Hugo Tobiasson 70 flr. Bakerne krever l/nn under sykdom.
.Iohn M0,llhausens fored,rag pfr landsm@tet.
NORSK CONDITORTIDENDE
utgis av Norges Conditormestres Landsforening.
Formann: John Mpllhausen.
Bladstyrets formann: Hugo Tobiasson.
Redahtdr: Cand. iur. Borge Svihus.
Redaksjon og annonser: Rosenkrantzgt, 7, Oslo.
Trf. 33 05 80.
Telegramadresse : Landsconditor.
Ekspedisjon: Marius Stamnes Boktrykkeri, RAdhusgt. 30, Oslo.
FOR DEN AI.I.SIDIGE
OKTOBER I953
CONDITOR 2 9. ARGANG
Anoo ec L ooien med frdndoncfzeL?
Hva er det egentlig i veien med hAndverket? Dette er et sporsmil som mange hAndverkere har stilt seg selv i de siste 6r. Ikke mins,t de hAndverkere som gjsr sitt beste i hindverkets egne organisa,sjoner vil ganske sihkert ha merket en viss trctthet, eller skal vi si at passivitet cr det rette ordet. Ja, dette er ikke engang sterkt nok. For det er ikke hare en mistrostig passivitet i dct mer interne organisasjonsarbeid, men en merker ogsi en ettergiven utad mot myndighetene. Hva vi forst og fremst kan sette fingeren pA er at hirndverherstan'den som sfldan slett ikke har noen innflytelse pfl de beslutninger som blir truffet. Hflndverket er kanskje dfrrligere representert f. eks. i Storting og styringsverk, i forsamlinger o. l. enn andre n:eringsgrupper. I hAndverkernes sentralorganisasjon Norges HErndverkerforbund, har en lenge hatt disse problemer for oye. Gjennom forbundets arbeid med A ivareta hAndverkernes interesscr, crfares det stadig hvor nodvendig det er for hflndverksnreringen i ffl flere talsmenn pi Stortinget. Hvis ikke hflndyerkerne selv tar seg av dcnne oppgave, er det ingen andre som gjor det. Vi tror at hindverkerne trenger en folelse av 6 stA srammen i et stort kal,l. Som forholdene n6r er kan man nesten ikke lenger snakke om hfindverkerne sorrt en egen stand. Det er nesten som i laugstiden, idet det den gang ikke eksi,sterte noen egentlig hindverkerstand. Hvert fag var nemlig strengt isolert med sine egne problemer, og samarbeid var det lite eller intet av. Av den grunn sto h6ndverkerne svakt ved neringsfrihetens innforelse under liberalismen. Fsrst nfl startet man hflndverkerforeningene som gikk pfl tvers av de gamle laug. Man fikk sAledes etter hvert den gang en fellesrepresentasjon, sfl sammensveiset at man virkelig hunne snakke om en hflndverkerstand.
IVIen en utglidning har funnet sted siden den gang. Igjen er det blitt slik at de enkelte faglige sammenslutninger er blitt de viktigste. Dette har da som resultat at fagene etter hvert glir lenger og lenger fra hverandre. Dette er kanskje den viktigste grunnen til at hflndverket i dag stir noks6 passivt overalt og kanskje endog er p[ vei til Er sette overstyr alt hva den gamle hfln,dverkergenerasjon har utrettet.
Pfl vflrt landsmste var det en del deltag,ere som dessverre ikke syntes 5r se d,isse problemer klart ,nok. Det er klart at hfrndverkerne trenger en sterk organisasjon. Pfl denne mflten vil kanskje h&ndverket igjen fi storre innflytelse i ,landets styre og stell. Dette vflrt hflp har selvfolgelig ingen partipolitisk tendens. Dernest mener vi ogsfl at mester og svenn bsr finne hverandre i et bedre samarbeid. Enn6r tror vi at det er hip for smflbedriftene. Industrien loser nok de store pro,duktive oppgaver, men nettopp vAr ensrettede verden har bruk for smibedriften. Det vil igjen si at h6rndverkerstanden vil bli den stand som i lengste laget virl kunne holde stand mot tidens tiltagende avindividualisering og dens ensrettede mennesketype.
cr aktivrsert, rrarke-t honse-cggehvrtc. Uo\.cr-
rnrffen tll nlarcngs oA sktrmhollt'r
100 gr Mareng-hutte til 1 liter laaLdt uann.
ferdig til bruk etter 10 minutters svelletid. Gir ca 20 o/o storre volum enn ri honse-eggehvrte
Marengs fremstilt med marenghvite tAler forholdsvis fuktig Iuft uten a sl6 seg.
kr.25._ pr. kg.
Vire representanter og vr selv stir glerne til tleneste med oppskrifter og ni?rmere opplvsninger.
Baker-. og kondrtorartikler
Gnd"n[tg erL noDaf, f"g6"l, ,f",
h.ondttore,
<Fagbok for liontlitorer>. Ilcrlaktlr: Orkl Brustatl. F'orlagt ilv Johan (irundt 'l'rauum 1 953.
