Vrer n/ye med ansettelse og opplaring av ekspeditriser.
Hva en ekspeditrise aldri blr glemme.
Billcdforklaring.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges
Conditormestres Landsforening.
Bladstyrets formann Hugo Tobiasson. Tlf. 41 55 45.
Redaktlr og forretningsflrer: overrettssak'f/rer Hans Fr. Thue, Colbj/rnsensgt. 13, Oslo. Tlf. 55 03 56.
Norges Conditormestres Landsforening. Formann: Odd Erichsen.
Sekreter: O.r.sakflrer
Knut Beverfelt, Rosenkrantzgt. 7, Oslo.
DEN 1958
Ar.tstDtGE coND,roR 34. ARGANG
Chnl. lzosLec ilJze m@cl )J
Det er dessverre et faktum at en stor del av vErrt lands konditoridrivende mestre fremdeles stAr utenfor fagets organisasjon. En del av skylden for dette mfl vel organisasjonen ta pfl sin egen kappe, fordi den ikke i tilstrekkelig grad har agitert for medlemskap, men grunnen til at den ikke har gjort det, er bl. a. troen pfl at de som har interesse av sitt fags trivsel og videre utvikling, selv vil sske medlemskap i den forening som nettopp er til for 5r ivareta deres interesser. At s6r mange mestre ikke har gjort dette, beror vel for en del pfl de forhold som har hersket i faget i det siste decennium. Mange har sikkert funnet at myndighetene har lagt beslag pi tilstrekkelig mye av deres tid til at de har villet innlate seg pir noe ytterligere ekstraarbeid ved en innmelding i foreningen. Det er forstielig, men ikke fornuftig, for det er nettopp ved en samlet opptreden at de nreringsdrivende kan ha h6p om fl ffl rettet pfl de mistak som til stadighet blir gjort av myndighetene nflr det gjelder vflrt fag.
Arene fremover blir sikkert ingen lett tid for konditorfaget. Vi mi nemlig se i oynene at omsetningen vil kunne komme til fl vise atskillig svikt. Publikums behov for sotsaker blir etterhvert dekket p'Fr annen mflte, og pengerikeligheten gjor seg ikke lenger sfl sterkt gjeldende som i de forste etterkrigsir. Nir vi da samtidig blir stillet overfor en rekke andre faglige problemer som prissporsmfll, rasjonaliseringssporsmfll og sporsrnAl vedrsrende larlingenes utdannelse og vanskeligheten med fl skaffe faglrert arbeidskraft, er det av den stsrste betydning at flest mulig av landets konditoridrivende stAr bak den organisasjon som arbeider med disse saker for fagets utsvere.
Vi er oppmerksom pfl at en rekke konditorid,rivende som ogsA har bakeri, stflr tilsluttet Bakermestrenes Landsforening og dermed mener at de ogsA fflr ivaretatt sine faginteresser som konditorer. Men selv om bakerne og konditorene alltid har hatt et godt og intimt samarbeid, mA man ikke glemme at det er to vesensforskjellige fag med hver sine interesser og faglige problemer.
Vi er ogsfl kjent med at mange konditoridrivende ikke har sluttet seg til Norges Conditormestres Landsforening pfl grunn av kontingenten. De syntes de har kontingenter nok fra far og vil nodig belastes med ytterligere utgifter. Ogsi det er forst6relig, men det viser at de ikke er oppmerksom pfl den ordning som er truffet, at et medlemskap i Norges Conditormestres Landsforening ikke betyr noen ekstrautgift for mLdlemmer av Bakermestrenes Landsforeningog omYendt. Enhver bedrift betaler nemlig kontingent etter det antall svenner den har i hvert av fagene. Har den f. eks. 3 bakersvenner og 3 konditorsvenner, betaler den halvparten av kontingenten til hver av landsforeningene. Vi gjor derfor uttrykkelig oppmerksom pfl at det okonomisk ingen rolle spiller for vedkommende bedrift om den star i den ene eller begge landsforeninger.
Og ved siden av de rettigheter og fordeler som et medlemskap ellers medfsrer, faller det i denne forbindelse ogs& nrer Fr nevne at alle medlemmer f6r tidsskriftet .gratis. Redaktsren.
BORGARS
MERKER FOR MESTER VERKER BORGAR MARGARINFABRIKKA/. FREDRIKSTAD OG OSLO
BAKVER BORGAR FOR BEDRE
fortsettelse fra lorrige nummen
For Nors/r Condilorlidende au konsulent rR. Simonsen.
Incentiver eller belonning m5' ses i sammenheng med bedriftens hovedmAl. Bedrifte.r med god ledelse betaler hoye lonninger, men Ionnens betydning mfl vurderes realistisk. Til ettertanke siterer vi hva amerikaneren McGre,.gor sier under diskusjon av pengemessig belonning:
<Hvis vi gransker vanlig ledelsepraksis, kan vi skille mellom den slags tilfredsstilIelse folk fAr pfl jobben og den tilfredsstillelse de fflr bare nir de forlater jobben og oppsoker andre steder. La oss et oyeblikk tenke over hvilke typiske <behovstilfredsstillelser> vi praktiserer pi arbeidsplassen. Forst og fremst lonnen. Vi karr ikke bruke lsnnen pi jobben. Vi mi 95. andre steder for den han gi oss noen behovstilfredsstillelse. Og det samme gjelder ferier, forsikringsfordeler, pensjonsplaner og rekreas j onsprogrammer.
