OAGAN FOR __,,,~
CoNDITOASTANDcN
Nr. 11
ANSVARLIG ~EDAKTØR : CAND JUJt)OSEF HANCHE OSLO
November 1931 '?. årg.
Sicilianske conditorvarer.
Av I rma Gram.
På Sicilia er det ikke alene de mange tempelruiner og kirker som vidner om den tid denne fruktbare og naturskjønne ø avvekslende var i grekernes, arabernes og normannernes besiddelse. Det hender slett ikke så sjelden at man blandt befolkningen kan få øie på helt renskårne klassiskgreske profiler av så stor_ skjønnhet at de med hell kunde ha tjent som modell for antikkens mest kresne billedhuggere.
ende essenser, har også et stort renomme for sin fremstilling av alle slags sukkersaker. Om de fremdeles fra arabernes tid er det navnene som går , igjen. Da undertegnede for en del år siden var
på Sicilia het Palermos mote-conditor Caflisch, hvor vi alltid drakk vår eftermiddagskaffe. Araberne, som fra eldgammel tid er berømte for sine vellukt-
ruger over hemmeligheten med sine parfymer, har de forlengst overlatt de kristne kjennskapet til deres uforlignelige evne til å blande mel og sukker. Takket være denne lærdom er Sicilia viden om bekjent for sine kaker og all slags sukkertøi. Hvem har for eksempel vært i Palermo og ikke smakt den deilige nougaten, som inntar en så iøinefallende plass og skikkelse i de fleste conEn klosterhave. ditorvinduer . Skjønnere sier at den rike og nuanserte smaken på alt sukkertøi dernede skyldes for en stor del at conditorene fremdeles benytter honning istedenfor sukker i sine produkter.
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI A/s
tlltllllllllllllllllllllllllllllllllHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIJIIIIIIHIIIIIIHll
SARPSBORG
Sa/g3k_ontor i Q3/o
Toldbodgl. 25 3
Tel,fon 22 707 • li 995
Forlan1 li/bud 01 prøver
Anbefaler sine sammenlægbare Bølgepapæ&k.er &: Conditorcuker som særlig er skilc:ltet til emballage for Bløtkake-, Kringler & Kramekaker, Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes i;om den bedste emballage for Conditor-kaker.
Når de store høitider eller en berømt skytshelgens navnedag nærmer sig er der veldig travlhet både hos conditor og baker, som ved fantasiens hjelp og støttet av eldgamle overleveringer, fremtryller det rene fristelsens Paradis i ,ine vinduer. Som vi her hjemme har våre spesialiteter til jul og påske, lager de på Sicilia en kake som de kaller «Cassata». Den er fylt med vaniljekrem og masser av kandiserte frukter og skal ligne dem som bydes rundt ved araberbryllupene i Kairo.
Påskeaften er det de hvite sukkerfigurene som spiller størst rolle - især for barna. Ikke bare selges de i alle conditorier og bakerier, men også på byens store torv forhandles de.
Det er den rene marken, hvor alle byens mødre kommer troppende op med alle smårollingene sine, og det skal være en meget fattig unge som den aften ikke har gleden av å kjøpe en figur. Stemningen ligger nettop i å velge, og det er
trekke. Med en liten rynke midt i pannen går blikket henrykt fra ·det ene til det annet av disse kunst. verker laget av hvitt sukker, og når de så endelig bestemmer sig føler de det , som var deres fremtidige skjebne avgjort. Nu må man ikke tro at sicilianerbarna slikker i sig sine sukkerfigurer som norske unger gjør med «Amor på pinne>>. Nei, de små sydlendinger vil ha større og varigere glede av sin påskegave enn som så. De gjemmer· dem derfor som en dyrebar relikvie, til hyggelig underholdning når Stel. la får besøk av sin beste venninde Beatrice.
Sicilianerne der som italienerne alle gjennemgående er meget glade i søte saker, er imidlertid så økonomiske at de i hverdagslaget meget sjelden spiser dessert til middag. Til efterrett bruker de ost og brød og litt frukt, basta. Men så tar de sitt monn igjen ved festlige tilstelninger, for selv om det ku.linariske supremati forlengst er flyt. rent til å smelte over å se på alle de søte ungene, hvor nøie de studerer og hvor dypt de grubler over enten de skal ta den lille hvite duen med det blå silkebåndet om halsen, eller englen med det lyserøde diademet på hodet, eller om det lille lammet var å fore-
tet fra Italia til Frankrike, så finnes det neppe noen som overgåc de italienske kokker i å lage dessert. Her er de mestre, og hver og en av dem er conditor i det små.
Et hjørne av torvet i~_Palermo.
Innsamling av håndverksuttrykk.
Av amanuensis ved Norsk Folkemuseum, Hilmar Stigum.
Norges Håndverkerforbund sendte ifjor ut et eirkulære med anmodning til medlemmene om å samle inn de spesielle ord og uttrykk som brukes i de for. skjellige fag. En slik appell har lett for å bli glemt, men den burde få en annen skjebne. For det første står vi overfor det faktum at det står dårlig til med våre ordbøker. En riksmålsordbok har vi hittil manglet, og det er først iår at man er gått i gang med utgivelsen av en slik. Når det gjelder våre dialekter står vi bedre i det. Der har vi Ivar Aasens og Hans Ross' arbeider, men også der mangler det en masse, og i mitt arbeide erfarer jeg hver dag at det er massevis av ord som ikke er kommet med. For ikke å snakke om feil og misforståelser som har sneket sig inn.
