Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Trf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsfgrer overrettssakflrer
Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Arne Myhre.
Sekreter: O.r.sakfprer Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo. Tlf. 332t)17.
Sornrnerens alt overskyggende begivenhet pfl det okonorni,lh-politiske ornrade er den britiske.beslutning om fl sske formelt medle,msskap i Det 'europeiske skonomiske F,ellesskap, vanl,igvis forkortet pnc. nn.rmar'k har fulgt Storbritann'ias eksempel, og begge disse land skal i manedene,fr,emover forhandle med Felresmaiteaets organer om ftretingelsene for fullt medl,emsskap i sammenslutningen. De ovrige I]FTA- land, deriblant Norge, har ikke gitt sfl langt; de har forel"opig bare forpliktet seg til a ,undersoke mulighetene lor en eller annen forrn for tilknytning til EIrc, muligens som s&kalte <<assosierte> medlemmer.
Det er oilttig fl vrere oppmerksorn pi at den britiske (og da,ske) beslutning forelopig ikke innebrerer mer enn at ,forhandlinger skal opptas med sikte pa rn'edlemsskap. Hvorvidt medl,emsskapet skal rbli en iealitet, avhenger av <om det ,kan bli utarbeidet tilfredsstillende arrange,menter for a imotehomme de spesielle behov som Llnited Kingdom, commonwealth og Det europeisk.e Frihandelseforbund (EF.TA) har>,for A s'itere den offisielle britiske erklrcring. Danmark har for sitt vedkomrnende gjort medlernss,kap avhengig av at ogsfl britene slutter seg til.
Betingelsene.
Nir 'de to land har valgt den nevnte frernp;angsmirte, er det fordi en formell soknad om medlemsskap i henhold til paragrat 287 i Romatraktaten --- Fellesmarked,ets <grunnlov> -- er den eneste vei ,fr gfl for i fi anledning til fl forhandl,e om betingelsene for et slikt medlernsskap. Hvilke muligheter man har i s6r hens,eende hvis ,man bare tar sikte pA <assos,iering>>, altsA en losere tilknytning, vet man i dag ingen ting om.
All den stund intet forelopig er avgjort med hensyn til britisk - og dansk medlemsskap i Frellesmarkedetsynes kanskje enkelte at saken har ffltt vel stor plass i dagspressens spalter i de siste ukene.
Det er selvsagt ikke mulig i dag fl ha noen formening om hvorledes fonhandlingene vil lope av. Det eneste man kan ga ut fra med sikkerhet ,er at d'e vil bli bide Iangvarige og vanskelige.
Fellesmarkedets ABC.
Et raskt lite repetisjonskursus i Fellesmarkedets ABC kan kanskje vrere,p6r sin plass na da d,et faktisk kan vrcre aktuelt ogsi for virt land fl gf, m,ed i denne sammenslutning.
'Iraktaten om Eellesmarkedet, den sfrkalte Roma-traktat, ble undertegnet av Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Ned,erland og Luxembourg i Roma i 1957. Et medlemsskap i denne sammenslutning innehrerer bide skonomiske, sosiale og ,poli,tiske forpliktelser for det land som gflr med, men samtidig vil landet ffl visse rettigheter. I korthet ,tar traktaten sikte pfr f olgend,e: a) Felles marked for uarehartdeldvs. felles tolltariff u,tad og avvikling av all toll og andr,e hindr,inger for handelen innenfor omridet. Medlemslandene mister rflderetten over sin tollpoliti,kk.
b) l'elles jordbruksltolitikkprinsipielt otnfatter det felles marked ogs,A jord,bruksprodukte,r og ,en awikling av stotteordn'ingene til jordbruket i de enk,elte land. St'illingen ,her er imidlertid uklar, og mange srerordn'inger kan komme p'fl tale.
c) Felles arbeidsntarkedborgere i et medIemsland skal fritt kunne ta arbeide i andrc medlemslan,d pfl samme betingels'er som landets egn'e borger,e.
d) Fri etableringsrett,et medlemsland mfi stille borg,erne i andre ,medlemsland pfr linje med landets ,egne borgere nflr det gjelder etabl'er,ing. Det kreves altsfl ikke frih'et for etableringsrestriksjoner, men slik behandling for borgere og selskaper i alle medlemsland.
g) Felles samferd.selspolitikk avvikling av restriksjoner pA landtransportene mellom rnedl,emslandene, subs,idier etc,, og konkurranse pir grunnlag av rfri og reell pri'sfastsetting. Sjo- og lufttransport forelopig utenfor.
h) Felles konkurransereglersett'er for'bud 'mot at karteller og stolbedrifter shader utviklingen av nrer.ingslivet innenfor omrfldet.
i) Forbud mot statsstatte. Sosiale ststtetiltak og regionale utbyggingstiltak (Nord-Norgeplanen) kan dog godtas.
j) Harmonisering au lougiuningdet vil etterhvert ,bli sokt gjennomfort mest mulig ensart'ede lovregler fo,r medl,ems.landene innen de f orskjellige rettsomrAder, som f eks. selskapslovgivning, skat'terett, nreringslovgivning etc. Dette innebener bl. a. at man kan gjore regning med at myndighetene vil mitte legge om sin skattepolitikk, bl. a. innfor'e l'emp'elige r,e avs krivn'in gs r,egl er, ;beskatni n g av aksjeselskaper, progr,esjonsregler osv.
k) Feltes skonomisk politikk. Tar i forste rekke sikte pfl harmonisering av konjunkturpolitikken. Det etabler,es konsultasjonsplikt, .m,en Hindend,e vedtak for medlemslandene kan bare fattes ved enstemmighetaltsfl veto.
l) Felles handelspolitikk ouerfor utenuerdenenmedlemsland'ene vil ikke l'enger kunne inngA separate handelsavtal,er med utenverdenen. AIle slike avtal,er mA inngAs av fellesskapet som holhet. Dette vil innebar,e en ves,en,tlig beskjrering av m'edlemslandenes handlefrihet. Ved en liberal handelspolitikk overfor utenverdenen vi,l dog beskjreringen bli begr'enset.
m) Harmonisering au sosialpolitikken.Ffl 'forpliktelser. Ansees som resultat av gjennomforingen av forpliktelsene pfl de andre punkter. Likelonnsprinsippet dog fastsatt som forpliktende. De europeiske sosiale fond v:rl dog f,A stor innflytelse pA flytting og omskolering av arbeids,kraft.
Vid,ere om,fatter samarbeidet en europeisk investeningsbank og et europeisk universitet. Fel-
lesskapet mfi ogsir se,es i forbindelse med Den europeiske Kull- og Stfllunion, som har vrert i virksomhet ,i flere flr.
Sarordningler. Det vil antagelig va:ne adgang til srerordninger og srrfor,behold ved en tilslutn,ingflere av rn,edlemmene,har tatt slike forbehold. Det er d'erimot ikke lilart hva <,assosiasjon> med fellesmarkedet innebrerer. Romatraktaten si'er trare at d'et skal vrcre gjensidige rettigheter og forplik'telser i et assosiasjonsforhold. De b,eti'ngelser et land kan oppnir, vil antagelig vrcre avhengige av vedkommend,e lands forhandl'ingsposisjon overfor fellesskapet. Det sannsynlig,e resul'tat er i fsrste rekke gj'ensidige toll-lettelser. Ved <assosiasjon> vil et land neppe ,bl'i medl'em av fellesskapets organer og vil neppe kunne p,&virke utviklingen i,nnenfor fellesskapet. Samtlige,m,edlemsland har vetorett ,mot assos,iasjonsavtaler. Hellas har nylig fAtt assosiert status i EEC, og Tyrkia og de nederlandske Antiller har sskt om det samme.
