ORGAN FOR (ONDITORSTANDEN
Nr. 1 1
AN S VARLIG REDAKTØR : CAND JUR . JOSEF HANCHE OSLO
Nove m ber 193 0 6. aarg .
(Eftertrykk forbudt.)
Conditorier • 1 gamle dage.
50-års mmner b erømte menns besø k
I Oslo var Ount!zers konditori i Kirkegaten bye ns creme de l a creme og mest søkte, flott og fornem t som det var. Dets spesialiteter var bl. a. Napo l eonskaker, fløteruller og studenterstump, eggedosis og portvin.
Der vanket en rekke berømte stamgjester, således «Christiania Theater »s skuespillere, som frøken Pare l ius, fru Juel, der senere giftet sig med Arnoldus Reimers, Henrik Klause n og først og fremst Johannes Brun, hvis sprudlende humør og utallige morsomme historier gjorde stamgjestenes samvær sær lig festlig.
Dette foregikk nu særlig før skuespillerpersonalet sku lde møte frem på teatret ti l formiddagsprøve.
B lan d t de mange minner om Johannes Brun har sær lig feste t s ig i min hukommelse en, som viser ha ns strålende fortellerkunst:
Henrik Klausen hadde gjort Johannes Brun til sitt store forbillede i komikk. -
Så en dag, da J ohannes Brun kom inn til Giinther, var skuespillerpersonalet ikke i humør.
Stemningen var slapp, og hans ankomst hilstes med jubel.
« Du, Johannes,» sa de til ,ham, «vi er så lei oss, .s å du må fortelle en morsom historie » -
M en Brun svarte: «Jeg har jo fortalt dere alle hi s tcrier, så jeg har ikke flere.»
Men så fikk han et uimotståelig glimt i øinene eg fortsatte :
« Inatt hadde jeg en merkelig drøm. Jeg drømte at jeg var død og vandret over en vakker gress- og blomster b esådd slette.
Så kom jeg til himmelporten, hvor j eg møtte St. Peter, og til ham sa jeg:
«Jeg er skuespiller Johannes Brun fra Christiania Theater.»
«Her sl-ipper ingen skuespillere inn,» svarte St. Peter strengt.
SARPSBORG PAP- & PAPIRINDUSTRI A/s
lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll
SARPSBORG
Salg skontor i Oslo
Toldbodgt. 25 3
Telefon 22 707 - 11995
Forlang tilbud og prøver
Anbefal er sine sammenlægbare B ølgepapæske r & Condiloræsker som særlig er skikket til emballage for Bløtkake-, Kringler & Kransekaker, Opmerksomheten henledes specielt paa vore mønsterbeskyttede Conditoræsker, der ved sit delikate utseende maa betegnes soin den bedste emballage for Conditor-kaker.
Im idlertid satte han himmelporten på kl em, så jeg kunde se innover og fikk øie på Henrik Klausen.
Da sa jeg til St. Peter: «Men der ser jeg jo min kollega Henrik Klausen. »
Da svarte St. Peter: «Ja, det er riktig nokmen han er ikke noen - skuespiller.»
Almindelig jubel i kafeen .
Henrik Klausen rystet på hodet og ruslet ned på teatret før prøven.
Blandt -de øvrige kjente størrelser, der av og til vanket hos Oiinther, var også Nina og Edv. Grieg, når de var i Oslo. Bjørnstjerne Bjørnson tittet også en sjelden gang innom; men det var ikke noe morro med ham. Han satt alltid taus og hørte på andre
Det mest celebre besøk Oiinther har hatt, var da den tyske keiser og kong Oscar Il innfant sig. Ke iseren var på en kjøretur og beså •bl. a. arbeiderboligene på Sagene og Christiania Dampkjøkken , hvor han kom uventet.
Da fikk han høre av en av sitt følge , at byens fineste konditori eiedes av en mann ved navn Oiinther, en tysker. Keiseren var impulsiv og hadde det med å brin ge overraskelser. Han uttalte ønske om å hilse på sin landsmann .
Til stor forbauselse stanset keisere ns kortege straks utenfor konditoriet i Kirkegaten, og keiseren og kong Oscar med suite trådte inn i konditoriet; der var fullt av gjester. Disse reiste sig og vi lde forsvinne.
Men keiseren vinket til dem og bad dem sitte Han tok ;5e lv plass ved et ledig bord med sitt følge, fikk sig sammen med disse servert eggedosis med studenterstump, mens han underholdt en li vli g samtale med Oiinther.
Da han gikk, uttalte han sin beklagels-e ove r ikke å kunne få denne forfriskning servert ved det keiserlige taffel.
Alt dette foregikk i stillhet og uten ovasjoner. Den mektige keiser likte best å ferdes incognilo.
•
Brandis konditori i Bergen var i gamle dage byens fineste og mest søkte.
Brandis var gift med tyskepreste n i Mariakirken, C hristi anse n sin datter, hvis mor var født Oor bitz . Bergen va r i den tid landets største, mest folkerike by med et ivrig samkvem med handelskretser i utlandet , særlig da Tyskland.
Håndverkerne hadde en grundig utdannel se før de begynt e en egen forretn in g, knytt et til laugsves enet.
Efter en mangeårig lær etid måtte den utlært e svenn tiltr-e sin tradisjonsmessige vandretid til utlandet for å sett e sig inn i og praktisere det nye på fagets områder. Slike vandreår, som efte rl ater sig uforg lemme lige minner hos den farende svenn, kunde vare i mange år .
Konditorfaget i Bergen har alltid stått IJ,øit og vært knyttet til ansette og driftige fagchefer, der også i utlandet og blandt turisten e har nydt megen anseel se.
Brandis måtte straks efter læretiden påbegynne s in vandretid som svenn, og som den ildsjel han var, var kun det beste godt nok. Og han kom først hj em efter 15 års opho ld i utlandet.
Brandis var en sj elde n a l vor li g og fornem mann. Da han så åpnet sitt Iste-klas ses konditori, var det utstyrt med datidens beste hjelpemidler. -
Brandis' konditori b lev en av Bergens seværdigheter, p å rang med Mariakirke n, W a lkendorffs tårn m. fl.
Turiststrømmen måtte alltid innom Bergen på sin vei til midnattssolen, og det første sted de besøkte var Brandis' konditori, for der fikk man alt fint i konditorisaker.
Brandis var en streng herre Han hadde Isteklasses svenner og b etj ening.
Han fordret at alle sku lde være korrekte, som han selv.
fl ere fyrst e li ge personer har avlagt besøk i Brandis' konditori, når de var på Norges-besøk
Brandis blev en ve lstående mann og efterlot sig en stor formue da han døde.
Ulrich Christiansen.
Conditoriser på termos.
Av konditor ff. Weider, Linkoping.
Det store fl.ertall av konditorer, iallfall i Sverige, ha1· vel allerede på dette tidspunkt g jort sig bekjent med hvad denne nyhet innebærer av fordeler for konditoriet. Spørsmålet blir nu i første rekke: Er nyheten av så stor ver di at den fortjener å bli tatt op til videre bearbeidelse og eventuell standardisering? -Spørsmål et er videre hvilke fordeler man mener å kunn e innvinne ved anv-endelsen av dette nye system. for allerede fra ·begynn elsen av å komme inn på d en rette vei ved salget av is rpå termos, vil j eg 'her forsøke å gjøre utførlig rede for fremgangsmåten.
Det riktigste av alt er at flaskene på forhånd blir meget godt avkjølet. Jo lavere temperatur man kan opbevare flaskene i, desto lengere vil isen kunne holde sig fast.
