhausen i 32 &r, tildelt Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Bedriften har bare to ansatte som tidligere har oppnfldd denne utmerkelse. Kongelig Norsk Automobilklubbs hederstegn ble ,overrakt sjflfor Arthur Olsen for lang og feilfri tjeneste som forer av varebil. Arthur Olsen har 23 flrs tjenestetid bak seg i firmaet, de siste 13 flr som sjAfor.
I tilknytning til kjokkensjef Paul Schaltenbrands tale fra personalet, ble ledelsen av <<Den farende svend>, alias skuespiller Arne Li, overral<t en kunstnerisk behandlet kobberplate rned adresse. <<Den farende svend>> var ifrzrt klededrakt fra grunnleggerens tidsperiode og leste opp adressen som var skrevet pi rim og var i sprAkdrakt fra hundre &r siden.
Konditor Erik Hyding holdt talen for damene, og fru Blenda Smebye svarte med herrenes. Aftenens toastmester var inspektor Iver Gjersoe.
Et godt orkester akkompagnerte jubileumssangene ved bordet, og etter rniddagen var det dans til langt ut i de sm6 timer.
Det er ikke hver dag en bedrift i Tonsllerg kan se tilbake pi 10O-flrig uavbrutt virke. Dette er tilfelle m,ed Adolf Larsen & Ssnn som i oktober feiret 100 Ars jubileum for bedriftens etablissement. Bedriften har vrert i slektens hen'der hele tiden. NA i tredje generasjon med Aarstein Vigulf pA toppen. Han vil bli fulgt av sin sonn Christian Adolf Vigu,lf som ger i konditorlaere i Oslo. Slektens tradisjoner folges.
I 1853 loste firmaets grunnlegger Jens Christian Larsen borgerbrev som bakermester i Tonsberg. I et par Ar var forretningen i f)vre Langgate, men flyttet etter en stund til firmaets nflvrerende gAr,d i Far,mannsveien.
Jens Chr. Larsen kom opprinnelig fra Tjorne. I 1887 ble forretningen overtatt av Adol'f Larsen som i 1921 opptoh sin ssnn Aarstein Vigulf som kompanjong.
Svor fil herr Alf Nicoloysen !
Det er meget bektagelig at rnin diskusjon om syltede appelsinskall faglig sett, skulle utvikle seg til et personlig; angrep pfl meg.
Jeg avbryter hermed min diskusjon med herr Alf Nicolaysen.
Arne Thormodsen.
COn dnns e[d,sLe 6cal
Verdens eldste brod er i denne mined noyaktig 1953 Ar gammelt. Det er utrolig, men sant.
Bradene ble bakt 23. november fir 79 etter utbrudd ,og Kristus, den dagen da Vesuv hadde sitt veld,ige utbrudd, og tatt ut av bakerovnen ved en utgravning nede i Pompeii flr 1862. Riktignok var de litt hArde o gsvarte, men runde og ganske pene sA de ut.
Det var i alt 81 stykker. Hvert av dem veiet et kilogram.
En dansk bakermester som var der nede i sommer, fortalte at ovnen sfl r,el brodene hadde en merkverdig lihhet med de som ble bakt nfl til dags. Bakerovnen lignet v5re gamle vedfyringsovner.
Selve artikkelen er sahset fra en dagsavis.
Alf l,licolagsen.
Dtlektio
emud,er ulle f,orhol,d
IIMCII Rakeltulver har alle de e6lensl<aper ct forstehlasscs bakepulver skal ha.
I)ets drir,evne er avpasset slik at mestellarten av kullsyren forst avgis nflr bakverket er kommet i ovnen.
Skal De bake formkaker eller smultringer kan De ikke fri noe bedre hakcpulver enn:
CDgpfr" sne. .,,Le.nn 6r.,A
i Sfoclrholm og loff i Mondol
I Stockholm kan rnan nA ffl kjopt dypfrosne r.vie'nerbrod I Nflr man skal bruke dem, lar man dern forst ligge og to opp, pensler dem sA rned sukkerlake op; setter dem i stekeovnen et par minutter. De skal smake fortreffelig.