Fortsett slik over hele registeret. Det er nesten sjokkerende nAr vi stanser og tenker over at tilsynelatende alt vi bruker til A prove fl fi folk til fl arbeide for oss ved i pAvirke deres oppforsel, er noe de kan bruke til fl tilfredsstille sine behov bare nirr de kommer bort fra arbeidet, over i andre situasj oner.
Hva er resultatet? Ganske enkelt at arbeid blir betraktet som en slags straff som folk mi gjennomgfl for fl f& tilfredsstillelse andre steder. Det er en fullt normal menneskelig reaksjon pfl en situasjon som vi har skapt>.
b) Oet mA lages retningslinjer for det menneskelige samarbeid i bedriften. Det mA bygges opp en organisasjonsstruktur med klar milsetting og klare ansvars- og myndighetsomrfider. Dette m5. skje programmessig og betraktes som grunnleggende for alt rasjonaliseringsarbeid.
Hva vil skje med et fotballag hvis ikke alle vet og aksepterer at hovedoppgaven er & lage mfll og ikke enhver vet og aksepterer hvilken funksjon han har 6 fylle?
Forandringer i en bedrift i form av endrede arbeidsmetoder og rutiner vil skape forvirring og irritasjon hvis ikke organisasjonen er preparert for den uvante situasjonen.
Jo storre bedriften er, jo flere mfl delta i arbeidet med fl lede den. Ogsi eventuellc arbeidsledere, som er nokhelpersoner til t,ay produktivitet, mA fA hoy status, og deres oppgave m6. vrere 5r lede andre, ikke A utfore selv. Enhver m& sfl langt som mulig fi vrere med Pi A utarbeide retningslinjer for sitt eget arbeid og fA maksimalt ansvar og myndighet over sitt omrflde. Organisasjonsmessig los-
ning av oppgaver mi brukes for fl sikre god kommunikasjon (d. e. at alle vet hva som skjer og hvorfor det skjer) og for A koordinere alles innsats i samme retning. Dette betyr at man mfl arbeide med grupper istedet for <enkeltmannslosninger> og sorge for at alle er enige om losningene av oppgavene. Dette er lett ved sm6 bedrifter, verre jo storre bedriften er.
c) SA vidt mulig mfl menneskene i bedriften trenes for sine oppgaver og skaffes muligheter for utvikling innen bedriften. Mulighetene for trening og utvikling av mennesker avhenger av bedriftens storrelse og hvor fort den vokser, men de bedrifter som gir inn for fl shape dyktige hAndverkere og ledere som fflr lov til fl avansere til hoyere status og lonn, har de beste forutsetninger for fl vokse og bli store.
Vi har altfor lenge stolt pfl at utenforliggende institusjoner skal lrere opp folk fsr de blir v&re medar.beidere. Kan vi da forbauses over at vi fir folk som ikke kan lose problemer som er spesielle for vAr bedrift?
Hfrndverksindustrien har vrert flink til fl la:re opp hAndverkere, men hvordan er det med lederoppleringen? Og opplrering til metodeforbedring? Og muligheter for dyktige folk til e <bli til noe> ?
d) Arbeidsmetodene mfl stadig forbedres. Under hensyn til nsdvendig kvalitet mA det stadig sokes mot enklere og billigere mflter 5r fremstille produktene pfl. Er rutiner og arbeidsprosesser billigst mulig? Kan arbeidsoperasjonene innen hver prosess forbedres? Begynner man fl forbedre der hvor det er mest i spare? Er det nok av godt verktoy? Kan maskiner og utstyr utnyttes bedre? Er arbeidsplassene gunstig plasert?
O.s.v.
AIle forbedringer av tekniske og manuelle prosesser og metoder kan gjennomfores nirr det er skapt et system for det menneskelige samarbeid og en atmosfrere som gjsr det mulig A gjennomfsre forbedringer. Tekniske forbedringer kan betraktes som en sekundrer oppgave, ikke av mindre viktighet enn andre tiltak, men det m& skje i riktig rekkefolge i et rasjonaliseringsprogram. Forbedringer kan skje p& grunn av god ,ledelse .ikke pfl tross av dArlig ledelse.
Vi som er opptatt av nsdvendigheten av hoyere produktivitetog hvem er ikke opptatt av detmi forsske fl erkjenne hvilke faktorer som fremmer produktiviteten. Vi m& forstfl at isolerte tiltakdet vrere seg nye maskiner, gode kalkulasjonsmetoder, pensjonsordning o. a.
hver for seg i beste fall bare skaper partiell,
Mdndens rim:
Qlnsker De prima vare?