Et uiktig s/crfff.
Pi bakgrunn av det <skj'ema> som her er oppstillet over rettigheter og forpl'iktelse'r inn'enfor IIEC er det ganske klart at et land som slutter s'eg til som fullt m,edlem tar'et overor'dentlig hetydningsfullt skritt. Man brenner bokstavelig talt alle broer bak seg, for medl'emss'kapet i EEC er uoppsigel,ig (i motsetning til EFTA, hvor m'edlemsskapet kan sies opp med et visst var'sel). EEC ,er ogsfl en sam.menslutning med langt mer vidtgiende politiske og okonomiske formil enn f ri,handel sf orbund,et.
I forste re,kke stAr man overfor de rent konstitusjonelle problemer et medlemsskap re'iser. Man m,fl jo avgi en god del myndigh'et til overnasjonale organer, og sporsmilet er da om'd'ette er forenlig med de enkelte lands konstitusjon. Til dette kommer si de mange problemer av okonornisk art som dukker opp i forb'indelse med en inntreden i Fell'es,markedetproblemer som kan vrere hoyst ulike for de ulike bransjer og nreninger.
Und,er disse omstendi$heter er det i og 'for seg ikke det minste rart at EFTA-statene snsker 5r gfl forsiktig frem og ikke ta overilte beslutninger. Dette gjelder i srerdel'eshet de tre trad'isjonelt <<noytrale> stater, Sverige, Sveits og Osterrike.
Norge stdr i noe av en mellomstilling. Regjeringen har ipenbart ikke villet binde seg til noe bestemt 5lsnflpunht i sporsmfilet om medlemsskap forelopi,g, og ,dette er blitt kritisert i 'en stor d'el av pressen.
P& d,en ann.en s,ide har det fra visse hold ,bl. a. fiskerinaringen og lad,bruket, hevet seg advarende roster mot et m,edlemsska'pman er nyensynlig redd for at et fullt medlemsskap i Fellesmarkedet vil bidra til fl und,ergrave disse nreringers stilling.
Regjeringen sier at saken trenger ytterligere u,tr.edning, og i mflnedene fremover ,kan man vente en haup; av nye dokum,enter som skal belyse ,forskjellige sider ved saken (i tillegg til den hauge,n man har fra for).
Hvetemel LARVIK
SENTRALBORD.. 44OO TELEGRAMADR. : .M@LLENE,
1000 f[at"og
\laLnfraLn
Vi har mange ganger tatt med v6,re lesere pi besok i de storste utenlandske konditoribedrifters6. som Lyons i London, Motta i rtalia osv. uten sammenligning for ovrig har vi ogsi navn her hjemme som skiller seg klart ut. som for eksempel Ddtlet Martens -4,/S i Bergen.
Vi g5.r vel neppe noens z€re for nar om vi tillater oss 6, sli fast at dette firma ikke bare hever seg langt over gjennomsnittet, men vel st6r i en klasse for seg selv.
Avisen <<Dagen>, Bergen, avla en visitt hos Diflef Martens A,/S for morsdag i 6r, og vi har latt oss friste til nedenfor & gjengi signaturen <<hannes>>' skildring av sine inntrykk, selv om det skjer noe sent.
I\{orsdagen falt i ir sanlnlen ured fastelavnssondag, og'begge disse dagene er riktig velkomne anledninger f,or store og srni kake-Monser.
Hva to slike kakedager pfl en dag betyr for et stort bakeri, fikk vi forleden anledning til ved selr.syn i sette oss inn ,i pi en interessant rundtur i byens eldste og storste bakeri, Ditle,f Martens A/S som <,brodfor> ca. 60 000 mennes,ker. Det uroderne stortbakeriet har hardt kjor foran en slik helg, og det svirret med store tall og ditto kakemengder i hele det store 6-etasjer kakehuset til Martens. Produksjonssjef Alf Tefre satte brillene pi, tok fram sitt store produksjonsskjema og leste opp tall som fikk oss til fl se hvite melthauger sfl store som ,hus og tusenvis av ,boller som trillet fofbi. Deilige kaker i assortert utvalg paraderte foran oynene vflre, rnen Tefre ramset opp og la sammen hundrevis av liter rned flotekrem so,rn skal bruhes til fyll og pynt i anledning helgen.
Omtrent f 0 000 kaker av forskjellig slag har vi kalkulert med til de,nne ,helge,n, forteller produksjonssjef Tefre etter endt oppsummering av sine kake-k,olonner.Vi regner med i selge ca. 1000 bunner til dem s,orn ,vil pynte flotekakene sine selv. Si lager vi ca. 1000 store flotekaker og 8000 andre f5,lte kaker i ,en noe lavere pr,isklasse. Utenom ,dette selges det .mye formkake og ca. 12 000 smfl, fylte dessertkaker, og i anledning rfastelavnssondagen lager vi ogsfl endel fastelavns,bakverk og ca. 500 kringler. Omtrent 20 tonn imel i dragnet gflr rned til he,le vflr produksjon, og til kondiloriet vil det denne helgen ,bli brukt noe sint som 2500 liter flotekrem!
Det er fsrst etter at disse imponerende tallene er blitt oss rforkynt, at vi sA sm,fltt hegynrner 6 fatte hvilke dimensjoner og rhvilken kapasitet en slik storrbedrift har. Takket vere moderne hjelpemidler og en stab pi ca. 400 ans,atte alt
i alt, er det rnu'lig i ffl kjernpenraskineriet til e rulle sflvidt fort og effektivt som det mfl f,or ti forsyne tusener av rnennesker rned rferskt og forsteklasses bakver,k.
Men thvordan greier dere fl ti,l,fredsstille etter.sporselen foran en s6r kake-krevende helg som denne?
Jo, takket vrere de mod,erne hjelpemidler vi i dag r&r over kan v,i gjore en stor del av arbeidet pi fonhAnd. Artbeidspresset er stort foran en slik ,helg, og da mA alle kond,itorier inns,tille seg p& fl gjore alt det som gjores kan unna pfl forhflnd, sier Tefre. Og han legger til at Morsdagen er den atbsolutt travleste helg i landets konditorier. Bakeriene ,har det travlere til jul og piske, men for kakebakerne er Morsdagen toplrdag. Ellers l<om,mer 17. ma,i, fastelavn og 1. mai som de neste tre blant de fire st,or,e.
En rundtur i bedri,ftens forskjel,lige avdelinger fortel'ler oss at bakingen ,i et ,moderne storbakeri skiller seg temmelig sterkt ut fra den rn/iten vi selv gjor det p5. nfrr vi setter oss pf, kjokken'krakk,en og visper ftrlotekakerore i en halv ti,me til armene dovner. Eller kjevler ut leiver som skal ,vrere yrtynne og sA spro at det
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 13 2l 17 Telegr.adr. (B U CH H OLDT"
Keysersgt. I, Oslo 15 ESSENSER fo, Baker og Konditorbruk
)
gilhull i dcm hare vi nalrlner oss. I Nlartens fire avdelingerhond'itori,,bakeri, kjeksfabrikk og makaronifdbrikkbJir kaker, brod og kjehs til i kjevlemaskiner eller pa transporttbind som forer dem videre til digre st'ekeovner der rnan antakelig kan steke rhel.e elefanter. For storrelsens skyld, altsfl.
Mellom smekkrfulle kakereoler og velluktende stekeovner startet vi vflr ferd inne pfl konditoriets tebrsdavde,ling i 4. etasje, der en tebroddeig av noe uvante dimensjo,ner nettopp var under arrbeid pi rbakebordet. ,Deigen skulle bli til vel 30 tdbrodkringler, og en rikelig omgang med smsrinnknaing,fi,[p den for den gikk inn i rkjevlemaskinen som kjevlet den ut i passelig tykkelse. Fire mix-mastere som hver tar 80 'liter sorger for fl piske fyll og forskjellige kakemasser, mens krernlflste blir pisket i en spesialkonstruert piskemaskin. Deigen lages i en bland,emaskin som spesielt er ,beregnet pfl tebroddeig, og rtivarene kom'mer ferdig oppmfllt i oppveiingsspann.
