N C ORSK ONDITORTI D Ti\D E
FAGSKR'FI
NR. II
AV INNHOLDET:
Hvorfor ikke kakepropaganda ?
I)ekor, Arsm0ter.
Kaffens arolna, Daddelhandel og daddclindustri.
I.ager De selv Deres annonser?
Navnet betyr sA meget?
Lad)' og bakekone.
F'& eller mange varer i vinduet.
Hvor stor er bruttoavansen ?
Hva bruker forretningsfolk til rekl:irne?
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres I.andsforening.
Formaun: Jolrn' \{l4llhausen.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
lledakt0r: O'r.salif,4rer Kire Skarland.
Redaksjon og annonser: Fr.Nansens p!.4, Oslo. Trf. 42 65 39.
Ekspedisjon: llarius Stanrnes Boktrykkeri, RAdhusgt. 30, Oslo.
FO R D EN AI.I.S IDIGE
NOVEMBER I95I
COND'IOR 27, ARGANG
Aloorfor ilzlr DOPaganda?
Propaganda for en hvilkcl sour ficlst vure stiutulerer salgct, sfi sant varen er prol)agaucla vertl.
Se ni 1li iskremfabrikkene, hva har ikl<e de gjort for ir fa haurret inn i hodet 1li folh at iskrenl er tlr:lt. Det hnr gitt storc resttltrrter allerecle, f9r iskrernfablil<kene sotn fol' condittlrt'tle, og det slittlle I'a:re na:rliggencle at conditoreue t1r liot.tsclivenst'll av t'rlarilrgctre frlr iskrenpropagandaen og setter i gang elr l)I'ol)ltf{llntla l'tlr tlc t'arer ctttrclitorene egentlig er til for i lage og selge.
Kaker cr nelrlig ogsi mat, antagelig er dct tler <tttat> i l<lkcr ctrtr i de fleste apclre rnatvarer, nren folk flest <-rllpfrrtter kalier srlm slilikerier, ikke soln noc' som horer rtted i det daglige kosthold.
I\Iange familier har en desscrt til middagfruktgrot og brrgrot er f. eks. en sAre alminnelig dessert, men hvor mange av disse fanrilicr bruker kaker som dessert? Hvor mange har tenkt 116r at kaker er bflde lettvint, godt og na:rende? Det er ikke som cttcrrett folk llruher liaker her i landet (i rnange auclre land gjor de dct)' lncll sonr tilbehor til kaffeslabraset, til burstlagsselsk:rllct c'llcr ctter-aftens-selsliapct. Ot-l clet er bra nok, nep flet llurde httntre la seg ujore I innarlle'idc llevissthetetr otu at kaker ogsi cr en rlaturlig etterrctt til hl'crdags og til s(,Ildags. Iin tuarlietlsut.tdersokelsc tlnr kal<eskil<kcr er f'<lrctatt i Paris, og i Sveriges I(onclitor-Tidnin$ lcst'r vi at Ilare -[],'1 proscnt av cotrrlit<lt'cnes kuncler er regclmcssige l<jr.rllerc nv lialicr. Storste;laltt'rl, 5t1.6 1lst., kjraper kaker pi itrtltuls, tlri og da.
Iin unclersokelsc av kakevanene rlrittc til frtr c11 l)rol)1lga1tla for hyplligere 5ruk av kaker lllc satt i vc'rk. Nllttr rnri kjenne llroblc'tDet' irnalysere det, dissekcrc rlet, ftlr ikkc fi risilicrc i lt'gge Prolllrgatrdaen galt an. I)er fips llyrier solll cr cl;.sperter pfi ttttrrliedsttt'tdcrsolielser og Dreningsrnfllin6;er, uren det koster jo en dcl i ffl alllciclet gjort' \Ien forclelt 1tfl hlert clkelt rnecllem i Lantlsforenitrgeu lllir clet ikke rtrittrge kroncne. propagandaen vil koste rner cnn selvc tnltrliedsttt.tdet'sollelsen, lI1cl1 r.i er yillig til fl satse en kransekake pi at restrltatct lllir lrlnnsonrt. Drcr lonnsomt enn leserne viger i tro.
I)cn forcgrientle urtikkr.l sluttet rncd tn <lversikt rlvcr hakefrlrnrer sont allc r.ar oppdclt i clc'l<rlrl'late og kant.
I)ct riktige valg ar. kakens form skal ta hensyn til hakens delirlr og rflnraterinle. Dekorf laten kart va:re overf lrtellehandlet og garneringen lxrrc si sterht preg av kahens r&stoffer at dekoren niurmest er it Itetrakte sorn en del ar. kaken. NIen clettc cr ihl<e det alruinnelige, tvert imot lllir det oftc lagt et stort og ikke alltid bevisst arhcid i ir I'inne en garnering til dekorflaten.
.6-dvnra't- .l5?'t
ASkal en lnge rrronster, ntir cn forst r.elge mellorn rlc to rnulig4heter til lr,rsnir.rg av dehoren: <clet fric rnotiv> og (<ornarnentet>. I konditorfaget vil cn i dag se at valget forst og fremst er I'alt 1lA ruronster rned <clet frie motit'>, til tross for at en orrtamcntal klsnir-rg av dekorasjonen vil gi de l'lestc fordeler til en fagmann l-rr.is tegneliunnskaper og kunstneriske anlegg er begrenset. SA vc,l ornamentet som det frie rnotiv bor llygges
lovruessie opp tr&r cle skal brukes til 1rr1'dclse ar' ell !{jcnstancl. I)et er linjcforing, r'ehtsvstctn og sllcnningsforholcl osv. son'r l<onrposisjontn av et tttotrster skal ta hensyn til. Itt lnotiv ured en ren naturgjengivclse vil ikkc' nrecl forclel kuunc ltrulies sorn en del uv den dekorelte gjenstand eller samarbeide godt rned denne. Selv our clet frie tt.totiv som of test har et naturalistisk f orbilde, rurfl det stiliseres nir det shal llmkes til rnonster. A stilisere en figur vil i forste rekke si i forcnkle dens linjeforing sanrtidig som nran karikerer motivet og ogsfl ofte ll1'gger dct opp over en geometrisk grunnform.