-%"A og ft>raraa er svarel!
ofte ingen produktivitetsokning. Alle tiltak som har til hensikt A hoyne produktiviteten i en bedrift i relasjon til nasjonalt og internasjonalt nivi, mi ses i sammenheng og i forhold til hverandre. De som skal gjennomfore tiltak, mfr vrere bedrllltns egne folf under koordinering av den overste ledelse.
Professor L. E. Davis ved California University sier:
<Effektiv okning av produktiviteten kan ikke oppnfrs ved at man stoler pfl indir,.ider eller teknikk alene, men ma loses gjennom et sammenhengende program. Heving av produktivitetsnivAet krever oppmerksomhet mot problemene ved A forbedre metodene og produksjonsmidlene, A rive ned stengende barrierer og skape de nodvendige forhold som forer til sterk arbeidermotivering. IJt av de viktigste problemer ved okning av produktiviteten er 6 sikre akseptering og praktisering av forbedringer. Nodvendigheten av A lose dette problemet er pfltrengende, og e stole pi autoritetsprinsippene er ing;en losning>,
og videre om grunnleggende faktorer:
<Effektive forbedringstiltak krever at hele organisasjonen har kjennskap til m6lsettingen (policies), retningslinjer, rutiner og metoder for forbedringat ledelsen bevisst ofrer seg for okende kunnskap gjennom kommunikasjon og treningog at denne kunnskapen flyter uhindret innen organisasjonen, fordi den tillater folk & lrere gjennom erfaring>.
Det har ikke vrert meningen i komme med noen slags <<patentoppskrift> p6r hvordan man kan heve produktivitetsnivfret i bakerfaget. uOppskrifter>> kan ikke lsse slike oppgaver. En har bare pekt pfl en del faktorer som anses viktig i ta opp til vurdering ner man gir seg i kast med oppgavene. Det er sporsmfll om en <<riktig> grunninnstilling hos bedriftslederne som er de
eneste som har kontroll og myndighet over [s- driftene. Det er opp til dem hvilke resultater som skal oppnAs.
Bedriftsledelse er et krevende eg viktig yrke, og lederdyktighet er noe helt annet enn h&ndverksdyktighet. I vflre dager kan ikke folk forventes A inneha slik dyktighet hvis de ikke systematisk ssker kunnskaper om emnet. En m[ vokte seg for det syn som karakteriseres som <jordrotteperspektiv> og heller sette seg <<fugleperspektiv> som mfll. Dette vil igjen si at det ikke forer frem i alene egne seg for spesialstudier av emner som f. eks. <(prosessanalyser>, <kalkulasjon> eller lignende. Forst og fremst bor man kjenne til hvilke faktorer som fremmer god Iedelse og organisasjon, ha kunnskaper av samfunnsmessig art, ha <kunnskaper om seg selv> for 6 kunne forstfl andre mennesker, o.s.v., for derved e bli i stand til il gjennomfare tiltak til gagn for hele bedriften.
Kunnskap kan sokes gjennom god kursvirksomhet, ved bibliotekene, ved hjelp fra gode konsulenter, ved konferanser med kolleger om felles problemer, og ikke minst innen bedriften hvor nokkelen til virkelig produktivitetsokning finnes, nemlig menneskene.
€ltn*asfrin
250 kg. ARTOFEX type, si god som ny, til salgs.
OSLO KAKEFABRIKK
Tlf. 37 44 01 Rathkesgate 9, Oslo
OKI WIENERMASSE
den ledeniJe pd markeilet, uoaertruffen i kaalitet Oslo Kiemiske lndustri
& Clousen
OMSETl{IilGEil
La vdre hsvlede produkler hielpe til
Kokenes solgsverdi aker ndr De onvender o Mandillan o Nsttillan o Mandilona o Peaflan o Apriflan
P"n" store flok med ypperlig smok.
Aktuelle produkter, ypperlig egnet til dekorformdl. Lite rrinn, fordeloktige kolkyler.
Strrru fortieneste - stodig tornayde kunder.
Prav og bedsm selv!
Spesiolisfen pd havlede produkter
Vi Jorer lager au ALUMINIUMPLATER
Standard 6LX47
fo, kjolewienerbrod,, samt ah i aluminiumfolielormer
Tlf. 68 05 72
No rske Bakgria rliklef
schweigardssr. 5r. osro (5 min. rro @srbonen)
g),Il"dforf.lor s
Teksten nedenfor korresponderer fortlopende med billedstoffet pd de folgende sider.
Fig. 1. Her er bien brukt som dekormotiv pfr en dessertkremkake. En kake av mandelbiskuit er fylt med kirsebrerdessertkrem tilsatt noe honning. Den svre bunn er oversproytet med appelsingel6 og dekket med marsipan. Biens vinger er forsiktig utstukket med en hjerteformet utstikker og lost fra gel6underlaget. Vingenes omkrets bestir av hjerteformig sproytet chouxmasse, hodet er laget av en liten mordeigsskive, bryststykket av kuvertyre og resten av kroppen av chouxmasse. Delene Iigger alle pA topper av dessertkrem, hvorved man har oppn&dd en plastisk virkning. Dekoren for ovrig best&r av dessertkremstreker med noen blomster.