Ut fra egne forsøk og erfaringer er jeg kommet til det resultat at is som -har stått på termosbeholdere natten igjennem i en temperatur av miq_us 1820 grader Celsius, samt flasker som har vært -op b evaret i samme temperatur, vil kunne ek spede res under garanti for at den holder sig i ca. 24 timer Legges derimot nyfross-en konditoris i en termosbeholder som holder 4-5 varmegrader, vi l den bare kunne vare 2-3 timer.
På den måt-en kan man g jøre sine egne :beregninger for temperaturl-edning og hvordan denne virker. Det er jo særlig viktig når en ny ide skal gjennem~ føres at den fra begynnelsen av også finner den rette anvendelse. Hvis f.or eksempel termosflaskene ikke -behandles på riktig måte, vil man opleve at kunden får bløt -og halvsmeltet is og blir misfornø.iet og kanskje lar denne sin misfornøielse gå videre til andre. Men hvis kunden 'har fått isen som den skal og bør være, altså av beste kvalitet, kommer kunden tilbake igjen efter å ha konstatert hvor utmerket det er å få kjøpt is på termos. Salget av is på termos er eller s kal ikke utelukkende være :basert på sommeren. Meningen er ved dette enkle system å gjøre sal g-et av konditoris populær~ og å gjøre denne vare lett tilgjengelig hele året rundt, ikke minst på helJ.~gdag,er og ved små festlige anledninger. For landsbygden har utsendelsen av konditoris på termos vist sig meget praktisk og er blitt særdeles velvillig mottatt. Muligheten for å utnytte de allerede gjorte erfaringer er således store Vi er gjennem de større fordringer fra kundenes side tvun. get til å fremstille bak verk i form av forskjellige dekorasjoner til iser. Nettop her gis der anledning til variasjoner i form av større blomster, kurver, vaser
[i)rr.-) ~l~':.is
Hveteblandete Rugmel
tilfredsstiller selv den mest kresne rugbrødspiser .
Forlang "Bjølsens Rugmel ".
Gj
ør et forsøk med mit nye
BAKEPULVER
og bli tilfreds.
11
Hjalmar A. Amundsen
Oslo
etc., såvel av ihip,pen- eller goffermasse, som av krokan, marsipan og karamel. Dek orasjonene settes på fat med spunnet sukker omkring, mens isen kan sendes med i termos, hvorefter det hele utmerket godt kan gjøres ferdig og anrettes hjemme
Hvori ligger så fordelen, vinningen ved dette sy-
Vi levere r den fineste
Marsipanmasse
N ougatmasse
Kuv e rlyre 36 % o~ 40 ¾ fett Kakepynt og Vaniljesukker i bokser og lø s vekt for bakerbruk.
CHOKOLADE FABRIK 1~'s, Trondhjem
Mohr & Giertsen
Bergen
Kolonial en gros
Anbefaler spec ielt t il ko ndit orb ruk
Flormelis
Smult og Krydderier
lllllllllllllllllllll l llllllllllllllllllllllllllllllltllllllllllllllllll~lltll!lllllllllllllllllllllllllllllllll
Rikstelefon 3 648
Tel eg ramadr esse: Mohrgiert ,en
stem. først og fremst muli g h eten for å redusere prien, ,de rn est betyde ]ig,e le tte ls er for transporten av varen og ford e le ne for kund en ve d s el v å kunn e ta is en med s ig hj em. fremforalt vi l enhver konditor forst å å vurd er e betydningen av å kunne borte limin e r e bruk en av n at uris og salt, hvilk et i nær fr emtid ikk e l enger vi l være nødvendig i no e konditori i den utstrekning som hittil, b å d e ved fremstilling av konditoris og ved transport og bevar in g På d et kj øletekniske omr åde er det jo i de se n ere år konstruert mange forskjellige typer av mask iner, bes t e mt såvel for frysning a v is som til opbevaring av d enn e. H er er d et fø rst og fremst spørsmål om va lg av d en r et te type, som passer for e ns egen bedrift. P ersonli g har j eg i to å r benytte t mig av is-
maskinen frigidaire, og med et for mi g utelukkend e godt r esu lt at. Den type frigidai re so m i almindelighet kan anses å p asse for formålet, er den med 2 kom:ervatorer og en isfryser. Maskin en står alltid innsti ll et på min us 18 -20 grader Celsius, h vorved man til enh ve r tid og i løpet av et kvarter kan fryse 5 liter is. Strømforbruket beregnet efter 15 øre pr. kw., dre ier s ig om ca. 40 pr. døgn inklusive den kraft som for bruk es und er se l ve isfrysningen. Pris en for maskinen er 3 35 0 kroner i Sveri ge Hvorl edes s till er nu omk ost nin ge n e sig s a mm e nli gningsvis ved anvende lsen av den gam le me tod e med råis og salt og fremstillingen av ko~,ditoris i fr igidaire? for å gå ut fra en normalbereg nin g for råis, kan man anslå denne til en gjenne msnittspris av 3 øre pr kg. la v t regnet, selv ved anl,egg av islager - hvor man må ta bortsmeltni ng med i heregni ng en, foruten andre omk ost ninger som transport m m Ved tilvirkning av 2 liter konditoris so m f•enere skal fryses i former, ka n man neppe ta hj em mindre enn en halv bl okk eller ca. 80 kg is. De t s kal kansikje fryses to sorter is, en fløt eis , samt en fruktis. Til d et t e m edgå r h a l vparte n av isen plus 3 kg. salt a 5 øre pr. kg. Siden ska l fo rm ene n edi3es, og det forbruk es ytter li gere is og sa lt, for ti l s lutt når det :h ele ska l sendes i konservatorer, ytte rligere å k r eve is og salt. Regnes nu den tid som er anvend t av en gutt, som i rege! en m å ha minst 50 øre timen, sa mt den is og d et sa lt som er forbrukt, for ikke å tale om a lt spill etc. så skal v i s nart finne anledning til å k omm e til nærm er e efterta nke
Dette g jelder jo ved enkelte ,bestillin ge r, men for-
~lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll !I~
' BAKERMESTRE!
~;::k ~:~u:~:•\:J:o;s~: •::~=i~~e~
A/s De Forenede!:~eres Gjærf abrik
~ llllllllllllllllllllllllllll!Ullllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllliillllilllillillllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll !II~ s kjell en blir ikke så avskrekkende stor ved flere bestillinger på en gang.
Hvorled es stiller så den samme frysning sig med frigi<l ai re? J-1,er står maskinen ferdig, ing e n arbeidshjelp behø v,es til å passe den, forme n eller formene se ttes ned i mask inen, som er l ett å kontroll ere. form ene blir ikke ødelagt av is og salt. Pri se n bli r her selvsag t lavere jo flere former som kan fryses. Hvorledes stiller så omkostningene sig ved frysning med fri g idaire? M ask inens innkjøp, 3 350 kroner, n:ed b ereg net amortisering p å 10 år - (dens 1:lrukbarhet og varighet, ifølge fabrikkens utsagn, utgjør dog 25 a 30 år) - blir omkring 1 krone pr. dag , rent er ib eregne t. Strømforbruket e fter 15 øre kw utgjør 30-40 øre pr. døgn, og for dette forbruk 'kan man fryse 30-40 lit er is på dagen, foruten å innsett e former til herdnin g, samtidig som frysning en pågår. Dertil må man r eg ne med det ikke minst viktige, å kµnne utforme og s kape nye ideer for levering a v konditoris, h vilk et i betyd elig grad forenkler arbe id e t sa mtidig som man slipp er alt sø l med behandlingen av naturis. Is og salt befordrer jo d ess.uten ikke i s in almindelighet hverken formenes eller transportkonservator enes varigh,et, som tvertom stadig må fornyes. forøvrig er jo hensikten i første rekk e på e n for kunden praktisk måte å kunne effektuere en b es tilling ut en å være avhengig av b estemte tider på dagen. Videre gj e lder det jo gjennem for-• enkling er å la konditorisen komme mange flere menn es ker til gode og så l,edes øke omsetningen, med andre ord motarbeide hjemmelagningen av is, som har
REYMERSHDLMS KRONDYE
DET MODERNE BAKERIFETT.