I)ct er en stor glede endelig fl l<unne nnslie en norsk fagbok for konditorer velkornmen. Vi har savnet en fagbok for konditorer skrevct i vArt sprAk og ut fra r,flre forutsetningcr. Nflr r,i ni har fAtt den, r'il en uttale hflpct om at den blir tatt 'i,el imot, og at den mfl bli et virksomt innslag i vflrt daglige arbeid i og for faget.
<Fagbok for konditorer>> er ct stort vcrk mecl fyldige artikler om de forskjellige spcsialfelt ogg rncd mange illustrasjoner. Dessuten ornfatter den fortegning4er for dekorasjon. Disposisjonen er som folger:
Konditorfaget i Norge. Den nyere tid. Materiallare. Deiger. N{asser. Glasurer oig kremer. Kaker. Skrift. Karamellarbeid. Isl<rern. N{arsipan og konfeht. Frukt og fruktkonser- vering. Reklamen og salp;et. I,-orretningsdrift. Bokholderi. Noen retnin54slinjer for anlegg av honditori. NIil o.g vekt.
I frlr<lrdet gjor redahtarrcn. lionditorrncstcr
Odd llrustad, rede for sitt syn pA og sin stilling til l<onditorfag4et:\Ii cr hfindverkere og r'flr ol)llgave nt& r'tr:re i tilllasse faget som hindverk. sel'i' ortr vi i stor utstrekning hruher maskiner oi4 andre tchniske hjelpemidler. \'Are produhter skal r':rre kvalitetspreget og individuelt forntet.
Konditormester 'l'rygve Reimers g;ir i sin artikkel fagets oltprinnelsc her i Norge. Den ipncr for en stor innsikt i forhold fra fjerne tidei, og den virker tankevekkende nAr en legger rnerhe til det assorternent en konclitor mitte ha de,n gang.
Redaktrzr Kai Nyquist skriver om konditorfaget i den nyere tid. Vi fAr et klart bilde av clc faglige organisasjoners stiftelse og nodt'cndighet, og ogsfl av hva faget har taltt i de to verrlenskriger.
tr)en materialla:re sorn overingenior Leif Larsen har utarbeidet burde t.itre alle konditorers ABC. Det er et srzrgelig fakturn at selv erfarne fagutovere oftc har minimale kunnskaller orn ristoffenes frantstilling og behandling. Overing. Larsen har ut fr:r sine kunnskalicr oni konditorI'aget kunnet legge sin mnterialln:rc slik an, at vi stadig fAr belyst ristolfenes egenskalrer nred ck.semy>ler fra den ltraktiske utf<zrelse av l'aget. Vi har nA kornrnet frarn til cle rent l'aglige ar- tikler som for storstedelen er skrevet ai, konditortnester Brustad. I avsnittene om deiger, rnasser. glasurer og4 kreruer har han konsekvent gitt tram etter et skiertra. l)et forer alle r.anlige rc,- sellter tilbake til en €runn rcsept. At,vil<elsene f1,a den blir da spesialreseltter som kun egner seg trl hestemte ting. Si folger alltid en arbeids- rnetode for hver grunnresept. Dette har fort til en stor forenkling, og oversikten blir av den
grunn tilsvarendc storrc. IIn han hanskje enkc'lte g4ar-rger savnc en I'orklaring 1tfl hr.orfor vi avvihcr fra g4runnresclitcn. Ved behandlingen uv gjitrdei.ger ville en gjerne hatt en litcn rcdcgjorclse for anr.endelsesmulighetene av gja:rdeig i folbindclse rncd kjralerom og frysning. Under orntale av makronmassen er det kommet med cn setning sorn en helst ikke hadde villet se i cn ellers nnktern og redelig framstilling: <Som rnan ser av illustrasjoncne kan rnan ved hjelp av n.rakronmassen skaltc arbeider pfl ct hoyt liunstnerisk nivi>.
I kapitlet kaker, fester cn seg ved to skjemaer utarbeidct for bestillingshaker fylt henholdsvis rned flotekrem og srnorkrem. De omfatter de mcst vanlige sorter og noen anerkjente spcsiali- teter. En fAr en rneget god or.ersikt nir en 1lA den m5rte ser reseltter oppsatt i skjerna, sarntidig som det skaper orden og nnktcrnhet.
Kapitlet om karamellarbcid cr utarbeidet av honditormestrene O. Brustad og Paul Schaltenbrand. Iln kan godt merke at kararnellarbeid er de to rnesteres spesialfelt. I{apitlet er utrnerket skrevet. Samtidig ser en under dette kapitcl et eksempel pfl fotografering av arbeidsgangen med i fremstille en storre ting i blist sukher.
Konditoris og f abrikkis blir sakig og noktc.r.nt behandlet i artikl<elen: Iskrem. Konditormester Rrustad kunne r,ed sin omta,le av arbeidsmetode for vrire iskrernspesialiteter fremhevet at honditorene ogsi hruker rneget moderne teknislie hjelllemidler. Dc fleste er sikkert kourruet vekk fra rAis og salt.
