Q,o uso nolis ectngs und,ec s alz els ene 6ronulnn
LnrLen
E ks pert enes konklus j on
Rasjonalisering kan uten tvil gjore meget til e redusere o,mkos,tningene, oke produksjonen og hoync pro,duktiviteten i faget, og enhver bedrift, uans,ett storrelse, anbefales 5r sette opp og sske 5 gjennomfsre et s,trengt rasjonaliseringsprogram.
Bl,ant annet bor man straks begynne i kartlegge den n'ivrerende plasering av maskiner og arbeidsbord. Etterp& kan en ta skritt til fl legge orm pro,duksjonen slik at den kan shje etter rette linjer, med kortest mulige transporter og frcrrest mulige hindteringer. Som oftest er arbeidsplassene ikke srcrlig he.nsiktsmes,sige. Verktoy, utstyr og rA,stoffer er spredt rundt om i verkstedet.
Fsrste betingelse for bedre utnyttel'se av ar,beidstiden er orden og oversikt ved hver arboidsplass. Alt verktoy og utstyr bor ha sin faste plass og oppbevares ved de arbeidsplasser hvor det er behov for dem. Det s,amme gjelder rAstoff som .bsr oppbevares i hensiktsmes'sige beholdere eller skuffer som er tyflglig merket med hva de inneholder.
Et annet omrErde hvor rasjonaliseringsbestrebelsene uten tvil vil kunne settes inn med stort hell, er ved valget av maskiner og utstyr. Her kan man ikke vrere omhyggelig nok. Bl. a. bor rnan ha klart for s,eg de respektive maskiners k,apasitet og om de kan kombineres rned annet arbeid. Det m,i alrltid vrere et riktig for'hold mellorn den kapital man inves,terer og den arbeids'besparel,se man oppnflr. Konditorene bor fortsatt vise interesse for all ny utvikling n6.r det gjelder maskiner og erstatningsmateriatler. De mfl vrcre villige til A prove resultatene av denne utvikling pA en betryggende mAte og til fl gjore sitt ytters,te for fl overbevise sine svenner om fordelene ved nye metoder og maskiner. Bedriftsleder,en bor og,s& straks gfl i gang mod 6 kartlegge de hindringer man har i produksjonen, og beregne hva dis'se koster. Deretter m6. en sette i verk tiltak som forer til en bedre utnyttelse av produksjonsapparatet. Man begynner Er forbedre der hvor det er mest i spare.
De,t er et stort behov for planlegging o.g effektiv kontroll av pro'duksjonen. Disse funiksjo'ner bor settes i gang ved enhver bedrif't. Det gjelder imidlertrid ikke bare i planlegge pr,oduksjon og sailg for hver dag og uke. Hele bedriftens aktivitet mfl planlegges pfl lang sikt for 6 ,mote vanskeligheter og utnytte mul'igheter' Det understrekes at planlegging er en kontinuerlig funksjon.
N.Ar det gjelder 5r'begrense va.reutvalget i konditoriene gir etterkalkulering store muligheter for tilpasning av vareutvalget slirk at det forst og frem,st omfatter produkter med god fortjeneste og unnviker de med liten lonnso,m,het. Personalet i f,orretningene m6r instrueres sl'ik at de fsrst og fremst prover 6r selge de varer s'om man har den storste fortjeneste pi. Det mFI vrere netto'fortjengsten og ikke omsetningens sts,rrelse som dikterer variantbegrensningen. Ouer til nesle side
AJOR,N
PISKE MAS KIN ER
15-27 -40-60-90 liter
Letl rengjaring
De glatte flater letter rengjaringenog De kan spyle under maskinene.
Trinnlost gear
DG-enkle og robuste gear er lett 3 betjene, * og hastighetsomr6det er meget stort.
Lynhurtig fastspennelse av kjelen. Med et enkelt grep heves og fastspennes klelen.
Enkel, robust konstruksjon
Maskinen er oppbygget av ganske fi Iett utskiftelige enheter som er boltet til maskinstativet. Det betyr en overlegen driftssikkerhet og minimale vedlikeholdsomkostninger, og eventuelle reparasjoner kan utfores av enhver montor.
Eneforhandler for Norge :
SPESIALFORRETNING FOR BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt. l, Oslo, Telefon 42 02 43 - 42 12 49
C,gpfrvsing ao lrondtLoro ocec
(Forls. fra forril1e nr.)
b) Stsrre serier.
En direkte folge av reduksjon i antall produktvarianter pr. dag blir at seriestsrrels,en oker.
For bedre fr belyse for'delene ved storre serie.r vil man gA litt ncrmere inn pfl hvilke momenter et arbeide bestS,r ,av.
Ethvert arbeid kan deles i tre, nemlig forberedende arbeid, utforende, d.v.s. i produsere, o5; avslutte,nde arbeid.
Fonberedende arbeid kan vrere: Hente verktoy og materialer, gjore i stand arbeidsplassen etc. Avsluttend'e arbeid kan vare: Vask av utstyr, rydding av arrbeidsp,lrassen etc.
For de produkter man har analysert viser det seg at 40 Vo av tiden gflr med til forbere'dende og avsluttende ar,beid, dr,rs. arbeid som ikhe tilfsrer produkt,et noen verdi. Omregnet blir dette ca. 5 000 kroner pr. svenn pr. flr.
Forberedende og ,avsluttende arbeid er fakt'isk kons,tant'enten'man Iager 10 eller 100 kaker av samme sort. Det er innlysen'de at den fa'ste tiden vil bli relativt m;indre jo ,storre ,serier man Iager.