I Mandal eksperimenterte en konditorlnester rned dypfrosne loff i sommer. Brodene l& i fryseromrnet i flere dager og lleholdt alle sine gode egenskaper etter at de var tint opp igjen. Senere cr det meningen fl ta denne metode for oplibevaring i bruk i turisttiden.
Romsdalsutstilling
I Molde ble det i septerrtber avholdt en <,Routsdalsutstilling>. Utstillingen omfattet landbruksartikler, husflid, industri. hirndverk rn. r'.
Av bycns bakerc og konditorer deltok to, og nedenfor vil De finne oversiktsbilde av en a\r standene. Den er enkel, med de to kakcoppsatser til venstre, overflodighctshorn i midten og brodr,arer til hoyrc.
Utstillingen var meget godt besokt, 60 i 70 tusen rnennesker besi den. Der l<om ekstra biter og busser daglig, fra distriktet og fra nabodistriktene, o,g utstillingen var begunstiget med det deiligste sommerYrcr.
N.C.L. Konditorskole 1953 (Itorts. f ra si. 169.)
bilder er noe dyrere A fremstille enn filrnstrips, uren har storre holdbarhc't r,rg gir i4ode ttruligheter fur l'arge- og t'nLlcltoll;rtak. Irargetrykk er hostbare, rneu vi ffir' u<len l)rover solll er skaffet til veie i forbindelse tncd fagollplteringen ved Oslo Lrcrlingeskole.
O. Brustad.
A.s De forenede Bakeres Girerfabrik
anbefaler sin prima GJ.€R
Hffi
eJ, nn.rn uLo nf.u[rng *nL[o *
d(orgn og .,ndrn Lond"
Tromsakondilor godt fornayd med sin nederlondske svenn
Overrettssakforer Karl-Steen Hansen fra Norges Hfrndverherforbund, som var til stede ved hflndverkermatet i Lakselv nylig, sier at en av forbundets store oppgaver for tiden er fl fi i gang svenneutveksling med andre land. \ri har en slik utvekslingsavtale med Frankrike og Nederland. I henhold til den kan vi sende 100 svenner til Frankrike og 50 til Nederland.
H.
A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 5321 17 Telegr adr. <B UCH H OLDT)
ES SENSE R fo, Baker og Konditorbruk
vekslinger bare henvende seg til N.C.L.'s sekretariat. Og er det en svenn som nnsker 3r komme ut for & se seg om, skal vi prove gjore vflrt beste ogsi for ham. I
Dessverre er det ikke kommet fart i utvekslingen enn&, men det er vflrt hAp at vi snart skal fi den opp. Det.har jo si meget fi si at vi ikke stivner ti'I, men -k?n f& impulser utenfra. Som et eksempel nevner overrettssakfsreren at konditor Krane i Tromso som ledd i denne utvekslingen har fAtt en nederlandsk konditor som han er meget fornoyd med.
Ellers kan vi opp'lyse at det var landsforeningen som pA N.H.F.'s anmodning aktiviserte vflre med'lemmer i denne sak. Vi fikk en del henvendels.er fra interesserte og det resulterte i at den hollandske svennen kom til Kranes Konditori i Tromso.
Dessuten kan vi tilfoye at vi i disse dager har formidlet en sveitsisk spesial,konditor til Ivar Halvorsens B'akeri & Konditori i Sandefjord. Denne svennen har nettopp begynt sitt arbeid, s& det er kanskje litt tidlig 5 uttale seg om harn, men vi er sikker pi at Halvorsens Bakeri & Konditori vil bli fornoyd.
Vi betrakter ellers svenneutvehsling som en viktig oppgave ogsfi i landsforeninp;en. Derfor kan alle mestre som er interessert i lignende ut-
nVLl,
wienerbrad koppopporot
Vi har fAtt anledning fl se en ny oppfinnelse som er laget av egersunderen Tellef Tellefsen. Det er et apparat til A skja:re r'vienerbrodstenger med. En bakerforretning som har tatt i bruk det nye apparat er meget godt fornnyd med det. Tidligere var det fl skjere r'vienerbrredene i passelige styhker med kniv, noe som krevde sin tid. Etter fl ha tatt apparatet i bruk er arbeidet blitt ganske betraktelig mindre. Apparatet skjrcrer r'r,ienerbrodene i helt like stykker, slik at ikke et blir mindre og et annet storre. Tellefsen har allerede fAtt flere bestillinger fra utenbys firm.aer.