Insllektor Anton Sllongsvecn shlivcr kapitlt't om fabrikkis.
Kapitlene: N{arsilrrut ou l<orrl'el<t, og I.'r'ulit og I.-ruktkonserverin.g gir oss et vell av I'aglig kunrrskap pi disse felter. Det cr ikke alt sorn er lil<e aktuelt for vAre forhold, rnen er derfor Iike nodvendig i ha med i en fagbol<.
De folgende kapitler skal ikke bli I'urdert i denne anmeldelse. I)et skal bare gis uttrykk for stor anerkjennelse til forlag og redaktor for at de har funnet i kunne .gi ltlass for disse sllesialfel ter.
SI<al en sunllnere ollll de inntrykk sorn lrar l'estet seg ved gjennorngeelsen av dette verk, r'il et av hovedinntrykkene \rtrre at det er tilstrellet ii forenkle og sette i system de forskjellige faglige faktorer. Det en han savnc i forste omgang cr en oversikt or.er faget. Dernest kunne disponerin.gen av stoffet i storre grad understreket at dette verk frzrst og frerust skulle behandle rent faglige sporsmil. Ar. den grunn ville en helst sett materiallitren ltlasert sonl (,n overp;ang til omtale av reklame <,rg salg o.s.r,. Som stotte for dette syn 'i,il en rette opllrneiksornheten pA de to ord pfr fransk som begge lllir or.ersatt rned konditori, nemlig patisserie og confiserie. Hadde vi fitt den hovedinndeling av faget som disse to ord i virkeligheten stflr for, ville vi rued dette verk i storre grad hevdet vir faglige rett til terdighetersom det store pub,likunt ikke tillegger konditorfaget her i Norge. Som boken nfl fremstiller seg er den en utpreget lrerebok. Det er et stort aktivum selv orn en
N$Nss
au deigen er en uesentlig betingelse lor god.t bakaerk.
Nir det gjelder tertedeig, har De et ypperlig hjelpemiddel i KONDITORI margarin. Den har en delikat smak, og den er lett & rulle inn i deigen.
KONDITORI margarin har en vel avstemt drivevne som gir bakverket en jevn fin lagdeling.
gierne hadde sett at dc'n tuer dohurnentilriske linje var fulgt. En sfi lenge etterlengtct bok sorn flenne skulle i storrc gr:rd hunnct understrehe fagets stilling4 i Norge i dag.
Billedrnaterialet sorn er brukt er utsokte fotografier, og vil kunne bringe stor stimulanse og nye ideer. Skulle en peke pi noe en savner er det foto av typiske norske spesialiteter som tf,rnkaker etc.
Fortegningene til dekorasjoner er heldigvis typiske for virt konditori, og er i seg selv ypperlige for vflrt bruk. De bringer bflde materiale for opplrering og den rznskede dokurnentasjon av vAr standard.
De lrositive 6;ode inntrykk en sitter igjen nred er overveldende. Det er et nybrottsarheid sonr her cr gjort og som vil vise i ha sin store verdi for faget, dets utovere og ikke minst for all yrkesopplering.
Helge Gimle jr.
&)., rnuLc,,uccrtacs 6O-dcs dog
Irra Arnes Konditori. solll drives av Alne Iljnrnsen, l.rar vi ffltt tilscndt dctte bilde ar, cn fodselsdagskake litt utenonr det vanlige. Strzrrelsen var 65 X 50 og clet nredgikk hl. a. ll kg rnarsilran og ca. 50 cgg.
Sorn det vil frenrgfi av kaken cr dennc, restauratorens interesser mangfoldige. Pfl den cne sidc er det nemlig plasert en <<lyrc>> i kararnell og pir den andre siden Sjomannsforenin5;ens rncrke, som er et kors og ct anker. Pi kortsiden sees en halvferdig flettet knrv sorn et barn holdcr pi fl flette ferdig o.s.v.
Midtfiguren er blAst i l<aranrell t-rg kledd sorn e'n kokk han rorer i gryten av kararnell, rnens det under gryten var elektrisk lys.
Konditorrnester Arnc. Bjornsen, solu c'r er) rueget intcressert konditor av det gode ganrle slaget, sier til slutt at kaken vakte stor beundring og fikk mange lovord. I{ahen er et lite hidrag til diskusjonen om den strarste kaken. Orn den ikke er den stlrrstc, er den iallfall meget ori54inal.
(XcisLiansonJs
9)"lrn - ag
J{ondrLocmestecLaug
holdt sin Arlige gcneralforsamling i Hflndver,kerforeningcns lokaler torsdag den 17. september 1953. Av laugets 25 medlemmer yar 17 fremmott.
Arsberetning og regnskap ble godkjent. Likeledes styrets fors'lag til kontingent og budsjett for 1953/54.
Valgene fikk folgende utfall:
Olderrnann: Bakermester Trygve Axelscn.