Eksempel: Yed, en ,bedrrift produserte man 30 kg mordeig hver annen dag. Hvis man utnytte,t maskine,ns fulle kapasitet, kunne man lage 70 kg deig. Dette er ni mu,lig ved lragring i fryserom.
Ved fl produsere 70 kS om gangen istedenfor 30 vil deigmengden alts6. oke med ca. 125 %. Man skulle i fsrste omgang tro at fremstillingstiden ville oke tilsvarende, men i dette tilfelle okte den bare med 67 /6.
Med and,re ,ond: Man oker deigmengden tirl over det dobbelte, mens t'iden oker med det halve. Dette kommer som tidligere nevnt av at forberedende og avsluttende arbeid er konstant enten
Det vil vftrre en stor fordel om en kunne komrme .bort fra d,et <klatt-arbEide> s,om s,tort vareutvalg forer med seg, og heller produs'ere i store serier.
En mi ogsfl ffl bedre l<ontroll med r6varene. Rivarene utgjor ca. 50 96 av salgsprisen for de ferdige varer, og det er derf,or viktig fi ha et effel<tivt lagerregnskap for A kunne ha kontroll med de forhol,dsvi,s dyre rivarene. Dessuten bor en fs.re Iagerregnskap for fl kunne ha de rnest okonomiske beholdninger pi lager sa,mtidig som en fir oversikt over hva som finnes pfl lager og nAr nye rivarer mfl bestilles. Slosing med rflvarer rm,i reduseres til e,t minimum.
Men ogsf, kontrollen med de ferdige varer bsr bli bedre. En effekti,v kontroll med hva som er produs,ert og hva sorn ,er solgt, vil kunne redusere ,svinn av fer.dige varer. Den del av svinnet som irkke-solgte vare.r foriLrsaker kan reduseres ved hjelp av frysing. Noyaktig foring av produksjonsJi,ster vil skape bedre oversikt over produksjonen.
Den enkelte konditor bsr i det hele tatt i langt stsrre grad enn tidligere gi inn for ,fl lrcre seg sitt fags skonomi. Han mfi ha full oversikt og lrrontroll over bedriftens totale aktivitet. Det er
UNDETS ilESf SolGfE
PORSIONSPOSE
Adolph von Tongen-Jordon, Bergen
man lager 30 kg eller 70 kg, samtidig som cn del produhtive tider ogs.fl er konstante.
En annen fordel man her vinner 'foruten at tide,n reduseres, er at maskinen n6r bare benyttes halvp,arten sfl ofte gjennom at rnan lager d,obbelt sfl mye deig pr. gang som tidligere. Er det sam-
ikke tilstrekkelig & kjenne til det totale resultat, man mi ogs,fl ha ,kjennskap til trva sorn lonner seg eltle,r ikke. En mfl f. eks. vite hva de fors,kjellige produkte'r koster 6 frems,tille, at det er dekning for de faste hostn'ader o'sv.
Ogsfi opplrcringen av nye folk mfl bli mer effektiv og fullstendig. Svennene mfl rleres til i vurdere verdien av sitt ar,beide oE den hetydning clet har ,for hele bedrif'tens produksjon. En m& under opplreringen le,.gge vekt pfl betydningen av nye og bedre anbeidsmetoder. Opplreringen bor ikke bare dokke det rent faglige, rnen ogsfl akonomi, prinsipper,for rasjonell produksjon, bedriftsorgan'isasjon,'arbeidsledelse etc. Det mfl trekkes opp retnings,linjer for det menne'skelige sanarbeide i bedr,iften. Det mfl byggos o'pp en organisasjons,struktur med klalmilsetting og kl'are ansvars- og myndighetsomrfider. Dette mi ,skje programmessig'og,bor betraktes som grunnleggende for alt rasjona,liseringsarbeide.
TiI slutt: Rasjonal'isering mfl fremfor alt ihke oppfattes som et engangsarbeid' Virkelig produktivitetsokning skjer forst nflr rasjonalisering oppfattes av allle i bedriften som en kontinuerlig og nodvendig aktivitet som et ledd i en stsrre milsetning. Det m,fl bli tike ,selvfolgelig A forbedre produksjonsrmetodene som & produsere'
tr(Af,'f,'ESPESIALISTEN . .
Ogsri for konditorier er tretndeles
Torgersen & Co. A.s
Bernt Ankersgate 6, Oslo
Sentralbord 426955 f.i/lE:H)
Telegramadr.: <<Kaf f etorger>
Lilletorget.
fabnikenes av finma Ys PAPIRLAGER
NYTORVET6. IELEFON2494.
PAPPASJETTER r Fonla
o/t PAPIRLAGER, STAVANGER
Deres navn kan-tpreges i brellen'.e
me tilfelle for de andre produktene, kan man kanskje klare seg med frerre pi,skemaskine,r.
Ved 6 oke seriestorrelsen kan en produsere billigere. Produkter som det gfir lite av ihver dag, kan lage's opp for et lengre tidsrom, f. eks. 1 uke el,ler 2 uker. Alt etter bedriftens storrelse kan man tilrettelegge produksjonen slik at deigene I,ages opp for I eller flere uker. Man unngfir her det klatt-arbeid en har ved fl ,lage en l,iten porsjon hver dag. Arbeidet blir dessuten l,ettere. OgrsA her gjelder det at alt er noye planlagt. Man mi regne ut hvi,lke produkter det lonner seg 6r lage for et lengre tidsrom, og man bor b,eregne hvor store serier det lsnner seg e produse,re.