En hilsen fro longevdg
gcunn o0 ml[L[ce cLsene.sts
I en redegjorelse fra Norges Hindverkerforbund om dette sprnrsmfll, heter det:
<I styremote 15. juni d. A. ble behandlet en sak angflende avbrytelse i lacretiden 1li grunn av rnilitartjeneste, og i hvilken utstrekning lrcretiden sorn folge herav skal forlenges. Til Deres orie,ntering gjengir vi styreprotokollen forsAvidt angflr denne sak, idet vi tor henstille til foreningen h gjare de her opptrukne retningslinjer kjent for medlemmene, sAledes at det kan innarbeides en mest mulig ensartet praksis pA dette omride.
Dette rundshriv sendes ogsfr foreninger pfl steder hvor hflndverksloven ikke gjelder, da vi antar at vAre medlemmer ogsfl her kan va:re interessert i den prinsipielle side av saken.
<<Aubrgtelse i lxretiden pd grunn au militartj eneste.
Fra Bergens Haandvrerks- og Industriforening fikk forbundet den 26. november 1952 en telefonforesporsel om det var tmkket opp spesielle retningslinjer for hvordan det skull,e forholdes nflr det gjaldt avbrytese av lreretiden pA grunn av rnilitertjeneste og med eventuell forle,ngelse av hretiden. Med brev ar,29. november f. A. ga forbundet en redegjorelse. Med brev av 11. desember 1952 ga Bergensforeningen uttrykk for at det kunne virke uheldig ikke A ha en fast og ens-
artet praksis. Fnr dette brev var rnottatt var redaksjonen av tidssliriftets desernbernummer a\rsluttet hvor saken I'ar rel'erert,
NIed nytt brev av 21. januar 1953 beklaget Bergensforeningen seg over at saken var b,ehandlet i tidsskriftet med uttrykk for det syn at det mAtte overlates til mestrene selv fl vurdere hvorvidt arbeidstiden skulle forlenges ved kortere innkallelse. Saken var i mellomtiden forelagt forbundets Yrkesopythringskornit6, som med brev av 14. februar 1951) avga sin uttalelse. Videre ble de faglige landssammenslutninger den 7. mars 1953 anmodet om A avgi uttalelse i sakens anledning.
V etltalt:
Styret fant A rnfltte bygge pi besternrnelsene i den nye lrerlingelov, sorn etter hvert vil bli innarbeidet for hele hflndverket. I henhold til lrerIingelovens $ 10, siste ledd, er bestemt at sAfremt opplreringen avbrytes sammenlagt minst 4 uher i ett fir eller mer enn 12 uker i hele lrcretiden, ftan laretiden forlenges tilsvarende. For avbrytelse pA grunn av milita:rtjeneste av denne varighet var styret av den oppfatning at lreretiden ubetinget mri forlenges. Styret var ogsir l<lar over at det ved avbrytelse i lrcretiden egentlig burde kreves en ytterligere forlengelse for at lrcrlingen nAr han kom tilbake i lreren skulle kunne ta opp igjen triden fra tidligere. Spesielt pfl grunn av den nye larlingelov, som i praksis kan fsre til en kortere arbeidstid i lrereverksted, er det meget nodvendig i sorge for forlengelse av laretiden. Ao\rgLeLue. ao f"receLiden ptt
Hialmar A. Amundsen
FINSIKTET HVETEMET
I. C. PIENE 6. SON
Aktieselskap TRONDHEIM
(MERITET PA SBSIN KVALITETT
Spesiolortikler for Bokerier & Conditorier Akersgoten I
Telefoner: 1212 19 - 42 5604 - 4202 43 osLo
"1,
Nir dct gjelcler avbrytelse av la:retiden av korterc varighet enn 4 uker i ett flr eller sammenlagt 12 uker i den saurlede laretid, r'ar styret prinsipielt av den olrpfatning at det ogsfi her irurde kreves f orlengelse i ltcretiden. I)a det imidlerticl er noe usikkcrt orn den nye la:rlingeIov fipner adgang hertil, fant styret bare fl ville henstille til de bedrifter eller hindverksmestre hvor saketr blir al<tuell, i snke fl ff, l:t:retiden tilsvarende forlenget ogs& lor l<ortere avbrytelser pir grunn av rnilitrrtjeneste. Styrct er prinsilriclt av clen opltfatning at loven tnfr lorstfies derhen, at det ogsEr er adgang til forlengelse for avbrytelser under den i loven nevnte tid. Nflr det gjelder ltrreforhold i hcnhold til hfindverkslovens bbsternmelser og hvor det er opprettet lttrekontrakt i overensstemmelse tned forbundets uormal-larrekontrakt er det i krlntrnhten fastsatt at rncster kan ;lgrlengc la'rctiden tilsvarende nirr larlingen cr llorte Iner enn ttr uhcr i ctt Ar eller 8 uker i den samlede larretid.