Vire fagsl<oler med den nyc garneringsteknikk l<aser sine rnonstertegninger ut fra forskjcllige gconretriske grunnfonner. l)isse hjelltcr fagntannen til pi cn effektiv rnflte ii fir ltlase'rt figuren riktig i dekorasionen og til i ffi den rctte fortlt og forenkling av monsterct. Av dcn gjengittc strcktegr-ring, sorn er hentc't fra La:rlingesl<olen, vil en sc hvorledes en figurtegning rnerl noenlunde sanrutc garneringsstrek vil arte seg lost tut fra forskjcllige geometrishe grunnfrlrrncr.
I)et andre fotoet er fra et dekorliurs og viser forskjellige mirter fl utnytte en grunnform pi ved hjelp av sjablon, samt en kakegameiring av det ferdige motiv. Dette viser en vellyhket og lnorsonl losning av garneringen samtidig sorn rlel<oren ogsi har et typisk norsh preg.
O. Ilrustad Iittertrykk forbudt.
fTt v;temLl o;cs Loug, Larvik og Ontegns Baker- og Konditorrnesterlaug fylte i august 50 ir. Forslagsstiller til dannelse av lauget \,ar conditor A. Hagen.
dLv" [ofro[n"
Iuar Iuersens bakeri og conditori i Bodo flyttet 29. sept. inn i nye lokaler i Storgaten. I(onditor Alf Skogestad, Mandal, har flyttet over til nye, vakre lokaler i naboeiendomrnen. De gamle lokaler var blitt for stnA.
$n*Lr ocs iedctfL
O. Hegdahl, Steinkjer, hadde den 15. sept. i ir clrevet sitt bal<eri og conditori i 50 ir. Selv er lran snart 75 lr, men er frerndeles i arlteid.
1{ctsLtansondsco n J ito cec p d. sfzof,e6 enfa. En del av conditorene i Iiristiansand har saurlct seg til til kveldskurs hos conditormcster Otfo Gehebi alt er det 16 mann som vil dyktig- gjore seg videre i faget.
Den som forlanger kvalitet
bsr bruke
spesialpakning for bakere
I. C. SOLBERG & CO. A,S
Sfener-sgf. 16Telefon 1215 14 12 1111
eONDITORSKOLE
Siste kurs i dr, Juledekorkurset storter 26. november.
Lokole Oslo Elemenlertekniske skole.
Stenersgt. l5
Nermere opplysninger i telefon 53 49 24.
ODD BRUSTAD
Conditormesfer
6Don r"o16 s (Nonltto cfo cenln gs geneca[focsomlLng
l)annrerl<s Iionditorfore,nings getrcrull'orsaurlirrg og irrsfcst fant stcd dcr-r 22. august i Hfrndvcllisforeningcn i Iijobcnhlvn. Ilotc't var godt llcsokt av dansl<e hollcgcr, rlcssuten var herrenc .lohn Nkillhausen og Hugo 'l'obiassen, Oslo, innlrtrclte og mottc frem til forhandlingcr og fest. F-ormannen. konditornrestcr C. F. I)icrnnr, onsl<et lelhonlnlen og et strlig velkonrrncn til de to norslic gjestcr. Folcningens sekrctrcr, herr llnrlsrettssak['orer R. \'. Hc.rnrnir-rgsen, r'algtes sfr til ir lede nrotcforhnntlingcne. Irormannt'r'r leste sri ol)l) protoliollen vcclrolcncle f<lrcningens arhcirl i det forlollnc ir. Av rtrsheretninS4cn fremgikh rlet at clcn clatrske llargrrlincentral A/S haddc truffet en avtalc om ri yle forettirtgen en bonus pd 4 ore pr. l;ilo margaI'in der innkjotrtes av l'oleningens medlernmer, ogsfl Kjobenhavns Konditorlaugs medlemmer. Av szurlig interesse for konditorstandcn bor Itcvnes eI nttrt: enn nterkelig f orslag f rcrnsatt f ra Isl<onditorl'orcningen og Iscrernfabrikl'rlreninp4en i I)anrnarli til Handelsnrillisteriet. Irorslaget g4ilih ut pri at det rnfltte ol)l)rettes et sit't'lig iskondiloriborgerskap, med rett til servclit.rg og f orhanclling av hlant annct pannel<alier, lagkaker, fromasicr, eltleskivcr nt. nt. Iit gammt lt ordsltrfik sier, at en skal hore ItlcSlet innen rarene faller. ar,, sfl ogsi dctte unihum av et forslag.
CONDITOROVNER
BARNER MICHAETSEN A IMERSIUND
Korl 12.9t. 16 Tele{on 413050
nir De skal bake
eT BAKO BAKEFETTBLANDING
Den har samme drivevne som bakemargarin, og da prisen ni er ytterligere nedsatt, kan De bake bide godt og billig med BAKO BAK E FETTBLANDING.