Bisittere: Konditormester O. Wiborg Thune og bakermester Ilans Liebermann. (Gjenst6ende i styret: Disponent I(laus Kristensen og bakerrnester Lars B. Kullerud.)
\/ara-bisittere: Bakermestrene Knut Nloseid og Rolf Torgrimsen.
Kalkulasjonsnernnd: Bakermestrene Thoma,s Hodne, Johan Pedersen og konditormester Kai Arntsen.
Iltter generalforsamlingen var deltagerne Sorlands Margarins gjester til cn <Paltosk>-aften. Der var stor stemning, og det hyggelige samvrer fortsatte langt utover kr,elden.
Danmarks Konditorforenings irsmote
Kondilormesfer
avhol,dtes den 26. og 27. august i Alborg. OlderlllrAnn C. F-. I)iemar Ieste irsberetning. Ved valg av styre I'raba herr I)ic,rnar seg gjenvalg, han takket for den store tillit som var vist harn i hans formannsti,d, han ba rnedlemmene samle seg om konditorm,ester Axel Bng Andcrsen, Alborg, som ny formann. Norgesvennen Bog Andersen ble enstem,m,ig valgt. I(onditormester C. F. Christiansen, Vejle, rykket ensternmig opp til viseformann.
I)en nye for.rnann er en internasjonal l)erson- lighet og i kollegakretser velset.t og anerkjent solll en dyktig fagtnann og or54ani,sator. Han er innehaver av det meget kjente store lronditori <Kristine>> i Alborg.
Vi nors,ke kolleger onsker vennen Bog Andersen og de ovrige styrernedlemmer til lykke med r.alget, og onsker Danmarks Konditorforening fortsatt frerngang i kommerade flr.
KRE M
PULVE R
ET STRALEN DE )_ R ESU LTAT CI
&
Med EMCE KREMPULVER' kan De vare sikker pa a ti en fast delikat og kort vaniljekrem med utsokt smak og passe farge. Pulveret inneholder bare forsteklasses rivarer.
q dTTrllfrouunn, Ou[o
, ( ,( luoLLecec
Sunr vi uevnte i f orrigc ntlrtlncr rtrn(let firnra (i. llr,4llhausen den 13. oktober 100 flr. JtDil6et ble fciret som seg h@r os- blr for en sA stor og landskjent lionditorbcdrift' Forutcn bakeri- og honrlitori-virksonrheten driver firmaet ogsA rcstaltrantvirksornhet, har cgen ishrenrfabrikh ctc. Dcn mangc,sidigc virksomheten, driver firmact ogsfl restaurantvirksomhct, sorn cr utgitt for anlcdningen. Denne delikate og fors:'g-gjorte tr1'hltsal< er forfattet av N.(l.T''s titlligerc rerlal<lBr Kai N5't1uist.
I cn pressclrottaliclst srrtn blc lroltlt l/rdag tlen 10. oktoher pi Grantl, redcgjorde John Nl/llhausen for ,iubilee; og frcmholdt til slutt at den store arbeidsoppgave i dag, var 6L samle all produhsjon tlntler ett tak. Bedriften har i dag et personale pA 275, personer' bedriften ornfattcr 4 bakcrier spredt mntlt i b1'en, en iskrcrnfabrikk, to restauranter og 14 utsalg. En ski@nner rlerfor at tlet er ct sl'ort behov for en ny fabrikkbyg-ning. Planene for dennc er forlengst utarbeidet og tomt disponcres pA Hoff ved Skpyen. En vcnter barc pir i ffi sette i g-ang-.
Irirmaets grunnlegg-er Joltann F'riedrich Mr4llhausen innvanrlrct fra 'f1'sklanrl i forrig-e irhundre og fikk f11rst borgerskap som bakernrester i Moss. IIan beg-}'ntc merl br@d, mcn snart l<om ogsi honditt)rvarcnc nretl, .Iohann Mtrllhausen sfl snart en g-otl anledning til i etablcre scg i h()ye{lstatlen, naermcrc }restemt pi (ir1lnlanrl. Burg-erskalr i Oslo fil<k han i april 1853. Senere l<onr han til I)ronlings g-ate 2.1. Pirssig noli ctablcrcr han scg si i l)ramnren, t-tlclt kom i 185ti tilbakc til (lhristiania og kom ni til fl ctablere seg- i f)strc' g.adc (nir,:erende Karl Johan). Ml4llhausens liombincr;c virksomhet fikl< si etter hvert dcn popularitetcn som i dag srerlijenncr firmaets virksomhet. ]Ien den egentlige oppsving til storbedrift og- storkonditori hom f/rst med 2. gencrasjon, og alren av rlctte har srerlig g,runnlegg-erens nesteklstc s@nn, Geurg N{/llhausen, som tlrlrle i 1911. Denne utvikling fortsa'i'tc si under lr:lns s/nncr, John og Birg-er M/Ilh:rus:n, srxr i dag i feliessl<ap lcder firmaet.