FORLANG OFFERTE, BROCH URER OG OPLYSNINGER HOS
REYMERSHOLMS
KRONOLJEA.GENTUR FOR NOA.CE
DRONNINGENS GATE 23 TLF 2532g , OSLO.
grepet stadig mer e om sig, h vilket er en følge av at konditorisen har vært umuli g å opdrive til e n rime lig pris farene for a t våre såkalte bedre bestillinger - på garnerte s elska psise r skulde forsvinne på grunn av det nye og billi ge re system, tror jeg ikke er så store. D e gange r som det v irke li g skal vær•e n oe ekstra til b ord et, tar hu s mødren e sikkert ikke konditoris i termo s, likeså litt som hun når hun har noen venner hjemme til en •enkel souper en kv el d, besti ll er en dekorativ efterrett. D et e r det store publikum som skal ha anledning til å få god konditoris til rimelig pris. D en som vil h ~ sjeJ.dnere og merkeligere saker til e n festli g h et, får finne sig i å bet a le for det. Det skulde g lede mig om min e kolleg er i Norge på grunnlag av foranst ående b etraktnin ger vilde ta saken op såvel i kalkulerin g av kondito,risen so m ved praktiske eksperim enter i konditori et og d e refter uttale sig i Conditortidende, om d e erfarin ger so m _gjøres og eventuelt fre mkomm e m ed an dr e fors la g i denne el ler andre r,etninger
NORSKE EGGCENTRALER OSLO
Te l egramadresse: Eggc entral, Oslo. - Telefoner: 16 362, :?6 ,22, 11111.
F Ø R S TE KL ASS ES E G G, NY LA GT E O G P R ESE R VE R TE
Velsmakende fet Kremfløte
anbefales fra
C. TUFTS MEIERIER
Referance: Telefon hr. conditor Sim. Solberg 161s4 1
Mangeaarig leverandør til de fleste større bakerier i Oslo, Freia Chocoladefabrik, Hjemmenes Vel m. fl.
og
over 100 utsalg
Conditorfaget 1 Tysk1a11d slik som det er idag .
Inne n det tyske konditorfag er der i løpet av det siste ti-år skjedd en meget stor omveltning.
Den håndverksmessige fremst i11 ing av biskuit, sjokolade og praline har måttet vike for den fabrikkmessige produksjon.
Ennvidere er der skjedd en innskrenkning ved al næsten alle ba keri er beskjeftiger sig med fremstilling av konditorvarer. Der er således foregått en, om man vil ka!J.e det, utglidning ved at konditori-erne, bortsett fra en lit en brøkdel er forbundet me d kafeer, og at der forskjellige steder i forbindelse med konditoriet drives handelsvirkso mhet med salg av sjokolade, bonbons og praline.
Fremstilling av brød va rer og annet bakverk foregår kl.Ul i ganske få tilfelle, og da i gansike beskjedne former innen konditorierne.
Konditoriernes hovedprodukter er:
Tebrød i alle mulige tenkelige assortements, kaker, rullater, makroner, dessert, petitfours, is, fløte, fruktsp iser o. s. v. Varene avsettes for ca. 60 pst.s vedkommende direkte til konsumentene, mens ca. 40 pst. leveres til konditorienes kafeer og til viderefor handlere, som for d et meste er hoteller, konsert.kafeer og utfluktssteder.
I følge den siste tyske erhvervstellin g fantes d er i konditorfaget 9 089 faglige virksomheter, og av de de ri bes kjeftigede 47 042 personer var 26 362 menn og 20 680 kvinner.
Siden 1913 er ai<beiderta ll et steget sterkt. Hertil har særlig inflasjonen bidratt, hvorunder et stort antall ikk e-fa gfolk åpnet konditorier . fra år 1923 har man ganske visst kunnet spore e n liten nedgang i dette; men all ik evel består der i mange byer og steder nu dobbelt så mange konditorier som i 1913. Inntil den seneste tid var konditorfaget et overveiende byfag. først i den senere tid synes der å være komm et en forandring heri og
dette s kyldes vel. igrunnen den sterke utvidelse av samferdselsmidlene. Med andre ord, rutebil er har der - som her - hatt en enestående utvikli ng og dette har igjen hatt tilfølge at der i nærsagt alle større landsby er eller om man vil kalle det bymess ige bebodd e landsdeler er etablert konditorier. Idet de r a ll erede nu kan noteres en bemerkelsesverdig tigning i antalfet av konditorier på landet.
Antallet av konditorsvenner var ifølge den siste er hvervstelling 9647 og an t allet av læregutter 5509
Besk j eft ige lsesforholdene innen faget h ar forværr et sig betydelig i forho ld til fø11krigstiden Atbeidsle:;; heten er meget sterk. En ,Jel svenner søker å finne en levev ei ved å gå over til andre fag eller .går over i industrien Den mulighet, de r tidligere bestod i å få ar beide som faglæli konditor i sukkervare og deigvareindustrien , er nu nesten forsvun n et.
Nu beskjeftiges i denne industri, med få undta. ge lse r, kun opl ærte arbeidere og arbeiders ker. Ennu mindre kan svennene i vår tid tenke på å bli mestre. Dette støter igjen på umåtelige vanskeligheter. • først og fremst mangel på kapital og dernest publikums krav til butikkenes og lokalitetenes flott e re utstyr De krav der i våre dager stilles fra mesterens s i,de til en faglært konditor er overordentlig store.
En sve nn som ikke for mår å opfylle nutidens krav med hensyn til kakao-maleri og sukkerblåseri, samt dekorering - kan neppe gjøre regning på å bli ansatt i noe ordentlig konditori. Hertil kommer enn videre, at teknikkens a lmindeli ge fremskridt virker likefrem revolusjonerende på arbeids markedet.
I Tysk land er arbeidsløsheten blandt konditorene for tiden sikkert over 10 pct., hvorfor kondi torsvenner som !kommer til Tyskland fra andre land, neppe har utsikt til å finne beskjeftige lse -
Merk dig disse linjer, du unge, norske svenn!
Alf Nicolaysen.
Staa sammen, Dere som har samme interesser!
Elevarbeide
utført 1 Johannes Speidels Condjtorfagskole, J essen, Elster.
I
I
Kaken med storker blåst i karamell som avbildningen på det e ne fotog r afi viser, er for det første meget dekorativ og for ,det annet svært karakteristisk i anledning barnedåp. Overflate n på kaken er svakt buet og midtstykket ,belagt med en lys grøn marsipan. Kanten er overtrukket med kouverture og delvis belagt med chokolade-krymmel. Den kant der d anner ra mme om det grønne midtstykk e er også av chokolade. Sivet som er nedstukket i kaken innenfor chokoladekanten er av trukken grøn karamell, og storkene er som før omtalt blåst i hvit karamell og derefter sminket. De små babi es som ligger på den grønne bunnflate er utmodellert i klar karamell.
Bill ede nr 2 viser blandt annet en chokoladevase pyntet med chokoladeroser samt somm erfugler sprøitet av glasur. Disse kan selvfølgelig også utføres i karamell.