Har man plas,s i f,ryseriot, kan det vrere en fordcl & ligge inne med 1 dags produksjon av de vanligste varesortene (nflr varene forst er fro,sset, tar de ikke stor plass, d,a de kan stables pir hve.randre). Dette lageret kan da utlihne ekstra topper i sralget el'ler va:re en <bu,ffer> hvis noen av svennene skulle,bli b,orte.
6. Reduksjon au ferdiguaresuinnet.
\red hjelp av frys,ing har man muligheter til I redusere ferdigvaresvinnet. For enkelte bedrifter er dette en stor tapsrkilde. De vil holde stort utvalg hele dagen, og varer som ikke blir solgt, er vanligvis ubrukelige neste dag. Har en et fryserom, kan man heller ta ut det antall man er sikIier pi vil gA m'ed, og heller ta ut mer nSrr man begynner A bli uts,olgt pfl visse sorter. Herved kan ferdigvaresvinnet reduser,e,s. Her bor det innskytes at gaml.e varer som settes i fryseniet, f. eks. de som ikke er blitt solgt i Iopet av dagen, er like gamrle nflr man tar d,em ut igjen. Den skonomiske bedriftssammenlikningen viser,at pi dette punkt kan m'ange bedrif'ter oppni store besparelser.
7. Billigere rduareinnkjop.
Man har ogsi muligheter til A kjope inn viss'e rflvarer, som f. eks. egg, pfl den tid av iret da de er trirlligst. Pi den m&ten kan rnan f6. eggene ca. 2 kr. billigere pr. kg. I alt kan ,d,ette bli en besparelse pfl ca. 2-3 000 kr. pr. &,r for en middel-stor bedrift.
NYE SYREFASTE
Eggene slfls i stykker og plommen rsres ut. Massen helles i spann og fryses. Etter frysningen kan <eggene> tas ut av spannene og legges pfl hyller eller liknende. NAr (eggene> skal brukes, tar 'man b,are ut en klump og lar den srn,elte.
8. Rasjonell ekstern transport.
Yed bruk av frysing vil varene vrere ferdige pi et tidligere tidspunkt. Dette gjor at bilene kan ha med seg et stsrre utvalg av varer enn tidligere. NA mA man ofte kjore ut nflr noen fi sorter er ferdige, da utsalgene venter pEr varer. Det blir mange turer pr. bil, og utnyttels,en blir ogsfl dflrlig.
Da bilene nA kan utnyttes bedre, kan antall turer pr. dag reduseres. For ,stsrre bedrifter kan dette resu,ltere i besparelse av en bil.
NIan kan ogsfl kom,me frem til ,at de,t kanskje ,lonner seg 6. ha frerre, men storre biler iste'den,for mange og smi. Derved behsverr man ikke ha si mange sjiforer heller.
C)mkostningene til ekstern transport er meget s,tore for noen bedrifter. Enkelte trar en omkostning pA nesten 1 000,- kr. pr. kjort km pr. Ar, mens andre bare har 200,- kr., sA det lonner seg fl vie transporten storre oppmerks,ornhet enn tidligere. Den okonomiske sammenl,ikningen fortalte at bedrifter med en omsetning pi ove,r 1 million kroner hadde relativt hoyere ko,stnader pr. bil pr. km enn de minste.
9. Muligheter for oket salg.
Tidligere kom varene sent ut, og man viget ikke bake opp altfor store mengde,r, da en var redd for & bli sittende med for mange varer. Gjennom frysing har man mul,igheter til A holde fullt utvalg hele dagen. Varene blir f,erdige tidligere, og man kan bal<e opp s,lik at man er sikker pi & dekke dagens salg. Blir man utsolgt pfl n,oen sorter, tas nye bar.e ut av fryseriet. Dette gjelder srerlig om et,termidd,agen, da utvalget og antallet ofte er meget lite p.g.a. frykten for 6 bli sittende inne med for mange varer og derav ffl et stort svinn.
Ouer lil nesle stde
PYNTEARTIKLER
TRANSPORTKURVER
TRANSPORTKASSER
PLATER - FOR/Y\ERVERKT@Y etc.
Aluminiumslolie-lormer alllid pC lager
EGET VERKSIED FOR SPESIALOPPDRAG ETTER DERES TEGNING ELLER FORSLAG
(Il)rSlkre .rrrr\.\A
llflbar lkrerr ii ar r'[ ii lklke r
$r^r*!+-11
TOMTEGATEN2IB_OSLO
SENTRALBORD 41 78 66
Man kan ogs6 ekspedere hastverksordre eller uventede bestillinger pi. kort tid da man har halvfabrikata og ferdig,e produkter pi lage,r.
Alle de forhold som her er nevnt, burde gi muligheter til sket s,alg, bedre service og itorre good-u,il,l. oh
10. Bedre produksjonsplanlegging.
En har tidligere pflpekt betydningen av i ha en sfl jevn arbeidsbelastning som mulig. Det gjelder ikke bare over dagen, ,men ogsfl for hele uken. For A kunne gjennomfore og opprettholde jevn_ belastning er det nodvendig e planlegge produksjonen. Fsrst ,bor man sette opp en pian over hva som skal produseres hver uke, og deretter hva som skal produseres pfl de enkelie daS_"I nS i hvilken rekkefotge pioduksjonen skal skje. NAr m,an setter opp produksjonsplanen for en dag, tar man forst utgangspunkt i n,flr de for_ skjellige varer skal vrere ferdige for levering. Med kjennskap til de tider man har for vekli_ gjoring, opsl,ag, steking, pynting etc. kan arbei_ det for hver dag planlegges noye slik at man fir den beste utnyttelse av maskiner og svenner og at varene kommer ut til de riktige iider.