Fig. 2-3 er med henblikk garnert slik at det skal lette oppskjreringen av kaken for husmoren. Pi begge bild,ene gir det morke sentret i kaken en god virkning og far kaken til fl virke storre. Dekoren har den fordel at den kan forberedes pfl forhAnd og fort legges pfl ved bestilling.
Fig. 4. Hastf ruktene modner, kunne man sette som underskrift til dette bilde. Og man kunne tilfoye: da dukker samtidig marsipanf ruktene opp i konditoriet. De bor bestandig utstilles i store mengder, da ikke minst her mengden har en sterkt suggererende virkning. Om man ikke
har et helt vindu til disposisjon, bor man i alle fall plasere en hel kurv full pi et sted hvor den kan sees bAde av.forbipasserende og av k inne i forretningen.
Sporsm&let om man skal sminke marsipanen si lite som mulig eller si naturtro som mulig, er et sporsm6rl som hver og en f6rr avgjore med seg selv, men det kan sporres om det ikke skulle vrere mulig fl dyppe dem i kuvertyre istedenfor fi farve dem. N{en alt dette kan diskuteres frem og tilbake, og farvingens vanskelige kunst beherskes jo heller ikke av alle. Til syvende og sist mfl vel ogsA det hele reguleres gjennom kundens onsker, og det store flertall sl,nes kanskje best om et si naturtro eple som muligidet de ikke bare snsker fl spise det, men ogsA vil at det skal vrcre en pryd for oyet. Skal vi gi noe rfid vil vi anbefale at man anvender farvene sfl sparsomt som mulig.
Noen tekniske rAd:Nir det gjelder pre og epler, anvendes naturlige, torkede stilker. de med kuvertyre overtrukne plommer kan man eventuelt benytte pistasjesplitter. Knoppene pi epler, prerer, apelsiner etc. markeres best med sproytesjokolade. Appelsiner og sitroner gis s[kalt <appelsinhud> ved i rulles over en fjel som pfl forhAnd er bestrsket med lim og bestrodd med riskorn.
Telegr. adr.: cSTAFETT>
COLONIA LVARER
Die tsiene als Svmbol des Fleisses und cler.\rbeitsamkeit dient hier als Schmuck der Torte
On a rhoisc ir i l'abeille, svnrbole rle I'a:siduite au travail, ( ()ntnte rrrotif ddcoratif de (rette tartc 'I'he Bee as a svrnbol ol irr<ltrstrv anrl har<[ n,ork serves here as rteroratiort fol a f]atealt Biet, s,vmbolen ftir Ilit, sarnerar hrir en tfirta De trij uls svrnbol vart <[e l'lijt cn rle uerkzaarttheid tlient hicrl-rij ills taart gat'ttet'itt13
Die einfach dekorierte Buttercremetorte, bei der sich Schokoladeherzen, Schokoladeornamente, halbe Pistazien und ein, mit Cacaobutter bestaubter Nlittelpunkt zu schmtikkender Wirkung vereinen
()n remarquerzl sur cette tarte recouverte de creme au beurre, la ddcoration consistarrt cn petits ccurs en chocolat, en ornements du m6me matiriau et en demipistaches. l-e milieu, saupoudre de cacao en poudre, rehausse la prdsentation harmonieuse.
'I'he simple decorated buttercream gateau on which chocolate hearts, chocolate ornarnent, half pistacchios and a centrepiece dusted with cocoabutter blend together l)en enkelt garnerade chokladtirtan med hjlrtan, ornament och pistagenmandlar sanrt cn med cacaopulver dammacl medelpunkt.
l)e eenvoudige gedekoreerde cremetaart, waarbij chocoladeharten, chocoladeornanlenten, halve pistachnoot en een, met cacaoboter afgezeefde kern als garnering dienen
Itlier sind es neben den doppelt gefiihrten Buttercremelinien, kleine radf<irmige Ornamente aus gespritzter und gebackener Brandmasse, welche die Oberfliiche beleben, wihrend g"hu.tta Schokolade zum Bestreuen des inneren Kreises verwendet wurde
Ici par contre des motifs en forme de roue, dressds en pite I cornets et cuits au four, alteinent avec les cordons tir6s parallelement en crdme au beurre. On obtient ainsi un heureux effet, dicoratif, surtout si l'on Prend soin de saupoudrer f intdrieur du cercle central de chocolat hach6.
Here the top surface is enlivened with double buttercream lines with small wheelshaped o.rrr-..rt, of piped and baked choux Paste, while chocolate shavings are usecl to be sprinkled on the inner Portion.
Hir iro bredvid de dubbla smcirkrimslinjerna smi hjulformiga ornament av choux' massa, medan den inre delen bestriitts med hackad choklad.