Bordlampen er utført i delvis kl ar og trukken sukker. figuren e såvel som den avbildede rokokodame e r modellert i marsipan.
for å utføre disse arbeid er, som kanskje for mange ~e r uo verko mm elig ut, er eler dog gjenne m en grundig og personlig instruksjon på skolen anledning for enhver konditor å tilegne sig de nedvendige kunnskaper der gir ham kvalifikasjoner til å fremstille d e ting inne n faget som før har stått for ham som en uopnåelig ting.
Noget 01n julebak_verk:.
Honningkake og lignende :Sorter er gamle og godt likte bakverk som allerede blev brukt på romernes tid. Søte brø<l, bakt med honning blev spist ved store høitider og også ved samme anledning ofret til gudene.
Denne skikk blev ikke bare brukt av romerne , men også av andre folkeslag, f. eks. gudene ved solhve rv.
Mens germanene ennu feiret vintersolhvhv ofret alle Det var almindelig å ofre et levende villsvin (Eber), men de som ikke hadde det fremstillet av honning, mel og kry<lderier bakte avbil,dninger. Dett e blev utvidet ved å ta efterligninger av den runde solskive og av guden selv, ofte ridende på sin ganger. Ved kristendommens innførelse gikk man over til å efterligne Bethle:hem -stjernen og J es u- hj,ert e, alt omfattende kjærlighet i for m av hj erter og stjerner. Dette utartet senere til avbildninger av alk mulige ting som slett ikke 'har noe med oprinnelsen å gjøre.
I begynnelsen av det 16. århundre blev der dannet i Tyskland egne laug som dr ev med å fremstille produkter av h onning, sirup og sukker.
Disse laug danner jo egne erhverv, men allikevel finn es der neppe bakerier hvor der ikke blir fremstillet honningkake. På grunn av at disse kun er biprodukter, mangler det der ofte kjennskap til fremstillirrgen og opskrifter.
De mange spesialiteter bl ir ofte efter lignet, men disse blir sjelden like gode. Hvad kommer det av? Til det kan der bar e svares at ikke alle firmaer i en 'by med verdensry levere r like gode varer. Det · er i almindelighet bar e de største og eldste forretninger som leverer de beste varer, og det er lett forklarlig. Kun de som har det største deiglager kan levere en vare som er best både i utseend e og smak. Ti selv om også deigen er aldri så godt laget, er det ikke alltid mulig å opnå en fullstendig forbindel ,;e mellem alle dele og dette skjer kun ved en lengere la gring av deigen. Herved opnåes en inderlig forbindelse mellem alle grunnstoffer og det vannholdige får tid til å fordunste. -
Små forretninger som lager sine deiger n oe n lå uker før jul, må også til denne tid ha oparbeid et dem, selv om de ikke baker godt Større forr etni nger legg er til side de deig,er som ikke baker godt for å oparbeide dem siden, ofte med blandinge r av andre deiger. Deri li gger meget v:ktig årsak for å opnå en feilfri vare. Kvaliteten av mel et spil '. er også en stor rolle. Hvetemelet skal være gulaktig og helt tørt. Hvis man bruker for fint mel, fal !er kakene l ett sammen, dette kan delvis avhjelpes ved at man blander litt rugmel i.
Der finnes en hel del tyske byer med særlige spesia lit eter, såsom Basel (Leckerli), Aachen (Printen), Frankfurt (Brenten), Offenbach (Peppernøtter), Liegnitz (Bomben) og mange a~dre. Det er ikke bare nu til dags at forretningsfolk har vanske1igheter å bekjempe. Allerede i gamle tider praktiserte honningkakebakere i Halle en fremgangsmåt e som førte til en omgåelse av lovene. Det var høi toll på innføre lse av mel til byen ½ times vei fra byen lå en mølle og her var det at bakerne laget si ne deiger og 'førte dem tollfri til byen.
Mange spesialiteter blev trykket ut i treforme r som mestrene skar selv. I dag er det spesialfabrikkene som leverer de m og da det er vanskelig å skatfe, sådanne for i år vil jeg i det følgende hovedsakelig gi opskrifter, hvor former ikke behøves.
Aachener Print en /
900 gram brun sirup, 1000 gram mel, 200 gram farin, 20 gram anis, nelliker og kanel, 200 gram grov kandissukker, 5 gra m potaske, 60 gram orangeat og citronat. Sirup var mes litt og blandes med alt det øvrige til en deig. Potaske bl øtes i melk og has i og til slutt tas den grove kandis eller kristalsukker i. Rull es ut i små firkantete stykker, stry-
kes med en opløs ning av 125 gram farin og ½ liter vann og stekes i en varm ovn Platen e bør være innsmurt med bivoks.
Print en li
1 600 gram sirup, 300 gram varmes godt, me n kokes ikke, og blandes med 1 600 gram mel, 60 gram fine orangeskall, 15 gram anis, 1 gr. kardemomme, 5 gram nelliker, 15 gram kanel, 5 gram korint er, 10 gram alun (opløst i varmt vann) 10 gram potaske ( opløst i melk) og 300 gram mellemgrov kandis eller kristalsukk er. Ru! les ut og stikkes ut med en rund utstikker, strykes med gelatinevann, bes trø es med grov kandis og kan også langes ut og skjæres i små avlange terninger som klemmes flate i grov kandis og pyntes med en halv hasse lnøtt. 100 gram gir 16-20 stykker. Stekes i e n varm ovn og opbevares helst i blikkbokser. Print ene må være sprøde og tåler ikke fuktighet.
Moppen I.
1 liter melk, 500 gram smør, 1500 gram farin, 50 gram fin karve kokes, avkjøles og blandes med 2 500 gram mel og 30 gram potaske til en fast deig. Rulles ut til små pletter, pyntes med en tynn citronskive og stekes langsomt ved svak varme.
Godt arbeide kreve1 ~ Goc_le 1nate1r ial er !
Bruk ceou11e'itU'ill av merket 1/, 1/.~ og De vil alt id bli tilfreds!
NESTLE
OSLO - POSTBOX 401
Mappen li
5 kilo honningdeig, 15 gram potaske, vanilje, kardemomme, 7 eggeblommer og litt kanel blandes. Rulles ut og skjæres på skrå i små firkanter, strykes med vann, bele gges med \/2 mandel og has i grov kandis og stekes i varm ovn.
Mopp en Ill.
1 250 gram sukker, 10 egg, 3 gram ne lliker , 40 gram potaske ( opløst i melk), 1 250 gram me I blandes. Små stykker, så store som mon!ller settes på plater (strøket med bivoks), belegges med en halv mandel og trykkes flate.
M oppen IV.
1 250 gram honning og 500 gram farin kokes og blandes med 100 gram finhakkede mandler, 125 gram citronat, 25 gram pommeranceskall, 3 gram ingefær, 1O gram blandede krydderier, 1 egg, 1 eggeblomme og 1250 gram mel. Utrulles til små firkanter, strykes med vann og has i finhakkede mandler: Stekes i en varm ovn
MOSS AKTIEMØLLER
V ær fordringsfull med hensyn til melets kvalitet og utseende! Bruk bare hveteblandet rugmel fra Moss Aktiemøller, det opfyller de strengeste krav.
HVETEBLANDET RUGMEL fra. MOSS AKTIEMØLLER
Er De innviet i Lotus-hemmeligheten?
Lotus margarinen eie r alle gode margariners beste egenskapertil bordbruk, siekning, bakning, o. s. v. og allikevel koster den hverken 1,80 eller 1,90, men bare kr. 1,60 pr. kg.
