Conditorene og sjokoladesalget.Kjere ganrle venn Jerentias.Styrern/te i Landsforeningen.Bakerne og fagskolen.Skandinavisk Konditornrester Forbynd.Kpbenhavns l(onditorlaug 80 [r.Sukker.Rolf Bjerkes Spr/ytetek- nikk.Britiske conditorer hjelper de franske.Glykosen dblvis frigitt-i Sverlige.Ny lerebok i garnering pi trappene. * Sveitsiske conditorfag-b/ker. _- Jojos erindringer.Sjokoladesalget.PeanutpAlegget frigitt.-Hvorledes hindre ulykker i contlitorfaget.
€o ndilocene og s)ofrofodnualgel
Herr Redalitr4r
Det ser ut til at vi conditorer skal oppleve og h/re meget rart under rasjoneringen.. Sorn en liten rlst fra en provinsby mfl det vrere rneg tillatt fl fremkomrne med en del bemerhninger ang&ende sjokoladesalget i eonditoriene.
Mitt kjennskap til conditoriet strekker seg over et tidsrorn av vel 60 ir. Fra min f/rste barndom husker jeg godt at far drev med fremstilling av forshjellige sjokoladesaker (jeg har ennfl i behold noen av de former han bruhte), si jeg er ihke i tvil om at fahrikasjon av sjokolade har sitt trtspring fra conditoriene.
Jeg'husher ogsi at vi i min leretid i Baumanns Conditori i siste halvdel av '90-irene selv fremstillet den kokesjoholade vi bruhte til serveringen, og det var ikke smA kvanta pr. uhe. Konfekt fremstillet vi ogsi i store kvanta. I de senere flr har io dette gfltt mere og mere over til fabrikkene, sfl nA er det vel for det meste de st/rre bedrifter sorn fremstiller honfekt. Suhkerbeskatningen satte en stopper for dette for de mindre bedrifter.
Sjokoladesalget i conditoriene hal imidertid fortsatt, og har noh for de fleste conditorierkanskje ikke minst for oss i provinsen .- viert ganshe stort. At det muligens har tatt av etter' hvert som frukt- og tobakkforretningene dukhet opp sonl paddehatter kan tenkes, men publihuur har hele tiden forstfltt at hos conditoriene hadde man alltid et godt utvalg. Conditoriene hadde jo ogsfl gjerne sin egen sjokolade- og honfektdisk. Personlig har jeg alltid i rnin forretning lagt stor interesse i sjokoladesalget og for rnitt vedkornrnende har det vrert en god inntektspost.
At jeg, da salget av sjokolade atter skulle begynne, gjorde alt i stand med plakater for klipping av rnerker og instruksjon til betjeningen om fremgangsmiten var jo en selvf@lge, og jeg skal si min forbauselse var stor, da jeg dagen etter fikk beskjed fra Forsyningsnemnda at conditoriene ikke skulle fe selge sjoholade, det shulle overlates til de sikalte <<spesialforretninger>, dvs. frukt- og tobakksforretninger. Flere av disse er ganske uanselige forretninger, son-l ved siden av selger illustrerte aviser, alt mulig i treleker, papirsaker etc. og hvis omsetning av sjokoladesaker sikkert har vrert rninimale i forhold til conditoriene. Ja, forsti det den som l<an. Videre ble jeg engang opprnerksom pfl en plakat i en baherforretning, et sted utenfor Oslo; hvor der stod om stempling av hort for sjokoladen. Jeg hjente innehaveren og gihk inn og spurte hvorledes dette hang samrnen. Han fortalte meg, at han tidligere hadde solgt rneget sjokolade. Jeg svarte da, at det har jeg ogsi gjort, men er blitt nektet. Det bemerkes at der i det str/h ogsfl er frr.l<t- og tobal<l<sforretninger.
Det forekomnler rDeg, sour De nevner i Deres artikkel, at det mfl ligge noe under her. La oss nfl komme til bunns i dette, sfr vi il<he til stadighet helt blir oversett av myndighetene.
Vi mfl forlange at det ogsfl blir tatt hensyn til eonditorfaget.
Larvik, den 27. oktoher I945.
Otto Biich-Holm.
l,
'Xy*rn
g.,*[n Derrn !.ecemiosl
'l'ak-k ganrle kompis for dit htrrn/rfylte august- brev. Jeg skulle selvfplgelig ha svart ileg allJrede i septembernumrneret; tnen der kom stadig noe i veien. Den ene byselgeren avl/ste den annen tlag etter dag-, du klenier dem jo selv. Alle var de o-ptirnistiske, men varer hadde tle ikke; nfl ja, rlet krimnter nok til oss ogsi, skal du se, ont inlije si britt, sorn Ivar Asen sa.
.Ieg si i forrige nurnmer at vAr felles venn har vart pfl en lengere fredsreise for ikke i si fredslnarsj. @yensynlig var det nrarsjen han var borte i St'erige- og ordnet med, for noe sarlig fag- lig kunne jeg ikke se, at han hadde vrrt bJrte'i. Det var /yensynlig det svenske srnlrgisbordet solll Yar hovedsaken denne gang.
- .Ieg ser av ditt siste brev, at jeg har truffet de1;- i blinken, ved i friske opp he gamle kjare rninner fra forna dar. Det vai hyg[elig av" deg at du provoserer rneg til 6. fortsett-e-pa den galeil NA, $amle venn, rnin tanke var jo t fe deg-til A fortelle noe. Very well !
Det var noen flr senere vi rnlttes hos Rumpelrnayer i Nice ved det asurblfl middelhav. Jeg hu_ sker soru det var i dag da vi ntlttes der nede. Du kour.fra d9t- skfitnne Wien og jeg hadde prakti- sert ,i forskjellige byer i det -soni engang kaltes for das grosse Vaterland; men som nd er e., saga blott.