Hier zijn het naast de dubbele cremelijnen kleine wielvormige ornamentjes en ge' bakken soezenbeslag, die het oppervlak wat oPhalen, terwijl gehakte chocolade voor het bestrooien van de binnenste vlakken is gebruikt.
Nlarzipanobst in einem Weidenkorb wirksam zur Schau g6stellt
Fruits en pite d'amandes exposis dans un panier d'oseille
Marzipan fruit arranged in a willow basket for show Nlarsipanfrukter, trevlegt urstellr
Nlarsepein-vruchten, in een wilgenmand, aardig tentooneesteld
I{ier wurde eine Obstkiste aus gesclrr.r.ittrnen Streifetr lorr Horriskuc}ren zusarlrrr}engesetrr
\/oici un cajot i fruits confectionne avec des bandes en pain d,epices
Here a fruit case is made frorn strips (.ut up fronr lroner,-cake
En fruktkorg sammansatt av lebkuchen
Hier werd een vruchtenkist van gesneden lrandjes koek uemaakt
NSTCIS
pnint rlt' IIrirt' lrrrlrliritirirc pour vitrine cx].i.anr ,lt'' lrttits en pite <l'amandes: Carottr' l'i pa,, tl':trrtantlt's et.ins<ription err (rrr:r( tlres r:rl)Pelant (lr l)ellte\ carot(e\
Nlarzipan carrot with inscription of small carrots as the centre piece for a marzipanfruit window
Morot i marsipan med piskrift, som medelpunkt i ett marsipanfrinster
Marsepeinwortels met opschrift van kleine wortels. als middelstuk van een marsepeinvruchten-etalage
Marzilran-llinren leicht eeschminkt
Poires err pAte d'amandes, legdremellr colordes
lVlarzil;arr pears, liuhtlv r:olour.etl r\larsipan-piiron, litt srninkacle
N{arsepein-yreren, licht gekleurcl
rPan-Apfel leicht geschminkt en pAte d'amandes, l6gdrement co
n apples, leightll, coloured ppelen, liit sminkade einappels, licht gekleurd
{
C)rangen lassen sich rasch herstellsl
I-es oranges sont faciles i prdparer ()ranges are quick to Produce
Snabbt frarnstiillda apelsiner
Sinaasappels zijn snel te maken
Das Gl.eiclre ;1^ilt fiir Ranatrert
Il err va <le rnOrne pour les batl:tnes 'I hc sanre thing goes for battatt:rs S:rrnrta griller l6r bartalrer
Irletzelfcle geltlt voor bananeu
Etwas mehr Arbeit verlangen die Zitronen
Le modelage des citrons exige un
plus tle temps
The lemons need a little more lvork Nigot mera arbete fordrar citronernl Wat meer werk verlangen de citroeo€lr
flie .\l,tik,,'( ll tlll(l PIir:i< lrc \\cttlr-tt lt,tt lt is6 s. l,,,,inkcn not h leicht geptrdcrt
Ces 1;nrueaux ctrdrrits dc couvertrrtc sont Iardds ir la poudre <le riz f'hc <orrverture covered lrlurtrs are covcretl lightlv u'ith a little rice dust
De mcrl (oulerture t)r'erdragrra plonrnrorretr pudras nieot met rispuder
Met rvut rijstpoeder worden tle couverturcgcglascerile ltruimen ltos eell .lvcitnig^ bijgclu'erkt
- "li ,lc gulerirrra tir en rrrecl rrigtlt r at aoPUlr er.
- ett tlt'gclc rvortels cvt. r)ug rncl wlt (ir(ro och crk r
I Ingeschrninkt u Irp1
lralb in (iouvct-( rrll gctu n kt
In<olorct - rttair tr.rn,.U, ) rnoitirl dans de l:r ( ouVerture
[ ]ncolourecltrut halt
<lipped in tourertuls
()srrrirrkadt'mcrr lr1l11 <loppade i choklad ()rrgekleurrlrrtlrrr hall itr r,rtrrcrlrrrt tcrlorrrpeld
\ h lt
Et onske for dagen
. . . .
Like sikkert som familiens festdager opprinner, like sikkert er konditorbudet en velkommen gjest pi dsren. Han bringer forventning og glede til gjesteneog trygghet til husmoren. For hun vet at bare gjennom konditorens fagkunnskap, hans hjelpemidler og Vaksdal hvetemel fir hun et resultat som hun alltid kan vere sikker pi blir festens hoydepunkt for store og smi.
A.s VarsDAL MsLLE -BERGEl{
TLF.: SEIITR.B 333874
OKI G1ASURMASSE K
et kt;alitetsprodukt til ulasering aa kaker og is
Oslo Kjemiske lndustri
L'Ors & Clausen
l!t. vrcm.rte
GATE 3
cO*, nogn *nd.