Nir man setter opp en p,roduksjonsplan basert pi frysing, kan man gjore pro,duksjonen mest muli,g uavhengig av salget. Det vil si man kan unngA 6 produsere alle d.e varer som ,selges fra dag til dag. I st,edet konsentrerer man produk_ sjonen om noen fA prod,ukter pr. dag og disse lages da f. eks. for en uke. En slipper,Jerved den ujevne. belastningen som forflrsakes av produk_ sjon direkte til salg. Dessuten vinner en forde_ Ier ved stsrre serier og mi,ndre tidsavhengig pro_ drrksjon.
On morgenen tar man ut de vareso,rter som er bestilt og i riktig antall. Disse gjores da helt
C OLO N IA LVAR ER MEL BAKERIARTIKLER
en gros.
Telegr. adr.: (STAFETT)
ferd,ige for A vrere klar til levering si tidlig som mulig. Dette arbeidet vil selvfolgelig pavi.k.s av salget. NAr man har gjort ferdig de vare,r ssrn normalt gir med for en bestemt dag, gflr en i gang med i produsene til lager igjen.
a. Eks. pd huordan man kan planlegge uecl hjelp au frgsing.
Dette eksemplet er hentet fra et konditori hvor det foruten mesteren ar,beidet to svenner. Bedriften hadde folgende sammensetning av produksjonen i en normalm&ned:
\V,ienerbrod
Wienerhringler rnlmakr.
\Vienerkringler, alm.
Blstekaker
Bestillingskaker I
Bestillingskaker II
Formkaker
Krydderkaker
Fyrstekaker
Fruktkaker
Citronkaker
Kakebunn
Mor Monsen
l'srrel<aker ...
Sukherbrsd
Rullader
Banankaker ..
Kransekakestenger
Krans,ekake
Waleskringle....
Walesringer
Terteflater
Ierteskjell
Posteier
Mdnedens rim: Bruk ftdr"*ai i brodet
&oA i kaken, husk mel i lra IYSAKER MOTLE er saken.
FREMRAGEND
Nir De lar disse fire merkene spille opp i Deres verksted, kan De vere sikker pi sukresr.
Pi hvert sitt felt gir disse merker maksimum av ytelse for minimum av anstrengelse.
Fig. 1. Om man noen gang er henvist til i sis,te liten -far togets avgangA gjo're sine innkjop av ,sstsaker, iskrerm osv. i en kjosk pA jernbanestasjonen, er man i alminnelighot nodt til A noye seg med et e,iler annct faLrrikkfremstilt produkt.
Et konditori i Basel har imidlertid [pnet et utsalg i den nyrestaurerte jernbanerestauranten, og dermed gjort det mulig for de reisende 6 sikre seg hAndverksfremstilte produkter selv <<i siste liten >.
Den lille forretningen, som er en filial av konditori Frey, er helt og holdent innstilt pi fl tilgodese kunder som har det travelt.
Fig. 2. Frdrlnugat-praliner.
100 gr. meli,s, 170 gr. smsr, 20 gr. ristede notter, 50 gr. hakket m,an,del ,og 25 gr. valnotter behandles som nug'at, og ,l,ike for mas,sen legges opp pe platen tiilsettes 150 gr. hakkete, syltede frukter. Utkjevles mellom I cm hoye jerns,tenger, hvoretter de skjreres i kvadrater som overpensles tynt med kakaosmsr. Dyppes til kanten i kuvertyre. Garneres e,tter onske.
Ftg. 3. Det vi her ser avbildet er en spesialitet bestiende av 400 gr. krem og 900 gr. kuve,rtyre ,som er kokt sammen til en ganach tilsatt 80 gr. cognac. Etter avkjoling rares det hele til det skum,mer og legges pi plate i 7 mm's tykkels,e. Dekhes med et 2 mrm tykt lag orangemarsipan som endelig bestrykes tynt med kuvertyre. NAr massen er stivnet uts'tikkes runde figurer som dyppes i lys kur,"ertyre.
Fig. 4. PruIin Bosporus.
20 gr. rosiner legges i to dagers rom-bad, hvoretter de Lrlandes med 300 g'ram pralinmasse. Massen sproytes kjegleformet opp pfl nugat-plet- ter, dyppes i mork sjokol,ade og bestro,s til s,lutt med mandelsp,litter.
Fig. 5 (11/12).
Praliner stopt i for,mer har den fordel fremfor ,an.dre at de oppnflr en bedre glanssamtidig som man kan benytte tynnere fyllinger og anbei'der hurtig og rasjonelt.
Fis.6 (13/14).
Praliner hsrer til konditorens fornemste produ,kter, og I(jopes o'fte so.m present-artikkel. De krever derfor en elegant emballasje.
Vi ser her avb,ildet noen eksempler pA spesialemballasje fra konditori Frey i Basel.
Fig.7 (15/16).
Vi ,har ti,dligere vut inne pA hvo,r viktig de,t er med en ,god og talende plakat i utstillingsvinduet. Hva vi enn ve,lger A stille ut frem,heves det ytterligere av en god plakat. Vi ser avbildet en enkel plakat for et vindu med pra,liner, o,g lar plakaten tale for s,eg selv.
Fig.8. (17/19).
Iirrlipan:csongcn stir igjcn for doren. [s avbildcde figurer: er eksempler pfl hvorled-ei marsilrani;^.odt:ksjoiren han gjores litt mer ori_ gina', hvorlcdes man av en artikkcl rned ." l"_ stemt form uten r,,idere kan ffl frem et gansku fornoyelig resulta.t ved hjelp av noen utsp:tul lertc og lystige forandringer.
