R N SK
C DITORTI D TI\D E
FAGSKR'FI
Nr. 10
FO R D EN AI.I.S IDIGE
OKTOBER 1960
AV INNHOLDET:
Publikum krever variasjon.
Rasjonaliseringsundersokelsen innen konditorfaget.
Sveriges KonditorFtirenings fagskoleA/B starter i januar n. 6.
Apropos benarbeidet!
Kurs for bakere og konditorer.
Fru l{aren Melhorn t.
Konditor- og bakermester J. A. I(rabseth I.
ABC-Hansen 85 6r.
Sporsm&l og svar.
Billedf orklaring.
Fodselsdager.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson. Tlf. 415545.
Redaktlr og forretningsfPrer overrettssakf/rer Hans Fr. Thue, Rosenkrantzgt. 7 IV Oslo. Tlf. 33 05 80.
Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: Odd Erichsen.
Sekretrer: O.r.sakflrer Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
COND'IOR 36. ARGAN
Qu6ttfru* lrrnon o aci.,s,on
Den som alltid kan vise noe nytt i ,sin forretning har forstitt konditorkunsten og kan kalles mester pi sitt omride. Det er ikke bare om i gjore 5r kunne ,sitt yrke, man er ogs6 nodt til fr vise nyheter og avvekslende varer i vindusutstilling og forretningslokaler. Kundene krever i dag nyheter, de er etterhvert blitt temmelig bortskjemt i sfl henseende og har store fo'rdringer. Forandringen gjelder s6rvel forskjellig slags kaker og bakverk som fyllinger og smaksretninger.
Det er vel kanskje nflr alt kommer til alt forst og fremst nAr det gjelder fyllingene de storste forandringene kan gjores, da konditorens produkter ikke har sfl mange variasjonsmuligheter nir det gjelder form. A finne nye former for v5rre kaker og bakverk skulle kanskje ikke vrere si lett.
Det skulle ikke 'behsve fl vrere si vanskel'ig i finne pA nye ideer. Men alle medarbeidere mfr gjores interessert i i finne f'rem til nyhetene. Og man mi ikke la seg skuffe om ikke id6ene kommer med det samme og resulterer i en 100 % fremgang. Om 6n id6 ikke viser seg fl veere av noen verdi, hvilket man jo snart vil kunne konstat'ere ved i holde et oye med omsetningen, fflr man forsske p& nytt. Man behover ikke lide et okonomisk tap fordi om man er uheldig med ett forssk pfl i lansere en id6. Om 6n me'darbeider er uheldig med sin id6, er kanskje en annen medarbeider heldigere. Og alle mi i tur og orden fi anledning til fl komme med sine forslag nflr det gjelder nyheter. Den medarrbeider som ikke hadde hell irned sin id6' har kanskje mer hell med seg en annen gang etter at han har ffltt tenkt litt n&rmere over saken. En slik omvekslende ssken etter nyheter stimulerer medarbeidernes interesser for produk,sjonen. AIle m6 f& anledning ,til e vise hva de duger til. De har kanskje hatt anledning til i en tidligere stilling i et annet konditori i se og vrere med pfl ting som den nye arbeidsplassen vil kunne dra nytte av.
Den som holder (ry,nene ipne vil kunne komme til fl oppdage nyLreter i andre konditorier og pe andre steder som han kan foye inn i sitt eget program. De tider er forbi da man dag etter dag, ir etter 5r kan-noye seg med i produsere de samme kakene, de samme dessertstykkene og det samme bakverket og samtidig tilfredsstille sine kunders snsker.
I dag hender d'et ikke sjelden at kundene spor:Har De ikke noe ,helt nytt, noe sorl €r annerledes? Selvfolgelig finnes det kunder, serrl,ig da stamkunder, som alltid kommer igjen for 5 kjope noyaktig den samme kaken eller bakverket. Men det er som oftest de mannlige gjestene. Srcrlig kvinnene setter pris pA forandring og er nyfikne nAr det gjelder nye varers utseende og smak. Og nflr alt kommer til alt utgjor vel det svake kjonn den 'storste delen av ens kundekrets.
4
lde gode gamle hadde
dager - da man
Nu har man CIPAX plaslkar som el verdilullt hjelpemiddel i Deres produksion.
CIPAX gjor det lellere lordi renholdet og veklen by. Dem mindre manuelle belaslninger.
C IPAX plastkar leveres ipne eller lukkede i storrelser Ira 50-2650 liter, i sylindrisk eller rektanguler {orm, ogst med stativ samt hjul som gjor den interne transPort sm id igere.
Kakebommer er ogsi et av vire produkter som anbefales, utlart. i slagfast polystyren.
CIPAX er fremstillet i slagfast polyetylen som er motstandsdyktig overfor de fleste syrer og salteruovervunnen i bruddsikkerhet. lngen skarpe kanter som adelegger toyet.
C I PAX glor arbeidet lettere for Dem
Henvend Dem ti! Deres grossisl som slSr lil ljenesle med alle opplysninger.