Leveres i 111 kilo-stykker i vanlige kassests rrelser.
PRIS PR. KILO: KR. 1,73
Danmarks Konditorforening rned tilslutning av Centralforeningen for llotelvert og Restauratorforeningene, har pfi det skarpeste motsatt seg dette forsok, r'ed en forestilling hos handelsnrinisteren; cn hfiper at dette skal sette en kraftig bremse 1rA et stldant vtrnvittig forslag sorl't nevnt ovenfor.
Yirc danske kolleger har, sotn ogsir hos oss, nrangc underligc problemer i kjempe med i det siste irr. Siledes har Landbruksministeriet utstedt en bestemmelse om tilvirltning og forhandling av floteis, denne har sett verdens lys uten 6r bli forelagt r'flrt fags organisasjoner, og er slledes fodt i dolgsrnf l; denne underlige f remgangsmite er jo ogsi dessverre godt kjent hos oss.
De krav der stilles til oppvarmning av floteblandingen til iskremtrernstilling, truer tned 6r forhindre konditorene i 5r frernstille sin mangedrige spesialitetParfait-is. Foreningen har derfor protestert i rninisteriet mot denne meningslose bestemurelse. Som bekjent, er en Por/oitis fremstilt av pisket flote og egg og sukker varmpisket, tilsatt f rukter, makroner etc., og cleretter frosset. Ved fr iaktta enhver pinlig renslighet under fremstillingen, skulle en med 100 % sikkerhet gi ut fra at ingen s6rkalte kolibakterier skulle ffi innpass i parfaitisen. Hos uss, i de storre byer, blir jo krelnfloten lrasteurisert i meieriene innen den hlir kjort ttt til forbrukerne, o€l skulle derfor vrre sikrct irnot rle sflkalte bakterier. 'lilhake stfir da fl holdc alle redskal)er som benyttes, tipp tollp rene; den beste og sikreste ntite er f, benytte damp til spyling av maskiner og redskaper.
Foreningens regnskap olrplestes og godkjentes enstemmig. \talget hadde folgende utfall: C. F. Diemar fornrann, Axel Rag Andersen visefornrann istedenfor herr 'Irolle Bojescn, \'ejle, dcr etter helc 2ir firs I'irke som styrernedleln og de siste 6rrene som viseforltlann, hadde frahedt seg gjenvalg. Bojesen ble sotn en ptiskjonnelse for sit lange, trofaste arheid i foreningcn, utrtcvnt til ttresmedlem. Sotn nytt styrcntedleur ble cleu hjente konditor og flyver C. F. Christinusctr. Yejle, innvalgt.
Neste landsmate ble ogsfl til neste irr henlagt til Kjobenhatn, solll alltid r-iser scg fi r''r.'re et trekkplaster for alle lar-rdets ltyer.
.lEresformannen, herr Th. Hanscn. avsluttet de mange vel<tige innlegp; i forhandlillgenc, og takket formannen for hans alltid store iuteressc op; arbeid i det forlopne ir.
Generalforsamlingen ble sri avsluttet nred et trefoldig leve for foreningens trivsel og fretngang.
Det ble nir et par titners pause, og lnan tnottes igjen med sine damer i et antall av ca. 100 llersoner, til en enkel, men meget god middag i den vakre restaurant <Nimb>.
Stemningen hlant de ntange deltagere dcr r':rr benket vecl stnflbord. r'ar hyggelig og god. og sti var det dnns etterpri, til trt i clt' slnir tinler.
Yi norske lar tneget goclt fornrt-vtle ovcr <let hyggelige sam\'rlr Inecl vire dal.rske kolleger oil venner, et kja:rt ntinnc rikere. Ettcr 1'tterligerc et p:rr trivlige dager blant cle mange venner i Kjobcnha'r'n og Charlottetrlulrtl, gil<k reiscn attcr hjem til Oslo rned NI/S Alborghus.
H. T.
Her gir det unna -
Kvikt og greit, den ene platen etter den andre med det lekreste bakverk av deiger og masser
hevet lett og delikat med
]t0REx
S PEC IAL
Elikkbokser i 3 kg.
Anskaf f til hjemmet INNBOFORTEGNELSEN
Irlsalgs hos bokhandlerne og direkle fra MARIUS STAMNES RJd/rusgafen J0 t oslo
Pris kr. 3.35 | porto
Aru*rf.n
Arertdal Baker- og lionditorforening hoklt g;r'neralforsamling 18. sept. Thore Baardsen blc gjenvalgt sorn formann, seliretar ble Gunvalcl Johnsen (nf'), styrernedlcm Kj. Svenningscn (ny), revisor Sverre Sandaalen (gjenvalg).
/irislionsan ds Baker- og Konditorloug holdt generalforsatnling 1tl. ol<tbr. Styrct bestirr nir av couditormcstel C)tto Geheb, forntann, conditrtrntester Ilcidar Anclersen og l)akel'nrestcr 'l'rygvc Axclsen. \'aramenn Ille ltnkernrester (iustav Lund o54 bakermester' Ilinar Hansen.
Gjenstiende i styret er hakermester Halfclan Jot'genscn.