La:rebeclrifter eller hindverksmestrc bor fsre liste over frava:r p6r grunn av rnilita:rtjeneste, og vrcre meget pfipasselig med at larlingen faktisk fflr den nradvendige la:retid pfl verksted.
Styrets konklusjon er at det ubetinget rufl kreves forlengelse av lrcretid for avbrytelser 1li grr,nn av rnilitrcrtjeneste med varighet mer enn -t uker i ett flr eller 12 uker i hele lreretiden. Bedrift eller laremester brr fsre noyaktig kontroll rned den tid lrcrlingen er fravtrende pEr grunn av militrcrtjeneste og helst soke forlengelse av laeretiden ogsfl for avbrytelser kortere enn nevnte tidsrom.
Fravar pir grunn av militartjenes'te bor forovrig behandles pi samme mflte som fravar pfl grunn av stykclorn, silcdes at <rnilita:re fravarr>> og sykefravrcr r-egnes sammen ved vurderingen av hvor lang tid la:rlingen har va:rt borte.>
Prere-trerte
IIn srnr,lrkaheforrn hekles rned linsedeig, som ikke rnA r'rure for fct. Bunnen strykes lett med rnakronrnasse. Stekes.Iftter stekningen strykes et lag god vaniljekrem pi, og herpfl legges et lag biansjerte pa:restykker. Overhelles si med en lett rosafarget pektingele. Ovenph, langs kanten, sproytes flotelirem.
Prere-lagkake
Parrene skrelles og kjernehuset fjernes. Skjrcres sfi i sntfl stykker, som blansjeres i litt lett sukkerlake. I)er skal helst tilsettes et glass rradeller hvitvin i lal<en. Pir:restykkene siles fra og legges pi en fingertykk hapsellluntl, og ornkring dette settes en lagkahering. Pa'resaftcn (sukkerlaken) geleres rned noen lllater gelatin, og noen skjeer iblandes i laken, hvoretter denne lllanding strykes over l)icrestykkenc. Nir ringen fjernes, strykes kanten med flotekreln og stros med relen siokolacle. @r'erst sllroytes et gitter av flotckreur, og nrcllomrotnnrene f1'lles rlrecl rillsgele.
z(-ofiitozsfrole
Nye /.rrrs i 195!L
I)ckorkurs 18. januar 23. fellruar
Kararnel I kr.rrs 20. j antta r-2|t. f cbruar
Lokale Oslo Illcnrentttrtckniske skole, Stenersgt. 15
Narmere opltlysninger i telefon 5;'l ,19 2'1
oDD BITUSTAD
Konditormester I t ( Ir ltl o z rt F ( I o f E lt tr ltl 0. 0. tll
er frcmstillet ved ekstraksjon av fineste sorter vaniljestenger, og preparert si den tiler stekning. Beste vare til kremer og deiger
Utsokt fin aroma, STE K E FAST, meget skonomisk i bruk (\,ORSXE KRYI'DERIPRQI'(,KTSR HEIMDAL ,LF. .rtOo3 TELEOR.ADP..ESTRAGOII'