Hjalmar A. Amundsen, Oslo
Didr. Andersen & Son A/S, Bergen
Kjeld Bugge & Co. A/S, Bergen
Soren Isvald, Oslo
Norske Bakeriartikler, Oslo eller direkle til
8lo uyo n .,.Lia ecings un d"e.c s alz el s e ne. lnnen fzondtLocfogeL
Den menneskelige faktor.
Resultatene fra undersokelsene i konditorfaget viser at det foreligger store rasjonaliseringsmuligheter innen denne bransje. De fleste vil vel imidlertid vaere enige i, at en hvilken som helst utredning med sikte pa hoyere produktivitet har liten verdi, hvis den ikke blir benyttet i praksis. Det er ofte en lang og omstendelig vei fra forslag til praktisk anvendelse, og tross sin grundighet og sitt praktiske opplegg, risikerer ogsi rasjonaliseringsekspertenes rapport 6 lide en uverdig skjebnehvis ikke en del falelses- og innstillingsmessige momenter tas opp til alvorlig overveielse.
Konsulent Simonsen v/ Statens Teknologiske Institutt tar her opp forskjellige momenter som kan ha betydning s6.vel for konditorbransjen som h&ndverkssektoren i sin alminnelighet.
Det er alltid vanskelig i ta for seg noe som har med folks tenkemete og innstilling il gjare.
6oectge.s
'J{onilLor-$ocenings fogslzole A I$, stacLec t yc:nuo:c nasLe. dc
I siste nummer av vere svenske kollegers medlemsblad, <Konditoren)>, ser vi at det regnes med at den svenske Iandsforeningens egen fagskole vil epne'for drift i januar 1961.
Nir det gjelder denne skolen er det ikke fritt for at vi her hjemme pi Berget kan fole bide ett og flere stikk i rhjertet misunnelsel
Den svenske fagskolen blir virkelig litt av en drom bide hva utseende, innredning og utstyr og undervisningsplan angar. Bare det at skolen vil vaere den svenske landsforeningens egen eiendorn og er blitt til pA landsforeningens initiativbare det er misunnelsesverdig nok. \ri kommer nok til i bringe atskillig stoff om skolen i tiden som kommerner den er Apnet. Her vil vi bare ganske kort nevne at sholen omfatter 800 kvadratmeter gulvplass disponert til produksjon og 185 kvadratmeter disponert til servering og salg.
Servering?
Det er riktig som det stflr. Skolen vil faktisk f& sin egen serveringsavdeling. OC dermed vil den llli stflende i en srerstilling blant verdens konditorfagskoler. SAvidt vites er ingen andre fagskoler i stand til fi oppvise serveringskondi- tori. At den svenske skolen vil bli det, innebrerer en ioynefallende fordel: elevene vil samtidig 'fi anledning til i sette seg inn i alle yrkets mange finesser, ogse kunsten & selge, fl skape atmosfa:re og fl omgfls publikum.
Skolen ligger i en forstad til UpsalaVestre Eriksbergog er bygget i l1/2 etasje. Den er beregnet pfl fl kunne ta imot 20-30 elever ad gangen og total undervisningstid pr. Ar er satt til 42 uker.
Til slutt kan det nevnes at skolen foruten A 8i den mest allsidige utdannelse til konditorer, ogsi vil utdanne butikkpersonal,e.
Vi snsker vire svenske kolleger til lykke med sin nye skole.
For det frzrste fordi det er vanskelig fl vurdere objektivt, og for det andre fordi det som sies lett blir tatt som personlig kritikk. La det vrere klart at dyktighet og fagkunnskap er minst like stor i hfrn,dverket som i ovrig industri. Etter hva man har hatt anledning til i se i f. eks. demonstrasjonsbedriften, er ogsfr arbeidstempoet meget hoyt. Denne dyktighet og innsatsvilje viser seg ogsfl i den hoye kvalitet og service som blir ytet overrfor pu,blikum. Men dyktigheten er av mange SLrsaker konsentrert mest om hAndverksmessig dyktighet, og mindre om den bedriftsorganisatoriske dyktighet som er grunnlaget for hoy produktivitet. Hoy arbeidsintensitet er ikke det samme som hoy produktivitet. Hvis man eksempelvis kan tenke seg hvordan det ville vere 5 lesse sand pfl en trillebor med teskje istedenfor spade, forstfrr man umiddelbart at arbeidsmetoden spiller en dominerende rolle for produktiviteten.
Men den evne bedriften har til i nyttiggjore sog forbedrede metoder, og til selv fi forbedre metodene, avhenger av hvor godt bedriften er ledet og organisert. A sfl avanserte produktivitetsid6er i en uforberedt grunn er lite fruktbart. Den grunninnstilling som behersker bedriftens overste ledelse er av avgjorende betydning for id6enes levedyktighet. A omgfl dette faktum er ikke uvanlig ved rasjonaliseringsprogrammer, og da kan man heller ikke vente for store resultater av rasjonaliseringen.
Bedriftsledernes innstilling vil naturlig vere preget av historisk bakgrunn og samfunnsmiljo. Vflr tid er organisasjonenes tidsalder, og dette gjelder ikke minst i vfirt samfunn.