AnseLtetse. og oppf"recing ao efz.apedtLcisec
En god ekspeditrise er av den stsrste betydning for et konditori, men det er synd i si at denne del av konditorens arbeidsstokk vokser pir trrcr. En god ekspeditrise er som regel resultatet av en innstilling hos forretningsinnehaveren som kombinerer begeistring og forstAelse med jrl fast og virkelighetsnrer mirte fl se tingene pA.
Nellma Hutz, som hjelper sin mann, Ed Hutz, med driften av Folly Ann Bakery i Turlock, California, er i besiddelse av nettopp disse egenskaper som, tatt i bruk under ansettelse, opplrcring og overvflking av ekspeditrisene, har gitt Polly Ann en effektiv <salgsavdeling>.
Polly Ann er beliggende i en middels stor by i et jordbruks- og industriomride. Ed Hutz har overoppsynet med produksjonen og arbeider pA verkstedet sammen med de ansatte. Nellma Hutz har overoppsynet med salget og salgspersonalet, og stAr ogsfl selv bak disken sammen med de tre fast ansatte damene og de to ekspeditrisene som bare arbeider pi deltid.
Ansettelse au ekspeditriser.
Nflr mrs. Hutz skal gfl til ansettelse av en ny ekspeditrise, er det fsrste hun gjor i se etter om hun skulle ha liggende noen opplysninger om damer som tidligere har vrert innom forretningen for A hore etter jobb. Mrs. Hutz er av den oppfatning at en kvinne som pfl eget initiativ gflr rundt og horer etter arbeide, ved dette sitt initiativ viser et pflgangsmot som borger godt for dyktighet og interesse.
Hvis hun ikke har liggende noen navn p6. sokere, eller hun blant eventuelle navn ikke finner noen som hun synes passer, setter hun gjerne inn en annonse i dagsavisene og menighetsbladet, samtidig som hun lar den ledige stillingen bekjentgjores ved en plakat i vinduet og nevner
for venner og kunder at hun har en stilling ledig. A forhaste seg ved en nyansettelse pi bekosi_ ning av omhyggelig finsikting av kandidatene, har mrs. Hutz for lengst funnet ut ikke lonner seg.Vi har funnet det bedre fl lide under mangel pfl arbeidshjelp en uke eller to fremfor fr ansette en kvinne vi ikke er helt sikker pA passer i stillingen, sier mrs. Hutz.
Personlige kvalifikasjoner som mrs. Hutz forst og fremst legger vekt p& nflr hun snakker med sokere til ledige stillinger i bedriften, er renslighet, evne til A fore seg, et friskt og sunt utseende, behagelig og klar stemme, god oppforsel og alminnelig sunn fornuft. Sskeren mfl vare i besiddelse av alle disse egenskaper, og i tillegg ogsA kunne levere bevis ,pi kvalifikasjoner nfrr det gjelder andre minst like viktige, men mindre ioynefallende egenskaper: Kan hun for eksempel behandle penger? Hvis hun ikke kan det eller er rask til 5r lrere det hjelper det ikke om hun er i besiddelse av aldri s6r mange andre egenskaper. Hun vil allikevel ikke kunne bli noen suksess som ekspeditrise. A kunne behandle penger er en absolutt forutsetning for A kunne bli en dyktig ekspeditrise.
Er hun i besiddelse av initiativ slik at hun selv kan ta seg til forskjellige ting om det i oyeblikket ikke skulle vrere noen kunder inne i forretningen? Kan hun selv <<sette sammen en timeplan for dagen>> ?
Er hun lett 6 komme ut hv det med, slik at hennes kolleger og hun vil gA lett sammen?
Disse sistnevnte egenskaper mfl mrs. Hrlz mer eller mindre bare gjette seg til under sin forste samtale med kandidatene, og ikke minst av denne grunn blir alle nyansatte i Polly Ann aldri fast ansatt med det samme, men gitt en 30 dagers proveansettelse. Nir denne perioden er omme, vil piken vite om hun virheliS finner
ettfrettez
(Til oppklebning pd kokebrikker etc.)
JOHAN MICHELET A.S -Tromsogt
Oslo
DARRES
Pd Trabios solmetted,e iord
pe Sicilia, yokser fruktene til vir nye populrere
SUKAT
Rikelig med sol og varme gir disse frukter deres sarpregede smak og kraftige aroma.
Vlr Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss i fi frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer ogsi i den ferdige sukat.Hvis De ikke allerede bruker den, bgr De gjgre et forslk straks.
l/d,r sukat lpres aa Baker-, Cond,itor- og Kolonialgrossister.
Den gode sukat En ypperlig sukat til den rim.elige pris. for honningkaker.
HANS CLAUSSENS FABRIKER . OLDERNES PR. BERGEN
OPPRETTET I9O2
arbeidet sA interessant som hun pfl forhind hadde trodd, og hennes sjef vil vite om pikens erfaring eller evne til A lrcre er tilstrekkelig stor til A gjrzre henne til det harmoniske og produktive medlem av <salgsavdelingen> som det cr onskelig.