I.orutcn prcssr:lionferanscn yar rlet,ittbilcumsrlageu Iiransepilegg-ing- pA grr-rnnleggcrcns gravstcd. I)en offisielle mottakelsen fant stcd pfl Grand om formidtlag-en. Samme kvcld var dct stor festmiddag- samme sterls. I)en 17. oktober var rlet sA en stilfull fcstmidtlag i Oslo Hanrlelsstantls lokaler for firmacts personale.
G runnl egg et ens n est el(lst e s a nn, G. Llolllmusen, sonT gjortle firmael londskjent.
SIATENS KORNFORREIN'NG
STORTINGSGATEN 28
,lohann Friedrich Carl Mallhausen F-irnmets grunnlegger
I' lsttill l'ra kortdiloruerkstedet.
I"bmaels store nge industribggg som planlegges oppfort pd Skagen. Her uil uirks<tmheten bli samlet pri elt sted.
Iror tiden et det pri delle sted et prouisorisk lager og frgseanlegg.
$,orudog
Lq'en
Fars dag 8,",
Sondag 8. november kommer Farsdag pfi ny i de 4 nordiske land, og det er pA tide i gA i gang rnod forberedelsene til okningen av salget av Farsdagsartikler i uken for Farsdag.
Farsdagen er ni grundig innarbeidet o,r4 alrninnelig kjent over hele landet soln en fast og hyggelig tradisjon. Hvert Ar l'rar ,det vart stor 1tublisitet om dagen bflde i tekst- og annonsespaltonc i de fleste av landets aviser. Omsetningen av typiske Farsdagspresanger har vrcrt betydelig i en,lang rekke bransjer.
Komiteen for Farsdag, Torvet 13, Oslo, har i Ar utgitt den kunstnerish utforte plakaten vi her r,iser et avtrykk av. Den er trykt i 6 farve,r og i 3 formater: 70X100,50X70 og 25X35 cln og koster henholdsvis kr. 7, , hr. 6,- og kr. 5,-. Annonsematriser leveres i 2 formater:49X73 og 25X38 mm for henholdsvis kr. 6, og kr. 5,-.
Komiteen anvender inntektene av salget av F'arsdags-rnateriell til propaganda for Farsdagen. Arets plakat er rneget vakkert utl'rert <151 vil tjene sonr et uturt'rket hlikkfang i enhver l"arsdagsutstilling og -annonse.
Vi har i N.C.'l'. ti,dligere frcnrhevet betydningen av farsdagen tor konditclrfaget, sfi ni stfir det bare opll til den enkelte rnester otn han vil gjore noe ut av rnulighetenc.
'J{rogncam.,nn Logn, Lln pn5bLlr"l."
i ancisLi crnso n J
Konditormester B. Bnrresen bruktc 10 kg rnarsipan, 130 egg, 5 I<g smor, 8 kg sukkcr og masse frukter.
I Kristiansand er det i disse dager laget litt av en kjempeblotkakeja, kanskje den stsrste som noensinne er laget i landet. En av mestrene for den deilige historien er den gamle l(ragerogutten Borthy Borresen, sorn ni er ansatt sorn konditormester ved Gehelts konditori i Kristiansand.
Kaken ble laget i forbindelse med Rr'rdc Korsuken. Den var en meter i diarneter med tilbaketrukken annen og tredjc etasje. Pfi toppen var en globus i sukkerblfist utfort med Rode Korssymbol.
For ovrig veide kaken 50 kilo. Det er medgfltt 10 kilo marsipan, bAde til dehning og til en rekke morsomme og velutforte dyreskulpturer som kranser denfor ikke fl snakke om de nydelige blomsterarrangementer, o,gsA i marsillan.
Hva det indre angfir, sfl gikk det med 130 egg' 5 kg smor, 8 kg sukker og 5 kg frukter.
Kon'ditorene hadde forutsett at muligens ikke alt blir spist opp med en gang, og folgelig valgte en metl ornhu ingrediensene si den holdt scg like godt iallfall 'i fjorten dager.
A ffl den fjemet var forresten litt uv et problenr - ingen drlrirpning var stor noh til fi 1'ti den igjennolntnen tnan fant trt at det lykkes gjennonr vinduet, og det gikh.
Foruten Borresen var ogsir konditor Chr. Nielscrr rned pi urbeidct.
fyller den 2il. novernber 70 flr. Det cr ikke godt I r,ite hva man skal si av godt om Hugo ] Der er sagt si meget for til hans fordcl. Tobiasson er kjent, som ffi, ar,konditorer langt, langt utenfor Norges grenser, og som den velkjente fagnlann han er, s& cr han ogsEr velsett hlant allc fagfolk pfl kontinentet.
Tobiassons hjertebarn er Norsk Conditortidende, sorn han har startet og Iedet fra bladets utgir.else til dags dato. La oss vise vir hcngir,enhet for harn ved A tep;ne abonnement pfl bladet, noen bedre glede kan vi vanskelig gjrzre Hugo pfi 7O-flrs dagen.