Forts. neste side
Ozstn €trtnf"hzifrrt
Als
Lillehammer, tl{.: 51 361
Spesialilel: ESKER 09 BREII
ril
bakeri og kondilori
Slandardslsrrelse, lagerrlare, omg. levering
Sverigesgt. l5
Oslo
Telefon 68 00 55
Mottar all slags vask
Spesialifef.'
De store fellesorganisasjonene rn6r brcre et vesentlig ansvar for produktiviteten i den enkelte bedrift. Dette indikerer at virkelig produktivitetsokning i samfunnsmessig m6rlestokk, m.a.o. <strukturrasjonalisering>, Lrare kan skje via fellcsorganisasjonenes forst$relse og aktive deltakelse.
En mster ofte et syn som synes Er ha stor betydning for produktiviteten innen h6rndverket, nemlig at hAndverksbedrifter mfl vrcre vesensforskjellige fra ovrig industri. For en utenforstiende ei det vanskelig Er se at det nodvendigvis mfl vrere noen prinsipiell forskjell. Man synes fi mene at <hflndverk> betyr smfl 'bedrifter uten de ekspansjonsmuligheter som stsrre bedrifter ,har. Det hender man moter det argument at den hAndverksmessige kualitet stiller bedriftene i en srerstilling som umuliggjor storre drift. Ofte er den underliggende innstilling en fagstolthet som gjor at man avviser metodeforbedringer ogsfl der hvor disse muliggjor hagere kvalitet. Ethvert tiltak som kan smake av <<industrialisering> avvises med forakt av folk med denne innstilling (kfr. skredderes syn pfl <<konfeksjon>). Sorn vi senere skal se, er det naturlig at underordnede utfsrende hirndverkere reagerer mot denne <industrialisering>, som en truiel mot deres selvfolelse som fagfolk. Arsaken til at ogsfl ledere reagerer pFr samme mirte, mEr sokes i deres feiloppfatning av lederoppgavene, som jo bestirr i 6r ,frembringe hoy produktivitet hos sine underordnede, ikke Fr utfsre selv. Se lenge de oppfatter seg selv som utfsren'de hfind,re.kere, vil deres stolthet vare knyttet til gamle hflndverksmetoder og ikke til lederyrket, som er uavhengig av bransje og bedriftsstsrrelse. Et resultat av den hindverksmessige innstilling er ogsfl det store kvalitets- og produktutvalg innen hver bedrift, ikke minst innen konditorbedrifter. Det tviholdes pfi et stort produktutvalg til tross for at de fleste bedrifter innen samme bransje produserer de samme produkter. Kvaliteten pi hvert produkt varierer til en viss grad fra bedrift til bedrift, men det er vel ikke realistisk fl sl6r seg til ro med at det enorme pro-
NYE SYREFASTE
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1895
Telefon 35 2l' 17
Telegr adr. (B U CH H OLDT>
Keysersgt. l, Oslo 15 ESSEN SER fo, Baker og Konditorbruk
duktutvalg som dermed foreligger, er et resultat av publikums onsker? Moderne synspunkter som produktspesialisering og underleverandorsystemer er nyttelost fl hevde fsr det har skjedd en radikal omlegging av tenkem6rten'
Resultatet av disse og andre forhold er ofte at hoy kvalitet umiddelbart forLrindes med hoy pris. Hoye priser brukes derfor i enkelte bransjer som salgsargument. Man burde overveie om ikke hoy kvalitet og lave priser er det mest lsnnsomme pfl lang sikt, men dette salgsargument gflr man glipp av ,fsr man erkjenner at hoyere produksjon og produhtivitet er mulig, uten i senke kravene til kvalitet og service. Fra rbedriftsledernes synspunkt er det sI mange sider ved bedriftens virksomhet som mi ofres oppmerksomhet ved den daglige ledelse, og srerdeles hvis man onsker fi gjennomfore enclringer av noen art. La oss eksempelvis anta at en bedrift har et rasjonelt produksjonsapparat, men at kalkuleringen av varene er si utilstrekkelig at kostnader som oker proporsjonalt med produksjonsmengden ikke'blir fullt dekket av salgsinntekten. Det paradoksale, men ikke urealistiske kan da skje at nir bedriften, pfr grunn av ovrige rasjonelle m'etoder, sker sin produksjon, s5r oker tapet inntil den ikke lengre er levedyktig. Sflledes kan mangel pFr oversikt over alle funksjoner som tilsammen utgjor en bedrifts virksomhet, ffl de alvorligste folger.
Forts. neste nummer
KAR, BAKKER, BEHOLDERE
Nyleeez i PYNTEARTIKLER TRANSPORTKURVER TRANSPORTKASSER PLATER - FORMERVERKT@Y elc.
Aluminiumslolie'lormer alllid pi lager
EGET VERKSTED FOR SPESIALOPPDRAG
ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG |0)r'slkA rrrrn n
llBlar lke tr ii at r'[ ii lklle r
SCHWEIGAARDSGT.
oppsl$err rrlasl<in
Modell 834 HATVAUTOiIATISK
a er enkel A betjene
o er lett h gjarc ren, uten bruk av verktoy
a har innebygget slipeapparat, alltid ferdig til presisjonsliping
o skjrerer helt ut, uten skalker
o er like god til pilegg, brod, ost, frukt, kjatt, gronnsaker
o har vertikalt stillet kniv, med bedre oversikt og ledigere arbeidsstilling
o alle deler som komrner i beroring med maten er i rustfritt stel
o Dette er bare en av de mange Berkel skjeremaskiner med kapasiteter for ethvert behov
Benytt et spesialf,rrna - ila er De sikker! Vi har mange drs erJaring.