Fig. I (20).
I det distrikt av Sveits hvor konditoriet so,m har aren for de her avbildede arbeider ligSer, er lokproduksjonen en av de viktigste ,a.irr"g*_ veier. Derfor har konC,itoren valgt seg Is,ken som mot'iv for sine marsipanfigrurer.
Fis. 10 (21).
Her vi,ses et eksempel pi hvorledes man i sitt utstillingsvindu k,an dra det belrerende elle,r opplysende inn i sin reklame pfl en meget s,mart mAte. Konditoren som har Eren av de,t avbildede utstillingsvinduet har villet vise sine kunde,r hva det ferdige produkt han selger bestAr &v, og foran produktet sees de enkel.te ingredienser: sj,okolade, mandler, sukker, honning etc.
Et vindu som dette betegner ,b,fide noe nytt og trekker uvilkflrlig bli,kke,t til seg.
Fig. 11 (23).
En spesiell delikatesse: 200 g'r. mel, 35 gr. sukker, 1 egg, litt salt, 1 dl. rum blandes til en deig. Skrelled,e bananer rul,les i hanels,ukker og innslAes i deigen. Deretter stekes det hele i sydende fett. Glaseres etterp,A svakt med en p,ensel og bestros med litt hakket mandel.
Fig. 12-14 (24/26).
Vi ser her avb,ildet diverse arbeider utfsrt i p& forhflnd fremstilte sj,okolade-s,kall. Sjokola- den er stopt i s.mi flate former. Spesiel,t anbefales til dette formfll de billige plexiglas,s-former som er i handelen i dag. VAre bilder viser: Karame!l-kaker.
Formene er stopt i melkesjokolade og fylt med karamell-smsrkrem iblande;t rullade-biter. Strykes slett med smorkrem og gis en over.flate av melkerkuvertyre.
Rum-f rukter, I morke sjokoladeskall legge,s folgende fylling: [{ande]rnas,se fo,rtynnet med rum ,blandes med smorkrem. Videre tilsette,s hakkede, syltede frukter marinerte i rum. Formene fylles halvveis opp og belcgges med en skive mandelanslag. Overpensles med kuvertyre. Over,delen bestrss med hakkede frukter o,g overspinnes med sjokolade.
Kirseba.r-kalter.
Sarnme fremgangsmite som ovenfor. Fyl- ling: ros,afarget kirsebrer-smorkrem, derpA to halver'te kirseba:r. Bestrykes med kirse,brersmsrkrem og gris sverst et lag kuvertyr,e.
Hvetemel
DYPtnYtING . . . forts. fra side 160
Marengs
Kokosmakroner
Bismarck..... 1 30
500 065 stk.
Produksjonen av de enkelte varesorter svingte meget fra dag til dag. For wienerbrod kunne produksjonen en dag vrere 600 stk., en annen dag I 250. Sl,ike variasj,oner hadde man fo,r alle varesorter.
Mfllet var ,fl fA jevnet u,t produksj,onen mest mulig, og des,suten redusere antall nedlagte arbeid,stimer gjennom stsrre serier og frerre produktvariranter pr. dag.
Nedenfor er angitt hvordan man f. eks. kan fordele produksjonen utover uken. Man har her valgt fl ikke ha varene i fryseriet lengre enn oa. 1 uke. Listen viser bare det antall som skal inn i fryseriet. De varer som ,skal selges hver dag, tas forst ut om morgenen og gjores ferdig. Deretter begyner man fl produsere det som er angitt pfl li'sten:
Mandag:
3 000 wienerbrod (oppslag)
3 wien,erkringler, alm. >
500 marengs mordeig, linsedeig og buttendeig for 1 uke
Resultatet av denne planleggingen og en bedre layout var at man n6r kan klare seg med I svenn i,stedenfor 2. Bare det gir en tresparelse pfl ca. kr. 12 000,- pr. flr.
Dette skyldes fsrst og fremst at arbeidsbelastningen er jevnet ut og at tapstiden er gitt ned, da antall pro'duktvarianter pr. dag er redusert og seriestorrelsen er ol<,et betydelig. Tidligere laget man 27 forskjellige s,orter pr. dag, nA har man 4-5.
Ndan bor ogsi merke seg at en h,ar provd A tilrettelegge produksjonen sl;ik at de varer som la-
Ssren IsvalO
ETABLERT 1906
RADHUSGATEN 4, OSLO
TELEFON 420128 , 111282
Spcsiafforrefning en gros for bakerier og conditorier: Kolonial en gros Kryddermolle Kemisk laboratorium Vcrktoy etc.
Alle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra dc ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringranlcag.
Dampkjelcr, clektriskc og undcrfyrte. Baker, og Konditorormer.
r ," r(it, itllt'i
OArn etifre.ttez -
B,nznt 6e.gte zefrLame / (Til oppklebning pi kakebrikker elc.)
OgsS alle sorler selvklebende etikeller.
JOHAN ]IIICHELET A.S -
ges en dag, kommer fra samme grunnmasse eller gmnndeig. Ser man pi den oppsatteproduksjonsplan, har tirs,dag bare produkter som f,remstilles av piskemasse, onsdag r.vienerdeig og walesmasse, etc.
I{vis ikke varene forringes ved lengre tids frysing, kan flere av pio,duktene i ovennevnte plan lagres for en m6ned.
N{an bsr alltid ha I dags salg av de viktigste varesortene pA Iager for A kunne mote uventede bestillinger eller for 5r kunne opprettholde samme produksjon hvis en svenn skulle blii syk.