Under ellers like forhold, foretrekker mrs. Hutz h ansette en moden kvinne med erfaring i detaljsalg, og da fortrinnsvis salg av konditorprodukter. Unge piker har riktignok visse fordeler, som for eksempel det at de ofte har lettere for A lrere, er mer energiske og ofte har et mer smittende humor, men pfi den annen side er det ikhe alltid de viser like meget initiativ, og fremfor alt varer det som regel ikke lenge for de gifter seg og gir opp jobben.
Opplaeringen.
A lrere opp en ny ekspeditrise tar tid og krever oppmerksomhet. De andre ekspeditrisene yter&Rr en god hjelp, men hovedansvaret faller naturlig nok pfl innehaversken selv. Hun viser fsrst den nyansatte rundt i forretningen og forklarer hvorledes produksjonen er lagt opp og hvilken timeplan alt skal folge. Deretter gir hun den nyansatte to formularer, forretningens reglement, som hun ber henne studere oppmerksomt. (Kopier av reglementet er ogsi slAtt opp i forretningen til p&minnelse for alle).
Bestemmelsene er tydelige og greie, og, ifolge mrs. Hutz selv, temmelig kompromisslnse. Men hun og hennes mann har for lengst funnet ut at ved i sette alle de viktige punkter av reglementet ned pi papiret, unnger de en hel del misforstErelser, noe de ansatte selv ikke er minst tjent med i det lange lop.
Det ene el<semplaret av reglementet som den nyansatte firr med seg hjem til gjennomsyn, omhandler trinn for trinn den fremgangsmite forretningens ledelse onsker fulgt nflr det gjelder bruken av kassaapparatet, sAvel med henblikk pA registrering av dagens salg, som veksling av kundens penger. For 6r hjelpe uerfarne piker til A Iare seg e behandle penger, hender det ofte at mrs. Hutz <leker> forretning med dem for avelsens skyld.
Det andre eksemplaret regler ekspeditrisene fflr med seg, brerer overskriften: <Ekspeditrisens oppforsel>, og trekker opp nermere retningslin- jer for hva som ventes pfl dette omride. (Se innrammet tekst).
ETABLERT I9O6
RADHUSGATEN 4, OSLO
TELEFON 420128 , 4t4282
Suggestiut salg.
Nellma Hutz finner det viktig under .in opD. lrcring av en ekspeditrise A opltrnuntre henne n, bygge opp hennes selvtillit. Uten selvtillit er trui ikke i stand til i benytte seg av det mrs. [1r[ legger vekt pA som en av de sterkeste salgsfre6l mende faktorer, nemlig det sAkalte sugsestive salg. Ved A forklare og demonstrere og deretter oppmuntre, lrerer hun ekspeditrisen hvorle6si hunnAr kunden ber om 6n varepe en diskret m&te kan foresli et annet produkt i til. Iegg. Det hender ikke sjelden at en dyktig s1speditrise pA denne miten kan ffl kunden til tr kjope bide en og to produkter mer enn dei egentlig hadde vrert meningenuten at det p& noen mflte har krevet noen form for <overta. lelse> fra ekspeditrisens side. A selge pA denne mflte krever imidlertid et sunt omdomme.
A gf, <aggressivt> frem mA for all del unngees, hevder mrs. Hutz.Vrer ikke for pAgAende, rAder hun den nyansatte.A gfl for hardt pA gir kunden en folelse av i vere <trengt opp mot veggen>. I{vis en kunde synes A ha dflrlig tid, mA man hjelpe ham til i ffl gjort sitt innkjop sfi fort som mulig. I et slikt tilfelle mfl man ikke gjore noe forsok pA i ffl ham interessert i kjop av andre produkter. Og om et halvt dusin kunder etter hverandre ikke viser noen interesse for ekspeditrisens forsok pA. A suggerere til salg, skal man ikke tape motet av den grunn. Man kan ikke oppnfl et ekstra-salg hver gang man forsoker. Ett nA og ett da er bra det.
N5r det gjelder suggestivt salg finner ekspeditrisen god og effektiv hjelp i prover og spesialiteter. Ekspeditrisen har mer enn en gang gjort den erfaring at det er lett i ffl kunden interessert i en spesialitetikke minst nAr de samtidig kan tilby kunden en smaksprove.
Delegasjon au nryndighet.
Hver eneste ekspeditrise er gitt visse spesielle ansvarsomrflder og opgaver. Over alt hvor det er mulig tas det hensyn til personlig egenart og spesielle forhold. Hvis mrs. Hutz finner at en av el<speditrisene hennes har en saerlig avers jon mot fl vaske vinduene mot gaten, Setter hun en annen til jobben som hun vet ikke gjore noe av det.
NAr det gjelder en spesialordre er mrs. Hutz svrert noye p& at det bare blir benyttet erfarne
Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier:
Kolonial en gros
Kryddermolle
Kemisk laboratorium
Verktoy etc.
Alle slags Bakeri, og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker.
Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg.
Dampkjeler, elektriske og underfyrte.
Baker, og Konditorovner.
ITlE!|gr
lakst !