Når det gjelder våre håndverk, så har vi der et veldig felt hvor der brukes en masse ord og uttrykk, ikke bare om verktøi, men også om arbeidsmåter og håndgrep, og om skikk og bruk. Dette er ikke gjennemforsket. Bare utøverne av de enkelte fag kjenner dem, og i de enkelte fag er det ofte forandringer, sA gamle ord glemmes og nye kommer i stedet. Kunde vi få interesserte håndverkere i hver by og i hvert fag til å samle inn disse uttrykkene og få dette samlet i Norges Håndverkerforbund, så vilde vi få et herlig materiale og vi vilde få se at det virkelig er n~get som heter håndverkskultur.
De fleste vil kanskje spørre, hvordan skal vi gripe saken an? Det hele er ganske enkelt. Man skal begynne på sitt eget verksted og skrive op navnet på hvert eneste verktøi. Smedene kunde begynne med å skrive op navnene på de forskjellige meisler og hvad de mener med hvert ord, hver hammer og slegge o. s. v. Snekkerne skriver op navnene ,på hver høvl og fortsetter med alt det de har på sitt verksted. Og ikke bare verktøiets navn, men også navnet på de enkelte deler av et verktøi, f. eks. pen og bane på en hammer. Så kommer betegnelser på omgangsmåter og håndgrep, f. eks. å reife hos smedene, å egge en stav, skjerpe en bunn, stemme ut et fat, skre en tønne hos bøkkerne, å presse, hårdpresse, tørrpresse, dampe, slå under, tressere, pikere, stose, stoppe, santurere hos skredderne. Slik kunde vi holde på i det uendelige. Der er en rikdom som bare de ferreste aner. Så kommer en hel del uttrykk som v1 kanskje kunde kalle slang, f. eks. blandt skreddersvennene i Oslo at de har en gris hos den og den
Conditori-innredninger
Smd lenestoler
A/s OLE N. RUUDS
MØBELF ABRIK OSLO
mester, eller at skredderne har nogen som gjør sk omakerarbeide. En masse av disse uttrykkene er naturligvis felles for hele landet, andre er felles for mange land og andre brukes bare på ett sted. Hvis vi fikk opgaver fra hvert fag i hver by, så vilde vi få greie på hvad som er fellesgods, hvad som er lånt fra andre land og hvad vi har skapt selv Dertil vilde vi få rede på hvor de enkelte fag har fått den sterkeste påvirkning fra, og hvilke distrikter som henger sammen i skikk og bruk. Som sagt, saken er ikke vanskelig å løse hvis man bare begynner. Og er man først begynt, så vil ofte selv den flinkeste håndverker føle sig usikker på et eller annet punkt, og så vil han spørre en kollega. Er diskusjonen først i gang, vil det komme frem ting som han ikke har vært opmerksom på. Han vil få tak i uttrykk som er gått av bruk eller som holder på å forsvinne, kanskje lære nye finesser ved sitt fag, horisonten blir utvidet og gleden ved arbeidet vokser.
Hilmar Stigum.
P. S. Forøvrig henviser vi til «Norsk Conditortidende» september 1931, hvor der står· en artikkel : Faguttrykk og betegnelser av verktøi.
Grunnlaget /or eggcentralenes hele virksomhet er kontrollen med eggenes kvalitet. Eggcentralene har på dette område gjort et også for conditorene gavnlig arbeide. Telefoner 16 362 - 26 522 - 11 111.
Norske Eggcentraler S/ L - Oslo. Telefoner 16 362 • 26 522 • 1111 1. (Avert.)
Hr. redaktør I
Med stor interesse leste jeg gullsmed Eiler Krog Prydz's foredrag ved generalmøtet i Drammen i sommer, gjengitt i Norges Håndverk og siste nummer av «Conditortidende». - Foredraget der behandlet lærlingeforholdene og Håndverkerforbundets beslutninger om registrering av lærekontrakter, har jeg fulgt med interesse siden I 923, da beslutningen om registreringen blev satt ut i livet.
Herr Krog Prydz's foretagne statistikk i de forløpne 7 år viser at interessen for den viktige sak er i avtagende, for ikke å nevne de ~ikkert mange håndverksmestre utover landet som har gitt og fremdeles gir en god dag i det hele. Det er jo meget å beklage at det ennu finnes ·mestre som ikke gidder å hjelpe vårt felles forbund i å få ordnede forhold ad frivillighetens vei, der må så vidt jeg kan forstå en lov til for å få den manglende forståelse på rett kjøl.
Både Danmark og Finnland har allerede fått sine lover i så henseende og jeg vet at Schweiz har en sådan lovbestemmelse. Lærlingekontrakter må i Schweiz utskrives i 3 eksemplarer som straks efter læreforholdets begynnelse må forelegges de stedlige myndigheter til innregistrering og stemples, hvorefter de nevnte myndigheter beholder 1 og mester og lærling får hver sin. Dette · synes for mig å være den ideelle fremgangsmåte. I dette tilfeide hos oss i Oslo - Auksjonsforvalteren - og i andre byer og kjøpsteder de respektive myndigheter, vil da med letthet kunne føre den nødvendige kontroll, når ansøkninger om avleggelse av svenneprøver skal finne sted. Som det nu foregår her i Oslo er det ofte forbunnet med meget bryderi for den stedlige prøvenevnd, der således blir den der skal finne ut om ansøkeren har sine papirer i orden. Denne erfaring har vel de fleste prøvenevnder forlengst funnet ut, at i flere tilfeller er dette helt umulig. Papirene sendes ofte tilbake til den såkalte auksjonsforval- ·
ter. Såsant en lærlingekontrakt ikke er stemplet og innregistrert av den lokale forening eller laugs (formann - oldermann) skulde en kontrakt ikke anerkjennes av auksjonsforvalteren som værende i orden. En sådan bestemmelse vilde nok til en viss grad kunde, før eller senere, føre til ordnede forhold. Jeg vil også nevne en meget viktig ting til. Når ansøkninger om næringsbrev kommer til auksjonsforvalteren, vilde denne straks av sitt arkiv kunde se om ansøkeren har været den reglementerte tid i faget eller ei.
De respektive fags organisasjoner vilde herved kunde opnå den riktige sikkerhet for at ansøkeren har gått læretiden ut i faget og jeg tenker nu spesielt på de mange nær beslektede yrker for vårt vedkommende (baker og conditor).
Her syndes det utover landet i meget høi grad, ikke bare av de respektive mestre i de to fag; men like meget av de stedlige myndigheter der, kan jeg si, er aldeles uvidende om at bakeri og conditori er to forskjellige fag med hver sine svenneprøver. Jeg skal her gi et eksempel. Da jeg i året 1908 søkte om næringsbrev i Kristiansand på derværende politikammer, skrev fullmektigen uten videre baker og conditor, jeg gjorde fullmektigen opmerksom på at jeg var conditor ·og kun ønsket næringsbrev som sådan. Det er sørgelig å se og høre, at våre respektive myndigheter har så lite kjennskap til håndverket i sin helhet og håndverksloven i sin almindelighet.
Apropos håndverksloven:
Hvad hjelper det å ha vår håndverkslov, den kan vel i flere henseender ansees å være foreldet i enkelte punkter; men tross det skul de den kunde være fullt tjenlig til å beskytte håndverkets utøvere i tilstrekkelig grad, hvis bare myndighetene som sådan hadde plikt til å håndheve dens bestemmelser på den riktige måte.
Ethvert håndverk, kan jeg vel med trygghet si,
MARSIPAN MASSE
Egner sig like godt til bakning som til modellering
MeJ WIIDIMANN~ OVN
SPARER DE
1-2000 kr . årlig
Nye konstruksjoner i Ka11alovne
Rørovne
Tall rike anbefalin,Jer beviser at Weidemanns Universalovn baker:
1. Straks om morgenen.
2. Uavbrutt hele dagen ved kun en opfyring.
3. Alle norske brødsorter.
4. Helt jevnt ensartet over alt.
5. Med litet brenselforbruk.
Eneforhandler for:Norge
F. K FIN BOR U D
Eftf. a v A/S JOHS. FIN BOR UD Bernt Ankersgate 6, Oslo.
Ingen kjele er nødvendig. Der et innebyggede dampapparater i ovnene.
Min ingeniør kommer til Dem og gir Dem tegningsforslng, tilbud alltid gratis.
ENEFO RH A NDL E R I NO R GE AV
FLEX
Er Stan dard varen.
Mange søker å efterligne den. Fagmannen foretrekker den. Experter hartilkjendtden gullmedalje.
Det BEDSTE er ikke dyrere i bruk enn det nest beste.
ser daglig sine kjære fag utsatt for omgåelser. et uhyggelig tempo økes denne illoyale omsiggripende polypp på vår håndverkerstand. Det er med stor sorg jeg må se på at vår utmerkete håndverkslov litt efter litt langsomt men sikkert tråkkes ned i støvet. Våre respektive myndigheter er vel overbebyrdet med annet arbeide? Ja, man vet ikke hvad man skal tro enn si! De respektive laug og håndverksforeninger· må ty til noget så lavt som spionasje og angiveri ved hjelp av advokater og detektiver etc ., dette sømmer sig ikke for oss som en gammel og god håndverkerstand; men på den annen side hverken kan eller bør man som håndverker sitte rolig og se på at håndverket går langsomt men sikkert sin undergang imøte!
Hvorfor gå 3-4-5 år i lære?
Peter Larsen & Co.
E t ablert /863
S t e n e r 3 g a t e n I 0, 0 .s I o
Tlf. 16293, 15281, 14 474
Bakke Mølles Rugmel og Grøpsorter bør b rukes av all e.
Importert Hvetemel i alle kval iteter fø r es på lager.
D 'herrer bakermestre
·og konditormestre
Vår margarin er lett å rulle, og er e t seigt og smidigt produkt med en fremragende heveevne
Grunnleggerne ar, mar(Jarinindu•lrien Skandinar,ien
Hvorfor avlegge svenneprøve?
Hvorfor gå på fagskoler? Når enhver kan kjøpe en kanon og begynde for sig selv uten at myndigheterne legger nogen hindringer iveien. Vi har nu endelig fått skjerpet handelsloven, hvorfor ikke da la vår håndverkslov få den samme skjerpelse og derved få den nu så sårt efterlengtede orden i vårt bestående samfund bragt i havn.
Jeg er kommet noget utenom hvad jeg fra først av hadde tenkt å berøre, jeg vil derfor tilslutt ganske lett komme inn med et par bemerkninger til den stediundne diskusjon som fant sted efter foredraget i Drammen i sommer
Jeg har specielt heftet mig, som conditor ved herr conditor E. Christiansen, Tønsberg og ved herr bakermester H. A. Brun, Oslo. Herr Christiansen meddelte, at man i Tønsberg søkte å gjennemføre registreringen på den måte, at ved hver kontrakt som blev utlevert fra fo1eningen (håndverkerforbundet) fulgte et skjema som blev returnert i utfylt stand ved kontraktoprettelsen. Det hadde gitt gode resultater sier herr Christiansen.
Jeg vil kun tillate mig å spørre: Hvilken kontroll ligger der i denne fremgangsmåte?
Jeg tillater mig å bemerke : En meget liten kontroll og garanti for at kontrakten er eller blir oprettet ved læretidens begynnelse, nettop heri ligger vanskeligheten begravet.
Herr bakermester H. A. Brun uttrykte sin glede over at håndverkerne nu endelig begynte å våkne tillive med hensyn til lærlingesaken og påtalte mestrenes undlatelse av å oprette kontrakt.
Herr Brun har så såre rett i sin siste bemerkning. I mange, for ikke· å si i de fleste tilfeller, blir en kontrakt oprettet langt ute i læretiden, i flere tilfeller først når ansøkning om svenneprøven skal skje og kontrakten må innsendes til den stedlige myndighet. Hvilken gara.nti har så den stedlige forening og særskilt prøvenevnden for at lærlingen har gått den lovbefalte tid i læren? Jeg tenker nu på f. eks. i de to så nær beslektede fag som bakeri og conditori er I de mindre byer går disse fag om hverandre. Har man således gått 3 år i lære, så er man efter de stedlige myndigheters og mestres opfatning både baker og conditor i navnet, men heller intet annet! Navnet skjemmer ingen; men det omvendte, tror jeg ofte kan skjemme! Det eneste jeg tror er og blir riktig og effektivt, er en virkelig lov om innregistrering direkte hos myndigheterne, kontr!1kterne utfylt i 3 eksemplarer og behørig datert og stemplet av de stedlige myndigheter.
Hugo Tobiasson.
Nedenstående 4 karamelarbeider er fra den Lambrechtske skole i Wolfenbiittel.
HO BART - MASK I~ ER for Conditorier og Bakerier
Verdens fornemste fabrikat
Til utstilling i .Køln med bil og en tripp til Paris.
Ifølge gammel avtale med Wilhelm Weider startet vi og våre hustruer søndag aften den 13. september fra Kjøbenhavn til Nykøping, hvor vi overnattet.
Neste morgen tok vi med fergen fra Gedser til Warnemiinde hvorfra vi startet kl. 12 ½ med Hannover som mål. Turen gikk over Wismar-Schwerin-Ludwigslust til Domitz; derfra med den morsomste ferge vi no·ensinne har vært ombord i, over Elben videre til Uelzen, og da vi hadde hordt en god fart - rullet vi flott inn i Hannover kl. 5 ½ Da vi hadde forfrisket oss med lidt pølser og smørbrød, syntes vi det var bedre å fortsette for eventuelt å nå Køln samme aften, hvilket også lykkedes; vi. ankom dertil kl. 12 ¼.
Den næste dag, tirsdag, den egentlige festdag, begynte med gudstjeneste i Kølnerdomen. Det var en meget smukk høitidelighet, hvor alle foreningene paraderte med deres bannere. Derfra gikk det i sluttet tropp til utstillingen, som avholdtes i Deutz i utstillingshallen. Der avholdtes en kongress med deltagelse fra hele Tyskland, hvor fagets interesser diskutertes og hvor tale_rne i særdeleshet kjempet for igjen å måtte bake om søndagen.
Efter kongressens avslutning avholdtes en festmiddag, som fant sted kl. 3. Alle utlendingene var innbudt til å delta i middagen, og ved denne leilighet overrakte Wilhelm Weider med H. Dørffer som tolk det svenske flagg som en gave til Foreningen, hvilket blev mottatt med stort bifall. Om aftenen avholdtes en såkalt Bundesabend med representanter fra hele Tyskland; efter opfordring fra Hugo Tobiason, Oslo og Wilhelm Weider samt fra
de tilstedeværende dansker bragte hr. H. Dørffer ved denne leilighet en hilsen fra de skandinaviske kolleger og venner.
Ved samme leilighet utdeltes medaljer, premier og andre æresbevisninger. Fra foreninger i Tyskland overraktes utallige faneemblemer, sølvgjenstander etc., som gaver til de jubilerende foreninger.
Selve utstillingen var blitt en så stor sukces, at folk måtte lukk~ inn i partier, og der måtte politi til å dirigere tilgangen.
Næsten alle conditoriene i Køln hadde utstilt sine varer, men i stedet for å ha avlukkede montrer med glass og lys i, som vi har hatt, var der lange bord, adskilt for hver utstiller , åpent og tilgjengelig for publikum, hvilket de spiselige varer også vidnet om, da det var svunnet godt inn på fatene, og man kunde se, at der var pillet på de utstilte varer .
Det flotteste på utstillingen· var uten tvil «Kon~itori Reichardt», men. de hadde også ofret en lukket montre til deres varer, men som også uten den hadde vært den dominerende. Der var en meget fin påfugl av blåst karamell og en kaktus også av karamell, 2 bløtkaker, enkle, men vakre, en bok med skrift og et par andre vakre gjenstander.
Eisenmenger hadde utstillet to Baumkuchen, de flotteste jeg har sett, med chokoladegarnering ovenpå, et par bløtkaker og tebrød samt drageer av egen tilvirkning.