MC's prouGbakeri gir orienfering.
'lr'fft' rlurro"mlS
Deigen brettes over. Fin-fin log-deling
Slik lager jeg mine Favoril-wienerbrod.
Ved beorbeidelsen ov grunndeigen pdser ieg ot den ikke blir strev og ot den holdes posse sliv i forhold til Fovorit morgorin. 2 kg Fovorit morgorin kloppes ut i en flole som pokkes inn i grunndeigen. Det er viktig ot morgorinen kommer godt ut til olle ko nter.
Deigen rulles I x 3-'l x 3-'l x 3 og ikke for longt ut mellom hver tur. Pd denne mdten fremkommer de fineste deig- og fettlog.
Det beste resultot oppndr ieg ved tarrosking (ved ca. 37"C1 og den besle smok fdr wienerbrodene ndr ieg bruker Fovorit morgorin
Vidor G. Krogstod (sign.)
Boker- og konditormester
Hvetemel
LARVIK
SENTRALBORD : 44 00 TELEGRAMADR, : "M@LLENE,
J4propou innorinileLl
Som leserne vil huske slo vi i en artikkel i forrige nummer til lyd for betydningen av ikke 5 overse benas viktighet for konditoren. Vi kunne vel ha tenkt oss at artikkelen ville friste ,et vittig hode til morsomheterog det er da ogs5r akkurat hva den gjorde.
Vi synes signaturen <<P. Titten>'s betraktninger i Morgenposten for 28. sept. er vel verdt fl hitsette, og her er de:
<Hittil har jeg vrert enfoldig nok til fl tro at det som hadde noen tretydning for kakenes smak, utseende og dermed omsetning, var deres sammensetning og konditorenes dyktighet med hAnd og hode.
I dag vet jeg at h5nden og hodet er av underordnet betydning. Det er bena som er avgjorende. Benarbeidet er det viktigste for konditoren og dermed selvfolg'elig for hans produkter.
Nir vi undertiden stoter pfl kaker som ikke er srcrlig vellykkede, det vare seg i smak eller av utseende, kommer det ganske sikkert av at ikke alle konditorer tenker pfl hvilken innflytelse fottenes og benas sikkerhet, kraft og m.usk,elprestasjoner har pfl deres arbeidsytelser.
For at kakene skal bli fsrsteklasses og vrcre verd den hoye pris som konditorene er nsdt til fl ta for dem for fl ta igjen litt av det som bakerne taper pi brodet, mA de finne frem til den riktige fot- og benstilling ved arbeidsrbord,et.
Dette har jeg lest meg til i Norsk ConditorTidende.
Bladet opplyser for ovrig at man ikke kan oppstille generelle regler for hvordan man bor ltlasere fotter og ben under de forskjellige arbeidsoperasjoner, for det som er riktig stilling for 6n, I<an viere galt for en annen, menett er sikkert: Ilr ikke benstillingen riktig, hlir produktene heller ikke farsteklasses, og det kan fore til forstyrrelser og smerter i fordoyelsesorganene.
Det siste gjelder altsisAvidt jeg forstAr - konditorenes egne sErdanne, ikke de kakespisende kunders.
Jeg er ikke helt pi det rene med i hvilken utstrekning fot- og ,benstillingen mfl endres for hver enkelt kakesort, om man ,f. eks. mfl stfl og skreve med en hflnd inne pfl trrystet nflr man skal lage napoleonskaker, stA pfi ett ben med det annet opp under seg nflr man skal fremstille linser osv., men dette kan konditorene formodentlig lese seg til i sine lrer,ebsker.
Det samme utmerkede ,blad kan ogsfl fortelle at det er av avgjorende betydning for kakene hva slags fottoy konditoren 'bruker.
Dette synes i tyde pf, at deiger og masser blir eltet og rart ph. samme mite som sydlendingene pr,esser sine vindruer, men det er jeg nA ikke helt sikker p5.
Sikkert er det imidlertidifolge bladet -at utgfltte sko, gummisko etc. mA vrere bannlyst. Tresko er best.
Dette til opplysning for husmodre som akter i lage julebaksten selv i flr ogs6r.>
QroB4!s C) cnEM IAPORAToRIUI'I os Lo
Centralboril 68347I - Telegr.adr. "Stormlabor, BakeriartiklerSpesialitet: Essenser
Vi anbetaler idag: Krempuloer ekstra kaalitet Nptteoljepasltftsn n.aturoare Krydderier
$tll"dfo'frlorins
Teksten nedenfor korresponderer fortlopende med billedsloffet pri de J'olgende sider.