Kalkulasjonskomitd: Bakermestrene Knut Gunnarson, O. Wiborg Thune og Thomas Hodne.
an"f[",
clcomo
Brcnt kaf fe, og enda mere nralt l<af fc, er i hnycstc grad ornfintlig. Iiaftens finc arlmir svinner hurtig o54 liaffc h:rr lctt for fi ta snrnl< av undre varer. Kaffe <irnder>, og frndir.rgcn er sterkerc jo storrc tenrlleratursvingningenc er. Irorb:rusctrtle nol< hjelper dct iklic fi palike lialfe hermetisk. Det er I'orsolit og oppgitt fordi hertuetisl< pakl<et l<afl'c mistcr sin arorna enda htrr'tigerc cnn liaffe i papirposer. Arsalien cr vissttroh:rt kafl'en trcl<ker til sc{j I(ulls}'re utr<lcr brcnningen. I dc forste 2{ tirr-rcr etter at liafl'er.r cr llrcut, unuviker 65 prosent av kullsl'r'cn ()g i satttnlcnhcng rnecl dctte strir tapct av dens aronra. Niir ntan sri gjor lt<lksenc lufttonrme lcd lrurup- ing, t'r det ikke barc ltrlten, nletl Iiullsl'ren rnan tlekl<cr ut, o5; Aronlacll cr altsir bortc allercdc l'or loliliet er lagt pir. Nii er rnnn derfor llegl'nt ri gri den or.rtlcndte vei. NIiln lrurnper l<ullsyrc inn i boksetre uudcr t11,lik. Et firma gjor det vccl fl llresse trlrr-is, sorn jo bc'stfir av l<ullsyrt', inn i bcholdcrnc. I.lt annt t f irtnl llresscr en l)ussende dosis ren litrlls;,,rc inn i dern. Ilesultatet cr det silnlnlc vccl lleggc ntctoder. Sridan liaffc lleholrler sin ilronta i nrfinecler og arourilen forringes hun Iangsorrrt ettcrat lleholrlcren cr anllrukhet. Nestld, r'iderc l)rcscn- tasjon forrnt ntlig overflodig, ltrtrlier rlcn siste trtirtc, og et urneriklnsk firnra nrcd dct norshhlinsenrlc uavn Hanscn. Ilenl'ttcr <lcn forstc. Slial disse I'orsoli ovcll'oles til norske for'hold, ttrfl dcn fornndring inntrc i behandlingen at liufferr lrrrkl<es umidclelbart etter brenning1en Dcr-r llor iklicsont triillli stfiende ltir lugcr cllt'r Irutilil< trpalil<et i lrrng tirl for rlcn bnrlir.s.
$.oru[os f.ro 9)n snn
Norsk Iionditoltidendc, Oslo
Sender Dertr en hilsen fra BcrS;cn. Yil viere Dcrn takhnernlig om l)e hunnc fir t'n uttalclse frn de forskjellige firnraer rtrndt orrr i landet, hva dcr kan forlanges i produhsjon nv en svcnrl i kroner pr. dag (uke). Jeg tror clcr cr r)range nrnclt i r':irt land solll el' rncgct intcrcsscrt i dettc.
Ni er jo forholdet dct at der cr forskjelligc pliscr rundt omkring. Hcr i Bcrgen tror jeg prisene li54ger lavt, da vi fflr hr.0,10 for torre snrfiliaker -kr. 0,1'l- kr. 0,16 for f1'lte srr-rilialier. \Vienerbrod kr. 0,10 og lir. 0,16. Sm& dessertkaker kr. 0,35. Bestillingskaker hr. 111,10.
Folutsetningen nritte jo b1'gges llfi no1'alitig I'orte llroduksjonslister. Pi forhind takk.
H. (:.
Ved fremstillingen av Mester Bakemargarin og Driv Bakemargarin tas der sarlig hensyn til smaksvirkningendisse merker stir i serklasse.
Og nlr det gjelder baketekniske egenskaper finner De ingen bedre. De er smidige og lette I rulle ur, har riktig smeltepunkt for stekningen, si bakverket fir riktig forhold mellom sProhet og saftiShet og de har god hevevne.
Q"dJ"16.""6""1" og 6"o6"d"nftndusLcr
lrok
Irak inr-rtar forstcplasscn blant dc lanrl son-r produserer og r.ksprlrterer clndler'; rlet levcrer nler enn 70 prosent av dacldelhostcn i hclc ver<len. Trakte.r.re hvor rladlene vokser, liggcr pit llegge sider ar'f igris og Iiufrtrt. Plantasjcnc tr lri i alt 30 000 dacklclpalnrer.
l)adclelindustrien cr nreget ganturel. Artuscn51a rn Ie surnerislie o54 llalryloniske skril'tcr onrtaIt'r rlcns llet;idnin,g. IIcn I'orst i den senel'c tirl cr' rlisse irakskc darllenc blitt verdenskjent.
l)en r.rerlerlandskc rcisencle Nijholt, sonr llr'sokte Irak i l{t6ti, unslo rlen gang dcn rirligc <lad<leleksporten til {0 ri irO 000 tonn. I llegynnclsen rrv det 20. irhundre var dacldelhandelcn ikkt'sfi sva'rt stor os l(our i riret 11X)6 ikkc ovt'r iJl (X)0 tonn. Iitter clen tirlcn gikk det freur<lvcr nrerl storrnskritt, og i l1)-17 nfidde den ntrtl<sirnunt, Ircnrlig 226 0()0 tonrr.
F'or den forste vcrrlcnskrigen hle rlarllcnt fra Irak r-esentlig clisportt,rt i liurvcr og selikr.r. sieltlcn i knsser eller tshcr.
Yed flere innlltkningsstasjonel lllir rlct llnrlit automatiske nraskiner til i vihle onl og l'orscgle pakkene, sonr igicn blir llal<ket ncd itrckusser
fr.rr dc transpolteres. Dissc kusscne er f6ret rned sterkt palrir og veier fra 50 til 70 lbs.