Alf Nicolagsen.
f.rnon Lrnn undec sgfzd.om
Norsk Baker- og Konditorforbunds landsurote tlroftet pA sitt landsmote tariffpolitikken. I)et utviklet seg en langvarig og frisk debatt med rnange talere.
I diskusjonen var Ionn under sykdom sterkt fremme, idet hele 6 foreninger hadde fremsat;t forslag om det.
'I'il slutt samlet man scg om ct f orslag fra llaher- op; konditorforeningen i Kristiansand sonl hadde denne ordlyd: \red fnrstkommcnde tariff rcvisjon f rernmes l<rav orn ,lonn under legitimert sykdomsfrava:r, hvis det ikke til den tid gjennom forbedrin.q av syketrygden er gjennornfort en ordning sorn gir arboiderne tilsvarende utbetaling under sykdotn.>>
Sorn fonnann i forhundet ble lljarrc Dahlberg gjenrralst. Kasscrcr ble Johan Magnussen. Sou.t nytt medlem av forbundsstyret valgte's \\'ulff Segall, sor.n cr fonnann i Bakersvennenes Forening, Oslo.
53 77 78
!."lr dTT"rtLlousens fornlros
"[ 1 pd. LondsmaLe 7, sept, 195E
<Virt sistc lanrlsrn@tc ble som kjent avholdt i Narvik og ble avviklet pA cn meget tilfredsstillende m&tc. I)ct t'r mitt ItAp at ogsfl rlette landsm@te mA bli vellykkct og at tlcltakerne fAr utbytte av samvreret.
Det er 10 6r siden landsm@tet sist ble avholdt i Oskr. Oslo (lonrlitorlaug- sont cr vertskap i ir, har i<-itt inn for fl gi deltakerne noe ekstrajeg- tcnker rla pi Konditorutstillingen i B/ndencs Hus som lauget arrangerer. Vi fAr her se det nyeste i tekniske hjelpemirller for konditorfag-et. Vi fAr se konditorer i praktisk arbcid og dessuten en utstilling av honditorarbeider. Jeg takker Oslo (londitorlaug for tiltaket (X,i- heper at dcltakerne benytter denne sjcldne anlerlning til & studere et stort utvalg av moderne tekniske hjelpemidlcr for virt fag. Jeg tror sikkert at de flestc av oss vil ha rikt utbytte av A bcslke denne utstilling. Nflr det gjclder det lvrigc program, har vi forsyikt fi lcgge ogs& dette opp pfl bestc mflte.
Jeg vil prlvc i gi en liten oversikt over forlroklene for faget siden forrii4c landsm@te i 1951. I l/pet av disse 2 flLrene har rlet skjedtl viktig-e foranrlringer for konditorfaget. Maksimalprisene for kaker ble opp- hevet i januar 1952 og for iskrem i april i flr. Dette inneberer at vi igjen etter mange Ars prisregulering-en prisregulering som ilrep inn i produksjonen og i betydelig grad bandt oss til bestemte produkter og rlisses vckt og sammensetningnfl igjen stflr fritt og selv kan bestemme vAr produksjon og vAre priser. Prisene kan nA fastsettes e'tter vAre eilne kalkyler i lrenhold til rle alminneligc prisforskrifter av nove,m- llcr 1949, ri. v. s. vi kan kalkulere nrerl en rimclig fo,r-
tjencste for vir samlerle ornsetning, rncn mi sarntirlig ikke ta urirnelig pris for noc onl<clt ltrorlulit. I)essuten cr rasjoncrin!4en av rfivarer sA gorlt som oppltcvct. I tlag er rlet vel barc visse syrlfruhtcr sont nrangler, mcn utsiktcnc til A fA rlisse til landet er forcllbiii- megct smA.
Opphevelsen av maksimalprisene og dcn store bedring i rAvarcsituasjonen gir oss nye muligl'reter som vi mA vare oppmerksomme pA og- som vi b@r utnyttt'. Vi mA variere produksjonen og v&re lydh@r overfor frlrbrukernes /nske. Den dyktige og oppfinnsommc konditor I'rar nA fiti langt st@rre sjanse enn f@r til A hevde scg i konkurransen. Men det er ikke bare ct sp/rsmfll orn forbrukeren skal kj@pe sine kaker eller sin is hos dcn ene eller den andre konditor. Forbrukcrne har i dag mange flere forbruksvarer fl velgc mellom cnn f@r. Det vil derfor ogsiL vere et sp/rs- mAl om i hvilken utstrekning tle vil vrere interessert i 6 b,ruke sine penger til kj@p av konditorvarer. Her spiller lysten pi varen og vurderingen av tlen en betydelig rolle. Vi er selvsagt interessert i at forbrukerne skal ha lyst pi vflre varer, men gjlr vi noe for i stimulere lysten? Ja, vi gjlr noe, ,ti reklamerer lflt. Men vi gj@r det for lile. Sfl var det vurderingcn av vflre varer. Hvor ofte ltlrer vi ikkc at kakene er si rlyre, men er de det? Vi mfl vere oppmerksom pA at vi har gjennomlevet en tidsperiotle hvor kroncverdicn er blitt vesentlig forrykket. En krone i dag har sammc kj@pekraft som 47 /rc hadrle fgr krigen. Det er hlart at kaker som alt annet koster mer i dag cnn den gang, men kakene er ikke dyre. En liten sammenligning av f@rkrigspriscr med tlagens priser for typiske konditorvarer som blflthaker, tlrre smflkaker og wienerbr@d viser at samtlige disse varer reelt sett (i dag) er billigere enn fOr krigen. Blptc kaker som f@r krigen kostet 25 /re, koster i dag 35 og 40 Ore. 25 @re i 1939 tilsvarer 53 @re i dag. Vi skal ogsi vrerc oppmerksom pi at forbrukerne i dag disponerer 2t/t til 3 ganger se mange kroner som de gjordc f/r krigen til A dekke sinc dagligt, behov. Iliktignok t'r pri-
Hialmar A.