Frank/ urter Br enten.
franikfurter brenten er bekjent overalt, men dessverre får man under dette navn ofte et produkt som er noe ganske annet. Og ennu verre blir det når man forveksler «Brenten med Printen». Hertil bemerkes at «Printen» er en slags honningkake, mens «B r enten» er et mandelbakverk. Mange opskrifter på «Brenten» inneholder eag mel melk eller smør e, ' ' men disse har intet med ekte Brenten å gjøre. Disse skal heller - ikke fremstilles av marsipanmasse fordi de da ikke blir så velsmakende som de ekte. Ekte Brenten kan · opbevares i lang tid og blir bedre i smak ved lagring og var- før en god eksportartikkel til '!ndre verdensdeler. Og da det norske folk er meget glade i mandelbakverk og marsipanartikler, skulde det her hos oss lønne sig og gjøre et forsøk Til fremstillingen benyttes en god mandelsort og fineste ufarvete raffinade. 6 kilo hvite mandler hakkes grovt mens de er fuktige efter ~vskallingen, fiuktes med ½ liter vann og ½ liter Tesenva nn og bland es med 3 kilo sukker. Has i valsemaskinen 2 og 3 ganger til massen er finrev et. Massen ristes i små porsjoner i en flat kobberkjele over meget svak varme og sparkles godt så den ikke le gger sig v,ed. Prøven tas som ved krans ekakemasse eller marsipanmasse Man slår med knyttneven i massen og henger den ikke på hånd en er massen passe ristet.. D en tømmes nu hurtig på en marmorplate for å avkjøles. ET all masse rist et, virkes 3 kilo florsukker unde r. Massen kan nu , oparbeides med en gang eller op,bevares som marsipanmas se i en trekasse bekl-ædtd med papir, Ved oparbeidelsen rulles massen ut med florsukker, 1 ½ cm. tykk. Til små dessertbrenten rulles de n tynnere De firkantede utrullede plater trykkes ut i treformer med hånden, rulles over og sl åes ut av formen, skjæres i stykker og legges på plater som er bestrødd med sukker Tørkes nu i 20 timer ved en temperatur av 20 ° Celsius. Tykkere stykker tørkes lengere
Stekes ved meget svak varme. Brentene må være helt gjennemstekte. De må ikke være h vite eller lysegule innvendig, men må ha en farve som en lysebrun ristet mandel. Skorpen er naturligvis noe mørkere, men må ikke være brent. Steketid en er I h-· 2 timer .
H. f'ran ck e
VI HAR I SNART 30 AR FA•
EGENSKAPER
HERLIG SMAK - DRØI I BRUK ET FRISKT GRØNT UTSEENDE
BRIKERT SUKATEN MED DE .3 GODE
Oi vil fremdeles lave den samme gode "Gregorj" 6u~ at
HANS CLAUSSENS FABRIKER
LOpskrifter til conditorkjøkk.enet.
Da der i mange konditorier også serveres smørbrød, vil jeg ved de følgende opskrifter gi ahvisning på nedlegning av agurker og rødbeter. Strengt tatt hører d e vel ikke hjemme i «Conditor-tidende», vil kanskje noen innvende, men min mening er at en konditor skal være selv:hjulpen på alle områder.
Salat-agurker.
Store slange-ag urk er med små kjerner skjæres e!J.er høvles i fine skiver, saltes lett og blir stående en times tid Has på sikt (ikke metall) så at all saft er løpet av .
Derefter fylles skivene i store Norges-glass og blandes med en god ed dik. Bruk aldri eddikessens. Ovenpå heldes et lag matolje omtrent 1 cm. tykk. Glassen e skrues igjen og opbevares på et kjølig sted. Vil man bruke skivene til smørbrød , tas salaten på dørslag så at saften Tender av, bland agurkene med olje, salt og pepper.
R ødbeter.
Små, runde, mørkerøde rødbeter betraktes som de beste. Større beter er ofte mindre pene i farven
og også ofte trene. Rødbetene vaskes, blad ene skjæres av uten å S'kjære i selve roten, fordi da r ender saften ut. Settes over varmen i koldt vann som står over og kokes i 2 ½ time. Haes derefter i koldt vann og med fingren e fjernes skallet. Skjæres op i skiver, has i krukker, bl andes med pepperrot, karv•e og litt ingefær. 1 liter eddik, 250 gram sukker 'kokes og heldes avkjølet over rødbetene .
Agurker.
Små, fingerlange agurker legges natten over i vann. Børstes godt og legges på et Tent håndklæ Agurkene legges i krukker eller glass med hel pepper, opskåren pepperrot og sennepfrø. Agurkene kan •efte r ønske overhelles med en av følgende ~landinger:
a) 2 liter eddik, 1 liter vann, I 25 gram salt, kokes og avkjøles.
b) 2 ½ liter eddik, 1 kilo sukker kokes og arkjøles.
Berliner Conditoren Messe 1930.
D en ne berlin er-k o ll ege nes å r lige fo ra ns ta ltnin g u t-
øve r bes ta ndi g s tor in te re ss e i fag verd enen, og de t te
be vi se r fø rst og fr e ms t d en s kol os ;a le besøk I de 3 ½
døg n m esse n va r til gjenge li g fo r pu b l iku m har ig j-~n
13l o ms (e r av l,ys zuc k e r.
jud en Kir sc h e n ora n gcg ul k arame l. V a se me is le t a v H ul -
Utfø rt a v h err H e ndric h s, B e r li n, ( B e r lin er K ondito r e n M esse 1930 )
ove r 4 0 0 0 0 menn esk er, d eribl a ndt et stort a ntall fa gfo lk , besøkt d enn e og fag utstillin ge ne. Man så m eg et n yt t, bl. a. et ny tt k r emfl ø tea pparat, en ,ba kpl a t e-puss ema s kin, som sikk ert e r blitt idea le t for enhv er læreg utt. D en n ye tørri s bl ev d emonstr ert m m M en også. ell ers så vi fo rskj e lli ge a ndr e pra ktisk e n yh et er. En
ny ch cko lade-g la ~s ur , e t nyt t t ett , s om al le r ed e h ar
væ rt i bruk i Am erik a i fl er e å r i konditori er og a ndre
l:; es lek te de be dri f t er.
D e t ilre is ende fagfo !k - og disse kom fr a a ll e ka n-
E n ge ls k b ryllupskak e
( W ed d in g Ca k e ) U ll orl a v h e rr B eger , B e r li n
( B e r l in e r K on d it o r e n M esse 1 930 )
te r i T ys kland , d ess u te n fr a Ø s te rrik e, Holl a nd , Sveri ge ; Nor ge , D a nm a rk , En g la nd og Schw eiz t il Be rlin - int er essert e si g se lvfø lge lig mes t for fa g utstillin ge n
Midts tykke t i fa g u ts tillin ge n for es till e t en ov e r 3 meter hø i og lik e bre d eve ntyrbrønn i krok a n , ma rs i-
BAKER- OG KONDITOROVNER
Vi har i mange å r levert elektri ske bak e r- og konditorovn e r , dampkjeler og v armtvann s behold e r e for bak e ri e r og konditorier. De b ø r derfor ikke ansk a ffe elektri s ke b a ker- ell e r konditorovn e r før De har henvendt Dem til o ss . Komplett referan c eli s t e s ende s p å forlan ge nd e
F ø r s te bakerovn l eve rt 191 5
F ø r s t e konditorovn levert 1923
Kjempedamperen "Europa", av marsipan. (Berliner Kondit oren Messe 1g3o .)
pan og karamell. En pik e, modellert i marsipan av en kunstnerhånd, satt på brønnkanten En nesten 2 meter høi vannstråle var utført i hvit karamell og vannet i brønnen var laget av Pomosingele
Av andre prektige utstillingsgj ens tander så v i damperen «Europa» l aget i marsipan, et mege t nøiakt1g utført ar b eide. Også mange pent garnerte kaker og baumkuchen var utstilt, orchideer i karamel, en gruppe med en baumku chen forestillende et ørnerede, en kopi av rådhuset i Schmargendorf i sukker, meget fint utførte garneringsarbeider, engelske bryllypsk ake r nydelig dekorert etc. Den nye moderne stil
OPSKRIFTE R
rlamb ee de Banan es aux cerises. Efterfølgende resept av en utmerket banandessert sta mmer fra d en berømte kjøkkenchef Mr. Escoffier, som også sies å være opfinneren av Pfiris ch M e lba. Seks fullmodne, store bananer skrelles og legges på et langaktig porselensfat eller en fla.t sølvskål. Dette strøes over med farin og en teskje va niljesukker. Sukkeret må være dynket med litt vann og kan ingenlunde ha krystallsukkerets tykkelse (30-31) grader B. Fatet eller skålen med bananene settes i
i konditoriet som utgår fra Lambrec hts fagskole i Wolf.enbtittel gjorde sig fordelaktig bemerket. Noen arbeider av lær-eg utte r var meget gode og viser at vårt fag har en bra eftervekst. Ber li ner Co ndit or- Gehilfen Verein deltok også med mange utst illingsanbeider og med en konkurranse for nye bakverk hvortil bl ev utdelt mange kostbare premier.
Bakere fra Berlin utstilte en rik kolleksjon av brødog bake r va rer , dessuten en kjempemessig lyre lage t av små kringler.
Noen billeder viser leseren litt av de utstilte arbeider på Berliner-konditorernes utstilling . J. M.
noen minutter ,i bakerovnen. I mellemtiden koker m~n •et halvt pund kirsebær i lendersukker. Man lar saften r -enne godt av kirse bærene og ametter d isse i form av en oval krans om bananene, som man tar ut av ovnen såsnart de er noe stekt. Ov-er denne anrettede dessert heller man en skje Kirschwasser Til dette kan man også servere pisket krem.
Savarin und Baba na ch ec!zt F'ran zosisr/zen R.ezepten.
Man lager en gjærdeig av følgende tilsetninger: 500 gr. mel, 2 del. me lk, 20 gr. gjær, 4 egg, 30 gr. su kker, 250 gr. smør, 15 gr. salt og litt citron.
Gjæren blir med ganske lite sukker opløst i lunken melk og blir laget til en såkalt mørdeig med 125 gr. mel, som man lar tilberede. Av de øvrige tilsetninger lager man i mellemtiden den andre gjærdeig ferdig Blander denpå begge og arbeider dem godt sam-
N et top bakere som al dri
fø r bruk. te bakepu l ver - -
Her er en av grunnene:
- - I alle opskrifter kunde man også uten på noe·n måte å nedsette kvalitet, sm ak og utseende, spare fra 40 til 60 0/o av den almindelig anvendte eggmengde. - - Bakepulveret har, spec ielt ved si n kraftige ovnsdrift egenskaper som savnes hos de fle ste andre i handelen forekommende bakepulvere Høl ge anal yse n inneholder det inntil 50 0/o mere , irk so m kullsyre enn andre bakepuh erc. \ Utdrag av Anulysebnis nv '/, 1930 fra St aten s ''e knologiske Jn stilulls Bakerlaboratorium Oslo)
finner nu R oyal Sp ec ia l helt uundværlig i fa get!
Her er nok en:
J eg har foretatt prøver me<l dette bakepulver, sa mtidig med to andre fabrikkers bakepulvere, for hel1 å kunne sammenligne disses ege nskaper. RO YAL SPECIAL BAKEPUL VE R . viste sig å besidde den største drivkraft a,· disse, foruten at det ellers har egenskaper, s om fr em hæver det fordelagtig fremfor de an dr e. (Ulla lc lsc fra herr kondito rme stei· E. E ri c h se n '.l'rondhjcm, datert &. oktober 1930).
Efter opskrifter, oplysninger elle r prøver tilskriv:
Ge n era l age n ter ne
fo r Norge:
- 1--------------
rl
men. På ,hvilken måte, er \ el enhver fagmann klar over Når deigen er godt arbeidet blir den fylt i en godt fettet savar,inform Bare halve form e n kan \'ære fylt med deig. Kakeformen setter man på et varmt sted, så d igen kan gjære. Før kaken er helt avkjølet efter stekningen, blir den dynket i en varm sukkeropløsning av optil 20 g rad er Baume. Kak en suger derved til sig meget av sukk eropløsningen, hvorefter man setter den på et gitter, så det overflødige kan renne av. Før s e rvering en dynker man kaken godt med Kirschwasse r eller rum.
I Frankrike blir kaken før serv er ingen garnert med «Crem Ghantilly» Til den ekte franske Babas nevner vi følgende res ept: 250 gr. fint hv etemel , 1, 10 I. lunken melk, 4 hele egg, 75 gr. smør, 15 gr. sukker, 1O gr. gjær, noe salt og l itt hakk ede hvite mandler.
Av disse notater lager man ferdig en gjærdeig, som fylles i en godt smurt Babaform. Man lar den så gjære og steke. Efterpå fukter man Babaen i en sirup av 150 gr. sukker, ¼ liter vann og en tiendels liter Kirschwasser, hvortil man også føier noen dråper bitter mandelolje. Kaken blir godt dynket med den n e sirup, derpå lagt på et gitter, og før salg eller servering godt dynket m ed rum
Svensk brun honningkak e.
Man lager en fast honningkakedeig av 1 kg. hveteiool, 400 gr. sukker, 300 gr. smør, 1 egg, litt nei-
l ikk, kanel, en· full tekopp brun sirup og ¼. I. fløte. Smør og siirup blir først ·opløst på var men Deigen n: å arbeides godt og må minst hvile e n dag Derpå rulles den tynt ut, utstikkes i den ønskede form og stekes Disse svenske honningkaker blir ikke glasert.
• De er bløte og smaker meg et godt.
Iskaker.
En kake bakt m· fin sand masse skjæres igjennem i midten, overstyker den ene halvdel med jordbærge lc, legger den i en iskakeform, fylles over med aprikcsis, hvorefter formen lukkes godt til. Man sette r iskaken i et fryseskap til frysning Kaken kan servere s hel el ler også opdelt i stykker. Før anretningen garnerer man den med fløte og l egge r ovenpå et friskt jordbær, eller i årsti der som man ikke har dette, med cn liten vannbakkels (eclair) glasert med chokola de .
Bring ebæris.
500 gr. friske bringebær presses gjennem en sikt, og efter en blanding med ¾ liter krystallsukker, 30 gr. sukkersirup, 1 liter vann, saften av tre citroner og litt Bretonrødt, lar man det stå tildekket en halv time Derpå helles bl andi n gen gjennem en fin hårsikt, hvorefter dette blir bra gt til 18 grader derefter i frysemaskinen.
CHRISTIANIA ,GLASMAGASIN
GRUNNL.
Anbefaler sit rikholdige utvalg av Sølvplett og Kuvertartikler for Konditorier
F ørs t e kl as ses k v alit e t og mo dern e m øns tre.
GUMMIMATTER
fra den verdenskjendte fabrik
THE B. F GOODRICH RUBBER CO. - OHIO - U.S.A .