5. MAk krolcan-praliner.
300 gr. sukker smeltes lyst, 80 gr. frisk't smor tilsettes og nAr dette har forenet seg med krokanen blandes i 50 gr. vaniljesirup, 50 gr. sirupveske og 200 gr. kondensert melk. AIt sammen gis et oppkok og tilsettes til slutt 450 gr. ri,stet, hakket mandel og 50 gr. oppsk6ret, kandert kirsebrer. l\[assen helles p5r en lett oljet plate. Neste dag rulles den ut melom I cm hoye kanter. Overtrekkes med bitter kuver,tyre. Garneres med en halv hvit mandel og en sproyterosett.
6. Nougat-lengder.
500 gr. msrk nottenougat, 80 gr. kuvertyre, 500 gr. hvit mandel-nougat og 50 gr. kakaosmsr 'blandes sammen og kjevles ut til pletter, som, 'etter at de er ,stivnet, festes sa'mmen med kakaosmor. Skjreres i biter som dyppes nederst i mork kuvertyre. Pakkes inn i cellofan.
7. Tutti-frutti-praliner.
150 gr. rErmarsipan, 15 gr. rosiner, som dynkes i 50 gr. rom, 15 gr. finhakket ingefrer, 30 gr. krempulver, 20 gr. hakkete, ristete notter, 15 gr. finhakket orangeat arbeides sammen til en masse som kjevles ut i ca. 5 mm tykkelse. Oversiden bestrykes lett med kuvertyre og oppfl dette plaseres en blanding av 10 gr. rosiner, 10 gr. finhakket sitronat, 10 gr. ristete, hakkete notter og 10 gr. ristet, hakket mandel. Skjreres i firkanter, overtrekkes med msrk kuvertyre og garneres med mandelsplitter.
8. Trestammer.
Smfl kvadratiske krokanpletter rulles varme over en stang og fylles med trsffel,smsrmasse. Stammen overtrekkes med mork kuvertyre sg rulles over en stor sil.
9. <<Vif tepraliner>>.
250 gr. troffelmasse og 80 gr. smor rores til det skummer. Denne masse strykes sfl vifteformig mellorn to nougatpletter. Det hele overtrekkes med msrk kuvertyre i hvilken man former et kvadrat for garneringens skyld.
10. Curacao-pruliner.
100 gr. smor og 25 gr. melis rores til det skummer. D,eretter blandes 50 gr. curacao og 250 gr. lss m,elkekuvertyre i. Mas,sen dresser,es halvkuleformet pi pergamentpapir og pralinene overtrekkes etter at de er stivnet, med melkekuvertyr,e. Garneres med en ,spiral av msrk kuvertyre.
11. Dorakake.
Dobosbunner settes sammen, Lste gang med canachekrem og deretter avvekslende med nottesmsrkrem og paris-kreni. Kaken strykes opp med nottesmorkrem, kanten rifles. Deretter settes inn ,splittete nstter og mandler. En tynn marsipanplate overtrukket med kuvertyre, skjreres ut og legges vifteformig pi de med smorkrem sproytete spiralene. Pfl hvert stykke plaseres en marsipanrosett hvori man stikker en hasselnott dyppet i kuvertyre.
12. En mordeigsbunn ,bestrykes m,ed aprikosmarmelade og to do'bosbunner settes sammen med canachekrem. P& den sverste sproytes ringer med maraschinosmorkr'em og mellomrommene fylles med jordbrersyltetoy. Herpfl legges en sjoholadebunn og pe denne igjen ringer av maraschinosmorkrem og jordbrersyltetoy. Alrsluttes med to med canachekrem sammensatte dokrosbunner. Kaken strykes opp med maraschinosmsrkrem og oversiden rifles med en kam. Kanten rifles og settes med hsvlet mandel. Garne' ling.' Smorkremlinjer og ringer som fylles med jordbrcrsyltetoy. I midten en sirkel av kakao.
13. Vindruekaken vi her ser avbildet er for spesiell til at vi finner noen €{runn til i gjengi resepten.
14. Verona-kake. A arbeide rasjonelt og samtidig kunne by sine kunder et avvekslendc <<program>, spesielt nir det gjelder smaken, virker ved forste oyekast vanskeligere enn det i virkeligheten er. Veronakaken sont t,i h'er viser et gjennom,skAret bilde av er et skoleeksempel pfl dette. Kakebunner av forskjellige slag bor jo alltid finnes pi lager i ethveri t<onaitoii, rspesielt si Ienge man ved de moderne hjelpemidler man har sogar kan holde biskuitbunner myke, porose og fersk'e r Iengre tid. Sogar forskjellige fyllkremer stAr jo vanligvis ogsI til vflr disposisjon. Nir det gjelForts' side 189
I.ANDE|S TTEST SOIGfiE
P0nstoNsP0sE
(PAPPSKALER)
)
Adolph von Tongen-Jordon, Bergen
Fdes gjennorn papirgrorr;rter og papirbandlere oyer bele landu
Fine beiler gir godl 16'r -
Laboralorieprdver viser al F ELLESME' ERTETS
TORR'YIELK
ligger gunstig on, bdde ndr det gielder opploselighet, vonninnhold og renhet.