Amundsen
FINSIKTET HVETEMEI
I.
C. PIENE
6. SON
Aktieselskap
TRONDHEIM
(MENTET P,I NES'IB KVALITEI-)
Spesiolortikler for Bokerier & Conditorier Akersgoten I
Telefoner: 1212 19 - 12 5604 - 4202 43 osLo
"1,
scn steg-et, mcn reall/nnen cr allikevcl stegct og forbrukernc kan i daii kj0pe ca. 25 prosent nlerc varcr """ tO. hrigcn. S[al vi bcdre vAr stilling mfl vi fA forbrirkerns til fl brtlke flerc penger til kj@p av kontlitorvarer. Vi har gjort altfor litc for fl friste forbrukernc til A kj/pe l<ohtlitorvarer, og vi har gjort altfor litc for A oilriyse og orientcre derl slik at de kan fi cn riktis'i uurilciing av l<onditorvarene. Sclv om tlet l<an sporcs noe frcrngang i vflrt salgsarbeid e'r dct ennA stortr olrpgaver'e l@s", og vi mfl settc all vflr evne og all vhi'iraft inn i'dette arbeirl, slik at vi en gang kan nir cn h/verc posisjon i likhet metl hva konditorene har oppnAtltl i mange andre lantl.
I forbindelsc mecl dette lantlsrn/tc har vi fors@kt 5r skaffe oss litt publisitet. Vi vet fra tidligere hAndveikcrkc,nkurra-nscr at vArt fag er populrert i publikums /yne. Det g.ielder rlcrfor fr utnytte rlcnne goodwitt. iionaitorutiiillingen vil derfor ogs& vere Apen for publikum, og vi hfiper at riktig mange vil finnc veien dit, Vi hai ogsA arrangcrt t'n pressekonferanscr i anteanlng trtstillini.l-cn, og landsnrritet og re-gner med vclvilliu omtale-i pressen. Forholdene skullc sAlcdes fr;ste tli e fOlsEtirp rtg aktivisere salgsarbc'idet vArt' i,,c kan uevne at'vi har en konritdr sonl en tid ltar lrrirt'itlet rttr:rl slrlirsntAl om nrer aktivitet i salgsarbeirlet vArt, og dci er planlagt en reklame'kampanje som rituligeni t'il krr.t" fi en gorl slart- me'd trtgan-gspunkt i irmiat"n av landsmlitct og utstillingcn. Ileklamesjef ilryhn i Margarinccntralen vil rcdeg,-j/re om <lctte arb.ia nS om mulighetenc for fl Oke kakesalget' Han vil iia og.'h vise prfver pfl slagortl-plakater og en Iiten hendig folder som det er menin.qen ir lage' -ai So,lt salgsarbeitl kan gi gode resultatcr' NIen vi mfl oIsA veri oppmerksomme pEr-at andr-e- faktorer ."ltt"ij stor rolle for resultatct. Det er like viktig fl-oppnA ho)'cst mulig kvalitet med minst mulig inniats -a" .Arater og arbeitl. Forutsetningene for fl r-r'ppnfl dette er at fagets utlvere fAr-den best mulige ,ro-nlrerinq os at rlc ni'c reknrttcr til fagct er best mrtliu skikhit til dette r:rke. Vi har tlerfor ogsfl tatt opp iie'ttc spOrsmfll pi landsm@tct. Vi -har f1!t kontorsjef R@mming i Rilisyrhesopplreringsrirdct- til fl tale om konditorirtdannelien, oS vi tar diskusjon om de for.f.i"iti"e frilkcst'rkessholer, om oppleringstid etc' Pfl rtenne"mAien ffir vi en god oversikt slik at vi lettere iian finne vflr plass og vArc oppgavcr i tlisse viktige sp@rsmAl. Samarbeidet med yrkesopplaringsridet er aiierecle etablert, og vi hiper og tror at dette samarbeid vil gi de 6esfe resultater for 1'rket som hclhet' Jeg vil imidlertid nevne et punkt i denne sak som ies f,ar viet srerlig interesse og som jeg tror vil fA de"n st@rste betS'dning for faget i fremtiden.