Leve res /ra lager i følgende utførelse r :
PYRAMIDEMATTE - SORT OG HVITT
Egnet som korridorløpere, gulv i bi l er etc
PERFORERTE DØRMATTER
F orske ll ige størrelser - om ønskes med indl~g t navn.
GU MMIAKTI ESELSKAPET
TELEFON NR 29 875 OSLO REVIERSTREDET 3
Drammens
Smørf abril{. er Ltd.
anbefaler som s p e eia lite t sin udmcrkede MARGARIN til Bakerier og Konditorier.
A g ,nl for Bak e r e o g Kon d i t or e r i O s lo:
0. 0 L S E N H O L T E R
Te l efon 1193 0
! skafte - l schokolade - I ste
!skaft e: I liter fløte, 400 gr. florsukker og ½ liter ekstra sterk kaffe blir rørt sammen med litt vaniljelikør og heldt gjennem en hårsikt. Man fryser bare massen litt og serverer den i høie, slanke
1739
For la n g vor s p ecialk_atalog over res tau ranlartik l er.
g.lass, som bare fylles ¾ fullt Ovenpå legges en topp med stivpisket fløte.
l schokolade: 200 gr. fin selskapschokolade blir opvarmet og rørt jevn med en kopp melk. Dette b l ir heldt over i en kjele, hvor der allerede er blande t I liter fløte, 300 gr. sukker og en halv vaniljestang
Massen gis et opkok, hvorefter den siktes oo- røres 0 til den blir kold Fryses så til den b lir halvfrosse n og blir i ,denne tilstand fylt i slanke, tynne g l ass, fylt ove npå med krem. Forfriskningen serveres med et drikkestrå.
I ste: 100 gr. fin Ceylonte traktes, tilsetter denne sterke te 1 liter fløte, 400 gr. sukker. Alt dette passeres med vanilje gjennem en sikt, og den ne masse halvfryses. Isteen fylles derpå i høie glass, pyntet ovenpå med fløte og serveres med drikkestrå.
Vil man ha frukter til dette, bruker man til iskaffe hakkede valnøtter, til ischokolade røde kirsebær og til iste hvite mandler.
Hr r ed ak tø r!
Hr. N. har i Deres september-nummer en intere.'lSant artikkel om ananas, men avslutter denne med en liten hale som ikke bør stå uimotsagt.
Han skriver: «men skulde det være en eller annen fagmann som tror at ananas -essens har sin oprinnelse fra ananas-frukten, så er dette helt feilaktig.» -
Uten her å kunne gå inn på fabrikasjonen av ananas-essensen i sin helhet, vil jeg meddele at man ikke kan fremstille en god ananas-essens uten anvendelse av fr,iske ananas.
En anan~s-essens som er fremstillet på den av hr. N. antydede måte, ved opløsning av smørsurt æthyl etc. i alkohol, vil lett kunde skilles fra en essens av frukt. Den sistnevnte har en rikere finere ' og behageligere aroma enn den kunstige, som virker tørr og ska17p.
Ærbødigst Einar Storm.
Telefoner 181, 142, 3450.
e. C:.J)ahls bryggeri Als
TRON
D HJEM har det beste Øl og lfine ralvand.
Litt om sma le
Sm ak , d et er so m bekjent no e s om ka ll es for god s mak og dårlig smak, ja til og med noe s om rett og s lett kalles smakløst.
Ord~t smak, ve lsmak ende (komm er av d et latinske ord Gustus, tysk G es,chmack, Wohlgeschmack, fransk Gout , Saveur, eng elsk Ta s t e, Saveur). Smak i fys io lo g is k be tydnin g det vil si d et inntrykk som viss e emner virker på tungen og g ommens nerver og så led es på hjern en, hvad enten d et er pe nt ell er s tyg t, god eller ond smak. Det emn e s om skal virk e på s ma ks innet må fr e mfor alt være løselig i d e :1 fukti g h et s om bedekker tungen, ellers opstår ingen kj enning av smak Om ikke he lt al en e, er det do g fornemmelig den fra tungespissen g å end e også kallet tungenerven, der leder smakinntrykk et til hjernen.
D et er s åledes i tung espissen , som sm a ken s karpes t ia kttas. De s p es ielle virknin g er vis s e emner utø ver på smake n, har igj e n vært foranledningen til eg,enskapsordene surt, søtt, salt, bittert, beskt, fett, harskt -o. s v.
D e n s karp e, sammendra.gende, rivend e, brennende, kjøl e nde smaken påvirker d essforut.en ogs å kjensels~in.net. B edærvet , ekkel, vemmelig s mak, vekker tanken h en på de;rned· oft e medfølgende rørel s esforet eel5e r, i menne~kets indr e, sås om breknin ge r , kvelning, .so m ogs å ofte fremkalles.
At smakssinn et i høi grad påv irk es av lukt, syn og kj ense lss innet , er et ve l kj e nt forhold. Man sm aker for eksempel på noe for smaken ømtå lelig emn e, id et man lukker øin en e og kanskje også holder for nese n; best erfares d ette om man av en annen p ers c-n tar sig r ekke et emne uten å vit e hvilket.
Smak i estetisk mening er en naturlig , gjennem opvekst en pø vet og veltren et del av smak s an s ene, idet man derv ed skiller mellem det vakre og det stygge, denne påvirkes dire kte gjennem alt s om er vakkert ,
AINIAINIAS-IESS IE INI S
Frem~tillet av fri .Fk /rukl
Fra
S T ORMS CH EM. LABOR AT O R I UM
·GOILIDIEINI llEA
CEYLON THE
Utsøkt kvalitets-the
Anbefales til Conditori- , Hot: e log Restaurantbruk
F . E. Ro s enl i nd - O s lo
Forl a n g o {f e rl e
T e le fon 6 6 476
te hag-elig eller for øiet inntag ende i form, harmonisk i farve, glans, mat m. m.
Det vi med ett ord kall er smak, har således en meget omfattende betydn.ing og e r igrunn en no e ganske innvikl et, idet det uvilkårlig gjennem øi et påvirker syn s nerv e n og derigj,enn em d et me nneskelige indre, so m igj e n kan ha til føl ge at man uvilkårlig blir h e lt betatt og gansk e ufrivilli g fr emkomm er me d utro p som nei, hv or vakkert, eller fy så stygt.
En konditors smakssinn må opøves og stadig tren es , helst også bevar-es for tobakkens forstyrrende innvirkning i alle dens form er og for daglig bruk a v alkohol i altfor konsentreret form. Hans farvs ans med hensyn til det mer ell e r mindre vakre ho3 ulike farv er og -disses samme nstillinger, bør stadig opøves og skjerpes, for vi som er her i Oslo lettes
fabrikate
Marzipanmasse 0
Marzipanmasse 1
Backmasse
Nougatmasse
Makronenmasse
Fondantmasse
Konfektiirer tit Konditorbruk er altid foran i kvaliteter.
Forlang prøver og priser av min O slo-repræsentant.
KASPEQ STØQSETH
Telefon 12 622
Baumkuchen - Maskiner
Elektrisk- eller Gasfyring med innb ygget. hastighetsregu l ermg.
Praktisk - Renslig - Solid Kraftig konstruksjon Mange r eferenser
Spcsialfabriknl av Firma Carl Wiedemann Nachf. G.m. b. 1-1. - Hamburg
R epresentant: Emil Dohrn, Dronnlngensgt 23 , Oslo
E.L. HELLAND BERGEN
Meieri- og meieribehandlet smør
Nylagte og preserverte egg
TELEGRAMADRESSE: EGGHANDEL
jo dette meget ved at den interesserte fagmann ved beskuelse av de mange og vakre og stadig skiftende utstilling er i konditorvinduene får impulser som kan ha blivende verd
Spesielt bør en fagmann studere den virkning som fremkommer gjennem sammenblanding av ulike aromatiske og velsmakende emner, eller varer, til eksempel iser, tillaget av ulike smaken.de emner.
Ellers har man jo også nu mange og gode ut enlantjske fagbøker, som er å få kjøpt til overkommelig pris, disse !'!r jo gode hjelpekilder og• gir den interesserte fagmann mange og gode ideer der kan få blivende verd for livet, mannen til glede og standen til ære.
Bladets lesere!
Snart er også dette år omme og vårt kjære blad gtår inn i sin 7. årgang. ·
Når undertegnede tenker hl'bake på den tid som er gått, kan j,eg ikke annet enn uttale, at bladets lesere i det forgangne år har latt høre svært lite fra sig. -
Det er kun nogen ganske få konditorer som husker på bladet med stoM og billeder ,og i meget stor utstrekning må vi gå til å kjøpe artikler og billedstoff både fra utlandet og innenlands.
Vi skal til jul sende ut « Norsk Conditortidende»s julenummer og vi trenger selvsagt tekst og billeder som passer for et slikt nummer.
Vi er detior så fri å henvende oss til alle bladets lesere i by og bygd og be om at Dere må sende inn stoff til bladet, så vi i år kan få e t riktig allsidig og godt jul enummer med t-ekst og billeder som passer for julen og som vil gi bladets lesere den ,ekte julestemning.
Husk nu på bladet, send oss tekst og billeder til vårt julenummer snarest og senest innen 8. desember.
· Jos ef Hanche.
Marsipanmasse
er almindelig anerkjendt som den bedste . (Garanteres at indeholde 2/s mandler og 1/ 8 sukker) .
l""'"""r'E'iis'o'N1AL'i'A"""""'I
50 år.
Den landskj en te grosserer, Hjalmar A. Amundsen , som den 16. desember 1926 feiret 25-års-jubileum som forretningsmann - fylte den 30. oktober i år 50 år.
Kun 21 år gammel startet han egen forretning og takket være sin sjeldne dyktighet og energi, har han i årenes løp oparbeidet sin forretning til landets største spesialforretning for bakerier og konditorier.
Hj. A Amundsen
foruten aile s lags varer, føres praktisk talt alle d e ting som trenges i konditorier fra konditorovner til toppen på kransekaken.
firmaet monterer sogar h el e baker.ier og konditorier ferdig med ovner, maskiner og butikkutstyr.
Hjalmar A. Amundsen har også egen s ylt etøifabrikk, kryddermølle og kjemisk fabrikk
Til sist må -0gså nevnes at grosserer Amundsen er innehaver av Den Norske Sukatfabri1k A / S.
Om denne fabrikk uttalt-e en italiensk ekspert efter personlig besikti ge lse at den var verdens mest moderne og sanitære anlegg i sitt slags.
På sin 50 - årsdag fikk Hjalmar A. Amundsen mange synlige bevis på sin popularitet; for der strømmet inn gratulasjoner fra venner og bekjente - nær og fj ern fra
Krempulver
Forlang kun
ZIE~ITH
KREM PULVER
Lager i Oslo: Hegdehaug s v. 29
Tlf. 64 729
D et er det b e s t e og bi I li gst e p å marked et Forhandles a v g ros s i ste r
DR. AU GUST O ET K E R - BIELEFELD
Hans Olberg & Co. A/s
Lybekkergaten 1 OSLO
Telefon 26 186
Telefon 16 J20
Specialforretning
for Bakerier & Conditorier
/;t;\lti llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll!lllllll!llllllillllllll!llllll!llllllllllllllllllllllll!lllllf{lllllllll \:!:l
LY O ~;\ TE!
Alle, selv de mest kresne finder den udmerket.
Repre se ntant : J. GALLEBERG - OSL 0
ScHEE~!!!.Mow1NcKEL A•s
OSLO
Spesialister i kaffe. Kolonial & mel en gros. ·4Kf~A5"~5~fis[;; , , 'llnstalt A/s ·. K I Q K t:6 T. jQ TLF 2Q228 - 201f52
SUN FORSIKRINGSSELSKAP LTD A/s h~¼:'?g~ VERDENS ÆLDSTE BRAND FORSI KRI NGSSELSKA P GENERALAGENT A FOR NORGE AANONSEN DRONNINGENSGT. 26 OSLO. TELEF. 21839
MASKINER
for Bakerie r, Konditorier og Næringsmi d delbranchen o. I.
Telf. 22 9 15 - OS L O
Jacob Schjølbergs
Maskinagentur
u ; centralbankens Gaard, \,:.1 ~EAD - MlXE~ inag. Toldbodgt
~llll!llllt lll tll'II I~ Telefon 72274 f
W ienerbrødfyll Bringebærblanding Jordbærblanding Annanasbland ing Æblemos fra
HELLUM er best, billigst o g d r øiest.
« Norsk Conditortidende» ønsker jubilanten hjertelig til lykike og slutter sig til de manges ønsker o,m at denne driftige forretningsmann ennu i mange år må virke i sin store forretning. #
50 år .
Konditor Th Hansen, Charlottenlund i Danmark fylte den 17 november i år 50 år.
Th. Hansen eller rettere «Th», som han nærmest er kjent under blandt sine koHeger og venner i Danmark og Norge, feiret for 1 ½ år siden sitt 25-årsjubil eum og der blev d enga ng skrevet om hans virke i konditorfaget.
Konditor Th. Hansen har mange venner i Norg~ som på hans 50-årsdag har hedret ham, og « Norsk Conditortidende» slutter sig til de mange Iykønskninger med håp om at hr. «Th» i mange år må virke for sitt fag og dets interesser som han alltid har satt høit.
Oslo Conditorlaug
holdt den 13 . november d . å. sin 36 - årige stiftelses- " fest i «Bristol »s selskapslokaler med damer. festen var meget vellykk et og hadde fått stor tilslutning. Den årlige generalforsamling avholdes 28. november.
Oslo bakermesteres /oreni.ng
holdt -ordinær generalforsamling den 19. november i Håndverkerforeningens Laugsal under ledelse av formannen, bakermester M. Rønning .
Der behandl edes en del indre aniirrgender såJ.e- "' ' des bl. a. oprettelsen av en meglingsnevnd for tvistigheter om grensen i forskjellige håndverksfag TH ny formann istedenfor hr . Rønning, der efter 5 års funksjonstid bestemt frabad sig gjenva,lg, valgt-es bakermester Josef A. Johannessen.
S.om styremedle mmer L. Rolfs-en og Gunnar Samson.
De gjenstående medlemmer av styret er. L. Solberg, Stian Kristensen , H. Giirgens og A. Hansen.
NORSK CONDITORTIDENDE
Utzit a v Conditormestrenes Landsfor e ningAnsvarlig redaktør: Cand jur Josef Hanche
Redaktionskomite : Hug-o Tob iasson , Oslo H. S. Lang-li, Oslo, Odd Erichsen, Trondhjem, ogTrygve Reimers, Bergen.
Utkommer i Oslo 1 gang hver maaned og kan bestilles ved alle landets postanstalter og ved dir,-lcte henvendelse til eksp editionen.
Kontingent : Kr. 3 "') pr ½-aar.
Redaktion og ekspedition: M. Hanehes Forlag , Raadhusgaten 24, Ost , telefon 121 8 1 Redaktøren pri , Telefon 46085