Fellesmeieriei leverer bdde helmelk med forskiellig fettinnhold og skummetmelk-pulver i 40 og 25 kgs sekker, m'ed [lostsekk inners] forot pulveret skol holde seg tor:t og rent.
tFE IERIET
Be om nermere opplysninger med analyse! oSLO Tfi,6819 60 Schweigaardsgl. 34,
POMOSI N GELE.OVERTREKK
30 irs erfaring
SIGURD ECKLUND
0s to
DILLEDFORKLARING... {orts. Irc s. 186
6s1 Veronakaken tar man forst en tynn mordeigsbunn (mordeig underst gjw skjrcringen og serveringen av kakene lettere). Herp& strykes et lag canache eventuelt oppblandet med litt smsrkrem. Herpfl folger si en tynn nottebiskuitbunn, nok en gang canache, sfl en dohos,trrunn med pralins'morkrem, sjokoladebiskuit med lys sjokoladesmorkrem og til slutt en bunn av wieriermasse. De forskjellige biskuitbunnene kan ogsfl naturligvis dynkes lett om snskes. Det hele strykes inn og garneres med pralin,smsrkrem. I midten en sirkel av kakao. Hvert enkelt kakestykke garneres ytterligere med en kuvertyrerondell.
15. Ripskake.
En form kles med mordeig og folgen,de masse helles pfl: 4 eggehviter og 125 gr. sukker slfles til hardt skum. Deretter tilsettes 4 eggeplommer, 125 gr. sukker, 100 gr. mandel, 50 gr. mel, Y+liter sur flste og 1000 gr. rips. Etter stekingen, legges en kartongsjablon i midten og melis sihtes over.
16. Banankake.
Tre sjokoladebunner settes sammen med banansmorkrem og strykes inn med vaniljesmorkrem. Innfattes i en ring av riflet marsipan. tselegges med bananer og mandarinbAter og bestrykes med gel6.
17.
\riser her en fruktkake som vi velger A hoppe over beskrivelsen av, da slike produkter neppe kan regne med noen omsetning i vire t<onaitorier.
18. Hellaskaker.
Arbeidene vi her ser ar,bildet antas ogsi fr varre litt for spesielle for norske forhold, men
KONDITOR
som kan arbeide selvstendig, f6r plass. Gjerne avtale om tiltredelse efter nytt&r. Jeg vil anse det som en fordel om vedkommende ogs6 har svennebrev i bakerfaget, eller erfaring fra blandet bedrift.
Hybel hos meg kan muligens skaffes.
KAARE I(RANE Tromss
ltur" for 6olrn n og lzonlitocec ued Teknologisk Institutt, Kabenhaun
Ved Teknologisk Institut, Kobenhavn, arrangeres det i tiden 7.-26. november f .k. et tre ukers kurs for baker,e og konditorer.
Eventuelt interesserte vil kunne f6. nrermere opplysninger om kurset ved henvendelse til instituttets kontor, Hagemannsgade 2, Kobenhavn V, hvortil ogsA anmeldelse skjer.
for kuriositetens skyl,d gjengir vi allikevel resepten: Koniske former kles med mordeig og fylles med folgende mas'se: 200 gr. persipan, 100 gr. smor, 120 gr. sukker, 2 egg, salt, sitron. Etter ,stekingen bestrykes kaken med nougat og belegges med torre frukter. Til slutt avglin,ses den lett med gel6 og kanten bestrykes med mandel.
19. Venezianer.
150 gr. smsr, 150 gr. herdet fett, 610 gr. mel, 440 gr. sukker (farin), 30 gr. eggeplomme, 30 gr. krem, 8 gr. bikarbonat, 4 gr. sukkerhulor, vanilje, kanel og litt salt arbeides sammen som en mordeig. Deretter formes en rull som trykkes firkantet i ,sukker. Settes kaldt og skjrcres senere i ca. 6 cm tykke skiver som stekes i middelvarm ovn. Skivene settes sammen to og to med nougatkrem og dyppes, som pfl figuren, halvveis i kuvertyre. Den halvparten som ikke dyppes i kuvertyre bestros med hovlet mandel. I midten legges en mandel som er halvt dyppet i kuvertyre.
20. Charlotte-bdter.
2 utstukne r'r'ienerkapselbiter settes sammen med ananaskuvertyre og bestros med mandelspon. Ovenpi dette legges et lag charlotte-russekrem som gis anledning til 6 stivne i bfltform. Garneres med et kremmerhus som er dyppet halvveis i kuvertyre (se figuren).
Telegr. adr.: "STAFETT>
Stenersgaten 24 O slo
Telegramadresse : FRITHJOF
FnrrrrJOF Fla.sNrussEN
Alt i kolonialgarer for konditorier
siilen 1869
Ag)Q-cJlonuen 85 dc
Konditor- og bakermester J. A. Kra,brseth er dsd, 83 &r gammel. Et langt arbeid,ssomt liv er endt, og med ham en god hAndverker av den gamle skolen gfltt bort.
Kra'bseth hadde en god faglig utdanne,lse, og som farende svenn, som skikken var i trans ungdom, fikk han atskillig praksis for han i 1909 startet egen bedrift.