- nemlig ieretidens len{de. Det mA vrere et rimelig forhold mellom opplreiingstid og det @konomiske utbytte en kan oppnh- ettcr lreretidens utl@p' Dgt- e1 mange av oss ho]rhitorer som ogsA er utdannet i bakerfaget, og slik vil det vel ogsfl bli i fremtiden. X{en en lreretiti "a + ar i hvert f"as oS vtterligere 2 Frrs arbeid for fl 'k,rrn. fA hflndverlisbiev blir leretidcn lcnger enn i noe rtnivcrsitetsstudium' Med de tekniske fremskritt som vAr lienerasjon har gjennomlcvet, med en sanltidig sterli utvikling i opplreringsteknikk, er dct etter min'mening mulig fl gi de nye rekrutter til faSet en firttsoa opp"lrering p&-'vesentlig- kortere. tid. Evnerik "rrnio- ,ii aa tetteie soke til faget og i sin tid bidra til'A h@,r'ne dette. Etter min mening kan oppleringen i tiaae' -konditorog bakcrfaget fullt forsvarlig- g,jen,o-t/..t pi 5 flr, f@rst 3 flr i konditoriet og sfl 2 4r i bakeriet. En slik l@sning vil ogs& gi0re det mulig fl stille stdrre krav om forhindsutdannelse for lrerlingene. Senere kan si svennene komplette-re sin utdanielse nAr vi fAr tatt i bruk dc planlagte lokaler pA Statens Teknologiske Institutt, hvor Norsk Konditorfagskole vil bli satt i gang nAr tiden er inne.
Sfl vil ieg komme litt inn p& vflrt \lere fagblad <<Norsk Konditortidende>' Man kan vel si at siden redakt/r Kai Nyqvist sluttet, har dette^fprt en noe .t ifi""a" tilvrerblse, men vi hflper at nAr det nfl er overtatt av landsforeningens sekretariat, vil det stat itirei. seg slik at driften vil bli sikrere selv om den jo n,eppe vll bli lonnsom i seg selv noen gang. I denne
forbinrlelsc vil jctt og-sfl fA benytte anlcrlningcn til i nevne vflr Hugd llob.'s oppofrcndc og ucgcnnl'ttige arbcirl for titlsshriftet' Hans altlri sviktentlc interesse oS- innsats har i.1-itt bladct det n1'e-fagtilleg-g sorn vi hflpcr metllernmene har satt pris p&. I)ct er blitt et stort Bkonornisk l/ft, hanskjc for stort, men vi hApcr pi cn lkning i tallet piL abonnentcr- slik at blarlet ril liurr.r" greicr ieg frcrnovcr. F)llcrs hApcr vi at blarlct kan gi vAre yrkestttrivere rlc impttlser stlrn trcng-cs i dcn daglit{e drift. Det vii f/rc for langt fl konrtne innpA aIIe tlc sakcr som vi i arbcidsutvalget og- i hovedstl'rct lrar llehandlet i de sistc 2 Ar, men jcg vil iklic slulte uten A berlrc tlct spprsmfll som i dag- kanslije er tlet aller viktigste og som utvilsomt krevcr en l/sning -mcd tiden. Nemlis- fagskillesp/rsmflLletgrensen mcllom konditor- og bakerfagct. Forslai{ om ir ta opp dette sp@rsmAl i iin futlc brcddc en gani--for allc har jeg tiriligere som representant for N.C.L. Iagt frcm for Bakermestrenes l,andsfort'ning i fast overbevisning om at man b/r komtne til en orrlning' Sclvsag't kan vi ikke i N,C.L. i det rrendelige utsette sp/rsmfllet og behandlingen av dernne for konditorene sfl viktige sak. Man vil ilike kunnc komme forbi at baltcr- og konditorfagene er 2 helt selvstentligt' fag. I)ct mAttc l<rrnne S& ai i ltovetltrekke'nc fl bl'gs-e pfl det forslag som bltr irtarbeidct flr krigen av reprt'sentantcr for N.(l.L' og R. L., og- sonr blc lagt f ranr f or bakernre strt'nc pFr rleres. landsm/tc i 19111' Forslaget ble hcr fttrliastet. .Ies- vil foreslA at man nfi nedsctter cn nl liomit6 merl rls'beste representanter til A drtrftt' spdrsrnirlet og 5 horntnc metl sin innstillins-.
Til avslutninit- vil jeg sfl fA uttrl'kke mitt varme /nske om at sarntlige rlcltagerc i dctte virt landsmlte vil vende hjem metl cn opprilitig f/lelse av A ha hatt utb-vtte av samvrrct.>>
\.LIK? ll E, ( It ul 0 z rt F ( t o f E lt E ltt
0r0m(Ler
VAre J standardiserte typer er .rel anerkjen, te over hele landet.
Utsokte aromaer, STEKE FAST, meget okonomiske i bruk.
Kardemontme3 o 3 3 m ll x z m r tl r o x il I -{ r e x ll