Morsomt er det ogsfl fl se rhvorrdlan tebrodstengene blir lagt ut, <<krydret> med godt innhold og ibrettet med kjappe fingre etterrhvert som transportb6rndet g&r sin gang. 6-8 mann har hver sin operasjon ved bakobordet eller oppslags'bordet som det ,heter i fag-terminologien, og nflr tebrodstan'gen er ,kommet til end,en av bordet, ,er den ferdig til fl gfl rett i ovnen. De spesialkonstruerte ovnene rhar rh,ver plass til 12 store stekeplater, d,vs. 24 store tebrsdkringler c[n gangen.
Pi konditoriets ,finere avdeling er det alle de lekre rfylte kakene ',blir til. Her pyntes <Hvite Damer>, Valnott-, Ro'm- og Krokan-kaker i innsmigrende ,farger og sirlige msnstre. Produksjonssjef Tefre viser oss rbedrirftens msnsterbok der man selv kan velge ut hvilket msnster man vil ha. Her er spesielle m,otiiver for bursdag, bryllup, jul og morsdag 'for 6r nevn,e noen. I anledning morsdagen Ii tusenvis av sme Inarsi,panskilt med <<Til Mor> pfl, klar til 6r sette spissen pfl deilige flstekaker som forhflpentlig vil'vrcre en kjrenkommen overraskelse for mange mottakere i morgen. Pi denne avdelingen kreves det stor finger,ferdighet og nennsom,me hender. Lyserode ,mars'ipanroser ,trsrer nemlig med til det som lages for hin'd, og all,e som lrar provd, vet at marsipan elet smfintlig mater,iale Fr arbeide ,med. Men de erfarne konditor,ene har ingen vanskeligheter med fl trylle fram pene monstre og roser som er i ferd med 5 springe ut, ser det ut til.
Ute i den stor,e ekspediisjonslhallen er det travelt ,n5rr kaker av alle slrag fyller hyllene og venter pfl & bli pakket. Men de raske pakkedamene so'm har ansvaret rfor ,hver sine ,varer, s,orger for at kassene blir 'fylte etterhvert og sendt ned i forste etasje imed heis til utkjor,ing. Berlinenboller, kvintettboller, okseoyner, marsipanskErler, rouladeskiver, romlboller og eggepletter kommer hver pfl sine brett og frister kakeglade sjeler. lladde det vrert i gaml'e dager, ville vi nok lra snsket oss i pakke-damenes, sted. Men ogsfl kakeIysten ,horer med til det som er forgjengelig, dessverre.
SA var vi ,ferdige med konditoriet da, konstaterer Tefre .og lukker en tung dar ,bak oss. Men
cn trappc nctl cr rlct nyc, tnoderrne tnaskiner sorn leverer og tar irnot llrod. Daglig brod til 60 000 menneskcr. Og det hele gfir sfi fort og rasjonelt at det er bare sf,vidt vi greier & folge deigen med oynene i dcn kvikke, men innviklete operasjonen den gjennomgelmens den tblir til brod. For dette er ,brsdfabr,ikk i ordets egentlige betydning. Like fra ,melet blir tapp.et gjenno,m ror og direkte ned i eltekarene til de gylne hrodene kommer ,du.ftende ut frra en kjempes'tekeovn. Mesteparten av anbeidet foregflr ved ftrjelp av maskinerdet er jamnt slutt pfl den tiden da en baker ,knadde ,brsd. Men raskt handlag kreves det likevel av dem som skal mate og ta unna fra de effektive rnas,kinene. Eltekarene blir nayaktig ,veiet og innholdet rblir tilsatt gjrcr og andre ingredienser for karet trilles videre og ,blir satt til ,heving. Sfl rblir,deigen drelt opp i passende stykker i en maskin, og deigstykkene lrlir dormet til ,brod ved fl passere flere valser og b&nd. Si utroli,g det enn lyder, sfl er det likevel sant. Martens storste stekeovn er pi 60 kvadratmeter og steker 2000 rbrod i timen ! Under ste,kingen liggelbrsdene p6 bAnd og vandrer gjennom ovnen i passelig temperatur, og ,kornmer sfl ut for e bli transportert videre p6 auto,matisk vis. Denne kjempeovnen gr.eier imid,lertid ikke e steke altnede i 2. etasje er det nok en stor ovn til, ,der to miann er i full svi'ng med fl legge ferdi,ge ,kneitpbrod pfl plater s,om <<s'lukes)> av ovnen. Her kommer 1000 ferdigstekte rbrod ut i timen, gflr ned i en <sjakt) og videre ned i forste etasje der de blir pakket ,i kasser og kiort omkring til ,byens 42 Martens-utsalg og kundene i distriktet.
Noe av det som imponerte oss mest pfl vir lange vandring var ellers de to bollemaskinene som hver med sin sinnri,ke mekanikk ruller 4000 boller i timen. To ,mann har ,full jobLr med & ta imot dem og sette dem pfl plass. Disse maskinene lager al'le slags ,boller, rundstykker og vorterbrod, og vi ,kunne ikke Ia vrere 6r send'e en lleundrende tanke til den som rhar cxppfunnet hollemaskinen. Etter vflr mening en atskillig rner fortjenstfull prestasjon enn den han gjorde, han med kruttet. Men mennesket lever jo som bekjent ikke av brod alene.
Pfl <tellingen) som det populrert kalles, det store ekspedisjon,slokalet der varene pakkes og sendes ut, ble vi overlatt i reklamesjef Kjeld Thomassens trygge 'hender etterat den rode lykten ,hadde lyst ,knafti,g for Tefre. Overalt i bedriften ,er det nemlig et signalsystem sorn lyser i f,orskjellige farger og slik rforteller hvem som rblir <<etterlyst>.Rodt og,hvitt lys er for meg, f,orklarer Tefre smilende rfsr han gikk og skulle <ta seg av en ,kunde>.
Vi avsluttet vir o,ppdagingsferd i <<kake-huset> ute pA plassen der de 30 rbilene tar irrnot brod- og kahekasser til utkjoring. Og lher fant vi det eneste som var s,rnfltt pi hele bedrirften, nemlig utkj,orselen som faktisk er laget for hes,t og vogn.Vi hadde de siste rhestene like til etter krigen, og inn,kjorselen er nok laget med tanke pi dem, sier reklamesjefen.
Og si var det bare det tbeste igjen -- en deilig kopp kafife og to kakefat med ,haug pi inne p,A spiseromrmet.
FYttMASSE lltreffere
PAIS BRAN
WIENERFYITIIASSE
FERDIGIAGEf
Laget av mandler og avbitrede aprikoskjerner. f'yldig og god smak.
PAIS
FERDIGIAGEf ilAKR0ililASSE for baking og wienerfyll et topp-produkt laget av de beste r6stoffer som kan skaffes i verden i dag. Med vAr makronmasse fir De den rene karakteristiske makronsmak som publikum foretrekker.
Med, til,setning aD eggehuite er d,en ypperlig t,i,l fyrstekake.
PAIS
BRAN
WIE NER FYI L ITA S S E, FA Sf
Leveres i uoppblandet form. Meget rimelig p.g.a. lave emballasjeomkostninger. De tilsetter selv vaske til passe konsistens.
Forts. fra forrige nr.