NAr det gjelder planleggingen av arbeidet for dagen, blir dette noe forskjellig fra dag til dag avhengig av hva som skal lages. I korte trekk er arbeidet planlagt pfl folgende mite:
Etter bestillingslis,ten talmesteren og svennen forst ut av kjole- eller fryser'ommet de varer som normalt gflr med fo,r denne dagen. IVlesteren fyller og pynter kakene, svennen rasker, steker og glaserer u'ienerbradene. Svennen som steker rn'iener\,rarene, er ferdig med dette arbe,idet tirl ca. hl. 9.00, alt avhengig av hvor meget som er tatt ut ,av fryseriet.
Mesteren er ogsfr ferdig med fylling og pynting ved 9-tiden. NEr er altsA dagens salg ferdig. Det eneste kan vrere ekstra bestill'inger elle,r hvis noen utsalg har solg't mer enn b,eregnet. Da man har et lager av all'e varesorter i fryseriet, kan disse bestillinger ekspederes rasht.
Nfrr dagens <<salg> er ferdig, begynner man A produsere titl lager etter det system som er fsrt opp pfl produksjonsl,isten for uken. Svennen er beskjeftiget m,ed dette arbeidet til ca. kl. 13.30. Den siste halvtimen bmker han til fl sette inn varer i fryseriet og til fl overfore varer som skal bruhes neste dag i kjolerornmet. For ikke & belaste fryseriet for rneget pleier man 6 s,ette inn varer 2 ganger pr. dag.
Nlesteren arbeider til kl. 13.00. Den ,siste timen l,ager han,bestillings-is.
NAr man skal lage en produksjonsp,lan som den en nA ,har sett, mfl man fsrst ,ha klart for
rLF.: SENIR.B. 33 38 74
rromsosr.5b, osro
hvor rlang tid rnan vil sette opp planer, f. eks. en eller flere uher. Deretter mfl rnan vite hvor meget det solges av de forskjellige vareslag innen det fastlagte ,tidsrom. Nir en har disse 'opplysningene, kan en b,egynne i tenke pfl planleggingen.
Fsrst bor eu grupp'ere de produkter som fr.emstilles fra sam,me grunnmasse eller grunndeig. N{ed kjennskap til hvor lang tid det tar i lage de forskjellige produkter, setter man opp en produksjonspl,an. Polgende betingelser mi vrere tilstede:
Jevnest mulig belastning bide over dagen og uken Frerrest mulig produktvarianter pr. dag Stsrst mulig serier.
Da salget varierer fra periode til periode, mFr produksjonspl,anen vrcre gjenstand for ju,steringer. En peri,ode har m,an kanskje irkke ffltt solgt ,sfl meget som beregn,et og man har liggende rnange varer i fryseriet. Nir man da setter opp produksjonsplan for neste periode, bor en ta hensyn til dette.
ltoorLnJes ,Lnn e. nt)e.frund.n ?
Under et mste i Baltimore i Ameriha i begynnelsen av inneverende ir, falt det atskillige uttalelser som r.i ogs6r mener brcrer bud til den norshe konditorstand.
trtter i ha orntalt den skende konkurranse som vi jo ogsi kjenner til her hjemmeu,ttalte formannen for De Forenede Amerikanske Detaljbakere, bl. a. at gjennomsnittskunden foretrekker fl handle i en spesialbutikk hvor han regner med fl ffl bedre kvalitet, friskere varer, storre utvalg, en vennlig og velutdannet ekspedisjon og rimelige priser. Samtidig regner han med fl bli bedre betjent i en spesialforretning hva angirr daglige spesialiteter og srerlige r,veek-end spesialiteter og varer som ikke kan hjopes hos andre..
OKI WIENERMASSE
ilen leilenile pd. rnarkeilet, uoaertruffen i hoalitet
Oslo Kiemiske lndustri
lOrso & Clousen
lcg. veremrrke
DARRES GATE T
Prsvebokeriet
onbef oler f slgende oppsr( rift:
1000 g Melbo motfett
100 g Trio morgorin
500 g (co. 10 stk.) egg
700 g forin
MATFETT
Fettmossen hos litt etter litt i eggemossen. Smokslilsetningen kon vorieres og kremen kon brukes til monge sorter koker. piskes lett.
piskes godt og tilsettes 100 9 vonn (l dl.)
s s
Arvid Jahnsen & Co.
SIJKKER, MEL, TORKEDE FRUKIER
Egen {lormalle
BORGGT. 7 _ OSLO
Senlralbord 670890
Han regner ogs6r med at butikken folger <<kalenderen> m.h.t. s,esong-, og helligdagsspesialiteter. Taleren la stor vekt pfl betydningen av hurtig betjening, tilfredsstillende,behandling av eventuelle klager foruten. butikkens utseende og hele atmosfrere.
Vedrorende sporsmilet om & vinne nye kunder, uttalte formannen:En'av de beste metoder til ,i vinne nye kunder er fl behandle de garnle kundene pi aller beste mite. Han rAdet konditorene til ,& r,eklamere for sine varer gjennom en tiltrekkende fasade, pent opplyste og velpyntete vinduer og en innbydende inngang. Sist men ikke rninst understrehet han betydningen av en vennIig og hjelpsom ekspedisjon hvor hver enkelt kunde blir behandlet rsom en <ny kunde>.