Krabseths bedrift har alltid hatt et godt renomm6, takket vrere lrans krav til seg selv og andre om kvalitet. Sitt yrke satte han meget hoyt, og gjennom sin organisasjon gjor'de han meget for 6 hoyne sin stand. Hans klare vurderingsevne og innsatsvilje gjorde at han tidlig kom med i yrkesorganisasjonene. Han satt i mange ir i Bakermestrenes Landsforen,ings styre. Han var en av stifterne av Fredrikstad Bakermesterlaug, og var dets formann i flere perioder. Videre har han innehatt viktige tilli.tsverv i Fredrikstad Hflndverk- & Industriforening. Han var reresmedlem ,bfrde i lauget og i Ostfold Baker- og Conditormestres,sammenslutn,ing. I Norges Conditormestres Landsforening var han med i en Arrekke. \ri lyser fred over hans minne. Kolleger.
$r" an"cen dlleLlrccn
som var gift med foreningens avdsde eresmedlem, Paul Mellhorn, er dsd 82 flr gammel. Sammen med sin mann omfattet hun i sin tid konditoryrket og arbeidet for standen med ,stor interesse interesse som blant annet ga seg materielt utslag i en gave til Oslo Conditorlaug pi hele 10 000 1937-kroner.
Giverne onsket med sin gave i legge grunnvollen til et studiefo.nd for utdannelse av ,mannlige og kvinnelige konditorer. Legatets avkastning har hittil ikke vart rort, men er hvert flr blitt tillagt kapitalen inntil denne nfl har nfldd den stsrrelrse som giverne i sin tid satte som betingelse at man skulle ha nidd fsr avkastningen ble ,benyttet etter sitt formfll. Lega-
Den 29. oktober i 5rr fyller danskenes Grand old man innen faget, A.B.C. Hansen 85 flr. Det er med glede jeg i dag presenterer vir gode venn: konditormesteren, redaktoren, forfatteren, zoologen og til sine tider ogsfl dikteren A.B.C.
Jubilanten kan se tilbake pi et intenst arbeid og virke til beste for vSrrt hjrcre fag. Det forer for langt her fl gi seg til fl ramse opp de forskjellige fortjenester han har innlagt seg i Errenes lop. Jeg vil bar,e i all enkeLhet slA fast at hans ,betydning for faget og kollegene frrar vert og er uhyre stor.
Jubilanten kan ,heldigvis glede seg over en god I'relbred og et uoppslitelig humor16s vi, alle hans mange venner og kolleger, setter stor pris pfi.
PEr hans store hoytidsdag den 29 ds. vil sikkert en stor skare venner og kolleger finne veien ut til hans paulun i Gamle Kongevei 157, Kabenhavn. Vi her i Norge mfl noye oss med 5r sende v6rre hilsener og lykkonskningermen det gjor vi ogsi i fullt mon. Hugo Tobiasson.
tet brerer navnet: <Konditormester Paul Melhorn og hustru Karen's Studiefond>.
Vi lyscr fred over fru Melhorns minne.
Har De forsokt odrt OMP Prlver n,l kahe-oaertehh?
Hais ikke, sd proa ilet, oi er oaerbeuist an. at De ailf,nne det forilelaktig og rimelig i bruk.
TLF.: SEI{TR.B 333874
Oslo Kiemiske lndustri L'Orsa & Clausen
R I N GSM I D DE LFABRI K K
DARRES GATE 3
PISKE MASKINER
AJgRN 15-27 -40.-60-90 liter
Lett rengiaring
De glatte flater letter rengiaingenog De kan spyle under maskinene'
Trinnlosl gear
Det enkle og robuste gear er lett 3 betjene, - og hastighetsomridet er meget stort.
Lynhurtig
Iastspennelse av klelen. Med et enkelt grep heves og fastsPennes kielen.
Enkel, robust konstruksjon
Maskinen er opPbYgget av ganske f& lett utskiftelige enheter som er boltet til maskinstativet. Det betyr en overlegen driftssikkerhet og minimale vedlikeholdsomkostninger, og eventuelle reparasjoner kan utfgres av enhver montor'
Eneforhandler for Norge :
HCIALMAR A. AMUNDSEN Als
SPESIALFORRETNING FOR BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt. 1, Oslo, Telefon 42 02 43 - 42 12 49
Bnzn, tegte. zefrLame./
(Til oppklebning pE kakebrikker etc,)
Ogsi alle sorter selvklebende etikeller
JOHAN ]IIICHELET A.S
- rromrosr.5b, osro
Sporsmfll til denne spalten send,es N.C.T.'s redaksjon, Rosenkrantzgt.T IY, Oslo, ogbesvares gratis. Oppgi om De onsker sporsmAlet inntatt under navn eller bare under mrk.
Sporsmdl:
Idet jeg takker N.C.T. for resept og ori,ente- ring om sjokolade-formkakene, nytter jeg anledningen til fl komme med et tilleggssponsmfll: Hva skal en gjore for i fi en god <T.opping> pA formkaker.
Sunr.'
Med en riktig og normalt sammensatt resept vil det alltid vrere ovnens baketemperatur som bestemmer hvor meget kakene vil toppe seg. Ved baking p6 temperatur om lag 225 til 200.C. vil en ffl hoy topping av kakene. Onsker man en jevnere overflate vil en fA dette ved baketemperatur pf, 200 til 180'C.