^.-?"t-ru.. i september i det herrens Ar 1g06, jeg fikk skriv om at min anslkning var antatt, "o[ at jeg kunne innfinne meg lste--oktober i Nicd. --Jeg v3r selvsagt strAlende og min store Ame- rikakuffert ble pakhet og sendt sonr fraktgods K/ln-Nice. Selv besluttet jeg neg til A si'opp Isposten kombinert med Anslagspoiten og dra'ut i det forel/pig ukjente. Jeg dro fra K/ln pfl en 3y .d9 prektige Rhindarnpere stykke for stykke, idet.jeg- torg-tq\ smA fotturer irin i Eifetfjdlleno og tilbake til Rhinen. Etter -forskjellige smA viderverdigheter og eventyr kom jeg til Sveits, Basel-Lucern med tog og med skip over den vakre Vierwaldstiidterlj{en, som lfl omkranset av snekledde fjeller. Pilatus hevet.seg stolt i bak6-runnen. Sj/turen var herlig. SA entret jeg atter toget, sorn passerte vakre panoralnaer, og sA skulle vi ovefdet rnekti,ge St. Gothardfjellet. Toget snodde seg opl)over fjellsidene sotn en korketrekker, inn og- ut av tunneller og si var vi pi toppen, og vi snodde oss ned pA den andre siden mot Italia, forbi den
vakre Comosjl, sorn li sont en perle i vidunderlige- omgivelser. Det var et herlig virkelighetssyn og intet <Fata Morgana>>.
Sfl var vi endelig ved den italienske grense, hvor de reisendes hjerter og nyrer ble gransket ctter alle l<unstens regler.. Etter 6 ha sloppet helskinnet gjennonr nAleflyet, gikk turen- videre gjennom herlige trakter nred garnruel eiendourrnelig bebyggelse fra nriddelalderen. Vi passerte den veldige Po-slette med sine llrange srne danrrner, overtrukket rued et sllr av spindelvev; det viste seg fl vrre oppdrettsteder for silkeonner.
Endelig var vi frernme i Milano. Her ble jeg et par dager for i bese rneg. Det var nettopp en stor internasjonal utstilling der, en nlasse menne^sker og urnulig fl fA plass i noe hotell, sA jeg nrfltte gn pfl gaten hele den f/rste natten. j"i var trett og turde il<he sette meg ned f<lr ikhe li sovne. Jeg husker jeg var bortunder en vannpost og frisket rneg opp med koldt vann. Neste dag besi jeg den tnektige Milano-donrkirke og gravkarnrene nred de balsamerte paver i sllvkister med glasslohk.
Jeg var heldig og fikh hotellplass for neste natt, riktignok i et badekar, men bedre noe enn en natt til pfl gaten. Turen fortsattes til Genua, en ganshe stor by, rned urange gantle palasser og uralerisamlinger og nred Kolombus' f/dested som nfl bare var en ruin, men interessant. Pfl den store kirkegflrd <Carnpo Santo>, verdenskjent for sine mange vakre graver rned hele kunstverker hugget i urarrnor, festet,jeg ureg srerlig ved en grav hvor hele farnilien pi 6 medlerurner stod rundt den d/ende nlann og far, alle figurer i legemsst/rrelse, og helt levende i se til. f)et var rlrende i bevege seg rnellom alle disse skj/nne rnarrnorkunstverker.
Etter 3 dagers opphold i denne interessante by, fortsatte jeg langs den herlige Riviera stykltcr for stykke for i bese nreg grundig. Snytt blir nra_n alltid, nrange falske penger var det i oml/1i bide pi restaur:rnter, i butikker og ikke urinst pt jernbanene, si en nritte ha et lye pfl hver. finger til stadighet. Pfl jernbanestasjonene bruktes det triks: nAr rnan skulle kjlpe billett og leverte en papirpenge, fikk rnan slengt til seg en hel del 1 lirestykker ved siden av billetten hvorav flere var falske, og sont regel ga de for lite igjen; i travelheten hadde man irnidlertid ikke tid til A se nl,ye pA hva rnan fikk slengt til seg. En gang gjorde jeg betjenten oppmerksour pfl 2 falske lirestykker, det var bare en lnasse pr.rt som jeg ikke forstod noe irv, bare se til ii komme unnav sA neste kunne komme til, forretnin$en gikk flott, l/nningene ved staten var selvsagt ikke store og en m6tte se til fl skaffe seg litt ekstra og lettvint. Regning pfl restauranter rn. m. mitte lnan passe godt pA, der fikh man gjerne datoen og klokkeslettet med i totalsumrnen, hvis man ikke var oppmerksom nok.
Badestedet San Rerno med sine trange smug4 !$ vakre parker etc. passertes etter 1 dags opp- hold og si passerte jeg den italiensk-franstie tollgrense, hvor det var grundig undersokelse av papirer og reiseveske. Det gikk godt forsAvidt, man mfltte ut av toget og,inn i ekspedisjonen, jeg sl kanskje litt mistenkelig ut og ble vist tilbake,
Konditorerl
SPESIAT BAKEPIITYER
gir en jevn og pelitelig hevning av bakeverket.
Freia Spesial Bakepulver opfyller alle de krav
man kan stille til et tidsmessig bakepulver.