Vienno morgorin er spesiolvoren lil wienerbrod. Vienno morgorin er letl 6 orbeide med pA grunn ov sin smidighet og gode innrullingsevne.
Dessulen gir den et sproll og godt bokverk.
og dyktige ekspeditriser. A skrive ned ordrene klart og tydelig krever bide en god del svelse og innsikt, ikke minst i rushtiden.
Mens 6n ekspeditrise blir gitt i oppdrag fl ta seg av spesialordres, fAr en annen ekspeditrise i oppgave fl ta seg av salget av brod og typiske bakervarer, mens en tredje blir overlatt salget av kaker og konditorvarer. Hver av disse ekspeditrisene er selv ansvarlig for at montrene deres og kassene er rene, og at det ved hvert av pro-
lloo en olzspadiLcLsa o[dci 6a, g[n* n
I Behandle alle kundene likt, enten det er en SPrsonlig venn eller en fremmed. Venner og slektninger mfl for all del ikke oppmuntres til A innlede en personlig samtale med de ansatte i arbeidstiden.
Varr vennlig og samarbeidsvillig, men ikke intim i forhold til de andre ansatte i bedriften. Spok og erting de ansatte seg i mellom, srerlig nAr det er kunder i forretningen, mi for all del unng6res.
Opphold i forretningens bakenforliggende rom mA unng6res -- bortsett fra i hoyst p&krevde tilfeller.
Unngfl personlige telefonsamtaler i lopet av forretningstiden med mindre de er absolutt nodvendige.
Regn ikke med at det skal la seg gjore i bytte fridager med andre innen betjeningenog vrer ikke borte fra arbeidet uten tvingende grunn.
Planlegg arbeidet slik at De ikke blir overrumplet ved et plutselig rush av kunder. Hold kassene med varer rene og pene.
,Innta hvile- og spisepauser bare i de dertil innredede rom.
Nfrr ordres skal mottas, ver omhyggelig med nedtegningen av dem. De mfl ikke kunne gi grunn til misforstAelser. Gjar ogsfl et notat om hvem som har tatt imot ordren.
Benytt ventetiden nflr det ikke er noen lnnder i forretningen til fl p6se at alt er som det skal. Det er bra at folk birde utenfra - gjennom vindueneog nflr de komrner inn i lokalet, fAr inntrykk av at betjeningen har det travelt og er opptatt med sine spesielle gjoremil. En betjening som hare stir og henger virker ikke noe sarlig salgsbefordrende.
duktene som vises frem ligger et kort som bfl6u bekjentgjor hvilke forskjellige rflstoffer produktet bestAr av, og varens pris.
Ekstrahjelp.
De to deltidsekspeditrisene blir satt inn i rushtiden og om mandagene nfir de fast ansatte pikene har fri. De er av srerlig stor viktighet fo1 timeplanen i Polly Ann fordi pikenes arbeidstid gjennom avtaler mellom arbeidsgiverforeningel og fagorganisasjonen er fastsatt til fem dager pr. uke.
Nir det er behov for oyeblikkelig hjelp i serveringen, har mrs. Hutz en rekke navn hun kan henvende seg til hvor hun alltid fflr hjelp. Det er tidligere ansatte ekspeditriser som nA har giftet seg og fAtt familie fl ta hensyn til. De har ikke anledning til engang fl ta deltidsarbeid i forretningen, men et par timer nfl og et par timer da har de bAde anledning til og interesse av.
Om d holde ekspeditrisene d jour.
En god del spesifikk informasjon er nedtegnet og slfltt opp i form av oppslag slik at pikene ikke behsver gA rundt og huske pA en rekke forskjellige detaljer. Dette gjelder for eksempel alt som heter priser. Oppslagene blir for det forste slfltt opp pe en spesiell vegg i bakrommet, og for de oppslags vedkommende som ang5rr prisene, blir de ogsA slitt opp ved siden av kassaapparatet for at kundene skal kunne studere dem. Fortegnelser over kaker og priser pA forskjellig dekorarbeid, er sl6tt opp ved siden av telefonen av hensyn til spesialordres som m6tte bli bestilt via dette hjelpemiddel. OgsA en rekke andre forskjellige lister og oppgaver har funnet sin plass et eller annet sted i lokalet. Det gjelder for eksempel priser pfl ytelser og varer som sjelden er etterspurt. PA denne mflten oppnir man at alle ekspeditrisene gir de samme svarene pi kundenes sporsmil, og at de ikke behover gi rundt og huske pA likt og ulikt.
Endelig mA det nevnes at mrs. Hutz i hay grad vet il gjare sine ansatte delaktig i det pressen og fagbladene m&tte ha 6 meddele av interesse. StAr det en dag noe i avisene som kan tenkes Er vrere av betydning, er hun ikke sen om fi ta det opp til diskusjon rned ekspeditrisene, og inneholder et av de mange fagbladene hun abonnerer pfl en artikkel som hun mener betjeningen kan ta lrcrdom av, legger hun straks artikkelen frem for personalet og pAlegger dem & studere dens innhold.