Jansen hadde, også i lukket montre, utstillet utelukkende is, hvilket er hans specialitet.
Jeg må dog også nevne den morsomste ide på utstillingen, nemlig et akvarium som inneholdt for-
skjellige fisk, snegler etc. og i bakgrunnen havbunden. Det var utført meget originalt.
Dette var de best utførte arbeider på utstillingen. Dessuten var der utstillet lærtingearbeider fra forskjellige læreår. Vår gode venn Heckmann hadde også ofret sig og utstillet en masse elevarbeider. l:nnvidere hadde han, sittende på utstillingen, elever som laget karamelroser som blev solgt for 20 pfennig, hvilket jeg finner var en feil da de sikkert ikke selges i forretningene til denne pris.
Næste dag avla Weider og jeg besøk hos Eisenmenger og Jansen Når man hører om forretningsforholdene i Tyskland, må vi conditorer sannelig ikke klage. Hos Eisenmenger var der for et år siden 30 svenner beskjeftiget, nu var der kun 12 igjen. Vi fikk elskverdigst forevist arbeidslok~lene av verks. mesteren. Noe lignende hadde Jansen det; der var også for et år siden 28 svenner, nu var der kun 10 igjen. I kafelokalene - der finnes stue og første sal - var hele Iste og 2nen etasje under lås og lukke. Hr. Jansen viste oss rundt deroppe, og vi så der var drysset insektpulver i alle stoler og sofaer; det var satt fullstendig ut av bruk. Hr. Jansen mente . . forholdene blev ennu dårligere til vinteren, og han ønsket kun, at han hadde de 250 000 gullmark han hadde ofret på disse lokaler. Så sørgelig har denne siste krise rammet de tyske co~ditorer.
Om natten tok vi toget til Paris. Om denne by vil jeg kun si, at når man kommer fra velordnede forhold, lukkelov etc., forundres man over, at de parisiske forretninger åpner og lukker, ganske når det passer dem, både søndag og hverdag
Godt arbeide kreve1~ Gorle 1nate1·ialer!
Bruk ·ceou"e,tu,e av merket
og De vil altid bli tilfreds!
NESTLE
OSLO - POSTBOX 401
Et conditori hadde, jeg tror for reklamens skyld, en svenn som stod og arbeidet helt inne i forretningen. Kakene stod på åpen disk ut til gaten, og pariserstøvet fordelte sig rikelig på disken og bordet hvor svennen arbeidet.
Hos de fleste ~onditorer i Paris er arbeidslokalene i kjelleren, og her arbeider svennene under forhold som ikke vilde bli tillatt i Skandinavien. Ikke en eneste gang så jeg, når folk hentet brød hos bakeren, at der var et stykke papir om.
Om søndagen tok vi tilbake til Køln, hvorfra vi kjørte til Diisseldorff, hvor vi overnattet. Det beste kommer j6 alltid til sist, og det beste var besøket hos funke-Kaiser. Funke-Kaiser beskjeftiger 18 svenner, har et samlet personale på mellem 60 og 70 personer og til å ekspedere varer til filialen og bestillinger 3 biler og som en conditor i Køln sa til mig, det mest velinnrettede og største arbeidslokale i Rihnlandet.
Innen jeg slutter, vil jeg gjerne nevne, at man overalt i Tyskland ser hvor de kjemper for de nye ideer med hensyn til å modernisere forretningene i alle brancher. Enkle, men meget smukke var de ombyggede forretninger vi så.
Glade, men trette nådde vi hjem til Kjøbenhavn uten uhell tirsdag aften kl. 6. Weiders tok videre til Malmø, så på en dag var strekningen HannoverMalmø tilbakelagt.
H. Dørfter. (Konditorforeningens medlemsbia~, Kjøbenhavn.)
I BAKERMESTRE! i
~;:~ ~:~u:;~•ko:Jæ;o;s~: •:~1::de~e~
Forenede Bakeres Gjærfabrik
Litt om Savarin. (Forts. fra forr. nr.)
Savarin au Sabayon.
Dyppes i sirup I og serveres varm med vinskum- · sauce. 1 egg og 8 blommer piskes til skum og blandes med litt citronskall og 1/8 liter hvitvin. Sausen kan også om ønskes tilsettes jevning.
Savarin med aprikose-is.
Sirup I overheldes ennu en gang med Madeira, glaseres med citronglasur og fylles med aprikose-is som er blandet med like deler pisket krem og serveres straks.
Stabile kvaliteter
gir Jevn bakst
Savarin Vanilje.
Savarin serveres med vanilje-sauce (8 eggeblom. mer, 150 gram farin, 1 stang vanilje og 1 liter kaffefløte kokes som vanilje-is). Serveres varmt eller koldt.
Savarin å la angelaise.
Serveres med engelsk sauce.
1 kilo syrlige epler kokes med litt vann, passeres og blandes med sukker, citronsaft og pisket krem.
Savarin parisien.
Sirup li benyttes, og serveres varmt eller koldt.
Savarin aux fruits.
Sirup I tilsettes litt Curacao. forskjellige opskårne frukter, aprikoser, ferskener, ananas, · pærer og om ønskes friske jordbær og bananer, blandes med en aprikosesauce S(?m er ti!satt Curacao. «Savarin» aprikoteres, py.ntes med frukter og fruktblandingen fylles i midten.
Savarin aux Abricots.
Sirup I tilsettes maraschino. Aprikoser trekker sig en halv time i saucen, og legges derpå på_ «Savarin» og overhelles med aprikosesauce.
Savarin aux ananas.
Sirup I tilsettes «kirschwasser» og frukten trekker sig heri. «Savarin» skjæres over, ananasskiver legges i mellem, apr.i.koteres og serveres varmt eller koldt.
Savarin å la France.
formen fettes godt og bestrøes med grove hakkede mandler. I deigen blandes finrevne mandler.
Sukker kokes med vann, citronskall trekkes og curacao tilsettes og benyttes som syrup. Aprikoteres og serveres varmt eller koldt.
Savarin aux noisettes.
Deigen tilsettes revne ristede hasselnøtter. Sirup I I I benyttes. Kaken skjæres i tynne skiver og settes sammen med en hasselnøttkrem (kremfløte med nøttesmak) Pyntes med karamelerte hasselnøtter.
Savarin valnøtt.
Som «aux noisettes», men istedenfor hasselnøtter tar man valnøtter.
Savarin praline.
Deigen tilsettes krokant og fylles i en Charlotte form (den er 20 cm bred og 8 cm høi) . Sirup Ill benyttes. Skj~res i tynne skiver og fylles med krokant-krem. Pyntes med topper og små buer av kro. kant.
H. Francke.
Arabisk manna.
forat denne manna skal beholde sin fuktighet og holde sig bløt lengst mulig, pakkes de ferdige stykker i stanjol. Stykkene blir delt op i terninger ( en kvadratcm. store) og pakkes i stanjol så ferske som mulig. fremgangsmåten er følgende: 10 kilo johannesbrød males fint, 5 kilo fikner blir valset; 2,5 kilo kakaopulver og 5 kilo florsukker blandes med en sukkeropløsning ( den består av h~lvparten sukker og halvparten sirup, som blir kokt til 89°) og av dette lages en ·deig som kan kna es.
Den rulles ut til plater, som skjæres op i striper Disse lar man tørre omtrent ½ time, derpå skjærer man dem op i terninger med en tynn, ganske tørr kniv :
Manna-konfekt er en egen sort som er meget velsmakende.
De lages i forskjellige fasonger ( terninger, trekanter, avlange firkanter) .
fremstillingen er følgende :
Av 15 kilo sukker, 4,5 kilo honning og 2,5 kilo blokk-kakao kokes en fondant (til 90°) som uttableres godt og tilsettes 5 kilo tørret, knust og siktet honningkakebrudd og 4 kilo hakkede og ristede mandler. Mandlene må være tørre og ikke henge sammen. Tilsist tilsettes 50 gr. god kanel og 10 gr. pigmentkrydderi.
Er alt · godt blandet, varmes en del av massen godt og piskes ikke helt kold, men lunket. Er massen for tykk tilsettes den issukker.
Derpå helles den i ferdigsatte smurte papirkapsler (omtrent 1 cm . høie) som ristes så overflaten blir j(;vn.
Efterat 'det er stivnet, skjæres det op i de foran nevnte stykker og overtrekkes med kuvertiire, som er tilsatt med optil 50 % kakao.
H. F.
Dette
merke • · - -
Deres merke
Dette mer ke trenger ingen forklaring . D en a lm indelige erfaring tilsier Dem å velge
KJØLE A NLE GG
FABRIKAT BROWN BOVERI
er levert til en rekke av landets konditorier, bl. a. til:
G . Møllhausen, Oslo. 4 anlegg . W. B. Samson, Oslo. Ritz Konditorier, Oslo.
V i står til tjeneste med planer og overslag.
Tordenskjolds Plass .3, Oslo. Telefon 16499 · Til kon fir masjonen.
Et morsomt og originalt mønster er nedenstående billede - Dette kan med litt fantasi utføres på to måter, enten bare som garnering eller kombinert garnering- og karamellarbeide. Jordkloden og visdommens symbol Uglen kan blåses av karamell, li-
keså blekkhuset og pennefjæren. Boken vil selvsagt best passe i marsipan. Landene s om kakaomaleri, solen og dens stråler av garneringsgele og skriften i chokolade. - Man bør også se å få plass til den lille setning:
Livet begynner når skolen slutter. Erfaringen taler gjennem fatter og mutter.
Hvorledes man undgår _ at overtrukket marsipan revi:ier.
Når man overtrekker marsipangjenstander med kuvertiire, så hender det ofte for den deri mindre øvede conditor, at disse allerede efter kort tids forløp revner. Det på fallen d e er, at jo s tørre gjenstandene er, desto mere er de tilbøie li g til å revne. Når dette u held skjer allerede kor t eft e r overtrekningen, så er det ikke allti_d marsipanmassen so m er skyld deri, således som man ofte er tilbøielig til å tro, men kun behandlingsmåten. Man må hol de sig loven for varme og kulde for øie. Kulde trekker sammen og . varme utvider. For å holde de formede marsipangjenstander friske og fuktige, opbevarer man dem fortrinsvis på et kjølig sted, hvor · de såvel innvendig som utvendig antar ·stedets temperatur. Når gjenstandene derpå overtrekkes med kuvertfire, så opvarmes derved marsipanen, den utvider sig og
sprenger kuvertfiredekket da den ingen annen utvei har.
Ved mindre gjenstander er det nu tilstrekkelig i forveien å anbringe dem i et rum med stuetemperatur, hvorav de snart vil være gjennemtrengt. Når marsipanmengden er liten, krever den heller · ikke stor plass ved utvidelse, og det er tilstrekkelig at de på yttersiden får den fornødne temperatur før overtrekningen. Men dette er ikke nok for de større gjenstander. De forblir kolde innvendig og vil da tross all forsiktighet sprenge chokoladehylstret. Så er det bedre at man opbevarer dem med den oprinneltge varme; de avkjøles hurtigere elll1 de opvarmes. Dette s~al man særlig ta i betraktning i småbedrifter, hvor man intet t emperer t rum ~ar til rådighet. Mange u beh a ge ligheter s p ar es derved.
A. B. C.
Hilsen fra Stavanger.
Vi har en liten overraskelse til Dem og kanskje et bidrag til «Bla'e». Ved samarbeide mellem conditormestrene her og Tekn. Aftenskolens direktør, herr Selrod har det lykkes oss å etablere en conditorklasse ved aftenskolen, efter forslag av vår Peder Romsøe. Vi hadde jo en ypperlig lærer i gamle Juell og denne var da også straks villig til atter å ofre sig for det søte fag. Han har nemlig for endel år tilbake lagt inn årene og sluttet forretningen. Conditorklassen har nu vært igang i over I ½ år og læreguttene er meget interessert og gjør store fremskritt på dekorområdet, som for det meste innøves. Der laves desforuten alleslags opsatser i sukker og chokolade og modelleres. Klassen hadde særutstilling på Håndverk- og Industriforeningens utstilling i disse dager og høster velfortjent beundring. Klassens utgifter blev det første år båret av mestrene i byen, men er for dette års vedkommende kommet på skolens budgett. Vi er stolte over dette tiltak og klassen er direktørens kjepphest. Nu skal der anskaffes ovn og flere hjel pemid ler for å gjøre arbeldet mer alsidig. D et er k un adgang for læregutter med lovlig ko ntrakt, me n senere ska l der oprettes ·avdeling for sve nner. F orute n p ra kt isk arbeide får læreguttene også nogen ti mer h-.er uke i faglig kalkulasjon.
pr. A/S Laugmahdens Kond. Yngvar Romsøe.
All s lags fo r sik ri n g
I velsmak og aroma noe for sig selv
VAKSDAL MØ L LE
BERGEN
Postbox 195 Teleg r.adr. ,,Møllen"
Smø rf abrikken Ørn en - Bergen -
leverer landskjente margarinmerker i . condito ri- og bakerikvaliteter
Ag e n ter a n se tt e s.
Eut!.~ I si:_~~~:r~t ~i~~~=~AGAS!~
Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorier
Førsteklasses kvalitet og moderne mønstre.
fRITZØE MØLLER
LAAVII(
H vetemel « Reg al»
Bl. S iktemel
HARMENS & Co. BERGEN
Smør og Egg en Gros
HOIBAl~l
kon'JitormaJ'kin
er levert til de største som de ' minste konditorier. Den første HOBART blev levert i Norge for 11 år siden og går like godt idag uten 1 øres reparasjon. Referancer i hundredtall kan vi opgi. forlang olferte.
A/s VAN BERKELS PATENT
Trondheim Oslo Bergen I
Forlang vor specialkatalog over røstauran/artikler,
Fru Mary Møllhausen,
conditor 0. MølJhausens hustru, døde plutselig den 6. november d. å.
fru conditor Møllhausen var en sjelden sympatisk og elskverdig dame, som med sitt vinnende vesen hadde samlet om sig i sitt gjestfrie hjem mange venner, som dypt vil beklage hennes bortgang og som alltid vil savne henne og huske med hvilken hjertevarme hun alltid møtte en når man fikk den glede å være hennes gjest i hjemmet i Vestre Aker Lil,ce til det siste omfattet fru Møllhausen sin manns forretning med den allerstørste interesse og nedla også der et betydelig arbeide gjennem mange år, tros~ alt det strev og arbeide som hjemmet påla henne som hustru og mor til en stor barneflokk.
fru Møllhausens venner tar in'derlig del i hennes efterlattes store sorg og lyser fred over hennes minne.
· 1. H.
Bisettelse.
fru conditor Møllhausens bisettelse den 11. november d. å. i det nye krematorium blev en meget smukk og stemningsfull sørgehøitidelighet.
Det store krematorium, som for anledningen var rikt pyntet med palmer og laurbærtrær, var fylt til siste plass av familien Møllhausens venner innen håndverksforenings- og frimurerkretser, firmaets store personale m. fl.
Katafalken• var skjult av et nydelig blomsterteppe, sammensatt av hvite chrysantemer og breg-
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedate. (Garanteres at indeholde 1/a mandler og 1/a sukker).
ner. På kisten var lagt en smukk dekorasjon av chrysantemer og bregner.
Blandt de mange smukke blomsterdekorasjoner såes kranser: fra Conditormestrenes landsforening, fra Oslo Conditorlaug, fra Oslo bakermestres forening, fra A.s Motoren Rap, fra fabrikkens styre og funksjonærer m. v. fra Møllhausen's personale var sendt en praktfull sølvkrans.
Efterat strykere hadde utført «Deilig er jorden», sang hr. Sigurd Hoff «Den store, hvite flokk, vi se».
Tredjeprest Fodnes i Vestre Aker citerte med henpeken på avdødes plutselige bortgang ordene : «Et lite åndefang kan ende all vår gang», hvorefter han holdt en vakker og gripende tale over salmeordet «Herre, lær oss å telle våre dager, at -vi kan få visdom i hjertet», hvilket ordsprog lå opslått i fru Møllhausens andaktsbok på hen!}es dødsdag. Pastoren skildret hennes store betydning for hjemmet, og omtalte hvad hun hadde vært for den store venneskare hvortil hun var knyttet med sin kjærlighet og med sine åndsrike bånd.
Senere sang hr. Hoff et par vers av «fred til bot for bittert savn», hvorefter orkestret sluttet med Neuperts «Syng mig hjem».
IUllllllflllllllllllllllllllDIIIIIIIIIIIIIIIII IIIIIIIIIIIIIIHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIH
I UlENLANDSNYTT I
fi1nHIIIIHIIIIIIIIIHllllllllllllllllllllllll llllllllilllllllllllllllllllllllllllllllllllllff . Farsdag
skal man nu forsøke innført i Østerrike, aldeles som man nu allerede har morsdag i de fleste land.
Den første f~rsdag gikk av stablen 3. oktober iår. Vi får nu se oni det blir flere.
I Wien går nu 500 conditorsvenner uten arbeide.
Wiens restauranter og conditorier strides.
I Wien og forøvrig i hele Østerrike står der en hård kamp mellem conditorer og restauratører. Disse siste arbeider med nebb og klør for _ å få istand forbud gående ut på at conditorene skal nektes serveringsret; mens til gjengjeld conditorene vil forby restauratørene å ha egen tilvirkning av conditorl varer og å selge disse til tider som conditorerne ikke har sine forretninger åpne.
Den schweiziske Conditorforeninghar hatt sitt 43. årsmøte i Ziirich. forbundet har nu 750 m~dlemmer. Næste årsiuøte holdes i Geneve. Tre
Drammens Smørf abriker Ltd.
anbefaler som specialitet sin udinerkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
Agent for Bakere og Kondit orer I O,lo :
0. 0 L SEN HOLTER 1 Telefon 9013?
Stabekk 398 Stabekk 398
Specialitet: bl. Sigtemel.
Amk. Hvetemel i utsøkte kvaliteter.
De herrer Conditorer og Bakere!
Forlang av Deres leve ran dører
OEHME & BAIERS
Essenser, Farver, Ek strakter , Lqkk er og Æ th eriske oljer, o g De får utsøkte kvalitete,r til ri melige pri ser .
Oehme & Baiers agent er KASPER STØRSETH
Keysersg t 8 , 0 SLO - Til. 12 622
e l efon ?2 2?4
KRONOLJE
DET MODERNE BAKERIFETT.
FORLANG OFFIERTE BROCHURER OG OPLYSNINGER HOS
KRONOLJEAGENTURET
DAONNINGltNS GATE :113. TLf". :115329. OSLO
Har De vanskeligheter med å få stiD krem til kakene?
WORRMANN & CO.
Berlin S. 0. 16 W usterhausenerstr.
Fabrikalion og Export av alle passende Artikler for Chokoladef abriker og Konditorier.
Repruenlanl :
ROLF CHRISTOPHERSEN
Bjørn Farmandsgt. 3, Oslo Telefon 41 122
medlemmer blev utnevnt til æresmedlemmer; nemlig:
Jules Foner, Ziirich, avdelingsordfører, som har et kjent navn innen conditorfaget, E. Chardou og Walter Hemmeler, alle tre fra Ziirich.
Hr. Veune fra Neuenburg holdt et interessant foredrag om forholdene innen conditorbranchen i Schweiz og arbeidet for å ivareta standens tarv på beste måte i våre di!ger.
Den schweiziske conditorforening blev grunnlagt for 43 år siden og dens daværende 50 medlemmer finnes ennu 3 ilive, David Spriingli, Heinrich Egli og Walter Hemmeler.
Oslo
VI SPEMASKIN
helt ny prøve, svensk fabrikat, aut. smøring 4 hastigheter. Tilbehør: 2 kjeler (15 og 35 liter), 2 visper, 2 bl. spader. 1 deigkrok.
Meget billig tilsalgs.
DØRPELKUS&KUNNEKE
AKERSGT. ;. OSLO
En elektrisk konditorovn på 2 etasjer, tilsammen 12 plater, er billig tilsalgs grundet overgang til større ovn.
Ovnen kan reguleres med en strømstyrke fra 4 1/2 kw. til 10 kw.
Jernbanegatens Conditori, Porsgrund.
«De vil gifte Dem med min datter. Hvor store er Deres inntekter?»
« 17 000.»
«Og med min datters 16 000 -.»
«De er allerede medregnet.»
Ikke så å forstå.
«Jaså, det er Dem som holder foredrag om fred til enhver pris?»
«Ikke til enhver pris. Jeg tar 25,00 kr. pr. fore• drag.»
NORSK CONDITORTIDENDE
Utgit av Conditormestrenes Landsforening Ansvarlig ndakt,r: Cand.jur. Josef"Hanche. Redaktwnskomiti: Hugo Tobiasson, Oslo, H. S. Lan2li, Oslo, Odd Erichsen, Trondheim, og _Trygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver måned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved direkte henvendelse til ekspedisjonen. Kontingent: Kr. 3.00 pr. ¼-aar.
Redaksjon og ekspedisjon: A. M. Hanehes Forlag. Rådhusgaten 24, Oslo, telefon 12181
Redaktøren privat: Telefon 46085