For produksjon av nreringsmidler var blitt industri, var nreringsmiddelkontrollens oppgave kontroll ,av ristoffer, resten var kjokkenarbeide. NAr det gjelder lovbestemmelser om tilsetningsstoffer til na:ringsmi,dler er det i prinsippet to linjer man kan folge. Den ene er fl fastsette hvilke stoffer som er forbudt. Den annen er Er fastsette hvilke stoffer som er tillatt. I praksis gjor dette en enorm forskjell. Eksempel pfl det forste har vi i margarinloven. Den sier bl. a. at margarin og liknende produkter ikke mA vrere tilsatt andre konserverings,midler enn koksalt, og ikke vrere farvet med farvestoffer som anses sunnhetsskadelige. Kommer da et firma p& den glimrende id6 at en skal sette tirl et stoff som hindrer at margarinen ,sp,ruter p& pannen under stekning, og de gir ut fra at stoffet er ufarlig, kan en oppleve en slik affrere som i Nederland. (SAfremt meldingene i avisene er riktige). Eksempel pA den annen linje er forskriftene for kjott og kjottvarer. Der bestemmes konkret hva som er lovlig fl tilsette. Dermed er alle andre tilsetninger forbudt, uansett hva hensikten er. Det er ikke tvilsomt at den siste linje er den riktige, og det er den som har fremtiden for seg.
Det finnes neppe noe land hvor nreringsmiddelkontrollen er sA streng og konsekvent nAr det gjelder nrcringsmiddelindustrien som U.S.A. Der gjelder som en selvfolge at bare stoffer som er offisielt tillatt og godkjent, mfi benyttes som tilsetningsstoffer i neringsmiddelindustrien. Det sarnme gjelder ogs& emballasje for nreringsmidler som f. ehs. lakker som beny,ttes pf, innsiden av hermetikkbokser. Ikke nok med det. Pi etiketten for bl. a. hermetiske matvarer mfr innholdets sammensetning stA nevnt i den rekkefolge som det forekommer i fadlende mengder. Sorn eksempel kan nevnes,blodpudding: Innhold: okseblod, vann, talg, byggryn, sukker, rugmel, rosiner, sal.t og krydder. En mA jo ,si at en derved har imstekommet et rimelig krav fra kunden om at han pA etiketten kan lese hva den maten han kjoper inneholder. 'fil sammenlik-
ning kan nevnes at i Norge er det nok med rett og slett Blodpuddin,g. Bl. a. er det i Norge et forhold som i de senere Ar har skapt et behov for nye tilsetningsstoffer i f. eks. polser. En utstrakt markedsregulering av kjott ved innrfrysing, volder s6r store vanskeligheter for kjottindustrien at en har vrert nodt til 6 benytte kjemikalier for A bedre vannbindingsevnen ved opparbeiding av frosset kjott. Dessuten har et stort fettoverskudd fsr,t til et behov for emulgeringsmidler hvorved det er mulig A blande inn meget stsrre mengder fett i polsene enn tidJigere. Det er ennA ukjent hvordan vAr nreringsmiddel-lovgivning r,'il stille seg til disse stoffene.
D et of f entlige kontrollappatat.
Laboratorie-kontrollen nyter g,odt av en rivende teknisk utvikling. Ved hjelp av nye metoder, kan kontrollen pA en ganske annen mite enn for <kikke produsenten i kortene>. I ialle vAre storre byer er det under HelserAdene utbygget en nrering,smiddel-kontroll med inspektorer (kontrollorer) og laboratoriekontroll. I resten av landet er det vel ,bare omegnskommu,nene rundt de storste ,byene som etter overenskomst og samarbeide med nabobyen, har en tilsvarende kontroll. Derav rfremgFrr at i over storstedelen av landet finnes intet effektivt kontrollapparat. Derfor opplever vi f. eks. til stadig- het at indignerte husmodre ringer til narings- rniddelkontrollen i byen o,g spor hvorfor kjottdeigen og polsene i byen ikke har ,slik <frisk> og fin rodliarge som de har hos handelsmannen pi ,landet. Som regel skyldes dette nettopp at pi <landet> finnes ikke noen kontroll som kan skride inn mot en ulovlig <<make up> av kjottvarene ved hjelp av kjemikalier. Verre er det at vi savner en effektiv hygienisk hontroll med mesteparten av de delikatessevarer som markedsfores fra disse stedene til byen.
I henhold til den nye kjottkontroll-loven skal det i byer og ,bymessig bebyggede strsk ned til 1000 innbygere, innfores kjottkontroll.
Produsentene.
Det kan med en gang slAs fast at det bare er ved et lojalt sarnarbeide fra folk i nre.ringsmiddel,bransjen, at en offentlig nreringsmiddelkon(Over til neste side.)
9skzet4-maskinez
Lag Deres egen desserfis
2 stk. Reidar Andersen iskrem,maskiner med automatikk for soft,ice. Porsjonsfrysere, amerikansk Mils system. Kr. 7000,- pr. stk.
4 stk Odd soft,ice maskiner med sveitsisk frysehode, Frigidaire kjolekompressor. Kr. 5000,- pr. stk.
Maskinene selges med lzettzirs garanti, og kan leveres omglende. Maskinene demonstreres pi anmodning.
Henvendelse: Arne Johaneenl Moss. Tlf. 1l9i
BJOR,N
ROREMASKIlI
lsser ethvert hlundeprohlem
Disse tekniske fordeler gjlr
BJpRN til morkedets mest effektive r/remoskin:
* Trinnlps hostighetsregulering.
rk Automotisk kjelefeste gjlr ot kjelen sitter fost uten slork.
* Effektive verktgy.
* Effektiv plonetbevegelse.
* Enkel og robust konstruksjon.
* Ny formgiving med glotte floter gir lett renhold.
Spesialf orretning en gros for .bakerier og conditorier :
Kolonial en gros
Ssren
IsvalO
ETABLERT I9O5
RADHUSGATEN 4 , OSLO
TELEFON 420128 , 414282
Kryddermalle
Kemisk laboratorium
Verktoy etc.
Alle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte.
Baker, og Konditorovner.
CArn etifrettet -
Anzrt beste. zerthme/
(Til oppklebning pl kakebrikker, poser elc')
Ogsi alle sorler selyklebende elikeller.
JOHAN MICHELET A.S - rromrosr.5b,osto GRAFISK INDUSII
Lif av hvert om f"g og faguttrykk
Bismerpund: eldre vektenhet for matr,arer, 6 hg.
Bittersj okolade : kakaomasse uten tilsetning av sukker
Bittermandelol je: ekte flyktig olje sorn dannes ved spalting av amygdaline i bitre mandler .bestflr av bensaldehyd. Syntetisk mandelolje er et surrogat som frernstilles av toluol, m& ikke betegnes ekte.
Blanchere: ,blansjere, forvelle
troll kan gjennomfore ,sin oppgave. Heldigvis lever vi i et land hvor flertallet ,av de ansvarlige har en slik moralsk standard at de legger godviljen til. Jo stsrre forretningen er, desto storre er ,ansvaret, og d,esto stsrre mi de moralske krav v&re. Dreier det seg om mo,nopoler, mi en i samfunnets interesse kreve abs,olutt ,lojalitet. I praksis vil nrcringsmiddelkontrollens oppgave p& mange mAter, vrere veiledende og pedagogisk. Den mi opplyse om 'hva som er lovlig og ulovlig, hvor,dan en skal brere seg ad for i unng6 infeksjoner osv.