Sparsmdl:
Kan N.C.T. gi meg svar pfl om det fins i handelen ferdig hvite Mandel-rimasser eller Man- del-bakemasser? Drammen 1g60.
Saar.'
Vi har undersokt saken og mA dessverre meddele Dem at myndighetene ikke tillater produksjon av helt hvite mandelmasser for videre salg til bakere og konditorer.
Sporsmdl:
Jeg sender Dem en prsve av en sukkerbrodbunn og av denne kan De se at vire bunner har tendens til e bli noe innsunkne i siden. Kan
Deres fagfolk si meg hva flrsaken til dette kqn vrcre. PA for,hAnd takk. N. p.
Suar.'
Arsak til innsunkne sider kan i alminnelighet skyldes tre ting.
1. For meget fuktighet i massen.
2. For lite bakepulver (om det er en bakepulverresept )
3. For lite sukker i resepten.
For 5 rette pA feil nr. 1 anbefaler vi A bruke varmt pisket masse. De andr,e feil vil De lett l<unne kontrollere ved i sammenlikne denne resept med en normalresept for lett Bisquit masse hvor mel og sukkervekten omtrent skal tilsvare eggvekten. ad"sels d"ogn
VI GRAT'ULERER
Hj. Sigvartsen, Grorud pr. Oslo. Odd Brustad, Bekkestua, pr. Oslo. Per Samson, Oslo. Erik Bekkevold, Gjovik. Johan K. Johansen, Oslo. Odd Erichsen, Trondheim. Ifjalmar A. Ifolbtr.e, Oslo. Leif I(. Ronnevig, Lillesand. Sigurd Hegdahl, Steinkjer.
Jubilanten:Da jeg tok fatt pf, min n6. s6. blomstrende forretning, hadde jeg ikke annet enn min egen begavelse.Jaja, jeg startet ogs5. med ganske sm6. midler.
TG TIL
En som
god kopp kaffe gjar helst trylle frem en
kakene enda bedre! Med CONA kaffetrakter kan I)e nir virkelig god kopp kaffe som gjestene vet 6 sette pris pi !
CONA passer til Deres behovfordi CONA leveres i storrelser som passer til ethvert behovfra de storste anlegg til enkle typer. Felles for alle modeller er CONAtrakterens evne til i ta vare pi alle kaffens fornemme egenskaper. Kaflens rike aroma blir fullt bevart !
Her er noen du fordelene med CoNA-metoden: Kaffen er under traktingen bare i beroring med glass. Uvedkommende smakstoffer kan ikke adelegge resultatet.
CONA trakter bare det kvantum De til enhver tid har bruk for.
#r::^,r-J,"l;",ti.' betjene' enkel i vedlikehold og
ifri"t-trakteren er delikat' Bare utseendet gir
Send inn kupongen, og De fir tilsendt norlvenilige speeifikasjoner vedrsrende C O N A kaffetraktcr.
FRTGOTERtul
Grensen 5 - Oslo - Senlrolbord 33 .l485
Vennligst send meg uforbindtlig opplysninger vedrorende CONA kaffetrakter.
Behov ._.._..,,._,..... liter pr. dag.
Navn
Adr. : h*cffit
NCX60
rundstYkker -aorntebirks
[,[liffI#**t*-" $friifi};::-"
$utti- Frutti- Pralin6s t*f*mStti-rrutti Itti-frutti-praline r Itti-frutti-bonbons
8. Baumstemmcben
Petits troncs dtartre
Little tree trunks
Trddstammar
Boomstammetjes
9. FEcher-Pralin6s Eventails
Fan-pralines
Solfjdderspraliner
Facher-bonbons
10. Curacao-Pralin6s
Pralin6s au Curacao
Curacao-pralines
Curacao- praliner
Curacao-bonbons
ll. Dora-Torte
La tarte Dora
Dora-gateau
Dora-tErta
Dora-taart
12. Unterliinder-Torte
Geteau suisse
Unte rland-gateau
Unterliinder-tirta
Onderland-taart
13. Traubenkuchen
La terte aux raisins
Grape cakes Vindruvskaka
Dmlventaart
14. Verona-Torte
Le gtlteau de V6rone
Verona gateau
Verona-t8rta
Verona taart
15. Johannlsbeerkuchen
La tarte aux groseilles
Redcurrant cakes
Vinb!irskake
Aalbessengebak
16. Bananentorte
La tarte aux bananes
Banana gateau Banantirta Bananentaart
17. Obsttdrtchen mit Weincr0me
Tartelettes aux fruits et lla crdme au vin
Fruit tartlets with wine cream
Fruktbakelser med yinkrlm
Vruchtentaart met wijnc reme
18. Hellas Tdrtchen
Bouch6es grecques
Hellas tartlets
Hellas bakelser Hellas gebakjes
19. Venezianer
Venetiens
Veneziana
Venezianer
Venezianer
20. Charlotten-Schiffchen
Barquettes Charlotte
Charlotte-boats
Charlotte-bitar
Charlotte- schuitjes