Utsokte dlrrller blir pakkct i ccllofanpapil og lu li su ses l<t'r.
Steir.rore blir ofte tatt hort of{ (l:t(llcnc hlir f1'lt rnc.rl nottcr t iler rntrncller ellcr gjort cnda tner deliknte <l,q velsnrakenclc ured hreur. sjokolade og var-rilje.
Det blir tatt strengc sanitit'rc frlll.r<llclsreg.ler av Ilelsericlet og l)addelforeningen, cn offentlig organisasjon solrl cr opprettet I'or it frer.t.rtne og I'rolde strctrgt tilsl'n nred cl:rrlrlclhautlelcn o!{ -industrien.
I)adlent blir si sendt r.nccl llrit til lJasrn. hvol clet er 7 nroderne rokeinnretningcr. l)tr blir allt. csliene urerl dacllcr rokt i lopct irv tlt' l'ir minecletrc sotn elisportscsongen varer'.
Det er laget utkast til mnskiner sont autornlttisli l<an shjir:re opll dadlene, ta ut steinene og lrill<lie rlcnr. I)ct viste seg at llgrin54en i kjnlehuscne var nregc,t gunsti.g; og dct gjorde dct rnulig i forlenge inr-rllnkningsscsongelt og fordelc forsendelsen av dadlene ovcr hclc iret. I-andet har en inntelit pri 3 til { millioncr pund sterling pr. :ir av cl:rtlcleleksporten. I)adcltllrosten stiger stadig, o${ rnan sokcr og finner n1'c avsctningsomricler, rur.ns clct blir gjort strlr llropngancla for ri fi storre konsurnent pir tle garnle avsctningsorn riide ne.
$cgstng deig olJ
I skotske bakerkretscr er der litt av et fryseliapplop for tiden.
Dc store omkostninger ved anskaffelse av f11'seanlegg og den betydeligc plass anleggene hittil har tntt, har ofte holdt bakere og; conclitorer horte fra kjop av fryseanlegg.
Nfl er situnsjonen blitt en annen.
Smi og relativt billige anlegg er i ffl. Og selv om sliottene etter sigende sa'rlig tenker pA i sl)are l)enger, har kanskjc sllaring av plass ltet1'dd lcl sfi meget.
Iralitunr er i hvert fall at det cler i lanclet besvnncr ir llli mote i ha fr1'seanlegg for deig.
Atoo 6etgc oindueL?
Sva'rt rneget, rnen ht'or rneget?
Natiorral Cash Register antar at 50 prosent av onrsetningt,n i cn arnerih:rnsk forretr-rir-rp; skyldcs rlct inntrykk cle utstilte .i'arer g;jr.rr pfi dc pnsserendc.
Vi for vfir clel tror il<kc at dette er noL'n nornl for norske fclrhold, nten vi vil il<ke benckte at cn n<lrsl< forretning kan selge 110 prosent at, sine laler vcrl hjcllt av goclc vinrlucr.
Q,,gn CDn un[o CDn n onnonse'?
Anta54elig forholder det seg slik at de meget avertercnde hruker reklitncllyrier eller rehlamclionsulcntcr til sine annonscr; ruens cle sorn averterer en gang illlant, gjor det selr'. Blant clisse siste kan det vare foll< soru lirer nv seg annonsetcl<sten i en fart, andre filer og filer pfl den. Dc raskc' i vending;en kan va'rc hclclige, cller dc kan bontrne. Ilomnter de, si hnr dc I'ortjent det. Irilernc har fortjent i skyte blinl< som piskjontrelse for stl'evet, men de gjor det il<ke oftc, for annonscarllcicl er en sltesialitet.
I)eu sonr drivcr en nranufahturforrctning cllcr ct conrlitori rned dyktighct og pirpasselighet, har ingr.n rett til uten videre ri gfr ut fra at han ogsir gjor godt arbeid i rehlan.refaget.
Hc'r r.r nocn enklc rid sour tlct l<an vir:rc r.t'rcl ti stottc scg4 til nfrr De sclv sctter ol)l) cn annonsc: Ilruk korte ord.
Ilruk kortc setninger.
Ilruli liorte perioder.
Bruk bare 6n tanke i hr.er setning.
Sliriv si ogsit barn skjonner clet.
Yn'r'liort.
Va.r Iogisl<.
Si satrnheten.
Ovcrdliv ikke.
Plagier ikke.
Skriv for fl llegeistre og gj{rre innirykk pfl lcserne, ikke for 5r imponere Dem selv eller konkurrentene.
Ab{igLntsfzode
l. Hils liunden rnecl <<Go' rnor'n, <Go dag> e. L
2. Si ogsfl kundens n:rvn, hvis De I<jer.rncr det.
3. Betjen kunclene i tur og orden.
{. \':er hoflig i tonen ogsfl nAr De snakl<cr rned I)cres kolleger i kundens pihnr.
5. Snakk rolig og greit.
6. Tal dannet.
7. Rok ikke i butikken.
B. Takk kunden for besoket.
9. Si farvel c. l. til alle hunder.
10. \'a:r hjcrtelig, tal il.^lie mekanisk.
dloonel 6eLgc u3. mege.t
I(an hende cr <lct riktig at navnet slijcnrnrer insen. men sikkert cr det i hvert fall at et goclt Ir:rvn llet5ir meget. \'i tenker ihke pfi l)crsolltu\.r-I, tncn pi navn llri val'er, Tcnk pi Stonratol, Ocllopl-ran, Balielit. Allc tre cl' navn pti cn cnlielt vlre' fru en bcstcmt I'abrilik, trten sfi godt I<jentc er nAvnene at de cr blitt gjolt identislic nre<l hele bransjen. I vfrr barntlonr kunne li si St<lntatol, mcn nrene tlrnnlircnr.