Mange bransjer driver fagskoler som f. eks. hermetikkfagskolen, meieriskoler osv. hvor de fremtidige yrkesutovere ogsi fir en hygienisk skolering. Likeledes er det mange bransjer som driver en effektiv egen-kontroll med sine produkter. Det er ofte en kontroll som ikke bare er i pakt med den offentlige neringsm,iddelkontrolls prinsipper, men de er enda mer vidtgflende. Men sporsm6l om god hygiene og tilsetninger er som kjent ikke b,are spor,smil om kunnskaper. Det ,er ogsfl et pengesporsmil, og i en hard konkurranse kan en nok oppleve at det er <<uforferdede> kjekkaser som prover seg. Kontrorllen har da den utvei A anmelde f,orholdet til politiet, stoppe arbeidet, beslaglegge varene ,eller rett og slett stenge forretningen. Det sier seg selv at jo s,torre okonomiske in.teresser som knytter seg til foretagendet, desto van,skeligere er oppgaven for kontrollen i slike tilfelle.
Oppmgking au grensene for den offentlige r t aer ing s mid d elko nt r o ll. Det er opp til helserfldene og herredsstyren,e i ,de enkelte kommuner fl avgjore i hvilken utstrekning de vil hindheve nreringsmiddelforskriftene. Det er ikke tvil om at i m,ange kommuner 'sover naringsmiddelkontrollen, men i dag gAr hrandelen med neringsmidler pfl tvers av kommunegrensene, og folk krysser ogsi grensene som aldni fsr. Derfor ligger det i samfunnets interesse fl ff; en offentlig og tidsmessig nreringsmiddelkontroll pfl tvers av kommunegrensene. Det mfi vrere et rimelig krav.
Blandet frukt:(torret) handels,betegnelse f. eks. for 2 deIer plo,mmer, 1 del aprikos, 1 del prere og 1 del fersken,er.
Blandet silttemel: 85 /6 rug og 15 % hvete.
Bordfrukt: allslags finere frukt ber,egnet til i nytes i ri tilstand, forskjellig fra matfrukt, mest brukt om epler.
Bordf ruktsortering: (eplesortering) skjer etter kvalitet og storrelse Norsk standard (500 B) har betegnelsen <standard ekstra> (feilfri vare) og ellers <<standard fin>, Sortering <C> og <Frasortert>. Etter storrelse anvendes <N{eget store>) for vekt pr. frukt over 15 og (inntil 118 stk. i fruktkasse nr. 1.) <<Store> for vekt 150120 S (163-168 i fruktkasse nr. 1) <SmA> for vekt 100-70 g; jfr. merkelapper.
Boston-bread: sort, sott amerikansk br,sd.
Bourdalou, Aprikos: syltet anrettet p& butterdeig med marsipankrem.
Bramleg's Seedling: meget godt husholdni,ngs-eple.
Brandy:
betegnelse brukt for drikkebrennevin av konjakktyper nAr varen ikke er god nok til i tilfredsstille kravene for Cognac; ifr. Konjakk.
Brasiliansk nstt
Brusilnotter: Paranotter.
Brennende saus: tilsatt arrak, konjakk, rom, helt over retten (Plumpudding eller pannekaker) og tent pA fsr alkoholen fordamper.
Brente mandler: avskallete sste mandler kokt med sukker i gryte og tf,flr herved et blankt overdrag av karamelisert sukker.
Pyntesaker- ikke kctlter
I A/S Juno's annonse de siste par ganger har. d,et som firmaets spesialite,t stfitt oppgitt: Pgnte- kaker. Meni,ngen ,er imidlertid ikke at det utmerkede ,leverandorfirma har begyn,t A gfl konditoren i nreringen. Spesialiteten skal selvfolgelig v'nre Pgntesaker.
Red.
Sett hart
Pa
konditoriet og
Sa,gnet lortel,l,er om kong Miilas, at alt han rorte Deil ble lil, gttll- Det et uel, et uttr?lkk for itet almenmenneskelige trekk, dt l)i lett linner ilet Di interesserer oss /or alle stad'er' Da BUTIKKYR,KErS sal,gs- og serudcerneilarbeid,er forled'en beui,Iget aeg en kopp te og en kake p& et kontl,itori, gikk d,et tkke beil,re. Han s(t rtd' konil,itortserteringen ,ned, <<butikksetgerblikk> og Iant d,e sa',nn1,e problemene dgienpd' gocl,t og oontl,t. Og han santes ,txange gamle og kjente sannheter om satrg og kundebetieni,ng blc frdskat opp pd, en tnorsom, mtlte L,eal, d, ses frd kond,i'toribordet.
Au Le.ktor Johs. Lunde, Butikkf agskolen i Bergen.
Konditoriet er lite, men pent. Det er proppfullt av rnennes,kersa:rlig unge fruer og eldr,e darner som har r,rcrt lt8r shopping i sentrum og nA skal ha seg en pust og prat etter innkjops,runden. Ornsorgen for de slanke linjer suspenderes fo'r en halvtimes tid, -- en d'el av gjesten'e s'er fo,r nvrig ikke ut t'il i vrcre tynget av d,enslags bekymringer resten av dagen heller. Sted'et er kjont for sine gode kaker og sin sterke haffe. Tilliten til ,bakverket okes ved at konditor,mesteren, i sn,ehvit frakk og hoy kokkelue, selv opptrer bak disken. Til kaffen serveres en mugge med kokt vann og en lit'en trykt seddel som forteller at den ehte mokka kan ,bland'es rned 'r'annet, hvis man foretrekker den mindre sterk. Ilcgge deler -- bflde den trauste mesteren og de't lille kaffer,fld,et,er ypperl'ig og tillitv'ekkende reklam,e. Det ,sty,rker gjestenes folelse av personlig ornso.rg og hoy kvali,tet.
Forretningen er utstyrt med automatisk <koordner>>. Utenfor inngangsdoren er det s,at't opp en plakat som anrnoder gjesten om fl trekke et nurnlner i apparatet like inn'enrfor, og pi veggen ornor ekspedisjonsdisk€n er det anbrakt et lysende nurnrnertabli. En klohke sl,fir hver gang numrneret skirfter (en <<surnmer> hadd'e forreste.n vttrt bedr,eden ustanselige klokkeskingringen kan virke litt enerr,:erende). D'e't mangler he,llelikke en pen plakat som'ber kundene slappe av og sc 1rfl varene Inens ,de venter p6r s'i'n tur. N'Ion ik,ke de'tte systernet kun,ne brukes i flere butikhcr enn tilfellet er, ogs8r 1li mindre steder? Det kan ta litt tid for kundene 'innstiller ,seg PFr det og personalet blir fortrolig med d'et, men det sl)arer begge parter 'for meget ergrelse og irritasjon. Her i kondito,ri,et giar man imidlertid nettopp nfl en l,iten feil: I et I'itt still,er'e interval slutter rna,n fl bruk.e apparatet. Nir koen sEr saml'er seg opp igjen, har noen num.mer og noen ikke' Den auto,matiske ksordner,en mi brukes kons'ekvont, hvis den skal fylle sin oppgave.
Ved kakedisken moter vi straks et servicep'rohlem: IIn del av kundene skal ,bestille for servering, andre skal kjope kaker og selskapssmorbrod med seg hjern. B,etjeningen av de sist,e tar gjern,e meget lenger tid enn ekspedringen av serveringskundene. Her ville det vrcre behov for en elastisk fordeling over to eks,ped,isjonssteder, slik at hjemkjap og seruering fihk hvert sitt sted ved disken, mens selgerne naturligv'is mfit'te hjelpe hverandre ved i tre til der det i oyeblikket var det storste p'ress.Iln tilsvarende for-
deling av kundene langs d'ishene ved 'hjelll av skilter ville sikkert kunne avhjelpe ek,sped,isjons,presset i mange,butihker. PA den annen side minnes man om at en for sterk .spesialisering av butikkselgerne pEr s'tr,en-gt avgrensede avd,elinger kan virke uheldig. Jeg tenker pfl en farve,handel hvo,r' man kan bli st&ende i Iang tid v'ed <farvedisken>> ,fordi selgeren ved de,n er opptatt i telefonen, lnens selgerne ved de and,re diskene - for vaskemidler, redskap os\I. -stflr <le,dige pfi torve't>.
Passasjen rnellom bordene er trang; det skyldes ikke bare at lokalet er l'ite og ,har mitt'et utnyttes fullt ut. A,rki'tekten har f6tt utrol'ig mange bord inn uten at plase'ringen virker sjenere,nde. NI,en ,damene har alts'Er vart pfl shopping op; har lraklier o.g kur\rer og vesker rned segog paraplyer som stikker ut fra stolsetene i alle r'etninger. Man m'i al,tsi broyte seg'fram. Moter man se en ,serveringsdame med full-las,tet ibrett, mA man hanskje sl& retrett gjennom halve lokale,t Lrryis hun ikk,e treltil side; og det gjor'hun 'ikke alltidhun'har travelt og <gfir pi>. Ni er jo gjesten i dette tilfelle en ,mann (og forhflpentlig en kavaler); men flesteparten av de besok'ende er darner. Her s,t&r yi overfor et nyt,t s,ervice,problem som o6;si er aktuelt i andre butikker: IIn selger bor alltid ha tid til A la en kunde passere. Kunden er en gjest, og gjest'en skal alltid gA forst! Nirr rnan sEr er kotnmet pi plass ved sitt bord, ve,nter man spent pi det en har 'besti'I,t. Fo,rst er det venteti'den: den llor jo iklte vrre fo'r lang. SA er det rekkefolgen: det er jo i'rriterende at de to ved nabobordet, som vitterlig kom fem minuttere senere, skal ffl fsrst ! R'imelig ventetid og rettferd,i€i rekkefolge er viktige servicekrav i alle slags butikker. Men s& er man ogsi spent p6r om varene blir brakt av den damen som bare setter dem fra seg pi ,bordkanten lengst bort fra en selv, eller av den andre ,som virke.lig seruerer,anbringer koppen like ,foran ,en, med skjeen pfl den r,iktige sider av sk5rlen, asj,etten til venstre, servietten ved siden av, tekannen og vannkannen innen rekkevidde og med h6rndta'kene den rette vei,enog som sier <<vrcr sA god> og ser pd en med 'et vennlig smil. D,e,t smaker atskillig bedr,e da ! Og mon hun re,kker s$r meget mi,ndre enn den andre? Hun <selger> i hvert fall mer, det er det neppe tvil om. For hun skaper hygge og gir en lyst til 6 komme igjen. Og her som i enrhver rforretning er det seruicegtelsen som s,elger det neste kundEbesoket.
Jo, man kan gjore s,eg mange tanker om butikksalg og ,bu,tikkservice over ,en kopp kaffe pfl et konditori.
(
Smorform lra Telemark.
dla, en ser p& vir,e kakegarneri,ngcr, de sorn har vart og d,et som er, ,blir det nrerliggen,de & tenke pi hvor mon forbildene for vflr dekor er hentet f.ra. Ell,er siden vi ,er norske, kunne det vrcre fristende i sporre om en ikke kunne lage nye som er typisk norsk i kakedekor. En inspirasjonskilde for slik dekor skull,e d,et vare nrerliggende fl finn,e i r,,Ar folkekunst, treskjaring og rosemaling. Serlig vil rosemaling,en omformet og 'tillempet etter vflr t,ids krav ku,nne gi vflrt p.raktiske dekorar,beide ver'difu,l.lt stoff med gammel god norsk form og farge,folelse.
Man har ennA i behold rnengder av gamle ting, med rosemaling o. l. sorn stadig vekker den samme heundring, ikke minst hos utlendinger. Mens h6ndens kunst i sydlandene var tr,ellegjerninger, satte her i norden selv konger sin are i f, vrere kyndige ,i kunstferdig h6,ndverk. Sagaen
Ozsta €trtnfuh2irtrt ^ls
Lillehammer, tlf.: 51 361
Spesialilel: ESKER o9 BRETT
ril
bakeri og kondilori
Slandardslsrrelse, lagervare, omg. levering
OdA 9)custod
(Ettertrykk forbudt)
fortcller at Olav den Hellige selv har skfiret dragehode pfl en av sine langs,k'ip.
Overleveringen av vfir folk'ekunst har gitt langsomt si den har ffltt tid til 5r omforme seg og fi et nasjonalt preg og ,har pfi d,enne rn6rte en sjeld,en hoy ku'nstnerisk verdi.
I)et var forst i treskjrcr,er-kunsten at trangen til dckorativt arb,eide gjord'e seg gjeldende. Men norske treskjrcrer.e fikk ofte andre oppgaver enn i pryde bondens ,hus, i,nnbo og andre bruksting, J'ernverk.ene som drev med ovnstoping overlot til treskjrerere fl lage stop,eformene for sine produkter. Pi gravmin,ner i klebersten, som en finner ,p,fl kirheg&rdene i Gud,brandsdalen er der ogsA dekor som ,er treskjrerernes verk. Det var dern som 'mfltte til nAr en skulle Iage trykkforIner av tre for <Liibecker marsipankaker> o. l. otJ
Sverigesgt. l5 Oslo
Ielefon: 68 00 5.t
Mottar all sLags Yask
Spesialitet: BAKER OG KONDITORVASK
Monster tru suibrenni,ng pA tre.
Monster fra ilorfglling som metl, sine hiertemoti,ver kunme ucere o*el egnet for ooerfori,ng til garnering.
forrner. Jeg husker enni i ha brukt slike former i konditoriet i min lrcretid.
Forst senere kom .rosemaleren inn i folkekunsten, id,et oljemal,ingen som dannet forutsetninge nfor hans arbeide fsrst kom i b'ruk omkring 1700-tallet. Ros,emalingens blomstringstid mfl 'regnes mellorn 1750 til 1850. Den mest verdifulle rosemaling finner en pA olboller, brudekister og skap, men enk'olte l.flget s'eg ogsfl p8r romutsmykning i storre stil.
I Hallingdal, Telemark og rnellomliggende strok har vel rosemalingen nfldd sitt hoyeste. Men en finner ogs6r srerpreget,e ting i Vest-Agder, Sunn.more og Trondelag. En blir ofte ov'errasket ved i se den s'indrige konstruksjon som monstrene har (se ill.) og den allsidige og hoye tekniske ferdighet sorn arbeidene vis,er.
Tenker vi p,fl dekor av nreringsmidler vi,l man blant hrukstingene finne smsrform'ene som var fine trykk-former til dekor av bordsmsret.
Drihkekar, tiner og brodfat fra garnmel tid var typiske 'treskjarerarbeider som ogsfl var rosemalt. Som vAre ,kaker til'horer disse bru,ks'gjenstanden,e festbordet. D,et skulle sfiledes v&re gunstig h, fare tradisjonene vide're og i ,rosemaling og treskjarerarbeide 5 finn'e grunnlaget for en typisk norsk dekor.
AI{ANAS SYLTETOY
USTOKT KYATITET tit tinelig ?zis
SIGURD ECKLUND 0sL0
T[F.: SEI{TR.B 333874
OHI KRYMME[
leoeres i 5 forslejellige faroer og i sjokolade
Oslo Kiemiske lndustri
L'Orsa & Clausen N,€RINGSMIDDELFABRIKK
Stort hotellmange konditorer
Ver'dens mest beromte hotell er vel uten tvil det kjent,e Waldorf-Astoria i New York. Hotellet er pi hele 47 etasjer, og det er ikke alminnel,ige etasjer hellermen ,etasjer av en usedvanlig bredde. Det kan n,evnes at fra 28. til 42. etasje bor d,e,t rbare gjester for hvem det alltid er reservert vrerelser, salonger eller suit,er. Det vil igjen si kongelige personer, presidenter, industr,ielle storfyrster o. l.
Det skal litt av et kjokken til fo,r i forsyne gjester og personale med mat pfl et sted som Waldorf Astoria. I alt skal daglig 7 000 personer ha sitt <daglige brod> pfi hotellet. Det er en selvfolge at det ogsfi hnrer et stort konditori til hotellet.
Kond,itoravdelingen ved Wa.ldorf Astoria t,e,ller 28 konditorer, hver og en spesialist pi s,itt omrAde. Sjefskonditoren, mr. Ritz, er en ekte Ne.vl' York'er, men har lrert sitt fag i Sveits.
Det er stadig nok i henge fingrene i fo,r de mange konditorene. Det skal d,aglig lage,s desserter til middagen, kaffekaker, spesial-arbeider til anmeldte selskaper etc. etc. Vi kan nevne en enkelt bestilling: Da den nErvrerende pr,esiden'ts soster feiret sitt bryllup pA ,hotellet, ble det bestilt en 'bryllupskake i konditoriet (engelsk sidan) pfi seks etasjer. Bruden rnitte klatre opp p& en stol for A klare ,fl skjrere opp kaken - slik skikk og bruk krever. Med bryllupsklokken av marsipan i topp,en, var kaken godt og vel sine to meter hoy. Allikevel er ikke dette noe srerlig imponerend,e ,for konditorene i Waldo,rf Astorias konditori. Det hender ogslr at de kan ffl bestillinger pi kaker dob,belt sfl hoye -altsi i 12 etasjer. Prisen for en slik kake kan ligge pi ca. 4l-r0 dollars --eller nrcrmere 3500 norske kroner.
Det er selvfolgelig ikl<e smfitterier som daglig Incdgir av rflstoffer i konditoriet. Vi kan nevne at det blant annet g&r med ca. 150 kg mandler pr. dag. Daglig se,rver,es over 1000 bakverk, av brod og rundstyk,ker. Disse varene leveres fra et bakeri ute i byen som sikkert er godt ,fornoy<l rn,ed s,in ,faste hotell-forb,ind,else som avtar 1000 brod og 12 000 rundstSrkkcr daglig.
VI GRATULERER:
6112 7905
15/12 1909
75172 1927
79172 791.2
2U72 7970
2Ut2 1888
22172 19OO
22172 7970
23172 7908
H. Sigvartseen, Grorud, Oslo.
Odd Brustad, Berum, pr. Oslo. Per Samson, Oslo.
Erik Bekkevold, Gjovik. Johan I(. Johansen, Oslo. Odd Erichsen, Trondheim. Hjalmar A. Holbye, Oslo. Leif K. Ronnevig, Lillesand. Sigurd Hegdahl, Steinkjer.
QanopaoUsukret mandelmassetil det ideelle marsipanoverrekk
Kalkulasjon: Ca. 4.30 pr. kg ferdig overtrekk.
Teleloner:
+ Lilletorget. I - OSIO
Leueranrloren hat ordet
TEHTIKUHL
serYeringsdisk
Lehrnkuhls Serveringsdisk ipner rnuligheter for rasl<ere og mer kontinuerlig servering. Den gocle plassutnyttelse og oversikt bidrar til rasjonell betj,ening og oket salg. Smorbrod, I<aker, sigaretter etc. gis en delikat og salgsskapende utstilling. Disken er beregnet pfr A betjenes av bare 6n serveringsdame, som fflr fullstend,ig kontroll over utlerrering av mat og drikke samt innkassering av penger.
Disken har ,et elegant og tiltalende utseende. I standard utforelse er alt synlig treverk av mahogni, mens f ronten er kledd med lister og brennlakkert, gront strekkmetall, som har stor holdbarhet mot er,.entuelle stot og slag. For ovrig kan alle kombinasjoner av treverk og frontmateriale leveres.
Lehmkuhl Serveringsdisk har denne nndeling: Fra kundeside.' En kontaktkjolt utsti'llingsplate med plass til 3 anretningsfat beregnet p,fl smor,brod. Platen er av rustfritt stirl. Over smorbrodene er en glass,hylle, ogsit ,for 3 anretningsfat rnecl plass til rvienerbrod, torre kaker o' l. Lys-
Oslo Papirinduslri A.s
GR@NNEGATE 21 - OSLO
Centralbord 69 32 90
POSEFABRIKK
PAPIR EN GROS
TRYKKERI
BOKBINDERI
stoffror gir varen,e cn riktig belysn,ing. Den kontaktkjolte utstillingsplaten skjermes av glassplater, slik at maten stflr beskyttet.
Under den kontaktkjolte utstillingsplaten finnes to atskilte kjolerorn pfl tilsammen 325 'lite'r. Det e,ne hjolerom har to hyller, det andre 6n hylle. Dorlukkerne er lirsbare.
I fron,ten finnes vider,e et utstillingsrom for rnineralvann, sigaretter, sjokolade osv. Va'rene belyses av et skjermet lysstoffror. Hylle for sukhcr og flote, salt og pepper samt bestikkbakken ,cr plasert i diskens ,front, slik at gjestene forsyner seg s,elv. C)ver og bak besti'kkhakk'en er det en plate for kassa- eller summeringsapparat. En lflsbar skuff er plasert under denne plate.
Fra betjeningsside: Yed siden av kjoleseksjonen er en plate,for varmeribord, saftkjsler, kaffetrakter, sjokoladetrakter, polsegrill etc. En dobb.elt jordet stikkontakt er montert ved platen. Uncler apparatplaten er en hylle for tallerkener' asjetter, kopper, skfrler, glass o. 1., avh'engig av hvilket a,pparat som installeres. Servis'e kan ogsfl plaseres pfl bunnplaten.
Alle'hyller er belagt med plastlaminat som gir en varig og slitester'k overflate. Hyllene er dessuten lette i hold,e rene. I diskens venstre hjorn'e' sett fra betjeningssiden, er det plas'ert 1stk. 'Iecumseh kompressolmed t/+ HK. elektrisk rnotor og luftkjolt kondensator. KjoLemaskin'en er meget driftssikker, har en lydlos gang og min'irnalt stro,mforhruk.
Disken leveres som en ferdig enhet, montert pi 4 so.lide, listrare trinser. Den trenger ing'en rnontas,je. Det eneste man har 6r gjore, er fl sette stopselet i stikkontakten.
Lehmkuhl Serveringsdisk med d'e rene linjer, praktiske detaljer og utsokte materialer er en ideell disk for smfl og melloms'tore serveringssted er.
Fyro tysko honungskqkor
Fylldo Choklod-Lebkuchen
5 kg honung
25 gr
40 gr
50 gr
100 gr hjorthornssalt pottaska kryddblandning socker
Av ingredienserna gdres en deg. Hjorthornssalt och pottaska blandas i som i >>Thorner Kathrinchen>. Degen kavlas 3 mm tjock samt delas upp i 15 cm breda remsor.
Fyllning: Mandelmassa smaksatt med kakaopulver och nigot kanel grires spritsbar med iiggvita.
2 mm tjock fyllning spritsas i mitten av ltingderna som sedan vikas och viindas.
4 cm breda bitar sktlras och bal<as.
De kalla pitarna doppas p5" tiversidan med choklad, kammas och dekoreras med en halv valnrit som bilden visar.
Sponsko niitter
Honungsdeg uppblandas med grovt hackad nougat och russin.
Kryddor, pottaska och hjorthornssalt tillstittes i normal proportion som i >>Thorner l(athrinchen>.
Degen kavlas 3 mm tjock. Runda bitar stickes ut i vars mitt en klick lingonsylt spritsas. tr'yllningen omslutes med deg som till Berlinermunkar. Bakas i varm ugn och glaseras direkt efter bakningen med vaniljglasyr. Botten doppas i choklad.
O De fyra recepten med bilder tir med vederlltirligt tillst&nd av utgivaren hH.mtade ur Specialittiten aus Zucker Sirup, Honing av Gottfried Friedrich.
Honungskokor
Thorner Kothrinchen
400 gr
350 gr
100 gr2st
7O gr 25 gt
10 gr
10 gr
800 gr
500 gr
En del honung socker fett iigg vatten kryddblandning hjorthornssalt pottaska vetemjcil rAgmjril av sockret kokas upp med vatten. Honung'och fett r<ires i.
Resterande socker, egg och kryddor vispas upp. Allt blandas till en deg i maskinen.
Dela degen och arbeta i den ena delen pottaska och i den den andra hjorthornssalt och blanda dtirefter bAda degarna &ter tillsammans i maskinen.
Kavla degen rt mm tjock och skiir den i 8 x 5 cm stora bitar, pensla dem med 2igg och dekorera dem som bilden visar. Efter hakningen glaseras med vaniljvattenglasyr,
Wolldiirner Lebkuchen
2,5
25 gr hjorthornssalt
3O gr pottaska tillsiittes som i receptet ovan.
2,5 5 kg'honungsdeg kg sirapsdeg kg druvsockerdeg t I \ I blandas viil i degmashin
Sist blandas i degen:
100 gr finhackade, syltade citronskal
100 gr finhackade, syltade apelsinskal
30 gr kanel
10 gr nejlikor
10 g'r kardemumma
200 gr piment
15 g:r anis
Den viil genomarbetade degen kavlas 4 mm tjock och stickes i bitar som bilden visar. Bakas i god vdrme och penslas direkt efter bakningen med Lebkuchenlack. Niir kakorna er torra g'arneras de med kristyr etc. enligt bilden.
a M d,nadens b akts erk f r d,n K onditor f ackskolan
Becept nr 3
Kungsloppor
f Fackskolans serie ligger huvudvikten p& recept som iir mycket enkla och rationella att framstiilla i stor skala och i boppklass d& det giiller kvalitet.
Kungstoppar ltimpar sig utmerkt att framstiilla i stora satser och fryses ner fcir att sedan tagas upp efter behov. Upptining sker i rumstemperatur och kakan bibeheller sin saftiga konsistens lenge.
Recept: 1 kg mandelmassa 500 gr smtir eller margarin 7/z I dtgggtt'[ot ij, ed 100 gr mjdl
Arbetsgdng:
Mandelmassa och smdr rdres smidig, ii,ggen tillsiittes och satsen rcires upp dock ej fcir porcis. Mjrilet rtjres i och satsen iir klar att spritsa i formarna.
Sliita toppiga formar smtirias med margarin som rcirts smidig med tillsats av n&got mjdl. Formarna doppas i vit hyvlad mandel sfl att n&got a"v mandeln fastnar ntir formarna 6ter viindas fdr att sedan sdttas direkt pfl pl&tar.
I Satsen spritsas nu medels spritspflse ndstan upp till kanten i de smorda och med mandel bestrtidda formarna.
) Baka Kungstopparna i 200', lAt dem stfr. en liten stund ftir att svalna nflgot och viind dem sedan upp och ner samt tag'bort formarna innan fettet stelnar och fcirsv&rar uttagningen.
t De hett kalla kakorna dammas med florsocker.
Bilderna tagna ant Foto Kond,i,torn i, Fackskolans tilluerkning
Guslov Adolfsbokelsen
Den 6 november sdljes i Sverige en speciell bakelse till minnet av Gustav II Adolfs dcid i slaget vid Ltitzen 1632. Svenskarna brukar inte siirskilt hylla sina historiska minnen men iindA tir denna minnesbakelse en sak som A,terkommer i mflnga konditorier e,r efter &r och betyder en merfldrsdljning. Genom att den stiljes endast en enda dag har den stor attraktion hos allmiinheten och den familj som en g&ng btirjat med att inktipa bakelsen fortsiitter giirna Ar efter &r.
Beskrivningen pfl den hiir visade bakelsen frin Malms Hovkonditori i Stockholm: Mcirdegsbotten - Apelsincanache - Specialanslag - Vinbdrsgel6 - Apelsincanache - Ndtbotten.
Marsipanbilden har guldbrons i h5ret och p6" kragen och tigon och pipskagg iir m6.Iade med kakao.
Bakelsen iir placerrad i guldkapsel och helhetsintrycket blir mycket elegant.
Men si hdr bakas den i Hiilsing- borg: Mycket tunna, runda mbrdegsbottnar med 65 mm diameter bakas. P& en dylik botten, som placeras i en bakelsekapsel, spritsas n&got hallonsylt och ovanp& denna vaniljfr"omage (vaniljkrfim med smiilt gelatin och med vispad griidde). Samma botten men apricoterad och glaserad med vattenglasyr (och torkad i ugnen) sEittes ovanp6. fromagen. En grdddrosett samt siluetten av Gustaf Adolf i choklad blir dekoren pa bakelsen.
FnaDiarnante i Syd-Ilalia
kommer fruktene til udr populere
UANUIT' O
sltkat
HANS CLAUSSENS FABRIKER LAKSEVAG . BERGEN OPPRETTET 1gO2
RORETTIASKIlI
lsser elhYerl hlandeproblem
BJOR,N
Disse tekniske fordeler gj|r
BJpRN til morkedets mest effektive rlremoskin:
* Trinnlps hostighetsregulering.
'.k Automotisk kjelefeste gjlr ot kjelen sitter fost uten slork.
* Effektive verktpy.
* Effektiv plonetbevegelse.
>k Enkel og robust konstruksjon
* Ny formgiving med glotte floter gir lett renhold.
BJpRN R@REMAS K rr.l leveres i 6 stflrrelser: 15 - 2740 - 60 - 100 - 150 liter.
BJPRN RPREMASKIN eksporteres til 20 lond.
TEHMTUHL i-TiI LEHMKUHL
HOVFARET ll, SKgY EN/OSLO
TLF.55489O
Send nermere opplysninger om BJpRN R@REMASKTN.
Novn: Adresse:
odtel?,bI
Julen 1961
Erede kunde!
Er De oppmerksom p& hvor lettvint De kan lag'e Deres forskjel,lige mars,ipanpnodukter i forbindelrse med julen, og hvor billig De kan ,lage disse ved 6 hruke vflre skflldede, r'ensorterte mandler? AIle de istors,te konditorrbedrif'teli Oslo bruker v6re skfr,ldede, rensorterte m,andler til dis,se produkter, f. eks. til julemarsipan, overtrekksmarsipan og krans,ek'akemasse. Vi fsrer ogs'&,skAl'dede, hitre mandler for tilsetning der hvor De onsker en kraftig mandelsmak.
T,irl overtrekksmars,i'pan kan ogsfl vAr Mandif'lex Ekstra Prima anvendes ,med f,ordel. Dette produkt trar en lr,raftigere sm,ak, sli,k at rna,n ikke trehsver fl ti,lsette bitter,mandel, og ma'n ffir en ford,elaktigere ka,lky,le.
Vi, ,min,ner ogsfl om vflre ,s'kAldede rbrudd,mandler til bruk i m,akronhakverk.
lR,esep,ter elinntatt i v&r reseptbok, og vi s,t6r nir som hels't til diisposisjoin med 'narmere opplysninger.,Se li'tt pfl prisene i v,Ar ,siste prislis,tedet vil lonne ,seg !