Under motet ga en kvinnel g j,ournalist uttrykk for husmsdrenes synspunkt i folgende ordelag:Fortell husmodrene hvordan ,de kan gi de varene de kj oper et ' <<personlig preg> . Foreslfi smi menyer for dem hvori det inngir en bakt dessert, sfl vil ,man ikke legge sfl stor vekt pfl prisen.'Og 6n annen ting: Sett navn p& kakene og underssk til stadighet muligrhetene for 5r forbedre kvaliteten. Bruk ogsfl det <personlige preg> i annonsene. Husmsdrene er glade for fl motta opplysninger og id6er, akkurat som de liker at prisene er anfort pi de forskjellige varer.
\red en enquete som ble f,oretatt for orn mulig i fastslfl hva kvinnene syntes om konditoriene og deres varer, svarte 43 % at pri'sene burde vere lavere, 20 % heftet seg ved kvaliteten, l0 /6 ansket stsrre utvalg, 7 /6 fant at f,orretningene ble for fort utsolgt, mens 6 Vo fant beliggenheten upraktisk, varene for sote, betjeningen dArlig osv., osv.
Pi motet ble det ogsi slitt til lyd for at ekspedisjonspersonalet ble flpnet muligheter for spesialutd.annelse ved skoler og kurs. Man var enig om at et velutdannet personale var av stsrste betydning for en forretnings trivsel.
Q"l, ec fa,,Lc,ELer. som Lnl[n
Imstekorn barnas onsker, sier mrs. Gallea, en av innehaverne av Honey Bun Bakery i Denver, Colorado, U.S.A.,og det vil snart merkes pA omsetningen. For v&rt vedkommende vil jeg ikke nsle med fl s,i at om,setningen er blitt mangecloblet siden vi for noen 5r siden tregynte i konsentrere oss om vire yngste kun,der.
Hvorledes brerer s5 Honey Bun Bakery seg ad i sine bestrebelser pi fl vinne barna som kunder?
Svaret er enkelt nok, pflstir mrs. Gallea.
Vi <frir> til barna ved fl produse,re alt v'i kan tenke oss barna setter pris pe og de,korerer det pfl en slik mAte at barna ikke gir sine rno'dre fred for de har gitt etter for barnets on'sker om 5 f6r det de rail ha.
Hemmeligheten ved mr. og mrs. Galleas suksess som forre,tningsdriven,de ligger for det fsrste i at de stiller de strengeste krav til kva'litet, dernest at de er i besiddelse av en god del fantasiog endelig at de ikke er redde for fl sette nye id6er ut i livet.
Vi gfrr inn for f, legge all vflr fantasi og oppfinns,omhet i v6rre produkter, forteller mns. Gallea.Vi kan tilbringe et utal'l 'av timer med fl planlegge en kake fsr vi overhodet tenker pfl i sette den i produksjo,n. For 6r si det som det er benyt'ter vi enhver ledig stund til i fors'ske fl finne pfl nye id6er til haker -kaker som er annerledes enn det store flertall.
Vi fAr noen av vflre id6er fra dagens populzere ,melodislslagerneandre fflr vi fra magasinenes tegneserier, Disneys produksjon osv., osv. Vi har g&tt inn for i folge med i det som rorer seg i tiden og setter alt inn pfl 5 vrere <up to d'ate> i vAre nyheter.
Vi studerer ogsfr menneshene. Nflr en kunde kommer ,inn i forretningen vir og hegyrnner 6r se seg omkring for fl finne en kake som kan passe, forsoker vi sA godt vi kan & be'domme
Thazkdets
nest
e{$ektioe
Q-
IryteslsntBrt
Merk Dem hvo rosionoliseringsekspertene hor funnet frem til om fordelene ved dypfrysing. Men merk Dem ogsd ot fryseelementet bar vere lro LEHMKUHL
L EH M K U H L's nye fryseelemenl horz
* S IK- SAK ROR
* BALGETE FINNER
* AUTOMATISK AVTINING
* KORREKT DIMENSJONERING
* STARRE DRIFTSSTKKERHET
som sikrer riktig temperotur og fuktighetsgrod med moksimum utnyttelse ov fryserommet.
I.EHMKUHL
Iil LEHMKUHL, postboks t36t v, oslo.
Send meg nemere opplysninger om LEHMKUHL's nye Iryseetemenl.
Novn:..._
Adresse:
vedkommende, plasere ham som type, bestemme hans bakgrllnn os,v. V,i spor rham ut om h,ans interesser, om han har b,arn, hvor gamle de i tirlf,elle er etc. etc. Hvis kunden for eksempel e'r ivrig fisker, har vi straks et moti,v vi kan gjore til gjens'tand for nermere bearbeidelse pfl vedkommende's bestilling.
En kunde bestilte en gang en hake til sin manns 50-&rs dag og ville gjerne at kaken ble gitt et motiv som ,hadde sammenh'eng med mannens arbeid. Han l'ar in'nehaver av et byrfl som drev ,med utleie av srnokinger og livkjoler, og dermed var jo saken grei. Vi dekorerte kaken med en Iiten pingvin utstyrt med fl,os,shatt og stokk.
Som nevnt innledningsvis er det imidrlertid forst og fremst den yngre generasjon ekteparet Gallea kon,sentrerer seg om.Hvis man kan f6r ,barna i nabollaget til fl ,begynne fl snakke om de produ,kter man lager til en ,fsdselsdag eller lignende, har ,man gjort lykken sin.Vi har funnet ut at det er langt mer lsnnsomt 6 benytte seg av dekorasj,oner med et anstrsk av humor fremfor de mer eller mindre kjedelige og tradisjonelle blomste,r og inskripsjoner, forteller mrs. Gal'lea.For ovrig benytter vi oss av alle tenke,lige og utenkelige motiver, sflso,m dyr, tog, fly, prrerievogner, india,nere, oowboys, basehall, fotrball, tennis, ,osv. osv. De forskjell'ige figu'rene vi utstyrer ,kakene med er som regel uten unn,tagelse smA figurer ,av plastikk. Ved fl benytte slike figurer sparer vi ikke bare tid ved A silippe & ,fremstrille figurene selv det nfl hadde latt seg gjorernen vi tilbyr pf, denne miten vA,re sm6r kunder noe ved siden av det de setter til livs u,nder festrmiltidet ,de kan glede ,seg over etter at gjestene er gfltt og kaken fortaret.