Boksere3'2kg.netto.
jeg gjorde en runde og stilte rneg opp i k/en av ofrene pinytt, nf, slapp jeg gjennorn nflle/yet. .Ieg fortsatte sfl til <<Monte Carlo>. Dette sytlens vakre para<Iis med sine vidunderlige parkog blonrsteranlegg og herlige villaer og det flotte spillecasino, et kunstverh av en bygning soru li soru en silhuett ttt mot det skj/nne himmelbli nriddelh:rv, var sonr et <Fata Morgana> for en vitebeg;jrerlig yngling pA studiereise. Her fikk jeg- nreg en virkelig skuffelse i livet. Jeg hadde io lest <lg h/rt sfl rueget ottr spillebanken i Monte Carlo og. hvem har ikke detl Jeg entret solu se' rlrange andre den storsl:rgne hovedentr6, hengte rnin strAhatt og spaselstokk i garderoben og tren inn pfl kontoret for i ffl entrdkort. Mitt fransl< yal. meget ruangelfullt, jeg hadde bal.e tatt 30 tirnels undervisning i et reisekurs i K/ln. Jeg ble eksanrinert Ienge og vel om hvor jeg horn fla og hvor jeg skulle hen og fornrAlet med I'eisen, det var firrskjellige ting- jeg ikke forstod og ikke hunne svale pi. .Ieg forklarte i rtrin enfoldighet at jeg skulle til Maison Rttnrpelmayer i Nice, jeg husker at jeg ihke kunne oPpgi husntllllrueret pA frunsk. Del l<ortr en hel're inn pfl den iln<h'e siden av hontoret, o{i si ble jeg eksaminert pA tysk. Det gil<l< bedre, ll)en hvor lenge var Adarlr i lllrttlis. Jeg ble spult onr jeg var ansatt soln rll'beitler iros Rumlleltuayer, jeg svarte tr<lskyldig ia. l)et skulle jeg ikke ha i4jort, jeg l<unne av ilen grunn ikke slippes inn. Jeg bedyret g-a tysk at jeg bare ville se rneg our og ikke spille' det hjalp inge{ing. Hadde jeg bare vart si fornuf-
tig i svare nei pA ansettelsessp/rstu&let, ville alt g;itt bra. Det er nemlig sA, :rt arbeitlere og innbyggere i Monaco og Monte Carlo bare fAr konrnre inn i Casino og spillebanken to ganger om Aret. Derimot fflr reisende tttrister, selvstendige personer lov fl kourme inn n6r sotu helst. Jeg mitte pent gi ut igjen uten fl fi oppfylt min vitebegjarlighet den gang.
Pfl nrine senere bes/k i Monte Carlo har jeg selvsagt sloppet inn uten videre.
Jeg gikk ut i parken, det var nok i se og studere, blant annet husker jeg et ungt ektepar sonr satt pi en benk. Han grAt soln om hans hjerte skulle briste og hun fors/kte fl tr/ste ham. Jeg gjorde tneg ved dette syn opp den tanke, at det unge par var pA bryllupsreise og var blant dc heldige eller kanskje rettere sagt uheldige, sotlr hadde ffltt slippe inn i spillebanken. De hadde spillet og tapt alt eller det ureste av sine reisepenger. Jeg i;lenrrner aldri dette syn, jeg kan se det fol nreg nAr sour helst nir jeg tenker pfl det. Etter noen dagers opphold i Monte Carlo, Monaco, anl<om ieg etter en 18 dagers studiereise tlen 30. september til mitt bestenrurelsessted <Nice>. .Ieg tol< inn pi et hotell og ettelpfl tok jeg rueg en pt'ollrenade i byen for i finne ttt hvor det kjente conditori Runtpelurayer, uritt blivende sted fur en tid, var beliggende. Jeg fant freru til Avenu Victor Hui4o nr. 26. Her sfl ttlt herrttetisk tillukket ut, ttten jeg vAget nreg inn pA girdsplassen og tlaff tilfeldigvis en gerdlgutt soru irettopp kom ned med en skyllebfltte. Jeg spurte
pfl en slags fransk etter herr Rumpelnrayer. Han forstod rrleg og ropte av sine Iungirs fuile kraft pfl Monsieur Victor. Det viste seg e vrere Ruurpehuayer junior, jeg hilste og han tiltalte rneg pfl tysk, en sten falt fra ruitt hjerte og jeg presenterte rneg sorn <<Monsieur Norvegien>. Han /nsket meg velkonlmen til huset og fortalte at jeg var nulnmer 5 av allerede ankorune svenner. Det viste seg siden at conditoriets sesong begynte flrst i november mAned.
Vi gikk altsfl fem conditorsvenner i en hel lrrelg-d og arbeidet opp saker som skulle benyttes til et dobbeltbryllup, det var to frlkner Ruiupelmayer som skulle inntre i den hellige ektestand innen sesongen tok sin begynnelse.
Je€ ble overrnite glad da jeg traff deg, gaurle vandrebror .Ieremias, sour ogsfl hadde fatt aen geniale idd fl slke ned til Rivieraen. Vi hadde en skj/nn tid sammen der nede, husker du den f/rste s/ndagen, vi gikk alle fem ned for i bade og etterpfl til en stor restaurant pl Avenu du Gar6. Vi bestilte forskjellige forfriskninger. Kelneren forslkte fl snyte oss etter noter, han trodde ikke vi kunne tale fransk. Da vi fikk regningen, grans-ket vi denne og der var oppf/rt atJi.iUi[ vi ikke hadde f6tt. VAr kollega, sveitser.en fra Basel, leste harn teksten pi perfekt fransk og det grundig, s& han fikk ikke en lre i driks. A du verden hvor du og jeg gottet oss ovel'episoden, det glemmer jeg aldri.
( F'orts.)
oSfurn* aLe v Q.c,n6,ufoceningen,
Vi fdr snert mer sukker og fett.
Conditormestrenes Landsforening hoklt den 1. novemher i Hotel Continental, Oilo sitt flrste styremlte pi snart 5 6r. Til stede var forrnannen Trygve Reirners, Otto Btich-Holnr, Hugo Tohiasson, Sim. Solberg, John M/llhausen, Otnf S/rensen, Harald P. Ruud og sekretreren, ove[- rettssakflrer Rirger Meinhardt. Odd Erichsen var forhindret fra I rn/te.
Etter innbydelse fra fornrannen besluttet rnan i henlegge neste landsnr/te til Bergen i begyn- nelsen av juni 1946. , Til den vordende Landsfagskole for conditorer ble det bevilget 5 000 hroner, idet rnan var
enig oru, at Landsfoleningen shulle gA inn for denpe for faget og stauden rneget vil<tige sali rued full kraft. Pfl m/tet ble det uttalt hflpet om, at ogsi landets lranfle bakerrnestre sonr driver rued kornbinert bakeri og cohditori, vil innse den store nytte et sflnt foretagende vil ha fol de blandede bedrifter.
I forbindelse tned styrenr/tet hadde tuall ell tre timer lang- honferanse i F'orsyningsdepartementet ured et etter forholdene godt resultal. Det ble fra departementets side lovet en snarlig bedring i fett- og sukkertildelingen.
9)oLn ne. og f.,guLofnn.
I anledning av den pfl landsstyreru/tet foretatte bevilgning av 5000 I<roner tit fagsholesal<en har vi fla conditormester Hugo Tobiusson rnottatt f/lgende:
Dette er en viktig sal<, som berlrer vel s6 rneget de mange blandetle bedrifter sonr tle fi spesialconditorier der er her i landet. At vi spe- sialconditorer har tatt initiativet til en slih fagskole, burde bli hilst rned tahhnernlighet nv landets bakennestre, og disse burde tre st/ttende til rned bidrags[s1s eller smfl. --- s& foretagendet kan bli realisert sA snart som urulig. \'i rni n6' forslke h gj4re oss uavhengig av uilandet, nrir det gielder fagskoler; men inntil videre blir vi antagelig nldt til ogsfl & ty til utenlantlske Irererhrefter. Det er mitt hip o54 min tro, at Conditor Landsfagskolen vil bli til overordenilig stort gagn for hele vir stand.
Conditormestrenes Landsforening /nsker alle utlvere av v6.re fag velhornmen til et g<ldt samarbeid til felles gagn og glede.
e56""dinor:is6
Konditormester Forbund. holder styrem/te i I(/benhavn mandag den 14. januar. Som Norges delegerte vil rn/te Landsforeningens formann, viseformann og sel<retrer. Det skandinaviske forbunds fonnann er for tiden K6benhavns Konditorlaugs Oldermann, C. F. Diemar. Viseforrnann er fonnannen
4E Are erfaring.
omhyggelig med valget av essenser.
Laboratorium.
Etablert 1897 Os/o
€-" uttalelse lro
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
I henholcl til Deres oppdrag har cn undets/kt hvordan Pals tstrkefettblanding, utspedd uretl n)ere vAnn, egner seg til sru/rhrenr. I tlen anledning ble det laget to forshjellige hreurer, og disse ble saruurenlignet nred srnlrkrern laget av usaltet urnrgarin.
Pr'14vene ble laget pfl f/lgende ru6rte:
1. 1 kg bakcfettblanding. /a liter vann til5ntt 56151sff. 1 kg vanlig vauiljekrcur. Bakefettblandingen ble snteltet, og dct lunkne vannet ble r/rt inn i emulsjonen litt etter litt. Deretter r/rtes vaniljekremen inn, og det hele ble pisket opp. Utbl'tte 2,75 kg. Volum 2,5 liter.
lI. 1 kg bakefettblaudiug. l litt'r vann urcrtl s/tstoff. 1 I<g vaniliekreur. 1 kg snr/rkrenr. 100 gr sukker. tsakefettblandingen irlres vannet sonr nevnt trnrler l. l)eretler irlres vaniljekremen og sukkeret, oil tilslutt sm/rkremen (sonr var den santme sout pr/vc III)
Utbytte 4,1 kg. Voluru 4,4 liter.
llt. I kg usaltet rrrargurin. 1 kg vaniljekrenr. ll/res oi; piskt's saltllllen, Utbytte 2 kg. Volttrtr 2,2 liter.
Snruksprglue Denno ble foretatt av 5 persorler soln ikke visste hva krettrene inneholdt.
.3 holdt prflve I sonr den beste bflde ured hensyn til smak og konsistens. 2 holdt pr/ve lI sonr best. Alle var enige om at pr/ve llt virket for fet'
HoldburhetsptOue: Alle pr/vene -ble oppbevart i -varnr_t_ lokale, gjen-nonrsuittstemp6ratur 26" i 1 dlgn. Pr/ve I og II viste ingen forandring i konsistensen. Pr0ve III var delvis smeltet'
l/tbgtte pr. kg fett:
Pr/ve I: 5 liter krem pr. kg anvendt fett.
Pr/ve, II: 4,9 Iiter krem pr. kg fett.
Prlve III: 2,75 liter krent pr. kg fett'
Etter disse forsdkene har Pals Bakefettblanding utrnerkede egenskaper ved' frernstilling av sm/rkrern. Den virker fettsparende, gj/r krernen mer holdbar, gir bedre smak. Den har derfor alle betingelser for i vrere et utmerket rflstoff til dette bruk' ogsA i normale tider.
STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT
Olav Engan sekr. (sign)
Leif Larsen. (sign.)
Vflr representant eller vi selv gir Dern gjerne enhver opplysning De rnitte flnske.
Nge rimelille priser:
Bakcfettblanding kr 1.10 pr. kilo Pals <10n Bakning ) 1.00 )) ))
Pals <10r Skillemiddel kr 1.00 pr' kilo.
Pilestredet 75 c, Oslo. - Tlf. 93067.
i Dansk Provins Konditorforening-, Holger Schmidt, Roskilde. Etter Iovene skal fornurnnsog viseformannsvervet for neste periode gi over til Sverige eller Norge. Pi progranrruet stAr flere viktige s:rl<er til behandling.
'J{r6 nnf,or.u' -Ko ndrto cl.,ug
80 6r.
Den 12. januar 1946 han Kflbenh:rvns I(ondi- torlaug se tilbake pfl hele 80 flrs virksourhet. Dagen vil bli minnet med en fest i I(flbenhavns Haandvrcrkerforening llrdag den 11. januar'.
Der er sendt innbydelser tit flere norske kolleger nred fruer.
e5"66"r,
-_
Avslutningen av krigen i tlet fjerne @sten har. il<ke hatt noen synlig innflytelse pA situasjonen, da det enni vil vare lenge f/r beholdningene ved /kning av arealene og gjenoppbygging av industrien til full kapasitet kan ten[<es i deklie behovet.
Den viktigste uhjente faktor i sA henseencle er Java, og nrulighetene for en bedre sukkerforsy- ning vil i hly grad avhenge av hvordan sukkei.industrien der har klart seu gjennorn krigsflrene. Til_dette /yeblihk foreligger ingen meldini4er.
Under enhver orustendighet rnA rnan regne rned en fortsettelse av den akutte sukkerl<na[,rp- het ut f/rste halvir 1946 og sannsynligvis innfil uran fAr oversikt over i hvilken grad det har lyh- hes i gjenreise Europas sukkerdyrhning. I rlenne forbindelse kan nevnes at F'ranhrihe og Belgia rued opprettholdelse av de ndrvrcrende-knalipe rasjoner vil trenge et tilskudd av respektive 75 000 og 100 000 tonn. Hollands udekkede behov vil sikl<ert ikke vise se54 fl vare rnindre.
Under disse orustendigheter er det ikhe underligi at forhandlingene orn U.S.A.s kj/p av Cub:rI h@sten 1946 st6r i stampe, idet dei iynes vanskelig A oppni enighet om prisen.
Peru-sukker viser fortsatt sterk stiening. Salg av raffinert sukker rapporteres til g g;b0 fr. 10b lbs. fob.
- Ifllge en rappolt fra De folente staters iortl- bruksdeparteruent vil sukherproduksjonen i 1945-46 bli noe stlrre enn i 1944-4b. Oet vit irnidlertid ta lang tid f/r ver<leusploduksjonen nir f/rhrigsnivflet og lagrene igjen blir tilitrekkelig store til i tilfledsstille en ;evn hantlel. I lS44-45 ble sukherproduksjonen i de ourrflder sorn kontrolleres av De forente nasjoner bereg- net 6 utgjlre 20,4 nrillioner short tons. Dette er 5 pst. rnindre enn i 1943-44. Sukl<erproduksjonen i Cuba, verdens st@rste suhl<erprodusent, gihl< noe ned i 1944-45 til tr.oss foi. cle beste hflp onr et uforandret utbytte.
Sukkerlagrene i verdens viktigste irnport- og ehsportomrfider er gitt nedover siden slirtten av 1942 og er nidd ned pfl et absolutt rninimum. Den nflvrerende forsyning kan ikhe oppretthol- des hvis lagrene blir mindre. Verdeni- sukkerkonsum vil da i tilfelle nrAtte begrenses til det kvantum sorn kornrner fra den llpende produl<sjon. (Farmand ).
Q"tf 9)ln lrns 6pca sLeLelznilzl
_ Sreriges I(onditor-F<irenings Oversl.yrelse lrlr besluttet, at de 100 ehsernlllarer av Rolf Iljerl<es bok Spr/yteteknihl<, sor,, Conditornrestrenes Landsl'orening i Norge har. sl<ienket vire svenske l<olleger, skal anvendes pfl clen mflten, at et pasende antall brlker etter hvert stilles til dispo- sisjon sorn stipendier fol serlig iherclige elever. ved lerrlingkursene.
9)ciLisfze conilttorec
hielper de fronske.
For i g.i11re det rnulig for England i sende rAstofl'er til de franslie conditorer, hur de engel- she conditorene gitt nred pi gansl<e lletydel-ige ned.sl<jarringer i sine l<voter av sul<l<el og lnatgarin.
Det el forutsetningen at Franl<ril<e i l/pel. rv &ret sl<al betale tilbahe i form av ubeirrbLidede rAvarer, dvs. risuhker istedenfor sul<l<er oq ristof ferj til rnargalinfreurstilling'.en isl.edenfot' rultrt.{arin nr. t'.
flye
V6re forfedre i s+einolderen knuste kornet mellom to steiner.
Og mon loget en deig som ble stekt over b6let.Dette hor ontogelig vert den forst kiente form for brcd.
Bokningen hor giennomgdtt en enorm utvikling from til v6re dogers store moskinelle bokeribedrifter.
MARKOL EMULSJONSOLJE er et viktig rdstoff iden moderne brodproduksion.
/F
FREMSTILLES AV: A.S. JOHAN C. MARTENS & CO. _ BERGEN
Q[gf.lunn d"n[ors fctgitL L o5oeclge. . .1-r:r,__ug,lned ol<tober rrrined har <lcI vielt til- Ialt i,S.verig'.e A selge glyl<ose uten kjr/tretillatelse, ndr det il<l<e dreier: seg orrr stlrre l v,,'nta enn 2il kilo.
dl* L*rn6oi L gacnecing
p6 troppene.
I.fgl.g: Sveriges Kontlitor.-'l.iduing kt.rnt rrrt,r. rlcrr svettslslre conditor Migg Slttirndly,'soru er ans:rlf sorn lerer ved Conditoifagsl<olei'i Uetsirrgno.S.;_, snart ured en larebok.rrred tit"l"r, u\;i.gu.r".,,r.
. Boken skulle egenllig vrelt. ferdig a"i ZO. ut
I..^liI: ug -1.n" bl5 .ogsn i god tid teverr fra tryt<_ Kerlet, nren forfatteren, som legger an pfl i" fA boken si flrstehlasses soltl urulig, hunne ikke $9dt,] .t.-Il.keriets hehandting; rn'i.fi.i""rateria_ let.. Atskittige nv l<lisjene ,r,ati" {il;;; om, <te trykte eJ<semplarer av bol.en f."r'r'"*., og det skal trykkes -et nytt opplag o" fot"n. nohen vil oerror rl(t(e I(unne foreligge ferdig flr rnidteD av denne mAned.
a) e), eitsLslze
eondtLocfogirlrn
^ Qe1-_kjente sveitsishe conditor og faglarer Al_ - fred Weder.har pf A. ts. pisto.i, "V;;t-;g V;;;; .; i Lichtenstein utgitt f/rste hefte av en femhef_ i ters illustrert .".I" or., vare--rastoffer. Det er meningen at conditorene, s6vel a"n f"ra[e-rrr"e- ster som svenner- og lerlinger, og deres ter"rarr_ . !4rer gjennom den-ne serie" shal*gis et bilde riv ragets rnangesidighet og de mang6arlede r6stol._ fer, som i fredstid stAr"til fagetstisposisjon--
Den saturne forfatter har ogsA pi pradeh_Ver_ lqg A. u. J. Weder, WalliseltJn i Sveits .itgiti "" skriftbol< for conditorer. I denne er tatt med si i si alt hva en conditor har brul< for av .l.rift_
typer_til ull slags tel<nihh. Iloken inneholcler ogsi en rekl<e galneringsteg-nin-ger, hvorav ,rnrrg" ". sa'rdeles bra, selv onr ile ilil<e l<onrnrel opll"irnot vAr egen Rolf Ii.ierl<es tegninger
!,ojo's ectndctngec.
II. Xlonntlomstiden.
Hlsten 1881 sktrlle conclitor Halvorsen i Iiri- stilrnia..b.eg-ynne euen lirrr.etning, ng t,ur, ville :rDs()rull h:l trre{i hjern, Jeg- brllt <lerfr_rr over lvert :11"^L-r,," herligheter o6.; {.ileder lros Hoeg-el og dro nJent. og rlet hur ieg uldri angret pri..Ieg ble hos Halvorsen i over "6 ar. Min hustru Severine vur. rneget flinli og_ strer,_ sorn. Hun drev nred l'ransk sti.ykeri og senere en nreget s/kt delikatesseforretning I 'i<lingen_ berg-gaten 5. Den tlrev hun tit vi nieri ir senere <lvertok Baurnanns Conclitori.
. I)et vur.i I888 ieg ot,ertol< Ilaurrr:rnns Condi_ rorr, sonl .;eg rtrev rtre<l forclel i ca. l0 ir.
En slitsoru periocle lrt, v[r.t liv var dette for. oss begge. I)en sfl A si ubegrensede arbeiclstid, <le vanskelige transportforhoitl, en haug nrecl vi_ sergutter sonr var vansl<elige i styre -'_ sikkert ikke bedre enn i vAre dagei -- stJt att sanlnren sterkt pi oss. Vi hadde ille sa,nnren i host og losji, ,ca. 30 stykker kvinnelige og mannlige unl dersitter.
I dette tidsrom forekonr der en begivenhet av st/rre- ornfang. Det var i 1g92, da grurinstenen til Setesdalsbanen skulle Iegges :rv "selveste kong Oscar I[.
Det ble etr utrustning av restaurat/r og, con_ ditor sonr til en feltnin/ver. Eget danipship nred kokkekoner, kelnere og leieJvenner i alle l'ag. I.unsjer og tniddager bld arranqert i annen_ nver by bortover til Kristiansand, hvor hoved_ slagene skulle sti. Det va_r fe_st i fest pfl forskjei_ Iige sted.er dlgnet rundt. Interessalnt var det, rnen anstrengende.
Under jobbeperioden i slutten av 1gg0_flrene t<oru _Jojo o64sfl bort i spekulasjoner. Han solgte forretningen og gikk i gang nr'ed starten av et
KPEIilN A
7ATTITTBIANOINO
er lett i skumrsre, gir godt utslag og god smak. Den gir 100 0/o mer pi en kunstsmult eller oljetilvising og 60 0/o m€r pe en margarintilvising.
&usrtllq.in:
Anvendes: til fortykker for syltetay og marmelade til fortykker for kremer av kunstig eggehvite,25 , 50 "10 sukkerbesparende til fremstilling av geldr, rs, rn. m. -
Forhandler i Oslo: ,4/S NORG E . IyIASKINER, Hegdehaugsveien 33 Telef on 93 096
Produsent: ATLANTIC AIS - Alesund.
MEIERIBOLAGET
DELENENGGATEN 2O cENTRALBORD 7245O o Kvo I ite tsvo re r
F C. BALLING & CQ)
Mel Bakerlarttkler en groo
stort rnoderne kj/reetablissenrent, kjlpte inn ca. 60 hester og tilsvarende mange kjgret|yer for ca. 100 000 kroner og hadde tenkt at dette skulle bli hans frenrtidsvirksornhet. Han var da 4l Ar gaururel. Men Jojo ble Iurt av sitt uheldige konr_ panishap og ble fullstendig ruinert."Ko,irp,rg-ntrnen avhendet alle verdier p5. kort tid og for.svant til Ameriha, og Jojo satt igjen mecl en-hest, sour sto ham i 77 000 hroner, og en rekke kausjons- forpliktelser', sonl flrst ble endelig ordnet i igl6.
-J_ujo mAtte begynne pA bar bakke igjen, uren lakket vrre en venn solll var byggrnester, kour han i gang ganske fort i en ny-gara pi Vinderen. Huset stod ferdig i april 1901, og den 4. juli samrne At ble Vinderen C<inditori flpnet. <Men nA korn vanskeligheter>, f<lrteller Jojo. i{an hadde nerulig solgt sin rett til fl drive con<litori i Kristiania for 10 flr. <Min etterfllger Arvesen sA ikke blidt pA at jeg tok kunder fra hanr, 'selv orn det var i en annen korumune, Han stevnte rueg for ulovlig konkurranse. Det ble sak, og jeg fikk rnin dom, salotnonisk hort og godtsorenskriver Bngelsen var en rettfertlig dournrer', og han dlnrte slik: NAr Johnsen rni arbeide for fl leve, kan han ikke begynne sonr skredder eller skoruaker. Han rnA ffl Legvnne i sitt fag.Og slik ble det. Ingen appell urer, selv ikke etter at jeg begynte Allianc-e i byen 'ogs6.
Min etterf/lger Arvesen var ikke mann fol A 'd_rive den store og velrenommerte forretning. Han <datt av pinnen> etter etpar firs drift. Han
var intidlertid en bra og hederlig hur, sorn senere kom seg opp igjen ved en enhlere bedrift i Fredrikstad. Det unte jeg ham vel.
Vinderen Conditori gikk strAlencle metl en g^ang, tahket vrcre Hohnenkolbanen, sonr den $1lg var ganske ny. Der var stor s/ndagstr:r- fikk, og,- ogsi onr hverdagen var det ganske bra, selv oru str/ket der den gang var nesten ubebodd.
F/r jeg gflr videre, mfl jeg gfl tilbake til 1890irene. \rflre forgjengere, Bautnunn og frue, var sardeles kurante. ForretninS;en ble utnrerket drevet, men sA dukket Halvorsen opp, og jeg som hans f/rste svenn korn.stadig nred nyheier-, som naturligvis skadet Baumann.
En dag etter flere Ars arbeicl hos Halvorsen bes/kte je5; svennene hos Bauruann, og jeg traff Baurnann selv. Han ba rneg konrme opll ph kontoret til seg, sA vi l<unne prate litt. Og sA begynte han 6 snakke onr at jeg kunne kj/pe forrethingen sanlnten med en tysk svenn, Betz. Det ble det dog ikke noe av, og si foreslo Raurnann at jeg_ skulle kjdpe forretningen alene. penger hadde jeg ikke, rnen jeg skaffet da etpar tuJen I<roner til i dekl<e varebeholdningen rtred, og dem fikk jeg endog beholde sonr driftskapital. Forretningen vokste raskt og steg i llpet av noen ffl ir til det d<-rbbelte, si jeg si nreg istand til A kj/pe girden.
Den tyske keisers bes/k i 1891 yal. en stor begivenhet, som ogs6. skaffet oss conditorer noe i bestille. For mitt vedkomrnende hadde jeg bestilling pi et stort flott vikingeskip til desertbor-
det ved lunsjen pfl Frognersetere-n' Arbeidet pflsikk i ett kiOr natt og dag, og den siste natten iOr festen giLt 1"g opf f.t ve.kstedet-kl' 1, men siraks jeg-var tiommet opp, fikk- jeg bud otn at ;eg mAlti komme ned igjen med en. gang' -Jeg an"te det verste, ogdet verste var hendt' Forst/tningen hadde sviktet og skipet hadde falt ned. DJt lfl pfl golvet i tusen stykker' O ve, o ve I Jeg gikl< i'""* og tilbake pfl golvet i noen tninutter-og rev meg i det hflret jeg heller ikke deu gang haclcte. Da tok jeg en beslutning: -<Mine f,"ti"., alle rnann i taua, et nytt skip m6' vare ferdig kl. 9 imorgen tidlig !, 9g e-t 1t<!9 ble ferdig, inen det var te..ver.e ikke si flott sonr' det f/rste.
Istransporten i juli rn6rned i ll0 S4raders varne ,rnu uKorietrekke"ren> var ogsfr litt av et probfd,i,. .leg glemmet ikke rnin slog.el Huseby' d-er nan satf i"trillen og tviholtlt pfl skipet, rnens det rant en bekk av smeltet is i hans spor' Men ski""i f.o* da frern i noenlunde behold og hjatp tit a tjOt" det keiserlige selskap v9d..lu.nsjen,.l"S ii"aa" den lykkd i h/re med til den arbeidend"e stab i horig Oscar II's f/lge gjennonr lnange fir. Jeg var ieledes med ved Frpningen av SeteJdalsbanin, Trettenbanen, Bergensbanen' Flisabanen og flere.
Likesfl var jeg to gangeren uke ad galgglrtilhalt av Hettnes\flde fru Treschow til Fritz/ehus mens kongen var gje-st der' Det var en overdreven luksuJ i dette-lrjern, som i"g {.11i fro, ."tt maken til. Ogsfl vi arbeidende folk fikh fOL tfoitf,"ten. Jeg kin siledes. nevne' at videt var foruten ,rdg ft' a' den store pianist Martin Knudsen, solll lLr fru Treschows protesje og irior .i" vilje uritte spille-ved-taffelet' kongens ii"l"o"t. eu-l" Wais -og kapellurester Hansen' ;;'.;ik -: hadde ikke mindre enn 7 glass hver tiif".t"riaaagen. Selve selskapet hldde 13 glass' ' J"t t,rt t5"t .o.ter dagen, nvitt<et fru Treschow svntes var litt neget' bet var forresten en god "t"rirf..iig post. F"oruten desserten var det bare litt kaffebr/d.
Sorn et. ehsempel pfl kong Oscars lil<efreurtue oppitea", kan ieg ,i""t'", at han .err .gang kont .,ten noen oppvartende kavaler til Baurnanns Co.raitoti tor^e ta ut rnarsipanfigurer til julebordet personlig. Jeg hadde selvf/lg.glig del re1e a-Lf.tp,ia"re ham, oS i"g var ilrke.lite stolt' da i"n oii.t langs bordEn"e og srnflpratet rned ham '.;;.-;; det skulle v&re en hvilken som helst ;;;" kunde. Jeg holdt frem et stort brett' og iio"e"" gjorde "t rikt utvalg me{ smak og ;kr:l-".oilhet til brettet var d/rgende fullt' F.. ", senere tid husker ieg et annet kongelig il#"l. 3.",1ffi1,i'i""ii'*'"llL talSi itti: i!
iif.f. a" bespk av prins Carl, sotn. j-eg hadde den "f"a. a vise omkring i det nye stilige conditori' ii^"-n".a det hele o! v"t meget interessert' <I 1912 flyttet vi Alliance fra Grand til kvartalet ovenfor,'huot det ni er' Da f/rst korn vi L*"pa. ti.i fruaa" vart-11 tunge, slitsomme &r' i rsi+ fikk vi ogsfl lokale til Rosenkrantzgate-n; a, lft det rikti{ velstand' I 1918 hadde vi det rtO*t" spesialco'"nditori i Norgc' kanskje^ogs6 i f,uf" Sf."irainavien.> Slulf'
lhtrn!b orh ernes
Sp sroLssse
OVRE SLOTTSGT. 1I OSLO
TELEFON SENTRALB. 15 682
HANDVERKERNES EGEN BANK
GRUNNLAGT 1864
"?/Ltfrru
alle alminne, lige bankforretninger
3
e)1o6"[" de.ua[geL.
Idet bladet gAr i pressen erfarer vi, af de henvendelser conditormestrenes organisasjoner har. gjort til departernentet orn sjokoladesilget, har f/rt delvis frenr. En del av de conditoritr, soru ikke tidligere har fitt tildelt sjokolarle, vil i denne omgang og videre fremover fA tilctelt en kvote i forhold til tidligere omsetning. Da kvantumet irnidlertid er sterkt begrenset, vil clet il<ke rekke til alle de rnindre forbrukere.
9 ncrnul.-p d[eggef. fcigLtL
Oslo Conditor Laug hat f$tt meddelelse fra forsyningsrnyndighetene oll1, at det peanut-pAlegg, som ikhe er avsatt til de private fbrbrul<eie, vil kunne selges til conditoiene. Denne vare, som er ganske brukbar som tilsetning til kremer og gil en bra n/ttesrnak, vil bli fr ffl l<jflpt gjennom Norske Meieriers Landslag.
5 [o or[nd,nu lrtndrn u[gfrfrn i conditorfoget?
- Sveriges Bageriidkarefrirening har utgitt en bok om forebygging av ulyhlier i balieriene, skrevet av sjefen for Arbetsiidet, .lohn Nordin. Det er en bolcpA omlag 200 sider, rikt illustrert, som omhandler alt hva der kan forel<ornrne ay ulykker og sykdommer som f/lge av arbeidet i bakeriene. Der er redegjort for alle tnoderne tiltak for fl forebygge den slags hendelser, der er nevnt en rehhe inntrufne tilfelle og deres fgilger. Alle de forskjellige mashiner soiu anvendes i bakeriene er giennomgAtt en for en rned rede- gjlring for de beskyttelsesforanstaltninger sorn er innf@rt. PA sarnrne rnite er behandlet hAnd-
K. Storseths Hcrndelsskole
1 Karl Johansgt. 16 , Telefon IZ6ZZ
Eftermlddagskurser i tokfsrsel og kalkulasjon for konditorer som snsker hAnd, verksbrev settes igang hver mlned.
Sneklrenes & Ecklund rys
(SIGURD ECKLUND)
Spesialartikler for Bakerier & Conditorier
Eneforhandlere for POltostx
Normannsgt. 5 Oslo Telcfon gl 625
verkt/y og enklere redskap, transportanordninger, lagerlohaler, garasjer osv.
I denne boken har vi ogsi funnet en del av- snitt sonr spesielt angir conditorarbeiclet, siledes ett som ornhandler maskiner, apparater og ovner for tilvirl<ning av finere hal<veil< og conditorvarer'.
Piskemaskin.
Ved pisl<enrashinen er det tannhjulsoverf6rinqer, remnter og remshiver sarut visse andre bevegelige deler, sotn kan innebrere fare for ulyk- ker. Disse shulle derfor vaere beshyttet pi betryggende nrite. Tannhjulsoverf6ringen skal vare dekket av en rnetallkappe. Ulyhker pA g-runn av klernshade rnellorn vispen og gryten forel<ornnter ihl<e sjeldent ved pisl<emasl<iner.
A. fihh under arbeidet hAnden ned i piskernashinen. Ilinden ble klenrt og fil<h et sAr pA baksiden.
Q. rfirte rnassarinnrasse til snrAkaher i en piskemaskin. Herunder fil<h han hlyre hind ned urellonr vispen og grytens innerkant, hvorved langfingeren l<orn i hlemnre.
Blandingsmasftin.
Ved blandingsntaskiner foreligger det saurure risikornornent sorn ved piskernashinen. For fl minshe risikoen skal tannhjulsoverf/ringer, rerndrifter o. I. vrere ordentlig beskyttet.
Under arbeidet med blanding av mandler i en rnaskin l<orn N. i ber/ring med mashinen rned h/yre hflnd. Han fikk derved et riftsir pi langfingeren.
V. var i et conditoli besl<.ieftiget rned tilberedning av bringebarsyltetl4y i en rflremashin. Mens maskinen var i g4ang, skulle hun med en shje shrape syltet/yet ned fra hantene. Derved toh en av ourr/rerens arrner fatt i skjeen og V.'s arrn korn i l<lernrne r.nellorn ornr/reren og beholderens hant. ( Forts.)