Tenk 1tfl Nalloleonsl<alicn, hva var dcn uten Ilrvn? Hvordan villc I)e ta irnot og ehs;rt'rlcre ril<tig en kundc sorn lioururer inn of{ l)cr orlr ri fri den kaken rnerl gul lircnr nred sukkerg4lasur pit to;lpen soru hun lijopte forrige uhe. Napoleonskake er atskillig lcttere ri sisinn er dct nrcd allc h:rlier. I)e hal o51 lnli ha et navn.
Hvis De har en sllcsialitetog det llor I)c ha - sti nrfr sllesialitetcn ckryes og navnet innurbcides,
Hvis Deres l<rrnde llckcr pfi cn kalic o14 sicr: <Iln av de der>, sri sr':rr urcd nalnet lrii liahc'r.r. I)et gfir nok gansl<e glatt f, betjetre en l<urtrlt' vecl cliskcn, selv oltr ihke kakenat'nct blir ncr.nt. trten hva med tclefonbestillinger?
Iln 51od kake rned ct godt uar.n anbcfulcr seg sclr'. Iinlier uten uuvn gjor clet iA.A'e. Iin fornr.ryd kunde sier iklic til sin venninne: <l)u sliullc gir til Iiakenlollson og hjolte, ja, hva cr dct ntl clcn hcter, jeg tror falitish iklic clcn hur noc It Llvll. >)
NIcn hun l<an tuegct vel tenkes ir si: <(iir til Iiakernonsetr, han har en aldeles herlig lirrl<e - <Troltisk Aroma>, l'retcr den, det er hans spc- sinlitet> (.og i ltarentes lternerlict'i.iir far.orittkake).
Hva tror De ikke slagordet: <Si nar.netsi Nlelange> har hatt ri si for snlget ar'l\[clange. I)et er nemlig sfr innll,scndc riktig at rnan allticl skal si navnct.
<Pallpa I Hva er et fullvoksent rnenneske?>>
<Et fullvoksent rtrcnneske, gutten min, er et rnenneske som har sluttet fl vokse i begge cnder, men fortsetter A vokse pA midten.>
dY(ongn lnggn fo" hLn onftL
o po onnonaene
At annouscr er ell tlrldvetldig dcl av salgsarhcirlet el t'tr satrtrhet sotu nir rtrit sies fi I'arrt'alrnirrnelig erl<jent. Praktisli talt alle forretningsdrir'"ncle avertcrcr et cllcr annct' pir cn eller annen mirte.
Dessverre cr clet cn alulitrnelig ftlreteelsc, selr' lllant rctt storc anllons('rrer, at de ikke of rct' innholcl og r.rtfortrling ltv annollsen tilstrekkclig ollpnrelksomhet.
l,[cd clen slllllme plnss l<ttunc strlrre virhnirlg oppnirs om ill)llollsorcn vict ann<tttsetal<til<k og airironsctcknitih storre o;rllmclksomhct. Hvis lc'sertre har ct anrerikatlsl< forretninS4sllltrcl for hirndetr, eller l'rar adgang til i se et slikt lllacl' r'il vi anlleftlc ir trekke e11 sllllllllclrlikning tncllotu rle tekniske og taktiske midlcr sotn der beuyttes' N,Iangc norskt' forretningsltlad har den ting til felles at de flcste nllnonser cr i I'isittliot'tformltt og utou anvctrtlelse av klisj6t'r. Hcltligvis ihhe sit i N. c.'l'.
De taktiske ulidlcr til nking av tll'lnonsolerdietr cr folgcnde: Plasering, oppdcling o54 seric'r' Sonr oftest lt'ggcs rlet mt'geu vckt pfr lllirserinilcn al' annollselt, og vi lian vtre cnig i at pltrst'rirlgetr har sin betytlrling, tneu tlct't ol'crdrives lrti hcliostnin54 av tlc anrlre nlulighetcr f<lr oket l'irkning. Den lllasering sotl.r hclst l'orctrt'lihes. cr omilagssidcnc', i tckstcu, r'cd sitlcu nl' tt'hstctr cller under tcl<sten. Blant dc ller trevntc muligheter for plascring cr dct attcr hjornelllassetr solrl cr l.royest i skutltlet, l'ortritrsvis dct ovcrstc hjornc til hoyre.
trlen vi lllellcr, tut'tl ekspcrtc'r bali rlss. at ingctr irnnonscserie har I'rtrt til scit'r llare fordi tlct har lyktcs rtnnol'ts(,I'e11 it sikre st'g lllassen i ovcrstc hjrtrnc til ho;rc, ellcr etr allllell pl:tss sotn ettcr hans c54cn tlpllf:rtrling cr sitrlig gunstig. Tvert inrot lirn deI kor.utuc til ir virl<c ctrsftlrlttig ottr L'11 annottse stfir nrcd uforandret tt'kst for lcngc llri clen salllt)lc lllass. Aviscr rlg tidsshrifter tlrr gjernc tillegg for rcscrvcrt plass. Sllorsnrirlet t't' om clet ilihe er lilic lonnsottrt fi sparc pllsstillt'5{gct og i stetlet Itrulic l)ellgc11e til ir olic storrelsctr og fiksc opp innholdct.
Yirkningen av serieantlollsell ( hcrnlerl ll1ellcr vi en uunot.tsc'ttlcrl forskjellig tclist i l'le'rc pii hleratrtlre folgcncle lltllllr(- ) ftlrutscttcr cn grlll'isk o51 optisk sanrhrtrighet lnellottr serieus ctrkelte annonscr. Storrelsetl og plaseringcn bor si vi<lt mulig lttre ensartet. Hvis inrtl-rold og lllass variercr for nrcget fra gang til annen' blir ikke ,nrrorlscn opltfattet sotn lecld i en serie, og rle sllcsielle scrievirli,tringcr. sor-l lctt lar seg konstatere. hvis scrietr t'r lelll'kliet, trtcblir. For :tt t'n relilic anllollser ttred rt'tte hittr liilllcs scrit't'. rrri <lt't \'[('rc ct1 itrtlrc sitttrrtrctrltctrg ttrcllotrt <lc cnl<eltc llllltotlsel'. l)cu cltc illttlotlse rrtfi velilic ttrintrct otrt rlt'tr forcgfietltlc og forventnitrgcu <lttr rlen kotntnctrtle.
Selit'n rnfi ikkc vl're for lang. Selr- dcrl ltcstc serie l<atr ilil<e holrlt'itltercssetr vecl like i tlt't uendelige. If tr antrtlnseserie mA va:re nler enn
vanlig gorl. hvis clen skal intrrl'khcs mer cnn 10 - 12 gartger. tiviiitcten bctyr rneget i annonsetaktil<hcn, rucn sttrlig tncgct il si har rlc'tr i scricannonser' La I)enr ililie follctle til i utarlleidc cn seric barc l'ordi I)c tror sct'ier cr si virliningsfulle' Serier cr aklri virli.r.ringsfullc hvis dc ikke cr hclt godc' I)e tc'linislic lnicller sor.u ltan oke virkningen lrv anllortsen, l<an clclcs opp i folgcnde mulighcter: flrgc. f<lrtn og oppsctningfor i uevnc rlct lettcste valg forst og dct vansl<ellgste sist' Allikcvcl er rlct det siste og vanskcligste valg rlet s1'n<lcs tnt'st mot' hvis uran kan halle ttnnllrtelse l'or ett s1'nd' For ollpse'tningen cr det sfrnlerl mrtlge altllonsol'cr soln il<ke tcnher stort llir'
Irargt'r kan ofte gi nrcget gtld virlining' lin rod ,,,r,rot',r" llti ctr cllc'rs slart sicle vil allc lcggc nrt r!.^e tit, og I'trrgeallnonsell er a'rlig pristilleggct vcr<lt. ruetr uncler visse forutsetninger' Den irlur bestillcr etr fargcilllnonsc, b<'rr sir vidt mulig silire scg at clct ikkc brukes flcre fargeannonser pri saurttrc sidc.
Iledlt' or dct l<anskje ir ir.rrlskrenl(e seg til bruk av fargt' i vissc clcler av anllollscn' som sa:rskilt ouskes I'rr'rnrhcvet. I)& den urflten gir fargen en <lobbelt virkning. clen vekkcr opptnerksotnheten og den lirl.ler sclm helrvisning til den vihtigste ,lcl av rltnonsclls ir.rllholcl. NIer enn to farger bor rrltlli llrulics i tchst. Tekste'n shal ikkc virkc llrogct, urc'u lilltr. Dcrin'rot halr detr llrogetc virkning .r,nr flclc' fargct' gir, r'ttrc god fl ta med i lnnollscr Incrl klisjd'cr. stt'rlig hvis rlen vllre solll lilisjdetr I'orestiller, f. chs. stoffer' forekolntner i <lc sanrtrtc' brogcte far5ler.
Iionncrt for annonscn et' opprinnelig rektangIt't. I\lcrt trit scr l'i oftc'biclc trel<nllter oi'4 sirkler anvcnrlt. Attttoltser soltr oplltar plassen over flerc spaltcr, I<ltu for tlvl'ig vtt'e L-. U- cllcr T-formet' Iicn tttittr sliitl r'rcrc l'orsilitig rnecl ir anvcntle et trscdvunli54 f<lrtlrat. I)c trc tre'r'nte fornler slrrer tclisten grrnsl<c nlegct og kan egentlig il<l<e atrllcl'alcs lor atrrlre antlonsel' ctln de sonr inneholrlcr en rol<ke tillttrcl s<ttn katr leses isolcrt' Gjelrlcr det fi fi fram etr samlet virhning av teksten, cr ct slilit forttrat gatrske n'ralplasert.
(Irorts. i nestc trr.)
Q."lg og iolzeione
Fclrlcden clag fikk vi fra Hugo Tobirtssott trr lroker til gjetrnomsl'n. I)et tar Ost'ar Pedersen: Hdncluerkerlio i gantle claller og Soclterbagarert genont tiderna, utarbeidet at Gcrltard llagnusson. Ileningcn tnecl ir sendc oss ltol<ene er fl1lenllar. \'i skullc ffl anlednilrg til fr sctte oss inn i fagets historic sorlt cn bcgynnclsc til ir forstir faget sorn dct cr i clag.
Strlig den siste boken l'rrrr det t'a:rt rneget il lrere ar'. Den var dessuten overttrirte trtrderlroldende lcsning. kvilit skrcvct sour dcn ct'.
I bcgge boker cr oplrrintrelscn til en tlel navtr l'orklart, og siclen dctte nrccl orcls etynlologi alltid har la:rt r'fir slrcsiellc hollbl'. hnr vi festct oss ve(l ct par forklaringer soln lianshjc ikhe cr helt uttornmencle ellcr sikrc og sonl i hvcrt fall kan gis et sttpplenrcnt sotn iklic er tttt'n intcrcsse.
I C)scar Pedersens bok leser vi at bakirrg opl)rinnelig var et kvinnelig 1,rke, og det er antagelig riktig. \'i leser ogsri at bakekoner og lladekoner ofte blir nevnt sarnttren. NIon tro om ikl<c plrunnen er den at bakekonen og baclekonen var etl og sonlnte person. Se pfi llildet ( det er f ra tlctr svenske bok), til hoyre har vi bahcstuen, til vetrstre badestuen.
Bakerovnen larrtret opp lladsttten. I')nltelt og rasjonclt. Og bakckonen gikk fra brrtclc'nc til risene som de badcnde ble traktert med, og ti[llake til brlrtlcne.
Tenk pfl solbaclingen, n)nrl bader jo cgentlig ikke i solen, men steker seg. N{an snahher oltl
/-To (l I LJA eLLec mange. ooreD i oindue[
I rnanufakturbransjen holdes det f or f{od skikk A ha fi varer- pfl utstilling i vinduet. Ilnhr,er kan overbevisc seg orn at den regel blir fulgt av de flt'ste storre forretninger.
trIindre manufakturforretningerpfi landct ofte ogsfi forretninger lned stor omsetning -fyller vinduet med varer.
.Iernvareforretninger antar, etter hva vi kan skjonne, at det er fordelaktigst mccl str.rrst mulig vareutvalg i vincluet. Nltrnuf akturf orretninger sorn stiller ut ffl varer, gjor det fordi dc onsker ri ffl dc passerendes oppmerksomhet konse'ntrert orn de cnkelte, med omhu valgte varer.
Jernvarehandlerne stiller ut mest mulig for at kundene sl<al forstfl at der i huset er hva sont helstiverktrayflfi.
Yi har kikket pfl conditon'inclut'r i Oslo. l)ct ser ikkc ut til i vu're rnulig & sctte ol)l) llocn regel for con(litorencs syrl 11fl grunnlag av clet tutstillingene viser.
Yi shulle gjerne hore lesernes rnening4.
Hr-ilket vindu trekker etter deres rnening flest kunderdct med mange kaker og kakeslag eller det med ffl varer?
hal<er.rde solvarrne. liucling, llrulit ortr ii vat'ttrc scg i solen, liorttutcr rla ogsii ar- ct oldnorsli ortl llada, som llc't1'r ri llulic, kna. Dct er hurc suntrnenht,ngcn rrrt llonr solbarl og siobacl sonr hur gjort orulene irlcntislic i virr tid.
Sonr sagt, baking var ct kvinnelig -vrlic. Dct kan vi ffr helireftelsc pi otn vi vendcr oss til llngland. lln god gammeldags leiv hetcr' 1r.i angelsaksisk hlil', og <len sonr knal cn dcig, r-ar cn da'gce. Hlifclrgecn kan irltsft ulletingct rosc se€{ av fi ha stcget i gradenc. hun cr nenrlig blitt ladl'.
N{anrtcn stal<kar, han var }ri.rre llctrodd ir passc pfi baksten, og lianskjc self{e der-r. Hlrif cr freurrleles cn leir', et hrod (nir cng4clsli loaf). En rvearcl var crl lohter (av sanrtnu rot sonr vilt ollpvartcr, sorrr frlr var en ol)l)asscr, snrlgn. stc,. rvard). ()g hlil'n'eurtl'cn, altsfi brodvolitoren, cr' dct ogsri blitt noe firrt ar', ncrulig lorrl. I(. SA.
'J{"lrnf"6rtlrfrn
6"9["nJ
I Iingland firts det iklie tr<lc ortl sortt svltrer til conditor, heller ing4elr orgatrisasjon soln tar scg av conditorencs intercsser. I)r' spanslitalcnrlc lanrl l<jcnner hellcr ikke r.roc rlrrl sour bctl'r aliliurat conditor. Der heter kakcr postrts og rlt't har il<ke noen sonl helst forbindc'lse rttcd det engclsl<e orcl for kaker sonl cr lrastrics, likhcte'n er bare tilft'ldig. I de spanslitalcnde lund llrukcr il<ke folk liakcr 11fl sarnmc nritte sorn vi. I)et liggt'r da o54sfl i navnet, llostrt's hetp'r' cn dcsscrt. r.n ctterrett, f. cks. kararnellpurlding og annc'rlcdes kjenner de ihke hal<ene. I Ilnglancl har man <lerirn<lt kakebakere, selv our cle iklie liallcr clenr conditorrnestere, har de fremfor alt rlet vi kan kalle kakcbakerier og rnange sA bctl'clcligc at rnan glaclelig karr re'gne dem rnctl bl:rnt clerr storre industri.
I)issc kakcl'allriklicrs virli.sorttltet bcg.r'trnt'r I'aktisli i"r bli litt av ct prohlt'ur lor ltalit'rrtc (oi.q til llakerne i Iinglanrl nrti altsri conrlitrlrfagcts utoverc rncclrcgnes).
Fabrikkene s1l1'r ut pi nrarkedet lclire kartonger med kakcblandinger, ikke bare t<arre l<aker, men paier og lludclinger av alle slag. Iimbalf
Sprae og delikofe wiene rbrad for De med