Av sp,esialiteter til andre merkedager kan nevnes firmaets farsdagskake for et par Ar s,iden. Pfl en firkantet kake va,r det plasert et lite hundehus hvorfrra det ki,kket ut en hund. Under sto det skrevet: <Ko,m bare utdet er din dag i dag!>
Vi kunne ha Iys,t til 5 avslutte dette lille <glimtet> fra Amerirka ved fl gjengi mrs. Gallea's generelle syn pA konditorhfl,ndverkets utviklingsog fremtidsmuligheter:A bygge opp en god forretn.ing er til syvende og sist et spors,m5rl om anvendelse av fantasi.
Wilhelmsen kom irtn i stamkaf6en og ser sin gamle venn Wold sitte der.
A, sitter du der da Wold, sa Wilhelmsen.
Ja, svarte Wold,jeg synes jamen det var for godt vrer til A sitte hjemme.
Stenersgaten 24 O slo
Telegramailresse : FRITHJOF
ANA NAS.SYtTITOY
Har De forsokt det beste ananassyltetog som er d fd?
A. med biter, for blotkaker o.s.v.
B. finhakket, for roulader o. I.
Rimelig pris !
Sigurd Eeklund
Spesialartikler for bake.rier og konditorier
Chr. Krohgsgt. 30Oslotlf . 41 62 30
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 1321 17
Telegradr. <B UCH H OLDT"
Keysersgt. l, Oslo 15
ESSENSER
Baket og Konditorbruk
Qs-oppsfzctfte,
Sorbet au malaga.
500 gr. sukker og 2 tynt avskrellede sitronskall fir et raskt oppkok. Saften av 2 sitroner samt litt ststt kanel ,blandes i. Det hele st6r noen minutter for fl trekke og ras deretter gjennom en sikt over i helst et stenfat eller emaljefat. Prsves frem til 20 grader. Helles etter avkjoling i frysebotten og fryses passe stivt. Straks for servering arbeides forsiktig inrr t/z flaske malaga. I stedet for malaga han brukes hvilken som helst sort rod eller hvit vin, burgunder eller spansk vin. Serveres i glass.
9.)tuL'ttt"gen t e[g*pb, Po.,Jon, for bakere og konditorer, er nylig brakt til en lykkelig avslutning. Vi skal komme nrermere tilbake til utstillingen i neste nummer, her vil vi bare nevne at den eneste norske de,ltager, Ritz conditorier, Oslo, kopierte bedriften fra siste utstilling og sorgot for norsk gullmedalje.
Etter fl ha utstfltt sin lreretid i baker,faget hos sin far, bakerm,ester Petter lllartin Kra,ne, Tromss, dro jubilanten i 1929/30 til Oslo og begynte som lrerling i Fr. Hahns konditori, hvor han avla svennsproven i konditorfaget i 1933.
Fra Os'lo gikk turen yidere sydovertil Sveits, nrermere bestemt konditorfagskolen Coba. Da jubilanten vendte nesen hjemover igjen, var det imid,lertid ikke bare oket lrerdom og storre innsikt i konditorfaget n'an tok med seg, ftran
6/12 1905 75/12 7905 19/12 7927
79/72 1912 2t/72 1910 21112 1888 22/12 tS00
22/72 7gt0 23/12 1908
H. Sigvartsen, Grorud, Oslo. Odd Brustad, B&rum, pr. Oslo. Per Sa,mson, Oslo.
Eri,k Bekkevoll, Gjpvik.
Johan K. Johansen, Oslo.
Odd Erichsen, Trondheim.
fljalrnar A. Holbye, O'slo.
Leif K. R/nnevig, Lillesand.
Sigurd Hegdahl, Steinkjer.
brakte ogsi med se,g sin sote og ,kloke livsledsagerske, Margaretha Maria, f. Biitr,ler. I 1941 overtok jubilanten sin fars forretning, som han i flrenes lop har modernisert og utvidet gans,ke betraktelig.
Som den dyktige og interesserte hflndverksmester Kaare Krane er, har han vart rneget benyttet innen h6nd,venks,organisasjonene: s,om formann i Tromss HAndverkerforening, medlern av lauget, styremedlem og representantskapsrnedlem i Rakermestrenes Lands,foreni,ng, styrernedlem i Norges Conditormestr.es Landsforening og f,ormann i Trom,so Larlingenemnd. Krane er ogs6 poliiisk interessert og har i ,flere ir vrert formann i Trom,ss Hoyre og med,l,em av Tr,o,mso bystyre som Hoyres repres.entant.
Sist, men ikke minst, m& nevnes at jutrilanten ogsfl i mange ,flr har vert vArt ti,dsskrifts verdifulle b.idragsyter.
Vi, hans mange kolleger land og ,strand rundt, snsker jubilanten fortsatt hell og fremgang, og hflper fl ffl se hans navn i tidsskriftets spalter enni mange, mange granger.
Hugo Tobiosson.
Aa, )et g,iel)ez
KANDISERTE FRUKTER - SUKAT. CANARONE R MIXED PEEL og POMERANGES er navnet:
